POPULARITY
Harald Dag Jølle er historiker hos Norsk Polarinstitutt med en publikasjonsliste som blant annet omfatter en tobinds nansenbiografi. Samtidig har han han også flere store skiekspedisjoner på samvittigheten. I denne episoden, som ble spilt inn live under polarhistorisk helg på Hotel Finse 1222, ser vi på hvordan moderne ekspedisjoner og historisk kunnskap kan kombineres slik at både historikeren og eventyreren får økt utbytte av arbeidet. Vi får være med til Sydpolen, Nordvestpassasjen og de mest utilgjengelige områdene av Grønland. Underveis har Harald Dag funnet en stein med en spesiell historie, en manglende kanal, gamle og nye navn på fjell og odder og oppdaget at han egentlig hadde bedre tid på seg til å nå 100-årsjubileet for Amundsens sydpolankomst enn han trodde.Bli Langturkompis eller Ekspedisjonsmakker i turlaget på Patreon så får du umiddelbar tilgang til over en time kvalitetsnerding.Bli med i turlaget på PatreonBesøk min kommersielle samarbeidspartner Barents Outdoor AS Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I 1912 bliver den norske polarforsker Roald Amundsen og hans folk den første ekspedition, der når til Sydpolen. Det gør han lige for næsen af sin engelske konkurrent, Robert Falcon Scott, som ikke alene taber kapløbet, men også mister livet i isørkenens ubarmhjertige kulde. Siden har adskillige eventyrere trådt i Amundsens fodspor, og i denne uge vil endnu en gøre forsøget. Bjergbestigeren Rasmus Kragh ønsker at blive den første dansker, der når ind til Sydpolen på egen hånd. Han har hjælp fra moderne overlevelsesudstyr, men det er stadig livsfarligt at begive sig ud på den øde is. I dagens afsnit fortæller Politikens videnskabsredaktør Lasse Foghsgaard om de mænd og kvinder, der igennem tiden har fulgt en drøm, de håber på at finde i mødet med Sydpolen.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Hva gjør en eventyrer i en verden hvor det meste allerede er gjort? Å bli den første som gjennomfører en tur for andre gang er et stadig mer brukt alternativ ...Kjartan Bergsvåg har brukt de siste ukene i Canada og Alaska på ski i Roald Amundsens gamle sledespor. Tanken var å følge ruta fra King Point på Canadas nordkyst til Eagle i Alaska: Dette var Amundsens vei til telegrafstasjonen for å rapportere om suksessfull gjennomseiling av Nordvestpassasjen i 1906. Der Amundsen kunne melde om en ekspedisjon hvor det meste hadde gått som planlagt opplevde Kjartan det stikk motsatte, men det er nettopp sånt det blir gode historier av.I denne episoden som ble spilt inn live på Skimuseet i Holmenkollen forteller Kjartan om turen, mens Anders Bache sørger for at de historiske elementene rundt Amundsens ferd er på plass. Vi prater også mer generelt om det å dra på langtur i gamle helters fotspor. Second Journeys heter det i akademiske kretser. Hvorfor legger vi ut på slike turer? Hva gir de av ekstra opplevelser? Og hva sier de om oss som gjennomfører dem? Stein P. Aasheim har en rekke slike prosjekter på samvittigheten; blant annet funnet av Helge Ingstads pelsjegerhytte og en grønlandskryssing med utstyr så nært opp til Nansens som mulig. Han grunnla sammen med professor Einar Niemi den litterære sjangeren «skietnografi», hvor naturopplevelse og kulturhistorie møtes med ski på føttene, og er derfor et selvskrevent tilskudd til mannskapet når dette skal diskuteres.Bli med i turlaget på PatreonBesøk min kommersielle samarbeidspartner Barents Outdoor AS Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Denne episoden, som ble spilt inn live på Revir i Oslo, er en 100-årsmarkering for Roald Amundsens mest kaotiske år. Et år hvor han nådde bunnpunktet, men også la grunnlaget for å gjenoppstå som nasjonalhelt.I 1924 måtte Amundsen gi opp forsøket på å drive over Polhavet med skuta Maud, han brøt forholdet til broren Leon som i mange år hadde styrt hans forretninger, sendte tilbake to jenter han hadde tatt med seg fra Sibir og gikk til slutt personlig konkurs.Men året bar også i seg et vendepunkt, for et tilfeldig møte under en foredragsturne i USA åpnet muligheten for et nytt fremstøt mot Nordpolen. Denne gangen skulle han ikke kjempe seg frem over isen, men se ned på den fra lufta. Det ble starten på den kanskje mest dramatiske av alle Amundsens ekspedisjoner.Med Amundsen-guruene Tor Bomann-Larsen og Anders Bache på laget ble dette en festaften og et dypdykk – både i Amundsens handlinger og personlighet.Episoden ble spilt inn live på Revir i Oslo. Om du bruker rabattkoden 4QP5EDLIVE20 vil det gi deg 20 % rabatt på Revirs egne produkter om du handler før 1. mars.Bestill episode 200 Bli med i turlaget på PatreonBesøk min kommersielle samarbeidspartner Barents Outdoor AS Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Roald Amundsens navlestump skal endelig på bordet. Ikke billedlig. Fysisk. Roald Amundsens hjem har nemlig endelig formelt tatt over deler av Amundsens navlestreng.Tidligere gjest på podcasten, Anders Bache, vil derfor tidligere på døgnet kunne bivånes på et tog i retning Drammen med en pussig pakke i fanget. Klokken 20.00 vil emballasje (med innhold) settes frem på bordet nede på Union Scene til allmenn beskuelse. Om dette ikke skulle være privat nok vil vi deretter gå løs på Amundsens personlige dagbok som nå også er tilgjengelig. De første klønete turene hans på Hardangervidda, kjendiseriet han ble en del av, kobbelet av folk som prøvde å igle seg med på tur… Alt skal under lupen. Men viktigst av alt; en boks med en navle. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Roald Amundsens navlestump skal endelig på bordet. Ikke billedlig. Fysisk. Roald Amundsens hjem har nemlig endelig formelt tatt over deler av Amundsens navlestreng.Tidligere gjest på podcasten, Anders Bache, vil derfor tidligere på døgnet kunne bivånes på et tog i retning Drammen med en pussig pakke i fanget. Klokken 20.00 vil emballasje (med innhold) settes frem på bordet nede på Union Scene til allmenn beskuelse. Om dette ikke skulle være privat nok vil vi deretter gå løs på Amundsens personlige dagbok som nå også er tilgjengelig. De første klønete turene hans på Hardangervidda, kjendiseriet han ble en del av, kobbelet av folk som prøvde å igle seg med på tur… Alt skal under lupen. Men viktigst av alt; en boks med en navle. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
En junidag i 1928 gikk Roald Amundsen ut døra og dro på leteaksjon i Ishavet. Han kom aldri hjem igjen. Ingen har bodd i huset siden og i dag er det museum. Vi får bli med arkeolog Anders Bache på en rundtur i Amundsens bolig, som fortsatt står slik han forlot den. Alt som finnes i huset er der fordi Amundsen ville ha det der. Men hva kan vi lære av gjenstandene i hvert rom, bøkene i hyllene, medisinene på badet og bildene på veggene? Vi lar huset og innholdet sette retningen for en samtale om den store oppdageren.Du kan følge ruta vår gjennom huset virtuelt her:https://amundsen.mia.no Bli med i det digitale turlaget på PatreonKommersielle samarbeidspartnereBarents Outdoor ASCamp Villmark Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Mannen som aldri sviktetOscar Wisting var Amundsens mest trofaste og lojale mann. I hele 16 år var Oscar Wisting borte fra familien på stadige oppdrag og ekspedisjoner i regi av Roald Amundsen. Det er forfatter Alexander Wisting som i denne episoden av Podkasten Villmarksliv forteller om livet til sin oldefar. Han var sterk og utrolig allsidig, den godeste Oscar Wisting. Tilfeldigheter gjorde at han ble med Amundsen på det som skulle vært en ekspedisjon mot Nordpolen, men som kjent gikk mot Sydpolen isteden. Oscar Wisting var sterk som en bjørn, og han kunne løfte en tønne på 150 kilo til skuldrene uten å klage. Likevel var han netthendt og trakterte både symaskin og kakebaking med den største naturlighet. Wisting ble Amundsens mest lojale mann, og Amundsen ga han stadig nye oppgaver som skulle mestres: Alt fra lege- og tannlegekunster til flyver og blikkenslager. Oscar Wisting skulle ha vært med Latham-flyet på leting etter luftskipet «Italia» og Umberto Nobile. Heldigvis for Oscar Wisting, var flyet for tungt og han unnslapp døden nok en gang. Oscar Wisting deltok aktivt i letearbeidet etter «chefen», og det var en stor sorg for Wisting å miste sin mangeårige sjef.Oscar Wisting var også sentral i bevaringen av «Fram».I serien «Norske eventyrere» er det forfatter Alexander Wisting som forteller livet til sin egen oldefar, Oscar Wisting.Les gjerne mer om serien «Norske eventyrere» her.Podkasten Villmarksliv produseres av bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om fiske. Klikk for å få et godt tilbud. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Zwei Freunde unterwegs im ewigen Eis, mit ihrem Leben aufeinander angewiesen – Roald Amundsen schickt sie, um Nachrichten vom Forschungsschiff „Maud“ zu übermitteln. Doch was sie eigentlich verbindet, ist der Wettlauf um dieselbe Frau, von der sie glauben, dass sie auf sie wartet. Hundert Jahre nach Amundsens großer Polarexpedition verwebt Florian Wacker hier große Geschichte und das Schicksal der beiden verschollenen Seeleute Peter Tessem und Paul Knutsen.
Jan og Henrik snakker om Martha fra 1967. Kronologisk gennemgang af filmen. janoghenrik.dk/ Ombord på Martha, historiens hovedperson, er det vigtigt at alle har det godt, at maden er i orden, og at tempoet ikke er for stresset. Også er det naturligvis også vigtigt, at man har rene hænder, specielt gælder det fyrbøderen Alexander (Stavros Christofides) når han går til bords. Det kontrolleres meget strengt af hovmesteren Watson (Ove Sprogøe). Det drejer sig altså først og fremmest om at have det godt, og på skibsdrengen Halfdans (Birger Jensen) 17 års fødselsdag skal alle have det ekstra godt. Halfdan er ikke videre populær, han er meget klodset, og meget dum, og han er mester i at sige og gøre de forkerte ting på de forkerte tidspunkter, men fejres det skal han. Han skal også have en gave og da de øvrige besætningsmedlemmer erfarer at han endnu har haft en pige løser det efter en del diskussion, helt naturligt deres gaveproblem, ”Damen” Helena (Eleni Anoussakis) bliver købt og overrakt fødselaren ved en pragtfuld fest hvor der danses, synges og drikkes til den lyse morgen. Men han får ikke megen fornøjelse ud af dette arrangement, fordi han er gået under bordet. Mens alt dette sker langt fra Danmark udspilles der et drama i København skibsreder O. P. Andersen (Helge Kjærulff-Schmidt) kommer 20 minutter før på kontoret end han plejer. En stor oliekontrakt er ved at glide ham af hænde. Hans ærkefjende den Norske skibsreder Tore Amundsen (Sverre Wilberg) har også givet tilbud til Sheiken af Abadan. O. P. beordre sin sekretær Frk Bruun (Lily Weiding) til at kontakte hans datter Elinor (Hanne Borchsenius) i Rom, og beordre hende til omgående at møde ham i Athen, O. P. er rasende over hendes optræden i et skandaleblad. Da besætningen vender tilbage til Martha i løftet stemning er katastrofen sket. O. P. hans datter og hans sekretær er ankomme, og han meddeler dem at han agter at tilbringe de næste 4 dage ombord på Martha. Det skaber total panik. Martha er en gammel kulfyret skude eller som Kaptajn Nielsen (Karl Stegger) sige helt uden komfort, men det er OK for O. P. Nu begynder der at ske ubehagelige ting for besætningen. O. P. vil inspicerer skibet fra for til agter han er ryster over skibets forfatning, råd og rust, manglende gelænder og trappetrin, filtrede bunker af tovværk, lappede presenninger, og tomme ølflasker flyder over hele skibet. Dette passer ikke helt med skibets reglement. Dette medvirker at Kaptajn Nielsen bliver fyret på grund af dovenskab og uduelighed. O. P. opdager at radiotelegrafisten Marius Knudsen (Paul Hagen) er ordblind så han flygter med i maskinrummet til Maskinmester Brovst (Poul Reichhardt), dernæst bliver 1. Styrmand (Henrik Wiehe) bedt om at udregne deres position og resultatet bliver at de befinder sig midt i Peterskirken i Rom, så han får også sparket. O. P. vil helst fyre hele besætningen og sende Martha direkte til ophugning, men han har brug for hende for at komme først i kapløbet om den fede oliekontrakt. Det bliver Marthas redning. Amundsens skib ”Harald” er en helt ny hurtiggående damper, O. P. ser ingen anden udvej end igen at ansætte det fyrede mandskab. Det lykkedes selvfølgelig at lure Nordmanden det viser sig at Helena uden besætningens viden har sneget sig ombord, og nu får Watson hende til at udføre en æggende striptease på broen senere afsynges en Norske nationalmelodi alt imens styrmanden, Elinor og Knud Hansen (Morten Grunwald) entrer ”Harald” og stjæler en ”Lokumspumpe” til maskinen på Martha. Efter den vellykkede aktion sejler de gennem ”Strædet” en meget vanskelig passage. Opvisningen og dristigheden bevirker at Marthas tapre besætning haler oliekontrakten hjem til O. P. der her til sidst er faldet for hendes helt specielle charme og ikke mere taler om ophugning.
Camilla Amundsen i Telenor har ansvaret for en enorm omlegging som påvirker mange norske hjem. Det gamle kobbernettet skal legges ned og erstattes med fiber og trådløst bredbånd over 5G. I denne sendingen snakker vi om det teknologiske skiftet, bekymrede lokalsamfunn, fremtiden for TV og Amundsens vei til toppen i norsk telebransje. Produsent er Ahmed Fawad Ashraf og programleder er Marius Lorentzen.
«Fandens dansesal» kalte den polare eventyrer Roald Amundsen den siste og livsfarlige oppstigningen til Sydpolplatået. Og det er typisk for Tor Bomann-Larsens måte å knytte sammen historiske tråder på at han bruker nettopp Amundsens uttrykk som tittel på kapitlet hvor vi får høre alle detaljer om natten da Kong Haakon sklir med sine glatte lakksko på de hvite flisene på baderomsgulvet på Bygdøy kongsgård. Fallet resulterer i et lårbeinsbrudd og resten i livet i strekk og rullestol for den aldrende monarken. - I Kong Haakons øyne må en konge være stående. Det har nok også litt med krigsherren kong Haakon å gjøre. Han følte ikke at han kunne være statsoverhode i funksjon. Han beholdt jo kongekronen, men regentskapet overlot han til kronprins Olav, sier Tor Bomann-Larsen. Den mystiske Kiss Bennet For å gjøre forbindelsen til Roald Amundsen komplett, kan Bomann-Larsens kilder fortelle at en av gjestene i brigdeselskapet som gikk forut for fallet på baderomsgulvet, var den mystiske, norske kvinnen Kiss Peto Bennet. Hun dukker for første gang opp på verdensscenen som polfarerens hemmelige elskerinne og store kjærlighet gjennom hele Roald Amundsens liv. Noe som for første gang ble avslørt i Tor Bomann-Larsens biografi over Roald Amundsen. Alltid Prins Carl innerst inne I MUSEUM forteller kongebiograf Bomann-Larsen om hvordan Kong Haakons siste år ble, og ser også tilbake til starten i 1905. Vi får høre om hvordan forskjellige kilder har kastet lys over både den dypt personlige delen av Kong Haakons liv og hvordan han skrev brev til sin svigerfar, kong Edvard VII i London da han forhandlet med de norske sendemennene om betingelsene for å overta den norske kongekronen i 1905. - Kong Haakon behold helt til det siste en del av seg som prins Carl, sier Tor Bomann-Larsen. Dette er del 2) i Museums reportasje om siste bind i kongebiografien. Sendt første gang 28/12 2019. Programleder Øyvind Arntsen.
Martine og Ola diskuterer Facebooks sensur av tidligere justisminister, Per-Willy Amundsens støtte til den høyreekstreme briten Tommy Robinson. Kommentator Einar Hagvaag forklarer hva som skjer i EU etter kaoset som førte til at Ursula von der Leyen ble valgt til ny president for EU-kommisjonen. For information regarding your data privacy, visit acast.com/privacy
I Uranienborg ligger det en kalender med de siste notatene Roald Amundsen skrev før han forsvant sommeren 1928. Hva skjedde egentlig under Amundsens siste ekspedisjon? Og hvordan skal en polfarer egentlig dø? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Hjemme hos Roald Amundsen ble det nylig funnet et fotografi av en fjellknaus i Folldal. Midt i bildet er det reist et monument til ære for Eivind Astrup. Astrup var Amundsens forbilde, men 24 år gammel valgte han å dø der på knausen. Gjemmer polarheltestatusen på en mørk side?Frosne erobringer er produsert av Filt Oslo i samarbeid med Follo museum for A-magasinet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Hør historier om de som jukset seg til ære og berømmelse, de som aldri kom hjem, om polarhelter som ikke ville leve mer, kvinnen som gikk opp i røyk og Amundsens gåtefulle forsvinning. Fortalt av Kari Slaatsveen.Frosne erobringer er produsert av Filt Oslo i samarbeid med Follo museum for A-magasinet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
For en tid siden snakket vi om Amundsens polferd her i Studio 2. Nå konsentrerer vi oss om taperen i det store kappløpet, for fra Scotts side var det ikke bare det å nå polpunktet ekspedisjonen handlet om. Det som ikke har kommet så tydelig frem er at den britiske ekspedisjonen var en vitenskapelig ekspedisjon. For britene var dette mer enn et kappløp, det var også et ambisiøst forskningsprosjekt. De dro med seg 15 kilo stein, og fant rester av skog som en gang vokste på Antarktis. Geolog og forfatter av boken"Skogens historie" Reidar Müller forklarer hva denne ekspedisjonen kan fortelle oss om livet på Antarktis for 280 millioner år siden.
Ledelsesguru og Norges internasjonale akademiske stjerne Morten Hansen om sine egne middelmådige karakterer fra videregående, om travle ineffektive mennesker, om aktivitet vs verdier, om små knepp som gir store resultater, om møtemania og overflod av powerpoints, om å dyrke uenighet - og om å være både introvert og ekstrovert på samme tid. Med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Produsert av Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Store endringer er i gang i Antarktis når verdenshavene varmes opp. Forskere publiserer urovekkende resultater om smelting i deler av kontinentet der vi har trodd det var stabilt og kaldt. Kanskje dukker det lille spisse teltet til Roald Amundsen opp igjen som har ligget gjemt i isen siden 1911 ?
Peter Christophersen var bare 16 år da han emigrerte fra Tønsberg. Først til Cadiz i Spania, og så til Buenos Aires i Argentina. Dit kom han i 1871, og gjorde stor karriere i shipping, kjøtt og korn. I 1905 stilte han to krigsskip til disposisjon for den norske regjering, - et tilbud det ikke ble bruk for. Derimot fikk Roald Amundsen god bruk for den omfattende finansielle støtten Don Pedro bidro med helt fra 1911 og Sydpolsekspedisjonen, via Maud-ferdene og til slutt ved at han kjøpte ut Amundsens hjem Uranienborg fra konkursboet slik at polfareren fortsatt kunne bo der. Da Don Pedro var 82 år gammel kjøpte han et stort landområde i Paraguay som han oppkalte etter FRAM. Den dag i dag heter den lille landsbyen som ligger 40 km utenfor Asuncion ”Colonia FRAM”. I MUSEUM forteller oldebarnet Magdalena Christophersen om kontakten mellom Don Pedro og Roald Amundsen. Programmet ble sendt første gang i juni 2005. Med Joar Hoel Larsen og nå avdøde Kåre Berg, som var direktør på FRAM-museet da dette programmet ble laget. Programleder Øyvind Arntsen
Maud er skuta Roald Amundsen bygget i Asker for å dra til Nordpolen med. Det gikk ikke. Maud ble Amundsens økonomiske ruin. Nå skal den i hus akkurat som Fram og Gjøa. Maudekspedisjonen anno 2014 drar avgårde i disse dager. Reporter: Sjur Sætre.