Podcasts about poenget

Det viser seg at de 26 største børsene i verden påvirkes av vær og føreforhold. Hvordan kan det ha seg? Det er observert en ganske stabil sammenheng mellom sol og godt være på morgenen, og aktiviteten på børsen i det samme området. Trolig er deler av sammenhengen som følger: Sol gjør mennesker mer oppstemte og avstedkommer mer positive følelser, noe som igjen påvirker mentaliteten og den menneskelige aktiviteten som ligger bak strømmen av milliardene som beveger seg gjennom de store børsene. Poenget er egentlig at mennesker ofte styres mer av følelser enn vi liker å tro. I dagens episode skal jeg tilbake til kunsten å tenke klart. Jeg vil oppsummere litt fra forrige episode hvor jeg snakket om ulike tenke-hatter inspirert av Edward de Bono, men så vil jeg videre i kunsten å tenke med fokus på alle tankefeilene vi mennesker går i. Jeg mener at tenkning er en ferdighet med mange aspekter, og vi kan være mer eller mindre gode til å tenke klart. Kapasitet for god og habil tenkning kan vi imidlertid trene opp, og dagens episode blir en ny mental treningsøkt. Denne gangen skal vi se på en rekke elementer som påvirker tenkningen vår på en måte som skaper forvirring, mental svaksynthet og haltende kognitive prosesser. For å tenke godt bør vi kjenne til alle fallgruvene som forstyrrer tenkningen vår, og det blir tema i dagens episode. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Viljestyrke er energien bak selvkontroll. Når vi forsøker å ikke handle på en impuls, holde ut i noe som er kjedelig, gjøre noe som er tungt eller fortsette en oppgave som virker uoverkommelig eller vanskelig, bruker vi viljestyrke. Denne kraften er ganske parallell til muskelstyrke. Med sterke muskler har vi mye å gi, mens svakere muskler blir fortere utmattet. Men alle muskler blir utmattet etterhvert uansett. Poenget er at viljestyrke er en begrenset ressurs. Vi har den, men når den brukes mye må den restituere og vi har mindre å gi over en viss periode.Dersom vi ikke liker jobben vår, men tvinger oss avsted hver morgen, kan det tenkes at hele dagen er driftet av ren viljestyrke. I så fall er det trolig at vi har lite å gi på ettermiddagen, noe som gjør at vi for eksempel lett blir utålmodig ovenfor barna, krangler med ektefelle om trivialiteter, ikke får gjort huslige gjøremål og henfaller til dårlige og usunne vaner. Det krever en vis mengde viljestyrke å ikke spise den potetgullposen i skapet, og det krever en viss mengde energi å overse ektefellens uvaner.I dagens samfunn rapporterer mange at de er slitene, ukonsentrerte og irritable. En hypotese er at med en mobiltelefon i lomma må vi kontinuerlig bruke viljestyrke-ressurser for å motstå fristelsen til å se på den. Vi sitter i en lunsj, er fristet til å sjekke siste push-varsel, men klarer å motstå fristelsen. Det er greit nok at vi klarte å la mobil være under en lunsj med gode venner, men kanskje vi brukte opp en del viljestyrke som vi hadde trengt senere på dagen. Kanskje vi egentlig har satt oss i en slags kontinuerlig fristelse ovenfor mobiltelefonen som gjør at vi omtrent midt på dagen går tom for viljestyrke. Vi får for lite tid til restitusjon fordi mobilen er med hele dagen, og symptomene er slitenhet, mangel på konsentrasjon, problemer med å holde ut og fokusere i hverdagen og andre symptomer som ligner de du finner hvis du googler: «Har jeg ADHD?». Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort og hva de hadde lært folket" (Mark. 6, 30). Det står gjort og lært; akkurat slik som Lukas oppsummerer Jesu liv i Apostelgjerningene: "alt det Jesus gjorde og lærte" (1,1). Det er to sider ved kristenlivet som er essensielt om vi vil ligne Mesteren. I dag er ikke Jesus fysisk sammen med oss, men når vi samles i Hans navn, er Han midt iblant oss, sier Bibelen (Matt. 18, 20). Da kan vi, som apostlene, dele med Ham og hverandre hva vi har gjort og lært andre siden sist. Det er både tros-styrkende og inspirerende! Samtidig utfordrer det også til å være mer bevisst i hverdagen. Hva har jeg å dele neste gang? Bibellesning er viktig, ja, men ikke et mål i seg selv. Det må føre til handling. "Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.", sa Jakob (Jak. 1, 22). Poenget er ikke om det er store eller små oppgaver. Men hvis vi er lydige med de mulighetene vi har, så blir vi lykkelige, kan vi lese (v. 25)! Så kan vi øve oss på det, og være mer frimodige når vi kommer sammen, og dele av det som vi opplever, det vi får gjort og lært. Til inspirasjon og oppmuntring, både for oss selv og for andre. Og alt sammen til ære for Gud! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Gjest: Lege og mindfulnessintruktør Ragnhild Skari Iuell NYHET! Ragnhild debuterer som forfatter og er høyaktuell med boka 'Naturlig friskere'. Den er ute til forhåndssalg på Ark fra 20.07.24 Ragnhild har ut fra sin kunnskap og erfaring som lege utviklet Balansemodellen som består av 6 effektive pilarer som gir deg et friskere liv. 3 pilarer som stresser kroppen din ned: Bevegelse, nærvær og natur. 3 pilarer som stresser kroppen din opp: Faste, kulde og varm. Denne balansemodellen utfordrer to store samfunnsutfordringer: kronisk stress + komfortkrise Mange av oss er for dårlige til å hvile samtidig som vi er for komfortable. En pågående "sluring" i nervesystemet gjør oss utsatt for en lang rekke helseplager og sykdom. Poenget er ikke å være i balanse hele tiden, men at kroppen og sinnet ditt tilpasser seg, slik at du kan meste livet når det svinger. Nervesystemet ditt trenger tydelige signaler for å vite hva det betyr å være av og på. I denne episoden deler Ragnhild kunnskap om balansemodellen, nervesystemet og hva du kan gjøre for å leve et friskere liv. Stikkord for episoden: balansemodellen, stress ned, stress opp, komfortkrise, kronisk stressrespons, nervesystemet, sympatisk, parasympatisk, stress, nevroplastisitet, hvile, komfort, aktiv hvile, natur, bevegelse, nærvær, stresse opp, varme, faste, kulde, balanse, ubalanse, lavgradig inflammasjon, slumring i nervesystemet, hormetisk, triggere, immun dysfunksjon, prestasjon, restitusjon, pulsmåling, pulskuren, Torkil Færø, Marit Kolby, garmin, nk-celler, urbane strøk, naturmangel, jording, sansereseptorer, hjernen, døgnrytme, natursti, bevegelse, trygghet, utrygghet, sanser, oppmerksomhetstrening, mindfulness, yoga, meditasjon, tibetanske riter, teknisk overload, mikrostress, nærværspraksis, varmeyoga, utrensning, hjerte- og kardsykdommer, demens, alsheimer, parkinson sykdom, svette, avgiftning, detox, avspenning, avslapping, behag, infrarød varme, depresjon, angst, livskvalitet, glede, mestring, lykke, reparasjon, avfallsstoffer, gener, isbading, brunt fett, glukose, blodsukker, pust, autofagi, mitokondrier, energi, samarbeid, Inge Lindseth, Susann Stave og folkehelse. Ragnhild finner du her: www.instagram.com/mindfulnesslegen www.mindfulnesslegen.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 1200 kr i rabatt på Flexbeam i juli og august med koden 'helsetipspodden'. - 10% avslag i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'

"Jeg sier dere: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt." Luk. 16, 9   Mange vil være venner med den rike, men de forsvinner når pengene er borte, kan vi lese om i Lukas (15, 13-16). Det er ikke slik Jesus vil at vi skal bruke pengene. Det hefter urett ved dem, så Han ber oss bruke dem klokt og strategisk. Poenget er ikke å gi vekk alt, men å dele med de fattige og å gi til misjonen, forteller Bibelen (Luk. 16, 19-21; Joh. 12, 8; 2. Kor. 8, 13-14). I lignelsen om talentene var det én som ikke forvaltet verdiene. Svaret var at han burde gitt dem til utlånere, så herren kunne fått dem tilbake med renter (Matt. 25, 27). Det kan tolkes som å gi til misjonen.  Langt fra alle kan reise ut, men alle være med og støtte dem som arbeider der ute. De som blir frelst på grunn av det, skal møte oss i Himmelen en gang! Det er venner som takker Gud for oss, ber for oss og lengter etter å møte oss der hjemme (2. Kor. 9, 12-14). Og da kan vi jo stoppe opp litt i dag og tenke litt på pengene våre, og hvordan vi bruker dem. Og kanskje skal vi fordele dem ut litt på en ny måte og gjøre noen justeringer, for å vinne oss venner som kan ta imot oss i Himmelen! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner    TFT589

"La gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!" Matt 5,24   Verset står i en sammenheng hvor Jesus kommer med en ny lære. Gjentatte ganger står det: "Men jeg sier dere:" (v. 22, 28 m.fl). Og det står at folket var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet (7, 29). Reagerer vi likedan? Poenget til Jesus i alt dette, var å peke på tanken bak budene.    Dagens vers kommer etter ordene om at det er galt å drepe, men også å si stygge ting til andre - og med det kanskje drepe gleden eller selvfølelsen. Blir vi minna på ei slik synd, vil Jesus at vi oppsøker den det gjelder og ber om tilgivelse så snart som mulig. Det er fryktelig ydmykende, men du, så frigjørende og helbredende også! Og uansett er det mye mindre ydmykende enn at den fornærmede går og snakker til andre om oss, som så vil dømme oss.. (v. 25-26). Vi feiler lett, men å be om tilgivelse kan rette opp i mye! Og hvis du også ble minnet på noe i dag, som du har gjort feil mot noen, velg å ta det tunge skrittet og gå og bli forlikt med vedkommende. Jeg kan love deg; du vil føle deg fri og glad etterpå! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner  

I kvardagspraten denne veka tek vi ein prat om fastetida. Det er ulike måtar å ha fokus på fastetida på idag. For nokon er det å ta pause frå sosiale medier og for andre er det å faste frå sjokolade. Poenget er å ha større fokus på Gud. Det er Marit Stokken Berland vi ringer opp i dag, og vi får høyre om korleis møteveka gjekk på Tornes bedehus. I tillegg gir Berland oss eit ord for veka om at Jesus gav sitt liv for kvar enkelt.

Denne uken utfordret Jon Trygve og Svein hverandre med å finne noen viner som "alle" burde kjøpe, legge i kjelleren og glemme i noen år. Jon Trygve sine valg var Dom Perignon 2012 og Haut-Bailly 2016 . Svein svarte imidlertid med en super Chardonnay fra Sonoma, California. Poenget denne uken er at man kan få stor glede over å gjøre noen store vinkjøp, som kan glede i mange tiår fremover. Og blir Svein invitert i 80 årsdagen til Jon Trygve? Svaret får du i ukens podcast.Trykk for å lese mer om vinene:Dom Perignon Brut 2012 kr 1930Ch. Haut-Bailly 2017 kr 1090 Radio-Coteau Wingtine Chardonnay 2019 kr 528 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en klar sammenheng mellom økonomi og helse. Det er også en klar sammenheng mellom overfladiske verdier, basert på statussymboler, utseende og penger, og vår kollektive psykiske helse. Vi lever i en verden hvor sosiale medier har lagt beslag på vår oppmerksomhet i en slik grad at de kan observere oss, analysere oss og manipulere oss et sted mellom tre og fire timer per dag - Hvis man er en ung gjennomsnittsbruk av sosiale medier. Disse plattformene er styrt av utspekulerte algoritmer som fanger vår oppmerksomhet mer enn noensinne.Poenget her er at algoritmene er adaptive med den hensikt å analysere vår atferd ned til minste detalj, slik at de kjenner alle våre triggerpunkter, lyster og frykter, og deretter integrere denne kunnskapen for så å skreddersy innhold som beslaglegger vår oppmerksomhet i mest mulig grad. De blir smartere og smartere, og deres eneste mål er vår oppmerksomhet, for det er det de selger. De har ingen etiske retningslinjer for hva de viser oss på skjermen for å beholde oss så lenge som mulig, og dersom det innebærer å få oss til å kjenne på frykt eller mindreverdighet, er det nettopp det de gjør for å tjene mer penger på vår tid og vår oppmerksomhet. Det er som å prostituere seg mentalt uten å få betalt for det. Det er ikke noe som heter en «gratis lunsj», og når vi ikke betaler for bruken av disse plattformene, er det vi som er produktet. Her er nok ulike plattformer mer eller mindre moralsk korrupte. Jeg mener å huske at TikTok, Snapchat og Facebook er blant verstingene.Akkurat dette med sosiale medier er noe som plager med ofte og mye, men denne episoden skal ikke handle så mye om dette. Jeg skal snarere se på psykologien i status, og hvilke forhold som fører til det som kalles status-angst. At vi hele tiden sammenligner oss med andre mennesker i global skala på de sosiale mediene, gjør at vi får skyhøy standarder for hva som er godt nok, og dermed strekker vi aldri til. Vi levnes i en miserable sinnsstemning som de store selskapene er fornøyde med, ettersom det er når vi føler oss som verst at vi tar frem telefonen for hvileløs scrolling.I dagens episode skal jeg også snakke om forholdet mellom økonomi, dårlig råd, statusjag og psykisk helse. Her er det noe som angår oss alle, enten vi er bemidlede eller ei. Velkommen til en samfunnskritisk episode av SinnSyn.Hør merVi du høre mer om fattigdom, selvfølelse, psykisk helse og forholdet mellom økonomi, status, opplevelsen av egenverdi og livslyst, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 65 som heter "Angst og sosiale hierarkier". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, fullt av ekstra episoder av SinnSyn, meditasjons øvelser, andre mentale øvelser for å styrker vårt indre liv, bøkene mine som lydbøker og masse videoforedrag. Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å støtte dette prosjektet og dermed få tilgang til masse ekstramateriale, så håper jeg du tar turen inn om min Patron-side og blir medlem i klubben. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Undersøkelsen viser at en tredjedel av menn ikke går til en årlig legesjekk for å sjekke helsen, mens to av tre menn anser at de er naturlig i bedre form enn resten av menn.– Det er statistisk sett umulig at majoriteten av menn er friskere enn majoriteten av menn, sier Thomas Kelley som står bak denne studien.Ifølge de offisielle tallene mener 65 prosent av menn at de er i bedre form enn resten. Ikke nok med det. Ifølge Kelley skal de fleste menn være mer opptatt av andres helse enn sin egen.– Menn pleier å prioritere sin egen helse sist i familien, tilsynelatende også etter deres hund eller katts helse. Men skal man kunne ta vare på andre, må man også ta vare på seg selv.Dette er en en litt tragikomisk studie som sier noe om menns overmot og urealistiske forestillinger om egen helse. I dagens episode skal jeg imidlertid ikke snakke om menns helse, men om forholdet mellom trening og psykisk helse.Fysisk aktivitet er bra for oss. Ingen betviler dette. Poenget er nesten litt kjedelig og klisjé. Likevel må jeg tilbake til kropp og fysikk her på podcasten. I min praksis som psykoterapeut er jeg opptatt av å jobbe på flere områder samtidig. Jeg mener at de fleste har godt av å meditere, trene, forstå seg selv, være delaktig i meningsfulle fellesskap og reflektere litt dypere over menneskets mer eksistensielle grunnvilkår. Derfor har mine kollegaer og jeg etablert et behandlingstilbud som inkluderer alle disse fasettene, og den samme strukturen har jeg lagt til grunn for utviklingen av SinnSyns mentale treningsstudio. Hvis du vil komme i gang med en type praksis som inkluderer både selvinnsikt, eksistensielle erkjennelser, trening, fysisk fleksibilitet, meditasjon og mental disiplin, så håper jeg at du sjekker ut appen som heter SinnSyn. Der finner du mitt mentale helsestudio som nettopp inkluderer en ganske bred innfallsvinkel til helse. Last den ned i dag, enten fra App Store for iPhone eller fra Google Play for de som bruker en Android-telefon. Men nå skal vi inn i motivasjonspsykologi og hvordan det påvirker våre muligheter for gode treningsvaner.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagens gjest møtte jeg første gang for et år siden, og tenkte med en gang, hun er faen meg unik. Et år senere har hun vunnet prisen for årets underholdning på Vixen foran hele influenser-norge! Johanne har det siste året tatt norge med storm med sine unike og underholdene sketcher på Tiktok. I denne episoden åpner hun seg opp om vanskeligheter med å slippe folk inn, utenforskap på videregående, droppe ut for å satse på komiker-karrieren og mye mer! Hun er jævlig morsom, og hun er hjertelig velkommen til Poenget, Johanne Massey! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er MOTIVASJONS MANDAG. Et helt nytt konsept på Poenget, med mer fokus på mindset og selvutvikling.I dagens episode snakker vi om hvordan andre tenker om deg, kan påvirke deg til å tanke annerledes om deg selv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun er Norges nye Tiktok-fenomen og på bare ett år har hun klart å trollbinde hundre-tusener med hennes ærlige og genuine personlighet. Jeg skal ærlig innrømme at hun har at et av de best førsteinntrykkene på meg på ganske lenge. Velkommen til Poenget, Julie fiala. I dag snakker hun om livet, venner, hva som gjør henne glad, inspirasjon, drømmer, skole og rutiner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyden du hører i mange buddhistiske mantra er en variant av «OM». Om Mantra messes gjerne med en dyp røst ved 417Hz. OM er i følge tradisjonen universets urlyd. Det er lyden som går igjen i hele kosmos og i hver celle i kroppen vår, og 417Hz er en utrolig vakker frekvens som fungerer som etter sigende skal fungere som et rensemiddel for kroppen vår, og fjerner negativitet, negative blokkeringer og annen «gift» fra kroppen og sinnet. Hvorvidt dette stemmer rent fysiologisk sett, spiller ikke så stor rolle. Poenget er et lyden virker svært beroligende og suggererende på mennesker. Ved å fokusere på lyden, og la andre tanker komme og gå som de vil (uten å dømme dem), kan du oppnå mental restitusjon. Dette kan fungere som en slags oppmerksomhetstrening hvor du ikke deltar i aktiv tenkning og grubling, men kobler av hjernens tankevirksomhet ved å la deg oppsluke av «OooooMmmmm». Når tanker og følelser kommer, skal du bare la de være, og deretter vende tilbake til lydbilde. Samme prinsippet som i annen meditasjon hvor man eksempelvis fokuserer på pust og pusteankeret. I Vestlig og moderne behandling av stress og angst, finner vi også anbefalinger knyttet til denne lyden av «Hmmm». Dersom man rammes av panikk eller uro, er anbefalingen at man ikke skal stritte imot, men snarere møte kroppens frykt-reaksjoner med nysgjerrighet. Dersom man klarer å beholde nysgjerrighet på seg selv, og ikke begynner å kjempe imot, forsøke å skjule sin uro, begynne å bebreide seg selv for sin egen reaksjon og så videre, men altså beholde et åpent og undersøkende sinn på de som foregår i kroppen og hodet her og nå, kan man for det første roe ned hele systemet, og for det andre vil hjernens cocktail av stresshormoner utlignes av blant annet dopamin som har en velgjørende effekt og aktiverer vår hukommelse - Slik at vi kan lære noe nytt om oss selv. I møte med angst, forsøker de fleste å vri seg unna, men all angst-behandling anbefaler det motsatte. Blant annet anbefales det at man ved tegn til angst og uro skal stoppe opp og si følgende«Hmmmm…» som altså er lyden vi lager når vi undrer oss over noe.Vi skal møte tanker og følelser med undring, ikke med frykt og unnvikelse. Hvis vi klarer det, vil vi være på god vei mot et langt mer harmonisk liv. Det interessante i dette tilfellet er at «hmmmm-lyden» dukker opp her også, og en del forskning viser at den samme lyden aktiverer vagusnerven, som også er den nerven som stimuleres i Yoga og med fordel kan aktiveres når vi er stressa for å roe oss ned. Kanskje er dette tilfeldig, men jeg har gang på gang registrert at denne lyden dukker opp i forbindelse med ulike øvelser som handler om å kultivere et mer åpent og balansert sinnelag, enten det foregår i et tempel i Tibet, eller på en poliklinikk for psykiske plager i Norge. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives." (Joh 21,25) Med dagens teknologi kunne vi nok klart det. Bare tenk på hvor mye ei lita minnebrikke kan inneholde. Det er likevel ikke poenget. Poenget er å vise at Jesus gjorde mye, mye mer enn det disiplene har valgt å fortelle. Slik er det i dag også. Jesus gjør mye, mye mer enn noen av oss klarer å fortelle, både i verden og i den enkelte av oss. Men sammen kan vi være med å formidle noe av det, så vi selv og andre kan bli oppmuntra og tro at Jesus er Messias, Guds Sønn (20, 31). La oss lytte etter og lytte til de gode historiene, om mennesker som blir frelst, får hjelp, blir forvandla, helbredet eller møter Jesus i sin hverdag. Da vil vi få se at Jesus er like levende og virkekraftig i dag (Hebr. 4, 12), og bryr seg om den enkelte i smått og stort (Matt. 11, 28), slik som Bibelen forteller! Hva kan du dele med noen i dag, som kan være med å styrke din tro og deres tro? av Eli Fuglestad&Norea Håpets Kvinner

Joel Greene har drevet med olympiske løft og styrketrening, han gjorde Keto og periodisk faste på 90 -tallet, er en old school biohacker og har lært konsekvensene av diettene han holdt på med, at de ikke virket og i dag er han spesialisert seg innen immunologi, fettforbrenning og hvordan immunmekanismene påvirker fettforbrenningen og hormoner som styrer hva vi spiser. Joel Greene bor og coacher folk fra hele verden fra San Clemente i California. Hans kunnskap er så avansert og ny for de fleste som forsker på helse, fitness, styrketrening, muskler og fettforbrenning. Dagens episode handler om FATBURN. Joel var selv sprinter og har brukt kroppen sin som eget studie for å forstå hva som virker og ikke virker - "longterm". Key Notes er: When - What and How. Man kan ikke Et av de største problemen ei fitness og slankeverdne er at folk går opp i vekt etter at fettcelnnen mister fett, kroppen reagerer med en overlevelsesmekanisme som gjør at fettceller blir fylt opp igjen. Kroppen lærer at når den er sulten må finne strategier, en immunrespons skjer der cellene blir skadet når man slanker seg, det er lite fokus på hva som skjer etterpå, etter endt slanke periode. Når man gjør for mye av det samme lenge (dietter) så kan det skje en immunrespons, en allergi mot en viss matvare, fordi det negative aspektet ved maten tar plass. Å spise sesongrelatert er bra i forhold til hormoner som også påvirker sult og metthetsfølelse. Vi snakker om kald eksponering, hva skjer og hvordan virker dette når man bader og kulde eksponerer seg for mye? Hva skjer i tarmene? og hvordan påvirker dette for eksempel Akkermansia? Dette er en anti-kalori bakterie som vi trenger for å holde oss slanke, så ikke bade i kulde hver dag. Variasjon er et nøkkelord, mikse det med kulde og sauna. Poenget er at alt virker ikke likt alltid og hele veien, det gjelder medisiner, mat og vaner... Energi gap er postfatloss, du må droppe endel kalorier etter en endt diett, men kroppen vil ha mer, men den trenger ikke mer. Joels program guider deg til hvordan du skal spise for å unngå dette, med mer proteiner og store frokoster med carbs for å dempe sulten til å spise mye etter fatloss og balansere Ghrelin(kortids) og Leptin (langtids). Adiponectin er et fetthormon som har påvirkning på insulin og muskler, denne må stimuleres etter endt diett periode. Man trenger også mat som gir næring til Commensal bakteriene etter en slankeperiode, og immunsystemet må styrkes. Supplementer: Berberine som stimulerer FGF21 som man før tenkte på som et sulthormon, men i dag snakkes det mer om FGF21 som et stresshormonet. sees også når folk spiser mye, altså både faste og spise mye. Dette hormonet vil stimuleres etter en endt fettloss periode. Fatparadox er et tema Joel er opptatt av fordi "slanke" industrien har ikke tatt høyde for hva som skjer etterpå. Mange system i kroppen jobber sammen for at du ikke skal krympe mer fett celler. Og her er paradokset. I episoden lærer dere ellers om hvordan makrofagene virker i cellene og påvirker immunsystemet, betennelser og kroppsfett. Hva er leptin resistance og insulin resistance. Og ikke minst tips om Joels super effektive super sprint trenings 90 dagers Challenge, korte intense intervaller som bygger styrke, muskler og utholdenhet. Denne heter The Young Body Challenge og den finner du på Joels Instagram konto. For tiden studerer Monica med Joel Greene og utdanner seg i hans Immune centric Coach system, men han har mange online kurs og veiledning. Du finner Joel Greene her: https://www.veepnutrition.com Her er hans 30 dagers Immune centric intensive fatburn program: https://www.veepnutrition.com/immune-centric-fat-loss Her finner dere Joel Greene på instagram: @realjoelgreene

Farmen-prest Thor Haaviks dokumentarserie på YouTube om Jesu oppstandelse aktualiserer debatten om kristent trosforsvar. Har det noe for seg, og i tilfelle hva? Vi reflekterer også om å gå "all in" i kristen tjeneste - og at KrFUs nestleder ikke vil ta gjenvalg, men heller satse på annen samfunnspåvirkning med kristne verdier.

Denne uken utfordret Jon Trygve og Svein hverandre med å finne noen viner som "alle" burde kjøpe, legge i kjelleren og glemme i noen år. Jon Trygve sine valg var Dom Perignon 2012 og Haut-Bailly 2016 . Svein svarte imidlertid med en super Chardonnay fra Sonoma, California. Poenget denne uken er at man kan få stor glede over å gjøre noen store vinkjøp, som kan glede i mange tiår fremover. Og blir Svein invitert i 80 årsdagen til Jon Trygve? Svaret får du i ukens podcast.Trykk for å lese mer om vinene:Dom Perignon Brut 2012 kr 1930Ch. Haut-Bailly 2017 kr 1090 Radio-Coteau Wingtine Chardonnay 2019 kr 528 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi må til poenget!

Valgmuligheter har økt i takt med velstand og ny teknologi. Ved hvert valg er det flere alternativer, noe som vanskeliggjør avgjørelser og øker sjansen for å velge feil. Dette er stressende!Det er filosofen Albert Camus som stilte følgende spørsmål: «Skal jeg ta livet av meg selv, eller ta en kopp kaffe?». Poenget hans er at valg venter oss i enhver livssituasjon og i ethvert øyeblikk.I senere tid har valgmulighetene våre dessuten økt i takt med velstand og ny teknologi. I tillegg er hvert valg beheftet med stadig flere alternativer, og flere alternativer betyr vanskeligere avgjørelser og større sjanse for å velge feil. Det øker byrden ved ethvert valg, og stressnivået eskalerer under vissheten om mulighetene for å velge feil i et hav av muligheter.Innenfor områder som livsstil, helse og økonomi har vi hundrevis av muligheter, og de færreste av oss har kompetanse til å ta et velinformert valg på alle disse områdene, noe som selvfølgelig genererer usikkerhet. Før hadde man bare en strømleverandør, en telefonoperatør og så videre, mens i dag må du være utdannet elektriker for å finne og forstå de beste strømavtalene. Hvilket telefonabonnement som er best for deg, kan du undersøke i dagevis uten bli helt sikker, og når du er sikker, har betingelsene kanskje endret seg hos enkelte aktører, og da må du begynne prosessen på nytt. Jeg antar at jeg må slutte i min jobb som psykolog og legge ned podcasten dersom jeg for eksempel skal ha de beste forsikringsavtalene tilgjengelig. Å måle ulike forsikringsselskaper opp mot hverandre, krever at man leser hundrevis av sider, og jeg har forsøkt, men forstod kun en brøkdel av det som stod der. Nå har jeg gitt opp, og skjønner at evnen til å eliminere en del valg, gjør livet mitt litt dyrere, men mye bedre.Dagens episode skal tilbake til de av oss som stadig føler på en underliggende tvil i møte med livet. For noen er denne tvilen anstiftet av et velferdssamfunn med tusenvis av muligheter og et ideal om at friheten til å velge er et ubetinget gode. Andre er mer grunnleggende usikre fordi de manglet trygghet og god veiledning da de vokste opp. Noen måtte ta mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt, og disse menneskene klarer seg tilsynelatende bra, men selv føler de seg kronisk usikre og frykter at de blir avslørt som inkompetente når som helst. Vi skal altså tilbake til den typen tvil som gjør at vi opplever livet like skjørt som et korthus, og enhver avgjørelse som et gedigent vågestykke, som ikke gir en følelse av frihet, men snarere fyller oss med en eksistensiell nervøsitet. Skal jeg ta livet av meg, eller skal jeg drikke en kopp kaffe? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.PatreonHvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Valgmuligheter har økt i takt med velstand og ny teknologi. Ved hvert valg er det flere alternativer, noe som vanskeliggjør avgjørelser og øker sjansen for å velge feil. Dette er stressende!Det er filosofen Albert Camus som stilte følgende spørsmål: «Skal jeg ta livet av meg selv, eller ta en kopp kaffe?». Poenget hans er at valg venter oss i enhver livssituasjon og i ethvert øyeblikk.I senere tid har valgmulighetene våre dessuten økt i takt med velstand og ny teknologi. I tillegg er hvert valg beheftet med stadig flere alternativer, og flere alternativer betyr vanskeligere avgjørelser og større sjanse for å velge feil. Det øker byrden ved ethvert valg, og stressnivået eskalerer under vissheten om mulighetene for å velge feil i et hav av muligheter.Innenfor områder som livsstil, helse og økonomi har vi hundrevis av muligheter, og de færreste av oss har kompetanse til å ta et velinformert valg på alle disse områdene, noe som selvfølgelig genererer usikkerhet. Før hadde man bare en strømleverandør, en telefonoperatør og så videre, mens i dag må du være utdannet elektriker for å finne og forstå de beste strømavtalene. Hvilket telefonabonnement som er best for deg, kan du undersøke i dagevis uten bli helt sikker, og når du er sikker, har betingelsene kanskje endret seg hos enkelte aktører, og da må du begynne prosessen på nytt. Jeg antar at jeg må slutte i min jobb som psykolog og legge ned podcasten dersom jeg for eksempel skal ha de beste forsikringsavtalene tilgjengelig. Å måle ulike forsikringsselskaper opp mot hverandre, krever at man leser hundrevis av sider, og jeg har forsøkt, men forstod kun en brøkdel av det som stod der. Nå har jeg gitt opp, og skjønner at evnen til å eliminere en del valg, gjør livet mitt litt dyrere, men mye bedre.Dagens episode skal tilbake til de av oss som stadig føler på en underliggende tvil i møte med livet. For noen er denne tvilen anstiftet av et velferdssamfunn med tusenvis av muligheter og et ideal om at friheten til å velge er et ubetinget gode. Andre er mer grunnleggende usikre fordi de manglet trygghet og god veiledning da de vokste opp. Noen måtte ta mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt, og disse menneskene klarer seg tilsynelatende bra, men selv føler de seg kronisk usikre og frykter at de blir avslørt som inkompetente når som helst. Vi skal altså tilbake til den typen tvil som gjør at vi opplever livet like skjørt som et korthus, og enhver avgjørelse som et gedigent vågestykke, som ikke gir en følelse av frihet, men snarere fyller oss med en eksistensiell nervøsitet. Skal jeg ta livet av meg, eller skal jeg drikke en kopp kaffe? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.PatreonHvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dette er den fjerde og siste leksjonen i LØRN Masterclass i Datasikkerhet og regulering. Vi har nå sett på enkelte juridiske dilemmaer som vil dukke opp og tilfeller av avhengigheter og sårbarheter de fleste bedrifter møter på, men hvor starter man for å skape en digital robusthet i eget selskap og hvordan lage gode sikkerhetstiltak selv? Olav snakker om 3 delingen og hvorfor det er viktig at vi har “brød og smør” på plass. Som driver av en SMB er det høyst nødvendig å mestre dette først for å få til den gode, grunnleggende hygiene.-Det trenger ikke være mer komplisert enn at du hører på hva nasjonale sikkerhetsmyndigheter og andre rådgivere anbefaler, enkle verktøy som tofaktorautentisering går lang veiDette LØRNER du: 3 delingenDen grunnleggende hygiene. Å ta en verdivurdering – Hva kan skje med dette på “avveie”?Poenget med verdivurderingDet å løfte opp verdivurdering som en nødvendighetDSB sitt rammeverkAnbefalt litteratur: Huawei and Snowden Questions - Olav Lysne See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En av verdens mest kjente predikanter etter krigen ble født for 100 år siden. Den anglikanske presten John Stott (1921-2011) forkynte for både det britiske kongehuset og fattige menigheter i Afrika og Sør-Amerika. Han skrev over 50 bøker og lanserte begrepet "dobbel lytting". Stott etablerte Langham Partnership for å fremme forkynnelse. I denne episoden snakker Mark Meynell, som jobber i denne organisasjonen, om Stott og arven etter ham.

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom. På ett eller annet nivå er summen av alle våre tilbøyeligheter, våre typiske reaksjoner, tenkemåter og atferdsmønstre, nettopp det som kjennetegner oss, og dermed en variant av det vi kjenner igjen som en del av vår identitet - Altså en type karaktertrekk som viser seg å være ganske vedvarende.Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiver uten at vi egentlig er klar ovr dette. Noen lever godt med sine livskonstruksjoner, mens andre har vonde erfaringer fra fortiden som ødelegger muligheten for en mer åpen og trygg holdning. Mange sliter med lav selvfølelse og dårlig selvtillit, noe som ofte hindrer dem i å påta seg nye utfordringer. De stiller seg bakerst i køen, lar hensyn til andre komme foran egne behov og på den måten visker de seg gradvis ut av det sosiale landskapet. Når de ikke hevder sine behov eller tar sin plass, blir de ofte tatt for gitt av sine omgivelser, noe som igjen forsterker den dårlige selvfølelsen.Poenget er at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi ser oss selv på en bestemt måte som ikke nødvendigvis medfører riktighet. For å slippe ut av destruktive ”virkelighetstunneler” må vi slutte å leve i pakt med vår ubevisste autopilot, og ta et skritt tilbake. Vi må stoppe opp og observere oss selv. Vi må undersøke våre tanker, følelser og impulser slik de oppstår i bevisstheten fra det ene til det andre øyeblikket. Vi må avsløre den automatikken som hele tiden styrer våre følelser, tanker og måten vi håndterer livet på. Se deg selv utenfra og forsøk og observer prosessene som ustanselig foregår i ditt mentale operativsystem. Dette er essensen av mye psykoterapi, og det er en svært sentral del av selvutvikling.Dette blir den femte episoden i miniserien om identitet. Jeg fortsetter samtalen med filosof Håvard Løkke, og vi starter med å snakke om forholdet mellom identitet og tro.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom. På ett eller annet nivå er summen av alle våre tilbøyeligheter, våre typiske reaksjoner, tenkemåter og atferdsmønstre, nettopp det som kjennetegner oss, og dermed en variant av det vi kjenner igjen som en del av vår identitet - Altså en type karaktertrekk som viser seg å være ganske vedvarende.Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiver uten at vi egentlig er klar ovr dette. Noen lever godt med sine livskonstruksjoner, mens andre har vonde erfaringer fra fortiden som ødelegger muligheten for en mer åpen og trygg holdning. Mange sliter med lav selvfølelse og dårlig selvtillit, noe som ofte hindrer dem i å påta seg nye utfordringer. De stiller seg bakerst i køen, lar hensyn til andre komme foran egne behov og på den måten visker de seg gradvis ut av det sosiale landskapet. Når de ikke hevder sine behov eller tar sin plass, blir de ofte tatt for gitt av sine omgivelser, noe som igjen forsterker den dårlige selvfølelsen.Poenget er at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi ser oss selv på en bestemt måte som ikke nødvendigvis medfører riktighet. For å slippe ut av destruktive ”virkelighetstunneler” må vi slutte å leve i pakt med vår ubevisste autopilot, og ta et skritt tilbake. Vi må stoppe opp og observere oss selv. Vi må undersøke våre tanker, følelser og impulser slik de oppstår i bevisstheten fra det ene til det andre øyeblikket. Vi må avsløre den automatikken som hele tiden styrer våre følelser, tanker og måten vi håndterer livet på. Se deg selv utenfra og forsøk og observer prosessene som ustanselig foregår i ditt mentale operativsystem. Dette er essensen av mye psykoterapi, og det er en svært sentral del av selvutvikling.Imidlertid tror jeg at denne typen introspeksjon, krever at vi er på et forholdsvis greit sted i livet, og dermed har kapasitet til å vurdere oss selv på denne selvransakende måten. Noen mennesker sliter såpass mye at de ikke vet hvordan de skal starte på en slik prosess. Kanskje svinger man så mye i følelseslivet, har en svak eller utydelig fornemmelse for seg selv, og en slags manglende følelse av identitet og sammenheng. I slike tilfeller kan man få problemer med å etablere et psykisk operativsystem, og her må det poengteres at alle mennesker er nødt til å ha en operativsystem for å fungere. Akkurat som en datamaskin uten operativsystem gjør liten nytte for seg. Vi kan ha et dårlig operativsystem, men vi er nødt til å ha et slikt system. Med andre ord er operativsystemet selve perspektivet vårt. Det er det stedet vi står for å se oss selv og verden. Hvis vi føler at vi mangler et sted å stå, har et operativsystem som virker ustabilt eller vekslende, kan det tenkes at vi er nødt til å installere et ferdiglaget system, og de fleste kulturer tilbud ett eller flere slike «plug n play mentale operativsystem». Det kalles religion. Ulike ideologier og religiøse overbevisninger er en slags startpakke for alle som sliter med å finne seg selv, en retning i livet, et moralsk kompass og en forståelse av hvem man er. Religion tilbyr alt dette, og mye mer, og da er spørsmålet om det er like greit å installere et ferdigprogrammerte mentalt operativsystem, eller om vi bør etablere vårt eget system med muligheter for å tilpasse etter behov. Personlig vil jeg helst ha mitt eget operativsystem, men dersom jeg følte meg grunnleggende usikker og fremmed for meg selv, kan det nok hende jeg hadde valgt å adoptere et ferdiglaget system for å unngå angsten og uroen som oppstår med et ustabilt mentalt apparatur. Dette blir den femte episoden i miniserien om identitet. Jeg fortsetter samtalen med filosof Håvard Løkke, og vi starter med å snakke om forholdet mellom identitet og tro.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens episode peiler jeg meg inn på forholdet mellom negativitet og positivitet. Disse tankene springer ut fra en bok som heter «The Power of bad» av sosialpsykologen Roy Baumeister og New York Times skribenten John Tierney. En bok om negativitet høres kanskje ikke så spennende ut, men egentlig er den ganske morsom. Den tar for seg såkalte negativitets-bias, og hvordan vår gravitering mot det negative kan forstyrre vår livskvalitet og gi oss et unødvendig destruktiv syn på tilværelsen. Samtidig viser boken hvordan vi på ulike måter kan forstå vår egen hang til det negative, og på sett og vis «finte» denne tankefellen så den ikke blir en bremsekloss på livskvalitet, men snarere noe vi kan brukte til vår fordel. Hvorvidt jeg får frem alt dette i denne episoden, er jeg usikker på, men boken er herved anbefalt.Poenget er at en tendens til å legge merke til alt som er negativt (farlig eller truende) har en åpenbar overlevelsesverdi. Alt som er positivt, velsmurt og velfungerende krever ikke vår oppmerksomhet på samme måte som utfordringer, mangler og feil. Derfor legger vi let merke til det negative, lar det overskygge det positive, og lever et liv i klørne på misnøye, usikkerhet, pessimisme og håpløshet. Det er ikke spesielt lurt, men mange av oss havner lett i et slikt spor. Det viser seg at positive hendelser må oppstå fem ganger så ofte som det negative for at vi skal oppleve en situasjon som ok. Eksempelvis må vi i et parforhold ha fem gode dager for å tåle en krangel. Dersom vi krangler mer en en femtedel av tiden, vil vi oppleve parforholdet som uutholdelig og skilsmissen ligger sannsynligvis rundt hjørnet. Dette kommer jeg tilbake til senere. Et annet spørsmål i forholdet mellom det positive og det negative, er hva som motiverer oss mennesker mest. Her har forfatterne av «The Power of bad» en del gode eksempler. Jeg vil gjengi ett av dem. I 1740 mistet kirken kontroll over innbyggerne i en koloni i Massachusetts. Befolkningen var tidligere gode kristne borgere med høy kirkelig moral, men gradvis hadde denne prisverdige mentaliteten avtatt, og plutselig var folk mer opptatt av sex, fest og hedonistisk livsførsel enn bønn og kristelighet. Predikantene George Whitefield og Jonathan Edwards måtte finne en måte å håndtere denne utviklingen på, og strategien de valgte var ikke positiv motivasjon, men snarere det motsatte. De begynte ikke å tale om en Gud som elsker deg, men reiste rundt i menigheten med tordentaler om en hevngjerrig og nådeløs Gud som ville straffe lettsindig livsførsel med evig fortapelse og tortur. Det viste seg å fungere særdeles godt. Folk kom tilbake til kirken og tok seg sammen så godt de kunne. Plutselig hadde kirken det høyeste medlemstallet noensinne.Poenget i denne lille vignett er som følger: Negative insentiver er mer effektive enn positive insentiver. Dette berører den evinnelige debatten om hva som er mest effektivt av ros og ris. Er det en gulrot eller riset bak speilet som endrer folks atferd på en mest mulig effektiv måte. Svaret er at stort sett er riset bak speilet mest effektivt. Årevis med studier innenfor sosialpsykologi viser at mennesker er mer motivert av å unngå negative utfall enn å oppnå positive resultater.Røde Kors gjennomførte en studie hvor de sendte ut masse brev hvor de anmodet folk om å bli blodgivere. I halvparten av brevene stod det at man kunne redde liv, mens i den andre halvparten stod det at man kunne forebygge unødvendige dødsfall med nok blod i banken. Begge brevene hadde en effekt og økte antal blodgivere, men brevet som hadde en negativ formulering, unngå unødvendige dødsfall, hadde 60 % mer effekt.Denne effekten at vist seg på flere områder, og det underbygger hypotesen om at vi i langt større grad motiveres av å unngå negative utfall enn å oppnå positive.Man gjorde en lignende studie på dette fenomenet på en skole. Man gav den ene gruppen lærere lovnader om en bonus dersom de klarte å høyne nivået til elevene i et bestemt fag over en viss periode. Dersom de klarte å løfte elevene i løpet av den angitt perioden, skulle de altså belønnes med en bonus. I den andre gruppen av lærere fikk alle utdelt en bonus, altså en viss sum penger, på forhånd. Her var beskjeden at de kunne beholde pengene dersom de klarte å løfte klassen prestasjoner, men dersom de mislykkes, måtte de betale tilbake. Ved evaluering på slutten av året var det gruppen som potensielt sett kunne miste bonusen sin som hadde de beste resultatene. Igjen ser vi at mennesker er mer motivert av å miste noe enn å få noe - Negative insentiver virker sterkere. Vi ser sannsynligvis en viss kjennskap til denne tendens på mange områder. Blant annet vil smarte butikker reklamere med overskrifter som «kun et begrenset antall», «få eksemplarer igjen», «Kun en vare per kunde», og slike overskrifter skal få oss til å føle at vi kan gå glipp av noe - Miste en verdifull mulighet. Det ansporer oss til å kaste oss over tilbudet før noen andre får kloa i nettopp denne varen. Her går vi ofte fem på og lar oss lure av en variant av negativitets bias.I alle disse tilfellene er det altså et element av straff eller frykt for å miste noe som fungerer som den sterkeste motivatoren, og det er kanskje ikke helt i tråd med moderne pedagogikk. Det er imidlertid viktig å skyte inn at denne motiverende effekten kun fungerer dersom det foreligger nok rom for forandring og manøvrering. Hvis noen virkelig tror at et lite feiltrinn fører til uendelig fortapelse ved armageddon, er det sannsynlig at for gir opp og heller har det litt gøy mens de fortsatt er i livet.Dette var bare ett eksempel på «the power og bad», men denne boka er full av perspektiver på menneskets hang til det negative. Det er også tematikken i dagens episode her på SinnSyn. Vi skal snakke om kritikk, kritiske personer, god og dårlig kritikk, hva som motiverer av ros og ris, og hvordan det negative lett overskygger det positive på en måte som fylle oss med frykt samtidig som det drenerer oss for livskvalitet, nysgjerrighet og glede. Blant de tenkerne, som jeg tjener til, er det Steven Pinker som har utfordret menneskets negativitetsbias i flere av sine mest kjente bøker. Siden vi er mer oppmerksomme på det negative og mulige farer, er dette noe vi også blir servert av media, fordi media tjener penger på vår oppmerksomhet. Media trenger reklameinntekter og dermed er de avhengige av sitt publikum. I kampen om publikummet, er det de skrekkinnjagende overskriftene som vinner mest gehør, hvorpå vi også utsettes for denne typen medieoppslag i uforholdsmessig stor skala. Jeg vil innlede dagens hovdsegmhnt med noen ord fra Steven Pinker hvor han adresserer dette i et intervju på Channel 4.Bli Patreon-medlemVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens episode peiler jeg meg inn på forholdet mellom negativitet og positivitet. Disse tankene springer ut fra en bok som heter «The Power of bad» av sosialpsykologen Roy Baumeister og New York Times skribenten John Tierney. En bok om negativitet høres kanskje ikke så spennende ut, men egentlig er den ganske morsom. Den tar for seg såkalte negativitets-bias, og hvordan vår gravitering mot det negative kan forstyrre vår livskvalitet og gi oss et unødvendig destruktiv syn på tilværelsen. Samtidig viser boken hvordan vi på ulike måter kan forstå vår egen hang til det negative, og på sett og vis «finte» denne tankefellen så den ikke blir en bremsekloss på livskvalitet, men snarere noe vi kan brukte til vår fordel. Hvorvidt jeg får frem alt dette i denne episoden, er jeg usikker på, men boken er herved anbefalt.Poenget er at en tendens til å legge merke til alt som er negativt (farlig eller truende) har en åpenbar overlevelsesverdi. Alt som er positivt, velsmurt og velfungerende krever ikke vår oppmerksomhet på samme måte som utfordringer, mangler og feil. Derfor legger vi let merke til det negative, lar det overskygge det positive, og lever et liv i klørne på misnøye, usikkerhet, pessimisme og håpløshet. Det er ikke spesielt lurt, men mange av oss havner lett i et slikt spor. Det viser seg at positive hendelser må oppstå fem ganger så ofte som det negative for at vi skal oppleve en situasjon som ok. Eksempelvis må vi i et parforhold ha fem gode dager for å tåle en krangel. Dersom vi krangler mer en en femtedel av tiden, vil vi oppleve parforholdet som uutholdelig og skilsmissen ligger sannsynligvis rundt hjørnet. Dette kommer jeg tilbake til senere. Et annet spørsmål i forholdet mellom det positive og det negative, er hva som motiverer oss mennesker mest. Her har forfatterne av «The Power of bad» en del gode eksempler. Jeg vil gjengi ett av dem. I 1740 mistet kirken kontroll over innbyggerne i en koloni i Massachusetts. Befolkningen var tidligere gode kristne borgere med høy kirkelig moral, men gradvis hadde denne prisverdige mentaliteten avtatt, og plutselig var folk mer opptatt av sex, fest og hedonistisk livsførsel enn bønn og kristelighet. Predikantene George Whitefield og Jonathan Edwards måtte finne en måte å håndtere denne utviklingen på, og strategien de valgte var ikke positiv motivasjon, men snarere det motsatte. De begynte ikke å tale om en Gud som elsker deg, men reiste rundt i menigheten med tordentaler om en hevngjerrig og nådeløs Gud som ville straffe lettsindig livsførsel med evig fortapelse og tortur. Det viste seg å fungere særdeles godt. Folk kom tilbake til kirken og tok seg sammen så godt de kunne. Plutselig hadde kirken det høyeste medlemstallet noensinne.Poenget i denne lille vignett er som følger: Negative insentiver er mer effektive enn positive insentiver. Dette berører den evinnelige debatten om hva som er mest effektivt av ros og ris. Er det en gulrot eller riset bak speilet som endrer folks atferd på en mest mulig effektiv måte. Svaret er at stort sett er riset bak speilet mest effektivt. Årevis med studier innenfor sosialpsykologi viser at mennesker er mer motivert av å unngå negative utfall enn å oppnå positive resultater.Røde Kors gjennomførte en studie hvor de sendte ut masse brev hvor de anmodet folk om å bli blodgivere. I halvparten av brevene stod det at man kunne redde liv, mens i den andre halvparten stod det at man kunne forebygge unødvendige dødsfall med nok blod i banken. Begge brevene hadde en effekt og økte antal blodgivere, men brevet som hadde en negativ formulering, unngå unødvendige dødsfall, hadde 60 % mer effekt.Denne effekten at vist seg på flere områder, og det underbygger hypotesen om at vi i langt større grad motiveres av å unngå negative utfall enn å oppnå positive.Man gjorde en lignende studie på dette fenomenet på en skole. Man gav den ene gruppen lærere lovnader om en bonus dersom de klarte å høyne nivået til elevene i et bestemt fag over en viss periode. Dersom de klarte å løfte elevene i løpet av den angitt perioden, skulle de altså belønnes med en bonus. I den andre gruppen av lærere fikk alle utdelt en bonus, altså en viss sum penger, på forhånd. Her var beskjeden at de kunne beholde pengene dersom de klarte å løfte klassen prestasjoner, men dersom de mislykkes, måtte de betale tilbake. Ved evaluering på slutten av året var det gruppen som potensielt sett kunne miste bonusen sin som hadde de beste resultatene. Igjen ser vi at mennesker er mer motivert av å miste noe enn å få noe - Negative insentiver virker sterkere. Vi ser sannsynligvis en viss kjennskap til denne tendens på mange områder. Blant annet vil smarte butikker reklamere med overskrifter som «kun et begrenset antall», «få eksemplarer igjen», «Kun en vare per kunde», og slike overskrifter skal få oss til å føle at vi kan gå glipp av noe - Miste en verdifull mulighet. Det ansporer oss til å kaste oss over tilbudet før noen andre får kloa i nettopp denne varen. Her går vi ofte fem på og lar oss lure av en variant av negativitets bias.I alle disse tilfellene er det altså et element av straff eller frykt for å miste noe som fungerer som den sterkeste motivatoren, og det er kanskje ikke helt i tråd med moderne pedagogikk. Det er imidlertid viktig å skyte inn at denne motiverende effekten kun fungerer dersom det foreligger nok rom for forandring og manøvrering. Hvis noen virkelig tror at et lite feiltrinn fører til uendelig fortapelse ved armageddon, er det sannsynlig at for gir opp og heller har det litt gøy mens de fortsatt er i livet.Dette var bare ett eksempel på «the power og bad», men denne boka er full av perspektiver på menneskets hang til det negative. Det er også tematikken i dagens episode her på SinnSyn. Vi skal snakke om kritikk, kritiske personer, god og dårlig kritikk, hva som motiverer av ros og ris, og hvordan det negative lett overskygger det positive på en måte som fylle oss med frykt samtidig som det drenerer oss for livskvalitet, nysgjerrighet og glede. Blant de tenkerne, som jeg tjener til, er det Steven Pinker som har utfordret menneskets negativitetsbias i flere av sine mest kjente bøker. Siden vi er mer oppmerksomme på det negative og mulige farer, er dette noe vi også blir servert av media, fordi media tjener penger på vår oppmerksomhet. Media trenger reklameinntekter og dermed er de avhengige av sitt publikum. I kampen om publikummet, er det de skrekkinnjagende overskriftene som vinner mest gehør, hvorpå vi også utsettes for denne typen medieoppslag i uforholdsmessig stor skala. Jeg vil innlede dagens hovdsegmhnt med noen ord fra Steven Pinker hvor han adresserer dette i et intervju på Channel 4.Bli Patreon-medlemVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Paula Hall har skrevet boken «Relasjoner for dummies» hvor hun presenterer ulike tips og triks for å styrke parforhold og vennskap. De fleste av oss har mange typer av relasjoner. Noen mennesker gjør oss stressa, irriterte eller rolige. Vi kan ha venner, kjæreste, barn eller svigerforeldre, og det er bare noen få eksempler på livets mangfoldige relasjonelle bånd som binder oss til livet og fellesskapet. Dessverre er det slik at relasjoner kan være ganske komplisert, og de færreste av oss opplever at relasjoner alltid blomstrer eller går på skinner, snarere tvert imot. Av den grunn er det et enormt marked for bøker som skal hjelpe deg til bedre relasjoner, og som kjent har jeg vært en ivrig leser av selvhjelpsbøker, og «relasjoner for dummies» har også lært meg ett og annet. I dagens episode skal jeg åpne med hovedpoengene fra boken til Paula Hall, og deretter skal du få være med til et slags foredrag hvor jeg reflekterer videre over relasjonenes gaver og forbannelser. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn.Relasjoner går opp og ned, og når man er inne i en vanskelig fase, er det ofte lett å glemme de positive tingene, mens man nærmest drukner i alt som er negativt. I følge Paula Hall må en relasjon ha tre spesifikke styrker for å fungere. Man må være kompatible, ha intimitet og en form for hverdagslig stabilitet. Det første hun beskriver er behovet for kompatibilitet. Det refererer selvfølgelig til hvorvidt du og din partner passer sammen. Har man de samme visjonene, drømmene og målene? Har man felles interesser?I løpet av livet endrer man sine mål og livsutsikter, og dermed vil også spørsmålet om man er kompatible endre seg over tid. Det er altså ikke noe man enten er eller ikke er. Likevel er det slik at en del livsmål og livsfilosofier kan forbli ganske stabile gjennom hele livet, og det er på disse områdene man må være sammen med en forholdsvis kompatibel person. Her dreier det seg eksempelvis om man vil ha barn eller om man tror på monogami og eventuelt vil forplikte seg til det. Det er sannsynlig at man bør ha en felles forståelse og interesse på disse områdene for å fungere godt over tid. Den andre kjerneverdien, eller styrken i et parforhold, dreier seg om intimitet. Det er spørsmålet om hvor nær man er sin partner. Intimitet er nemlig ikke noe som kommer av seg selv, men det handler mye om tilbrakt tid sammen og en dyp felles forståelse av hverandre. Paula Hall deler intimitet inn i tre underkategorier:Hun snakker om emosjonell intimitet som går på hvor åpent man kan snakke om sine følelser og behov. Dernest er det intellektuell intimitet som handler om hvor godt man forstår hverandres tankeprosesser. Også er det fysisk intimitet som handler om berøring og sex. Hvert aspekt ved intimitet er like viktig, men det er usannsynlig at partnere føler seg optimalisert på alle områdene. Her kan det være viktig å identifisere hvilket område av intimitet man eventuelt trenger å jobbe med for å styrke parforholdet.Den siste faktoren i parforholdets kjerneområder handler om hvordan parforholdet utspiller seg i hverdagen. Her legger Paula Hall vekt på stabilitet som en altavgjørende faktor. Uansett hvor godt man har det intimt på ulike måter, kan man ikke leve i et parforhold som mangler stabilitet. Det betyr at man fungerer godt sammen som et team. Man fordeler oppgaver og ser hva som må gjøres for at de små tingene fra dag til dag skal fungere. Gode rutiner og samarbeid som sørger for at mye hverdagslig vedlikehold går på en slags intuitiv automatikk er viktig. Godt samarbeid vil holde spenninger, stress og misnøye på avstand, og selv om hverdagslivets «tjas og mas» kan bestå av mange tilsynelatende bagateller og trivielle kontroverser, vil for mange uoverensstemmelser på dette området som regel kulminere i et større problem på lengre sikt.Selvfølelse er et annet nøkkelbegrep i boka til Paula Hall. Poenget er at selvfølelse ikke bare handler om deg, men også om hvordan du fungerer i forhold til andre. I følge «Relasjoner for dummies» er lav selvfølelse blant de viktigste årsakene til et vaklende parforhold. Alle føler seg nedfor fra tid til annen, men dersom denne typen følelser får virkelig rotfeste, og langsomt begynner å gjennomsyrer personens livsperspektpver og selvforståelse, kan det utvikle seg en type angst som kommer til overflaten som paranoia: Man begynner å tenke at man selv ikke er verdt å elske, og deretter tillegger man sin partner den samme tvilen eller mangel på kjærlighet, noe som kulminerer i for eksempel sjalusi, voldsom avhengighet eller ekstreme behov for å kontrollere sin partner. Lav selvfølelse er som regel alltid kimen til en rekke destruktive dynamikker i et parforhold, og ethvert parforhold som er preget av dette, vil oppleve problemer i maktbalansen og fanges av en reke emosjonelle svinginger som på sikt vil skade relasjoner dypt og inderlig. Lav selvfølelse er noe jeg har snakket om i mange episoder her på SinnSyn, men stort sett handler det om toneangivende erfaringer fra tidligere i livet hvor man har kommet til å tvile på seg selv av ulike årsaker. Mangel på omsorg og kjærlighet fra sine nærmeste, alvorlige svik som fører til en mer generell skepsis ovenfor mennesker, eller helseproblemer og finansielle utfordringer, kan være medvirkende til utviklingen av lav selvfølelse. Jeg vil ikke gå mer inn på selvfølelse her, men kun minne om at en selvfølelse, som er «ødelagt» av vonde erfaringer, ikke er din skyld, men fortsatt ditt ansvar å korrigere og reparere. Du har begynt å tenke negativt om deg selv som følge av uheldige omstendigheter, andres ugjerninger eller andres tilkortkommenhet, og det er ikke din skyld, men det er ditt ansvar å tenke annerledes om deg selv i tiden fremover. Det er kun du som kan styrke din egen selvfølelse. Du kan håpe på positive erfaringer og plutselig suksess som kan gi deg et slags bevis på at den negative selvfølelsen ikke er berettiget, men det er litt som å pisse i buksa når du fryser. Det har ofte liten varig effekt. Hvis du generaliserer rundt egen verdi som følge av en suksess på jobb, er dette en type generaliseringer som kan være positivt der og da, men tendensen til denne typen tenkning er for det første feilaktig, og for det andre skadelig på sikt. Når du definerer deg selv i takt med suksess og fiasko, vil du ha det bra den ene uken, men føle deg totalt verdiløs den neste. Vi må ikke blande vår verdi som mennesker med tilfeldige ytre faktorer vi dypest sett ikke har noen egentlig kontroll på.Velkommen til en episode av SinnSyn som beveger seg inn i det relasjonelle landskapet. Jeg vil også takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring parforholdets psykologi. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #26 på Patreon. Her finner du episoden som nettopp heter «Parforholdets psykologi». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vi høres forhåpentligvis igjen om noen få dager! På gjenhør! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Paula Hall har skrevet boken «Relasjoner for dummies» hvor hun presenterer ulike tips og triks for å styrke parforhold og vennskap. De fleste av oss har mange typer av relasjoner. Noen mennesker gjør oss stressa, irriterte eller rolige. Vi kan ha venner, kjæreste, barn eller svigerforeldre, og det er bare noen få eksempler på livets mangfoldige relasjonelle bånd som binder oss til livet og fellesskapet. Dessverre er det slik at relasjoner kan være ganske komplisert, og de færreste av oss opplever at relasjoner alltid blomstrer eller går på skinner, snarere tvert imot. Av den grunn er det et enormt marked for bøker som skal hjelpe deg til bedre relasjoner, og som kjent har jeg vært en ivrig leser av selvhjelpsbøker, og «relasjoner for dummies» har også lært meg ett og annet. I dagens episode skal jeg åpne med hovedpoengene fra boken til Paula Hall, og deretter skal du få være med til et slags foredrag hvor jeg reflekterer videre over relasjonenes gaver og forbannelser. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn.Relasjoner går opp og ned, og når man er inne i en vanskelig fase, er det ofte lett å glemme de positive tingene, mens man nærmest drukner i alt som er negativt. I følge Paula Hall må en relasjon ha tre spesifikke styrker for å fungere. Man må være kompatible, ha intimitet og en form for hverdagslig stabilitet. Det første hun beskriver er behovet for kompatibilitet. Det refererer selvfølgelig til hvorvidt du og din partner passer sammen. Har man de samme visjonene, drømmene og målene? Har man felles interesser?I løpet av livet endrer man sine mål og livsutsikter, og dermed vil også spørsmålet om man er kompatible endre seg over tid. Det er altså ikke noe man enten er eller ikke er. Likevel er det slik at en del livsmål og livsfilosofier kan forbli ganske stabile gjennom hele livet, og det er på disse områdene man må være sammen med en forholdsvis kompatibel person. Her dreier det seg eksempelvis om man vil ha barn eller om man tror på monogami og eventuelt vil forplikte seg til det. Det er sannsynlig at man bør ha en felles forståelse og interesse på disse områdene for å fungere godt over tid. Den andre kjerneverdien, eller styrken i et parforhold, dreier seg om intimitet. Det er spørsmålet om hvor nær man er sin partner. Intimitet er nemlig ikke noe som kommer av seg selv, men det handler mye om tilbrakt tid sammen og en dyp felles forståelse av hverandre. Paula Hall deler intimitet inn i tre underkategorier:Hun snakker om emosjonell intimitet som går på hvor åpent man kan snakke om sine følelser og behov. Dernest er det intellektuell intimitet som handler om hvor godt man forstår hverandres tankeprosesser. Også er det fysisk intimitet som handler om berøring og sex. Hvert aspekt ved intimitet er like viktig, men det er usannsynlig at partnere føler seg optimalisert på alle områdene. Her kan det være viktig å identifisere hvilket område av intimitet man eventuelt trenger å jobbe med for å styrke parforholdet.Den siste faktoren i parforholdets kjerneområder handler om hvordan parforholdet utspiller seg i hverdagen. Her legger Paula Hall vekt på stabilitet som en altavgjørende faktor. Uansett hvor godt man har det intimt på ulike måter, kan man ikke leve i et parforhold som mangler stabilitet. Det betyr at man fungerer godt sammen som et team. Man fordeler oppgaver og ser hva som må gjøres for at de små tingene fra dag til dag skal fungere. Gode rutiner og samarbeid som sørger for at mye hverdagslig vedlikehold går på en slags intuitiv automatikk er viktig. Godt samarbeid vil holde spenninger, stress og misnøye på avstand, og selv om hverdagslivets «tjas og mas» kan bestå av mange tilsynelatende bagateller og trivielle kontroverser, vil for mange uoverensstemmelser på dette området som regel kulminere i et større problem på lengre sikt.Selvfølelse er et annet nøkkelbegrep i boka til Paula Hall. Poenget er at selvfølelse ikke bare handler om deg, men også om hvordan du fungerer i forhold til andre. I følge «Relasjoner for dummies» er lav selvfølelse blant de viktigste årsakene til et vaklende parforhold. Alle føler seg nedfor fra tid til annen, men dersom denne typen følelser får virkelig rotfeste, og langsomt begynner å gjennomsyrer personens livsperspektpver og selvforståelse, kan det utvikle seg en type angst som kommer til overflaten som paranoia: Man begynner å tenke at man selv ikke er verdt å elske, og deretter tillegger man sin partner den samme tvilen eller mangel på kjærlighet, noe som kulminerer i for eksempel sjalusi, voldsom avhengighet eller ekstreme behov for å kontrollere sin partner. Lav selvfølelse er som regel alltid kimen til en rekke destruktive dynamikker i et parforhold, og ethvert parforhold som er preget av dette, vil oppleve problemer i maktbalansen og fanges av en reke emosjonelle svinginger som på sikt vil skade relasjoner dypt og inderlig. Lav selvfølelse er noe jeg har snakket om i mange episoder her på SinnSyn, men stort sett handler det om toneangivende erfaringer fra tidligere i livet hvor man har kommet til å tvile på seg selv av ulike årsaker. Mangel på omsorg og kjærlighet fra sine nærmeste, alvorlige svik som fører til en mer generell skepsis ovenfor mennesker, eller helseproblemer og finansielle utfordringer, kan være medvirkende til utviklingen av lav selvfølelse. Jeg vil ikke gå mer inn på selvfølelse her, men kun minne om at en selvfølelse, som er «ødelagt» av vonde erfaringer, ikke er din skyld, men fortsatt ditt ansvar å korrigere og reparere. Du har begynt å tenke negativt om deg selv som følge av uheldige omstendigheter, andres ugjerninger eller andres tilkortkommenhet, og det er ikke din skyld, men det er ditt ansvar å tenke annerledes om deg selv i tiden fremover. Det er kun du som kan styrke din egen selvfølelse. Du kan håpe på positive erfaringer og plutselig suksess som kan gi deg et slags bevis på at den negative selvfølelsen ikke er berettiget, men det er litt som å pisse i buksa når du fryser. Det har ofte liten varig effekt. Hvis du generaliserer rundt egen verdi som følge av en suksess på jobb, er dette en type generaliseringer som kan være positivt der og da, men tendensen til denne typen tenkning er for det første feilaktig, og for det andre skadelig på sikt. Når du definerer deg selv i takt med suksess og fiasko, vil du ha det bra den ene uken, men føle deg totalt verdiløs den neste. Vi må ikke blande vår verdi som mennesker med tilfeldige ytre faktorer vi dypest sett ikke har noen egentlig kontroll på.Velkommen til en episode av SinnSyn som beveger seg inn i det relasjonelle landskapet. Jeg vil også takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring parforholdets psykologi. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #26 på Patreon. Her finner du episoden som nettopp heter «Parforholdets psykologi». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vi høres forhåpentligvis igjen om noen få dager! På gjenhør! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi lever i en tid hvor en rekke kulturkritikere klager på at mennesker er selvsentrerte, selvbevisste og på stadig jakt etter selvrealisering på bekostning av mer sosiale hensyn. Kanskje er det en treffende kritikk, men det er også en annen historie som spiller inn i dette bilde, og det handler om hvor strenge mange mennesker er mot seg selv. I min jobb møter jeg til stadighet mennesker som pisker seg selv for små feiltrinn, bedømmer seg selv mot skyhøye standarder og bedriver en kronisk form for selvkritikk som gjør at livet bades en overveldende følelse av fiasko og tilkortkommenhet. Ettersom jeg stadig møte mennesker som har det sånn, har jeg lest en bok av Kristin Neff som heter Self-Compassion. Det er nok en bok i selvhjelps-sjangeren, men som mange selvhjelpsbøker, baserer den seg mye på studier fra psykologi og sosiologi.Hvorfor driver mennesker å rakker ned på seg selv? Hvorfor er den slevkritiske røsten så fremtrende hos mange mennesker? Det er spørsmål jeg adresserer i mange episoder her på SinnSyn, og det er tema i dagens episode. Jeg begynner med noen eksempler fra boka til Kristin Neff, og deretter skal du få være med til en sesjon hvor jeg går til angrep på en hardnakket kritiker som bor i hodet på deltakerne i en samtalegruppe.I boken som heter Self-compassion fokuserer forfatteren på hvordan våre indre kritiske stemmer reflekterer våre tidligste relasjoner til foreldre, lærere, venner og bekjente. Ofte er det andres kritiske innspill vi adopterer og gjentar ovenfor oss selv. Det er også slik at negative innspill plukkes lett opp på menneskets «psykologiske radar», mens alt som er positivt og oppmuntrende kan gå oss hus forbi. Det et er fordi vi evolusjonært sett er disponert for å legge merke til farer, feil og mangler for å kunne håndtere liver her og nå og forebygge ulykker i fremtiden. Det å være skeptisk og på vakt sørget for overlevelse i en spis-eller-bli-spist verden, men dagens samfunn er langt tryggere enn steinalderen, men tendensen til å overfokuserer på farer, feiltrinn og krisemaksimere, henger likevel igjen i de dypere lagene i hjernen vår. I tillegg er det slik at samfunnet sannsynligvis også fostrer en mentalitet som underbygger vår tendens til selvkritikk. Vi lever i en konkurrerende og individualistisk verden hvor vi kultiveres inn et et spill som handler om å tilkjempe seg fordeler i konkurranse med andre. De beste jobbene og den høyeste inntekten faller som regel på dem som har de beste karakterene og vant de akademiske spillene som begynner allerede på ungdomsskolen, og kanskje enda tidligere. På sett og vis lærer vi å se på våre medmennesker som konkurrenter, og målet er å slå dem i alle de spillene som utgjør selve livet. Det er heller ikke vanskelig å vurdere om man er vellykket eller ikke, da vårt samfunn er full av plattformer hvor vi kan sammenligne oss med andre. Uansett hvor bra dy gjør det, finner du noen som gjør det bedre, og den gode følelsen av å lykkes og mestre noe, kan forsvinne i følelsen av underlegenhet dersom man alltid måler seg opp mot skyhøye standarder. Poenget er at så lenge vi bedømme vår egenverdi ved å sammenligne oss med andre mennesker og kulturelle standarder, vil vi alltid føle oss misfornøyde med oss selv. Vi vil føle at vi aldri når helt opp, og en mørk sky av selvforakt og selvkritikk overskygger hele livet. Dette er en uhyre vanlig livsfelle som sørger for å slukke enhver livsgnist og strupe enhver følelse av stolthet, velbehag, takknemlighet og vår evne til å nyte livet. Selvkritikken gjør oss dessuten tiltagende selvsentrerte, noe som gjør at vi ender opp i en verden av mennesker som konkurrerer på bekostning av gode relasjoner og samarbeid, og alle går rundt i sin egen line boble av misnøye, tvil og usikkerhet.Nå skal du få høre en nærmest utagerende versjon av meg selv, hvor jeg virkelig går i strupen å selvkritikk, og jeg mener at selvkritikken fortjener kritikk. Dagens episode skraper kun i overflaten på selvkritikkens og perfeksjonismens forbannelser. Vi du høre mer om dette, har jeg leget en timeslang episode på https://www.patreon.com/sinnsyn. På min patreon-side, som jeg også kaller mitt «mentale treningsstudio» finner du en episode som nettopp heter #30 - Perfeksjonismens forbannelser. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi lever i en tid hvor en rekke kulturkritikere klager på at mennesker er selvsentrerte, selvbevisste og på stadig jakt etter selvrealisering på bekostning av mer sosiale hensyn. Kanskje er det en treffende kritikk, men det er også en annen historie som spiller inn i dette bilde, og det handler om hvor strenge mange mennesker er mot seg selv. I min jobb møter jeg til stadighet mennesker som pisker seg selv for små feiltrinn, bedømmer seg selv mot skyhøye standarder og bedriver en kronisk form for selvkritikk som gjør at livet bades en overveldende følelse av fiasko og tilkortkommenhet. Ettersom jeg stadig møte mennesker som har det sånn, har jeg lest en bok av Kristin Neff som heter Self-Compassion. Det er nok en bok i selvhjelps-sjangeren, men som mange selvhjelpsbøker, baserer den seg mye på studier fra psykologi og sosiologi.Hvorfor driver mennesker å rakker ned på seg selv? Hvorfor er den slevkritiske røsten så fremtrende hos mange mennesker? Det er spørsmål jeg adresserer i mange episoder her på SinnSyn, og det er tema i dagens episode. Jeg begynner med noen eksempler fra boka til Kristin Neff, og deretter skal du få være med til en sesjon hvor jeg går til angrep på en hardnakket kritiker som bor i hodet på deltakerne i en samtalegruppe.I boken som heter Self-compassion fokuserer forfatteren på hvordan våre indre kritiske stemmer reflekterer våre tidligste relasjoner til foreldre, lærere, venner og bekjente. Ofte er det andres kritiske innspill vi adopterer og gjentar ovenfor oss selv. Det er også slik at negative innspill plukkes lett opp på menneskets «psykologiske radar», mens alt som er positivt og oppmuntrende kan gå oss hus forbi. Det et er fordi vi evolusjonært sett er disponert for å legge merke til farer, feil og mangler for å kunne håndtere liver her og nå og forebygge ulykker i fremtiden. Det å være skeptisk og på vakt sørget for overlevelse i en spis-eller-bli-spist verden, men dagens samfunn er langt tryggere enn steinalderen, men tendensen til å overfokuserer på farer, feiltrinn og krisemaksimere, henger likevel igjen i de dypere lagene i hjernen vår. I tillegg er det slik at samfunnet sannsynligvis også fostrer en mentalitet som underbygger vår tendens til selvkritikk. Vi lever i en konkurrerende og individualistisk verden hvor vi kultiveres inn et et spill som handler om å tilkjempe seg fordeler i konkurranse med andre. De beste jobbene og den høyeste inntekten faller som regel på dem som har de beste karakterene og vant de akademiske spillene som begynner allerede på ungdomsskolen, og kanskje enda tidligere. På sett og vis lærer vi å se på våre medmennesker som konkurrenter, og målet er å slå dem i alle de spillene som utgjør selve livet. Det er heller ikke vanskelig å vurdere om man er vellykket eller ikke, da vårt samfunn er full av plattformer hvor vi kan sammenligne oss med andre. Uansett hvor bra dy gjør det, finner du noen som gjør det bedre, og den gode følelsen av å lykkes og mestre noe, kan forsvinne i følelsen av underlegenhet dersom man alltid måler seg opp mot skyhøye standarder. Poenget er at så lenge vi bedømme vår egenverdi ved å sammenligne oss med andre mennesker og kulturelle standarder, vil vi alltid føle oss misfornøyde med oss selv. Vi vil føle at vi aldri når helt opp, og en mørk sky av selvforakt og selvkritikk overskygger hele livet. Dette er en uhyre vanlig livsfelle som sørger for å slukke enhver livsgnist og strupe enhver følelse av stolthet, velbehag, takknemlighet og vår evne til å nyte livet. Selvkritikken gjør oss dessuten tiltagende selvsentrerte, noe som gjør at vi ender opp i en verden av mennesker som konkurrerer på bekostning av gode relasjoner og samarbeid, og alle går rundt i sin egen line boble av misnøye, tvil og usikkerhet.Nå skal du få høre en nærmest utagerende versjon av meg selv, hvor jeg virkelig går i strupen å selvkritikk, og jeg mener at selvkritikken fortjener kritikk. Dagens episode skraper kun i overflaten på selvkritikkens og perfeksjonismens forbannelser. Vi du høre mer om dette, har jeg leget en timeslang episode på https://www.patreon.com/sinnsyn. På min patreon-side, som jeg også kaller mitt «mentale treningsstudio» finner du en episode som nettopp heter #30 - Perfeksjonismens forbannelser. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kan helt vanlige innbyggere bidra til at kommunens klimaarbeid blir smartere og mer effektivt? Det ville Oslo kommune finne ut av. Styrtregn er en utfordring som kan koste dyrt for både bedrifter, det offentlige og helt vanlige innbyggere. En varmere klode gjør at vi får enda kraftigere styrtregn enn det vi hadde før, ofte med enda større skader på veier, bygninger og annen infrastruktur. Oslo er bare en av flere hundre norske kommuner som merker dette. Nå har kommunen prøvd ut et borgerpanel for å finne enda bedre løsninger for å håndtere styrtregnet på en god måte. Et borgerpanel er en av mange måter for medvirkning og involvering av innbyggere i beslutningsprosesser. I denne episoden møter du Yvona Holbein som er overvannskoordinator i Oslo kommune, og Håkon Iversen fra SoCentral som gjennomførte medvirkningsprosessen på vegne av kommunen. De forteller om hvorfor kommunen testet ut borgerpanel, hvordan det ble gjennomført og hva kommunen opplever å ha fått igjen for innsatsen. Digitale møter Oslo ønsket å involvere folk på Grefsen og Kjelsås i bydel Nordre Aker, og de ville ha et representativt utvalg av befolkningen. Poenget var å få med andre enn dem som vanligvis engasjerer seg i den offentlige debatten. Etter å ha sendt en SMS-invitasjon til 3000 tilfeldig utvalgte beboere, endte de opp med 20 deltakere som møttes fire kvelder til opplæring og samtaler via Zoom. Måtte bli enige om anbefalinger Oppgaven var å komme fram til anbefalinger til kommunen som alle deltakerne var enige om. Det klarte de. Rapporten med anbefalingene kan du laste ned via lenken under. − Prosessen er en opplæring begge veier. Det var opplæring for oss og opplæring for dem. Vi har nå 20 ambassadører der ute som brenner for overvann, som før var veldig ukjent for dem. Det er et komplekst tema å diskutere, og nå ser de at kommunen gjør noe med dette. Dette hører du om i denne episoden: Borgerpanel bidrar med løsninger: Artikkel om prosjektet på SoCentral sitt nettsted. Her finner du også lenke til rapporten. https://www.socentral.no/aktuelt/borgerpanel-bidrar-med-losninger/ Hjelp til lokalt klimaarbeid Miljødirektoratet har mange ressurser for deg som jobber med lokalt klimaarbeid, blant annet: Veiledning og ressurser Her finner du veiledning i klimatilpasning, klima- og energiplanlegging og hvordan kommunen kan kutte utslipp i ulike sektorer, søke støtte til lokalt klimaarbeid, lese søknader og rapporter fra Klimasats- og klimatilpasningsprosjekter, og mye mer. https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/   Webinarer om lokalt klimaarbeid Webinarer er gratis seminarer via nett. Her kan du melde deg på webinarene, eller se tidligere webinarer i opptak. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/webinar  Kontakt oss Kontakt oss på klimapodcast@miljodir.no Podcastens hjemmeside: www.klimapodcast.no  

Filosofene om høflighet og anstendighet. Hva slags status har høflighet? Med Ole Martin Moen, Kaja Melsom og Espen Gamlund

Jeg skal videre i strategiene knyttet til endringer av negative livsmønstre. I flere episoder her på SinnSyn har jeg snakket om Young og Kloskos teorier om negative grunnleggende leveregler. Når vi anser at vi har med oss en litt omfattende uvane eller et destruktivt livsmønster fra barndom og oppvekst, noe som spiller seg ut i livet vårt og hindrer vekst eller livskvalitet, må vi i første omgang beskrive vårt eget mønster. Vi må forstå at mønsteret i måten vi tenker, føler eller handler på er noe som kan ha blitt installert i vårt «psykiske operativsystem» på et tidlig tidspunkt, og siden har disse ideene blir med oss som en «stille stemme» som påvirker oss fra psykens avkroker, selv om vi ikke nødvendigvis er bevisst denne påvirkningen. Kort sagt kan man tenke seg at mye kritikk eller avvisning på hjemmebane eller på skolen kan installere en selvforståelse hvor man anser seg selv som mindre verdifull enn andre. Men en slik underliggende selvforståelse, er det åpenbart at mange aspekter av livet vil bades i et negativt ekko fra fortiden. Det er denne typen mønster Young og Klosko beskriver i sin selvhjelpsbok, gjenvinn livet ditt, og i denne serien av podcast-episoder jeg legger ut i disse dager, forsøker jeg å oppsummere tips og triks for endre på slike mønstre. I dag dreier det seg om å lage seg en slags «psykologisk huskelapp». Hvis vi alltid føler oss mislykka, og derfor unngår de fleste utfordringer, er det lett å glemme at vi har tendenser til et unnvikende mønster når vi står ovenfor en ny mulighet. poenget med en huskelapp, er å minne oss på at vi kanskje burde gripe muligheten selv om hodet er fullt av argumenter for å trekke seg unna. Ofte skjuler våre negative leveregler seg bak en slags «fornuft» hvor vi resonnerer i takt med vår egen underliggende angst, men vi ser ikke at vår egen refleksjon løper i angstens tjeneste. Vi overbeviser oss selv om at det sannsynligvis er best å avvente, avlyse, avverge, avbestille, avslutte eller gå hjem med uforrettet sak og la andre få muligheten vi dermed går glipp av. For å bryte et slikt mønster, kan det være greit å ha vårt unike mønster oppsummert på en liten huskelapp som kan tildeles beslutningsmyndighet i situasjoner hvor vi selv føler oss presset og lar de gamle uvanene få bestemmelsesrett fremfor vår egen bedre viten. Hvilket mønster vi eventuelt er heftet av, kan man utrede ved å ta den såkalte «personlighetstesten» i sidebar på WebPsykologen. Ulike negative livsmønstre og uvaner har ulikt opphav. Vi må først forstå våre egne tendenser, før vi kan lage våre egne «Psykologiske huskelapper».Psykologiske huskelapper skal rett og slett minne oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Men hvordan skal vi brukte denne typen huskelapper. Det er tema i denne episoden av SinnSyn. Som innledning skal du få møte en pasient med klaustrofobi. Hun kommer til første time hos en psykolog, og psykologen har en viktig budskap som pasienten selv velger å skrive ned på en liten «psykologisk huskelapp». Logikken i denne vignetten er imidlertid litt annerledes enn den logikken som ligger til grunn for teoriene om våre negative leveregler, men dette lille innslaget vil om ikke annet illustrere prinsippet i sin mest overfladiske form. Bob Newhart foreslår at man simpelthen skal slutte med det som ikke fungerer. Pasienten skriver ned «Stop it» på sin psykologiske huskelapp, og på sett og vis ligner det teknikken vi skal se på i dagens episode. Poenget er at vi ofte går på autopilot og gjør valg i tråd med vårt psykiske operativsystem uten å tenke oss om. For å bryte et mønster, må man trå opp nye stier gang på gang før det etablerer seg som en ny vane. Derfor må man legge merke til hvor man typisk trår feil, og være oppmerksom på dette i enhver situasjon. Dersom vi alltid har med oss huskelappen, limer en versjon fast på kjøleskapet og henger en over senga, konfronteres vi med vår egen plan om endring mange ganger i løpet av dagen, og det er ofte det som må til for å være bevisst nok rundt gamle uvaner til at vi klarer å bryte ut av dem.Mye av vårt liv dikteres av ubevisste krefter. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten at vi legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sørger for at livet ledes inn på destruktive blindspor som antenner angst, depresjon, stress eller andre symptomer. Får å bryte ut av negative mønster, som forstyrrer vår ”psykiske autopilot”, må vi altså jobbe med å skape bevissthet rundt egne mønster slik at de kommer frem i lyset og blir ”avslørt”. Deretter kan vi lage en såkalt ”psykologisk huskelapp” som ofte kan fungere som et viktig verktøy i selvutvikling. En slik huskelapp kan sørge for at vi ikke faller tilbake i gamle vaner, og ”psykologiske uvaner” er, som andre uvaner, vonde å vende. I denne episoden skal vi se på hvordan psykologiske huskelapper kan fungere som et viktig hjelpemiddel i selvutviklingsprosesser. Young og Klosko foreslår imidlertid litt mer utfyllende huskelapper enn det som Bob Newhart forfekter i sin terapeutiske modell som utelukkende baserer seg på at man skal slutte med det som ikke er hensiktsmessig. Han har for så vidt rett i det han sier, når han sier «stop it», men det er viktig at man ikke reduserer kompliserte problemer til bagateller, samtidig som det er viktig at man ikke gjør enkle og hverdagslige utfordringer eller problemer for komplisert. Når Bob Newhart sier «stop it», så tenker jeg av og til på ulike mennesker jeg har møtt med rusproblemer. Noen ganger opplever man at de kommer i terapi på grunn av alkoholisme. De ønsker ikke å være en alkoholiker, og de er villig til å gjennom gå en hvilken som helst behandling for å bli kvitt problemet, men de vil ikke slutte å drikke. Da får jeg lyst til å si, men du må bare «STOP IT». For dypest sett er det jo ikke noen annen måte å unngå alkoholisme på enn å slutte å drikke. I mer vanlige terapiformer tenker man imidlertid på alkoholisme som et slags substitutt for noe annet som mangler, eksempelvis nære relasjoner eller et meningsfullt livsprosjekt. Dermed vil man forsøke å forstå dybden i problemet, finne nye mestringsstrategier, tilstrebe andre relasjonelle tilnærminger og så videre, før man sier «STOP IT». Bob Newhart mener at man kan hoppe over disse elementene og gå rett på «Stop it». Hvis det hadde funket, hadde jobben som behandler i psykisk helsevern vært veldig enkel.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg skal videre i strategiene knyttet til endringer av negative livsmønstre. I flere episoder her på SinnSyn har jeg snakket om Young og Kloskos teorier om negative grunnleggende leveregler. Når vi anser at vi har med oss en litt omfattende uvane eller et destruktivt livsmønster fra barndom og oppvekst, noe som spiller seg ut i livet vårt og hindrer vekst eller livskvalitet, må vi i første omgang beskrive vårt eget mønster. Vi må forstå at mønsteret i måten vi tenker, føler eller handler på er noe som kan ha blitt installert i vårt «psykiske operativsystem» på et tidlig tidspunkt, og siden har disse ideene blir med oss som en «stille stemme» som påvirker oss fra psykens avkroker, selv om vi ikke nødvendigvis er bevisst denne påvirkningen. Kort sagt kan man tenke seg at mye kritikk eller avvisning på hjemmebane eller på skolen kan installere en selvforståelse hvor man anser seg selv som mindre verdifull enn andre. Men en slik underliggende selvforståelse, er det åpenbart at mange aspekter av livet vil bades i et negativt ekko fra fortiden. Det er denne typen mønster Young og Klosko beskriver i sin selvhjelpsbok, gjenvinn livet ditt, og i denne serien av podcast-episoder jeg legger ut i disse dager, forsøker jeg å oppsummere tips og triks for endre på slike mønstre. I dag dreier det seg om å lage seg en slags «psykologisk huskelapp». Hvis vi alltid føler oss mislykka, og derfor unngår de fleste utfordringer, er det lett å glemme at vi har tendenser til et unnvikende mønster når vi står ovenfor en ny mulighet. poenget med en huskelapp, er å minne oss på at vi kanskje burde gripe muligheten selv om hodet er fullt av argumenter for å trekke seg unna. Ofte skjuler våre negative leveregler seg bak en slags «fornuft» hvor vi resonnerer i takt med vår egen underliggende angst, men vi ser ikke at vår egen refleksjon løper i angstens tjeneste. Vi overbeviser oss selv om at det sannsynligvis er best å avvente, avlyse, avverge, avbestille, avslutte eller gå hjem med uforrettet sak og la andre få muligheten vi dermed går glipp av. For å bryte et slikt mønster, kan det være greit å ha vårt unike mønster oppsummert på en liten huskelapp som kan tildeles beslutningsmyndighet i situasjoner hvor vi selv føler oss presset og lar de gamle uvanene få bestemmelsesrett fremfor vår egen bedre viten. Hvilket mønster vi eventuelt er heftet av, kan man utrede ved å ta den såkalte «personlighetstesten» i sidebar på WebPsykologen. Ulike negative livsmønstre og uvaner har ulikt opphav. Vi må først forstå våre egne tendenser, før vi kan lage våre egne «Psykologiske huskelapper».Psykologiske huskelapper skal rett og slett minne oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Men hvordan skal vi brukte denne typen huskelapper. Det er tema i denne episoden av SinnSyn. Som innledning skal du få møte en pasient med klaustrofobi. Hun kommer til første time hos en psykolog, og psykologen har en viktig budskap som pasienten selv velger å skrive ned på en liten «psykologisk huskelapp». Logikken i denne vignetten er imidlertid litt annerledes enn den logikken som ligger til grunn for teoriene om våre negative leveregler, men dette lille innslaget vil om ikke annet illustrere prinsippet i sin mest overfladiske form. Bob Newhart foreslår at man simpelthen skal slutte med det som ikke fungerer. Pasienten skriver ned «Stop it» på sin psykologiske huskelapp, og på sett og vis ligner det teknikken vi skal se på i dagens episode. Poenget er at vi ofte går på autopilot og gjør valg i tråd med vårt psykiske operativsystem uten å tenke oss om. For å bryte et mønster, må man trå opp nye stier gang på gang før det etablerer seg som en ny vane. Derfor må man legge merke til hvor man typisk trår feil, og være oppmerksom på dette i enhver situasjon. Dersom vi alltid har med oss huskelappen, limer en versjon fast på kjøleskapet og henger en over senga, konfronteres vi med vår egen plan om endring mange ganger i løpet av dagen, og det er ofte det som må til for å være bevisst nok rundt gamle uvaner til at vi klarer å bryte ut av dem.Mye av vårt liv dikteres av ubevisste krefter. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten at vi legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sørger for at livet ledes inn på destruktive blindspor som antenner angst, depresjon, stress eller andre symptomer. Får å bryte ut av negative mønster, som forstyrrer vår ”psykiske autopilot”, må vi altså jobbe med å skape bevissthet rundt egne mønster slik at de kommer frem i lyset og blir ”avslørt”. Deretter kan vi lage en såkalt ”psykologisk huskelapp” som ofte kan fungere som et viktig verktøy i selvutvikling. En slik huskelapp kan sørge for at vi ikke faller tilbake i gamle vaner, og ”psykologiske uvaner” er, som andre uvaner, vonde å vende. I denne episoden skal vi se på hvordan psykologiske huskelapper kan fungere som et viktig hjelpemiddel i selvutviklingsprosesser. Young og Klosko foreslår imidlertid litt mer utfyllende huskelapper enn det som Bob Newhart forfekter i sin terapeutiske modell som utelukkende baserer seg på at man skal slutte med det som ikke er hensiktsmessig. Han har for så vidt rett i det han sier, når han sier «stop it», men det er viktig at man ikke reduserer kompliserte problemer til bagateller, samtidig som det er viktig at man ikke gjør enkle og hverdagslige utfordringer eller problemer for komplisert. Når Bob Newhart sier «stop it», så tenker jeg av og til på ulike mennesker jeg har møtt med rusproblemer. Noen ganger opplever man at de kommer i terapi på grunn av alkoholisme. De ønsker ikke å være en alkoholiker, og de er villig til å gjennom gå en hvilken som helst behandling for å bli kvitt problemet, men de vil ikke slutte å drikke. Da får jeg lyst til å si, men du må bare «STOP IT». For dypest sett er det jo ikke noen annen måte å unngå alkoholisme på enn å slutte å drikke. I mer vanlige terapiformer tenker man imidlertid på alkoholisme som et slags substitutt for noe annet som mangler, eksempelvis nære relasjoner eller et meningsfullt livsprosjekt. Dermed vil man forsøke å forstå dybden i problemet, finne nye mestringsstrategier, tilstrebe andre relasjonelle tilnærminger og så videre, før man sier «STOP IT». Bob Newhart mener at man kan hoppe over disse elementene og gå rett på «Stop it». Hvis det hadde funket, hadde jobben som behandler i psykisk helsevern vært veldig enkel.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skriving krever at vi strukturerer tankene våre. Det kan fungere som en mental opprydning. Skriving kan hjelpe oss å tenke klarere, og når vi tenker klarere, kan vi uttrykke oss mer presist. Presise uttrykk kan gi oss en større oversikt eller innsikt, noe som videre er avgjørende for vekst og utvikling. Jeg anbefaler skriving som en verdifull selvhjelps-teknikk.Dette blir en ny episode i serien om negative leveregler, og da med fokus på hvordan de kan endres. Poenget i den såkalte skjematerapien, og i psykologi for øvrig, er at vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”. I dag skal det handle om å skrive brev til den eller de som har vært utslagsgivende for de utfordringen vi opplever å ha i dag. Det er ikke god takt og tone å skylde på andre for sin egen ulykke, men faktum er at mange har vært utsatt for ting som har formet dem på svært uheldige måter. Det er ikke alltid helt tydelig for oss hvordan fortiden også lever i nåtiden, og hvordan tidligere erfaringer farger nye opplevelser, men ofte husker vi de som har såret eller skadet oss, og dersom vi bestemmer oss for å skrive et brev til vedkommende, kan det hende at forholdet mellom fortid og nåtid blir klarere. Det kan videre føre til at vi forstår oss selv og våre reaksjoner på en mer nyansert måte, noe som også gir oss større muligheter til å regulere oss selv eller velge annerledes. Ofte er det slik at negative livsmønstre har sitt utgangspunkt i tidligere relasjoner. Når vi ser forankringen i vårt negative mønster, kan det være avgjørende innsikt for vekst og utvikling.Jeg mener selv at skriven er kurativt i seg selv. Jeg mener faktisk at jeg tenker klarer når jeg skriver. Det er som om skriving fungerer som en slags kategorisering og opprydding i egen tankevirksomhet. I neste omgang opplever jeg også at jeg klarer å snakke mer presist om tematikk jeg har skrevet om. Derfor har skriving alltid vært min metode, og jeg tror dessuten at denne metoden har store helsegevinster for de fleste. Man kan rydde opp i hodet gjennom skriving, og kanskje kan man rydde opp i gammelt grums ved å skrive brev til folk som har påvirket oss tidligere i livet. Hvorvidt man faktisk skal sende et slikt brev, er jeg mer usikker på. Poenget er å skrive det, slik at oversikten over det som har skjedd, i relasjon til den vi er i dag, blir tydeligere for oss. Når vi oppdager nye sammenhenger, oppnår vi en større forståelse for oss selv, og det er en viktig del av selvutvikling og vekst. Tema i dag dreier seg om en teknikk hentet fra skjematerapi, og Jeffrey Youngs ideer og terapeutiske teknikker hentet fra både kognitiv terapi, dynamisk psykoterapi og gestaltterapi, og sannsynligvis er han inspirert av enda flere retninger. Dersom vi i vårt voksne liv fremstår med noen mønstre i måten å være på, som ikke tjener oss vel, kan det altså hende at dette mønsteret fikk sin grobunn i barndommen, og kanskje oppstod det i første rekke som en beskyttelsesmekanisme fra en sårbar fase i livet. På denne podcasten bruker jeg av og til Bill Burr som introduksjon til et tema. Det skal jeg gjøre i dag også. Jeg oppfatter denne mannen som nesten litt farlig. Jeg synes han virker halv-aggressiv hele tiden, og humoren hans er helt i grenseland, altså i det området hvor jeg mener humor skal beveget seg. Imidlertid finnes det en del komikere jeg oppfatter som hyggelige, varme og omgjengelige, men den kategorien passer ikke på Bill Burr. Det kan virke som om han har et skjold av sarkasme for å beskytte seg, og i tillegg er han utstyrt med ironiske kanoner som skytter mot alt som befinner seg i nærheten. Han er morsom, men også litt skremmende, og kanskje har denne tendensen også sitt opphav i BillBurs tidligste relasjoner. Han illustrerer denne hypotesen best selv et et lydklip du kan høre innledningvis i dagens episode. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skriving krever at vi strukturerer tankene våre. Det kan fungere som en mental opprydning. Skriving kan hjelpe oss å tenke klarere, og når vi tenker klarere, kan vi uttrykke oss mer presist. Presise uttrykk kan gi oss en større oversikt eller innsikt, noe som videre er avgjørende for vekst og utvikling. Jeg anbefaler skriving som en verdifull selvhjelps-teknikk.Dette blir en ny episode i serien om negative leveregler, og da med fokus på hvordan de kan endres. Poenget i den såkalte skjematerapien, og i psykologi for øvrig, er at vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”. I dag skal det handle om å skrive brev til den eller de som har vært utslagsgivende for de utfordringen vi opplever å ha i dag. Det er ikke god takt og tone å skylde på andre for sin egen ulykke, men faktum er at mange har vært utsatt for ting som har formet dem på svært uheldige måter. Det er ikke alltid helt tydelig for oss hvordan fortiden også lever i nåtiden, og hvordan tidligere erfaringer farger nye opplevelser, men ofte husker vi de som har såret eller skadet oss, og dersom vi bestemmer oss for å skrive et brev til vedkommende, kan det hende at forholdet mellom fortid og nåtid blir klarere. Det kan videre føre til at vi forstår oss selv og våre reaksjoner på en mer nyansert måte, noe som også gir oss større muligheter til å regulere oss selv eller velge annerledes. Ofte er det slik at negative livsmønstre har sitt utgangspunkt i tidligere relasjoner. Når vi ser forankringen i vårt negative mønster, kan det være avgjørende innsikt for vekst og utvikling.Jeg mener selv at skriven er kurativt i seg selv. Jeg mener faktisk at jeg tenker klarer når jeg skriver. Det er som om skriving fungerer som en slags kategorisering og opprydding i egen tankevirksomhet. I neste omgang opplever jeg også at jeg klarer å snakke mer presist om tematikk jeg har skrevet om. Derfor har skriving alltid vært min metode, og jeg tror dessuten at denne metoden har store helsegevinster for de fleste. Man kan rydde opp i hodet gjennom skriving, og kanskje kan man rydde opp i gammelt grums ved å skrive brev til folk som har påvirket oss tidligere i livet. Hvorvidt man faktisk skal sende et slikt brev, er jeg mer usikker på. Poenget er å skrive det, slik at oversikten over det som har skjedd, i relasjon til den vi er i dag, blir tydeligere for oss. Når vi oppdager nye sammenhenger, oppnår vi en større forståelse for oss selv, og det er en viktig del av selvutvikling og vekst. Tema i dag dreier seg om en teknikk hentet fra skjematerapi, og Jeffrey Youngs ideer og terapeutiske teknikker hentet fra både kognitiv terapi, dynamisk psykoterapi og gestaltterapi, og sannsynligvis er han inspirert av enda flere retninger. Dersom vi i vårt voksne liv fremstår med noen mønstre i måten å være på, som ikke tjener oss vel, kan det altså hende at dette mønsteret fikk sin grobunn i barndommen, og kanskje oppstod det i første rekke som en beskyttelsesmekanisme fra en sårbar fase i livet. På denne podcasten bruker jeg av og til Bill Burr som introduksjon til et tema. Det skal jeg gjøre i dag også. Jeg oppfatter denne mannen som nesten litt farlig. Jeg synes han virker halv-aggressiv hele tiden, og humoren hans er helt i grenseland, altså i det området hvor jeg mener humor skal beveget seg. Imidlertid finnes det en del komikere jeg oppfatter som hyggelige, varme og omgjengelige, men den kategorien passer ikke på Bill Burr. Det kan virke som om han har et skjold av sarkasme for å beskytte seg, og i tillegg er han utstyrt med ironiske kanoner som skytter mot alt som befinner seg i nærheten. Han er morsom, men også litt skremmende, og kanskje har denne tendensen også sitt opphav i BillBurs tidligste relasjoner. Han illustrerer denne hypotesen best selv et et lydklip du kan høre innledningvis i dagens episode. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har snakket med Erlend Waade. Han har skrevet en bok som heter «Ord hogd i stein. Skrift risset i sand». Jeg har kjent Erlend i flere år nå, og han er en person jeg blir mer og mer glad i. Han er en litt stillferdig, klok og ettertenksom person. Boken han har skrevet er en blanding av dikt, vakre illustrasjoner og kortere tekster som får deg til å tenke. Det er en bok hvor man kan slå opp på en hvilken som helst side, og i løpet av noen få linjer har du garantert fått noe viktig å tenke på. For meg var dette en berikende bok jeg vender tilbake til med jevne mellomrom. Det er en blanding av natur, innsikt, psykologi, filosofi, estetikk og åndelighet. Boken formidler noe allmenngyldig på en direkte og kortfattet måte, og for meg fungerer den som et slags kart jeg kan bruke videre i mitt eget liv. Det viser vei til en del elementer ved livet som ikke vaker i overflaten, men som gjemmer seg i dypet. Selv sier Erlend følgende:Jeg har vært på bærtur mange ganger. Og jeg har lært mye av det også. Ikke minst dette: At som alt annet liv, er jeg her for å vokse, og bli voksen. Modnes og bære frukt. Inspirasjon og visdom på livsvandringen trenger alle. Ikke minst når den er erfart, åpenhjertig og fordomsfri. Det er heller ingen ulempe å finne den både i form av dikt, noveller og filosofiske betraktninger. Og ikke minst: talende bilder som speiler og utvider tekstene. Erlend Waade (f. 1954) er fra Trondheim, men har bodd mesteparten av livet i Kristiansand. Han er gift, har tre barn, og er morfar til fire barnebarn. I sitt yrkesaktive liv har han hovedsakelig jobbet som kateket i Folkekirken. Men han har også vært lærer i ungdomsskolen og Voksenopplæringen. Han er nå uføretrygdet pga. psykiske lidelser, men er mye med i frivillig arbeid, spesielt blant ungdom og innvandrere. Han har meninger om mye, og skriver kronikker og artikler i ulike aviser, samt på sin egen blogg: himmel-jord.com. Jeg opplever at Erlend er et godt, åpent og innsiktsfullt menneske, og jeg likte godt samtalen vi hadde en formiddag i mars 2021. Her får du høre en samler om Erlends bok, og du som følger SinnSyn, har sannsynligvis hørt fra Erlend i tidligere episoder her på podcasten.I dagens samtale snakker vi først og fremt om den nye boken til Erlend, men vi snakker også ganske mye om kart som viser vei til nye former for mening eller erkjennelser. Både Erlend og jeg har lest mye av Jordan Peterson, og spesielt boken hans, Maps of meaning, gjorde inntrykk på meg. Denne boken handler om å kartlegge ulike historier, tradisjoner og og praksiser som peker ut over seg selv, og da gjerne mot en dypere fellesmenneskelige mening og erfaring. I samme landskap har jeg selv vært svært opptatt av filosofen og psykologen Ken Wilber som har vært min aller viktigste kartleser hva angår kulturell narrative fra Øst til Vest, og ikke minst hva de forteller oss om det å være menneske, finne mening, leve sannferdig og forstå vår plass i kosmos. Både Peterson og Wilber tegner opp store integrative kart over måter å tenke på, og de viser vei i menneskesjelens irrganger. Det er feil å si at de har tegnet kartene, men de har studert enormt mange kart, noe som gjør dem kjent i menneskets psykologiske terreng. Erlend sin bok ble et nytt kart for meg, og det var et kart som koblet mine eksistensielle betingelser opp mot naturen, noe som traff meg midt i hjertet.Takk til Erlend for en fin samtale og en flott bok.Jeg innleder med en liten vignett fra Jordan Peterson som proklamerer noe i retning av hva jeg pleier å si: Alt du tenker og føler er sannsynligvis feil. Poenget er at vi må tilstrebe å tenke kritisk, forsøke å utvide vårt kart og finne nye veier. Uten kritisk tenkning tror vi at det er et enkelt kart som kan vise oss den beste veien gjennom livet. Jeg tror vi er nødt til å orientere oss ut i fra flere kart, konsultere kartet selv om vi tror vi er på rett vei, og alltid være interesserte i andres kart og deres fortolkninger av kartene.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har snakket med Erlend Waade. Han har skrevet en bok som heter «Ord hogd i stein. Skrift risset i sand». Jeg har kjent Erlend i flere år nå, og han er en person jeg blir mer og mer glad i. Han er en litt stillferdig, klok og ettertenksom person. Boken han har skrevet er en blanding av dikt, vakre illustrasjoner og kortere tekster som får deg til å tenke. Det er en bok hvor man kan slå opp på en hvilken som helst side, og i løpet av noen få linjer har du garantert fått noe viktig å tenke på. For meg var dette en berikende bok jeg vender tilbake til med jevne mellomrom. Det er en blanding av natur, innsikt, psykologi, filosofi, estetikk og åndelighet. Boken formidler noe allmenngyldig på en direkte og kortfattet måte, og for meg fungerer den som et slags kart jeg kan bruke videre i mitt eget liv. Det viser vei til en del elementer ved livet som ikke vaker i overflaten, men som gjemmer seg i dypet. Selv sier Erlend følgende:Jeg har vært på bærtur mange ganger. Og jeg har lært mye av det også. Ikke minst dette: At som alt annet liv, er jeg her for å vokse, og bli voksen. Modnes og bære frukt. Inspirasjon og visdom på livsvandringen trenger alle. Ikke minst når den er erfart, åpenhjertig og fordomsfri. Det er heller ingen ulempe å finne den både i form av dikt, noveller og filosofiske betraktninger. Og ikke minst: talende bilder som speiler og utvider tekstene. Erlend Waade (f. 1954) er fra Trondheim, men har bodd mesteparten av livet i Kristiansand. Han er gift, har tre barn, og er morfar til fire barnebarn. I sitt yrkesaktive liv har han hovedsakelig jobbet som kateket i Folkekirken. Men han har også vært lærer i ungdomsskolen og Voksenopplæringen. Han er nå uføretrygdet pga. psykiske lidelser, men er mye med i frivillig arbeid, spesielt blant ungdom og innvandrere. Han har meninger om mye, og skriver kronikker og artikler i ulike aviser, samt på sin egen blogg: himmel-jord.com. Jeg opplever at Erlend er et godt, åpent og innsiktsfullt menneske, og jeg likte godt samtalen vi hadde en formiddag i mars 2021. Her får du høre en samler om Erlends bok, og du som følger SinnSyn, har sannsynligvis hørt fra Erlend i tidligere episoder her på podcasten.I dagens samtale snakker vi først og fremt om den nye boken til Erlend, men vi snakker også ganske mye om kart som viser vei til nye former for mening eller erkjennelser. Både Erlend og jeg har lest mye av Jordan Peterson, og spesielt boken hans, Maps of meaning, gjorde inntrykk på meg. Denne boken handler om å kartlegge ulike historier, tradisjoner og og praksiser som peker ut over seg selv, og da gjerne mot en dypere fellesmenneskelige mening og erfaring. I samme landskap har jeg selv vært svært opptatt av filosofen og psykologen Ken Wilber som har vært min aller viktigste kartleser hva angår kulturell narrative fra Øst til Vest, og ikke minst hva de forteller oss om det å være menneske, finne mening, leve sannferdig og forstå vår plass i kosmos. Både Peterson og Wilber tegner opp store integrative kart over måter å tenke på, og de viser vei i menneskesjelens irrganger. Det er feil å si at de har tegnet kartene, men de har studert enormt mange kart, noe som gjør dem kjent i menneskets psykologiske terreng. Erlend sin bok ble et nytt kart for meg, og det var et kart som koblet mine eksistensielle betingelser opp mot naturen, noe som traff meg midt i hjertet.Takk til Erlend for en fin samtale og en flott bok.Jeg innleder med en liten vignett fra Jordan Peterson som proklamerer noe i retning av hva jeg pleier å si: Alt du tenker og føler er sannsynligvis feil. Poenget er at vi må tilstrebe å tenke kritisk, forsøke å utvide vårt kart og finne nye veier. Uten kritisk tenkning tror vi at det er et enkelt kart som kan vise oss den beste veien gjennom livet. Jeg tror vi er nødt til å orientere oss ut i fra flere kart, konsultere kartet selv om vi tror vi er på rett vei, og alltid være interesserte i andres kart og deres fortolkninger av kartene.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden snakker jeg med en student som lager en dokumentar om ensomhet. Det er flere rapporter som antyder at studenter sliter med å etablere seg i et sosialt miljø under pandemi-restriksjoner på ulike universiteter. Hvor skadelig er det egentlig å føle seg ensom? Er det mer skadelig for unge mennesker? Kan vi se for oss at ungdommen som ble rammet av pandemi midt i sin dannelsesprosess får varige mén? Dette ansporer meg til å lage enda en episode om ensomhet. Jeg tror ikke at du automatisk blir skadelidende av ensomhet, men jeg er ganske sikker på at ensomhet er alvorlig psykisk-kreftfremkallende. Altså, mange ting er kreftfremkallende, men det betyr ikke at du får kreft selv om du utsettes for disse påvirkningene. På samme måte er det nok med ensomhet. Det er en driver i et sykdomsbilde, og på lang sikt kan det kulminere i ulike plager i samspill med andre faktorer. Som innledning til dagens episode skal jeg presentere deg for noen studier som dokumenterer hvor skadelig det egentlig er å være ensom. Kanskje er det farligere enn vi tror, og når pandemien i 2020 og 2021 har isolert oss ytterligere, vil man nok forvente en økning av helseplager knyttet til ensomhet.Dog er det slik at vår kultur allerede er beheftet med en rekke faktorer som ikke styrker samholdet mellom folk, men snarere setter dem opp mot hverandre. Vi har også satt individualisme og frihet i høysetet en lang stund, noe som kanskje også medvirker til en følelse av ensomhet og utenforskap. I dagens episode begynner jeg altså med en oppsummering av boka til lege og forfatter, Vivek Murthy. Han har skrevet en bok som heter «Together» og den samler opp mye av forskningen knyttet til våre sosiale behov, og ikke minst hvor skadelig det er å mangle sosiale arenaer. Deretter snakker jeg med Hedda Gundersen Gullikstad som lager en dokumentar om studentenes kår under pandemien, og da med spesielt fokus på konsekvensene av mangel på sosialisering.En studie fra USA rapporterer at 22 % av den voksne befolkningen er sosialt isolerte og føler seg ensomme, enten ofte eller alltid. Dette er også status over hele verden. En fjerdedel av innbyggerne i Australia føler seg ensomme, mens i Japan kvalifiserer over en million mennesker for betegnelsen «hikikomoria», som altså betyr å være sosialt utenfor. Men hva er egentlig ensomhet?I forskningen deler man opp ensomhet i tre kategorier. Det er intim ensomhet som handler om å lengte etter en partner og en fortrolig person du kan etablere et nært bånd til. Sosial ensomhet er mangelen på gode sosiale forbindelser, mens den kollektive ensomheten handler om å høre til i et fellesskap av likesinnede mennesker. Vi trenger alle disse tre typene av mellommenneskelig kontakt for å trives, men mange har store mangler som påvirker både den fysiske og den psykiske helsa.Vivek Murthy er lege og han har skrevet boken «Together». Han forteller om pasienten, James, som kom til hans kontor med høyt blodtrykk og symptomer på diabetes. I en samtale om symptomene legger James til at han hadde vunnet i lotto, noe som hadde ødelagt livet hans. Man tenker som regel at en lottogevinst ikke er noe som ødelegger livet, kanskje snarere tvert imot, men James hadde en ganske rystende historie. Tidligere hadde James vært baker. Han jobbet i et godt team som høstet mye anerkjennesle for sine bakverk. Han hadde ikke kjæreste, men han hadde en viktig plass i kollegiet på jobb. Da James vant millioner av dollar i lotto, bestemte han seg for å droppe jobben på kjøkenet og flytte til et fasjonabelt strøk ved kysten. Han hadde utsikt til havet og stranda 50 meter nedenfor huset. På papiret levde han ut sin drøm, men i realiteten endte han opp i et mareritt. Uten kolleger og engasjementet han hadde investert i bakeriet, befant han seg ganske ensom i et strøk omgitt av styrtrike naboer som levde sine privat liv. Han ble mer og mer isolert, la på seg mange kilo og utviklet en livsstil som endte opp i diabetes og høyt blodtrykk.Poenget til Vivek Murthy er ganske åpenbart, og ikke minst viktig: Ensomhet er en alvorlig tilstand. Under medisinstudiet utviklet Murthy en stor interesse for folkehelse. Han ville engasjere seg i de helseproblemene som var mest omseggripende i dagens samfunn. Det er overvekt, rusmisbruk og mental helse, men under mange av disse utfordringene ligger ensomheten som en avgjørende driver. Forholdet mellom ensomhet og helse er etterhvert ganske tydelig, og i senere tid har forskningen gitt oss stadig større forståelse. Psykolog Julianne Holt-Lunstad har forsket på de positive elementene ved relasjoner, og spørsmålet som driver hennes studier er rett og slett: Kan relasjoner og sosialisering redusere for tidlig død?Holt-Lunstad brukte et helt år på å analysere 140 studier som kunne kaste lys over problemstillingen. Resultatet kunne ikke vært mer tydelig: De som har sterke og gode relasjoner har mer enn 50 % mindre sjanse for å dø tidlig enn de som har færre og svakere mellommenneskelige bånd. For å sette dette i perspektiv, er svake relasjoner omtrent like helseskadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen. I tillegg er det blant de mest sentrale årsakene til overvekt og rusmisbruk.I ettertid har det kommet en rekke studier som peker på en sammenheng mellom ensomhet og flere andre helseplager som demens, hjerteinfarkt og de fleste psykiske plager. Ensomhet er med andre ord ikke bare ubehagelig, men også en avgjørende faktor for alvorlige helseplager. Vi er i utgangspunktet sosiale vesner, og vi trenger kontakt med andre. Ensomhet kan ligne litt på sult og tørste, men det er en vesentlig forskjell. Når vi er sultne og tørste, oppsøker vi mat og drikke, men når vi er ensomme, tenderer vi til å trekke oss mer unna og unngå andre folk. Ensomhet er på linje med andre behov et signal om at noe er galt, og når vi kjenner på ensomhet, aktiveres våre frykt-responser, stresshormoner kobler seg på, og vi reagerer med tilbaketrekning på det vi opplever som en fare, altså ensomheten. Denne responsen er som en slags evolusjonær hangover som ikke tjener oss på en god måte.I denne episoden skal jeg utforske ensomhetens konsekvenser i samtale med Hedda Gundersen Gullikstad, og vi ser blant annet på hvordan unge mennesker takler studietiden med pandemi og isolasjon. Men selv om vi har en pandemi, har ensomheten eksistert som en stille pandemi også før Covid-19 rammet oss. Blant annet er mobiltelefonen en faktor som sannsynligvis har forsterket nivå av ensomhet i kulturen på dramatisk vis, kanskje mer enn Korona-viruset. En studie blant to grupper på 50 barn kan illustrere dette poenget ytterligere. Den ene gruppen ble plassert på en leirskole med fokus på friluftsliv hvor de var ute, sov i telt og all form for teknologi var forbudt. Den andre gruppen var igjen på skolen under normale forhold. De var på iPad, datamaskiner og hadde tilgang til smarttelefonene sine. På slutten av uka ble begge gruppene testet i evnen til å utlede den emosjonelle tilstanden til mennesker de så på video og bilder. Her viser det seg at gruppen som hadde vært en uke uten digitale enheter var langt bedre i sine vurderinger av andres følelser. Etter bare en ukes tid uten telefoner og andre duppedingser, var barna på friluftscampen altså målbart bedre enn sine jevnaldrende på egenskaper knyttet til empati og emosjonell intelligens. Forskerne har diskutert disse funnene i lang tid, og hovedhypotesen er rett og slett at barna på leirskole samhandlet med hverandre, så hverandre og lekte på en annen måte uten digitale forstyrrelser, og at nettopp det gjør regnskap for den forskjellen de registrerte etter bare én uke. Slike ting er både fascinerende og oppsiktsvekkende spør du meg. Nå skal du få være med til samtalen jeg hadde med Hedda om studentens vilkår under begrensninger på sosial omgang. Det er virkelig ikke lett å etablere seg på et nytt sted, bli kjent med nye mennesker, når man stort sett møtes via zoom og teams. I tillegg tror jeg at mobiltelefonen, uavhengig av pandemien, er en vesentlig kilde til både angst, stress og ensomhet.Takk for at du hører på SinnSyn. Ensomhet er en tematikk jeg har snakket om ved flere tidligere anledninger her på SinnSyn. Vil du høre mer om ensomhetens psykologi, kan du sjekke ut episode episoden som heter «Kunsten å takle ensomhet» samt episode 224 som rett og slett heter «Ensomhet» samt episode 226 som har fått navnet «Ensomhet, diagnoser og selvmord». Innledningsvis lente jeg meg på boka til dr. Vivek Murthy som altså er en ledende ekspert på ensomhetens konsekvenser. Jeg vil også avslutte med et innspill fra Murthy hvor han i løpet av halvannet minutt gir sine beste tips til de som opplever en tiltagende ensomhet under pandemien.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden snakker jeg med en student som lager en dokumentar om ensomhet. Det er flere rapporter som antyder at studenter sliter med å etablere seg i et sosialt miljø under pandemi-restriksjoner på ulike universiteter. Hvor skadelig er det egentlig å føle seg ensom? Er det mer skadelig for unge mennesker? Kan vi se for oss at ungdommen som ble rammet av pandemi midt i sin dannelsesprosess får varige mén? Dette ansporer meg til å lage enda en episode om ensomhet. Jeg tror ikke at du automatisk blir skadelidende av ensomhet, men jeg er ganske sikker på at ensomhet er alvorlig psykisk-kreftfremkallende. Altså, mange ting er kreftfremkallende, men det betyr ikke at du får kreft selv om du utsettes for disse påvirkningene. På samme måte er det nok med ensomhet. Det er en driver i et sykdomsbilde, og på lang sikt kan det kulminere i ulike plager i samspill med andre faktorer. Som innledning til dagens episode skal jeg presentere deg for noen studier som dokumenterer hvor skadelig det egentlig er å være ensom. Kanskje er det farligere enn vi tror, og når pandemien i 2020 og 2021 har isolert oss ytterligere, vil man nok forvente en økning av helseplager knyttet til ensomhet.Dog er det slik at vår kultur allerede er beheftet med en rekke faktorer som ikke styrker samholdet mellom folk, men snarere setter dem opp mot hverandre. Vi har også satt individualisme og frihet i høysetet en lang stund, noe som kanskje også medvirker til en følelse av ensomhet og utenforskap. I dagens episode begynner jeg altså med en oppsummering av boka til lege og forfatter, Vivek Murthy. Han har skrevet en bok som heter «Together» og den samler opp mye av forskningen knyttet til våre sosiale behov, og ikke minst hvor skadelig det er å mangle sosiale arenaer. Deretter snakker jeg med Hedda Gundersen Gullikstad som lager en dokumentar om studentenes kår under pandemien, og da med spesielt fokus på konsekvensene av mangel på sosialisering.En studie fra USA rapporterer at 22 % av den voksne befolkningen er sosialt isolerte og føler seg ensomme, enten ofte eller alltid. Dette er også status over hele verden. En fjerdedel av innbyggerne i Australia føler seg ensomme, mens i Japan kvalifiserer over en million mennesker for betegnelsen «hikikomoria», som altså betyr å være sosialt utenfor. Men hva er egentlig ensomhet?I forskningen deler man opp ensomhet i tre kategorier. Det er intim ensomhet som handler om å lengte etter en partner og en fortrolig person du kan etablere et nært bånd til. Sosial ensomhet er mangelen på gode sosiale forbindelser, mens den kollektive ensomheten handler om å høre til i et fellesskap av likesinnede mennesker. Vi trenger alle disse tre typene av mellommenneskelig kontakt for å trives, men mange har store mangler som påvirker både den fysiske og den psykiske helsa.Vivek Murthy er lege og han har skrevet boken «Together». Han forteller om pasienten, James, som kom til hans kontor med høyt blodtrykk og symptomer på diabetes. I en samtale om symptomene legger James til at han hadde vunnet i lotto, noe som hadde ødelagt livet hans. Man tenker som regel at en lottogevinst ikke er noe som ødelegger livet, kanskje snarere tvert imot, men James hadde en ganske rystende historie. Tidligere hadde James vært baker. Han jobbet i et godt team som høstet mye anerkjennesle for sine bakverk. Han hadde ikke kjæreste, men han hadde en viktig plass i kollegiet på jobb. Da James vant millioner av dollar i lotto, bestemte han seg for å droppe jobben på kjøkenet og flytte til et fasjonabelt strøk ved kysten. Han hadde utsikt til havet og stranda 50 meter nedenfor huset. På papiret levde han ut sin drøm, men i realiteten endte han opp i et mareritt. Uten kolleger og engasjementet han hadde investert i bakeriet, befant han seg ganske ensom i et strøk omgitt av styrtrike naboer som levde sine privat liv. Han ble mer og mer isolert, la på seg mange kilo og utviklet en livsstil som endte opp i diabetes og høyt blodtrykk.Poenget til Vivek Murthy er ganske åpenbart, og ikke minst viktig: Ensomhet er en alvorlig tilstand. Under medisinstudiet utviklet Murthy en stor interesse for folkehelse. Han ville engasjere seg i de helseproblemene som var mest omseggripende i dagens samfunn. Det er overvekt, rusmisbruk og mental helse, men under mange av disse utfordringene ligger ensomheten som en avgjørende driver. Forholdet mellom ensomhet og helse er etterhvert ganske tydelig, og i senere tid har forskningen gitt oss stadig større forståelse. Psykolog Julianne Holt-Lunstad har forsket på de positive elementene ved relasjoner, og spørsmålet som driver hennes studier er rett og slett: Kan relasjoner og sosialisering redusere for tidlig død?Holt-Lunstad brukte et helt år på å analysere 140 studier som kunne kaste lys over problemstillingen. Resultatet kunne ikke vært mer tydelig: De som har sterke og gode relasjoner har mer enn 50 % mindre sjanse for å dø tidlig enn de som har færre og svakere mellommenneskelige bånd. For å sette dette i perspektiv, er svake relasjoner omtrent like helseskadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen. I tillegg er det blant de mest sentrale årsakene til overvekt og rusmisbruk.I ettertid har det kommet en rekke studier som peker på en sammenheng mellom ensomhet og flere andre helseplager som demens, hjerteinfarkt og de fleste psykiske plager. Ensomhet er med andre ord ikke bare ubehagelig, men også en avgjørende faktor for alvorlige helseplager. Vi er i utgangspunktet sosiale vesner, og vi trenger kontakt med andre. Ensomhet kan ligne litt på sult og tørste, men det er en vesentlig forskjell. Når vi er sultne og tørste, oppsøker vi mat og drikke, men når vi er ensomme, tenderer vi til å trekke oss mer unna og unngå andre folk. Ensomhet er på linje med andre behov et signal om at noe er galt, og når vi kjenner på ensomhet, aktiveres våre frykt-responser, stresshormoner kobler seg på, og vi reagerer med tilbaketrekning på det vi opplever som en fare, altså ensomheten. Denne responsen er som en slags evolusjonær hangover som ikke tjener oss på en god måte.I denne episoden skal jeg utforske ensomhetens konsekvenser i samtale med Hedda Gundersen Gullikstad, og vi ser blant annet på hvordan unge mennesker takler studietiden med pandemi og isolasjon. Men selv om vi har en pandemi, har ensomheten eksistert som en stille pandemi også før Covid-19 rammet oss. Blant annet er mobiltelefonen en faktor som sannsynligvis har forsterket nivå av ensomhet i kulturen på dramatisk vis, kanskje mer enn Korona-viruset. En studie blant to grupper på 50 barn kan illustrere dette poenget ytterligere. Den ene gruppen ble plassert på en leirskole med fokus på friluftsliv hvor de var ute, sov i telt og all form for teknologi var forbudt. Den andre gruppen var igjen på skolen under normale forhold. De var på iPad, datamaskiner og hadde tilgang til smarttelefonene sine. På slutten av uka ble begge gruppene testet i evnen til å utlede den emosjonelle tilstanden til mennesker de så på video og bilder. Her viser det seg at gruppen som hadde vært en uke uten digitale enheter var langt bedre i sine vurderinger av andres følelser. Etter bare en ukes tid uten telefoner og andre duppedingser, var barna på friluftscampen altså målbart bedre enn sine jevnaldrende på egenskaper knyttet til empati og emosjonell intelligens. Forskerne har diskutert disse funnene i lang tid, og hovedhypotesen er rett og slett at barna på leirskole samhandlet med hverandre, så hverandre og lekte på en annen måte uten digitale forstyrrelser, og at nettopp det gjør regnskap for den forskjellen de registrerte etter bare én uke. Slike ting er både fascinerende og oppsiktsvekkende spør du meg. Nå skal du få være med til samtalen jeg hadde med Hedda om studentens vilkår under begrensninger på sosial omgang. Det er virkelig ikke lett å etablere seg på et nytt sted, bli kjent med nye mennesker, når man stort sett møtes via zoom og teams. I tillegg tror jeg at mobiltelefonen, uavhengig av pandemien, er en vesentlig kilde til både angst, stress og ensomhet.Takk for at du hører på SinnSyn. Ensomhet er en tematikk jeg har snakket om ved flere tidligere anledninger her på SinnSyn. Vil du høre mer om ensomhetens psykologi, kan du sjekke ut episode episoden som heter «Kunsten å takle ensomhet» samt episode 224 som rett og slett heter «Ensomhet» samt episode 226 som har fått navnet «Ensomhet, diagnoser og selvmord». Innledningsvis lente jeg meg på boka til dr. Vivek Murthy som altså er en ledende ekspert på ensomhetens konsekvenser. Jeg vil også avslutte med et innspill fra Murthy hvor han i løpet av halvannet minutt gir sine beste tips til de som opplever en tiltagende ensomhet under pandemien.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I adventstiden i år følger vi Jesus på ulike hjemmebesøk, og denne søndagen skal vi være med Jesus til Kapernaum og hjem til Jairus. En fortelling som oser av desperasjon, men som og viser Jesu tilstedeværelse i våre liv. Poenget er ikke om vi har stor eller liten tro, men hva vi retter troen vår mot. Når vår lengsel og desperasjon møter Jesus- da er alt mulig!

Tanken om jomfrufødsel er egentlig veldig sær. Men samtidig er den en sentral del av den kristne julefeiringen. Hvilken betydning har det egentlig at Jesus var født av en jomfru? Er det vesentlig eller er det en liten sidesak? I denne podcasten gir P7s radio-og TV-pastor Ingvald Kårbø en innføring om jomfurfødselens betydning. Podcasten er produsert av P7 Kristen Riksradio. For mer informasjon, besøk gjerne p7.no

Snart går startskuddet for at alle får sin pensjonskonto hos én leverandør. Det skal gi bedre oversikt over pensjonen, og mer forvaltning for pengene. I denne episoden hører du Tom Staavi fra Finans Norge og Håkon Hansen fra DNB Wealth Management om den nye pensjonskontoen som kommer i 2021. Hva er egentlig dette og hvordan vil det påvirke deg og meg? Og hvordan bør vi egentlig tenke på pensjonssparing?Programleder: Marius Brun Haugen, DNB MarketsProdusent: Kim A. Farago, DNB Markets See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Andre episode av Quizosiadote. Podcasten ingen skjønner bæret av, men som likevel er forbaska gøy. I alle høve for dei to som sit i studio. Det er ein slags anti-quiz, der den eine spør, og den andre svarar, men poenget er ikkje eigentleg å svare rett. Poenget er å kome med mest mogleg sidespor og anekdoter knytt til spørsmåla slik at den som har spørsmåla aldri kjem seg til mål. Eller noko slikt. Her er i alle høve episode to, og temaet er "Musikk - med en finte". See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvem er egentlig Jonas Braaten? Og hva er denne podcasten Poenget? I denne episoden blir du kjent med Jonas, hvordan podcasten ble til og hvordan det skal fungere fremover.

Hvem er egentlig Jonas Braaten? Og hva er denne podcasten Poenget? I denne episoden blir du kjent med Jonas, hvordan podcasten ble til og hvordan det skal fungere fremover.

Vi er ikkje sikre på kva Quizosiadote eigentleg er for noko. Ein anti-quiz? Eller berre organisert ordgyteri? Det er i alle høve snakk om spørsmål, men poenget er ikkje å svare på dei. Poenget er å kome med så mykje anekdoter og assosiasjonar at vi aldri kjem oss til mål på den halvtimen vi har til rådigheit. Vi startar sendinga med 20 spørsmål på blokka. Kor mange rekk vi gjennom? Svaret får du her, i første episode av QUIZOSIADOTE! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Wed, 09 Sep 2020 16:24:31 +0100 00:02:08 no full 1

Dersom pulsklokkene våre signaliserer med stress-varsling etter ukesvis i frykt for koronavirus, må vi justere oss. Covid-19 skal vi ta på alvor, men vi må ned på hvilepuls innimellom. En fobi kan være knyttet til en spesifikk hendelse tidligere i livet, den kan gå i arv fra foreldre eller være den synlige siden av et problem som stikker dypere og knytter seg til selvfølelse eller eksistensielle dilemmaer.En fobi er en intens frykt for noe som i realiteten utgjør liten eller ingen fare. De fleste med fobier innser at frykten er irrasjonell, men likevel klarer de ikke å kontrollere følelsene. For å skape mer kontroll og dempe unødvendig frykt, kan det hjelpe oss å forstå våre reaksjoner på en ”dypere måte”. I denne episoden dykker jeg ned i fobienes psykologi. Som vanlig er hensikten å lage en episode som er relevant i lang tid, men også denne gangen vil jeg relatere det litt til den pågående koronavirus-problematikken. Fobier og angst handler stort sett om frykt som er overdreven, sett i forhold til den aktuelle situasjonen. Verden befinner seg nå i en litt uavklart situasjon med hensyn til koronaviruset. Man vet strengt talt ikke helt konsekvensen og omfanget av den såkalte epidemien. I så tilfelle er det ikke nødvendigvis rasjonelt å reagere som om vi plutselig befinner oss i 1349 og det er svartedauen som lurer i kulissene. Dette inntrykket kan man imidlertid få dersom man følger med i enkelte nyhetssendinger. Det verste jeg har sett hittil, bortsett fra alle klikk-kåte nyhetssendinger i suspekte medier, er debatten på NRK med Fredrik Solvang som lar legen Gunhild Alvik Nyborg ved Oslo Universitetssykehus uttale seg i voldsomme ord og bilder i langt over en halvtime uten andre fagfolk som kunne nyansere hennes skrekkinnjagende retorikk. Det var forferdelig å se på, og som psykolog fikk jeg nesten et behov for å ringe flere av mine pasienter og advare dem mot dette programmet. Nyborg var direkte unyansert, full av frykt og ensporet i sin kritikk av helsemyndighetene. Folk som henne burde virkelig ikke få sendetid på en seriøs kanal som NRK. Kanskje burde hun få plass fordi ytringsfrihet er en verdi vi må sette høyt, men hun fikk monopol i beste sendetid og fikk holde på helt uforstyrret i over en halvtime uten andre innspill enn Solvang som kun fyret henne opp.Det er ikke dermed sagt at vi ikke står midt i en vanskelig situasjon, og at vi må handle konsekvent og klokt i henhold til det vi vet om viruset og spredning. Jeg synes direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog og overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet svarte rolig og godt på Nyborgs heseblesende skremselspropaganda da de endelig fikk anledning til å kommentere Nyborgs dommedagsprofetier. Ingen vet vel egentlig helt sikkert hvor stor risiko vi står i nå, og jeg vil ikke spekulere i dette, men jeg vil forske å si noe om angst og fobier generelt, men også knytte det til korona-situasjonen. Poenget er at menneskers frykt har en del ingredienser som til sammen skaper en panikkartet-cocktail. Desto flere ingredienser vi blander sammen, desto større sannsynlighet er det for hysteri og panikk. Spørsmålet i dagens episode blir altså som følger: Finnes det generelle elementer i menneskers frykt? Her er det mange teoretikere som mener at fobier og frykt nettopp er satt sammen av ganske bestemte komponenter, og hvorvidt frykten blir invalidiserende og overmannende på oss mennesker, handler om hvor mange komponenter som skjuler seg i den aktuelle situasjonen eller cocktailen. Det neste spørsmålet er hvor mange fryktingredienser som er innbakt i koronaproblematikken. Jeg vil påstå at av til sammen 5 fryktkomponenter, er den aktuelle situasjonen med karantene og Koronasmitte beheftet med fire av dem. Med andre ord en ganske kraftig cocktail. Hvor farlig situasjonen reelt sett er, vil jeg blande utenom denne analysen, men poenget er å vise at sjansen for å bli overveldet av angst og uro knyttet til det som foregår rundt oss akkurat nå, er ganske stor. En gitar har fem strenger: Hvis man spiller på alle, kan man lage en komplisert melodi. Min påstand er at korona-utbruddet er en situasjon som spiller på fire strenger, noe som også borger for en ganske fryktsom melodi. Da gjelder det å holde hodet kaldt, og ikke spille seg helt vekk i skrekkscenarioer som holder oss våkene om natta og rastløse om dagen, og sånn sett svekker immunforsvaret hos alle mann. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dersom pulsklokkene våre signaliserer med stress-varsling etter ukesvis i frykt for koronavirus, må vi justere oss. Covid-19 skal vi ta på alvor, men vi må ned på hvilepuls innimellom. En fobi kan være knyttet til en spesifikk hendelse tidligere i livet, den kan gå i arv fra foreldre eller være den synlige siden av et problem som stikker dypere og knytter seg til selvfølelse eller eksistensielle dilemmaer.En fobi er en intens frykt for noe som i realiteten utgjør liten eller ingen fare. De fleste med fobier innser at frykten er irrasjonell, men likevel klarer de ikke å kontrollere følelsene. For å skape mer kontroll og dempe unødvendig frykt, kan det hjelpe oss å forstå våre reaksjoner på en ”dypere måte”. I denne episoden dykker jeg ned i fobienes psykologi. Som vanlig er hensikten å lage en episode som er relevant i lang tid, men også denne gangen vil jeg relatere det litt til den pågående koronavirus-problematikken. Fobier og angst handler stort sett om frykt som er overdreven, sett i forhold til den aktuelle situasjonen. Verden befinner seg nå i en litt uavklart situasjon med hensyn til koronaviruset. Man vet strengt talt ikke helt konsekvensen og omfanget av den såkalte epidemien. I så tilfelle er det ikke nødvendigvis rasjonelt å reagere som om vi plutselig befinner oss i 1349 og det er svartedauen som lurer i kulissene. Dette inntrykket kan man imidlertid få dersom man følger med i enkelte nyhetssendinger. Det verste jeg har sett hittil, bortsett fra alle klikk-kåte nyhetssendinger i suspekte medier, er debatten på NRK med Fredrik Solvang som lar legen Gunhild Alvik Nyborg ved Oslo Universitetssykehus uttale seg i voldsomme ord og bilder i langt over en halvtime uten andre fagfolk som kunne nyansere hennes skrekkinnjagende retorikk. Det var forferdelig å se på, og som psykolog fikk jeg nesten et behov for å ringe flere av mine pasienter og advare dem mot dette programmet. Nyborg var direkte unyansert, full av frykt og ensporet i sin kritikk av helsemyndighetene. Folk som henne burde virkelig ikke få sendetid på en seriøs kanal som NRK. Kanskje burde hun få plass fordi ytringsfrihet er en verdi vi må sette høyt, men hun fikk monopol i beste sendetid og fikk holde på helt uforstyrret i over en halvtime uten andre innspill enn Solvang som kun fyret henne opp.Det er ikke dermed sagt at vi ikke står midt i en vanskelig situasjon, og at vi må handle konsekvent og klokt i henhold til det vi vet om viruset og spredning. Jeg synes direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog og overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet svarte rolig og godt på Nyborgs heseblesende skremselspropaganda da de endelig fikk anledning til å kommentere Nyborgs dommedagsprofetier. Ingen vet vel egentlig helt sikkert hvor stor risiko vi står i nå, og jeg vil ikke spekulere i dette, men jeg vil forske å si noe om angst og fobier generelt, men også knytte det til korona-situasjonen. Poenget er at menneskers frykt har en del ingredienser som til sammen skaper en panikkartet-cocktail. Desto flere ingredienser vi blander sammen, desto større sannsynlighet er det for hysteri og panikk. Spørsmålet i dagens episode blir altså som følger: Finnes det generelle elementer i menneskers frykt? Her er det mange teoretikere som mener at fobier og frykt nettopp er satt sammen av ganske bestemte komponenter, og hvorvidt frykten blir invalidiserende og overmannende på oss mennesker, handler om hvor mange komponenter som skjuler seg i den aktuelle situasjonen eller cocktailen. Det neste spørsmålet er hvor mange fryktingredienser som er innbakt i koronaproblematikken. Jeg vil påstå at av til sammen 5 fryktkomponenter, er den aktuelle situasjonen med karantene og Koronasmitte beheftet med fire av dem. Med andre ord en ganske kraftig cocktail. Hvor farlig situasjonen reelt sett er, vil jeg blande utenom denne analysen, men poenget er å vise at sjansen for å bli overveldet av angst og uro knyttet til det som foregår rundt oss akkurat nå, er ganske stor. En gitar har fem strenger: Hvis man spiller på alle, kan man lage en komplisert melodi. Min påstand er at korona-utbruddet er en situasjon som spiller på fire strenger, noe som også borger for en ganske fryktsom melodi. Da gjelder det å holde hodet kaldt, og ikke spille seg helt vekk i skrekkscenarioer som holder oss våkene om natta og rastløse om dagen, og sånn sett svekker immunforsvaret hos alle mann. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor skal mektige land følge krigens lover, når det ikke finnes noe globalt politi? Medvirkende: Gro Nystuen og Cecilie Hellestveit

De som følger SinnSyn vet at jeg har hatt et lengre prosjekt hvor jeg har utfordret meg selv i kristne miljøer. Tidligere var jeg en hardnakket ateist som ikke klarte å diskutere religion på en sivilisert måte. Jeg måtte skjerpe meg, og jeg forstod det. Derfor forsøkte jeg å innlemme meg selv i kristne menigheter for å bli kjent med de troende perspektiver på alt fra meningen med livet, hva som skjer når vi dør og hvorfor vi befinner oss på denne lille kloden i dette uendelige universet. For meg ble dette en spennende reise i nye ideer og et møte med egen arroganse. Alt sammen skrev jeg ned og utga i bokform under tittelen «psykologens journal». I dagens episode skal du først få høre et lite utdrag fra denne boken. Jeg har meldt meg på en kristen sommerleir, eller en slags kristen foredrags-festival, hvor jeg må jobbe ganske mye med meg selv. Poenget med denne lille historien er å si noe mer generelt om sterke følelser, og dernest komme med noen tips om hvordan man kan håndtere følelser på best mulig måte. Overordnet sett skal episoden handle om følelsespsykologi, men innledningsvis skal jeg reflektere over følelsen av harme og hvorvidt det er sundt å utagere aggressive følelser i form av banning."Psykologens journal" kan du kjøpe til best pris med rask og gratis levering fra denne linken: https://www.webpsykologen.no/bestill-psykologens-journal/Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De som følger SinnSyn vet at jeg har hatt et lengre prosjekt hvor jeg har utfordret meg selv i kristne miljøer. Tidligere var jeg en hardnakket ateist som ikke klarte å diskutere religion på en sivilisert måte. Jeg måtte skjerpe meg, og jeg forstod det. Derfor forsøkte jeg å innlemme meg selv i kristne menigheter for å bli kjent med de troende perspektiver på alt fra meningen med livet, hva som skjer når vi dør og hvorfor vi befinner oss på denne lille kloden i dette uendelige universet. For meg ble dette en spennende reise i nye ideer og et møte med egen arroganse. Alt sammen skrev jeg ned og utga i bokform under tittelen «psykologens journal». I dagens episode skal du først få høre et lite utdrag fra denne boken. Jeg har meldt meg på en kristen sommerleir, eller en slags kristen foredrags-festival, hvor jeg må jobbe ganske mye med meg selv. Poenget med denne lille historien er å si noe mer generelt om sterke følelser, og dernest komme med noen tips om hvordan man kan håndtere følelser på best mulig måte. Overordnet sett skal episoden handle om følelsespsykologi, men innledningsvis skal jeg reflektere over følelsen av harme og hvorvidt det er sundt å utagere aggressive følelser i form av banning."Psykologens journal" kan du kjøpe til best pris med rask og gratis levering fra denne linken: https://www.webpsykologen.no/bestill-psykologens-journal/Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kanskje ble du litt forvirret. Du tror det er mandag fordi det er en ny episode av SinnSyn ute. SinnSyn publiserer ny episode fast hver mandag, men siden vi nå har begynt på et helt nytt år, lanserer jeg et prøveprosjekt. I tillegg til en hovedepisode hver mandag, skal jeg slippe en kortere episode mot slutten av uka. Målet med disse episodene er å presentere konkrete råd og tips man kan forsøke å implementere i eget liv. Siden denne episode slippes 1. januar 2020, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle lyttere av SinnSyn et godt nytt år. Og så vil jeg spørre om du som hører på har et nyttårsforsett. Det bør man jo ha på en dag som i dag. Trene mer, drikke mindre, være mer med venner og prioritere familien er vanlig. Hvorvidt nyttårsforsett egentlig fungerer, er en annen sak. Her på SinSyn lanserer jeg uansett en ukentlig «ekstra-episode» som kanskje kan bli en del av et nyttårsforsett i kategorien «mental trening» eller «mentalt vedlikehold». Disse episodene skal komme med helt konkrete tips til hvordan man kan jobbe med sine psykologiske disposisjoner for å leve det livet man ønsker for seg slev og sine medmennesker.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Min erfaring er at mange mennesker har mye innsikt og gode evner til selvrefleksjon, men det er ikke sikkert at innsikt gjør noen forskjell dersom man ikke forankrer innsikten i praksis. I disse korte episodene skal jeg ta for meg ulike temaer og komme med forslag til hvordan de kan anvendes i «selvet livet». Mange mennesker forstår seg selv og sine egne psykologiske disposisjoner, men likevel gjør de det samme som de alltid har gjort, selv om denne livspraksisen gjør livet vanskelig. Når man går i de samme mønstrene, havner man også på samme sted hver gang. Dersom dette stedet ikke er der du helst ønsker å være, eller du mistenker at det finnes livssituasjoner hvor du hadde hatt det mye bedre med deg selv og dine relasjoner, så må du bevisst gå inn for å endre måten du tenker og handler på. Du er nødt til å gjøre noe annet for å bryte et mønster som gjentar seg. Mange sier at de kjenner sitt eget mønster, men ikke klarer å handle annerledes. Noen opplever at der er umulig. Det er en vanlig opplevelse, men det er ikke sant at det er umulig. Kanskje er det vanskelig, men ikke umulig. For meg hjelper det å tenke på «psykologiske uvaner» som mangel på mental styrke. For å endre sine uvaner, må man bli sterkere, og denne typen styrke kommer ikke over natten, akkurat som fysisk styrke ikke er noe du tilegner deg i store porsjoner fra den ene dagen til den andre. Dersom jeg bestemmer meg for å løfte 150 kilo i benkpress, kan jeg ikke gå ned på helsestudio og legge meg på benken og gjøre mitt beste med 150 kilo. Da risikerer jeg å dø dersom jeg i det hele tatt klarer å rikke stanga fra stativet. Jeg må begynne med 50 kilo og løfte dette jevnlig over lengre tid. Deretter kan jeg øke med et visst antall kilo hver måned til jeg har nådd mitt mål. På samme måte er det med mental trening. For å komme seg ut av destruktive måter å tenke, føle og handle på, må man identifisere de psykologiske uvanene, og deretter jobbe iherdig med endring av egne mønstre. Det er noe man må gjenta, trene på, være bevisst og selvdisiplinert for å bryte ut av. Med andre ord nytter det ikke med selvinnsikt, ett forsøk på å gjøre noe annerledes, og deretter gi opp prosjektet som vanskelig eller umulig. Det er vanskelig å løfte 150 kilo i benk hvis du er på min størrelse, akkurat som det er vanskelig å tenke og handle annerledes hvis du har slitt med ett eller annet destruktivt mønster i mange år. Det er vanskelig å endre, men ikke umulig. Poenget er uansett at endring krever iherdig trening og en konkret plan som sier noe om hva det er du skal trene på. I disse korte episodene vil jeg forsøke å gjøre psykologifaget mer konkret ved å foreslå øvelser man kan implementere i hverdagslivet for å skape positive endringer. Folk er helt forskjellige, og derfor vil temaene treffe mer eller mindre presist hos den enkelte. Jeg velger uansett ut tematikk som jeg selv har hatt god nytte av. I denne episoden skal det handle om perfeksjonisme.Perfeksjonisme er som regel ingen god livsfilosofi. Å strebe etter å bli bedre i noe, og akseptere at man ikke er best underveis, kan være en veldig god ting og et meningsfullt livsprosjekt. Men de som forventer å prestere på topp umiddelbart, og ikke aksepterer faser av middelmådighet, har misforstått menneskets natur. Vi begynner som dårlige, må leve lange perioder som middelmådige, og dersom vi fortsetter å øve kan vi oppnå stadig bedre resultater. Noen tåler ikke å være middelmådige, og anstrenger seg til det ytterste for å prestere perfekt umiddelbart, selv om de ikke har lagt inn nok trening eller har de nødvendige kvalifikasjonene som skal til å for å prestere helt i toppsjiktet.Når perfeksjonisme blir en holdning vi anlegger på nesten alt vi foretar oss i livet, lever vi både anstrengt og med en kronisk følelse av misnøye. Ofte er det slik at perfeksjonister ender opp som helt mislykka. Det er fordi prokrastinering er en vanlig strategi hos de som har for høye krav til seg selv. Når man ikke aksepterer midt på treet, er det lett å utsette eller unngå oppgaver man mistenker at man kan risikere å gjennomføre på et lavere nivå enn det man forventer av seg selv. For å unngå å føle seg mislykka, unngår man rett og slett hele oppgaven, noe som gjør at man mister trening og havner i en posisjon uten resultater. På sikt er det en strategi som er dømt til å plassere deg i en posisjon preget av håpløshet, selvforakt, usikkerhet og tungsinn. Ved å senke kravene til seg selv, blir ikke alle oppgaver til uoverstigelige fjell, og man vinner trening og erfaring underveis. I dagens episode skal vi se litt mer på perfeksjonisme, og ikke minst: Hva kan du gjøre for å avstemme perfeksjonistiske tendenser til et mer moderat nivå. Det du vinner er et mer avslappet liv, mer harmoni, flere erfaringer og på sikt muligheten til å bli skikkelig god på det du ønsker.Artikkelen med konkrete tips til hvordan man bekjemper perfeksjonisme heter "Alt må ikke være perfekt". Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kanskje ble du litt forvirret. Du tror det er mandag fordi det er en ny episode av SinnSyn ute. SinnSyn publiserer ny episode fast hver mandag, men siden vi nå har begynt på et helt nytt år, lanserer jeg et prøveprosjekt. I tillegg til en hovedepisode hver mandag, skal jeg slippe en kortere episode mot slutten av uka. Målet med disse episodene er å presentere konkrete råd og tips man kan forsøke å implementere i eget liv. Siden denne episode slippes 1. januar 2020, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle lyttere av SinnSyn et godt nytt år. Og så vil jeg spørre om du som hører på har et nyttårsforsett. Det bør man jo ha på en dag som i dag. Trene mer, drikke mindre, være mer med venner og prioritere familien er vanlig. Hvorvidt nyttårsforsett egentlig fungerer, er en annen sak. Her på SinSyn lanserer jeg uansett en ukentlig «ekstra-episode» som kanskje kan bli en del av et nyttårsforsett i kategorien «mental trening» eller «mentalt vedlikehold». Disse episodene skal komme med helt konkrete tips til hvordan man kan jobbe med sine psykologiske disposisjoner for å leve det livet man ønsker for seg slev og sine medmennesker.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Min erfaring er at mange mennesker har mye innsikt og gode evner til selvrefleksjon, men det er ikke sikkert at innsikt gjør noen forskjell dersom man ikke forankrer innsikten i praksis. I disse korte episodene skal jeg ta for meg ulike temaer og komme med forslag til hvordan de kan anvendes i «selvet livet». Mange mennesker forstår seg selv og sine egne psykologiske disposisjoner, men likevel gjør de det samme som de alltid har gjort, selv om denne livspraksisen gjør livet vanskelig. Når man går i de samme mønstrene, havner man også på samme sted hver gang. Dersom dette stedet ikke er der du helst ønsker å være, eller du mistenker at det finnes livssituasjoner hvor du hadde hatt det mye bedre med deg selv og dine relasjoner, så må du bevisst gå inn for å endre måten du tenker og handler på. Du er nødt til å gjøre noe annet for å bryte et mønster som gjentar seg. Mange sier at de kjenner sitt eget mønster, men ikke klarer å handle annerledes. Noen opplever at der er umulig. Det er en vanlig opplevelse, men det er ikke sant at det er umulig. Kanskje er det vanskelig, men ikke umulig. For meg hjelper det å tenke på «psykologiske uvaner» som mangel på mental styrke. For å endre sine uvaner, må man bli sterkere, og denne typen styrke kommer ikke over natten, akkurat som fysisk styrke ikke er noe du tilegner deg i store porsjoner fra den ene dagen til den andre. Dersom jeg bestemmer meg for å løfte 150 kilo i benkpress, kan jeg ikke gå ned på helsestudio og legge meg på benken og gjøre mitt beste med 150 kilo. Da risikerer jeg å dø dersom jeg i det hele tatt klarer å rikke stanga fra stativet. Jeg må begynne med 50 kilo og løfte dette jevnlig over lengre tid. Deretter kan jeg øke med et visst antall kilo hver måned til jeg har nådd mitt mål. På samme måte er det med mental trening. For å komme seg ut av destruktive måter å tenke, føle og handle på, må man identifisere de psykologiske uvanene, og deretter jobbe iherdig med endring av egne mønstre. Det er noe man må gjenta, trene på, være bevisst og selvdisiplinert for å bryte ut av. Med andre ord nytter det ikke med selvinnsikt, ett forsøk på å gjøre noe annerledes, og deretter gi opp prosjektet som vanskelig eller umulig. Det er vanskelig å løfte 150 kilo i benk hvis du er på min størrelse, akkurat som det er vanskelig å tenke og handle annerledes hvis du har slitt med ett eller annet destruktivt mønster i mange år. Det er vanskelig å endre, men ikke umulig. Poenget er uansett at endring krever iherdig trening og en konkret plan som sier noe om hva det er du skal trene på. I disse korte episodene vil jeg forsøke å gjøre psykologifaget mer konkret ved å foreslå øvelser man kan implementere i hverdagslivet for å skape positive endringer. Folk er helt forskjellige, og derfor vil temaene treffe mer eller mindre presist hos den enkelte. Jeg velger uansett ut tematikk som jeg selv har hatt god nytte av. I denne episoden skal det handle om perfeksjonisme.Perfeksjonisme er som regel ingen god livsfilosofi. Å strebe etter å bli bedre i noe, og akseptere at man ikke er best underveis, kan være en veldig god ting og et meningsfullt livsprosjekt. Men de som forventer å prestere på topp umiddelbart, og ikke aksepterer faser av middelmådighet, har misforstått menneskets natur. Vi begynner som dårlige, må leve lange perioder som middelmådige, og dersom vi fortsetter å øve kan vi oppnå stadig bedre resultater. Noen tåler ikke å være middelmådige, og anstrenger seg til det ytterste for å prestere perfekt umiddelbart, selv om de ikke har lagt inn nok trening eller har de nødvendige kvalifikasjonene som skal til å for å prestere helt i toppsjiktet.Når perfeksjonisme blir en holdning vi anlegger på nesten alt vi foretar oss i livet, lever vi både anstrengt og med en kronisk følelse av misnøye. Ofte er det slik at perfeksjonister ender opp som helt mislykka. Det er fordi prokrastinering er en vanlig strategi hos de som har for høye krav til seg selv. Når man ikke aksepterer midt på treet, er det lett å utsette eller unngå oppgaver man mistenker at man kan risikere å gjennomføre på et lavere nivå enn det man forventer av seg selv. For å unngå å føle seg mislykka, unngår man rett og slett hele oppgaven, noe som gjør at man mister trening og havner i en posisjon uten resultater. På sikt er det en strategi som er dømt til å plassere deg i en posisjon preget av håpløshet, selvforakt, usikkerhet og tungsinn. Ved å senke kravene til seg selv, blir ikke alle oppgaver til uoverstigelige fjell, og man vinner trening og erfaring underveis. I dagens episode skal vi se litt mer på perfeksjonisme, og ikke minst: Hva kan du gjøre for å avstemme perfeksjonistiske tendenser til et mer moderat nivå. Det du vinner er et mer avslappet liv, mer harmoni, flere erfaringer og på sikt muligheten til å bli skikkelig god på det du ønsker.Artikkelen med konkrete tips til hvordan man bekjemper perfeksjonisme heter "Alt må ikke være perfekt". Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Grill en Kristen er et konsept som blir arrangert både på studiesteder og i menigheter landet over. Poenget i dette konseptet er å invitere alle som ønsker til å komme med sine spørsmål til et panel med kristne, som skal forsøke å svare etter beste evne. Det å arrangere Grill en Kristen er både moro og viktig. Mange avviser den kristne troen basert på misforståelser eller forestillinger mange kristne ikke kjenner seg igjen i; grill en kristen er en unik mulighet for å både forsvare og forklare det kristne budskapet, slik at ingen skal avvise det basert på feil grunnlag. Også i menighet er det en god ting å arrangere Grill en Kristen, da spørsmålene man har ikke fordufter da man blir en kristen, men at kristne også har spørsmål rundt troen det er viktig å få svar på. Signalet om at ærlige spørsmål blir oppmuntret til og at tvil er tillatt er gull verdt i en menighet. Jon Romuld Håversen har lang erfaring med å arrangere og å sitte i panel i Grill en Kristen. Hør hvilke tips han gir i denne podkasten. Nettsider du kan sjekke ut: https://www.skepsisuka.no/ https://nkss.no/

  Den eldste kristne tolkning og bruk av Det gamle testamente.                                   I      Om vi skulle formulere overskriften med den eldste kirkes egen terminologi, måtte vi sagt: den eldste kristne tolkning og bruk av Skriftene eller Skriften. Med Skriften(e) mente de første kristne det samme som jødene: den skriftsamling som først senere - i kirken - fikk navnet Det gamle testamente.1 I den eldste kristne tid er altså GT og Skriften det samme.      Dernest en innledende bemerkning om arten av vårt kilde­materiale. Vi har i behold et ganske stort antall skrifter som i større og mindre grad er viet skrifteksegese. Med det mener jeg skrifter som uttrykkelig siterer gammeltestament­lige tekster, og gir dem en anvendelse som ihvertfall indirekte innebærer en tolkning.      Det som er felles for de fleste av disse tekster, er at de er polemiske eller ihvert­fall argumenterende. De vil bevise noe ut fra Skriften. Jesus selv, evangelistene, Paulus­brevene, talene i Acta, Barna­bas­brevet, Justin Martyr, Meliton av Sardes, Theofilus av Antiokia  - de vil alle bevise noe ut fra Skriften, noe som blir motsagt av andre og som det må argumenteres for. Det er denne type skriftbruk som er bredt dokumentert i kildene - i nokså ulike litteratur­genre.      Men denne form for skriftbruk var ikke den eneste. Justin Martyr peker på en annen form i sin berømte skildring av den søndaglige gudstjeneste. Der leses det "fra apostlenes erind­ringer eller profetenes skrifter... Når den som leser har sluttet opplesningen, holder forstanderen en tale der han for­maner og tilskynder oss til å etterleve de gode ting vi har hørt" (1. Apol. 67,4). Denne parenetiske preken, som kirken overtok fra synagogen som en regelmessig ukentlig omgang med Skriften, er vi omtrent uten kilder til. Et visst inntrykk kan vi nok danne oss gjennom de to Klemens-brev og deres skriftanvendelse, som i hovedsak er parenetisk, lite dogmatisk kontro­versiell - og derfor også litt atypisk i forhold til de kilder jeg nevnte ovenfor. Men selv disse homilieaktige skrifter er polemiske, foranlediget av aktuell strid og splid i menighetene, og derfor neppe helt typisk, må man tro, for den jevne ukentlige parenetiske tekst­utleggelse.      Denne skriftutleggelse skulle vi gjerne visst mer om, men vi må holde oss til den vi har kilder for, og da er det den mer argumentative, didaktiske, kerygmatiske og polemiske skriftutleg­gelse vi taler om, den som vil bevise noe ut fra Skriften. Det jeg sier i det følgende, gjelder primært denne.                                  II        Fascinerende og fremmedartet. Med de to karakteristikkene kan vi vel oppsummere en moderne lesers umiddelbare inntrykk av oldkirkelig skrifttolkning. Fremmedartet fordi denne skrift­tolkning er så helt annerledes enn den tolkningsmetodikk vi har tilegnet oss gjennom vår utdannelse. Og nettopp derfor så fascinerende.      Det gjør meg nysgjerrig på spørsmålet: Hvordan ble den tidlige kristne skrifttolkning opplevet i sin samtid? Ble den også da oppfattet som fremmedartet og eksotisk, eller fulgte den tvert om tidens alminnelige konvensjoner?      Nærmer vi oss de oldkirkelige bibeltolkere med dette spørsmålet, synes svaret å være ulikt for ulike forfattere. Hos Origenes hører vi tale om kristne - Origenes kaller dem simplices - som helt avviser hans allegoriske tolkninger. De latterliggjør dem og vil ikke høre dem.2 Hos Origenes møter vi altså en bibeltolkning som var kontroversiell allerede i sin samtid. Og Origenes lar oss ikke være i tvil om hva det var hans motstandere tok anstøt av: det var hans allegoriske eksegese (hos moderne forskere ofte dratt sammen i ordet allegorese). Selv holdt de seg til det Origenes kaller den likefremme, enkle mening, eller historia.      Når vi kan føle oss fremmede overfor Origenes' allegorese, er det altså ikke bare tale om en avstand i tid og kultur. Origenes var kontroversiell i sin egen tid. Senere kjenner vi debattene mellom alexandrinske og antiokenske eksegeter,3 og selv om moderne forskere kanskje har overdrevet det moderne preg ved den antiokenske eksegese, er det ingen tvil om at antiokenerne følte noe av det samme anstøt ved allegorisk tekstlesning som vi gjør.      Går vi til de kristne bibeltolkerne før Origenes, er det imidlertid påfallende at vi i liten grad støter på materiale som tyder på at selve deres eksegetiske metode var omstridt eller kontroversiell. Deres eksegetiske resultater var selvsagt omstridte, men i liten grad den teknikk de brukte for å nå dem. Jeg har naturligvis i særlig grad Justin i tankene. Slik Justin fremstiller samtalen mellom ham selv og jøden Tryfon, kan Tryfon protestere heftig mot Justins tolkninger, men aldri mot hans teknikk som sådan. Tvert om, han kan komplimentere Justin for at han alltid og i alle spørsmål strever etter å begrunne sine synspunkter i eksakt skrifttolkning (Dial. 56,16 o.a.). Heller ikke hos andre av de tidlige forfattere har jeg funnet klare spor av en kontrovers om tolkningsteknikker, verken mellom kristne og kristne eller mellom kristne og jøder - med ett unntak: Markion. Han har åpenbart beskyldt kirken for å bortforklare GT's like­fremme mening, som jødene har et mye bedre grep om.4 Det virker som det særlig er de messianske profetier Markion har i tankene. Jødene har rett i at GT's Messias er en kriger som bruker vold; de har derfor også rett i at Jesus ikke er GT's Messias.5   Men jeg betviler at man i streng forstand kan kalle dette en debatt om eksegetisk metode. Det går snarere om et helhetssyn på den gammeltestamentlige messianisme. Også Markions motstandere på kirkelig hold var klar over at den gammeltestamentlige messia­nisme ikke uten videre "passet" på Jesus, ihvertfall ikke i hans historiske komme i svakhet og lidelse. Justin, og etter ham Tertullian, løser dette problem gjennom tanken om de to parusier. I sin annen parusi skal Jesus utføre og være alt det jødene etterlyser hos ham i hans første parusi. Og når Tertullian har sagt det, kan han gå Markion og jødene overraskende langt i møte, ved å si at de profetier som taler om Kristi annet komme er langt tydeligere enn de som taler om hans første.6 Man kan, om man vil, tolke det som en stilltiende innrømmelse av at jødene har et godt poeng når de hevder at Jesus ikke oppfylte de gammeltestamentlige Messias­forjettelser. Han gjorde ikke det, sier Tertullian, ikke i sitt første komme. Da oppfylte han bare de dunklere profetier i Skriften som taler om Messias' lidelse og fornedrelse.   Denne debatt mellom Markion og hans kirkelige opponenter er altså langt mer enn en debatt om eksegetisk teknikk, evt. en debatt om litteral kontra allegorisk eksegese.      Men dermed blir vi stående ved den konklusjon at Origenes er den første kristne skrifttolker som synes å ha utløst en stor og intens debatt om selve den eksegetiske metode. Og debatten ble utløst av hans allegorese, eller kanskje mer presist: hans form for allegorese. I tiden før Origenes synes den kristne skrift­tolkning i formal, teknisk henseende å ha vært forholdsvis upåfallende.      Upåfallende i forhold til hvilket miljø? Mange overveielser peker i den retning at vi i det minste kan ta som en arbeids­hypotese at den var lite påfallende i et jødisk miljø. Og selv et overfladisk bekjentskap med jødisk midrasjlitteratur er tilstrek­kelig til å bekrefte en slik hypotese. I stor grad kjenner man de eksegetiske grep - om man vil: knep - igjen. Er man fortrolig med jødisk midrasjlitteratur, forbauses man ikke over at jødiske opponenter i liten grad besværer seg over de tidlige kristnes eksegetiske teknikk, men nesten utelukkende over deres ekse­getiske konklusjoner.   På denne bakgrunn spør man seg på nytt hvorfor Origenes' allegorese skulle bli så kontroversiell blant de kristne. Det følgende er bare en løs overveielse, men jeg synes den er interessant.      Allegorese av Origenes' type var altså ingen ny oppfinnelse. Den var praktisert for lengst, nesten overalt i den greske verden, og på det mest sentrale sted man kan tenke seg, nemlig i den alminnelige skole (de høyere trinn). Her var Homers gudemyter tekst, og tolkningen var en stoisk allegorese som av Homers frodige gudefortellinger utvant en filosofisk teologi og etikk. Flere forskere har pekt på den store betydning denne stoiske Homer-eksegese må ha hatt for den tidlige kirke, nettopp fordi den hørte med til almendannelsen.7      Hvordan stilte de tidlige kristne seg til denne allegorese-tradisjon? Det er interessant å legge merke til at Justin implisitt synes å avvise den. Han hevder med stor overbevisning at "poetenes" gudemyter bør forstås temmelig bokstavelig: De handler i virkeligheten om det englefall som også er omtalt i Gen 6,1-4 (1. Apol. 5; 2. Apol. 5). Den forståelse av englefallet som han her gjør seg til talsmann for, finner vi in nuce allerede på jødisk hold, f.eks. i 1 Hen 19. Kanskje har kristne av Justins støpning avvist den allegoriske Homer-lesning, fordi man opp­fattet den som et forsøk fra grekernes side på å "redde" Homers guder - hva Justin selv nettopp ikke ville.8 Han ville tvert om eksponere og avsløre dem, men da måtte Homers fortellinger bli stående som faktiske fortellinger. Justin er interessert i å opprettholde dem som historia, for å bruke en (litt!) senere terminologi.      Kan vi her ha noe av bakgrunnen for at Origenes' allegorese ble så kontroversiell blant kristne? Følte de at han behandlet bibelteksten på samme måte som Homer-allegoristene behandlet Homer-teksten? Og hvis de var vant til å bedømme Homer-alle­goresen negativt - som en flukt ut av en forlegenhet - hvordan skulle de da reagere positivt på Origenes' allegorese av GT? Har de fornemmet at dette indirekte var en innrømmelse av stor forlegenhet vis a vis den gammeltestamentlige teksts historia?   Jeg lar det være med disse antydninger og spørsmål. Som man vil skjønne, mener jeg at Origenes på mange måter innleder et nytt kapittel i den kristne skrifttolknings historie. Jeg vil i det følgende være mest opptatt av tiden før Origenes.                                  III      Selv om man foretar denne kronologiske avgrensning, står man overfor et stort materiale som ikke bare fascinerer fordi det er fremmedartet, men også fordi det er så mangfoldig og variert. Spør man etter formalia, altså de eksegetiske teknikker og grep, er det et forvirrende mangfold man står overfor. Spør man etter skrifttolkningens Sitz im Leben, er mangfoldet og variasjons­bredden ikke mindre. Og spør man endelig hvilke saker den eldste skrifttolkning er opptatt av, kan listen over sentrale loci lett bli meget lang.      Allikevel må vi forsøke å finne et samlende synspunkt som i noen grad kan forklare mangfoldet og samtidig organisere stoffet på en naturlig måte. Jeg har blitt stående ved et nokså enkelt synspunkt, som jeg synes både fungerer elastisk, og samtidig har en betydelig forklaringskraft. Kort kan jeg formulere det slik: Den eldste kristne skrifttolkning består i en søken i Skriftene etter legitimasjon for de punkter i kristen tro og praksis som skilte seg fra jødedommen.      Jeg vil først understreke at det her er tale om den eldste kristne skrifttolkning - la meg si de første 130 år eller så, til midten av det annet århundre. I denne tidlige periode har de kristne skrifttolkere så å si ansiktet vendt mot jødedommen, det jødiske miljø - som i stor grad også var deres egen bakgrunn. Selvsagt kan de også vende ansiktet mot den hedenske verden, men måten de ser den på, og måten de henvender seg til hedenskapet på, er på avgjørende måte bestemt av det de ser og sier med ansiktet vendt mot jødedommen. Ja, i den tidligste periode er det strengt tatt anakronistisk å si at de står overfor jødedommen, de er jo selv jøder, og deres tro på Jesus som Israels Messias tar dem ikke ut av det jødiske folk, men setter dem inn i en innen-jødisk konflikt.      Jeg tror altså vi skal ta utgangspunkt i disse første kristnes differanse i forhold til deres jødiske bakgrunn, når vi prøver å forstå deres skrifttolkning. Det som skilte dem fra deres jødiske landsmenn, det som gjorde dem annerledes, det var det de søkte legitimasjon for i Skriftene. Og hva var det?      I ett av de oldkirkelige skrifter som bringer skriftutleg­gelsestradisjonen i bredest format - Justins første Apologi   - har forfatteren gjort oss den tjeneste at han innledningsvis oppsummerer hva han vil bevise ut fra Skriftene.   I profetenes bøker, sier han, finner vi Kristus forutsagt som * den som skulle komme,          * bli født av en jomfru,          * vokse opp til mann,          * helbrede enhver sykdom og all skrøpelighet og                              oppvekke de døde,          * bli hatet og miskjent og korsfestet,          * dø og stå opp fra de døde,          * fare opp til himmelen,          * både være og bli kalt Guds Sønn,          * og at noen skulle sendes av ham til alle folk og                           forkynne dette,          * og at særlig hedningene skulle tro på ham.                                        (1. Apol. 31, 7)   Dette summarium består klart av to komponenter: først det vi kunne kalle en historia Iesu, et kristologisk kerygma av lignende type som vi senere finner i annen artikkel i de ulike tros­bekjennelser.9 Poenget i vår sammenheng er den enkle konstatering at det kristologiske kerygma er det første viktige punkt som skiller den tidlige kristendom fra sin jødiske bak­grunn. Ikke bare var identifikasjonen av Messias med Jesus kontroversiell, vel så vesentlig var det at Jesus var en meget annerledes Messias, sammenlignet med den tradisjonelle jødiske Messias-forventning.      Det andre viktige punktet i Justins summarium handler om Guds folk: Hvem er det folk som tar imot Messias og blir frelst? Hedningene mer enn jødene, sier Justin, og her lå naturligvis det annet viktige punkt hvor den tidlige kirke snart kom til å avvike sterkt fra jødiske forventninger og idealer.      Det tredje punkt har nær sammenheng med det andre, men nevnes ikke i denne sammenheng av Justin. Det er hele spørsmålet om Loven og lovobservansen, heri innbefattet spørsmålet om omskjærelse, renhets-, spiseforskrifter og kultus. I Dialogen med Tryfon stilles dette spørsmålet helt i spissen for debatten:   Det vi stiller oss mest uforstående til, er at dere, som gjør krav på å frykte Gud og vil være bedre enn andre, likevel ikke skiller dere ut fra dem og ikke lever anner­ledes enn hedningene. For dere holder ikke festene og sabbaten og praktiserer ikke omskjærelsen. Til alt overmål har dere satt deres håp til et korsfestet menneske! Hvordan kan dere håpe på noe godt fra Gud, når dere ikke holder hans bud? (Dial. 10,3).   Jeg tror vi i disse tre temaangivelser, hentet fra Justin, har de tre viktigste differansepunkter mellom jøder og kristne. Og det er nettopp disse punkter som er den tidlige skrifttolknings sentra.10 Ikke minst derfor er den så gjennomført argumenterende og polemisk. Av plasshensyn kommer jeg i det følgende til å eksem­plifisere dette på den kristologiske skriftbevistradisjon, men det samme kunne godt vært utfoldet på de to andre spørsmålene også.                                     IV      Selve det faktum at de kristne holdt en kors­festet mann for å være den lovede Messias, utgjorde i seg selv et formidabelt avvik i forhold til jødedommen forøvrig. Vi må jo ikke glemme at Jesus ikke bare led den mest vanærende død man overhodet kan tenke seg for en jødisk mann. Han døde også med en innskrift over sitt hode som representerte romernes hån mot den jødiske messias-for­ventning: "Jødenes konge". Når jødiske menn og kvinner trodde på denne mann som Israels Messias, da trodde de på en meget anner­ledes Messias. Og her var det deres Skrift-studium hadde sitt utgangspunkt. De ransaket Skriftene for å kunne si at nettopp det som var annerledes og nytt med deres Messias - nettopp det var kata tas grafas.      Dette skriftbevis for den korsfestede, begravede og opp­standne Messias møter vi antydningsvis i sin tidligste form i Paulus' kjente ord om det han først overgav korinterne, 1 Kor. 15,3-5:   Først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot: at Kristus døde for våre synder etter skriftene,      at han ble begravet,      at han stod opp den tredje dag etter skriftene      og at han viste seg for Kefas...   Vi ser her med en gang hvor det eldste skriftbevis hadde sitt tyngdepunkt: Det skulle vise at Messias' død og oppstandelse var forutsagt i Skriften. At skriftbeviset hadde sitt tyngdepunkt her, fremgår også tydelig av Lukas-skriftene:   For Emmaus-vandrerne viste Jesus ut fra "Moses og alle profetene":      "Messias måtte lide dette      og så gå inn til sin herlighet" (Lk 24,25-27).   "Slik står det skrevet:      Messias skal lide      og stå opp fra de døde tredje dag..." (Lk 24,45).        Paulus viste ut fra Skriftene      "at Messias måtte lide      og stå opp fra de døde" (Apg 17,2f).   Det som på disse steder bare antydes stikkordmessig, utfoldes i bredt format i Peters og Paulus' "hovedtaler" om Jesus i Apg, kap. 2 og 13. Kors og oppstandelse, det er de to brennpunkter i skriftbeviset. Begge deler er kontroversielle i møtet med jødene: En korsfestet Messias var en uforutsett og uhørt nyhet i forhold til tradisjonell Messias-forventning. Og der ingen Messias-død var forutsett, var heller ingen Messias-oppstandelse ventet.   Vi kjenner jo ikke den jødiske Messias-forventning på Jesu tid så godt som vi gjerne skulle gjort. Det er derfor også vanskelig å si om tanken på en lidende Messias var kjent eller ukjent. Hvorvidt en tekst som Jes 53 om Herrens lidende tjener ble koblet sammen med Messias-tanken, og i tilfelle i hvilke miljøer, vet vi også svært lite om. NT selv gir klar beskjed om at Jesu disipler stilte seg totalt uforstående til hans forut­sigelser angående korset og oppstandelsen, og vi gjør vel rett i å oppfatte det som et vink om at det ihvertfall i deres miljø ikke var vanlig å forestille seg en Messias som døde og oppstod.   Med bakgrunn i "mellomtestamentlig" litteratur, Dødehavs­tekstene og den rabbinske litteratur kan vi danne oss et ganske pålitelig bilde av hvilke messianske profetier i GT som spilte den største rolle i jødedommen på Jesu tid.11 Det kan være nyttig å liste dem opp:        Gen 49,10f      Num 24,17      Jes 11,1‑4      Mika 5,1‑4      Sak 9,9f      Sal 2,1‑8      Sal 72,5.17   Med et visst unntak for Sak 9,9, er det ganske entydig den sterke, triumferende Messias vi møter i disse tekster. Og ingen av disse steder er sentrale i det eldste skriftbevis for korset og oppstandelsen. Omvendt: De helt sentrale bevistekster for korset og oppstandelsen - Jes 53, Sal 22, Sal 69, Sal 16; Sal 110,1, Hos 6,2 (?) - synes ikke å spille noen rolle i den tradisjo­nelle jødiske Messias-forventning. To moderne jødiske forfattere gir antakelig godt uttrykk for hvordan en jøde, også  på apostlenes tid, ville reagere på det kristne skriftbevis:   Bibelen ble gjennomgransket i den hensikt å finne det ingen hadde sett der før (min uth.) ‑ beviser for at Messias ville bli drept uten å ha brakt fred til verden og forløsning for Israel.­..12   Fokuseringen på kors og oppstandelse var altså det spesifikt nye ved det kristne skriftbevis for Jesu messianitet.                                 V      Hittil har jeg argumentert for at det kristologiske skrift­bevis i sin første fase var markert forskjellig fra det tradi­sjonelt jødiske, at det nettopp fokuserte på de sider ved Jesu liv og verk som skilte seg ut som annerledes, problematisk og uventet i forhold til miljøets forventninger. Om vi nå anlegger et diakront perspektiv og spør: Hvordan utviklet det seg siden   - da vil jeg mene at følgende overveielse a priori fremstår som rimelig: Ettersom tiden gikk, ville de kristne i økende grad føle behov for å vise at Jesus dog også hadde oppfylt de "gamle" messianske profetier, som jødene hele tiden hadde lagt vekt på. Jeg mener en slik formodning blir bekreftet om vi vender oss til de senere skikt i NT og til det annet århundres litteratur. I hymnene i Lk 1 og 2 slår mer tradisjonelt jødisk materiale igjennom i skriftallusjonens form. De samme tekster dukker sporadisk opp i Hebreerbrevet, f.eks. Gen 49,10 og Num 24,17 (Heb 7,14), og holder så for alvor sitt inntog i Apokalypsen. Går vi til Justins messianske hovedsteder i skrift­beviset i Apologien, finner vi at de har en helt påfallende "jødisk" profil. De sentrale bevis­steder i den tradisjon Justin følger er disse:13   Messias' komme: 1 Mos 49,10f; 4 Mos 24,17/Jes 11,1/Jes 51,5; Sal 72,17      Messias' fødsel: Jes 7,14; Mik 5,1ff      Messias' skjulte oppvekst: Jes 9,6a      Den messianske salving: Jes 11,2f      Lidelsen og døden: Sak 9,9; Sal 22; Jes 53      Opphøyelsen: Sal 24,7f      Intronisasjonen: Sal 110,1      Gjenkomsten: Dan 7,13; Sak 12,10‑12   Sammenligner vi denne listen med den "jødiske" jeg gjenga ovenfor, er det lett å se at det kristologiske skriftbevis her har fått en profil som gjør det mer tradisjonelt jødisk.      Jeg har allerede anført at dette svarer til det man måtte vente. La meg tilføye at det rimer godt også ut fra en litt annen betraktning. Ettersom kirken i økende grad beveget seg ut blant hedningene i det annet århundre, fikk den et sterkere behov for å kunne påberope seg den legitimasjon som bestod i antiquitas: sannheten er gammel, sannheten har alltid vært. Utbyggingen av et utførlig skriftbevis gir god mening også under denne synsvinkel, og det at man så å si legger beslag på hele den tradisjonelle jødiske messianisme i utbyggingen av det messianske skriftbevis, er ganske naturlig.      Det messianske skriftbevis er altså et første sentrum i den tidligkristne skrifteksegese. Den fornyede granskning av skrif­tene setter inn på de punkter der differansen i forhold til tradisjonell jødisk messias-forventning ble opplevd mest akutt. Etterhvert ble differansen bygget mer ned ved at mer av tradisjo­nelt jødisk gods ble bygget inn i det kristne skriftbevis.                                  VI      Dette vi hittil har sett etterlater oss det inntrykk at skriftbeviset bestod av nokså få messianske profetier som utgjorde skjelettet i skriftbeviset. Hva med Skriftens større sammenhenger?      Justins dialog med Tryfon inneholder et rikt typologisk materiale.14 Og her finner vi en rikere utfoldelse av Jesus-historiens frelses­betydning. Jeg skal kort omtale noen sentrale motiver. Vi kan enkelt skjelne mellom to hovedtyper av Kristus-typologier hos Justin. Den første typen henter sitt stoff fra de historiske beretninger, og ser forbilder i personer, hendelser eller påfallende enkeltheter i tekstene - særlig exodus-beretnin­gene. Den andre typen henter sitt stoff fra lovgivningen. Men også her har Justin hendelser i tankene, for det er idet Lovens forskrift faktisk utføres at man kan se forbildet. Og derfor er det heller ingen helt skarp grense mellom disse to grupper typologier.   Hendelsene under exodus, ørkenvandrring og landnåm er viktige kilder for Justins typologiske tolkninger (se særlig oppregningen i Dial. 86). Det hele begynner naturligvis med påskelammet. Her ser Justin en rekke typologiske samsvar:   * Lammet ble stekt på et korsformet spidd (Dial. 40,3).   * Blodet ble smurt på dørkarmene, loddrett og vannrett, og dannet korsets tegn (Dial. 11,3f).   * Lammets blod reddet folket - Jesu blod frelser dem som tror (Dial. 111,3).   * Husene ble "salvet" med lammets blod - de som tror på Jesus, salver sine "hus", dvs. sine legemer, med hans blod (Dial. 40,1 og 111,3.) Dette er høyst sannsynlig en henspilling på dåpen.   Påskelammet er et sentralt Kristus-forbilde i Justins kilde­materiale (Dial. 40; 72; 111), ikke minst fordi Jes 53 ble oppfattet som sagt om Kristus i hans egenskap av det sanne påskelam (Dial. 14): "Han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes..." (vers 7).      Når Justin skal følge exodusbegivenhetene videre, legger han særlig merke til hendelser der "tre" og "vann" er sammenstilt: Moses delte vannet med sin stav; han slo med staven på fjellet, og det kom vann. Han kastet et tre i vannet i Mara, og vannet ble godt. Disse og flere episoder regner han opp i Dial. 86; og føyer også til andre bibelske fortellinger med lignende motiv. "Tre og vann" - det peker naturligvis på korset og dåpen. Og her melder tanken på den virkelig store "dåp" i GT seg: syndfloden.   Syndfloden var et bilde på frelsens mysterium for alle mennesker. Den rettferdige Noa og de andre som ble reddet i syndfloden - hans kone, hans tre sønner og deres døtre, åtte i alt - var et bilde på den åttende dag (i uken), som samtidig er den første, da Kristus viste seg som oppstanden fra de døde.      For Kristus, den førstefødte som står over alt det skapte (Kol 1,15), ble igjen opphavet for en ny slekt - født på ny av ham ved vann og tro og "tre" - det siste et bilde på korsets mysterium. For Noa ble frelst i (arkens) tre, båret på vannet med sin familie (Dial. 138,1f).   I denne komprimerte tekst holdes mange sentrale nytestamentlige motiver sammen. Kristus var "den første" eller "opphavet" både i den første skapelse og i nyskapelsen ved hans kors og oppstan­delse, jfr. hymnen i Kol. 1,15-20. Oppstandelsen og dåpen hører sammen: Kristus oppstod på den første dag i uken, som også er den åttende dag. Syndflodens vann symboliserer allerede i GT døds­riket - som ofte lokaliseres i vannet. I dåpen skjer en ned­stigning til dødsriket, men ved korsets tre løftes vi opp og frelses fra døden.15      Av hendelsene under ørkenvandringen fester Justin seg særlig ved to som har med Josva å gjøre. I den greske Bibel er Josva og Jesus samme navn (i sak er det samme navn også på hebraisk). Justin finner det derfor meget betydningsfullt at Israel vant slaget mot amalekittene (2 Mos 17) da Moses gjorde korsets tegn mens han bad under slaget - han bad med utstrakte hender - og Josva "bar" Jesu navn i spissen for hæren. Både korset og navnet var der; de to sterkeste bærere av Kristi kraft som Justin kjenner (Dial. 90,4f; 91:3). Derfor ser Justin også en dyp mening i at det var Josva, ikke Moses, som førte folket inn i landet og delte det ut som arv til dem (Dial. 113f).   Josva gav dem arven, men bare midlertidig, for han var ikke Kristus, vår Gud, og heller ikke Guds Sønn. Men denne andre "Josva" (Jesus) vil - etter den hellige oppstandelse - gi oss en evig arv i eie (Dial. 113,4).   I det gammeltestamentlige lovstoff stanser Justin bl.a. for forsoningsdagen, 3 Mos 16. I de to bukkene - syndofferbukken og "syndebukken" - ser han forbilder for Kristus, som var et sonoffer for alle syndere som vender om. Han ser også en an­tydning om Kristi to ankomster, hans første komme og hans gjenkomst (Dial. 40,4f).   Det jeg her har nevnt, er bare et lite utsnitt av et rikt typologisk materiale hos Justin. For en del har han det felles med Barnabas; de synes begge avhengige av felles kilder. Mens "profetibeviset" er nokså tilbakeholdent med å utfolde frelses­betydningen av Jesus-historien, er det dette aspekt som har hovedvekten i de typologiske tolkningene. Det kan påvises at flere av disse er blitt til på bakgrunn av jødisk skriftlærdom, og man spør seg om vi også her står overfor en arv fra jøde­kristne teologer som grunnet på korsets og oppstandelsens hemmelighet i Skriftens lys.                                VII      To synspunkter til slutt.      (1) Som vi har sett, utnyttes GT's exodusfortelling typo­logisk i NT og den tidligkristne skrifttolkning. Også annet historisk fortellingsstoff kan sporadisk utnyttes typologisk, men exodus-syklusen står i en særstilling. Dette er jo i og for seg ingen sær-kristen ide. Exodusbegivenhetene fungerer typologisk i den eskatologiske forkynnelse allerede hos de eksilske og ettereksilske profeter i GT, og senere i stor grad i den tidlig­jødiske litteratur. Det jeg i denne sammenheng vil understreke, er at jeg velger mine ord med en viss omhu når jeg sier at exodusbegivenhetene utnyttes typologisk. Når man f.eks. leser Paulus' klassiske exodus-typologi i 1 Kor 10, må man jo bli slått av at han strengt verken taler om eller utlegger tekster, men han taler om og han utlegger hendelser. Ja, han forholder seg til en "forfatter", en auctor, også, men forfatteren er ikke primært Moses som skrev teksten, men Gud som "skrev" hendelsen, og som nå fremdeles er historiens herre, og derfor stadig skriver på en tekst som ikke enda er ferdig. Selve muligheten for en typologisk lesning av historiske hendelser ligger jo i denne overbevisning om at Gud, historiens herre, er disse hendelsers auctor. Guds handlinger fremviser felles strukturtrekk, felles mønstre. Dette er en overbevisning som uttaler seg om ting på et annet nivå enn det vi moderne eksegeter beveger oss på, når vi spør etter intensjon og mening hos tekstens forfatter. Men derfor represen­terer den typologiske lesning av exodus-begivenhetene en ut­fordring til oss, som vi ikke kan besvare med en enkel henvisning til våre eksegetiske metoder og idealer. Den urkristelige skriftforståelse utfordrer oss her på et plan som ligger dypere enn det våre tekniske eksegetiske håndgrep gir oss svar på.      (2) Det leder meg over til det andre punktet, som jeg delvis har lånt fra en helt fersk artikkel av Robert L. Wilken.16 Han stiller der mot hverandre to oldkirkelige eksegeters tolkning av noen kjente profetier om den messianske tidsalder fra Jesaja-boken. Eusebius av Caesarea tolket dem eskato­logisk om kirken, Theodor av Mopsuestia tolket dem - filologisk og historisk samvittighetsfullt - som en beskrivelse av det etter­eksilske Israels situasjon. Hvem av dem var den beste eksegeten? På filologiske premisser utvil­somt Theodor av Mopsuestia. Men spør man: Dersom vi tror at Gud er historiens herre, og dersom vi tror at han gjennom profetene åpenbarte noe om den plan han ville iverksette til vår frelse - må vi ikke da tilkjenne Gud retten til selv suverent å eksegere sine profeters profetier gjennom selve oppfyllelsen? Det av­gjørende spørsmål blir jo til sist: Hva tror vi egentlig det var profeten talte om? Talte han om det som Gud har gjort nå i disse siste dager ved Sønnen, så har allikevel Eusebius rett: Da er det endetidens Gudshandling i Kristus og menigheten som er den gyldige eksegese av profetene. Så kan vi nok fremdeles mene at de oldkirkelige fedre, målt med våre mål, var litt for flinke til å finne selv små detaljer i den ny­testamentlige frelseshendelse - finne disse igjen i enda mindre detaljer i den bibelske tekst (eller de hendelser den handler om). Men jeg synes det nesten ville være smålig, om vi ikke innrømmet dem at tendensen i deres eksegese - det at de leste mye i GT som realisert eskatologi i Kristus - at det var riktig, og i pakt med Skriftens ånd og intensjon. Mer i pakt med den, enn en eksegese som i spørsmålet om oppfyllelsen av Guds profetier og løfter nekter å tale om noen oppfyllelse, med mindre Gud i oppfyllelsen skulle eksegere sine egne tekster med filo­logisk nøyaktighet.     Noter: Begrepet "gammel pakt" er nytestamentlig (2 Kor 3,14 o.a.), og "ny pakt" gammeltestamentlig (Jer 31,31). Men selv om Paulus kan tale om å "lese den gamle pakt", betegner begrepet her ennå ikke en boksamling, men snarere den ved Moses formidlede åpenbaring. Hos Meliton av Sardes (ca 175 e.Kr.) møter vi uttrykket "den gamle pakts bøker" (fragm. 4; St. G. Hall, Melito of Sardis: On Pascha, and fragments (Oxford Early Christian Texts; Oxford: Clarendon Press 1979), 64). Men først hos Klemens av Alexandria brukes "den gamle og nye pakt" som betegnelser på de to bok­samlinger (Stromateis V,85,1). Tertullian overfører disse betegnelser til latin (vetus et novum testamentum), men først hos hans etterfølgere blir de vanlige som betegnelser på de to deler av Bibelen. Se H. von Campenhausen, Die Entstehung der christ­lichen Bibel (BHT 39, Tübingen: J.C.B. Mohr 1968), 303-11.   F.eks. Hom in Hes. VI:8; Comm. in Rom. VIII:8, jfr. Gunnar af Hällström, Fides Simpliciorum according to Origen of Alex­andria (Commentationes Humanarum Litterarum 76; Helsinki 1984), 45, med flere kildebelegg.   Til forskjell fra eksegetene i Alexandria (med Klemens og Origenes i spissen), avviste den senere eksegetskole i Antiokia allegorisk tolkning av tekstene, ihvertfall slik allegorien ble drevet i Alexandria. Om antiokenerne og deres eksegese, se bl.a. J.N.D. Kelly, Early Christian Doctrines (4th ed.; London: A.&C. Black 1968), 75-78; K. Froehlich, Biblical Interpretation in the Early Church (Sources of Early Christian Thought; Philadelphia: Fortress Press 1984), 19-23; S. Hidal, 'Den antiokenska exegetik­skolan och judisk skriftlärdom', i S. Hidal m.fl. (utg.), Judendom och kristendom under de första århundradena II (Stavan­ger: Universitetsforlaget 1986), 190-200.   Den grunnleggende studie til Markion er fremdeles A. von Harnack, Marcion. Das Evangelium vom fremden Gott (2. Aufl. = Texte und Untersuchungen zur Geschichte der altchr. Lit. 45; Leipzig: J.C. Hinrichs Verlag 1924), og Neue Studien zu Marcion (= TU 44,4; Leipzig: J.C. Hinrichs Verlag 1923), begge nå i samlet nytrykk på Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1985. Om Markions avvisning av allegorien, se sidene 66f; 259*-260*.   Kildebelegg for disse synspunkter hos Harnack, anf. skrift, 117 og 290*f.   Jfr. Adv. Marc. III:7:8 = CCL XIV:518:11‑19; eng. overs. i A. Roberts, J. Donaldson (eds.), The Ante-Nicene Fathers III (Grand Rapids: W.B. Eerdmans 1976), 327:2.   Se særlig H. Dörrie, 'Zur Methodik antiker Exegese', ZNW 65 (1974), 121-138; D. Dawson, Allegorical Readers and Cultural Revision in Ancient Alexandria, Berkeley 1992; F. Siegert, 'Homer and Moses. Hellenistic Art of Interpretation and the Jewish Bible', i M. Sæbø o.fl. (utg.), Hebrew Bible - Old Testament I (utkommer på Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1994).   Justin hadde en viss dannelsesmessig bakgrunn i den såkalte mellomplatonismen, og mange platonikere avviste den stoiske allegorese av Homer, jfr. F. Siegert, anf. art.   Om det interessante forholdet mellom trosbekjennelsens historie og skriftbevisets utformning, se blant annet mine to arbeider Da Skriften ble åpnet. Den første kristne tolkning av Det gamle testamente (Oslo: Nye Luther Forlag 1987); 'Schrift­beweis und christologisches Kerygma in der ältesten kirchlichen Schriftauslegung', Schrift und Auslegung (ed. H. Kraft; Ver­öffentlichungen der Luther-Akademie e.V. Ratzeburg 10; Erlangen 1987) 45-54.     En instruktiv gjennomgåelse av skriftbevis-materialet "på langs", fra NT til Eusebius av Caesarea, finner man hos A. Freiherr von Ungern-Sternberg: Der traditionelle altttesta­mentliche Schriftbeweis "de Christo" und "de Evangelio" in der Alten Kirche bis zur Zeit Eusebs von Caesarea, (Halle a. S.: Max Niemeyer Verlag 1913); jfr. også J. Daniélou: Sacramentum Futuri: Études sur les origines de la typologie biblique (Études de Théologie Historique, Paris 1950); samme forf., Études d'exégèse judéo-chrétienne (Les Testimonia) (Théologie historique 5, Paris 1966).   Se oversikten i min The Proof from Prophecy. A Study in Justin Martyr's Proof-Text Tradition: Text-Type, Provenance, Theological Profile, (Suppl to NT 56; Leiden: E. J. Brill 1987), 260-69, med kildereferanser og litteraturhenvisninger.   David Berger og Michael Wyschogrod, Jews and "Jewish Chris­tianity (New York 1978), s. 20f.   Listen innebærer et visst element av rekonstruksjon, idet materiale i Dialogen som synes å stamme fra den samme kristo­logiske tradisjon som er fulgt i Apologien er trukket inn. Jfr. The Proof, 140ff og 191ff.   Med typos og typologisk menes en tankemodell der gammel­testamentlige hendelser, personer eller lovbestemmelser antas å være forbilder (gresk: typoi) som peker frem mot tilsvarende nytestamentlige hendelser osv. De grunnleggende studier av denne skriftforståelse er J. Daniélou's (se note 10 ovenfor); L. Goppelt, Typos. Die typologische Deutung des Alten Testament im Neuen (Gütersloh: C. Bertelsmann 1939; nytrykk Darmstadt 1969); G.W.H. Lampe, K.J. Woolcombe (eds.), Essays on Typology (London: SCM 1957).   Lignende motiver finnes i Barnabasbrevet, se min artikkel 'Tidlig kristen dåpsteologi i Barnabas' brev', Tidsskrift for Teologi og Kirke 47 (1976), 81‑105.   Robert L. Wilken, '"In novissimis diebus": Biblical Promises, Jewish Hopes, and Early Christian Exegesis', Journal of Early Christian Studies 1 (1993), 1-19.

Dagens gjest heter Heidi Austlid og er administrerende direktør i IKT-Norge. Hun belyser hvordan vi bruker teknologi til å løse utfordringene i dagens samfunn. Digitalisering er ikke bare å gå fra papirskjema til webskjema, det større og mer dyptgripende omveltninger som skal til.

Hjemmebatteriet er i utgangspunktet en av ideene til Elon Musk, men for ikke lenge siden lanserte elektroselskapet Eaton et batteri som er bygget for norske forhold. De har allerede installert et trettitall hjemmebatterier i norske hus. Et slikt batteri på mellom 5 og 10 kWt gjør mer enn å lagre strøm fra nettet, eller solceller på taket. Det kan styre lading av elbiler og koble varmtvannsberederen og gulvvarmen inn og ut. Poenget er selvfølgelig å jevne ut strømforbruket, noe som vil bli viktig etter hvert som alle får AMS-målere og må betale ulik strømpris gjennom døgnet. Et batteri som kan lagre billig strøm om natten og bruke den når strømmen er dyr på nettet, kan blir forbrukernes viktigste våpen i kampen mot høye strømutgifter. I dag snakker vi med adm. dir. Jon Helsingeng i Eaton Norge om hjemmebatterier.  

Hjemmebatteriet er i utgangspunktet en av ideene til Elon Musk, men for ikke lenge siden lanserte elektroselskapet Eaton et batteri som er bygget for norske forhold. De har allerede installert et trettitall hjemmebatterier i norske hus. Et slikt batteri på mellom 5 og 10 kWt gjør mer enn å lagre strøm fra nettet, eller solceller på taket. Det kan styre lading av elbiler og koble varmtvannsberederen og gulvvarmen inn og ut. Poenget er selvfølgelig å jevne ut strømforbruket, noe som vil bli viktig etter hvert som alle får AMS-målere og må betale ulik strømpris gjennom døgnet. Et batteri som kan lagre billig strøm om natten og bruke den når strømmen er dyr på nettet, kan blir forbrukernes viktigste våpen i kampen mot høye strømutgifter. I dag snakker vi med adm. dir. Jon Helsingeng i Eaton Norge om hjemmebatterier.  

Arne Helge Teigen holdt dette foredraget 14.04.2015 i Missingmyra bedehus i regi av FBB Østfold.   Skriften som lov og evangeliumArne Helge TeigenBearbeidet foredrag i FBB Østfold, 14. 04. 2015I vår tid er det vanlig å tenke at termene lov og evangelium betegner et hermeneutisk ellerhomiletisk prinsipp. Det er for så vidt riktig. Skal vi forstå hva læren om lov og evangeliuminnebærer, må det likevel sies noe mer. Blant annet må vi drøfte hva læren om lov ogevangelium betyr for vår oppfatning av Skriften. Her tar jeg sikte på å vise hva det innebærerat Skriften er lov og evangelium. I tillegg vil jeg vise at dette er avgjørende med tanke på åutvikle en helhetlig teologisk tenkning. Jeg starter med et kort historisk tilbakeblikk på denreformatoriske læren om lov og evangelium. Hensikten med det er å formidle forståelse avhva selve læren om lov og evangelium handler om. Deretter vil jeg gi noen glimt inn i nyereteologi, med tanke på å vise hvordan læren om lov og evangelium utfordres i vår tid. Til sluttvil jeg foreta noen analyser av bibelske tekster med tanke på å vise hvordan særlig Bibelensfortelling om Jesu frelse viser hva det innebærer at Skriften er lov og evangelium.TilbakeblikkDen tyske Luther-forskeren Hermann Lohse skriver at Luther først utviklet sin lære omrettferdiggjørelsen, og at han deretter klargjorde sin lære om lov og evangelium. Samtidig De tanker jeg her skisserer peker i retning av at Luther anser lov og evangelium somnoe mer enn et hermeneutisk prinsipp. For Luther er læren om lov og evangelium nøkkelnettopp til en helhetlig forståelse av teologien. Han begrunner dette med å vise til hvordanSkriften eksponerer seg i møte med leseren. To ting møter oss i Skriften, skriver han. Gudsvrede og Guds nåde, synd og rettferdighet, død eller liv, helvete eller Himmel. 2Luther legger ikke skjul på at han kjenner sine egne tanker om lov og evangeliumigjen i Augustins skrift; De Spiritus et Littera. Han utvikler imidlertid sin egen selvstendigeoppfatning av saken. Denne bør vi merke oss, fordi den er avgjørende for hvordan Luthertenker teologi. I følge Luther, står lov og evangelium i et vedvarende og u-opphevelig forholdtil hverandre. Dette får særlig avgjørende betydning for hans forståelse av forholdet mellomGud og menneske. Dette aspektet ved den lutherske læren klargjøres særlig i de såkalteantinomistiske stridighetene. Disse ble initiert av John Agricola (1492-1566), som kom tilWittenberg i 1516, som Luthers student.Agricola tilegnet seg evangeliets budskap, og for en tid var han en sentralreformatorisk leder sammen med Luther, Bogenhagen og Melanchthon. Han utvikletimidlertid snart avvikende synspunkter. Striden om lov og evangelium fikk et forspill alleredei 1525. Da viste det seg at Agricolas oppfatning var forankret i et helhetlig nettverk avteologiske oppfatninger som kunne utvikles til en alternativ teologi. I sin kommentar til Lukasevangeliet skrev han visstnok at loven var Guds forsøk på en restorasjon av menneskeheten.Han hevdet at ikke kristne var under den mosaiske lov, mens kristne var helt fri fra loven.Agricola omtalte synden mer som urenhet enn opprør mot Gud, han la vekt på at Gud syntessynd på synderen, mer enn at Gud var vred over den.Striden med Agricola ble skarpere i 1527. Da kom særlig læren om omvendelsen ogtroen i sentrum. Foranledningen var Melanchthons såkalte Visitasjonsartikler, der han haddeutviklet en forståelse av omvendelse og tro som var styrt av læren om lov og evangelium.Melanchthon definerte omvendelsen i lys av loven, mens troen ble forstått i lys av evangeliet.Loven må forkynnes først, til omvendelse, deretter kan evangeliet forkynnes til tro, hevdetMelanchthon. Overfor dette skrev Agricola at det ikke var nødvendig å forkynne loven medtanke på omvendelse. Fortellingen om Jesu død for menneskers synder, var nok til å bevegemennesker til tro, hevdet han. Med dette utviklet Agricola en tenkning der lovens betydning Lohse 267 - 268 2og status undergraves. Dette førte til at Luther selv måtte gå ut med en klargjøring av lærenom lov og evangelium. Et vesentlig problem var nemlig at Agricola påberopte seg støtte iuttalelser av Luther.Luther legger seg nær opp til Melanchthons oppfatning, men foretar samtidig vissesæregne presiseringer. Han er tilbakeholden med å forstå lov og evangelium i tidens kategoriogså når det gjelder omvendelsen og troen. Omvendelsen omfatter både lov og evangelium,skriver han. Og - når omvendelse og frelsestilegnelse skjer, befinner mennesket seg underinnflytelse fra begge slags ord. Lov og evangelium virker i samtidighet og må derforforkynnes sammen. Luther utreder en pastoral begrunnelse for dette. Dersom bare lovenforkynnes, fører det til håpløs fortvilelse, ikke omvendelse, presiserer han. Bare dersom troensbudskap legges til loven, kan mennesker lokkes til Kristus, hevder han videre. Videre foretarhan viktige presiseringer. Loven er ikke gitt for å rettferdiggjøre mennesket, men for å skapesyndserkjennelse. Dette gjelder, både for det troende og det ikke troende menneske. Loven erikke årsak til menneskets rettferdiggjørelse. Den skaper ikke nytt liv i mennesket. Også dissesannheter gjelder både for det troende og det ikke troende menneske.Samtidig foretar Luther en viktig presisering, og denne blir grunnleggende for hansargumentasjon for at loven alltid må forkynnes og læres, både for troende og ikke troende.Luther hevder nemlig at loven er evangeliets materiale forutsetning. Dette viser en meget 3viktig side ved Luthers tenkning. Selv om lov og evangelium står i u-opphevelig forhold tilhverandre, er det ikke likegyldig hvordan de to slags ord rent saklig forstås i forhold tilhverandre. At loven er evangeliets materiale forutsetning betyr at loven leverer premissene forforståelsen av evangeliet. I den teologiske helhetstenkningen må derfor loven komme førevangeliet. Loven åpenbarer hva menneskene synd mot Gud består i, og den avdekker vårskyld i forhold til Gud. Nettopp derfor er loven material forutsetning for evangeliet.Evangeliet handler jo om at Jesus Kristus har betalt og gjort opp for det vi, i følge loven,skylder Gud.Jeg skal komme tilbake til det jeg her har skissert nedenfor. Først skal det nevnes atden antinomistiske striden førte til at læren om lov og evangelium fikk et stadig bredereekstensjonsområde. Utviklingen i den antinomistiske striden viser at stadig flere teologisketemaer klargjøres i lys av læren om lov og evangelium. Dette bekreftes for eksempel når Lohse 182 3Melanchthon i sin utgave av Loci 1935 innfører sin berømte skjelning mellom lovens trebruk. Loven har en politisk eller samfunnsmessig anvendelse, loven skal føre tilsyndserkjennelse, og etter omvendelsen er loven veileder for den troende.Det hevdes at Luther nøyde seg med å skjelne mellom en politisk og en teologisk brukav loven. Dette kan vi ikke diskutere her. Jeg begrenser meg til å trekke en foreløpigkonklusjon, nemlig at den antinomistiske striden viser at læren om lov og evangelium gjøresgjeldende til forståelse av en rekke teologiske emner: Guds dom og Guds frelse, omvendelse,tro og rettferdiggjørelse, læren om det kristne livet. Slik ble det, fordi reformatorene mente atSkriften i og for seg er lov og evangelium. Derfor mente de også at alle temaer i den kristnetro måtte tilrettelegges i lys av lov og evangelium. Denne oppfatningen føres videre i denlutherske tenkningen og blir avgjørende for helhetlig luthersk dogmatisk tenkning ogforståelse.Kritikk av den lutherske teologienGrunnleggende for den lutherske helhetstenkningen er som nevnt, at loven i sak kommerførst, som evangeliets materiale forutsetning. På dette punktet møtes den lutherske læren meden bestemt form for en type kritikk som i sin tid ble initiert av Karl Barth. Jeg tenker på KarlBarths påstand om at vi må tenke teologi i rekkefølgen evangelium – lov, i stedet for irekkefølgen lov evangelium. Barth byttet rekkefølgen mellom lov og evangelium, fordi hanville gjøre evangeliet til forutsetning for loven. Evangeliet er, i følge Barth, den formaleforutsetning for loven. I praksis fører dette til at det utvikles refleksjon der etiske strategier ogoppfatninger utledes av et evangelium som ikke er forstått på lovens premisser. Og – det betyrat det legges et falskt evangelium til grunn for den etiske teologien. På dette punktet har Barthinspirert nyere teologi, og det kan nok sies at enkelte utvikler etisk argumentasjon som ogsågår ut over Barths opprinnelige intensjoner.Den formale likhet med Barth består i at man deduserer etiske strategier og etiskargumentasjon ut av evangeliet. Problemet er at den forståelse av evangeliet som legges tilgrunn for disse prosjektene, ikke er i samsvar med Bibelens evangelium. Det kan de nemligikke bli, når man har forlatt prinsippet om loven er den materiale forutsetning for evangeliet.Det utvikles et falskt evangelium som ikke gir rom for læren om Guds hellighet. Det byggesopp et bilde av Gud som kun bestemmes av begreper som «aksept», «hospitality», «generøsitet» etc. Når man så vil dedusere en etikk, eller en «lov», av dette evangelietbeveges man i konflikt med Bibelens klare bud og formaninger. Man får et falskt evangeliumsom undergraver Skriften som grunnlag for en helhetlig kristen lære og etikk. I møte meddette trengs fornyet refleksjon om at Skriften virkelig er lov og evangelium. For å aktualiseredette behovet vil jeg gi et glimt inn i dagsaktuell kritikk av den bibelske læren om frelsen.Feminist-teologen Rita Nakashima Brock er en av vår tids mest innflytelsesrikekritikere av evangelisk tro og lære. Sin kritikk retter hun særlig mot læren om at Jesus død varen stedfortredende soning for menneskers synder. Denne læren forutsetter troen på en voldeligGud, hevder hun. At Gud lar sin Sønn ta straffen for menneskehetens synder karakterisererhun som «cosmic child abuse». Ja, hun sier like ut at læren om Jesu stedfortredende dødlegitimerer overgrep og terrorhandlinger. Selv utvikler hun sin teologi ut fra et overordnetsolidaritets og frigjøringsperspektiv. For henne blir Jesus en person som er solidarisk med desosialt og politisk marginaliserte.Nakashima Brock er selvsagt ikke alene. Innen en rekke teologiske retninger anvendesdet jeg vil kalle bibeleksterne perspektiver med tanke på å utvikle en alternativ og annerledesforståelse av Jesus og kristendommen. Med uttrykket bibeleksterne perspektiver mener jegideologiske eller filosofiske helhetsoppfatninger som er fremmed for Bibelen selv.Frigjøringsteologien anvendte et såkalt marxistisk perspektiv og tolket Jesus og den kristnetro på marxismens premisser. Jesus ble følgelig forstått som revolusjonær opprører. Andrevalgte såkalte eksistensialfilosofiske perspektiver. Atter andre humanistiske,religionshistoriske osv. Det fører selvsagt til at Bibelens lære tilpasses helhetstenkning somden er fremmed for.I nyere tid har andre utviklet teologisk refleksjon som styres av det jeg her vilklassifisere som bibelbestemte perspektiver. Det er en bedre vei å gå, fordi man med dettetross alt søker et overordnet perspektiv for teologien i Bibelen selv. Likevel spriker bildetogså her. Det viser seg nemlig at teologene ikke kan bli enige om hvilket overordnetperspektiv man skal hente ut av Skriften. I nyere tid har flere gjort gjeldende at Bibelensfrelseslære må forstås med utgangspunkt i et såkalt «eksodusperspektiv». I praksis innebærerdette at man velger Bibelens fortelling om utfrielsen av Egypt som det overordnedeparadigme til forståelse av teologien. Andre velger skapelsen, inkarnasjonen, ellerpaktbegrepet som overordnet perspektiv. Følgelig utvikles «skapelsesteologi», «inkarnatorisk teologi», «frigjøringsteologi», «grønn teologi», «økologisk teologi» osv. osv. Spørsmålet somda melder seg blir følgende: Er det sikkert at det perspektiv man henter frem fra Bibelen ogopphøyer til overordnet prinsipp for en helhetlig teologi, tilbys som et slikt prinsipp avBibelen selv? De mange sprikende teologiske prosjekter viser at dette ikke er tilfelle.Litt om hvordan lov og evangelium kommer til uttrykk i SkriftenI det følgende vil jeg si noe om hvordan man kan komme på sporet av det perspektivetBibelen selv tilbyr oss for at vi skal forstå dens budskap. Jeg vil skrive litt om dette i detfølgende. I realiteten betyr dette at jeg vil fremføre argumentasjon for at Skriften er lov ogevangelium. La meg ta utgangspunkt i evangelienes fortelling om Johannes døperen (Mat3:1ff). Her etableres avgjørende forutsetninger til forståelse av hele Jesu gjerning. Johanneskommer forut for Jesus for å rydde vei for ham. Han forkynner derfor loven til dom,syndserkjennelse og omvendelse. De som bøyer seg for Johannes forkynnelse døpes i det debekjenner sine synder. Først etter Johannes kommer Jesus. Han går inn under Johannes dåp,slik at Johannes i ettertid kan si at han er Guds lam som bærer verdens synd. Jesufrelsesgjerning blir dermed forstått på lovforkynnelsens premisser. Jesus er lammet som sonerog betaler det vi, i følge loven skylder Gud.Hva dette innebærer kan bare forstås i lys av det kapitlet i Bibelen som handler om denstore forsoningsdagen (3. Mos:16). Dette i seg selv setter oss på sporet av en meget viktig sak.Det viser seg nemlig at visse tekster i Det gamle testamentet trekkes frem, og tillegges spesiellbetydning med tanke på forståelsen av Jesus frelsesgjerning. 3. Mosebok 16 er en av dissetekstene. Den trekkes som kjent frem flere steder i Det Nye testamentet. Sammen med denneteksten tillegges også enkelte andre tekster fra Det gamle testamentet overordnet betydningmed tanke på å forstå Jesu gjerning. Dette betyr selvsagt ikke at andre tekster i Det gamletestamentet ikke har betydning eller mening. Poenget er at Det nye testamentet fører inn etutvalg av bestemte GT-tekster slik at disse blir grunnleggende for vår forståelse av frelsen.Dette er særlig tydelig i de såkalte nattverdtekstene.Som nevnt ovenfor mener noen at det såkalte eksodusmotivet er paradigmatisk tilforståelse av Jesu frelsesverk. Jeg for min del er ikke i stand til å se at fortellingen om Israelsutfrielse fra Egypt tillegges slik betydning i Det nye testamentet. Når Jesus innstifternattverden, og taler om sin død og sitt offer i den forbindelse, knytter han ikke an til selve utfrielsesfortellingen, men til fortellingen om påskelammet (2.Mos:12ff). Det er med andreord denne fortellingen Bibelen selv tilbyr får å gi oss den rette forståelse av Jesu død. Jesus erlammet som skal slaktes. Guds dom skal ramme ham, slik at mennesker kan gå fri.På tilsvarende måte viser Det nye testamentet også til Jesajas 53, altså, den teksten iDet gamle testamentet som forteller at Herrens lidende tjener skulle lide og dø for våresynders skyld. Jesus «regnes blant overtredere» (Lukas 22:37, Jesajas 53:12). Beveger vi ossut i brevlitteraturen ser vi at dette gjelder flere fortellinger enn de vi har nevnt her. Jeg tenkerfor eksempel på fortellingen som syndefall og frelse (Rom 5: 12ff). Dette bekrefter at Bibeleninnbyr oss til å forstå dens budskap, i lys av læren om Guds dom over våre synder, og i lys avdens fortelling om at Jesus Kristus har sonet synden i stedet for oss. Altså, i lys av lov ogevangelium.4AvslutningDet jeg her på skissemessig måte har påpekt, viser at Bibelen selv fremstår for oss som lov ogevangelium. Vi har sett at dette skjer ved at de bibelske fortellingene peker ut over seg selv, tiltekster som på særlig måte gir helhetlige perspektiver til forståelse av den sak som tekstenomtaler. Analysen her er svært begrenset. Dersom vi gjennomfører en større analyse avSkriften tror jeg at vi vil finne ytterligere bekreftelse på det jeg her har påpekt. Det gjelder althva Bibelen lærer, om dåp, nattverd, menighet, tro osv.I Jesajas 53 5 leser vi at “straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred” (5). “Herren lot den skyld som lå på 4oss alle ramme ham” (6). At Jesus virkelig er den personen som Jesajas taler om her fremgår særlig avevangelistenes lidelseshistorie.

Hva er egentlig de "gode gjerningene" vi er skapt til, og hvordan henger dette sammen med at vi ikke er frelst av dem? Vi lærer at vi ikke er frelst av gjerninger, derfor er mange redd for å snakke om hva vi må gjøre som kristne. Og samtidig har vi iblant overfokus på å være «effektive» i tjenesten for Gud, slik at vi sliter oss ut. Poenget er da: Hvordan henger gjerninger sammen med troen? Hvilke «gjerninger» er det snakk om her? (neppe bare kirkelig aktivitet og evangeliserig!) Hvilken forskjell skal troen skal gjøre i livene våre? Hva er det vi er kalt til? Hva menes med «ferdiglagte»? Hva er gjerningenes plass i troen? Anne Mari Vadseth

Hva er poenget med livet? En KRAFT-serie i 5 episoder

Hva er poenget med livet? En KRAFT-serie i 5 episoder.

Hva er poenget med livet? En KRAFT-serie i 5 episoder

Hva er poenget med livet? En KRAFT-serie i 5 episoder.

Skal vi bare være greie og pliktoppfyllende eller skal vi ta for oss av lyst og glede, når vi først er her?

Hva er poenget med livet? Hva skal jeg bruke mine 90 år til? Mer sex og villskap, eller å bli husket for noe viktig? Å finne den store kjærligheten - er det poenget med livet?

Noen av oss i pilegrimsgruppen har virkelig funnet tonen, men så kunngjør vandringslederen at nå starter den stille timen. Praten må stanse, kanskje fortsetter vi senere, eller kanskje ikke. Poenget med en stille time er å hjelpe den enkelte pilegrimen til en indre vandring, i takt med den ytre, fysiske. Ingen bestemmer hva som skal skje i denne timen. Men jeg vil be. Det er uvant, og litt rart første gang. Tormod Berger er nettredaktør Pilegrimsfellesskapet St Jakob

Klisjespørsmålet fra sportsjournalistikken: Hva føler du nå? kan ha flere svar enn du tror. Vi har nemlig 12 grunnfølelser: tre behagelige, åtte ubehagelige og en nøytral. Men hvorfor ? Ny Ekko- serie om følelsenes anatomi! Reporter: Andreas Kjensli Knudsen

Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal du få være med tilbake til Mandal for å høre andre del av min skravling om identitet. På veien hjem fra Mandal tenkte jeg på en metafor jeg ikke nevnte i foredraget, men som jeg muligens har nevnt i tidligere episoder. Jeg tror at mange mennesker, for ikke å si de fleste av oss, lever med en slags misforstått identitet. Når vi snakker om hvem vi er, så refererer vi til mønstre i måter å tenke, føle og handle på. Det betyr at den vi er, dypest sett, assosieres med inneholde i vårt psykologiske maskinere. Dersom vi har flest negative tanker, klassifiserer vi oss selv som en pessimist. Har vi flere gode tanker enn vonde tanker, kaller vi oss selv for positiv. Tror vi at det meste ordner seg til slutt, så kan vi kalle oss for en optimist. Har vi en selvforståelse som indikerer at vi er mindre verdt eller mindre begavet enn andre mennesker, får vi en identitet som stråler av utilstrekkelighet.Poenget i mitt foredrag om identitet, er at vi ikke kan stole på verken tankene eller følelsene våre. Som regel forteller de ikke sannhet om oss, men likevel er det mange som identifiserer seg med sine typiske tanker og følelser. Metaforen jeg tenkte på i bilen hjem fra Mandal, handler om at mennesket er som en TV. Dersom vi skrur på en TV og finner en kanal med en voldelig film, vil vi ikke påstå at vi har en voldelig TV. På samme måte tenker jeg at vi med fordel kan forholde oss til innholdet i vår egen bevissthet. Tanker og følelser kommer og går hele tiden, og dersom vi sammenblander vår verdi som menneske eller vår identitet med disse tankene, blir det like misvisende som å kalle en TV for morsom, aggressiv, kjedelig eller saklig, avhengig av hvilket program og hvilken kanal som tilfeldigvis flagrer over skjermen.På spørsmål om hvem vi er, svarer vi som regel med å referere det «mentale programmet» som dukker opp akkurat i det vi får spørsmålet. Hadde vi fått spørsmålet dagen etter, hadde vi kanskje svart helt annerledes. Det er ikke dermed sagt at våre psykologiske disposisjoner ikke er en vesentlig del av oss, men poenget er at vi ofte gjør det til en for stor del av oss. Dersom vi isteden kan forestille oss at vi er bevissthet (TV-en), og ikke alt det som fyller opp bevisstheten vår, fra det ene øyeblikket til det andre, så nærmer vi oss kanskje den buddhistiske filosofien. På spørsmålet om hvem er du, skal du simpelthen svare «Jeg er…». Alt annet blir å koble seg selv, og sin egen identitet, opp mot et tilfeldig mentalt program.Det ble den mest kronglete, innfløkte, og kanskje feilaktige innledningen jeg har presentert så langt i denne podcasten, men i andre del av foredraget gjør jeg det (om mulig) enda mer utydelig.Igjen vil jeg takke alle som har tatt seg tid til å rate podcasten i iTunes. Jeg blir veldig glad og rørt over hvor rause folk har vært med ros i de tilbakemeldingene jeg har fått. Jeg håper også at de som liker podcasten, vil bidra med ratinger i iTunes, ettersom det er den valutaen som gjelder i podcast-verden. Dersom flere plukker opp SinnSyn, er det større sannsynlighet for at jeg kan fortsette dette prosjektet. For at flere skal oppdage SinnSyn, hjelper det at du gir den stjerner og eventuelt kommentarer i iTunes. Det kan du gjøre her.Jeg vil også nevne at jeg holder på med innspilling av en annen podcast som heter Pastoren & Psykologen. Vi har spilt inn nærmere 10 episoder, og vi skal slippe dem fortløpende utover vinteren 2017. Når jeg sier vi, er det fordi denne podcasten er noe jeg lager sammen med Rune Tobiassen. Han er en god venn og en person jeg har hatt mange og lange diskusjoner med. Han er pastor, og jeg har definert meg selv som ateist/agnostiker. Målet med «Pastoren og psykologen» er å drøfte livet store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv. Vi skal snakke om døden, meningen med livet, fri vilje, ondskap, moral og mange andre spørsmål som ligger i spenningsfeltet mellom religion, filosofi og psykologi. Det er ikke sikkert at du vil like denne podcasten fordi du hører på SinnSyn, men på sett og vis er de litt i samme gate. Jeg håper derfor at du sjekker ut vår nye podcast, som altså heter Pastoren og psykologen. Du finner den her.En siste ting før vi tar turen til Mandal, er mitt evinnelige mas om bøkene jeg skriver. Foreløpig har jeg gitt ut to bøker om psykologi og selvutvikling, og de gjenspeiler mange av temaene du finner her på SinnSyn. Liker du dette, så er det sannsynlig at du også vil like bøkene. Du får kjøpt dem på linken her til venstre. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal du få være med tilbake til Mandal for å høre andre del av min skravling om identitet. På veien hjem fra Mandal tenkte jeg på en metafor jeg ikke nevnte i foredraget, men som jeg muligens har nevnt i tidligere episoder. Jeg tror at mange mennesker, for ikke å si de fleste av oss, lever med en slags misforstått identitet. Når vi snakker om hvem vi er, så refererer vi til mønstre i måter å tenke, føle og handle på. Det betyr at den vi er, dypest sett, assosieres med inneholde i vårt psykologiske maskinere. Dersom vi har flest negative tanker, klassifiserer vi oss selv som en pessimist. Har vi flere gode tanker enn vonde tanker, kaller vi oss selv for positiv. Tror vi at det meste ordner seg til slutt, så kan vi kalle oss for en optimist. Har vi en selvforståelse som indikerer at vi er mindre verdt eller mindre begavet enn andre mennesker, får vi en identitet som stråler av utilstrekkelighet.Poenget i mitt foredrag om identitet, er at vi ikke kan stole på verken tankene eller følelsene våre. Som regel forteller de ikke sannhet om oss, men likevel er det mange som identifiserer seg med sine typiske tanker og følelser. Metaforen jeg tenkte på i bilen hjem fra Mandal, handler om at mennesket er som en TV. Dersom vi skrur på en TV og finner en kanal med en voldelig film, vil vi ikke påstå at vi har en voldelig TV. På samme måte tenker jeg at vi med fordel kan forholde oss til innholdet i vår egen bevissthet. Tanker og følelser kommer og går hele tiden, og dersom vi sammenblander vår verdi som menneske eller vår identitet med disse tankene, blir det like misvisende som å kalle en TV for morsom, aggressiv, kjedelig eller saklig, avhengig av hvilket program og hvilken kanal som tilfeldigvis flagrer over skjermen.På spørsmål om hvem vi er, svarer vi som regel med å referere det «mentale programmet» som dukker opp akkurat i det vi får spørsmålet. Hadde vi fått spørsmålet dagen etter, hadde vi kanskje svart helt annerledes. Det er ikke dermed sagt at våre psykologiske disposisjoner ikke er en vesentlig del av oss, men poenget er at vi ofte gjør det til en for stor del av oss. Dersom vi isteden kan forestille oss at vi er bevissthet (TV-en), og ikke alt det som fyller opp bevisstheten vår, fra det ene øyeblikket til det andre, så nærmer vi oss kanskje den buddhistiske filosofien. På spørsmålet om hvem er du, skal du simpelthen svare «Jeg er…». Alt annet blir å koble seg selv, og sin egen identitet, opp mot et tilfeldig mentalt program.Det ble den mest kronglete, innfløkte, og kanskje feilaktige innledningen jeg har presentert så langt i denne podcasten, men i andre del av foredraget gjør jeg det (om mulig) enda mer utydelig.Igjen vil jeg takke alle som har tatt seg tid til å rate podcasten i iTunes. Jeg blir veldig glad og rørt over hvor rause folk har vært med ros i de tilbakemeldingene jeg har fått. Jeg håper også at de som liker podcasten, vil bidra med ratinger i iTunes, ettersom det er den valutaen som gjelder i podcast-verden. Dersom flere plukker opp SinnSyn, er det større sannsynlighet for at jeg kan fortsette dette prosjektet. For at flere skal oppdage SinnSyn, hjelper det at du gir den stjerner og eventuelt kommentarer i iTunes. Det kan du gjøre her.Jeg vil også nevne at jeg holder på med innspilling av en annen podcast som heter Pastoren & Psykologen. Vi har spilt inn nærmere 10 episoder, og vi skal slippe dem fortløpende utover vinteren 2017. Når jeg sier vi, er det fordi denne podcasten er noe jeg lager sammen med Rune Tobiassen. Han er en god venn og en person jeg har hatt mange og lange diskusjoner med. Han er pastor, og jeg har definert meg selv som ateist/agnostiker. Målet med «Pastoren og psykologen» er å drøfte livet store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv. Vi skal snakke om døden, meningen med livet, fri vilje, ondskap, moral og mange andre spørsmål som ligger i spenningsfeltet mellom religion, filosofi og psykologi. Det er ikke sikkert at du vil like denne podcasten fordi du hører på SinnSyn, men på sett og vis er de litt i samme gate. Jeg håper derfor at du sjekker ut vår nye podcast, som altså heter Pastoren og psykologen. Du finner den her.En siste ting før vi tar turen til Mandal, er mitt evinnelige mas om bøkene jeg skriver. Foreløpig har jeg gitt ut to bøker om psykologi og selvutvikling, og de gjenspeiler mange av temaene du finner her på SinnSyn. Liker du dette, så er det sannsynlig at du også vil like bøkene. Du får kjøpt dem på linken her til venstre. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal du få være med tilbake til Mandal for å høre andre del av min skravling om identitet. På veien hjem fra Mandal tenkte jeg på en metafor jeg ikke nevnte i foredraget, men som jeg muligens har nevnt i tidligere episoder. Jeg tror at mange mennesker, for ikke å si de fleste av oss, lever med en slags misforstått identitet. Når vi snakker om hvem vi er, så refererer vi til mønstre i måter å tenke, føle og handle på. Det betyr at den vi er, dypest sett, assosieres med inneholde i vårt psykologiske maskinere. Dersom vi har flest negative tanker, klassifiserer vi oss selv som en pessimist. Har vi flere gode tanker enn vonde tanker, kaller vi oss selv for positiv. Tror vi at det meste ordner seg til slutt, så kan vi kalle oss for en optimist. Har vi en selvforståelse som indikerer at vi er mindre verdt eller mindre begavet enn andre mennesker, får vi en identitet som stråler av utilstrekkelighet.Poenget i mitt foredrag om identitet, er at vi ikke kan stole på verken tankene eller følelsene våre. Som regel forteller de ikke sannhet om oss, men likevel er det mange som identifiserer seg med sine typiske tanker og følelser. Metaforen jeg tenkte på i bilen hjem fra Mandal, handler om at mennesket er som en TV. Dersom vi skrur på en TV og finner en kanal med en voldelig film, vil vi ikke påstå at vi har en voldelig TV. På samme måte tenker jeg at vi med fordel kan forholde oss til innholdet i vår egen bevissthet. Tanker og følelser kommer og går hele tiden, og dersom vi sammenblander vår verdi som menneske eller vår identitet med disse tankene, blir det like misvisende som å kalle en TV for morsom, aggressiv, kjedelig eller saklig, avhengig av hvilket program og hvilken kanal som tilfeldigvis flagrer over skjermen.På spørsmål om hvem vi er, svarer vi som regel med å referere det «mentale programmet» som dukker opp akkurat i det vi får spørsmålet. Hadde vi fått spørsmålet dagen etter, hadde vi kanskje svart helt annerledes. Det er ikke dermed sagt at våre psykologiske disposisjoner ikke er en vesentlig del av oss, men poenget er at vi ofte gjør det til en for stor del av oss. Dersom vi isteden kan forestille oss at vi er bevissthet (TV-en), og ikke alt det som fyller opp bevisstheten vår, fra det ene øyeblikket til det andre, så nærmer vi oss kanskje den buddhistiske filosofien. På spørsmålet om hvem er du, skal du simpelthen svare «Jeg er…». Alt annet blir å koble seg selv, og sin egen identitet, opp mot et tilfeldig mentalt program.Det ble den mest kronglete, innfløkte, og kanskje feilaktige innledningen jeg har presentert så langt i denne podcasten, men i andre del av foredraget gjør jeg det (om mulig) enda mer utydelig.Igjen vil jeg takke alle som har tatt seg tid til å rate podcasten i iTunes. Jeg blir veldig glad og rørt over hvor rause folk har vært med ros i de tilbakemeldingene jeg har fått. Jeg håper også at de som liker podcasten, vil bidra med ratinger i iTunes, ettersom det er den valutaen som gjelder i podcast-verden. Dersom flere plukker opp SinnSyn, er det større sannsynlighet for at jeg kan fortsette dette prosjektet. For at flere skal oppdage SinnSyn, hjelper det at du gir den stjerner og eventuelt kommentarer i iTunes. Det kan du gjøre her.Jeg vil også nevne at jeg holder på med innspilling av en annen podcast som heter Pastoren & Psykologen. Vi har spilt inn nærmere 10 episoder, og vi skal slippe dem fortløpende utover vinteren 2017. Når jeg sier vi, er det fordi denne podcasten er noe jeg lager sammen med Rune Tobiassen. Han er en god venn og en person jeg har hatt mange og lange diskusjoner med. Han er pastor, og jeg har definert meg selv som ateist/agnostiker. Målet med «Pastoren og psykologen» er å drøfte livet store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv. Vi skal snakke om døden, meningen med livet, fri vilje, ondskap, moral og mange andre spørsmål som ligger i spenningsfeltet mellom religion, filosofi og psykologi. Det er ikke sikkert at du vil like denne podcasten fordi du hører på SinnSyn, men på sett og vis er de litt i samme gate. Jeg håper derfor at du sjekker ut vår nye podcast, som altså heter Pastoren og psykologen. Du finner den her.En siste ting før vi tar turen til Mandal, er mitt evinnelige mas om bøkene jeg skriver. Foreløpig har jeg gitt ut to bøker om psykologi og selvutvikling, og de gjenspeiler mange av temaene du finner her på SinnSyn. Liker du dette, så er det sannsynlig at du også vil like bøkene. Du får kjøpt dem på linken her til venstre. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Stopp opp et øyeblikk, og tenke på noe du er flink til. Er du dyktig i jobben din? Er du god til å spille et instrument? Kanskje er du flink til å spille tv-spill, eller fotball. Men - har du alltid vært så flink? Eller har du blitt flinkere etter hvert som tiden har gått? Kanskje har du øvd mye, trent mye? Tatt kurs eller etterutdanning? Poenget er; det å bli god i noe, krever stor innsats. Så; skulle det være noe annerledes når det gjelder å være en god Guds mann? Misjonær Alf Halvorsen i samtale med programleder Håvard Bjørnevik. Dette er det tredje programmet i serien Troens Menn.

2017 er året for biblioteksbyggets hundreårsdag, og gjennom prosjektet Til Kjernen har de ansatte diskutert seg frem til hundre bøker som skal vies ekstra plass og oppmerksomhet i dette jubileumsåret. Men hva skal vi egentlig med en slik kjernesamling da, og er den god nok? Samtale med forfatter Henning Bergsvåg, litteraturkritiker i Morgenbladet Margunn Vikingstad og postdoktor ved UiB, Frode Helmich Pedersen. Ordstyrer: Ida Amalie Svensson.

Velkommen til episode 16. I dag skal jeg ta deg med inn på gruppeterapeutisk poliklinikk. Jeg har min hverdag i gruppeterapi. Her sitter jeg med åtte andre mennesker som har ulike utfordringer i livet, og de er i gruppeterapi for å utvikle seg. Symptomene kan være alt fra depresjon, angst, personlighetsproblematikk, usikker identitet, lav selvfølelse og mye annet. Uansett hvilke plager man har, er det ofte i relasjon til andre at problemene kommer til overflaten. Poenget i mine grupper er å skape en arena hvor man lærer å se seg selv utenfra og andre innenfra. Det kalles gjerne for evne til mentalisering.Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. Foredraget du skal få høre i dag holdt jeg for åtte mennesker som hadde tenkt å starte i gruppeterapi. Det er tirsdag morgen klokken halv ni. Åtte mennesker møtes for første gang for å finne ut av hva de kan forvente seg av gruppeterapi. Her er det de fikk høre. Ofte trenger vi hjelp av andre mennesker for å ”se oss selv utenfra”, og nettopp her har gruppeterapi mye av sin styrke. I gruppeterapi kan vi utvikle bedre forståelse for våre tanker, følelser og reaksjoner, bli mer selvbevisst og mer oppmerksomme på hvordan vi forholder oss til andre. Gruppeterapi gir et genuint innblikk i hvordan andre tenker og følelser, og tilbakemeldinger fra andre kan gi oss større forståelse for vårt eget ”indre liv”. En utrolig spennende prosess! Er du mer interessert i selvutvikling i gruppe, har vi laget et helt egen side som tar for seg dette. Den finner du på denne linken:https://www.webpsykologen.no/gruppeterapi/ TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til episode 16. I dag skal jeg ta deg med inn på gruppeterapeutisk poliklinikk. Jeg har min hverdag i gruppeterapi. Her sitter jeg med åtte andre mennesker som har ulike utfordringer i livet, og de er i gruppeterapi for å utvikle seg. Symptomene kan være alt fra depresjon, angst, personlighetsproblematikk, usikker identitet, lav selvfølelse og mye annet. Uansett hvilke plager man har, er det ofte i relasjon til andre at problemene kommer til overflaten. Poenget i mine grupper er å skape en arena hvor man lærer å se seg selv utenfra og andre innenfra. Det kalles gjerne for evne til mentalisering.Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. Foredraget du skal få høre i dag holdt jeg for åtte mennesker som hadde tenkt å starte i gruppeterapi. Det er tirsdag morgen klokken halv ni. Åtte mennesker møtes for første gang for å finne ut av hva de kan forvente seg av gruppeterapi. Her er det de fikk høre. Ofte trenger vi hjelp av andre mennesker for å ”se oss selv utenfra”, og nettopp her har gruppeterapi mye av sin styrke. I gruppeterapi kan vi utvikle bedre forståelse for våre tanker, følelser og reaksjoner, bli mer selvbevisst og mer oppmerksomme på hvordan vi forholder oss til andre. Gruppeterapi gir et genuint innblikk i hvordan andre tenker og følelser, og tilbakemeldinger fra andre kan gi oss større forståelse for vårt eget ”indre liv”. En utrolig spennende prosess! Er du mer interessert i selvutvikling i gruppe, har vi laget et helt egen side som tar for seg dette. Den finner du på denne linken:https://www.webpsykologen.no/gruppeterapi/ TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til episode 16. I dag skal jeg ta deg med inn på gruppeterapeutisk poliklinikk. Jeg har min hverdag i gruppeterapi. Her sitter jeg med åtte andre mennesker som har ulike utfordringer i livet, og de er i gruppeterapi for å utvikle seg. Symptomene kan være alt fra depresjon, angst, personlighetsproblematikk, usikker identitet, lav selvfølelse og mye annet. Uansett hvilke plager man har, er det ofte i relasjon til andre at problemene kommer til overflaten. Poenget i mine grupper er å skape en arena hvor man lærer å se seg selv utenfra og andre innenfra. Det kalles gjerne for evne til mentalisering.Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. Foredraget du skal få høre i dag holdt jeg for åtte mennesker som hadde tenkt å starte i gruppeterapi. Det er tirsdag morgen klokken halv ni. Åtte mennesker møtes for første gang for å finne ut av hva de kan forvente seg av gruppeterapi. Her er det de fikk høre. Ofte trenger vi hjelp av andre mennesker for å ”se oss selv utenfra”, og nettopp her har gruppeterapi mye av sin styrke. I gruppeterapi kan vi utvikle bedre forståelse for våre tanker, følelser og reaksjoner, bli mer selvbevisst og mer oppmerksomme på hvordan vi forholder oss til andre. Gruppeterapi gir et genuint innblikk i hvordan andre tenker og følelser, og tilbakemeldinger fra andre kan gi oss større forståelse for vårt eget ”indre liv”. En utrolig spennende prosess! Er du mer interessert i selvutvikling i gruppe, har vi laget et helt egen side som tar for seg dette. Den finner du på denne linken:https://www.webpsykologen.no/gruppeterapi/ TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

* Fremskrittspartiet vil ha folkeavstemning om flyktningespørsmålet. Det har partiets stortingsgruppe og regjeringsmedlemmer kommet frem til i ettermiddag. * Poenget med Syria-dugnaden var at staten, kommunen og private skulle bidra ekstra. Istedenfor er det de fattige i Afrika som må ta regningen. Det hevder i dag flere hjelpeorganisasjoner. * Nytt nederlag for regjeringen: Stortinget vil ikke flytte iskanten. Saken ble i dag sendt tilbake til departementet. * Vi skal også høre at politireformen er vedtatt - nå begynner arbeidet med å sette den i verk. Politidirektøren kommer for å fortelle hvordan han har tenkt å gjøre det.

Psykologi er den nye religionen! Poenget med religion er å få oss til å føle oss vel og presten er blitt terapeut. Europa avkristnes. Noen mener at det er farlig og det varsler Europas undergang. Norge og menneskerettighetene: Vi er nå kommet på kraftig etterskudd med å følge opp sentrale FN-konvensjoner