Podcasts about hensikten

Hensikten var god, men kravene til bærekraftsrapportering vokste til et byråkratisk skjemavelde. Direktør Bærekraft i Finans Norge, Kristian Ruth mener forenkling er helt nødvendig. – Når en bærekraftsrapport ender på 100 sider og inneholder en masse informasjon som verken selskapene eller selskapenes interessenter har nytte av, da brukes det for mye tid og ressurser på noe som ikke har reell verdi, sier Ruth,.Vil unngå å ta livet av næringslivetI vinter rullet EU ut en rekke forenklingsforslag, også kjent som EUs Omnibus. Innenfor bærekraftig finans er målet med forenklingspolitikken å unngå at rapporteringskravene som selskap allerede er pålagt gjennom Bærekaftsdirektivet (CSRD) og som selskaper vil bli pålagt gjennom Aktsomhetsdirektivet (CSDDD), dreper all verdiskaping og innovasjonskraft.Håper mange vil benytte standarden for frivilling rapporteringNoen frykter EUs forenklingspolitikk er et steg tilbake for bærekraftsarbeidet. Ruth mener EUs grep er helt nødvendig. Han tror det kan komme noe veldig positivt ut av det.- Målet er at bærekraftsrapporteringen skal være ubyråkratisk for selskapene og det skal være enkelt for selskapenes interessenter å hente ut den informasjonen som er vesentlig. Vi håper og tror at mange vil begynne å rapportere etter standarden for frivilling bærekraftsrapportering for små og mellomstore selskaper (VSME), sier Ruth. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel vi møtte i Asia. Vi ble i den grad nedtynget at det var mer enn vi maktet, og vi tvilte til og med på om vi skulle berge livet."(2. Kor. 1, 8)Gud gir oss ikke mer enn vi kan klare, hører jeg fra tid til annen. Jeg er ikke enig. Paulus overdrev nok ikke i dette brevet. Kanskje tenkte han på episoden i Lystra. Da ble han steinet, så de trodde han var død (Apg. 14, 19-20). Jeg leser også om mange forfulgte kristne som forteller det samme; mer motgang og byrder enn de klarer. Men vitnesbyrdet til de alle er å klynge seg til Jesus og stole på Gud alene.Vi kan også oppleve det, om enn av andre grunner. Hensikten er uansett alltid den samme, at vi blir mer avhengig av Jesus og Guds allmektige inngripen. Som noen har sagt:"When life gives you more than you can stand; kneel!" Altså, når livet gir deg mer enn du kan stå i, så knel. Guds tanke er aldri at vi skal klare det alene. Sammen med Ham og ved andres forbønn, blir vi styrket til å holde ut, står det (v. 9-11). Alt sammen til Hans ære!Så hvis du er der, at du kjenner at nå har du altså fått mer enn du makter, så skal du vite at du er ikke alene. Du er ikke alene om å føle det slik. Og så skal du huske at Gud tenkte ikke at du skulle klare dette alene, men Han vil hjelpe deg, Han vil være med deg og føre deg igjennom – sammen med Ham.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da sa Josva: "Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot HERREN, Israels Gud!"" (Jos 24,23) Nesten det samme sa Samuel til folket ved en senere anledning: "Hvis dere vender om til Herren av et helt hjerte, så få bort de fremmede gudene og Astarte-bildene! Vend hjertet til Herren og tjen ham!" (1. Sam. 7, 3). Har vi fremmede guder og Astarte-bilder hos oss?  Det er mye fra andre land og kulturer som kan være eksotisk for oss. Omfavner vi det ukritisk? Hva med yoga f.eks? Folk som har vært i det og så blitt kristne, advarer mot det og sier det er ikke bare uskyldig tøy og bøy. Det er faktisk fremmede guder. Og i kristne hjem kan man finne Buddha-figurer, bare fordi det er et interiørmessig designelement. Men det er en fremmed gud. Israelsfolket ble oppfordret til å kvitte seg med de synlige effektene som et tegn på at de ville vende hjertet til Herren og tjene Ham. Kanskje trenger også vi en gjennomgang og opprydning i heimen eller i livet vårt. Hensikten er å gi plass til Herren, vår Gud! La oss våge å se litt på det i dag - om det er noen synlige eller usynlige ting i livene våre eller hjemmene våre som har blitt en gud for oss, og som vi trenger å kvitte oss med - som et symbol på at vi velger Jesus igjen.  Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Hensikten med kombinasjonsløp er å gi en mer tilpasset og fleksibel kvalifiseringsvei for voksne. I denne samtalen diskuterer sentrale parter som har prøvd ut kombinasjonsforsøket hvorfor forankring og godt samarbeid er viktig for å få til det. For tekstet versjon av denne episoden, se video av panelsamtalen. Les mer om kombinasjonsløp (FOV og VOV) på hkdir.no.

Pastor Eirik Austeng gir en rask introduksjon av hensikten med rytmer og praksiser. Hensikten er å legge til rette for à kjenne Jesus gjennom à være sammen med han, bli formet til å bli lik Jesus og slik klare å gjore det Jesus gjorde. Det store målet er at vi skal bli mennekser som elsker. Elsker Gud, vår neste og oss selv. Deretter følger et panel hvor Trygve Bekkevold og Lilla Tramm deler ærlig om sitt forhold til bibelen. Talen The post Livgivende Rytmer | Fokusperiode Bibel, del 1 appeared first on Hamar Frikirke.

Se video av dette intervjuet på Pusterom.comKarl-Erik Hordnes er leder og initiativtaker til foreningen VaxVeritas som kjemper for de som ble skadet av COVID 19-vaksinen. I disse dager gjennomfører de en undersøkelse, der de vil at så mange som mulig av de vaksineskadede svarer. Hensikten er å synliggjøre overfor myndighetene alvorligheten av vaksineskadene og hvor mange det gjelder. Denne gruppen opplever seg totalt sviktet av de som ba dem om å stille opp på «dugnaden». Foreløpig har nesten 700 personer svart på undersøkelsen. Nesten halvparten av disse er ute av arbeidslivet på grunn av vaksineskade og nesten halvparten er like dårlige eller enda dårligere enn de var tidligere. De rapporterer om utmattelse, hjernetåke, migrene, smerter i muskler og skjelett, MS, Kols, nevrologiske tilstander som er så alvorlige at de ikke greier å gå og et bredt spekter av andre tilstander. Flere opplever at tidligere plager har kommet tilbake og at kjente sykdommer blir verre. Antijantepodden oppfordrer alle til å dele undersøkelsen med de som har opplevd langvarige helseplager etter COVID 19-vaksineringen – selv om de ennå ikke har forstått at det har en sammenheng med vaksineringen. Undersøkelsen er utformet av profesjonelle, og det kan være en god mulighet til å kartlegge hva som egentlig har skjedd. Se lenke til undersøkelsen nedenfor.› VaxVeritas • Spørreundersøkelse KUN for de rammet av bivirkninger (3 mnd eller mer)Kilder:› Reaksjoner på vaksinen ødela sesongen for Ingebrigtsen› Karl-Erik har vært syk i 14 måneder etter koronavaksine› Kaveh Rashidi mobber vaksineskadde› gunnveig grodeland (søk)› Den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid› Bivirkningsrapporter for koronavaksiner› “I størrelsesorden 1 – 10 % av alle bivirkninger blir meldt. For dødelige bivirkninger meldes maksimalt 30 – 50 %” - Den Norske Legeforening • The actual effects of the COVID-19 “vaccinations”› “De tre første ukene etter første dose blir man imidlertid regnet som uvaksinert”› uvaksinerte en byrde (søk)› Norge bak fasaden, med Svein Østvik› Pasientskadeforeningen› Norsk pasientskadeerstatning› Ny mulig kronisk bivirkning: kronisk elveblest› Absolute versus Relative Risk Revisited - Norman Fenton› nattokinase (søk)› ivermectin (søk)› Vaksineskeptikere tar hestemedisin mot korona: Gigantisk økning i beslag› covid vaccines saved million lives (søk)› Solberg: Vaksinering er en borgerplikt› “Det er også rundt 20 ganger større sannsynlighet for å havne på intensivbehandling om man er uvaksinert. ” - Nakstad› “Og det er jo ikke sånn at de kontinentene som har hatt minst vaksine, har vært hardest rammet av pandemien. Det er kanskje motsatt.” - Nakstad› “Omikron varianten” smitter lettere blant “vaksinerte”! - Aavitsland› Elling Ulvestad› Pandemien – bidrag til etterpåklokskapRelatert AJP-episode:› AJP 132 | Jarle Aarstad — Dødsårsaksregisteret må kobles opp mot vaksinasjonsdata for å finne sannheten om overdødelighet blant ungeLast ned episodenInnspilt: 2024-04-05Publisert: 2024-04-14Støtte Antijantepodden?Liker du arbeidet vi gjør, og vil bidra til at vi lager flere episoder?Finn ut hvordan du kan gi noe tilbake ved å gå til antijantepodden.com!Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hva skjer med oss, med kroppene våre, med helsen vår når vi sprer ultraprosessert mat? Dette er et tema vi skal fordype oss i igjen når vi har med oss den britiske legen og bestselger forfatteren Chris Van Tulleken. Hvorfor er denne maten så farlig for helsen vår? Chris som er identisk tvilling og bærer et gen som kan gjøre ham overvektig, han gjorde et ekstremt eksperiment og spiste bare ultraprosessert mat i mer enn en måned, hva skjedde med målingene hans, helsen, hjernen, vekten, humøret etter denne tiden?Vi er innom mange sider ved kosthold, mat, prosessering, helse, sykdommer og vekt. (Ps noen ganger i episoden bruker vi forkortelsen "UPF" som står for ultraprosessert mat) Hensikten fra produsentene er ikke å levere mat for helen men snarere å ta penger fra konsumentene. Vi spiser ca 50% av kaloriene våre fra UPF.Lær blant annet:Hvordan matindustrien jobber og påvirker livene vårHva er bakgrunnen til industriell ultraprosessering?Hva motiverte Tulleken selv til å lære om UPF, og hvorfor ville han eksperimenter med å spise denne maten i over en måned?Hvorfor klarer vi ikke stoppe å spise blandingen av sukker, salt og fett?Hvordan responderer kroppen vår på fremmedstoffene den ikke gjenkjenner og hvor lenge lagres stoffene i organene?Hva skjer med blodsukkeret når du inntar lett produkter?Hvem er mer utsatt for å bli avhengige, og hvordan defineres avhengighet?NOVA og definisjon av UPFOatleys historie, ingredienser og som pengemaskin og ikke et helsegivende produktHvem skal bestemme for deg hva du skal spise, hva er dine forutsetninger?Hva tenker Tulleken vi kan fjerne først fra kostholdet ?Hvorfor blir vi ikke tynne av å trene når vi er så inaktive som nå? Hvorfor er trening likevel så utrolig bra for oss?Hvordan ser businessen ut og fremtiden, og hvem er "the bad guys"?Matindustrien ble født ut fra tobakkindustrien, hvordan reguleres maten og produktene?Hva syntes Chris van Tulleken om supplementer, trenger vi det? Er disse også ultraprosessert?Definisjoner som natural flavour, + citrus fiber + ekstrakter - hva betyr dette?vi spør Tulleken om Stabburets leverpostei som i dag har 31% lever.Hvor viktig er dyreforet dyret spiser for oss som spiser det?Hvordan henger stress sammen med det ultraprosesserte livet vi lever i dag?Hva betyr ultraprosessert, hva er ultraprosessert?Hvilket rådgivningsarbeid gjør Tulleken sammen med UNICEF and WHO?Du finner boken "ULTRAPROSSERT" ("Ultraprocessed people") her:https://www.norli.no/forfatter/chris-van-tullekenHør gjerne tidligere episoder om ultraprosessert mat:Dr Dome og tannhelse:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000624332484Tucker Goodrich:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000633028645Lege Simen Løseth:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000634570699Instagram: https://www.instagram.com/doctorchrisvt/

Mens de ivrigste teknologioptimistene venter på Apples Vision Pro-briller har Humane, et oppstartsselskap grunnlagt av tidligere Apple-ansatte, avduket sitt første produkt – AI Pin. Produktet er ment å redusere vår avhengighet av smarttelefoner og fremme et sunnere forhold til teknologi. AI Pin skal kunne erstatte de vanlige funksjonene til en smarttelefon, men uten en skjerm, og vil utføre sine oppgaver gjennom AI-drevet interaksjon. Hensikten er å tilby et alternativ til den konstante skjermtiden og den omfattende bruken av smarttelefoner i dagens samfunn. Personlig tror jeg ikke de kommer til å oppnå så mye mer enn masse medieoppmerksomhet. Episoden presenteres av Epicenter - Oslos hub for digital innovasjon og et økosystem for innovative selskaper i vekst. Gå inn på epicenteroslo.com og bli medlem du også!Lenker til alt jeg har snakket om, finner du på HansPetter.info Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vibeke Elisabeth var på toppen av sin karriere, og jaget etter lykke og suksess i livet. Istedenfor å oppnå det hun søkte, innså hun at denne veien førte til tomhet. Midt i fortvilelsen oppsøkte hun en menighet, der erfarte hun et overnaturlig øyeblikk som endret veien videre.

"Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat." (Kol. 2, 16) Jødene hadde ørten regler om mat og feiringer, både gudgitte og menneskeskapte. Jesus holdt slett ikke alle, men Han så på hensikten bak dem, forteller Bibelen (Mark. 2, 27). Nå var det viktig at de hedningekristne, som Paulus her skriver til i Kolosserbrevet, ikke ble revet med av menneskelige bud og regler. Årsaken ligger i de foregående versene. Som kristne var de frikjøpt fra grunnkreftene i verden på grunn av Jesu seier på korset. Nå var det viktig å fokusere rett: de var Kristi legeme og skulle leve som det. Resten av brevet peker på holdninger og aktiviteter som springer fram fra livet med Kristus. Det er viktig for oss alle, tenker jeg, å se hensikten bak det vi gjør, enten vi feirer jul, søndag eller sabbat, velger aktiviteter i kirka eller på samfunnshuset. Det er livet sammen med Kristus som er det førende. Alt begynner med Ham, og alt holdes oppe av Ham (2, 19). Så skal vi da huske at vi skal ikke la andre dømme oss for det vi gjør, men la oss ta bevisste valg og leve bevisste liv. Alt til ære for Jesus! Lest og skrevet av Eli Fuglestad i Norea Håpets Kvinner. www.norea.no

Det er ikke for sent å snu. Et nytt bystyre og et nytt fylkesting står helt fritt til å ombestemme seg. Byrådspartiene sier at saken er endelig avgjort, men det er ikke sant. Hensikten deres er åpenbart å kvele debatten. Det er derfor viktig å få frem at årets valg kan bli et skjebnevalg for Bergen sentrum.

Forhåndsbestill signert utgave av "12000 år med norsk historie" her: https://bok.norli.no/12000-aar Nyhet! Podcastserien "12000 år med norsk historie" med Sturla Ellingvåg, kommer nå ut som en historiebok på Kagge forlag! I boken går vi enda mer i dybden av vår fantastiske nordiske historie, helt fra de første innvandrerne kom hit etter istiden, gjennom steinalderen, bronsealderen, jernalderen og helt opp til vikingtiden. Wolfgang Wee Uncut #397: Sturla Ellingvåg er historiker, DNA-forsker og forfatter. I 2016 deltok han i forsking for å finne ut av opphavet til Rollo av Normandie. Hensikten var fremst å finne ut om Rollo kunne være identisk med Gange-Rolv. Han har gjennomført ekspedisjoner til Påskeøya, Marokko og Svartehavskysten finansiert ved å kombinere forskning og nysgjerrighet hos forskjellige investorer.

"Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han felte filisteren og slo ham i hjel, enda han ikke hadde noe sverd." (1. Sam. 17, 50)   Hvordan vant David over Goliat? Med slynge og stein, ja. I Guds kraft, ja (v. 45). Men ikke bare det. Han hadde allerede hatt noen tøffe kamper i ensomhet. Han hadde kjempa mot både løve og bjørn som angrep småfeet som David gjette – og han hadde vunnet. Det kan vi lese om i de foregående versene (v. 34-35). Slik også for oss.   De ensomme troskampene vi må kjempe, har mer enn én hensikt. De skal ikke bare vinnes der og da, de legger et grunnlag for framtidige seirer også! Det er en side av det å være tro i smått for seinere å bli satt over stort, som det står i Matteus 25 (v. 21). David hadde ikke våget gå mot Goliat uten å ha kjempa seg gjennom de andre kampene først. Så hvis du er i en kamp nå: hold ut i den kampen du står i! Vit at du vinner viktige seirer! av Eli Fuglestad, Norea Håpets Kvinner TFT459  

Velkommen til en ny episode, med bare meg!

Åpenhetsloven tredte i kraft 1. juli 2022 og 30. juni 2023 må selskapene som er omfattet av loven publisere redegjørelser for aktsomhetsvurderingene sine. Men hva er egentlig åpenhetsloven, hvorfor er den nødvendig og hva må du gjøre for å kunne rapportere på den? I denne Masterclassen får vi grundig innføring i dette fra Bente Øverli og Nadia Ullah i Forbrukertilsynet, som skal føre tilsyn med loven.Quote: ,,Alt kan sies – men tenk alltid over formen og intensjonen.,,Dette LØRNER du:Hensikten med åpenhetslovenBakgrunnen for åpenhetslovenEtikkinformasjonsutvalgetHva har forbrukeren med åpenhetsloven å gjørePliktene aktsomhetsvurdering, informasjonsplikt og redegjørelsespliktHva er grunnleggende menneskerettigheterHva er anstendige arbeidsforholdStyrets ansvarAnbefalt literature:Temasiden vår på Forbrukertilsynets nettside om åpenhetsloven, nyhetsbrevet vårt, Norges kontaktpunkt for OECD sin hjemmeside. Og selvsagt Åpenhetsloven og forarbeidene til loven.Stiller meg bak Bentes anbefaling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er vedtatt at det skal settes av mer penger til basistilskuddet, og et "person-tilpasset basistilskudd" innføres fra 1.5.23. Man kan allerede nå finne ut størrelsen på det nye basistilskuddet. Dersom alle fastleger hadde fått samme økning i basistilskuddet sitt ville hver lege i snitt fått 12.000,- kroner ekstra hver måned, men summen vil imidlertid variere fra lege til lege avhengig av forskjellige parametre. Sammen med Nicolas Øyane, Peter Christersson og Ingvild Vatten Alsnes har jeg laget denne korte undersøkelsen. Hensikten er å kartlegge hvordan det person-tilpassede basistilskuddet slår ut på individuelt nivå. Spørreundersøkelsen er anonym og vi håper så mange som mulig vil svare. Det tar bare ett minutt, og svarene kan gi viktig innsikt. Link: https://forms.gle/GvBw3js5x9ettPNq7

Velkommen! Dette er en podcast til inspirasjon for å møte utfordringer livet måtte by på, litt sterkere. Jeg kommer til å dele personlige livserfaringer og gå i dybden innen ulike temaer med min coach og gjester. Hensikten med podcasten er å gi lytterne informasjon rundt tabubelagte temaer, og å motivere til å prate høyt om fysisk og psykisk helse. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til Olympiapoddens ferdighetshjørne episode 22: Svømmelandslaget - Filosofi, utvikling og veien mot Paris 2024" Denne gang besøker vi svømmelandslaget sitt faste trenerteam på høydeleir i Sierra Nevada, Spania. Vi møter landslagssjef Petter Løvberg, landslagstrener Kay Arild Paulsen og Johan Setterberg, analyseekspert. Tematikken er trenerfilosofi, utvikling av utøvere, høydetrening og veien videre mot OL i Paris i 2024. Hensikten med podkasten er «å lære av de beste innenfor sitt felt». Programledere er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen, og Lars-Arne Andersen, fagkonsulent motorikk- og ferdighetsutvikling. Publisert 3/2 2023 Følg oss på sosiale medier: * Hjemmeside: olympiatoppen.no/ * Instagram: www.instagram.com/olympiatoppen/ * Facebook: www.facebook.com/olympiatoppen

Wolfgang Wee Uncut presenterer: Vikinghistorie med Sturla Ellingvåg. I denne serien på fire episoder tar vi for oss vikingtiden fra start til slutt. Vi begynner allerede i bronsealderen og jobber oss grundig frem til år 1066, gjennom store personligheter, slag, folkevandringer og nye teorier. Vi utforsker germanernes ekspansjon, klankultur og tillitssamfunnet i Skandinavia, Karl den Store, Fimbulvinteren og vikingenes herjinger i Frankrike frem til år 845. I episode to snakker vi om irene, slaget ved Hafrsfjord, Harald Hårfagre og viktigheten av jern frem mot år 911. I episode tre snakker vi føydalismen, Gange-Rolv, Rollo, Rus-vikingene og Håkon Ladejarl. Og i den siste og fjerde episoden skal det handle om Harald Hardråde, Battle of Cerami, det Lombardiske kongedømmet, og myter om vikingtiden. Sturla Ellingvåg er historiker og DNA-forsker. I 2016 deltok han i forsking for å finne ut av opphavet til Rollo av Normandie. Hensikten var fremst å finne ut om Rollo kunne være identisk med Gange-Rolv. Han har gjennomført ekspedisjoner til Påskeøya, Marokko og Svartehavskysten finansiert ved å kombinere forskning og nysgjerrighet hos forskjellige investorer.

Dagens gjest Ragne Wiklund gikk seg inn i norsk skøytehistorie i Vikingskipet i helgen. Hun ble første norske kvinne som har tatt medalje i allround-EM for kvinner siden oppstarten i 1970. I denne podcasten blir du litt mer kjent med Ragne, og hvordan hun trener og hva hun mener har hatt betydning for hennes utvikling. Hensikten med podkasten er «å lære av de beste innenfor sitt felt». Programledere er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen, og Lars-Arne Andersen, fagkonsulent motorikk- og ferdighetsutvikling. Publisert 13/1 2022 Følg oss på sosiale medier: * Hjemmeside: olympiatoppen.no/ * Instagram: www.instagram.com/olympiatoppen/ * Facebook: www.facebook.com/olympiatoppen

Wolfgang Wee Uncut presenterer: Vikinghistorie med Sturla Ellingvåg. I denne serien på fire episoder tar vi for oss vikingtiden fra start til slutt. Vi begynner allerede i bronsealderen og jobber oss grundig frem til år 1066, gjennom store personligheter, slag, folkevandringer og nye teorier. Vi utforsker germanernes ekspansjon, klankultur og tillitssamfunnet i Skandinavia, Karl den Store, Fimbulvinteren og vikingenes herjinger i Frankrike frem til år 845. I episode to snakker vi om irene, slaget ved Hafrsfjord, Harald Hårfagre og viktigheten av jern frem mot år 911. I episode tre snakker vi føydalismen, Gange-Rolv, Rollo, Rus-vikingene og Håkon Ladejarl. Og i den siste og fjerde episoden skal det handle om Harald Hardråde, Battle of Cerami, det Lombardiske kongedømmet, og myter om vikingtiden. Sturla Ellingvåg er historiker og DNA-forsker. I 2016 deltok han i forsking for å finne ut av opphavet til Rollo av Normandie. Hensikten var fremst å finne ut om Rollo kunne være identisk med Gange-Rolv. Han har gjennomført ekspedisjoner til Påskeøya, Marokko og Svartehavskysten finansiert ved å kombinere forskning og nysgjerrighet hos forskjellige investorer.

Wolfgang Wee Uncut presenterer: Vikinghistorie med Sturla Ellingvåg. I denne serien på fire episoder tar vi for oss vikingtiden fra start til slutt. Vi begynner allerede i bronsealderen og jobber oss grundig frem til år 1066, gjennom store personligheter, slag, folkevandringer og nye teorier. Vi utforsker germanernes ekspansjon, klankultur og tillitssamfunnet i Skandinavia, Karl den Store, Fimbulvinteren og vikingenes herjinger i Frankrike frem til år 845. I episode to snakker vi om irene, slaget ved Hafrsfjord, Harald Hårfagre og viktigheten av jern frem mot år 911. I episode tre snakker vi føydalismen, Gange-Rolv, Rollo, Rus-vikingene og Håkon Ladejarl. Og i den siste og fjerde episoden skal det handle om Harald Hardråde, Battle of Cerami, det Lombardiske kongedømmet, og myter om vikingtiden. Sturla Ellingvåg er historiker og DNA-forsker. I 2016 deltok han i forsking for å finne ut av opphavet til Rollo av Normandie. Hensikten var fremst å finne ut om Rollo kunne være identisk med Gange-Rolv. Han har gjennomført ekspedisjoner til Påskeøya, Marokko og Svartehavskysten finansiert ved å kombinere forskning og nysgjerrighet hos forskjellige investorer.

Velkommen til Olympiapoddens ferdighetshjørne episode 19/22 «Master Class». Denne gang har vi besøk av engasjerte Cato Zahl Pedersen: «En idrett – like muligheter», innføring av ny parastrategi i norsk idrett. Hensikten med podkasten er «å lære av de beste innenfor sitt felt». Programledere er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen, og Ola Eriksrud, fagkonsulent motorikk- og ferdighetsutvikling. Publisert 14/12 2022 Følg oss på sosiale medier: * Hjemmeside: www.olympiatoppen.no/ * Instagram: www.instagram.com/olympiatoppen/ * Facebook: www.facebook.com/olympiatoppen

Velkommen til Olympiapoddens ferdighetshjørne episode 18/22 «Master Class». Vi har besøk av Steinar Bråten. Hensikten med podkasten er «å lære av de beste innenfor sitt felt». Programledere er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen, og Ola Eriksrud, fagkonsulent motorikk- og ferdighetsutvikling. Publisert 24/11 2022 Følg oss på sosiale medier: * Hjemmeside: olympiatoppen.no/ * Instagram: www.instagram.com/olympiatoppen/ * Facebook: www.facebook.com/olympiatoppen

Denne høsten har Åpne Dører fokus på dem som er på flukt for sin tro, både i fakkeltogene og under Søndag for forfulgte. I følge FN er over 100 millioner på flukt, og det å ha en annen tro enn flertallet er en viktig grunn til at mange flykter. Dette er underfokusert, og derfor viktig å løfte fram – både offentlig og i menighetsliv. I flere land blir kristne presset til å flykte fra sine hjem, som en bevisst strategi fra forfølgerne. Hensikten er å utrydde kristen tro og praksis. I andre halvdel av programmet får du høre hvordan det er å flykte fra et barns perspektiv. Dette er en sterk fortelling om hva «lyset i mørket» har å bety i en vanskelig situasjon. Du får ellers høre Marthe Wang synge «Midt i mørket».

I ukens podcast episode prater vi om fenomenet «periodisering», og viktigheten av periodisering når man planlegger sin treningsreise mot et mål. Periodisering handler om å gjøre systematiske variasjoner i treningsmengde og treningsintensitet i enten kortere eller lengre sykluser. Hensikten med det er å optimalisere faktorer som påvirker prestasjonsevne, unngå skader, og for å sikre formtopping til viktige konkurranser. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne hausten har Åpne Dører fokus på dei som er på flukt for si tru, både i fakkeltoga og under Søndag for forfulgte. I følge FN er over 100 millionar på flukt, og det å ha ei anna tru enn fleirtalet er ein viktig grunn til at mange flyktar. Dette er underfokusert, og difor viktig å løfte fram – både offentleg og i menigheitsliv. I fleire land blir kristne pressa til å flykte frå heimane sine, som ein bevisst strategi frå forfølgarane. Hensikten er å utrydde kristen tru og praksis. I andre halvdel av programmet får du høyre korleis det er å flykte frå eit barns perspektiv. Dette er ei sterk forteljing om kva «lyset i mørket» har å bety i ein vanskeleg situasjon.

Velkommen til Olympiapoddens ferdighetshjørne episode 17/22 «Master Class». Vi har besøk av Atle Kvålsvoll, som snakker om sitt arbeid i Olympiatoppen region Midt-Norge, Tour de France, sin trenergjerning med Thor Hushovd, og hvordan trener og utøver jobber for å bedre samspill, utholdenhet og utvikling hos utøver. Atle forteller også om sine opplevelser i sykkel-VM i Australia, hvor Norge ble en av toppnasjonene. Hensikten med podkasten er «å lære av de beste innenfor sitt felt». Programledere er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen, og Ola Eriksrud, fagkonsulent motorikk- og ferdighetsutvikling. Publisert 2/9 2022 Følg oss på sosiale medier: * Hjemmeside: olympiatoppen.no/ * Instagram: www.instagram.com/olympiatoppen/ * Facebook: www.facebook.com/olympiatoppen

OBS! Bli Blodfan-medlem av WWU og få tilgang på HELE SERIEN på Spotify, Youtube eller Apple Podcast. Kun første episode publiseres åpent. Wolfgang Wee Uncut presenterer: Vikinghistorie med Sturla Ellingvåg. I denne serien på fire episoder tar vi for oss vikingtiden fra start til slutt. Vi begynner allerede i bronsealderen og jobber oss grundig frem til år 1066, gjennom store personligheter, slag, folkevandringer og nye teorier. Vi utforsker germanernes ekspansjon, klankultur og tillitssamfunnet i Skandinavia, Karl den Store, Fimbulvinteren og vikingenes herjinger i Frankrike frem til år 845. I episode to snakker vi om irene, slaget ved Hafrsfjord, Harald Hårfagre og viktigheten av jern frem mot år 911. I episode tre snakker vi føydalismen, Gange-Rolv, Rollo, Rus-vikingene og Håkon Ladejarl. Og i den siste og fjerde episoden skal det handle om Harald Hardråde, Battle of Cerami, det Lombardiske kongedømmet, og myter om vikingtiden. Sturla Ellingvåg er historiker og DNA-forsker. I 2016 deltok han i forsking for å finne ut av opphavet til Rollo av Normandie. Hensikten var fremst å finne ut om Rollo kunne være identisk med Gange-Rolv. Han har gjennomført ekspedisjoner til Påskeøya, Marokko og Svartehavskysten finansiert ved å kombinere forskning og nysgjerrighet hos forskjellige investorer.

Også denne høsten inviterer Åpne Dører til Fakkeltog i samarbeid med Stefanusalliansen. Dette er et årlig arrangement, der man setter fokus på forfulgte kristne og løfter fram deres situasjon i det offentlige rom. Årets tema er «På flukt for sin tro». I flere land blir kristne presset til å flykte fra sine hjem som en bevisst strategi fra forfølgerne. Hensikten er å utrydde kristen tro og praksis. I programmet får du et intervju med Linda Askeland, Åpne Dørers informasjonsleder. Hun gleder seg over stadig flere fakkeltog utover landet; denne høsten går det mot ny rekord. «Bibelen oppfordrer oss til å lukke opp vår munn for den som ikke selv kan tale. Ved å gå i fakkeltog, er vi med på dette! Vi som tilhører Jesus, er en kropp. Det som skjer med våre søsken, angår oss», sier Linda – og oppfordrer alle som har mulighet til å bli med i årets fakkeltog. Du kan lese mer her: https://www.fakkeltog.no/ I programmet får du ellers høre Håvard Sveås synge sin egen sang: «Stå sterk i stormen».

Alle historier har et mål! Thomas viser hvor utilstrekkelige målene i denne verden er, sammenlignet med målet i Guds historie. Bibeltekst: Fork 1.2-3+14, 2.4-11, Sal 94.11, Mat 16.24-26, Joh 7.37-38, 2.Kor 3.3, Joh 4.13-14, 17.3, 19.28, Åp 22.17   Dato: Søndag 4. september 2022 Taler: Thomas N. Eriksen Tid: 40 min

Velkommen til Olympiapoddens ferdighetshjørne episode 15/22 «Master Class». I denne episoden er Elisabeth Eyde gjest. Hun jobber som prosjektleder for implementering av parastrategien – en femårig strategiplan som omfatter norsk idrett. Parastrategien ble utviklet i samarbeid med idretten, og besto av en prosjektgruppe som representerte hele organisasjonen. Eyde er nå ansvarlig for å implementere det hun beskriver som en ambisiøs strategi. Hensikten med podkasten er «å lære av de beste innenfor sitt felt». I denne episoden får du mer innsikt i parastrategien, hva den innebærer og hvordan Eyde jobber for å sette parastrategien ut i praksis. Programledere er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen, og Lene Puntervold, fagkonsulent motorikk- og ferdighetsutvikling. Publisert 2/9 2022 Følg oss på sosiale medier: * Hjemmeside: olympiatoppen.no/ * Instagram: www.instagram.com/olympiatoppen/ * Facebook: www.facebook.com/olympiatoppen

Velkommen til Olympiapoddens ferdighetshjørne episode 14/22 «Master Class». I denne episoden er Roger Gjeslvik gjest. Han er OLT-coach ved Olympiatoppen, og har ansvar for idrettene triatlon, skøyter, padling og sykkel. Som OLT-coach er Gjelsvik bindeleddet mellom Olympiatoppen og idrettene, og har ansvaret for å tilrettelegge for at idrettene får de fagressursene de trenger for prestasjonsutvikling. Hensikten med podkasten er «å lære av de beste innenfor sitt felt», få mer innsikt i OLT-coachrollen, og i tillegg belyse prinsipper for **prestasjonsutvikling sett fra et OLT-coachperspektiv.** Programledere er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen, og Ola Eriksrud, førsteamanuensis på seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole, og tilknyttet Olympiatoppen. Publisert 8/7 2022 Følg oss på sosiale medier: * Hjemmeside: https://olympiatoppen.no/ * Instagram: https://www.instagram.com/olympiatoppen/ * Facebook: https://www.facebook.com/olympiatoppen

Velkommen til Olympiapoddens ferdighetshjørne episode 13/22 «Master Class». I denne episoden er avdelingen for motorikk- og ferdighetsutvikling representert i studio, ved Lene Puntervold, Claude Lebreux og Lars Arne Andersen – alle med lang fartstid i Olympiatoppen. Avdelingen for motorikk- og ferdighetsutvikling (tidligere teknikk- og motorikkavdelingen) følger daglig opp olympiske og paralympiske utøvere, i tett samarbeid med deres respektive trenere. Lene Puntervold har i tillegg et ansvar for oppfølging av paralympiske utøvere sammen med deres trenere. Denne podkasten formidler hva og hvordan motorikk- og ferdighetsutvikling kan fungere i praksis. Hensikten er «å lære av de beste innenfor sitt felt», motorikk- og ferdighetsutvikling, og i tillegg belyse prinsipper for prestasjonsutvikling sett fra et praktisk perspektiv for avdelingen. Programleder er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen. Publisert 24/6 2022 Følg oss på sosiale medier: * Hjemmeside: https://olympiatoppen.no/ * Instagram: https://www.instagram.com/olympiatoppen/ * Facebook: https://www.facebook.com/olympiatoppen

Det finnes et hav av ulike digitale verktøy skoler kan ta i bruk. Det kan være vrient å finne ut hvilken man skal velge - jeg sliter hvertfall med det. Og ikke minst hvordan man bruker dem på en best mulig måte. Curipod er ett av dem. - Nysgjerrighet er den nye oljen, hevder de. Jens Aarre Seip er grunder og daglig leder i Curipod. Curipod er en slags blanding av Kahoot og power point. - Hensikten er å pirre nysgjerrigheten og skape diskusjon, sier han.

Velkommen til Olympiapoddens ferdighetshjørne episode 12/22 «Masterclass» I denne episoden er utviklingskonsulent i Olympiatoppen, Jan Wojtaszek, vår gjest. Jan Wojtaszek har vært trener på alpinlandslaget i perioden 1999-2007, idrettssjef på Oslo Golfklubb i perioden 2012-2018. I dag bidrar han til å videreutvikle og implementere Olympiatoppens strategi og utviklingsfilosofi for talentutvikling, samt tydeliggjøre Olympiatoppens rolle i talentutviklingsarbeidet i prioriterte idretter. Hensikten er «å lære av de beste innenfor sitt felt», utvikling av unge utøvere, og i tillegg belyse prinsipper for prestasjonsutvikling sett fra et talentutviklings-perspektiv. Denne podkasten formidler strategien i Olympiatoppens talentutviklingsarbeid, og at det enkle er ofte det beste. Programledere er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen, og Ola Eriksrud, førsteamanuensis på seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole, og tilknyttet Olympiatoppen. Publisert 19/5 2022 Følg oss på sosiale medier: * Hjemmeside: https://olympiatoppen.no/ * Instagram: https://www.instagram.com/olympiatoppen/ * Facebook: https://www.facebook.com/olympiatoppen

Velkommen til Olympiapoddens ferdighetshjørne episode 9/22 «Master Class». Hensikten er «å lære av de beste innenfor sitt felt». I denne episoden er toppidrettssjef Tore Øvrebø vår gjest, og temaet er «toppidrettsledelse». I tillegg vil vi belyse prinsipper for prestasjonsutvikling sett fra en leders perspektiv. Tore Øvrebø har lang fartstid i lederskapet i norsk toppidrett. Han har vært ansatt i Olympiatoppen siden 2004, og var i flere år assisterende toppidrettssjef under Jarle Aambø. Fra september 2013 var han konstituert toppidrettssjef, og fra etter vinter-OL 2014 har han vært toppidrettssjef. Denne podkasten formidler et lederskap som er verd å høre på. Programledere er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen, og Ola Eriksrud, førsteamanuensis på seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole, og tilknyttet Olympiatoppen. Publisert 29/3 2022 Følg oss på sosiale medier: * Hjemmeside: https://olympiatoppen.no/ * Instagram: https://www.instagram.com/olympiatoppen/ * Facebook: https://www.facebook.com/olympiatoppen

Velkommen til Olympiapoddens ferdighetshjørne episode 7 «Master Class». I denne episoden er Thomas Losnegard gjest, han er leder for utholdenhetsavdelingen i Olympiatoppen. Han er også professor ved institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges Idrettshøgskole. Thomas Losnegard deler sin forskningskunnskap og erfaring blant annet innen prinsipper for høydetrening og formtopping, forskning som er blitt gjort innenfor løpsstrategi, og den erfaringen avdelingen gjorde i forhold til klimaaklimatisering før OL i Tokyo. Hensikten er «å lære av de beste innenfor sitt felt», utholdenhet, og i tillegg belyse prinsipper for prestasjonsutvikling sett fra et utholdenhetsperspektiv. Denne podkasten er en nytelse i formidling av forskningsbasert- og erfaringsbasert kunnskap. Programledere er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen, og Ola Eriksrud, førsteamanuensis ved seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole, og tilknyttet Olympiatoppen. https://olympiatoppen.no/ https://www.instagram.com/olympiatoppen/ https://www.facebook.com/olympiatoppen

En titt bak scenen hos Team Sinding. Hva som skjer akkurat nå og hvordan jeg evaluerer beslutningen som kostet firmaet fem millioner i desember. Årsmålet ble ikke nådd og det satt langt inne. Her deler jeg hvorfor det er riktig beslutning for firmaet og læringen jeg fikk av beslutningsprosessen. Jeg deler også januar utfordringer og høydepunkter. Hensikten er at du skal slippe å gjøre de samme tabbene og ta med deg mer av det som fungerer. Bli med på gratis workshop denne uken. Bøkene jeg referer til finner du her på Amazon: From Good to Great, Traction og Slight Edge. --- NEDLASTNINGER --- -Last ned din 90 dagers plan: https://www.grysinding.no/90dager-Chat med meg her: https://m.me/gry.sinding-Følg meg på Instastories her: https://www.instagram.com/stories/grysinding/-Hvordan få business resultater med Instagram: https://www.grysinding.no/workshop See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til Olympiapoddens ferdighetshjørne episode 5/22 «Master Class». I denne episoden er Paul Andre Solberg gjest, han er i dag fungerende fagsjef og leder for kraft/styrke avdelingen i Olympiatoppen. Paul Andre Solberg har en unik kunnskap og kompetanse, med masse praktisk erfaring ved siden av å gjøre forskning. Han har vært 7 år i forsvaret som trener for forsvarets spesialstyrker, han ar gjort unna egen karriere som spydkaster m.a.o erfaring som toppidrettsutøver. I dag er han også fysisk trener for slegge kaster Eivind Henriksen, som er medaljør fra OL i Tokyo 2021. Paul Andre Solberg deler velvillig sin kunnskap og kompetanse i denne podkasten. Hensikten er «å lære av de beste innenfor sitt felt», kraft/styrke, og i tillegg belyse prinsipper for motorikk- og ferdighetsutvikling sett fra et kraft/styrke perspektiv. Denne podkasten er en nytelse i formidling av forskningsbasert- og erfaringsbasert kunnskap. Programledere er Morten Bråten, leder for motorikk- og ferdighetsutvikling i Olympiatoppen, og Ola Eriksrud, førsteamanuensis på seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole, og tilknyttet Olympiatoppen.

God mandag!Hvorfor kritiserer vi oss selv, og hvilken funksjon har selvkritikk? Hvordan kan man gå fra destruktiv til konstruktiv kritikk?Ukas gjester er psykologene og de tidligere kollegaene, Aksel Inge Sindig og Sigrid Magelssen Skeide, som har videreutdanning i emosjonsfokusert terapi. Sammen har de skrevet boken “Selvkritisk - et møte med din indre kritiker”. Hensikten med boken er at leseren skal bli kjent med sin indre kritiker og få et bedre forhold til seg selv.Temaene som berøres i podkastepisoden, er blant annet “den indre kritiker”, destruktiv og konstruktiv kritikk, “kleshenger-metaforen”, skam og skamregulering, følelser og emosjonell læring, usunne mestringsstrategier og selvoppfyllende profetier. Da er det bare å trykke på play!Har du ønsker til tema for en kommende episode, kan du kontakte oss via vår hjemmeside:https://www.hverdagspsyken.noHar du behov for støtte/hjelp, kan du finne lenker til hjelpetjenester på denne siden:https://www.hjelpesiden.no

For dem som våger å være sinte, kommer latteren lettere. De som undertrykker følelser, kan få forstoppelse, både i sin egen psyke og i relasjon til andre.Passiv aggresjon er en måte å uttrykke negative følelser, som sinne eller irritasjon, indirekte i stedet for direkte. Passiv-aggressiv atferd er ofte vanskelig å identifisere og kan sabotere forhold både hjemme og på jobben.Hva er passiv aggresjon?I stedet for å bli synlig sint, uttrykker noen mennesker fiendtligheten sin på passiv-aggressive måter. Hensikten med denne typen oppførsel er å skade og forvirre den personens som den passivt aggressive er (mer eller mindre undertrykt) irritert på. De fleste vil måtte takle passiv aggresjon fra andre i deres personlige og profesjonelle liv en eller annen gang: en romkamerat som etterlater en tilsynelatende harmløs notis med en irettesettende beskjed om den ene koppen som du glemte å vaske opp, eller en kollega som stadig glemmer å levere en rapport. Noen ganger det det slik at det passiv aggressive kommer til uttrykk gjennom subtile sabotasjeforsøk. Noen kommer for sent til møte, trenerer en viktig sak eller misforstår «med vilje».Hør mer på PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste, mest fritt fabulerende segmentet i denne episoden, var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets forvaltning av følelser. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #38 på Patreon. Her finner du episoden som heter «selvhevdelse og følelsesmessig forstoppelse».I denne episoden snakker jeg om følelser, selvhevdelse, lukkede familier, fasader og følelsesmessig forstoppelse. Følelsene våre er en vesentlig del av vårt eksistensielle og mellommenneskelige navigasjonssystem. Når vi av ulike årsaker ikke tar hensyn til følelsene våre, ikke tåler dem, misforstår dem eller anser dem som skremmende og uakseptable, blir vi mer eller mindre hemmet i vår livsførsel. Noen vokser opp i familier som har en streng justis på hva vi kan uttrykke av følelsesmessig ubehag, og alt det vi ikke kan uttrykke, må vi bære i vår egen ryggsekk. Med en tung ryggsekk vil vi på et eller annet tidspunkt havne i knestående med smerter i både kropp og sjel.Hvis du bestemor deg for å besøke min patreon-side, finner du også nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her har jeg lagt ut masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Jeg har allerede lest inn hele «selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, inkludert «Selvfølelsens psykologi» som lydbok, og videre følge opplesingen av «Jeg, meg selv og selvbildet», og du har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For dem som våger å være sinte, kommer latteren lettere. De som undertrykker følelser, kan få forstoppelse, både i sin egen psyke og i relasjon til andre.Passiv aggresjon er en måte å uttrykke negative følelser, som sinne eller irritasjon, indirekte i stedet for direkte. Passiv-aggressiv atferd er ofte vanskelig å identifisere og kan sabotere forhold både hjemme og på jobben.Hva er passiv aggresjon?I stedet for å bli synlig sint, uttrykker noen mennesker fiendtligheten sin på passiv-aggressive måter. Hensikten med denne typen oppførsel er å skade og forvirre den personens som den passivt aggressive er (mer eller mindre undertrykt) irritert på. De fleste vil måtte takle passiv aggresjon fra andre i deres personlige og profesjonelle liv en eller annen gang: en romkamerat som etterlater en tilsynelatende harmløs notis med en irettesettende beskjed om den ene koppen som du glemte å vaske opp, eller en kollega som stadig glemmer å levere en rapport. Noen ganger det det slik at det passiv aggressive kommer til uttrykk gjennom subtile sabotasjeforsøk. Noen kommer for sent til møte, trenerer en viktig sak eller misforstår «med vilje».Hør mer på PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste, mest fritt fabulerende segmentet i denne episoden, var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets forvaltning av følelser. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #38 på Patreon. Her finner du episoden som heter «selvhevdelse og følelsesmessig forstoppelse».I denne episoden snakker jeg om følelser, selvhevdelse, lukkede familier, fasader og følelsesmessig forstoppelse. Følelsene våre er en vesentlig del av vårt eksistensielle og mellommenneskelige navigasjonssystem. Når vi av ulike årsaker ikke tar hensyn til følelsene våre, ikke tåler dem, misforstår dem eller anser dem som skremmende og uakseptable, blir vi mer eller mindre hemmet i vår livsførsel. Noen vokser opp i familier som har en streng justis på hva vi kan uttrykke av følelsesmessig ubehag, og alt det vi ikke kan uttrykke, må vi bære i vår egen ryggsekk. Med en tung ryggsekk vil vi på et eller annet tidspunkt havne i knestående med smerter i både kropp og sjel.Hvis du bestemor deg for å besøke min patreon-side, finner du også nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her har jeg lagt ut masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Jeg har allerede lest inn hele «selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, inkludert «Selvfølelsens psykologi» som lydbok, og videre følge opplesingen av «Jeg, meg selv og selvbildet», og du har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I Tyskland har høyreekstreme prøvd seg på å starte et borgervern som skal forsvare grensa, bevæpnet med macheter og batonger. Hensikten er å hindre innvandring. Hvem er de høyreekstreme gruppene som går så drastisk til verks? Hør episoden i appen NRK Radio

Da er jeg ute og rasler med sabelen igjen, og denne gangen sammen med komiker og sykepleier Lars Berrum, historiker og ekspert på NPM, Linn Herning fra «For velferdsstaten» og det er blant andre Solbjørg Torheim Hanitz i regi av psykologforeningens lokallag i Sogn og Fjordane som inviterer til en fagdag om nettopp New Public Management i sykehusene.Jeg har vært på denne krigsstien før, og jeg hadde vel egentlig tenkt at jeg var for gammel for en ny runde, da jeg vet at det er få ting som hisser meg mer opp enn styringssystemer som opererer direkte antidemokratisk med en utpreget ovenfra og ned holdning. Jeg blir krenket! La meg innrømme det med en gang - Jeg blir fly forbanna. Det bærer også denne episoden preg av. For meg og min egen helse, er det best å ikke tenke på vanvittige mål- og styringssystemer i helseforetakene, simpelthen fordi pulsen min stiger opp over anbefalt terskelverdi, og det tar lang tid før jeg klarer å puste meg ned i god balanse.Jeg skal altså tilbake til en trend som har herjet i vårt samfunn siden 80-tallet, og det går under navnet New Public management. Det er mange områder i offentlig sektor som har fått prakket på seg en mal hentet fra privat næringsliv for å effektivisere i det offentlige. Hensikten er en bedre oversikt, mer kontroll på tjenestene som utføres, faste standarder som gjør at alle får lik behandling og ikke minst mer effektivitet som betyr mer penger å tjene. Jeg er først og fremst fokusert på min egen arbeidsplass, altså helseforetakene, men Linn Herning som har skrevet mastergrad på tema, klarer å vise oss hvordan dette er en modell som i stigende grad gjennomsyrer samfunnet vårt, og selv om hensiktene tilsynelatende er gode, er bivirkningene også kraftige.Som arbeidstaker i offentlig psykisk helsevern rammes jeg av bivirkningene, og i dette tilfellet overstiger de negative bivirkningen de gode intensjonene.Kort sagt drives Helseforetakene etter bedriftsøkonomiske prinsipper som blir viktigere enn de helsefaglige vurderingene. Helseforetaksmodellen er med på å gjøre om helsesektoren til en samlebåndsindustri der offentlige sykehus drukner i byråkrati og målekrav til innsats.Modellen ble innført i norske sykehus i 2001 som en del av en omfattende sykehusreform.Professor i offentlig politikk, Noralv Vggeland, ved universitetet i Innlandet på Lillehammer, er flink til å utkrystallisere kjernen i problemet, noe han uttaler i Dagens Perspektiv:«Sykehusreformen var en markedsliberalistisk reform med New Public Management (NPM) som styringsform. Med foretaksmodellen kom det store forandringer. Todelt ledelse ble forkastet på prinsipielt grunnlag. Ledelse skulle utvikles som eget fag uten helsekunnskap. Fagledelse ble nedprioritert. Økonomi ble eneste fokus. Sykehuset skulle bli mer likt andre bedrifter og regnskapssystemet ble endret til et forretningsregnskap som i privat sektor. Det ble målstyring, flere regler, mer kontroll og byråkrati.Foretaksorganisering betyr ut av forvaltningen og inn i New Public Management. Stykkpris, internfakturering og rapportering ble den nye hverdagen. Og kontinuerlige konflikter om lokalisering, spesialisering og nedleggelse. For meg personlig manifesterer dette seg først og fremst i eskalerende krav til dokumenatsjon, og dersom jeg per i dag skal dokumentere alt i henhold til krav og standard, vil jeg bruke mer tid på dokumentasjon enn pasientbehandling. Jeg vil bruke mer tid på å dokumentere hva jeg har gjort enn å gjøre den faktiske jobben min. Det er helt krise!Kritikken mot NPM retter seg både mot målstyring, markedsorientering og kommersialisering. Og mangel på demokrati.»Dette er ikke umiddelbart så lett å forstå, men det er sannsynlig at New Public Managements fotfeste i offentlig sektor påvirker oss alle. Ruth-Wenche Hebnes Vinje er lektor og foredragsholder og skriver godt om dette i Stavanger Aftenblad (19. oktober 2018) under tittelen; «Elever og pasienter taper når alt skal måles og veies».«I dagens samfunn kan det være en fare at markedsstyringen av den offentlige sektor fører til at de viktigste primæroppgavene blir underprioritert og får mindre fokus. New Public Management (NPM) fører til en økt byråkratisering av offentlig sektor fordi alt skal måles, veies og dokumenteres. NPM er en betegnelse på denne framgangsmåten der man bruker styringsprinsipper fra den private sektor for å gjøreden offentlige sektoren mer effektiv. Målet er at bruk av markedsorientering skal gi et mer kostnadseffektivt tilbud i den offentlige sektor.Disse styringsprinsippene vil fungere i en bedrift som blir styrt etter markedsøkonomiske prinsipper, der hensikten er å tjene penger. Målene i den offentlige sektor er derimot mer kvalitative, og dreier seg om å ivareta samfunnets viktigste oppgaver. En lærer skal være med på å bidra til at det blir skapt læring i klasserommet, og helsepersonellet på et sykehus skal sørge for at nødvendig helsetjenester blir gitt til pasientene.Jeg har selv utbasunert min motstand mot NPM i flere episoder her på SinnSyn, er du spesielt interessert, kan du få med deg dette i episoden som heter #124 – Pseudoarbeid og pakkeforløp kveler oss. I den episoden snakker jeg mye om at pseudoarbeid er meningsløse arbeidsoppgaver. I psykisk helse er vi pålagt så mange prosedyrer og dokumentasjonskrav at halvparten av det vi gjør ikke kommer pasienter til gode. Vi drukner i pseudoarbeid.På grunn av min harme i ulike kronikker, fikk jeg til slutt selveste Bent Høie i tale, uten at det førte med seg noen form for endring eller enighet. Det kan du høre mer om i episode #127 – Irritert og nervøs med Bent Høie. Der klager jeg på at Arbeidslivet er infisert av byråkrater og mellomledere, hvis eneste oppgave er å påse at andre ikke sluntrer unna. Det medfører så mye kontroll og målinger at man ikke får tid til å gjøre jobben sin.Selve spydspissen i New Public Management, slik den rammer oss rett i hjertet i psykisk helsevern, heter pakkeforløp, og det har jeg angrepet i episode #107 – Pakkeforløp fra helvete. Helsebyråkrater finner stadig vekk på nye reformer for å løse problemer de ikke forstår, og alt for ofte gjør de vondt verre.Nå skal jeg ikke klage mer, for det kommer mer enn nok klaging i den følgende timen, men jeg vil advare deg litt mot mitt humør denne dagen. Jeg blir bøs når jeg føler med undervurdert, oversett og overstyrt. Jeg blir litt barnslig og litt vulgær, både fordi det gjør underholdningsverdien litt høyere, men også fordi jeg mangler litt impulskontroll. Alt sammen kommer til overflaten i mitt møte med den fabelaktige komikeren, Lars Berrum, som var ordstyrer denne dagen, og Linn Herning som virkelig har innsikt i fenomenet New Public Management. Mens jeg opererer mest på en magefølelse av at noe er galt i helseforetaket, kan Linn Herning gi meg den faglige begrunnelsen som bekrefter min magefølelse. Velkommen til en dag om NPM i Førde, Sogn og Fjordane. Selv sitter jeg hjemme da jeg dessverre ikke hadde mulighet for å reise til Førde denne fredagen, 20. august 2021, men jeg deltar så aktivt jeg kan via digitale løsninger, men disse løsningen gjør at lyden på min stemme er ok, men lyden fra Førde er dessverre ganske dårlig. Jeg velger likevel å sy sammen en episode om NPM basert på denne dagen, da jeg mener det er en uhyre viktig sak som ligge ved kjernen av all den misnøyen både behandlere og pasienter opplever ukentlig i sine møter. Et tykt lag av byråkrater, økonomer og skolerte ledere sitter i sykehusene og måler aktiviteten, og sjøsetter uendelig mange prosjekter for å øke effektivitet, men det vi skal produsere er kvalitet, mening, omsorg og helse for folk i svært vanskelige situasjoner, og kvalitet er ikke så lett å måle. Derfor bommer dette tykket laget av ledere, byråkrater og mellomledere på skiva, noe de forsøker å korrigere for ved enda flere prosjekter, målinger og dokumentasjonskrav som stjeler vår tid fra tiden vi skulle hatt med pasienter. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da er jeg ute og rasler med sabelen igjen, og denne gangen sammen med komiker og sykepleier Lars Berrum, historiker og ekspert på NPM, Linn Herning fra «For velferdsstaten» og det er blant andre Solbjørg Torheim Hanitz i regi av psykologforeningens lokallag i Sogn og Fjordane som inviterer til en fagdag om nettopp New Public Management i sykehusene.Jeg har vært på denne krigsstien før, og jeg hadde vel egentlig tenkt at jeg var for gammel for en ny runde, da jeg vet at det er få ting som hisser meg mer opp enn styringssystemer som opererer direkte antidemokratisk med en utpreget ovenfra og ned holdning. Jeg blir krenket! La meg innrømme det med en gang - Jeg blir fly forbanna. Det bærer også denne episoden preg av. For meg og min egen helse, er det best å ikke tenke på vanvittige mål- og styringssystemer i helseforetakene, simpelthen fordi pulsen min stiger opp over anbefalt terskelverdi, og det tar lang tid før jeg klarer å puste meg ned i god balanse.Jeg skal altså tilbake til en trend som har herjet i vårt samfunn siden 80-tallet, og det går under navnet New Public management. Det er mange områder i offentlig sektor som har fått prakket på seg en mal hentet fra privat næringsliv for å effektivisere i det offentlige. Hensikten er en bedre oversikt, mer kontroll på tjenestene som utføres, faste standarder som gjør at alle får lik behandling og ikke minst mer effektivitet som betyr mer penger å tjene. Jeg er først og fremst fokusert på min egen arbeidsplass, altså helseforetakene, men Linn Herning som har skrevet mastergrad på tema, klarer å vise oss hvordan dette er en modell som i stigende grad gjennomsyrer samfunnet vårt, og selv om hensiktene tilsynelatende er gode, er bivirkningene også kraftige.Som arbeidstaker i offentlig psykisk helsevern rammes jeg av bivirkningene, og i dette tilfellet overstiger de negative bivirkningen de gode intensjonene.Kort sagt drives Helseforetakene etter bedriftsøkonomiske prinsipper som blir viktigere enn de helsefaglige vurderingene. Helseforetaksmodellen er med på å gjøre om helsesektoren til en samlebåndsindustri der offentlige sykehus drukner i byråkrati og målekrav til innsats.Modellen ble innført i norske sykehus i 2001 som en del av en omfattende sykehusreform.Professor i offentlig politikk, Noralv Vggeland, ved universitetet i Innlandet på Lillehammer, er flink til å utkrystallisere kjernen i problemet, noe han uttaler i Dagens Perspektiv:«Sykehusreformen var en markedsliberalistisk reform med New Public Management (NPM) som styringsform. Med foretaksmodellen kom det store forandringer. Todelt ledelse ble forkastet på prinsipielt grunnlag. Ledelse skulle utvikles som eget fag uten helsekunnskap. Fagledelse ble nedprioritert. Økonomi ble eneste fokus. Sykehuset skulle bli mer likt andre bedrifter og regnskapssystemet ble endret til et forretningsregnskap som i privat sektor. Det ble målstyring, flere regler, mer kontroll og byråkrati.Foretaksorganisering betyr ut av forvaltningen og inn i New Public Management. Stykkpris, internfakturering og rapportering ble den nye hverdagen. Og kontinuerlige konflikter om lokalisering, spesialisering og nedleggelse. For meg personlig manifesterer dette seg først og fremst i eskalerende krav til dokumenatsjon, og dersom jeg per i dag skal dokumentere alt i henhold til krav og standard, vil jeg bruke mer tid på dokumentasjon enn pasientbehandling. Jeg vil bruke mer tid på å dokumentere hva jeg har gjort enn å gjøre den faktiske jobben min. Det er helt krise!Kritikken mot NPM retter seg både mot målstyring, markedsorientering og kommersialisering. Og mangel på demokrati.»Dette er ikke umiddelbart så lett å forstå, men det er sannsynlig at New Public Managements fotfeste i offentlig sektor påvirker oss alle. Ruth-Wenche Hebnes Vinje er lektor og foredragsholder og skriver godt om dette i Stavanger Aftenblad (19. oktober 2018) under tittelen; «Elever og pasienter taper når alt skal måles og veies».«I dagens samfunn kan det være en fare at markedsstyringen av den offentlige sektor fører til at de viktigste primæroppgavene blir underprioritert og får mindre fokus. New Public Management (NPM) fører til en økt byråkratisering av offentlig sektor fordi alt skal måles, veies og dokumenteres. NPM er en betegnelse på denne framgangsmåten der man bruker styringsprinsipper fra den private sektor for å gjøreden offentlige sektoren mer effektiv. Målet er at bruk av markedsorientering skal gi et mer kostnadseffektivt tilbud i den offentlige sektor.Disse styringsprinsippene vil fungere i en bedrift som blir styrt etter markedsøkonomiske prinsipper, der hensikten er å tjene penger. Målene i den offentlige sektor er derimot mer kvalitative, og dreier seg om å ivareta samfunnets viktigste oppgaver. En lærer skal være med på å bidra til at det blir skapt læring i klasserommet, og helsepersonellet på et sykehus skal sørge for at nødvendig helsetjenester blir gitt til pasientene.Jeg har selv utbasunert min motstand mot NPM i flere episoder her på SinnSyn, er du spesielt interessert, kan du få med deg dette i episoden som heter #124 – Pseudoarbeid og pakkeforløp kveler oss. I den episoden snakker jeg mye om at pseudoarbeid er meningsløse arbeidsoppgaver. I psykisk helse er vi pålagt så mange prosedyrer og dokumentasjonskrav at halvparten av det vi gjør ikke kommer pasienter til gode. Vi drukner i pseudoarbeid.På grunn av min harme i ulike kronikker, fikk jeg til slutt selveste Bent Høie i tale, uten at det førte med seg noen form for endring eller enighet. Det kan du høre mer om i episode #127 – Irritert og nervøs med Bent Høie. Der klager jeg på at Arbeidslivet er infisert av byråkrater og mellomledere, hvis eneste oppgave er å påse at andre ikke sluntrer unna. Det medfører så mye kontroll og målinger at man ikke får tid til å gjøre jobben sin.Selve spydspissen i New Public Management, slik den rammer oss rett i hjertet i psykisk helsevern, heter pakkeforløp, og det har jeg angrepet i episode #107 – Pakkeforløp fra helvete. Helsebyråkrater finner stadig vekk på nye reformer for å løse problemer de ikke forstår, og alt for ofte gjør de vondt verre.Nå skal jeg ikke klage mer, for det kommer mer enn nok klaging i den følgende timen, men jeg vil advare deg litt mot mitt humør denne dagen. Jeg blir bøs når jeg føler med undervurdert, oversett og overstyrt. Jeg blir litt barnslig og litt vulgær, både fordi det gjør underholdningsverdien litt høyere, men også fordi jeg mangler litt impulskontroll. Alt sammen kommer til overflaten i mitt møte med den fabelaktige komikeren, Lars Berrum, som var ordstyrer denne dagen, og Linn Herning som virkelig har innsikt i fenomenet New Public Management. Mens jeg opererer mest på en magefølelse av at noe er galt i helseforetaket, kan Linn Herning gi meg den faglige begrunnelsen som bekrefter min magefølelse. Velkommen til en dag om NPM i Førde, Sogn og Fjordane. Selv sitter jeg hjemme da jeg dessverre ikke hadde mulighet for å reise til Førde denne fredagen, 20. august 2021, men jeg deltar så aktivt jeg kan via digitale løsninger, men disse løsningen gjør at lyden på min stemme er ok, men lyden fra Førde er dessverre ganske dårlig. Jeg velger likevel å sy sammen en episode om NPM basert på denne dagen, da jeg mener det er en uhyre viktig sak som ligge ved kjernen av all den misnøyen både behandlere og pasienter opplever ukentlig i sine møter. Et tykt lag av byråkrater, økonomer og skolerte ledere sitter i sykehusene og måler aktiviteten, og sjøsetter uendelig mange prosjekter for å øke effektivitet, men det vi skal produsere er kvalitet, mening, omsorg og helse for folk i svært vanskelige situasjoner, og kvalitet er ikke så lett å måle. Derfor bommer dette tykket laget av ledere, byråkrater og mellomledere på skiva, noe de forsøker å korrigere for ved enda flere prosjekter, målinger og dokumentasjonskrav som stjeler vår tid fra tiden vi skulle hatt med pasienter. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Neddy er et nytt digitalt planleggingsverktøy. Det er gratis, brukervennlig og praksisnært for lærere. Ideen til Neddy ble klekket ut under fjorårets koronakaos. Hensikten er å legge til rette for gode læringsopplevelser for både lærere og elever. Ida Dahl og Fredrik Andersen er to av utviklerne av Neddy, som blir lansert i disse dager. Neddy er integrert med Fagfornyelsen og lar deg planlegge ut fra fag, trinn, kjerneelementer, kompetansemål, og hvilke aktiviterer og ressurser du skal bruke i klasserommet.

Utgivelsen Leder, kjenn deg selv er skrevet til deg som ønsker å utvikle ditt lederskap. I denne episoden av podkasten Akademisk kvarter snakker forfatterne Kristin Aase og Bente Vetland om hvordan og hvorfor selvinnsikt skaper bedre ledelse, og de tilbyr konkrete verktøy for å nå målet. Hensikten er at du som leder evner å se deg selv utenfra, samtidig som du oppnår en bedre forståelse av dine medarbeidere. På denne måten vil du få større mot, tydelighet og ydmykhet som leder. God lytt! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dag skal «alt» være smart. Hensikten er å gjøre hverdagen vår bedre og enklere. Smarte byer og lokalsamfunn har vi hørt om i flere år, og mange har lest om smarte kumlokk og parkeringsplasser, måling av luftkvalitet, avfallshåndtering osv. Men hvordan står det til med smartby-satsingene i Norge? Vil vi klare å nå de ambisiøse bærekraftsmålene som er satt – og ikke minst skape byer og lokalsamfunn folk ønsker å bo og leve i. Ukens gjester Øyvind Tanum, smartbysjef i Trondheim kommune, og Sølve Fauskevåg, leder for smarte samfunn Innovasjon Norge. Programleder er Christian Brosstad, Atea Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

 Mange har store forventninger til innsettelsen av Joseph Biden som USAs nye president. «Normalitet» og «nye tider» varsles. Vi tror normalitetenes tid er forbi, og for å forstå tiden som kommer, må vi også denne gang se bakover i historien. Dagsorden gir deg perspektiver du kan bli klokere av. Lykken ligger ikke i nyhetene, det er analysene som teller.Dagens sending er nesten dobbelt så lang som vanlig, ettersom deler av mandagens Dagsorden måtte utgå på grunn av tekniske problemer. I denne delen har Hans Rustad selskap av Øyvind Thuestad, og sammen ser de nærmere på den skremmende utviklingen for alternative medier i Sverige. Så er det klart for en analyse av «den nye tiden» og innsettelsen av Biden. Aldri før har det vært så mange soldater samlet ved en presidentinnsettelse, og aldri før har det skjedd at de utkommanderte soldatene har måttet sverge sin lojalitet til den nye presidenten i USA, ikke til den amerikanske grunnloven eller det amerikanske flagget. Hensikten og budskapet er krystallklare: – Vi er Makta! Med på maktens siden er den i Norge lite kjente Andy Zee. Han var med i den amerikanske terrorgruppen Weather Underground, som blant annet bombet US Capitol i 1971.  (https://www.history.com/this-day-in-history/bomb-explodes-in-capitol-building). I dagens sending viser vi klipp av en tale Zee holdt i forbindelse med innsettelsen av Trump, og hvordan han da oppfordret til opptøyene som vi også viser klipp ifra.Denne mannen beskylder Trump for å være fascist, og i en artikkel av Project Veritas kan vi lese oss til at han regnet både Hillary Clinton og George Soros blant sine støttespillere. I mange år har han vært frontfigur for #RefuseFascism, som igjen regnes som Antifas legitime arm.I sendingen trekkes også Bidens varsel om «åpne grenser» frem. Dermed springer Marrakesh-avtalen fra 2019 frem fra glemselen. Dere husker den som norske politikere sa ikke var så farlig, fordi den ikke var juridisk bindende? Vel, det er den!Der andre norske medier velger å se pynte på og tildekke, tar Hans Rustad og Geir Furuseth deg med inn i historien for forstå hvilken tid vi nå går inn i. Du finner ikke maken.Sendingen premierer på YouTube og Rumble kl 22:45, og den blir også tilgjengelig på våre Facebook-sider og som podkast på PodBean. Ikke glem å like og abonnere på våre sendinger!Les mer om The Weathermen/Weather Underground på FBIs sider.Les også: 

Adventstiden er ofte full av julegaver, tilbud og forberedelser. Her dukker vi ned i hensikten til at Jesus ble født.

Mandag 12. oktober 2020, gjestet både Sjef Hæren, generalmajor Lars Lervik og Sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen, Oslo Militære Samfund og ga oss et felles foredrag om status og utfordringer.  Fotos:  Fredrik Ringnes, Hæren. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Manus fra talen finner du under: Støvlene på bakken SJ H: Forsvarssjef. Generaler, Admiraler - kjære forsamling. Jeg står her i dag sammen med sjefen for Heimevernet. Det er hyggelig å gjøre dette sammen med deg, Elisabeth. At vi gjør det på denne måten åpner for å snakke helhetlig om landmakten - og kanskje få noen nye innsikter. Jeg gleder meg også til å bli utfordret av dere i salen etterpå.   Hæren og Heimevernet er støvlene på bakken. Vi er de militære støvlene. Svarte marsjstøvler. Det finnes heldigvis også andre. Hvite sykepleiersko. Tykke brannvesen-støvler. Politistøvler. Hele det sivile samfunnet. Sammen skal vi marsjere i takt i totalforsvaret.   Forsvarssjefen sa til Anne Lindmo på NRK her om dagen: “Det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare Norge. Hele Norge skal forsvare Norge”. Jeg kunne ikke vært mer enig. Ansvaret ligger på oss alle - ikke bare oss i grønt. Norge er god på fellesskapsløsninger. Historisk har vi tatt kloke valg både sikkerhetspolitisk og i forvaltningen av våre felles ressurser. Selv med pandemi, krakk i kronekursen, eldrebølge og klimakrise er Norge verdens beste land å bo i. Vårt største ansvar er å fortsette å forvalte dette og kunne gi denne fantastiske gaven videre til neste generasjon. Sikre fortsatt fred og frihet. Forsvarets oppgaver ligger i bunn og er forutsetningen for at alt dette andre kan eksistere.   SJ HV: Et levedyktig forsvar må ha evne til kontinuerlig tilpasning og utvikling. Det er de siste årene gjort betydelige grep for å utvikle både Landmakten og Forsvaret i takt med de endrede og mer krevende sikkerhetspolitiske omgivelsene. I inneværende langtidsplan vil jeg her trekke frem to hendelser som begge har økt vår forsvarsevne; Oppbyggingen av Finnmark Landforsvar- FLF, og gjennomføringen av NATO øvelsen Trident Juncture.   I 2015 var jeg bataljonssjef i Brigade Nord og fikk delta på den første storøvelsen i Finnmark siden 1967- øvelse Joint Viking. I 2015 var det fra landmakten kun Heimevernet og Grensevakten som hadde fast tilstedeværelse i Finnmark. Stortinget besluttet i 2017 å gjenopprette Finnmark Landforsvar lokalisert på Porsangmoen. Jeg mener FLF er et godt eksempel på Landmaktens evne til å gjennomføre politiske vedtak med de ressurser som er tildelt. Etableringen av FLF ble forsert med smarte grep og prioriteringer i Hæren og Heimevernet, og vært klar til innsats fra 1.mai i år. Fra samme dato fikk sjef FLF taktisk kommando på HV-17 i det daglige. Landmakten er dermed samlet under en ledelse i Finnmark, og torsdag førstkommende møtes Lars og jeg på Porsangmoen for å diskutere den videre utviklingen av FLF.   En solid norsk egeninnsats vil sammen med alliert forsterkning gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig. Dagens trusselbilde gjør det nødvendig å fokusere på både beredskapsplanlegging og planverk. I tillegg til nasjonale planverk har både NATO og USA planer for innsats i Norge. Denne allierte forsterkningen er en sentral del av Norges forsvarsplaner og skal planene være troverdige er jevnlig tester nødvendig gjennom øvelser. For to år siden var ca 50 000 soldater fra 31 allierte og partner nasjoner i Norge for å delta i den største NATO øvelsen siden den kalde krigen, øvelse TRIDENT JUNCTURE. Både de allierte forsterkningsplanene, nasjonale planer og Norges evne som vertsnasjon ble betydelig forbedret gjennom både planleggingen og selve gjennomføringen av øvelsen. Spesielt vil jeg trekke frem den positive utviklingen av vårt totalforsvar. Videreutvikling av totalforsvaret står fortsatt sentralt. Spesielt viktig er vår nasjonale evne til situasjonsforståelse og håndtering når det gjelder sektorovergripende trusler. Våre potensielle motstandere har gått bort fra det tradisjonelle synet på krig som et enten-eller. Deres virkelighet er kontinuerlig konflikt. Dette er en kamp der store deler av aktiviteten skjer i gråsoner, ofte i skjæringspunktet mellom sektorer, etater og lovverk. Eksempler spenner fra spionasje, snikmord og desinformasjon til valgpåvirkning og droneangrep. Men - det kan også være langt mer tradisjonelle intervensjoner med divisjoner av mekaniserte styrker, strategiske bombefly og atomdrevne ubåter. I denne “ny generasjon krigføring” som det ofte kalles - er ikke overgangene mellom fred, krise og krig lengre åpenbare og både Forsvaret og de sivile sektorene vil kunne rammes.   SJ H: Vi står og vil stå overfor et bredt spekter av trusler og utfordringer. Jeg vil benytte anledningen til å løfte frem et aspekt som ikke har fått stor nok plass i den norske sikkerhetspolitiske debatten – atomvåpen og risikoen for bruken av dem i nordområdene. For ordens skyld understreker jeg at jeg kun referer til åpne kilder.    Andre juni i år signerte Putin O-kaZ nummer 355. På norsk blir tittelen på dokumentet “Den Russiske Føderasjons grunnleggende prinsipper for nukleær avskrekking”. Dette er første gang etter Sovjetunionens oppløsning at Russlands operative føringer for bruk av atomvåpen offentliggjøres.   Det nye og foruroligende ligger i hvilke type situasjoner som det i dette dokumentet sies at kan utløse bruk av atomvåpen: «Angrep mot kritisk myndighetsstruktur, eller militære anlegg, som hvis forstyrret, hindrer russisk evne til nukleær respons; og Aggresjon mot den russiske stat med konvensjonelle våpen på en måte som truer statens eksistens.» Det åpnes altså eksplisitt for å svare på konvensjonelle trusler med atomvåpen.   Når vi vet at det ligger militære anlegg som sikrer Russlands andreslagsevne kun få kilometer fra norskegrensen - og dette er en evne som de vurderer som kritisk viktig for sin stats eksistens – så angår dette oss.   Nærheten til russiske strategiske kapasiteter er ikke noe nytt og har nok vært hovedrasjonalet til den norske tilnærmingen med å kombinere avskrekking og beroligelse. Russisk persepsjon må fortsette å være en del av vår kalkyle. Norske skip, fly og soldater i nord sikrer at vi fremstår som gode allierte og er NATO i nord – dette bidrar til avskrekking. Samtidig er jeg sikker på at vi med å operere norske skip, fly og soldater i nord også fremstår som forutsigbare og bidrar til beroligelse overfor naboen i øst.    Tilstedeværelse på land er et absolutt uttrykk for et lands vilje til å forsvare seg selv. Landterritoriet er også utgangspunktet for sjø- og luft-territoriet; - og de økonomiske rettighetene på kontinentalsokkelen. Norsk militære evne på land vil aldri kunne oppfattes som en offensiv trussel utenfor norsk territorium. Men den gir en troverdig nasjonal terskel mot angrep.   Man kan få mye innsikt om militære utfordringer ved å se på kartet. Geografien er konstant. Vi har alltid hatt utfordringer med å forsvare vårt store landområde med vår lille befolkning. Selv om ting endrer seg, har også fortiden noe å lære oss.   Når vi står sammen i dag, er det naturlig å reflektere over landmaktens felles historie. Christian IV opprettet den norske Hæren i januar 1628, og allerede da finner man et skille mellom utskrevne bondesoldater og vervede. Bondesoldatene, ryggraden i Hæren skulle forsvare Norges territorium, mens de vervede, og særlig offiserene, gjorde krigstjeneste også utenlands.   Utenlandsdeployeringer var dyrt, den gang som nå. I perioden 1760 til 1779 var nesten halvparten av Hæren var deployert til hertugdømmene Slesvig og Holstein. Da brukte den norske staten 77 prosent av statsbudsjettet på Forsvaret! Under den kalde krigen krøp kanskje budsjettene opp mot en fem-seks prosent, men også det blir småpenger i forhold.   Allerede fra gammelt av hadde Hæren vært organisert i to forband, Linjen og Landvernet. Med Grunnloven ble skillet mellom de utskrevne og de stående styrkene formalisert, og da Grunnloven ble revidert etter unionsinngåelsen med Sverige, ble det inngått et kompromiss. Linjen skulle være den stående Hæren som Kongen kunne disponere fritt. Landvernet, derimot, skulle mobiliseres for forsvar av landet, og var folkets soldater. Det slås ettertrykkelig fast i grunnlovens § 25 at: «Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.» Etter de siste dagers debatt om saken ser det heller ikke ut til å bli noen endringer i denne paragrafen fremover.    Landmakten har ofte vært gjenstand for politisk kamp – kanskje særlig tydelig mellom Karl Johan og Stortinget under unionstiden, og mellom politiske fløyer i mellomkrigstiden. Da stod striden mellom to ytterpunkter, enten en ren profesjonell hær eller en folkemilits. Resultatet ble, som de fleste vet, en papirtiger med altfor stort gap mellom organisasjon og oppgaver på den ene siden og midlene til drift, trening og materiell på den andre. Dette er altså ingen ny utfordring.   SJ HV: Diskusjonene omkring utvikling av landmakten har i de siste tiårene hatt mange vinklinger; Verneplikt eller profesjonalisering. Tung eller lett. Territoriell eller mobil. Stort volum eller nisjekapasiteter. Debattene har ofte blitt polarisert – det ene fremfor det andre. Med historien i ryggsekken og et klart blikk mot fremtiden er det tydelig at landmakten fortsatt må innrettes for raskt å kunne operere i de mest utenkelige situasjoner. Samvirke og komplementær utvikling av Hæren og Heimevernet vil danne basisen for denne utviklingen. Det er åpenbart at Hærens slagkraft raskt må kunne settes inn der det er nødvendig. Like fullt må Heimevernet gjennomføre territorielle operasjoner for å både sikre og understøtte nasjonale og allierte operasjoner i Norge. Hæren og Heimevernet utfyller hverandre – vi er komplementære, og det eksisterer hverken et grunnlag eller dialog om sammenslåing. Gevinsten av samarbeidet ser vi på flere områder. Det går en linje fra felles taktisk ledelse i Finnmark, til pilotprosjektet vi gjennomførte i sommer der soldater fra blant annet Garden utdannet seg som HV-lagførere underveis i sin førstegangstjeneste. Videre har sjefen for Heimevernets skole og kompetansesenter nå fast plass i Sjefen for Hærens Våpenskoles fagforum. Der det gir merverdi tenker vi felles, uten at det skader vår egenart eller fokusområder.   SJ H: Vi ser heller ingen fordeler med en sammenslåing av Hæren og HV – heller tvert imot siden det er ulikhetene, som når de kombineres, gjør oss best i stand til å forsvare landet. Enhver selvstendig nasjon har et tidløst ansvar for å holde seg med et forsvar gjør det i stand til å opprettholde egen suverenitet. Hvordan fiender oppfører seg og utviklingen av sikkerhetssituasjonen påvirker oss og hvordan vi innretter Forsvaret. Det fungerer selvsagt også motsatt vei. Enhver motstander vurderer hva han står ovenfor, og hvilke kostnader som er assosiert med forskjellige handlingsalternativ. Heimevernet har en stor verdi med sin evne til umiddelbar respons, lokalkunnskap og tette kobling til sivilsamfunnet. Jeg mener at Heimevernet også har et annet fortrinn, kanskje ikke like uttalt i de overordnede målsettingene, men like fullt noe enhver som vurderer okkupasjon eller andre offensive handlinger på norsk landterritorium må ta i vurderingen. Det er umulig å komme unna at det finnes en militær organisasjon i hele landet - desentralisert og med relativt flat struktur - som vil være der over tid. Sammen med plakaten på veggen er dette en type “langsiktig kostnad” som en potensiell aggressor vil måtte regne med å “betale ned” over lang, lang tid. Derfor spiller Heimevernet en spesiell og viktig rolle i vår samlede forsvaresevne. Enhver motstander skal vite at Norge vil bli "ei hengemyr" hvor både militære og sivile ressurser vil yte innbitt motstand. SJ HV: HV er overalt-alltid, først ute og lokalt forankret i by og bygd. Hæren har slagkraft og mobilitet. De kan vinne en trefning på land, ta og holde lende - og skape forutsetninger for langsiktig sikkerhet. De tar også ansvaret internasjonalt og leverer bidrag til alliansen i utlandet - dette er en type sikkerhetsvaluta der norske soldater står høyt i kurs. Dette kan Norge veksle inn i forpliktende sikkerhet her hjemme.    Lars nevnte de gamle dagers Landvern. En ting til som det er verd å merke seg om Landvernet var at det bestod av reserver. De ferskeste årskullene av soldatene som hadde tjenestegjort i Linjen utgjorde kjernen i Landvernet, og kunne enten benyttes for å løse Landvernets oppdrag, eller føres tilbake til Linjen ved behov. Når vi ser hele verneplikten på 19 måneder under ett kan vi trekke paralleller til historien. Allmenn verneplikt er i 2020 et viktig grunnlag for landmaktens operative evne, og HV er helt avhengig av Hæren for å kunne opprettholde en styrkestruktur på 40 000 soldater. Med ett årlig behov på 4000 soldater, er det primært de som har gjennomført førstegangstjenesten i Hæren som sikrer HV det årlige påfyllet. Tradisjonelt har soldater fra Hæren vært «på vent» i mange år før de har blitt overført til HV. For Hans Majestets Kongens Garde og Grensevakta er det nå besluttet at soldatene skal direkteoverføres til HV etter endt førstegangstjeneste. Dette vil gi Heimevernet forutsigbar tilgang på soldater med fersk og riktig kompetanse, der de fortsatt har syv måneder igjen av verneplikten som kan brukes til årlig trening og øving.   Tanken om reserver for Landmakten er som dere skjønner gammel, men samtidig er reserver den mest moderne og fleksible ressursen som finnes. De legger grunnlaget for et troverdig norsk forsvar som har både kvalitet og kvantitet.   SJ H: “Reserver er en skjult juvel som undervurderes av mange”, sa den estiske presidenten Kersti Kaljulaid på en konferanse nylig. Denne sannheten begynner å gå opp for stadig flere moderne land med behov for større dybde og utholdenhet. Derfor har jeg gitt Hærstaben oppdraget med å lage en plan for hvordan vi kan tenke nytt og offensivt om reservene i Hæren. Den skal ikke bare være fyll i en styrkestruktur. Reserven er en operativ del av Hæren. For å kunne utnytte reserven fullt ut må vi sikre at soldatene er utrustet riktig, vet hvilke avdeling de inngår i og at vi har riktig kompetanse på riktig plass.   Inspirert av HVs innsatsstyrker, skal vi se på nye og fleksible bemanningsløsninger. Erfaringene med reserver, både her hjemme i tidligere tider og i Europa i dag, viser at disse systemene øker utholdenheten og at reaksjonstiden fortsatt kan være tilfredsstillende - når det kombineres med en troverdig stående struktur. Reservistene, hvis organisert effektivt og utnyttet på en fleksibel måte i tett dialog med viktige kunnskapsmiljøer, kan tilføre Hæren verdifull oppdatert sivil kompetanse, men de tar også med seg ny kompetanse tilbake til sitt daglige virke.   Reserver er og blir en viktig del av Hæren som vi - og våre potensielle motstandere - må regne med. SJ HV:Reservister fyller viktige funksjoner i Forsvaret, og utviklingen tyder på økt bruk av reservister i tiden fremover. Avdelinger bestående av reservister er kosteffektive og har stor forsvarsvilje, men vi må ikke forledes til å tro at dette er en gratis-løsning. Reservister med manglende kompetanse, uten nødvendig materiell og uten kompetent ledelse er ikke effektive militære avdelinger. Reservister må ikke bare bli ett tall, men må sees på som ett system. Heimevernet har helt siden opprettelsen i 1946 bestått av reservister. Tilførsel av troppeførerkompetane på spesielt lag og troppsnivå er et område som i dag er en utfordring og krever fokus. De siste store kullene fra Krigsskolene og befalsskolene begynner å bli godt voksne og er i ferd med å avslutte sin verneplikt. Men det er få til å ta over. Dagens produksjon av troppeførere tar ikke høyde for behovene i Heimevernets styrkestruktur. Med et årlig behov på 400 nye lagførere er resultatet at HV i dag mangler formalkompetanse på ca 1000 av våre 4000 lagførere. Systemet er ikke bærekraftig, men som dere skjønner er problematikken godt kjent og analysert. HV jobber nå på mange fronter både internt og eksternt for å løse utfordringen. I løpet av 2021 forventer jeg at prosesser og metoder som både tetter gapet og sikrer jevn tilgang av troppeførere er identifisert. Viktig i denne utviklingen er både Forsvarets Personell og Vernepliktssenter, Forsvarets Høyskole og alle styrkeprodusentene, spesielt Hæren. Arbeidsgiverne til heimevernssoldatene er også en viktig bidragsyter til forsvarsvilje, og viktig for et velfungerende reservistsystem. Det kan være krevende når deres beste kvinner og menn blir kalt inn til øvelse i Heimevernet, men i retur får de soldater og befal med unik kompetanse. For å synliggjøre Heimevernets tilstedeværelse og anerkjenne både heimevernsoldatene og arbeidsgiverne vil jeg oppfordre alle heimevernsoldater til å bære sin militære uniform på jobb 4. desember i år på #uniformpåjobbendagen.   SJ H: Jeg vil også løfte frem soldatene våre som er inne til førstegangstjeneste. Reservister og verneplikten er mekanismer som i kombinasjon kan gi oss en troverdig utholdenhet og en styrkebrønn som fungerer - til tross for at vi er et høykostland. Verneplikten gir oss noe helt unikt. Vi har en mulighet som svært få andre land har til å velge fremtidens soldater fra toppsjiktet i hvert årskull. Våre soldater, enten de tjenestegjør i Hæren eller i HV, er blant de smarteste, flinkeste og best motiverte unge kvinnene og mennene i hele verden. I løpet av førstegangstjenesten får de opplæring som gjør at de kan bemanne avanserte systemer og, hvis det kreves, ta sin plass i striden.   Førstegangstjenesteen forkuserer ikke bare på ferdigheter, minst like viktig er utviklingen av holdninger. Dette gjør at den stående delen av Hæren - og reserven – består av godt trent personell som kan ta egne, gode avgjørelser når det gjelder. Dette gjør at jeg stoler på at norske soldater tar etisk riktige valg. General Jim Mattis fremhevet også dette i sin tale på årets Army Summit. Det er førstegangstjenesten som gjør at vi kan ha en landmakt av langt høyere kvalitet enn innbyggertallet vårt skulle tilsi.   I tillegg gir verneplikten en annen også litt udefinerbar verdi. De knytter Forsvaret og folket sammen. Det gir forståelse, legitimitet og tillit. Verneplikten er nødvendig for å opprettholde en levedyktig forsvarsstruktur i et land som vårt.   Som vi var inne på tidligere, er det en stor grad av overlapp og felles utnyttelse av soldater mellom oss to, Elisabeth. Dette er et samarbeid som fungerer bra, og sånn skal det være. Som forsvarsgrensjef hviler det også et overordnet ansvar på meg for soldatene i styrkestruktur og produksjonsstruktur i både Hæren og i HV. Jeg skal sende de beste til HV, og ikke bare soldatene som har fullført førstegangstjenesten, men også befal og offiserer som skal være ansatt i HV til daglig. Etter en periode i HV, kommer disse tilbake til Hæren og resten av Forsvaret med verdifull kompetanse og ny forståelse for våre felles utfordringer.    SJ HV: Som du vet Lars ser vi i Heimevernet allerede nytten av den utvekslingen du beskriver, og du skal få dine dyktigste kvinner og menn i retur.  Dette vil sikre ansatte med økt forståelse for helheten i Landmakten, noe som vil være avgjørende for et godt samvirke.  Det er Heimevernet som i dag utgjør Norges territorielle landforsvar. Oppgaven ble overført fra Hæren i 2006, da Hærens territorielle regimenter ble lagt ned. Heimevernets egenart bygger i tillegg på de samme prinsippene som ved etableringen for snart 74 år siden; Lokale, raskt mobiliserbare styrker som kjenner hverandre, terrenget, lokalbefolkningen og normalsituasjonen i sitt operasjonsområde. Mange av våre HV-soldater har i tillegg sivil kompetanse og et formidabelt nettverk i lokalsamfunnet, som på en unik måte bidrar til å løse både små og store utfordringer Territorielle operasjoner er Heimevernets viktigste bidrag inn i en komplementær landmakt. Hva betyr så dette? Territorielle operasjoner er viktig både for vår nasjonale evne til å gjennomføre fellesoperasjoner, samt motta allierte forsterkninger. HV som landsdekkende organisasjon bidrar til situasjonsforståelse, sikrer kritisk viktig infrastruktur, samt er ansvarlig for samordning og samvirke i totalforsvaret fra militær side på både lokalt og regionalt nivå. Alt dette havner under paraplyen territorielle operasjoner. For å sikre oss en helhetlig utvikling av territorielle operasjoner i dagens forsvar vil HV innen sommeren 2021 ha et nytt konsept på plass. Det nye konseptet for territorielle operasjoner vil også ta inn over seg funnene i den pågående FFI studien «HV mot 2030» og adressere blant annet metode for ivaretakelse av territorielle operasjoner i kystsonen.   SJ H: Hæren har i løpet av de siste årene blitt tilført mer personell; Antallet soldater vokser – rett i underkant av 300 årsverk siden forrige langtidsplan. Med disse og for å møte de nye utfordringene vi står overfor, har Hæren gjort mye de siste årene. Vi forserte oppbyggingen i Finnmark med flere år og har styrket tilstedeværelsen i Finnmark med flere hundre soldater.   Hæren har også gjort betydelige grep for å styrke reaksjonsevnen og vi har derfor nå avdelinger som kan settes inn i løpet av timer og dager – ikke uker og måneder. Vi har også startet arbeidet med å bedre utholdenheten gjennom oppbygging av forsyninger i tett samarbeid med Forsvarets Logistikkorganisasjon. Samlet sett har dette vært en viktig og riktig utvikling.   Hva som skal prioriteres fremover for Hæren vil være gjenstand for diskusjoner og beslutning i Stortinget utover høsten. Men, basert på Forsvarssjefens Fagmilitære Råd og det som er uttalt offentlig, er jeg sikker på at Hærens operative evne skal styrkes og at Hæren skal vokse. Hvis oppdraget kommer kan vi i Hæren raskt iverksette en rekke tiltak for å øke operativ evne; Fullføre styrkingen av tilstedeværelsen i nord gjennom å ferdigstille etableringen av Finnmark Landforsvar og etablere den fjerde manøverbataljonen i Brigade Nord. Styrke reaksjonsevne for innsats hjemme og ute ved å etablere en komplett mekanisert brigade med høy oppsettingsgrad. Dette gjør også at vi møter det viktigste målet NATO har satt for Norge og såldes bidrar til alliansens samlede evne. Øke utholdenheten gjennom å modernisere bruken av reserver og sikre at vi har tilstrekkelig med logistikk.     SJ HV: Nytt materiell krever ny kompetanse, men det gjør gammelt materiell også. Likhet i materiell og utrustning er en viktig faktor for en effektiv utnyttelse av hele verneplikten i Landmakten. Systemet med at HV arvet fra en stor mobiliseringshær er ikke lenger relevant – materiell er brukt opp når det utfases av Hæren. I dag sitter vi med flere materiellprosjekter som ikke er fullfinansiert og dermed ikke leverer tilstrekkelig volum for å dekke Heimevernet sitt behov. Eksempler er innføringen av nye maskingevær og VW Amarok. Resultatet er krevende for en reservist organisasjon som Heimevernet både kompetansemessig og logistisk. Forsvarssjefen la for ett år siden frem sitt fagmilitære råd (FMR) som innspill til ny langtidsplan for Forsvarssektoren. For Heimevernet viste FMR først og fremst behovet for å opprettholde fokuset på å få det vi har til å virke enda bedre. For Hæren legges det opp til en betydelig styrking, en styrking som jeg som sjef Heimevernet støtter fullt ut. Selv om det begynner å bli lenge siden FMR er signalet om en brigade til viktig. FMR søker å reetablere et forsvar i god balanse mellom land-, sjø-, og luftstridskreftene med evne til fellesoperasjoner både alene og sammen med allierte. Økt volum, både på stående styrker og reserver i Hæren er en tvingende nødvendig ambisjon for løse de oppgavene Forsvaret har på en troverdig måte. Meldingen totalt er tydelig - det er behov for vekst, både personell, strukturmessig, materiell, og tilhørende eiendom, bygg og anlegg. Det er mulig å vokse raskt- og dette arbeidet burde starte allerede nå. Her venter vi spent på ny langtidsplan - det handler nå om politisk vilje.   SJ H: Jeg er i den heldige posisjonen at det er sterk konkurranse om å få jobbe i Hæren. Lenge før det var snakk om COVID-19 og krise i arbeidslivet hadde jeg opptil ti soldater som søkte per stilling i Hæren. Dette er flotte folk - kremen av norsk ungdom. Jeg er stolt når jeg møter dem, og glad for at de vil være med på laget. Forsvaret iverksetter nå målrettede tiltak for å beholde det personellet vi har og samlet sett gjør dette meg trygg på at vi, når oppdraget kommer, kan vokse raskt.   Det er også positive endringer innenfor materiell – i forrige uke fikk Hæren tilført de fire første nye artilleriskytsene K-9. Artilleri er ett av våre to hovedvåpen. Opsjonsavtalen som eksisterer på flere artilleriskyts er et godt eksempel på hvor vi kan vokse raskt hvis viljen er der. Vi er også snart i mål med anskaffelsen av en familie kjøretøy av det jeg mener er verdens beste kampvogn - CV90. Men vi har også fortsatt betydelige mangler på materiellsiden. Noe av dette skyldes behov for å erstatte gammelt materiell – stridsvogn og lastevogn er eksempler materiell som langt på vei har passert sin operative og tekniske levetid. Jeg trenger nye stridsvogner, det andre av våre to hovedvåpen, så raskt som mulig. Vi må også tilpasse oss fremtidens trusler – anskaffelser av luftvern og utstyr for elektronisk krigføring er eksempler på dette. Gjennomgående har vi en utfordring med for lavt volum – det positive med dette er at vi ikke trenger lange utviklingsprosjekt på nye materielltyper, men heller kan fokusere på å anskaffe mer av det vi har.   SJ HV: Samarbeidet i Finnmark er et godt utgangspunkt for å belyse hvilke effekter vi får når Hæren og Heimevernet kan vokse og jobbe sammen. Først og fremst vil jeg slå fast, en gang for alle, at det er landmaktens oppdrag og plikt å forsvare hele Norges territorium og alle innbyggerne våre. Det gjelder like mye Finnmark som Oslo. Det må det aldri være tvil om hvis tilliten mellom folket og Forsvaret skal være tilstede. Det er akkurat denne tilliten som muliggjør forsvaret av en landsdel som er så stor, og som har en geografi og klimatiske forhold som gjør militære operasjoner krevende.   En liten hær kan aldri ha fysisk kontroll på hele Finnmark, men det kan menneskene som bor der. Vi snakker ofte om sensorer og effektorer, men glemmer ofte det menneskelige terrenget. For sensorer er nettopp ofte mennesker som ser og hører ting, enten det er HV-personell, eller lokalbefolkningen som tar kontakt med sambygdinger de stoler på. De er veikameraer og viltkameraer, sivile peileradarer og sonarer, lokalaviser og Facebook. En effektor er ikke alltid et missil eller en artillerigranat, men kan like gjerne være en veltet lastebil eller et mobilkamera. Samtidig har HV gjort grep for å sikre rask tilgang til kortreiste soldater i det området hullene har vært størst- Finnmark. Heimevernet startet sommeren 2019 opp seks måneders førstegangstjeneste på Porsangmoen. Hensikten er å bidra til å fylle opp styrkestrukturen i HV-17 med godt trente heimevernssoldater. Utdanningen av de to første kullene har vært en suksess og prosjektet videreføres så lenge det er et behov, i første omgang ut 2022. Finnmark Heimevernsdistrikt (HV-17) er en vesentlig del av Finnmark Landforsvar. Operasjoner i Finnmark vil være svært krevende. Uten lokal- kunnskap, forsvarsvilje og tillit i befolkningen – helt umulig. SJ H: I Finnmark Landforsvar har vi integrert landmakten under en felles operativ kommando. Dette gir oss langt bedre evne til å samordne våre ressurser med Forsvarets øvrige kapasiteter, og ikke minst koordinere tett med sivile ressurser som Fylkesmann og Politimester. Dette er samvirke i praksis. I en lavere del av konfliktskalaen vil det i hovedsak være Heimevernet som støtter sivile myndigheter, men Hæren vil selvsagt bistå ved behov. I den øvre del av konfliktskalaen vil Hærens avdelinger stå for hoveddelen av stridshandlingene, mens HV sørger for å sikre kritisk infrastruktur, viktige områder og akser i samarbeid med sivile myndigheter.  Kombinasjonen av HVs volum og lokalkunnskap med Hærens mobilitet og slagkraft gjør at vi har et betydelig hjemmebanefortrinn.    På hjemmebane skal vi gjøre alt for å avskrekke en motstander, og hvis nødvendig, møte en motstander som på landjorda. Dette krever evnen til å slå knallhardt tilbake og over tid gjennomføre strid mot en motstander som har betydelige mengder med stridsvogner, panservogner, artilleri, helikopter og andre moderne kapasiteter. Operativ planlegging og en rekke simuleringer har entydig konkludert med at Hæren må ha en betydelig mekanisert kapasitet, sammen med lettere forband, for å kunne lykkes på morgendagens slagfelt. Den mekaniserte Brigade Nord er utgangspunktet for å etablere en slik moderne panseret kapasitet. Denne pansrede knyttneven vil sammen med lettere forband og jegerforband fra Hæren, samt HV og resten av Forsvaret gjøre oss godt i stand til å lykkes.     SJ HV: Finnmark har en befolkning på ca 75 000. FLF har ca 2000 heimevernssoldater og mer enn 1000 hærsoldater. Disse 3000 menneskene, med tilgang til både enklere og mer avanserte sensorer og systemer, kan bidra til et godt bilde av hva som skjer på land og blandt befolkningen. Tillit mellom sivilbefolkning og militære avdelinger bygges i fredstid og sterke bånd knyttes for krise og krig.   En positiv bieffekt av at Hæren styrkes i Finnmark og at er at også Heimevernet rekrutterer bedre. For første gang på svært mange år er distriktsstaben i HV-17 fullt bemannet. Dette viser at Porsangermoen fremstår som et spennende tjenestested, hvor man kan gjøre karriere i mange år. Vi ser allerede at personell har blitt rekruttert fra HV-17 til FLF stab og Porsanger bataljon. På lang sikt kan dette bidra til bedre rekruttering av finnmarkinger til Forsvaret og at forsvarspersonell bosetter seg i landsdelen. Dette vil ytterligere forsterke knytningen mellom folk og forsvar.   Når det kommer til forsvaret av Norge har vi som folk og nasjon en klar styrke og det er soldaten vår. Under de innledende kampene våren 1940 var det mye som som sviktet i det norske forsvaret, men ikke soldaten. Viljen til å kjempe og viljen til å ofre livet i forsvaret av landet var der hos alle dem som møtte overmakten med utrangerte våpen og svak ledelse, og den kampen fortsatte i hele samfunnet vårt gjennom okkupasjonen også. Jeg er helt sikker på at den viljen er like sterk i dag, og jeg vet at våre soldater, fra vernepliktige og stående mannskaper til reserver, fra lokale HV-avdelinger til totalforsvaret og resten av det sivile samfunnet, vil stå sammen hvis dagen kommer og vi må forsvare landet vårt igjen.   SJ H: Den dagen kan komme hvor vi igjen må forsvare Norge med våpen i hånd. Landmakten har gjennom historien forsvart landet vårt ved flere anledninger og ikke minst sørget for at motstandere har avstått fra å angripe landet.  Landmakten – Hæren og HV skal sammen sørge for at vi også er rustet til å møte en stadig mer usikker fremtid.  Dette er en billig forsikring. Jeg har en urokkelig tro på den norske forsvarsviljen, men vi må også huske på forsvarsevnen. Dette betyr at vi må opprettholde og styrke landmakten, verne om den slik at den igjen kan verne landet.    SJ HV: For å forstå denne fremtiden, må vi også tenke sammen. Derfor annonserer vi også nå et felles landmaktforum som vil gjennomføres i løpet av neste år. Følg med! Det skal stilles krav til oss, vi er tross alt gitt en enorm tillit – det er vi som vokter folket med våpen i hånd. Jeg vet at vi skal vise oss den tilliten verdig – sammen!   Takk for oppmerksomheten. Vi er klare for spørsmål.      

Morten Hansen og Mikal Iden mener noe om sesongpause nå som vintertreningen nærmer seg. Ellers får du intervjuer og resultater fra triatleter fra NM, der spesielt vår venn Jon Breivold fra sist episode imponerte med en 11. plass totalt på tiden 1.08.13! Vi hører også fra Kristian Rød som løp inn på 1.09.42, samt en kjenning som tidligere blant annet har gjort Norseman, og andre mer ekstreme ting, nemlig acionfrank – Frank Løke. Hør om hans neste prosjekt allerede neste helg; han og noen kamerater skal ta seg opp på de 7 høyeste toppene i Norge i løpet av 3 dager. De skal ha med en bamse på 2,40 meter og sette denne på toppen. Hensikten er å samle inn penger til Vestfold sentralsykehus og barnekreftavdelingen der. Episoden inneholder også en oppsummering av triatlonsesongen så langt med de konkurransene som har vært, og en oppsummering av hva som har skjedd i Skiftesonen - triatlonpodden Delen med triatletene i NM halvmaraton starter fra ca 43.27 min om du ikke orker å høre på alt det andre… https://www.instagram.com/skiftesonen_triatlonpodden/?hl=nb https://www.facebook.com/skiftesonen.triatlonpodden

Forskningsrådet skal bruke inntil 30 millioner kroner på forskningsprosjekter om koronavirusutbruddet. Veterinærinstituttet er med på tre prosjektsøknader, og ett av prosjektene skal se på overlevelse av koronavirus i miljøet. Planen er å utføre overlevelsesstudier av viruset på Veterinærinstituttets laboratorier. Det skal også gjøres undersøkelser av forekomsten av SARS-CoV-2 (Covid-19) i kloakk som sammenliknes med forekomsten av bekreftede tilfeller av COVID-19 i befolkningen. I disse studiene vil forskerne finne ut hvor lenge disse virusene overlever ved ulike temperaturer i springvann, kloakk og på ulike overflater, slik som overtrekkstøy til engangsbruk, engangshansker og harde overflater. Hensikten er å bruke dette for å forstå smittedynamikken til viruset og finne risikofaktorer. I tillegg ønsker man å lage et system for tidlig varsling av framtidige pandemier. I denne episoden i VETPodden får vi besøk av forsker Thea Blystad Klem som er samarbeidspartner i dette prosjektet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

- Det fremstår som om bankene holder igjen for å bygge opp en buffer og det var ikke meningen. Rentekuttene må komme næringslivet og innbyggerne til gode raskt. Hensikten var ikke å bygge opp verdiene for bankene, tordner stortingsrepresentant Terje Halleland (FrP).

I dag snakker Per og Henrik om Vinterkrigen. Dette var en krig som ble utkjempet mellom Finland og Sovietunionen fra 30. november 1939 til 13. mars 1940. Hensikten med denne krigen var at Sovietunionen under Josef Stalins ledelse skulle ta Finland, noe de ikke fikk til på grunn av for svake bakkestyrker. En som fikk en plass i historiebøkene under Vinterkrigen var Simo Häyhä (15.12.1905 - 01.04.2002 best kjent som "The White Death"). DEtte kallenavnet fikk han fordi han var kledd i hvitt kammeflasjetøy og fordi han drepte mellom 500 og 542 soldater i den røde arme. I neste uke snakker Per og Henrik om Vaffeldagen, så heng med!-------------Today, Per and Henrik talk about the Winter War. This was a war between Finland and the Soviet Union from November 30, 1939 to March 13, 1940. The war`s purpose was for the Soviet to conquer Finland under Josef Stalin`s leadership, which they did not accomplish due to weak ground forces. One that got a place in the history books during the Winter War was Simo Häyhä (15.12.1905 - 01.04.2002 best known as "The White Death"). He was given this nickname because he was dressed in a white camouflage uniform and because he killed between 500 and 542 soldiers in the Red Arms. Next week Per and Henrik talk about Waffle Day, so, stay tuned!  

Kronprinsen i Saudi-Arabia har pågrepet fire prinser. Hensikten er å samle all makt i sin nærmeste familie. Men da hisser han på seg hele resten av slekta.

En hverdagshelt er en person som tappert og selvoppofrende utfører oppgaver eller heltedåder. Ofte i det stille og uten noen form for påskjønnelse. I dag har jeg valgt å gjøre et tilbakeblikk på en tidligere podcast. Det skulle vise seg å bli en av de aller mest populære episodene. Ikke minst på YouTube. I dag fyller hovedpersonen 40 år. Gratulerer så mye med dagen, Erik! Gjennom smakfulle bilder av hverdagen i en potent og høyteknologisk ambulansebil får du og jeg innblikk i livet som ambulansearbeider i Haugesund. På Instagram er Erik Emberland Andersen bedre kjent som Paramedic_Erik. Med bakgrunn fra forsvaret har hobbyfotografen knekt Instagramkoden. Eriks følgere kommer fra hele verden og teller ca 1500 pr Juni 2019. I dag er det neste 5000. Hensikten er å gi folk innblikk i den svært varierende og spennende hverdagen vår, sier Erik. Livredding og førstehjelp er en svært viktig basiskunnskap som bør læres fra tidlig alder. Serier som "Ambulansen" og "113" har bidratt til å gi de anonyme hverdagsheltene et ansikt. I fjor var det 800 søkere til 20 studieplasser ved PREHOSPITALT ARBEID - PARAMEDIC (Bachelor) ved universitetet i Stavanger. Kravene er for å komme inn ved studiet er høye og kompetansen til de ferdig utdannede ambulansearbeiderne likeså. Se også YouTube videoen! 

Q&A-EPISODE! Markus skal sammen med sin kone Malin, forsøke å si noe om spørsmålene som er sendt inn av lytterne til podcasten! Denne ukens spørsmål handler om tro og vitenskap! Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke først og fremst å fortelle folk hva de skal tenke og tro, men å starte tankeprosesser, refleksjoner og […]

Det store spørsmålet er «Finnes det gode grunner til å tro på Gud?» Markus tar prater med Bjørn Are Davidsen, som er forfatter, og utrolig dyktig på å forsvare den kristne troen ut i fra logiske argumenter. Han har skrevet flere bøker om dette temaet! Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke først og fremst […]

Det store spørsmålet er «Finnes det gode grunner til å tro på Gud?» Markus tar prater med Erik Tunstad, som er ateist og forfatter – han har hatt et foredrag som tar utgangspunkt i tanken om at kritisk tenkning må føre til ateisme. Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke først og fremst å fortelle […]

Q&A-EPISODE! Markus skal sammen med sin kone Malin, forsøke å si noe om spørsmålene som er sendt inn av lytterne til podcasten! Denne ukens spørsmål handler om synd! Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke først og fremst å fortelle folk hva de skal tenke og tro, men å starte tankeprosesser, refleksjoner og gode samtaler […]

Vi fortsetter med temaet synd. Det store spørsmålet er; «Hva er egentlig synd?» I denne ukens samtaleepisode snakker Markus med låtskriver og lovsangspastor David André Østby om dette spørsmålet. Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke først og fremst å fortelle folk hva de skal tenke og tro, men å starte tankeprosesser, refleksjoner og gode […]

Vi fortsetter med temaet synd. Det store spørsmålet er; «Hva er egentlig synd?» I denne ukens samtaleepisode snakker Markus med forfatter og ateist Bjørn Stærk om dette spørsmålet. Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke først og fremst å fortelle folk hva de skal tenke og tro, men å starte tankeprosesser, refleksjoner og gode samtaler […]

Vi kjører igang nytt tema, og det store spørsmålet er «Hva er egentlig synd?» Markus tar turen for å prate med Bjørn Stærk, som er en ateist som liker mye med den kristne teologien som synd, og David André Østby som skriver sanger om Jesus, synd og nåde! Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke […]

Q&A-EPISODE! Markus skal sammen med sin kone Malin, forsøke å si noe om spørsmålene som er sendt inn av lytterne til podcasten! Denne ukens spørsmål handler om selvbilde! Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke først og fremst å fortelle folk hva de skal tenke og tro, men å starte tankeprosesser, refleksjoner og gode samtaler […]

Vi fortsetter med temaet selvbilde. Det store spørsmålet er; «Hvordan er det egentlig mulig å ha et godt selvbilde?» I denne ukens samtaleepisode snakker Markus med psykologen Turid Skjeve Leksbø om dette spørsmålet. Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke først og fremst å fortelle folk hva de skal tenke og tro, men å starte […]

Vi fortsetter med temaet selvbilde. Det store spørsmålet er; «Hvordan er det egentlig mulig å ha et godt selvbilde?» I denne ukens samtaleepisode snakker Markus med Jonny Løtoft om dette spørsmålet. Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke først og fremst å fortelle folk hva de skal tenke og tro, men å starte tankeprosesser, refleksjoner […]

Vi fortsetter med temaet selvbilde. Det store spøsmålet er; «Hvordan er det egentlig mulig å ha et godt selvbilde?» I denne ukens samtaleepisode snakker Markus med Lisa Børud om dette spørsmålet. Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke først og fremst å fortelle folk hva de skal tenke og tro, men å starte tankeprosesser, refleksjoner […]

Denne ukens tema er selvbilde, og ukens store spøsmål er; «Hvordan er det egentlig mulig å ha et godt selvbilde?» Markus tar turen for å prate med Lisa Børud, Jonny Løtoft og Turid Skjerve Leksbø om dette store spørsmålet. Hensikten med podcasten «Store spørsmål» er ikke først og fremst å fortelle folk hva de skal […]

I denne episoden får du en innføring i ACT - Acceptance and Commitment Therapy. Dette er en veiledningsmetode som blir stadig mer i vinden, og som med fordel kan gjøres ute! Hensikten med terapien er å skape psykologisk fleksibilitet slik at en kan få et rikt og meningsfylt liv. Mer om dette i podcasten!

Gjennom smakfulle bilder av hverdagen i en potent og høyteknologisk ambulansebil får du og jeg innblikk i livet som ambulansearbeider i Haugesund.  På Instagram er Erik Emberland Andersen (39,5 år gammel) bedre kjent som Paramedic_Erik. Med bakgrunn fra forsvaret har hobbyfotografen knekt Instagramkoden. Eriks følgere kommer fra hele verden og teller ca 1500 pr d.d. Kanskje ikke spektakulært i Instagramverden, men antallet har oppstått ut av  "ingenting" i løpet av bare 4-5 uker. Hensikten er å gi folk innblikk i den svært varierende og spennende hverdagen vår, sier Erik. Livredding og førstehjelp er en svært viktig basiskunnskap som bør læres fra tidlig alder. Serier som "Ambulansen" og "113" har bidratt til å gi de anonyme hverdagsheltene et ansikt. I fjor var det 800 søkere til 20 studieplasser ved PREHOSPITALT ARBEID - PARAMEDIC (Bachelor) ved universitetet i Stavanger. Kravene er for å komme inn ved studiet er høye og kompetansen til de ferdig utdannede ambulansearbeiderne likeså. Denne podcastepisoden er en hyllest til alle de anonyme hverdagsheltene som til daglig kommer til unnsetning når ulykken er ute.     FINN ERIK PÅ INSTAGRAM:  https://www.instagram.com/paramedic_erik   FINN KAI PÅ NETT: https://www.instagram.com/kai_trulsen/ https://www.facebook.com/KycerKai/ https://www.kaitrulsen.com

Hensikten med fedrekvoten har vært å bidra til en likere fordeling av omsorgsarbeidet mellom mødre og fedre. Som politisk virkemiddel skal det forandre forholdet mellom mor og far, mellom arbeidsgiver og arbeidstakere av begge kjønn, og mellom far og barn. Fedrekvoten ble utvidet til 15 uker i 2018. Noe som har skapt en debatt om det er god politikk å la far få like mye permisjon som mor i barnets mest trengende fase? En forskningsrapport fra institutt for samfunnsforskning konkluderte i november 2018 med at fedrekvoten ikke bidro til økt likestilling hos 18.000 undersøkte par. Hva gjør vi nå, reduserer fedrekvoten?

Arne Helge Teigen holdt dette foredraget 14.04.2015 i Missingmyra bedehus i regi av FBB Østfold.   Skriften som lov og evangeliumArne Helge TeigenBearbeidet foredrag i FBB Østfold, 14. 04. 2015I vår tid er det vanlig å tenke at termene lov og evangelium betegner et hermeneutisk ellerhomiletisk prinsipp. Det er for så vidt riktig. Skal vi forstå hva læren om lov og evangeliuminnebærer, må det likevel sies noe mer. Blant annet må vi drøfte hva læren om lov ogevangelium betyr for vår oppfatning av Skriften. Her tar jeg sikte på å vise hva det innebærerat Skriften er lov og evangelium. I tillegg vil jeg vise at dette er avgjørende med tanke på åutvikle en helhetlig teologisk tenkning. Jeg starter med et kort historisk tilbakeblikk på denreformatoriske læren om lov og evangelium. Hensikten med det er å formidle forståelse avhva selve læren om lov og evangelium handler om. Deretter vil jeg gi noen glimt inn i nyereteologi, med tanke på å vise hvordan læren om lov og evangelium utfordres i vår tid. Til sluttvil jeg foreta noen analyser av bibelske tekster med tanke på å vise hvordan særlig Bibelensfortelling om Jesu frelse viser hva det innebærer at Skriften er lov og evangelium.TilbakeblikkDen tyske Luther-forskeren Hermann Lohse skriver at Luther først utviklet sin lære omrettferdiggjørelsen, og at han deretter klargjorde sin lære om lov og evangelium. Samtidig De tanker jeg her skisserer peker i retning av at Luther anser lov og evangelium somnoe mer enn et hermeneutisk prinsipp. For Luther er læren om lov og evangelium nøkkelnettopp til en helhetlig forståelse av teologien. Han begrunner dette med å vise til hvordanSkriften eksponerer seg i møte med leseren. To ting møter oss i Skriften, skriver han. Gudsvrede og Guds nåde, synd og rettferdighet, død eller liv, helvete eller Himmel. 2Luther legger ikke skjul på at han kjenner sine egne tanker om lov og evangeliumigjen i Augustins skrift; De Spiritus et Littera. Han utvikler imidlertid sin egen selvstendigeoppfatning av saken. Denne bør vi merke oss, fordi den er avgjørende for hvordan Luthertenker teologi. I følge Luther, står lov og evangelium i et vedvarende og u-opphevelig forholdtil hverandre. Dette får særlig avgjørende betydning for hans forståelse av forholdet mellomGud og menneske. Dette aspektet ved den lutherske læren klargjøres særlig i de såkalteantinomistiske stridighetene. Disse ble initiert av John Agricola (1492-1566), som kom tilWittenberg i 1516, som Luthers student.Agricola tilegnet seg evangeliets budskap, og for en tid var han en sentralreformatorisk leder sammen med Luther, Bogenhagen og Melanchthon. Han utvikletimidlertid snart avvikende synspunkter. Striden om lov og evangelium fikk et forspill alleredei 1525. Da viste det seg at Agricolas oppfatning var forankret i et helhetlig nettverk avteologiske oppfatninger som kunne utvikles til en alternativ teologi. I sin kommentar til Lukasevangeliet skrev han visstnok at loven var Guds forsøk på en restorasjon av menneskeheten.Han hevdet at ikke kristne var under den mosaiske lov, mens kristne var helt fri fra loven.Agricola omtalte synden mer som urenhet enn opprør mot Gud, han la vekt på at Gud syntessynd på synderen, mer enn at Gud var vred over den.Striden med Agricola ble skarpere i 1527. Da kom særlig læren om omvendelsen ogtroen i sentrum. Foranledningen var Melanchthons såkalte Visitasjonsartikler, der han haddeutviklet en forståelse av omvendelse og tro som var styrt av læren om lov og evangelium.Melanchthon definerte omvendelsen i lys av loven, mens troen ble forstått i lys av evangeliet.Loven må forkynnes først, til omvendelse, deretter kan evangeliet forkynnes til tro, hevdetMelanchthon. Overfor dette skrev Agricola at det ikke var nødvendig å forkynne loven medtanke på omvendelse. Fortellingen om Jesu død for menneskers synder, var nok til å bevegemennesker til tro, hevdet han. Med dette utviklet Agricola en tenkning der lovens betydning Lohse 267 - 268 2og status undergraves. Dette førte til at Luther selv måtte gå ut med en klargjøring av lærenom lov og evangelium. Et vesentlig problem var nemlig at Agricola påberopte seg støtte iuttalelser av Luther.Luther legger seg nær opp til Melanchthons oppfatning, men foretar samtidig vissesæregne presiseringer. Han er tilbakeholden med å forstå lov og evangelium i tidens kategoriogså når det gjelder omvendelsen og troen. Omvendelsen omfatter både lov og evangelium,skriver han. Og - når omvendelse og frelsestilegnelse skjer, befinner mennesket seg underinnflytelse fra begge slags ord. Lov og evangelium virker i samtidighet og må derforforkynnes sammen. Luther utreder en pastoral begrunnelse for dette. Dersom bare lovenforkynnes, fører det til håpløs fortvilelse, ikke omvendelse, presiserer han. Bare dersom troensbudskap legges til loven, kan mennesker lokkes til Kristus, hevder han videre. Videre foretarhan viktige presiseringer. Loven er ikke gitt for å rettferdiggjøre mennesket, men for å skapesyndserkjennelse. Dette gjelder, både for det troende og det ikke troende menneske. Loven erikke årsak til menneskets rettferdiggjørelse. Den skaper ikke nytt liv i mennesket. Også dissesannheter gjelder både for det troende og det ikke troende menneske.Samtidig foretar Luther en viktig presisering, og denne blir grunnleggende for hansargumentasjon for at loven alltid må forkynnes og læres, både for troende og ikke troende.Luther hevder nemlig at loven er evangeliets materiale forutsetning. Dette viser en meget 3viktig side ved Luthers tenkning. Selv om lov og evangelium står i u-opphevelig forhold tilhverandre, er det ikke likegyldig hvordan de to slags ord rent saklig forstås i forhold tilhverandre. At loven er evangeliets materiale forutsetning betyr at loven leverer premissene forforståelsen av evangeliet. I den teologiske helhetstenkningen må derfor loven komme førevangeliet. Loven åpenbarer hva menneskene synd mot Gud består i, og den avdekker vårskyld i forhold til Gud. Nettopp derfor er loven material forutsetning for evangeliet.Evangeliet handler jo om at Jesus Kristus har betalt og gjort opp for det vi, i følge loven,skylder Gud.Jeg skal komme tilbake til det jeg her har skissert nedenfor. Først skal det nevnes atden antinomistiske striden førte til at læren om lov og evangelium fikk et stadig bredereekstensjonsområde. Utviklingen i den antinomistiske striden viser at stadig flere teologisketemaer klargjøres i lys av læren om lov og evangelium. Dette bekreftes for eksempel når Lohse 182 3Melanchthon i sin utgave av Loci 1935 innfører sin berømte skjelning mellom lovens trebruk. Loven har en politisk eller samfunnsmessig anvendelse, loven skal føre tilsyndserkjennelse, og etter omvendelsen er loven veileder for den troende.Det hevdes at Luther nøyde seg med å skjelne mellom en politisk og en teologisk brukav loven. Dette kan vi ikke diskutere her. Jeg begrenser meg til å trekke en foreløpigkonklusjon, nemlig at den antinomistiske striden viser at læren om lov og evangelium gjøresgjeldende til forståelse av en rekke teologiske emner: Guds dom og Guds frelse, omvendelse,tro og rettferdiggjørelse, læren om det kristne livet. Slik ble det, fordi reformatorene mente atSkriften i og for seg er lov og evangelium. Derfor mente de også at alle temaer i den kristnetro måtte tilrettelegges i lys av lov og evangelium. Denne oppfatningen føres videre i denlutherske tenkningen og blir avgjørende for helhetlig luthersk dogmatisk tenkning ogforståelse.Kritikk av den lutherske teologienGrunnleggende for den lutherske helhetstenkningen er som nevnt, at loven i sak kommerførst, som evangeliets materiale forutsetning. På dette punktet møtes den lutherske læren meden bestemt form for en type kritikk som i sin tid ble initiert av Karl Barth. Jeg tenker på KarlBarths påstand om at vi må tenke teologi i rekkefølgen evangelium – lov, i stedet for irekkefølgen lov evangelium. Barth byttet rekkefølgen mellom lov og evangelium, fordi hanville gjøre evangeliet til forutsetning for loven. Evangeliet er, i følge Barth, den formaleforutsetning for loven. I praksis fører dette til at det utvikles refleksjon der etiske strategier ogoppfatninger utledes av et evangelium som ikke er forstått på lovens premisser. Og – det betyrat det legges et falskt evangelium til grunn for den etiske teologien. På dette punktet har Barthinspirert nyere teologi, og det kan nok sies at enkelte utvikler etisk argumentasjon som ogsågår ut over Barths opprinnelige intensjoner.Den formale likhet med Barth består i at man deduserer etiske strategier og etiskargumentasjon ut av evangeliet. Problemet er at den forståelse av evangeliet som legges tilgrunn for disse prosjektene, ikke er i samsvar med Bibelens evangelium. Det kan de nemligikke bli, når man har forlatt prinsippet om loven er den materiale forutsetning for evangeliet.Det utvikles et falskt evangelium som ikke gir rom for læren om Guds hellighet. Det byggesopp et bilde av Gud som kun bestemmes av begreper som «aksept», «hospitality», «generøsitet» etc. Når man så vil dedusere en etikk, eller en «lov», av dette evangelietbeveges man i konflikt med Bibelens klare bud og formaninger. Man får et falskt evangeliumsom undergraver Skriften som grunnlag for en helhetlig kristen lære og etikk. I møte meddette trengs fornyet refleksjon om at Skriften virkelig er lov og evangelium. For å aktualiseredette behovet vil jeg gi et glimt inn i dagsaktuell kritikk av den bibelske læren om frelsen.Feminist-teologen Rita Nakashima Brock er en av vår tids mest innflytelsesrikekritikere av evangelisk tro og lære. Sin kritikk retter hun særlig mot læren om at Jesus død varen stedfortredende soning for menneskers synder. Denne læren forutsetter troen på en voldeligGud, hevder hun. At Gud lar sin Sønn ta straffen for menneskehetens synder karakterisererhun som «cosmic child abuse». Ja, hun sier like ut at læren om Jesu stedfortredende dødlegitimerer overgrep og terrorhandlinger. Selv utvikler hun sin teologi ut fra et overordnetsolidaritets og frigjøringsperspektiv. For henne blir Jesus en person som er solidarisk med desosialt og politisk marginaliserte.Nakashima Brock er selvsagt ikke alene. Innen en rekke teologiske retninger anvendesdet jeg vil kalle bibeleksterne perspektiver med tanke på å utvikle en alternativ og annerledesforståelse av Jesus og kristendommen. Med uttrykket bibeleksterne perspektiver mener jegideologiske eller filosofiske helhetsoppfatninger som er fremmed for Bibelen selv.Frigjøringsteologien anvendte et såkalt marxistisk perspektiv og tolket Jesus og den kristnetro på marxismens premisser. Jesus ble følgelig forstått som revolusjonær opprører. Andrevalgte såkalte eksistensialfilosofiske perspektiver. Atter andre humanistiske,religionshistoriske osv. Det fører selvsagt til at Bibelens lære tilpasses helhetstenkning somden er fremmed for.I nyere tid har andre utviklet teologisk refleksjon som styres av det jeg her vilklassifisere som bibelbestemte perspektiver. Det er en bedre vei å gå, fordi man med dettetross alt søker et overordnet perspektiv for teologien i Bibelen selv. Likevel spriker bildetogså her. Det viser seg nemlig at teologene ikke kan bli enige om hvilket overordnetperspektiv man skal hente ut av Skriften. I nyere tid har flere gjort gjeldende at Bibelensfrelseslære må forstås med utgangspunkt i et såkalt «eksodusperspektiv». I praksis innebærerdette at man velger Bibelens fortelling om utfrielsen av Egypt som det overordnedeparadigme til forståelse av teologien. Andre velger skapelsen, inkarnasjonen, ellerpaktbegrepet som overordnet perspektiv. Følgelig utvikles «skapelsesteologi», «inkarnatorisk teologi», «frigjøringsteologi», «grønn teologi», «økologisk teologi» osv. osv. Spørsmålet somda melder seg blir følgende: Er det sikkert at det perspektiv man henter frem fra Bibelen ogopphøyer til overordnet prinsipp for en helhetlig teologi, tilbys som et slikt prinsipp avBibelen selv? De mange sprikende teologiske prosjekter viser at dette ikke er tilfelle.Litt om hvordan lov og evangelium kommer til uttrykk i SkriftenI det følgende vil jeg si noe om hvordan man kan komme på sporet av det perspektivetBibelen selv tilbyr oss for at vi skal forstå dens budskap. Jeg vil skrive litt om dette i detfølgende. I realiteten betyr dette at jeg vil fremføre argumentasjon for at Skriften er lov ogevangelium. La meg ta utgangspunkt i evangelienes fortelling om Johannes døperen (Mat3:1ff). Her etableres avgjørende forutsetninger til forståelse av hele Jesu gjerning. Johanneskommer forut for Jesus for å rydde vei for ham. Han forkynner derfor loven til dom,syndserkjennelse og omvendelse. De som bøyer seg for Johannes forkynnelse døpes i det debekjenner sine synder. Først etter Johannes kommer Jesus. Han går inn under Johannes dåp,slik at Johannes i ettertid kan si at han er Guds lam som bærer verdens synd. Jesufrelsesgjerning blir dermed forstått på lovforkynnelsens premisser. Jesus er lammet som sonerog betaler det vi, i følge loven skylder Gud.Hva dette innebærer kan bare forstås i lys av det kapitlet i Bibelen som handler om denstore forsoningsdagen (3. Mos:16). Dette i seg selv setter oss på sporet av en meget viktig sak.Det viser seg nemlig at visse tekster i Det gamle testamentet trekkes frem, og tillegges spesiellbetydning med tanke på forståelsen av Jesus frelsesgjerning. 3. Mosebok 16 er en av dissetekstene. Den trekkes som kjent frem flere steder i Det Nye testamentet. Sammen med denneteksten tillegges også enkelte andre tekster fra Det gamle testamentet overordnet betydningmed tanke på å forstå Jesu gjerning. Dette betyr selvsagt ikke at andre tekster i Det gamletestamentet ikke har betydning eller mening. Poenget er at Det nye testamentet fører inn etutvalg av bestemte GT-tekster slik at disse blir grunnleggende for vår forståelse av frelsen.Dette er særlig tydelig i de såkalte nattverdtekstene.Som nevnt ovenfor mener noen at det såkalte eksodusmotivet er paradigmatisk tilforståelse av Jesu frelsesverk. Jeg for min del er ikke i stand til å se at fortellingen om Israelsutfrielse fra Egypt tillegges slik betydning i Det nye testamentet. Når Jesus innstifternattverden, og taler om sin død og sitt offer i den forbindelse, knytter han ikke an til selve utfrielsesfortellingen, men til fortellingen om påskelammet (2.Mos:12ff). Det er med andreord denne fortellingen Bibelen selv tilbyr får å gi oss den rette forståelse av Jesu død. Jesus erlammet som skal slaktes. Guds dom skal ramme ham, slik at mennesker kan gå fri.På tilsvarende måte viser Det nye testamentet også til Jesajas 53, altså, den teksten iDet gamle testamentet som forteller at Herrens lidende tjener skulle lide og dø for våresynders skyld. Jesus «regnes blant overtredere» (Lukas 22:37, Jesajas 53:12). Beveger vi ossut i brevlitteraturen ser vi at dette gjelder flere fortellinger enn de vi har nevnt her. Jeg tenkerfor eksempel på fortellingen som syndefall og frelse (Rom 5: 12ff). Dette bekrefter at Bibeleninnbyr oss til å forstå dens budskap, i lys av læren om Guds dom over våre synder, og i lys avdens fortelling om at Jesus Kristus har sonet synden i stedet for oss. Altså, i lys av lov ogevangelium.4AvslutningDet jeg her på skissemessig måte har påpekt, viser at Bibelen selv fremstår for oss som lov ogevangelium. Vi har sett at dette skjer ved at de bibelske fortellingene peker ut over seg selv, tiltekster som på særlig måte gir helhetlige perspektiver til forståelse av den sak som tekstenomtaler. Analysen her er svært begrenset. Dersom vi gjennomfører en større analyse avSkriften tror jeg at vi vil finne ytterligere bekreftelse på det jeg her har påpekt. Det gjelder althva Bibelen lærer, om dåp, nattverd, menighet, tro osv.I Jesajas 53 5 leser vi at “straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred” (5). “Herren lot den skyld som lå på 4oss alle ramme ham” (6). At Jesus virkelig er den personen som Jesajas taler om her fremgår særlig avevangelistenes lidelseshistorie.

Chernobyl - NEVER AGAIN. Er navnet på fotoboken til Knut Henrik Andersen, som ble lansert på Nobels Fredssenter. I forbindelse med lanseringen holdt han en artist-talk som her er tilgjengelig som podcast. Siden katastrofen i Tsjernobyl rammet så hardt den dagen i april 1986 har Knut Henrik vært nysgjerrig på hva som skjedde med menneskene. Som fotograf har han vært inne i den strengt regulerte sonen rundt Tsjernobyl atomkraftverk i perioder over to år. Hensikten med reisene var å forstå katastrofens fysiske og menneskelige omfang ved å fotografere i Tsjernobyl og den forlatte byen Pripiat. Prosjektets ide er knyttet til katastrofen sett fra et perspektiv 30 år etter at menneskene, på et øyeblikkelig ble frarøvet sine hjem og sin tilhørighet. Hvilke konsekvenser ulykken fikk for et helt samfunn, både voksne og barn. Hvordan ser ut i den tidligere sovjet mønsterbyen Pripiat. En utopi som brast. Som en direkte følge av hendelsene, i moderne tid, i Tsjernobyl og Fukushima kan konsekvensene av radioaktivt nedfall studeres. Hele regioner destabiliseres og fører til tap av verdier, helse og tilhørighet. Prosjektets aktualitet er knyttet til stater som truer med kjernefysiske våpen. Verdensfreden blir utfordret av trusler og aggresjon. Samtalen som fredssapende instrument er forlatt og er erstattet av trusler om atombomber.

Da jeg var på filosofifestivalen i Kragerø, holdt jeg et foredrag som du kan høre i en tidligere episode her på SinnSyn. Episoden heter «Elefanten i hjerne». Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven. Jeg var invitert til å delta i en live-innspilling av deres podcast som heter Dialogisk. Det er en podcast jeg selv følger, og jeg hadde veldig lyst til å snakke med Gunnar og Dag om løgn. Showet startet klokken ni på kvelden, og før det hadde vi alle sammen drukket en del, og det er mulig det påvirket samtalen, men forhåpentligvis ikke på en dårlig måte. I dagens episode skal du få høre vår samtale, men før det skal jeg komme med noen korte innspill om løgn og løgnens psykologi.Det heter seg at ærlighet varer lengst, og det er et ordtak som understøttes av psykologisk teori. Sam Harris har skrevet en bok om løgn, og han poengterer at 10 % av kommunikasjonen i et ekteskap er løgn. Blant elevene på en ungdomsskole er over 30 % løgn. Her er det ikke bare snakk om ondsinnede løgner for å manipulere andre, men snarere mindre unndragelser av sannheten, såkalte hvite løgner, en form for overdrivelser, som har til hensikt å sette personen i et bedre lys, eller usanne tilbakemeldinger som har til hensikt å skåne andres følelser. Når du først har begynt å si at barna er syke for å komme deg unna en avtale, mens sannheten er at du ikke har overskudd til å gå på kino, har du kommet deg billig ut av et ubehagelig dilemma, men også denne typen småløgner kan komme til å straffe seg på lengre sikt. Du må for eksempel holde orden på hva du har sagt til hvem. Selv om man ikke blir tatt i dirkete løgn, kan man ofte «fornemme» de menneskene som bruker løgn som unnvikelsesmanøver, og man vil automatisk etablere en viss skepsis og avstand i møte med dem.Å forplikte seg til sannhet, oppriktighet og tilstrebe å være en mest mulig troverdig person, er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre for din egen karakter og dine relasjoner til andre. På et slikt grunnlag vil man ikke ha så mange hemmeligheter, fordi man er åpen og ærlig, og man slipper å bekymre seg for hva andre tenker eller er i stand til å «avsløre» når man engasjerer seg i sosiale sammenhenger. Du kan med andre ord være fri.Når man forteller noen en såkalt hemmelighet, kan det det altså fungere relasjonsbyggende fordi man viser seg åpen og oppriktig og dermed viser den andre tillit. Ofte vil slik åpenhet gjengjeldes med tilsvarende åpenhet, og man ender opp med en styrket og mer fortrolig relasjon. Dersom man blir betrodd en hemmelighet, og denne hemmeligheten ikke er av den relasjonsbyggende typen, men snarere av den sladrete typen, som sier noe mindre attraktivt om noen andre, skal man være litt forsiktig. Å påta seg å holde på en hemmelighet, er å påta seg en byrde. Man kan komme i en situasjon hvor man blir nødt til å lyve, og denne typen løgnaktighet kan fungere som en liten «psykologisk skade» som påvirker både deg og personen du må skjule sannheten fra. Med andre ord er hemmeligheter tveeggede. De kan ha til hensikt å styrke en relasjon mellom to mennesker, men de kan også ha til hensikt å undergrave andre for å hevde seg selv. De fleste vil kjenne igjen denne forskjellen, både i seg selv og andre.Man kan skrive en hel bok om løgn, og ved nærmere analyse blir det stadig tydeligere at løgn er en uting, selv i situasjoner hvor vi tror det fungerer til alles beste. Før vi går til Kragerø og liveshowet, vil jeg spille av et lite klipp hvor Dag Sørås reflekterer over oppriktighet. Jeg vil nevne at Dag Sørås er blant mine norske favorittkomikere, og jeg synes han har en formidabel evne til å uttrykke seg morsomt, på en overdreven måte, om viktige temaer. Jeg oppfatter han som en vågal og intelligent komiker. I dette klippet argumenterer han for at total åpenhet gjør deg uangripelig. Han mener at vi bruker mye energi på å skjule ting ved oss selv for å kontrollere hvordan andre oppfatter oss. Det gjør oss sårbare, fordi det er mulig å oppdage våre hemmeligheter, og vi kan bli utsatt for sladring og ryktespredning, men dersom vi er totalt åpne hele tiden, kan ingen ta oss på noe. Det må være en veldig befriende posisjon, og Dag setter det på spissen på sin særegne måte. I klippet beveger han seg fra et politisk nivå til et mer personlig nivå. La oss høre hva Dag Sørås tenker om å være totalt åpen.Hvis du er åpen om alle dine hemmeligheter, kan du ikke bli tatt på noe som helst. Du blir en uangripelig supermann i følge Dag. Jeg tror ikke vi skal ta han bokstavelig, men med komikk som våpen er han som alltid inne på noe viktig. På et litt mindre dramatisk nivå bruker mange mennesker mye energi på å fremstå på en bestemt måte.De fleste mennesker har en fasade eller en variant av seg selv de presenterer utad. Vårt sosiale selv er som regel ikke i fullstendig overenstemmelse med den personen vi føler at vi er «bak masken». For noen mennesker er det en stor avstand mellom det «sosiale selvet» og det «private selvet», noe som kan skape visse problemer. Det kan for eksempel oppleves anstrengende å være sosial fordi man føler at man spiller et slags skuespill. Det er krevende å være skuespiller, og dermed kan man si at psykisk sunnhet handler mye om å skape mer sammenheng mellom den vi «egentlig er» og den vi «fremstår som». Dersom vi er mer i pakt med oss selv i møte med andre, slipper vi å holde orden på to varianter av oss selv. Det kan være ganske befriende, og noe mange mennesker egentlig ønsker, men ikke tør.Dessverre er det slik at mange av oss tar på oss forskjellige masker når vi er sammen med andre. Det hindrer oss i å etablere fortrolige forhold til andre mennesker. Min erfaring er at mennesker dypest sett ønsker å være seg selv, fullt og helt, men fordi vi er så opptatt av hvordan vi burde være, og hvordan andre oppfatter oss, spiller vi ulike roller. Desto mer vi må spille, desto vanskeligere blir det å inngå i nære relasjoner til andre mennesker.I en slik sammenheng kan man tenke seg at hemmeligheter handler om avsløringer av hvem vi egentlig er bak masken. Når vi forteller noe en hemmelighet av denne typen, kan det forstås som en åpning for å bli bedre kjent og skape en mer fortrolig relasjon. Istedenfor å spille det sosiale spillet, velger du å være åpen og fortrolig, noe som gir den andre en mulighet til å bli bedre kjent med deg. Ofte vil vår egen oppriktighet anspore den andre til å være oppriktig tilbake, og det kan bli startet på en relasjons som stikker mye dypere enn bekjentskaper i det sosiale landskapet. På denne måten kan avsløringen av hemmeligheter styrke en relasjon. Av samme grunn er vi interessert i andres hemmeligheter fordi det viser oss et mer oppriktig bilde, og andres oppriktighet kan gi oss en mulighet til å senke skuldrene selv. Her er de ikke snakk om hemmelig informasjon om et annet menneskes liv, men om en variant av den andre som ikke gjemmer seg bak konformitet og sosial forfengelighet. Jeg tror ikke vi trenger å fortelle hemmeligheter på Dag Sørås nivå, men hvis vi våger å være litt mer oppriktige i møte med andre, kan vi ha mye å vinne på det. Dag Sørås trekker det langt, men under den komiske dramatikken er han sannsynligvis inne på noe viktig. Av og til tenker jeg på standup komikere som kollektive psykoterapeuter. De leverer ofte en slags «psykologisk konsert» hvor de spiller på alle våre følelsesmessige strenger. Hensikten er å utfordre våre tanker og følelser i retninger vi selv ikke våger å gå. Det kan ligne litt på det som kalles for eksponeringsterapi.Dersom man er fobisk redd for bakterier og virus på et nivå hvor man ikke orker å gå på et offentlig toalett i frykt for å bli infisert, finnes det en behandlingsform som tvinger deg til å gjøre det du er redd for. Ved bakteriefobi kan det for eksempel dreie seg om å vaske henda i do, for deretter å bruke sitt eget hår som håndkle. Siden skal du sitte med dovann i håret helt til angsten har lagt seg. Slik lærer du din egen hjerne at bakterier ikke er dødelige. Med andre ord gjør man en ekstremvariant av det man er redd for, hvorpå det å gå på et offentlig toalett vil oppleves som enkelt i forhold til å sitte med dovann i håret. Av og til tenker jeg at komikere fingerer litt på samme måte. De presenterer en ekstremvariant av sannheten, de får deg til å føle helt i ytterkanten av spekteret, og når man ser hva de våger på scenen, blir det litt lettere for oss å snakke mer åpent om ting vi tidligere har undertrykt eller holdt skjult.Det er innenfor dette tema vi møtes til en prat på Filosofifestivalen i Kragerø. Som sagt er det kveld og vi har fulgt Dags oppfordring fra klippet du kan høre innledningsvis i podcasten: Han anbefaler folk å drikkemer alkohol fordi det gjør dem er åpne. Det vil si at vi alle tre hadde drukket litt mer enn vanlig. Det var kanskje den riktigste oppvarmingen til en løssluppen samtale om løgn, og det viste seg at Gunnar var såpass full at han gjerne ville ha en psykoanalyse av seg selv på direkten. Det gikk kanskje ikke så veldig bra.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da jeg var på filosofifestivalen i Kragerø, holdt jeg et foredrag som du kan høre i en tidligere episode her på SinnSyn. Episoden heter «Elefanten i hjerne». Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven. Jeg var invitert til å delta i en live-innspilling av deres podcast som heter Dialogisk. Det er en podcast jeg selv følger, og jeg hadde veldig lyst til å snakke med Gunnar og Dag om løgn. Showet startet klokken ni på kvelden, og før det hadde vi alle sammen drukket en del, og det er mulig det påvirket samtalen, men forhåpentligvis ikke på en dårlig måte. I dagens episode skal du få høre vår samtale, men før det skal jeg komme med noen korte innspill om løgn og løgnens psykologi.Det heter seg at ærlighet varer lengst, og det er et ordtak som understøttes av psykologisk teori. Sam Harris har skrevet en bok om løgn, og han poengterer at 10 % av kommunikasjonen i et ekteskap er løgn. Blant elevene på en ungdomsskole er over 30 % løgn. Her er det ikke bare snakk om ondsinnede løgner for å manipulere andre, men snarere mindre unndragelser av sannheten, såkalte hvite løgner, en form for overdrivelser, som har til hensikt å sette personen i et bedre lys, eller usanne tilbakemeldinger som har til hensikt å skåne andres følelser. Når du først har begynt å si at barna er syke for å komme deg unna en avtale, mens sannheten er at du ikke har overskudd til å gå på kino, har du kommet deg billig ut av et ubehagelig dilemma, men også denne typen småløgner kan komme til å straffe seg på lengre sikt. Du må for eksempel holde orden på hva du har sagt til hvem. Selv om man ikke blir tatt i dirkete løgn, kan man ofte «fornemme» de menneskene som bruker løgn som unnvikelsesmanøver, og man vil automatisk etablere en viss skepsis og avstand i møte med dem.Å forplikte seg til sannhet, oppriktighet og tilstrebe å være en mest mulig troverdig person, er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre for din egen karakter og dine relasjoner til andre. På et slikt grunnlag vil man ikke ha så mange hemmeligheter, fordi man er åpen og ærlig, og man slipper å bekymre seg for hva andre tenker eller er i stand til å «avsløre» når man engasjerer seg i sosiale sammenhenger. Du kan med andre ord være fri.Når man forteller noen en såkalt hemmelighet, kan det det altså fungere relasjonsbyggende fordi man viser seg åpen og oppriktig og dermed viser den andre tillit. Ofte vil slik åpenhet gjengjeldes med tilsvarende åpenhet, og man ender opp med en styrket og mer fortrolig relasjon. Dersom man blir betrodd en hemmelighet, og denne hemmeligheten ikke er av den relasjonsbyggende typen, men snarere av den sladrete typen, som sier noe mindre attraktivt om noen andre, skal man være litt forsiktig. Å påta seg å holde på en hemmelighet, er å påta seg en byrde. Man kan komme i en situasjon hvor man blir nødt til å lyve, og denne typen løgnaktighet kan fungere som en liten «psykologisk skade» som påvirker både deg og personen du må skjule sannheten fra. Med andre ord er hemmeligheter tveeggede. De kan ha til hensikt å styrke en relasjon mellom to mennesker, men de kan også ha til hensikt å undergrave andre for å hevde seg selv. De fleste vil kjenne igjen denne forskjellen, både i seg selv og andre.Man kan skrive en hel bok om løgn, og ved nærmere analyse blir det stadig tydeligere at løgn er en uting, selv i situasjoner hvor vi tror det fungerer til alles beste. Før vi går til Kragerø og liveshowet, vil jeg spille av et lite klipp hvor Dag Sørås reflekterer over oppriktighet. Jeg vil nevne at Dag Sørås er blant mine norske favorittkomikere, og jeg synes han har en formidabel evne til å uttrykke seg morsomt, på en overdreven måte, om viktige temaer. Jeg oppfatter han som en vågal og intelligent komiker. I dette klippet argumenterer han for at total åpenhet gjør deg uangripelig. Han mener at vi bruker mye energi på å skjule ting ved oss selv for å kontrollere hvordan andre oppfatter oss. Det gjør oss sårbare, fordi det er mulig å oppdage våre hemmeligheter, og vi kan bli utsatt for sladring og ryktespredning, men dersom vi er totalt åpne hele tiden, kan ingen ta oss på noe. Det må være en veldig befriende posisjon, og Dag setter det på spissen på sin særegne måte. I klippet beveger han seg fra et politisk nivå til et mer personlig nivå. La oss høre hva Dag Sørås tenker om å være totalt åpen.Hvis du er åpen om alle dine hemmeligheter, kan du ikke bli tatt på noe som helst. Du blir en uangripelig supermann i følge Dag. Jeg tror ikke vi skal ta han bokstavelig, men med komikk som våpen er han som alltid inne på noe viktig. På et litt mindre dramatisk nivå bruker mange mennesker mye energi på å fremstå på en bestemt måte.De fleste mennesker har en fasade eller en variant av seg selv de presenterer utad. Vårt sosiale selv er som regel ikke i fullstendig overenstemmelse med den personen vi føler at vi er «bak masken». For noen mennesker er det en stor avstand mellom det «sosiale selvet» og det «private selvet», noe som kan skape visse problemer. Det kan for eksempel oppleves anstrengende å være sosial fordi man føler at man spiller et slags skuespill. Det er krevende å være skuespiller, og dermed kan man si at psykisk sunnhet handler mye om å skape mer sammenheng mellom den vi «egentlig er» og den vi «fremstår som». Dersom vi er mer i pakt med oss selv i møte med andre, slipper vi å holde orden på to varianter av oss selv. Det kan være ganske befriende, og noe mange mennesker egentlig ønsker, men ikke tør.Dessverre er det slik at mange av oss tar på oss forskjellige masker når vi er sammen med andre. Det hindrer oss i å etablere fortrolige forhold til andre mennesker. Min erfaring er at mennesker dypest sett ønsker å være seg selv, fullt og helt, men fordi vi er så opptatt av hvordan vi burde være, og hvordan andre oppfatter oss, spiller vi ulike roller. Desto mer vi må spille, desto vanskeligere blir det å inngå i nære relasjoner til andre mennesker.I en slik sammenheng kan man tenke seg at hemmeligheter handler om avsløringer av hvem vi egentlig er bak masken. Når vi forteller noe en hemmelighet av denne typen, kan det forstås som en åpning for å bli bedre kjent og skape en mer fortrolig relasjon. Istedenfor å spille det sosiale spillet, velger du å være åpen og fortrolig, noe som gir den andre en mulighet til å bli bedre kjent med deg. Ofte vil vår egen oppriktighet anspore den andre til å være oppriktig tilbake, og det kan bli startet på en relasjons som stikker mye dypere enn bekjentskaper i det sosiale landskapet. På denne måten kan avsløringen av hemmeligheter styrke en relasjon. Av samme grunn er vi interessert i andres hemmeligheter fordi det viser oss et mer oppriktig bilde, og andres oppriktighet kan gi oss en mulighet til å senke skuldrene selv. Her er de ikke snakk om hemmelig informasjon om et annet menneskes liv, men om en variant av den andre som ikke gjemmer seg bak konformitet og sosial forfengelighet. Jeg tror ikke vi trenger å fortelle hemmeligheter på Dag Sørås nivå, men hvis vi våger å være litt mer oppriktige i møte med andre, kan vi ha mye å vinne på det. Dag Sørås trekker det langt, men under den komiske dramatikken er han sannsynligvis inne på noe viktig. Av og til tenker jeg på standup komikere som kollektive psykoterapeuter. De leverer ofte en slags «psykologisk konsert» hvor de spiller på alle våre følelsesmessige strenger. Hensikten er å utfordre våre tanker og følelser i retninger vi selv ikke våger å gå. Det kan ligne litt på det som kalles for eksponeringsterapi.Dersom man er fobisk redd for bakterier og virus på et nivå hvor man ikke orker å gå på et offentlig toalett i frykt for å bli infisert, finnes det en behandlingsform som tvinger deg til å gjøre det du er redd for. Ved bakteriefobi kan det for eksempel dreie seg om å vaske henda i do, for deretter å bruke sitt eget hår som håndkle. Siden skal du sitte med dovann i håret helt til angsten har lagt seg. Slik lærer du din egen hjerne at bakterier ikke er dødelige. Med andre ord gjør man en ekstremvariant av det man er redd for, hvorpå det å gå på et offentlig toalett vil oppleves som enkelt i forhold til å sitte med dovann i håret. Av og til tenker jeg at komikere fingerer litt på samme måte. De presenterer en ekstremvariant av sannheten, de får deg til å føle helt i ytterkanten av spekteret, og når man ser hva de våger på scenen, blir det litt lettere for oss å snakke mer åpent om ting vi tidligere har undertrykt eller holdt skjult.Det er innenfor dette tema vi møtes til en prat på Filosofifestivalen i Kragerø. Som sagt er det kveld og vi har fulgt Dags oppfordring fra klippet du kan høre innledningsvis i podcasten: Han anbefaler folk å drikkemer alkohol fordi det gjør dem er åpne. Det vil si at vi alle tre hadde drukket litt mer enn vanlig. Det var kanskje den riktigste oppvarmingen til en løssluppen samtale om løgn, og det viste seg at Gunnar var såpass full at han gjerne ville ha en psykoanalyse av seg selv på direkten. Det gikk kanskje ikke så veldig bra.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I høst ble flere vann i Bymarka i Trondheim behandlet med gift. Hensikten var å bli kvitt en brysom art; nemlig karpefisken Mort. Hvilke andre arter forsvant samtidig? Nå skal vi være med en av forskerne som bruker nye metoder for å finne ut hvem som overlevde rotenon-drapet....

Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye: Status og utfordringer i Heimevernet God ettermiddag og takk for invitasjonen. 1. november 2013 ble jeg i statsråd utnevnt til generalmajor og 14. november for nesten tre år siden tiltrådte jeg i stillingen. Jeg må innrømme: «Lite visste jeg om alt som rører seg i denne organismen». De viktigste oppdagelsene skal jeg dele med dere. På fredag skulle Stortingets utenriks- og forsvarskomité avgitt sin innstilling til Stortinget, men det var ikke mulig å komme fram til enighet. Akkurat nå pågår viktige forhandlinger på Stortinget mellom partilederne. De skal ta et veivalg for Norge som er både viktig og vanskelig. I dag skal jeg forsøke å beskrive en status på hva dagens HV bidrar med til terskelforsvaret. Underveis vil dere også få direkte rapporter fra noen av mine områdesjefer fra nord til sør og øst til vest. De skal med egne ord og bilder dele hva de tenker. Mot slutten av mitt innlegg vil jeg trekke opp noen mulige utviklingslinjer som jeg mener HV bør ha. Men aller først; la meg minne om hvilke oppdrag vi løser i dag: Jeg må innledningsvis si litt om de overordnede sikkerhetsutfordringene og kikke litt rundt oss for å finne ut om hvilke trusler vi kan stå ovenfor. Da ser vi flere negative utviklingstrekk: • I Asia og Stillehavsregionen ser vi mange pågående og potensielle konflikter som bringer fokus bort fra Europa • Konfliktnivået i Midtøsten er stigende, og flyktningestrømmene enorme. • Russland har modernisert forsvaret og har vist vilje til å bruke militær styrke for å annektere landområder. Hva betyr dette for oss, og når kan det usannsynlige bli sannsynlig? Dersom jeg hadde svaret med to streker under, ville jeg vært synsk. Det er jeg ikke… Men det er noen trender og erfaringer jeg vil trekke fram: • Vi kommer til å bli overrasket – igjen. • Hybride operasjoner i flere dimensjoner vil sannsynligvis være en del av et mulig angrep, og jeg tenker at det er svært sentralt for oss å hindre dette. Vi bør gå ut ifra at grunnlaget for dette angrepet allerede er under utvikling. Jeg tror at nett-trollene jobber etter klare føringer fra Russlands ledelse. • Et konvensjonelt angrep fra Russland, lite som stort, må vi også være forberedt på. Jeg sier ikke med dette at krigen er i gang, men Russland må utvikle handlemåter og skaffe seg handlefrihet i fredstid. Alle stormakter gjør det. Hvordan kan vi stå i mot denne trusselen, og hindre at alternativer blir utløst: Være til stede i aktuelle områder av landet med adekvat militær styrke. Jeg kommer tilbake til dette mot slutten av innlegget. Heimevernets overordnede oppdrag Heimevernets distriktssjefer ivaretar det lokale territorielle ansvaret (LTA) på vegne av sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Dette innebærer blant annet å: • gjennomføre overvåkning og kontroll for å bygge et situasjonsbilde både på land og i kystsonen • sikre framføringsakser, forsyningsakser, logistikkbaser • beskytte egne eller allierte styrker • etablere mottak av allierte styrker I tillegg kan det være aktuelt å bidra til forsterket grensevakthold. Mine distriktssjefer er altså territorielle sjefer for hver sin geografiske del av landet. Denne oppgaven overtok distriktene da de territorielle hærregimentene ble nedlagt i 2002. Mine «grunneiere» danner en landsdekkende og sammenhengende kjede av militære sjefer, og jeg tenker at denne oppgaven har vært lite synlig og lite verdsatt i en tid med stort fokus på internasjonale operasjoner. Men i dag er oppgavens størrelse og viktighet i ferd med å få sin rettmessige plass. Vår landsdekkende militære kapasitet, og ikke minst reaksjonsevne bidrar til en viktig krigsforebyggende terskel. En motstander skal vite at det ikke er lett å slå ut HV som organisasjon. Heimevernet har landsdekkende hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter. Her opplever vi en økende etterspørsel. Heimevernet skal være lokalt forankret for å dekke disse oppgavene og skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse militære oppdrag og støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV yter bistand til politiet og bidrar i krisehåndtering, slik vi gjorde i hovedstaden 22. juli. 2011. Samarbeid med sivile myndigheter, som politi, fylker og kommuner er svært viktig, og jeg opplever at vi samarbeider godt med alle disse aktørene. Organisering: • Vi har 11 distriktsstaber som er modellert ut fra sjef FOH sitt behov. Våre operative staber har en normal G-struktur som samvirker med FOH sin stab. Våre staber er dimensjonert med arbeidskraft ut fra GIHV minimumsbehov for styrkeproduksjon. Ved krise tilføres et mobiliseringstillegg som ivaretar operativ planlegging og stridsledelse. • Under distriktene finner vi 249 HV-områder med 42 000 soldater og 15 innsatsstyrker med 3 000 soldater. Til sammen 45 000 soldater. Alle stillingene er ikke fylt i dag fordi midler er prioritert til trening og materiell. • Land: (226 områder) Sjø: (17 områder) Luft: (6 områder). Totalt 249 områder. • Områdene trener om lag 4/6 dager årlig i to av tre år. Det tredje året trener befalet uten soldater. • Vi har 11 innsatsstyrker på land og 4 innsatsstyrker på sjø. Dette er 3 000 semi-profesjonelle soldater som skriver kontrakt der de forplikter seg til å trene inntil 30 dager årlig. • Legg merke til at vi bare har 505 fast ansatte for å drifte en struktur på 45 000 soldater. La meg så gå inn på det aller viktigste: HV-soldaten: En kar i 40-åra eller ei jente i midten av 20-åra. Alle HV-soldater har gjennomført 12 mnd førstegangstjeneste. • CA 4 000 av dem har vært ute i internasjonale operasjoner • HV-soldaten har lett utrustning • HV-soldaten er lokalkjent • HV-soldaten har livserfaring • HV-soldaten har sivil kompetanse • HV-soldaten må trene jevnlig med våpenet sitt • HV-soldaten må ha god soldatutrustning inkludert beskyttelse • HV-soldatene må ha god ledelse Dette betyr at oppdraget løses av voksne, livserfarne soldater med ett års soldattjeneste som grunnmur. Vi vet at våre soldater er blant de beste i verden, så jeg tror det er smart å ta vare på den militære grunnkompetansen og utnytte maksimalt de andre egenskapene som følger gratis med i vår verneplikt. Oppsummert med de enkle fakta om HV: 45 000 soldater (land, sjø, luft). De er produsert gjennom forsvarsgrenenes førstegangstjeneste. Jeg vedlikeholder og utnytter denne soldatkompetansen. Rent numerært, har Heimevernet om lag 67 % av Forsvarets operative strukturs soldater i krise og krig, og vi forbruker under 3 % av forsvarsbudsjettet. Reaksjonstid fram til klar er svært god, og blant de beste i Forsvaret. Våre soldater er derfor «først på plass» og dette innebærer «høy risiko.» HV ivaretar mesteparten av landterritoriet og strandsonen når vi opererer. Treningsnivået for områdestrukturen har steget fra ingen trening i 2009 til om lag 67 % trening i år. Dette har vært en bevisst politisk prioritering i inneværende periode, men fire dagers trening i to av tre år gir et marginalt treningsnivå, og jeg føler meg moralsk forpliktet til å gi HV-soldaten (som til daglig er sivilister) enda mer trening for å utnytte det potensialet som ligger i strukturen. Når det gjelder antall soldater i strukturen, så ser jeg for første gang at vi nå nærmer oss et kritisk minimumsnivå, men det gledelige er at vi har over 6 000 soldater som står klare for HV-tjeneste så snart midler for dette tildeles. En av de viktigste forutsetningene for et velfungerende heimevern, er kompetente sjefer. I dag har vi et økende underskudd på kvalifiserte sjefer. Dette skyldes at våpengrenene produserer svært få befal og vi har ikke hatt de økonomiske ressursene som skal til for å intensivere kursingen av neste generasjon HV-sjefer. På materiell siden har vi hatt en svært god utvikling det siste året. HV-lagrene er i ferd med å fylles opp. Det gjør at stadig flere områder er beredskapsklare. Jeg ser altså at vi beveger oss totalt sett i riktig retning, og at de skavankene vi ser i dag kan rettes med små budsjettmessige økninger. Som en del av statusen vil jeg også fortelle at staben min på Terningmoen forbereder seg på å bli en del av den nasjonale kommandostrukturen. Og dersom Stortinget vil, kan jeg i løpet av 2017 ha en initial kapasitet med en Nasjonal territoriell kommando som kan lede alle HV-styrkene både i fred, krise og krig. Dette vil være en god utvikling og forenkling av K2. Jeg har 249 områdesjefer som samvirker med alle ordførere i hele landet. Hver områdesjef leder om lag 150 soldater. De tar på seg et verv og får en meget liten kompensasjon for jobben. Det er disse sjefene som skal stå ansikt til ansikt med trusselen først. Dette er de som leder mine soldater i strid. «Det å kunne ødelegge motstanderens militære kapasiteter, er normalt nødvendig i en militær konflikt. Men det har vist seg at det å beherske terreng, er helt nødvendig for å kommunisere til omverdenen og motstanderen at man ikke er slått». FFI-rapport 2010/00629 - Trender i militære operasjoner Jeg tenker at dette er et viktig innspill til Landmaktstudien. Det første jeg gjorde for knapt tre år siden var å ferdigstille en studie om «Fremtidens heimevern». Denne lå til grunn da vi gikk inn i FMR-prosessen. Jeg tenker fortsatt at dagens oppgaver må videreføres. • Mitt inntrykk er at antall viktige objekter har økt den senere tid, og at vi må prioritere prioriteringen dersom vi skal under 45 000 soldater. Våre lokale styrker som forsvarer hjemtraktene er viktig for å kunne oppdage hybride trusler og angrep. Videre gir den lokale tilstedeværelsen en svært god reaksjonsevne – GRATIS. Vi må selvsagt bygge opp lokale lagre, og det har en kostnad, men personellkostnadene er forsvinnende små. • Differensiering er nødvendig når vi skal designe strukturen i forhold til lokale geografiske og klimatiske forhold. Ikke minst må vi forholde oss til en lokal trussel. Jeg vil utdype dette noe etterpå. • Videre tenker jeg at vi må få lov til å ta i bruk enkel teknologi, slik som overvåkningskamera, jaktradioer, droner, osv. Jeg tror at med små hjelpemidler kan vi oppnå svært mye. Jeg ønsker å appellere til kreativitet og lokale initiativ. Når sikkerheten til familien er truet, blir man ganske oppfinnsom med tanke på å beskytte dem. Mektige Sovjetunionen klarte ikke å overvinne Mujahedin. Noe av det samme har vi sett mellom NATO-styrker og Taliban. Vi kan få til noe av det samme med Heimevernet i Norge. Sitatet kommer på neste trykk: Jeg tenker derfor at «Et modernisert HV med enkle og relevante kapasiteter utgjør en landsdekkende beredskap og er en meget sentral del av Norges krigsforebyggende terskel.» Differensiering Et landsdekkende Heimevern opptrer i forskjellig klima og topografi. I tillegg er det ingen entydig trussel over hele landet. Vi jobber nå med å bygge opp en basis kapasitet over hele landet. Det er vel og bra, særlig når vi skal møte det ukjente i en overraskende setting. Men jeg ønsker å finjustere organisasjonen, for jeg tror at litt skreddersøm vil gi oss god uttelling. Følgende kapasiteter må videreutvikles: - Bekjempningskapasitet (Panser, fartøy i kystsonen (fra land) og indirekte ild) - Kommunikasjons-ødeleggelser - Oppklaring og overvåkning - Taktisk mobilitet på og utenfor vei La meg ta Finnmark som et eksempel: Der har vi åpenbart behov for panserbekjempelseskapasitet. I dag har vi 12,7 mm MØR, Carl Gustav og M-72. HV-soldaten trenger kraftigere PV-våpen med lengre rekkevidde. Luftlandsetting kan være et aktuelt scenario, og vi vet at det beste forsvaret mot en luftlandsetting er å ha styrker på bakken i aktuelle områder. På luftvernsiden har vi 12,7 mm LV. Jeg mener at vi må innføre et bærbart luftvern som virker effektivt mot helikopter. Vi må på nytt få muligheten til å drive aktive kommunikasjonsødeleggelser. Jeg tenker stridsvognsminer og andre hindringer. Når det gjelde mobilitet, er det åpenbart behov for snøscootere og 6-hjulinger i Finnmark. Hensikten i alt vi gjør i HV er i første omgang å øke terskelen for innsetting, og dernest løse oppdraget når det uventede skjer. HV-soldaten bærer med seg et bredt spekter av kompetanse og kjenner alltid noen som kjenner noen… Det betyr at de er i stand til å ta i bruk moderne teknologi. La meg ta noen enkle eksempler: • Små og enkle droner kan effektiv brukes til overvåkning. De er billige i anskaffelse og krever ikke mer kunnskap enn det som allerede finnes i HV-strukturen. • Viltkamera kan også nyttes i tilsvarende rolle. • Enkle jaktradioer kan vi bruke på laveste nivå. Der trenger vi ikke å avanserte systemer med kryptering osv. • Vi eksperimenterer i dag med kommersielle posisjonsprogram som kjøres på IPAD/tilsvarende • En av de viktigste oppdagelser vi har gjort i det siste er at vi kan utnytte sivile leverandører til å løse oppgaver som tradisjonelt sett har vært militære oppgaver. Vår logistikk skal håndteres av sivile leverandører. Dette er samfunnsmessig svært rasjonelt og Forsvaret sparer store investerings- og driftsutgifter. • Rekvisisjonslovene har ligget brakk i noen år, men vi har revitalisert systemet og ser at vi kan utnytte sivile fartøyer i Sjø-Heimevernet. Dagens sivile fartøystruktur har fantastiske sensorer, kommunikasjonsmidler og de har mannskaper som kan håndtere fartøyet trygt. Her ser jeg at vi kan ta i bruk moderne teknologi med en liten innsats. Billig og svært effektivt. • HVs evne til samarbeid med andre militære styrker og sivile samvirkepartnere må videreutvikles gjennom bruk av sivilt tilgjengelig kommunikasjonsteknologi (f eks smarttelefoner og nettbrett) med tilrettelagt programvare som del av Forsvarets ledelsessystemer. • Mulighetene er mange og Heimevernet ønsker å ta dem i bruk. HV mot en hybrid mostander. Hva kan HV gjøre mot en hybrid motstander? Da må jeg starte med å definere hva en hybrid operasjon er: • CYBER-angrep • Informasjonsoperasjoner, der motstanderen forsøker å bryte ned motstand og spre usannheter om eksempelvis Norge og NATO • Økonomiske sanksjoner/tiltak • Støtte til lokale opprørsgrupper, gjerne ved å ha egne borgere bosatt i et annet land • Irregulære styrker • Ordinære styrker • Spesialstyrker • Diplomati Når det er sagt, så tenker jeg at appliseringen vil overraske oss. I tillegg vil jeg også hevde at Russland er i gang med påvirkningsoperasjoner på nettet. Vi ser blant annet at nett-tollene er svært aktive i sosiale medier. Case (sak i Nettavisen): Putin retter atomraketter mot Europa Utplasseringen av Iskander-missiler ved Østersjøen sammenlignes med Cuba-krisen. nettavisen.no http://m.nettavisen.no/nyheter/utenriks/putin-retter-atomraketter-mot-europa/3423271726.html Denne saken fra nettavisen fikk mye aktivitet i kommentarfeltet. Flere av disse er gjengangere med pro Putin budskap og anti NATO budskap. Deres innlegg viser typisk modus operandi: • «TopperHarly» Frir til norske islamkritikere, med budskap om at Putin som den sterke mann har kontroll på sitt hus, og svake vestlige land som ikke har kontroll på muslimer/immigranter. Det virker som om de ofte frir til høyreekstreme krefter. • «anders haver» Går direkte inn i debatten om etablering av rotasjonsstyrke på Værnes og leverer meget kritiske budskap til USA og NATO. De frir ofte åpenlyst til NATO/USA skeptikere. • «Nancy Michaelsen» Forsvarer ofte Putin som sterk mann. • «NataliaTrofimova». Leverer ofte litt mer moderate saker, med et norsk språl som bærer preg av Google translater. Felles for alle er at de backer opp hverandre og totalt sett dominerer kommentarfeltet. Forskjellige scenarier kan være: Flyktningestrømmer gjennom Russland, ispedd irregulære styrker. Klager fra en russisk minoritet i Finnmark. Uenighet om tilstedeværelse på Svalbard. Men, husk: Vi kommer til å bli overrasket. Hva kan HV gjøre med dette? HV-soldaten er til stede i hele landet og vet hva som er normalsituasjonen. HV-soldaten kan bidra til situasjonsbevissthet ved å fange opp unormale aktiviteter. I tillegg kan våre samfunnsengasjerte og sikkerhetsbevisste HV-soldater bidra til å avgrense, eller stanse irregulære styrker. Jeg tenker at HV-soldatens totale kompetanse og erfaring er unik i denne sammenheng. Hybride krigere er asymetriske motstandere sett i forhold til regulære styrker, og det er åpenbart umulig å bekjempe dem med fly og missiler. På samme måte tenker jeg at HV-soldaten med sin lokalkunnskap og sin sivile forankring, vil være en asymetrisk trussel for en hybrid kriger, så vel som en konvensjonell motstander. La meg avslutte: Flere titalls tusen soldater som til daglig er integrert i samfunnet er en krigsforebyggende terskel. Disse HV-soldatene er klare til å forsvare familien, bygda eller byen sin. Vi trenger en sterk landmakt med en slagkraftig brigade, men en småstat må også tenke asymmetrisk. HV-styrker kan på mange måter sammenlignes med irregulære styrker. Når familien trues, øker forsvarsviljen og HV-kreativiteten i takt med trusselen. Hærens brigade er liten og kan bare være på ett sted. Resten av landet forsvares av HV. Jeg tar ingen omkamp på det som står i LTP, men jeg tror fortsatt at vi skal bygge videre på det Heimevernet vi har i dag. Bygge videre på et landsdekkende Heimevern. Vi trenger et sterkt forsvar i dag med moderne kampfly, en sterk marine, og en tidsriktig landmakt. Et moderne heimevern er en naturlig og viktig del av dette. Takk for oppmerksomheten!

Da Gud skapte mennesket, skapte han dem til mann og kvinne. Hensikten var ekteskap og familie som en god ordning for både foreldre og barn. I denne talen får du vite hvorfor det viktig å holde fast på dette, hvordan disse sannhetene blir angrepet i dag, hvilke konsekvenser det får og hva du kan gjøre. […]

Uten menn, ingen barnefødsler! Når det gjelder abortspørsmål er fedrene maktesløse. Bør det fortsatt være slik spør kjønnsforsker. Er store lønnsforskjeller så galt? LO-lederens høye lønn blir kritisert, men er ulikhet egentlig urettferdig? Rasjonell egoisme: Hensikten med livet er å oppnå egen lykke: Man har ingen forpliktelse ovenfor andre, mente forfatterfilosofen Ayn Rand. Nå blir seniorene i arbeidslivet enda eldre. Aldersgrensen i arbeidslivet flyttes til 72 år, hvordan skal arbeidsgivere og arbeidstakere forholde seg til det?

Stefaren til den avdøde Christoffer Gjerstad Kihles utleveres med navn og bilde på Facebook og blogg. Hensikten er å få mediene til å navngi mannen. Bransjeforeningen Film og kino kutter kraftig i filmopplæring til barn og unge ...og på Hedmarken frykter flere at det nye Alf Prøyen huset blir for kommersielt.