Podcasts about nettopp

"Da blåste den sjuende engelen. Og det lød høye røster i Himmelen som sa: "Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet." (Åp. 11, 15)Når jeg leser dette kapitlet, er det som å sitte med et puslespill jeg ikke finner ut av. Tallbruken, bildene, rekkefølgen er som hint som jeg skulle ønske jeg forstod, men det er fortsatt skjult for meg. Jeg har lest ulike tolkninger, og ingen av de var tilfredsstillende, syns jeg.Jeg liker likevel å lese om det, vri hjernen litt og så legge bort alt det jeg ikke forstår. Men NOE forstår jeg. Den Gud gir makt til, HAR makt, og samtidig aldri MER makt enn Gud tillater. Det Gud vil skal skje etter Hans store visdom, det skjer (v. 2-13). Og en gang skal Jesus bli gitt alle verdens riker. Nettopp det som djevelen frista Ham med (Matt. 4, 8-9)! Men Gud hadde allerede lovet å gi dette til Sin Sønn, kan vi lese (Sal. 2, 7-8). Jesus bekreftet Gud som Far da Han valgte Guds vei, Guds metode og Guds timing. Det kan jeg også gjør. Det gir stor lønn!Så kan vi i dag få lov til å legge til sides alt det vi ikke forstår med Bibelen og troen, og så kan vi få lov til å fokusere på det vi faktisk forstår. Og da utfordrer jeg deg i dag til å se på nettopp det, alt det du forstår og som du har tatt imot. Hold det fram som ei lykt som viser vei!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

- Det er en utbredt misforståelse at Mattilsynet godkjenner rideskoler. Det gjør vi ikke. Men dersom du innfrir kravene som er angitt i Forskrift om velferd for hest kan du søke oss om tillatelse til å starte opp en rideskole. En tillatelse som skal henge godt synlig i stallen, sier Hege Sunne Jensen, seksjon dyrevelferd. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På sin siste hele dag som kirkeminister var Kjersti Toppe (Sp) hjemme i Bergen for å delta på en konferanse om bevaring av kirkebygg. Nettopp det har vært en hjertesak for henne, og hun har vært opptatt av å snakke opp verdien av tross- og livssynssamfunn. Barne- og familieministeren advarer mot den mistenksomheten hun mener preger dem som vil gjøre religion til en privatsak. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det kinesiske KI-selskapet Deepseek kan være selskapet som raserer verdiene i Magnificent 7 -selskapene.En sort svane er betegnelsen på en uventet hendelse med stor konsekvens. Det kinesiske KI-selskapet Deepseek, som først ble etablert våren 2023, har på rekordtid klart å bygge en KI-modell som er billigere – og kanskje bedre – enn det Open AI og andre amerikanske selskaper har klart. Er Deepseek den sorte svane som kommer til å disruptere KI-markedet? Appen Deepseek-R1 har nå gått forbi ChatGpt som mest nedlastet på Appstore. Investorene reagerer kraftig i førbørshandelen på Wall Street.Nettopp fordi USA og andre land har hatt restriksjoner på salg av KI-relaterte innsatsfaktorer til Kina, har kineserne vært nødt til å bygge KI-modeller rundt dette. Det har Deepseek lykkes med, til langt lavere kostnader. De har også lagt alle programkoder åpne, slik at alle har mulighet til å bygge videre på KI-relaterte programmer tilpasset hver enkelts behov. Dette spenner bena under forretningsmodellen til de amerikanske KI-selskapene. President Donald Trump lanserte forrige uke det omfattende KI-program, som skulle generere 100.000 arbeidsplasser. Han er neppe veldig begeistret over at det lite kinesisk selskap har meldt seg på markedet med en KI-modell som utfordrer alle andre. Hør Finansredaksjonens ferske episode her:Les DN.no for oppdaterte saker og reaksjoner på gjennombruddet til Deepseek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

No. 4 har truffet en nerve. Den norskspråklige popen til Emilie Stoesen Christensen, Ingeborg Marie Mohn og Julia Witek har 30 millioner streams, samt fylt Oslo Spektrum og landets festivalscener. Nå er femte album her. “Indre liv” heter det. Det er Emilie som Marit Larsen ringer når du hun trenger teksthjelp, mens Ingeborg sitter i produsentstolen på denne plata. Nettopp disse to gjester Popkammeret for å prate om tekst og musikk, linken til Jonas Gahr Støre, konfliktskyhet, skam, bandsamhold, det fine med gamle flørter, hvorvidt alle kan holde på med soul, om italienske 80-tallslyder, teltturer og mye mer.  Av og med Einar Stray for Kontekst. Foto av Sara Angelica Spilling. 

Peder og Johannes fordøyer inntrykkene fra denne dagens feiring av Olsok dagen før dagen, med messe på Stiklestad, pontifikal vesper, vigilie og sakramentstilbedelse.Tidligere episoder finner du her.Om PederPeder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/b8cdb31a Podcast: http://www.ewtn.no

Peder og Johannes fordøyer inntrykkene fra denne dagens feiring av Olsok dagen før dagen, med messe på Stiklestad, pontifikal vesper, vigilie og sakramentstilbedelse.Tidligere episoder finner du her.Om PederPeder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/04dc3918 Podcast: https://www.ewtn.no

Bli med Peder og Johannes på pilgrimstur mot Nidaros.Peder og Johannes har ankommet Nidaros. Gutta forteller om inntrykket det ga dem, oppsummerer pilegrimsturen og ser fremover mot Olsok-feiringen. Tidligere episoder finner du her.Om PederPeder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/6078ce70 Podcast: http://www.ewtn.no

Bli med Peder og Johannes på pilgrimstur mot Nidaros.Peder og Johannes tar en prat på slutten av dagens etappe, som gikk gjennom Hadelands skoger. De snakker i dag om løpske hester, vakre messer, og Jesu Hellige Blod.Tidligere episoder finner du her.Om PederPeder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/97c5d360 Podcast: https://www.ewtn.no

Bli med Peder og Johannes på pilgrimstur mot Nidaros.Peder og Johannes tar en prat på slutten av dagens etappe, som gikk gjennom Hadelands skoger. De snakker i dag om løpske hester, vakre messer, og Jesu Hellige Blod.Tidligere episoder finner du her.Om PederPeder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/bf9d78a9 Podcast: http://www.ewtn.no

Bli med Peder og Johannes på pilgrimstur mot Nidaros.Tidligere episoder finner du her.Om PederPeder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/012b4100 Podcast: http://www.ewtn.no

Bli med Peder og Johannes på pilgrimstur mot Nidaros.Tidligere episoder finner du her.Om PederPeder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/36942f02 Podcast: https://www.ewtn.no

Vi har vært i Jevnaker kirke og feiret messe. Der har de et spesielt alter, som vi diskuterer. I tillegg er det festdagen for Maria Magdalena, og vi snakker om hvordan hun er viktig for oss.Tidligere episoder finner du her.Peder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/cf5c0e07 Podcast: http://www.ewtn.no

Peder og Johannes er på pilegrimstur. I denne episoden diskuterer de hva det vil si å være pilegrim, samt puritanisme og vårt forhold til regler i Den gamle pakt vs. Den nye pakt.Tidligere episoder finner du her.Peder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/9bb23f71 Podcast: https://www.ewtn.no

Peder og Johannes er på pilegrimstur. I denne episoden diskuterer de hva det vil si å være pilegrim, samt puritanisme og vårt forhold til regler i Den gamle pakt vs. Den nye pakt.Tidligere episoder finner du her.Peder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/8bec44e3 Podcast: http://www.ewtn.no

Naturen bygges ned bit for bit, et faktum som omsider er begynt å oppmerksomhet. Vi er bare halvveis til målet om å verne 10 prosent av skogen vår, som Stortinget vedtok i 2016. Og vi er enda lenger unna å verne 30 prosent av naturen, som verden forpliktet seg til i FNs naturavtale fra 2022. Samtidig er selv ikke den vernede naturen trygg. Både ved Lillehammer og på Ringerike skal det nå bygges vei gjennom naturreservat. Økokrim viste i en rapport i 2023 at mye skog hogges ulovlig, og at ingen risikerer straff for ulovlig hogst fordi sakene alltid henlegges.Det er lett å bli motløs i møte med slike tall. Men hva om du kunne vippse et par hundrelapper til en stiftelse som så bruker pengene til å kjøpe skog på dine vegne, og bevare den for all framtid? Nettopp det vil stiftelsen Min Villskog gjøre. I denne episoden snakker vi med initiativtaker Petter Mathisen om hvordan dette skal fungere. Vi snakker også med John Tucker fra britiske Woodland Trust, om hva de har lært etter femti år med nettopp denne formen for skogvern.

Ukens gjest er Kjetil Holmefjord, partner i Venture Capital-selskapet Sondo, som han etablerte for rundt tre år siden. I denne episoden skal vi dykke ned i hva som skjer bak kulissene i en venture capital-verden, og hvordan det er å bygge et investeringsfond fra grunnen av.Her er noen av temaene vi vil dekke i dag:Etablering av Sondo og målsetninger: Hvordan og hvorfor Sondo ble til, og hva selskapet ønsker å oppnå.Innsamling og forvaltning av kapital: Fra å hente 180 millioner i første runde til totalt 230 millioner kroner, og hvordan disse midlene investeres i startups.Investeringsstrategier og fokusområder: Hvordan Sondo finner og velger startups å investere i, og hvorfor det er viktig med en kobling til Norge.Nettverksbygging og relasjoner: Betydningen av å ha et sterkt nettverk blant gründere og investorer, og hvordan dette påvirker investeringsbeslutninger.Utfordringer og lærdommer: De største utfordringene Kjetil har møtt på veien, og hva han har lært av både suksesser og feil.Fremtidsutsikter for Sondo og venture capital i Norge: Hva Kjetil ser for seg for fremtiden, både for Sondo og for det norske startup-økosystemet.Programleder for episoden er Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fluent Fiction - Norwegian: Discovering 'Koselig': A Tale of Friendship and Norwegian Warmth Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.org/discovering-koselig-a-tale-of-friendship-and-norwegian-warmth Story Transcript:Nb: Lars var en mann fra Oslo. Astrid var hans beste venn.En: Lars was a man from Oslo. Astrid was his best friend.Nb: En dag møtte de en dame. Dama var fra England. Hun het Molly. Molly var på ferie i Norge. Hun var forvirret. Hun hørte mange folk si "koselig". Molly spurte Lars, "Hva er koselig?"En: One day they met a lady. The lady was from England. Her name was Molly. Molly was on vacation in Norway. She was confused. She heard many people say "koselig". Molly asked Lars, "What is 'koselig'?"Nb: Lars lo og sa, "Koselig er et ord vi bruker i Norge. Det er ikke så lett å forklare direkte."En: Lars laughed and said, "Koselig is a word we use in Norway. It's not so easy to explain directly."Nb: Astrid nikket, "Det er sant. Det er et veldig norsk konsept."En: Astrid nodded, "That's true. It's a very Norwegian concept."Nb: Molly så forvirret ut. Hun sa, "Kan dere vise meg da?'En: Molly looked confused. She said, "Can you show me then?"Nb: Lars tenkte på dette. Han sa til Molly, "Vi skal vise deg 'koselig'."En: Lars thought about this. He said to Molly, "We will show you 'koselig'."Nb: Først tok Lars og Astrid Molly til Operahuset. De satt på taket og så på solnedgangen. Det var vakkert. Det var koselig.En: First, Lars and Astrid took Molly to the Opera House. They sat on the roof and watched the sunset. It was beautiful. It was koselig.Nb: Så tok de henne til en liten kafé i Gamlebyen. Inne var det masse lys og folk lo og pratet lavt. Det føltes varmt og behagelig. Det var koselig.En: Then they took her to a small café in the Old Town. Inside, there were lots of lights and people laughing and talking quietly. It felt warm and comfortable. It was koselig.Nb: Deretter tok de Molly til Karl Johans gate. Folk gjikk i gatene; noen shoppet, noen pratet med hverandre. Det var livlig og gøy. Det var koselig.En: Next, they took Molly to Karl Johans gate. People walked the streets; some were shopping, some were talking to each other. It was lively and fun. It was koselig.Nb: Til slutt gikk de til Frognerseteren. De satte seg ned ved peisen med varme pledd, med kaffe, sjokolade og kanelboller. De pratet og lo sammen. Det var koselig.En: Finally, they went to Frognerseteren. They sat by the fireplace with warm blankets, with coffee, chocolate, and cinnamon buns. They talked and laughed together. It was koselig.Nb: Molly forsto da. Hun sa, "Jeg skjønner. 'Koselig' kan ikke oversettes direkte. Man må oppleve det."En: Molly understood then. She said, "I get it. 'Koselig' can't be translated directly. You have to experience it."Nb: Lars og Astrid smilte. De sa, "Nettopp! Det er 'koselig'."En: Lars and Astrid smiled. They said, "Exactly! That is 'koselig'."Nb: Da Molly dro hjem til England, tok hun med seg minnet om 'koselig'. Hun ville vise sine venner og familie hva det betydde.En: When Molly went back to England, she took with her the memory of 'koselig'. She wanted to show her friends and family what it meant.Nb: Lars og Astrid var glade. De hadde klart å forklare 'koselig' til en utlending.En: Lars and Astrid were happy. They had managed to explain 'koselig' to a foreigner.Nb: Fra den dagen, hver gang de sa "koselig", tenkte de på Molly. Det var en god dag. Det var koselig. Virkelig, virkelig koselig.En: From that day on, every time they said "koselig", they thought of Molly. It was a good day. It was koselig. Truly, truly koselig.Nb: Og Molly? Vel, hun planlegger sin neste Norge-tur. Hun vil igjen oppleve 'koselig'.En: And Molly? Well, she is planning her next trip to Norway. She wants to experience 'koselig' again. Vocabulary Words:friend: vennlady: dameEngland: EnglandNorway: Norgeconfused: forvirretvacation: ferieconcept: konseptexplain: forklaredirectly: direkteexperience: opplevebeautiful: vakkertlights: lyslaughing: lotalking: pratetwarm: varmtcomfortable: behageliglively: livligfun: gøyfireplace: peisblankets: pleddcoffee: kaffechocolate: sjokoladecinnamon buns: kanelbollerunderstood: skjønnertranslated: oversettesmemory: minnethappy: gladeforeigner: utlendingplanning: planlegger

Mark Zuckerberg delte sin første post i fødiverset den 21. mars, noe som betyr at Threads begynner å gjøre seg mer tilgjengelig fra andre sosiale medier på samme protokoll. Desentraliserte sosiale medier er fremtiden, tør jeg påstå. Nettopp fordi det fokuserer på personvern og kontroll på egen data. At Meta nå beveger seg inn i dette universet vil gjøre flere mennesker oppmerksomme på mulighetene. Nå kan jeg, som har opprettet en server på Mastodon ved navn falk.cafe, følge brukere på Threads uten å måtte opprette en konto på Threads. Altså, jeg trenger ikke å gi fra meg data til Meta for å følge mennesker som har en konto på Meta. Ikke at det er direkte sammenlignbart, men det er nesten som å kunne følge mennesker på Instagram med en bruker på LinkedIn.

Ein kommentar på nettsida www.barnebokkritikk.no vart illustrert med bilete genererte av Microsoft Ai Copilot. Eit bortimot samla korps av norske illustratørar og teikneserieskaparar hoppa inn på Barnebokkritikk sine facebooksider for å skjelle ut valget, deriblant eg. Ansvarleg redaktør Ingvild Bræin tok kontakt for å få lufta litt kva ho hadde tenkt, og sidan eg også hadde tankar å lufte, og temaet er litt uhandterleg, lagde vi berre ein podcast av det. Dette bringer neppe diskusjonen til noka avslutning, og kanskje heller ikkje vidare, men kort oppsummert er vel mi meining at aktørar som ynskjer framstå som seriøse ikkje bør bruke AI-genererte bilete, fordi prosessen med å kverne milliardar av bilete opp til statistikk, anonymiserer menneska som har skapt den originale kunsten, og dermed kuttar over koblinga frå menneske til menneske som er det som gjer kunst til kunst. Samstundes er eg klar over at dette er ei litt høgttravande, pretensiøs forklaring, men det er meir ærleg og presist enn "det er stygt" eller "det stjeler frå oss" eller "det tek jobbane våre", som alle er meir populære og, for meg, mindre presise grunnar. Elles tenker eg jo at det også demokratiserer evna til biletskaping, og dermed puttar "visuelle superkrefter" i hendene på folk med handikap, folk med lite tid, og folk med mangel på ressursar. Prisen vi betaler for det er meir visuell støy og meir skrot, men det har alltid vore tilfelle når evner som har vore begrensa til ein elite vert distribuert ut til "massene" - akkurat som bloggar og facebookstatusar byrja konkurrere med trykte media. Det er ofte heslig å sjå på, men totalt sett synest eg likevel denslags er eit gode. Og akkurat som seriøse aviser kanskje ikkje bør trykke bloggpostar eller facebook-utbrudd (men likevel gjer det), bør ikkje seriøse aviser trykke AI-illustrasjonar. Det er dårleg smak, uavhengig av om produktet er fint eller stygt. Nettopp det at det kanskje til slutt berre handlar om smak er vrient å svelge for oss som teiknar og gjerne vil kunne forhandle hardt på pris, men akkurat no kjem eg ikkje på meir "konkrete" motargument, men kjem heller ikkje unna at det ER dårleg smak.

Jeg skrev nylig et innlegg på LinkedIn som jeg likegodt lagde en episode om. Det finnes utallige statistikker og påstander om hva som funker på LinkedIn. Ofte er slidene som viser disse statistikkene de mest populære når jeg holder foredrag. Samtidig er det de slidene jeg vegrer meg mest for å vise. Nettopp fordi jeg føler de ødelegger for ekte genuinitet og kreativitet. Et godt innlegg og en god ide kan fort bli ødelagt fordi det skal tilpasses det som er statistisk riktig på en plattform. Min oppfordring er å drite i statistikken. Del det du vil når du vil, på den måten du føler at det passer. Det er på den måten vi får ekte innhold i feeden.

"Jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak - derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet." Luk 7,6-7 Dette var en mann som var kjent med kommandoer. Som offiser både fikk og ga han ordrer som ble utført straks og nøyaktig. Nå hadde han hørt om én med større makt enn noen andre og forventet samme maktdemonstrasjon. På én måte snakka han bare ut ifra egen virkelighet. Samtidig var det ord fulle av tro, som gjorde inntrykk på Jesus, kan vi lese (v. 9). Men ordene uttrykker også ydmykhet. Og Bibelen forteller at Gud gir den ydmyke nåde (Ord. 3, 34; 1. Pet. 5, 5). Nettopp det opplevde offiseren. Tjenestegutten ble helbredet i samme stund (Matt. 8, 13)! Vi som tror på Jesus kan komme til Gud med frimodighet (Hebr. 10, 19). Men la oss ikke glemme ydmykheten oppi alt. Og så kan faktisk en romersk offiser være et eksempel for oss i å ha tiltro og forventning til Jesus, Han som har all makt. Ja, la oss dvele litt ved dette eksemplet han viste oss når han sier: «Si bare ett ord, så vil det skje!» Hvilket ord ønsker du at Jesus skal si til deg i dag? Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner TFT490

"Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak." Matt 26,41 Jesus sa dette til Peter fordi han sovna når Jesus hadde bedt ham om å våke (v. 38). Men verset handler om mer enn å lyde et spesifikt kall, det forteller oss noe mer generelt. Kroppen, eller menneskenaturen, er svak. Det vil si at når vi er trøtte, er det naturlig for oss å senke forsvaret, og ikke være så påpasselige. Nettopp da ber Jesus oss om å våke, og vi våker ved å be. Verset kan også oversettes: "Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse!" Når jeg er sliten og tenker at jeg fortjener en pause, å koble ut litt, da er faktisk fristelsen stor til også å koble ut Gud. Jeg senker forsvaret og fristes til å velge en avkobling som sløver både ånd og sinn. Velger jeg derimot å be først, blir hvilen et realt påfyll til å møte det som venter meg etterpå. Bønn beskytter, og bønn veileder. Bønn virker! La oss følge Jesu oppfordring om å våke og be, både om at vi ikke skal komme i fristelse og for at vi ikke skal komme i fristelse. av Eli Fuglestad TFT486

Norges svar på Roy Andersson og Aki Kaurismäk, Bent Hamer, lagde i 2003 det mange anså som et av høydepunktene i den norske filmkanonen. Salmer fra kjøkkenet tar oss med til et Per Petterson-univers der gamle menn ute i granskauen livnærer seg av vedkjøring og hest. En verden det er umulig å mislike, sier du!   Nettopp denne mangelen på konflikt og friksjon mener Emil er noe av problemet med norsk "kunstfilm". Han setter ikke pris på den norske filmoteurens forsøk på å lage rotnorsk (i alle fall skandinavisk) sjangerfilm for et bredere publikum. Og mens Stefan og Bent drar ut på livet for å diskutere kvalitetsfilm etter innspilling, tusler Emil hjem.

Cato Hultmann – reddet av ei fjellbjørkFå har sett mer av norske fjell, eller snakket med flere villmarkinger enn forfatter, forteller, trubadur og tinderangler Cato Hultmann(83). Men en gang holdt det på å gå riktig ille for den fjellvante hardhausen. Cato Hultmann kom tidlig inn i Villmarksliv på 70-tallet, og bidro sterkt til å befeste bladet som friluftsfolkets magasin gjennom sine portretter og reportasjer. Det ble også flere bøker og talløse foredrag.Men det hele startet i Sulis i 1940, og han fikk være med sin far på sin første fjelltur som 12-åring. En stor papirpose fungerte som sovepose de første årene, og konfirmasjonspengene gikk til en skikkelig sovepose og fiskestang. Lytt til episoden med Cato Hultmann her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herI 1982 sa Cato opp en trygg jobb som leder i et elektrofirma og valgte seg et økonomisk mer usikkert liv som frifant, skribent og fjellvandrer. En av fordelene var å kunne stikke innom andre naturentusiaster som Helge Ingstad, Sverre M. Fjelstad, Arvid Sveli eller Peter Wessel Zappffe og snakke om norsk natur og friluftsliv.Nettopp i norsk natur og på fjelltopper har han hatt mange opplevelser som sitter som spikret i hukommelsen. Som da han plutselig sto på en fjellhylle med en jerv mellom skiene, eller da han skled, og bare en bjørk like ved stupkanten forhindret han fra å falle 50-60 meter ned i evigheten.- Jeg var på tur ned fra Bjørntoppen i Saltdal, og slet med å komme meg ned fjellsiden på ski. Derfor gikk jeg med skiene i nevene idet jeg skled. Jeg måtte slippe ski og staver, og ryggsekken av oljelerret ga god fart nedover fjellsiden. Livet passerte i revy, og hadde det ikke vært for den bitte lille bjørka jeg greide å huke tak i, kunne det hele endt der, forteller Cato.HØR OGSÅ: Lars Monsen snakker om «Norge på langs»Lev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden: Svein har besøk av Dorli Muhr fra Østerrike. Å finne en gammel, berømt vinmark med godt rennomé er mange vinprodusenters store drøm. Historien kan fortelle om viner og vinmarker i Tyskland, Østerrike og Ungarn som oppnådde priser og anerkjennelse som overgår selv Bordeaux, Champagne og Burgund i dag.Nettopp en slik vinmark har Dorli Muhr gjenopplivet. Det hele startet i 2002 bokstavelig talt tørket støv av og gjenskapte Spitzerberg som arnested for en av Østerrikes beste vinmarker. – Og det var ingen selvfølge at man fikk det til, det var mer et overskuddsprosjekt enn en klar kommersiell tanke i begynnelsenDu finner oversikt over vinene og podcastvideo her Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da er det endelig tirsdag igjen og en ny episode ute av Hjelp, jeg er sykepleier! I dag skal vi snakke om ADHD og hvordan det er å få diagnosen i voksen alder. Nettopp dette skjedde med Alva Larenas, som fikk diagnosen samtidig som hun studerte sykepleie, men først etter at hun hadde gått feildiagnostisert i flere år. I dag er Alva ferdig utdannet sykepleier og er i jobb, men veien hit har vært en “bumpy road”. Alva forteller ufiltrert sin historie og gjør oss alle litt klokere på hva ADHD er og gir noen tips til hvordan man kan takle hverdagen bedre hvis man har ADHD.Kos dere med episoden!Les mer om ADHD her:adhdnorge.nodinhjernehelse.no/adhdhelsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhdPodkastens instagram: Hjelp_jeg_er_sykepleierProgramleder: Helene Dahl KarlsenProdusenter: Fanny Norbye og Helene Dahl Karlsen Musikk og jingler: Philip ØstliKontakt: hjelp.jeg.er.sykepleier@gmail.comFor annonsering: elin@modernemedia.noLogo: Lisa Marie Eri og Christine SamuelsenUkens annonnsør og personlig anbefaling er boken “Bare” en sykepleier: Boka til Celine fås kjøpt hos blant annet Norli, Ark og Akademika og finnes også som lydbok hos blant annet Nextstory og Storytel. Dette er den perfekte julegaven til noen du skulle ønske hadde “litt” mer kunnskap om hvordan sykepleieres hverdag faktisk er, i tiden vi lever i. Jeg vil faktisk anbefale boken til absolutt alle, uansett om man kjenner innsiden av norsk helsevesenet eller ei. “Bare” en sykepleier er både morsom, rørende og seriøs. Den har blitt en soleklar favoritt på min bokhylle og jeg mener helt seriøst at boka burde vært pensum. God lesing!

Vi har store planer om å bli gamle sammen, med alt det det innebærer. Det er samtaletemaet denne uken, og kanskje noe mange andre par også burde snakke litt mer om?Nettopp endringene og alt det vi må leve med og håndtere sammen når årene går.Vi blir gråere i håret, rynkene begynner å komme. Kroppene våre endrer seg både når det kommer til utseende og funksjon. Kanskje starter vi noen interessante refleksjoner og samtaler med denne ukens tema?---Finner du glede i podkasten vår og temaene vi løfter opp?Da vil vi veldig gjerne høre om det.Rate oss og legg igjen en anbefaling i podcast appen du bruker. Og del oss gjerne med dine venner og bekjente.En podcast fra HighFiveCoupleFølg oss gjerne på Instagram @highfivecouple, eller våre personlige profiler på @bianca.simonsen og @espen.o.simonsenTa kontakt med oss om du har tips, innspill, eller tilbakemeldinger. 

Gratulerer til alle med vel overstått 17. mai! Nettopp denne datoen og alt man skal planlegge rundt årets store nasjonaldag har spist mye tid hos oss, men ikke mer enn at vi har rukket å spille Tears of the Kingdom masse, samt oppdatert oss på siste nytt fra dataspillenes fantastiske verden. Vi snakker om rekorder […] The post RBT•XXXV – Førsteinntrykk: Tears of the Kingdom first appeared on Reboot.

De fleste har hørt at for mye stress er skadelig for oss. Det kan forårsake diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdommer, hukommelsessvikt fordøyelsesbesvær og mye mer. Den mest hardtslående informasjonen om stress rapporterer at langvarig stress øker sjansen for en fortidig død med 43 %. Det er skremmende, men denne studioet sier samtidig at dette kun gjelder de som tror at stress er skadelig. De som opplever mye stress, men anser at stress er en normal del av livet, har ikke de negative helsekonsekvensene i samme grad. Det er interessant, og de antyder at holdningen vi har til stress er avgjørende. Nettopp det poenget skal vi forfølge videre i dagens episode, men først: Hva er egentlig stress? Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor har vi krim i påsken? Og hvor mange egg kjøper vi i påskeferien? Nettopp dette og mye mer får du svar på i Umamis påskespesial!Av og med: Tuva Hassel, Sanne Larsen, Anne Kristin Sundal og Maren Skovrand Teknikk: Tuva Hassel

Maria Stavang (27) ble kåret til «Årets YouTuber» i 2018 og nominert til Humorprisen i 2021. De siste årene har hun vært med i en rekke tv-program – som «Monsen minutt for minutt», «Tidsbonanza» og «Kongen befaler». Og nå – i 2023 – begynte ryktene å gå om at Maria har blitt en ekte friluftsentusiast. At hun netttopp har gått DNTs kurs i kart og kompass. At hun har meldt seg på kajakkurs. At hun bruker en klatrehall som hjemmekontor. Slike ting. Nettopp derfor har vi invitert henne til Utestemmer. For å snakke om natur – og folk i naturen. Programleder: Eivind Eidslott Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer om du tar en ung, talentfull og ambisiøs trettenåring og gir han personlig oppfølging på stort sett ALT, fra fotballøvelser, til fysisk program til mentale øvelser? Nettopp det kan dagens gjest svare oss på. Alexander var Felix Horn Myhre sin personlige trener gjennom tenårene, og hadde en oppfølging som var så tett at det for utenforstående kunne virke som galskap. Hva funket? Hva ble for ekstremt? Hvordan ville han gjort det idag? En helt unik erfaring og en helt unik historie.

Har du noen gang lurt på hvordan det er å jobbe som sykepleier i militæret, hva en sykepleier gjør i militæret og hva som kreves for å få en slik jobb? Nettopp dette blir det snakk om i denne episoden der sykepleier Terje Waldenstrøm fra Luftforsvaret i Rygge intervjues. Kos deg med episoden!Undersøkelsen det refereres til i episoden: Om ambulansearbeidere VS sanitetssoldater (2017)Podkastens instagram: Hjelp_jeg_er_sykepleierProgramleder: Helene Dahl KarlsenProdusenter: Helene Dahl Karlsen & Philip ØstliKlipp og musikk: Philip ØstliKontakt: hjelp.jeg.er.sykepleier@gmail.comFor annonsering: elin@modernemedia.noLogo: Lisa Marie Eri og Christine SamuelsenUkens annonnsør og personlig anbefaling er boken “Bare” en sykepleier: Boka til Celine fås kjøpt hos blant annet Norli, Ark og Akademika og finnes også som lydbok hos blant annet Nextstory og Storytel. Dette er den perfekte julegaven til noen du skulle ønske hadde “litt” mer kunnskap om hvordan sykepleieres hverdag faktisk er, i tiden vi lever i. Jeg vil faktisk anbefale boken til absolutt alle, uansett om man kjenner innsiden av norsk helsevesenet eller ei. “Bare” en sykepleier er både morsom, rørende og seriøs. Den har blitt en soleklar favoritt på min bokhylle og jeg mener helt seriøst at boka burde vært pensum. God lesing!

"Herren skal stride for dere, og dere skal være stille." (2 Mos 14, 14) Jeg har opplevd det igjen! Ikke slik at det er blitt fullt gjennombrudd enda, men Han har demonstrert at Han er på saken, og det uten at jeg måtte gjøre noe. Nettopp den morgenen da den gradvise fortvilelsen og oppgittheten nådde et bunnpunkt, var Herren allerede i gang med planen sin. Senere på dagen fikk jeg se at Han hadde virket på andre mennesker, så de var i gang med å løse problemet på en måte jeg ikke hadde kunnet! Nå går jeg videre i tro på at det finnes en vei gjennom dette, og at resultatet venter der framme. Israelsfolket var fanget mellom faraos hær og sjøen, det fantes ingen utvei. Men også de fikk se Herren stride for dem. Han hadde allerede en plan og laga en vei gjennom sjøen. I tro måtte de gå mellom de høye veggene av vann og stole på at det holdt det Gud gjorde. Det gjorde det! Det er godt å oppleve når Herren strider for oss, og vi får være stille... Kanskje du også kan få hvile i det i dag, at Herren strider for deg, så du kan være stille! av Eli Fuglestad/Norea Håpets Kvinner

Som gravid får du i dag tilbud om to ultralydundersøkelser – én rundt uke 12 og én rundt uke 18. Hva er forskjellen på disse to undersøkelsene, og hvorfor blir de gjort akkurat på de tidspunktene som de gjør? Og vil resultatene påvirke resten av svangerskapet? Journalist Janet Molde Hollund i Babyverden møter overlege Asta Eymundsdottir ved Stavanger Universitetssjukehus. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly. . du lar dem drikke av din gledes bekk." (Sal 36,8-9) Nettopp her en dag tenkte jeg på noen som er i en økonomisk situasjon jeg fort kan misunne. Jeg måtte igjen ta valget om å rykke misunnelsen opp med rot. Men det slo meg også at de kjenner ikke Gud, og hvor rik jeg er som gjør det! Ok, så har de har penger, men hva er det egentlig mot den rikdommen å kjenne seg elsket av Gud? Guds kjærlighet er så dyrebar! Hos Ham finner vi ly. Kanskje er det mørkt der i skyggen, men vi blir vernet. Og vi finner glede der. Guds glede! Ikke den glede som verden kan gi. Både penger, anerkjennelse, ting og selvrealisering er som sprukne menneskelaga brønner, sier Bibelen (Jer. 2, 13). De kan ikke gi den dype og varige gleden som vi finner hos Gud. Han er Kilden med levende vann. Det er ikke en liten puslete bekk, altså, men en strømmende, klukkende, livlig og overfylt bekk. Vi er elsket av Gud, og vi er rike! Ta med deg ordene i dag, om at du får lov å drikke av Hans gledes bekk. Og la oss gjøre det i dag! av Eli Fuglestad/Norea Håpets Kvinner

"For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos Herren." (Ordsp 8,35) Det er Visdommen det er snakk om. Og vi trenger ikke lure på hvor vi finner den; det står klart og tydelig i de neste versene: "nettopp der hvor stiene møtes. Ved portene som fører inn i byen" (v. 2-3). Byportene var i gammel tid stedet for jus og avgjørelser, forteller Bibelen (1. Mos. 17, 5-6; 23, 10; Rut 4), men også der mange gikk inn og ut til arbeid eller reise. Veikryssene er veiskillene i livene våre og valgene vi står overfor. Nettopp der finner vi visdommen! Da gjelder det å lytte, også i det daglige (v. 34). At det er verdt det, ser vi også i resten av kap. 8. Den som eier visdom, eier det mest verdifulle. Og la du merke til hvordan Visdommen personifiseres i kapittelet? Det er fordi det er Jesus det er snakk om. "For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede." står det i Kolosserne (2, 3). Når vi lytter til Jesus, finner vi liv og velvilje hos Gud! Så la oss lete etter Visdommen, etter Jesus, og finne Ham. Og finne velvilje hos Gud i dag.

Valgets paradoks bygger på en del studier som antyder at vi tror at mange valg er et ubetinget gode, men så viser det seg at det ofte forringer livskvaliteten vår på mange måter. I stedet for at mange valg gjør folk glade og gir en følelse av å få det de vil uten videre motstand, kan mange valgmuligheter forårsake stress og problematisere beslutningstaking. Barry Schwartz skrev om de negative konsekvensene av å ha for mange alternativer i sin bok fra 2004, The Paradox of Choice: Why More is Less. Schwartz hevdet at en overflod av alternativer faktisk kan føre til angst, ubesluttsomhet, lammelse og misnøye.Intuitivt ser det ut til at det å ha et stort antall alternativer burde bety at folk til slutt kunne ta et valg som tilfredsstilte dem. I praksis kan imidlertid et stort utvalg av varer med en rekke fordeler og ulemper gjøre det svært vanskelig for folk å velge blant dem. Den vanskeligheten kan forårsake en slags mild angst som vedvarer mens de vurderer alternativer, og dette kan forlenger prosessen med å velge langt utover det som er berettiget for situasjonen. Som en konsekvens kan beslutningsprosesser bli treg, tvilsom og eventuelt stoppe helt opp. Videre, når valgene deres er tatt, kan alle valgmulighetene fortsatt forårsake stress ved at man bekymrer seg for at man tok feil avgjørelser.Schwartz diskuterer to stiler av beslutningstakere som ble identifisert av psykolog Herbert A. Simon på 1950-tallet: maksimere og de mer tilfredse. En maksimerer er en som er drevet til å gjøre det best mulige valget, noe som kan bety at de må vurdere alternativer uttømmende og likevel – paradoksalt nok – kan være mindre fornøyd med sitt endelige valg enn noen som har lagt mindre energi i sine valgprosesser. Det sistnevnte begrepet, som Schwartz kaller satisfiers, er et sammendrag laget av ordene tilfredsstille og tilstrekkelig. Tilfredsstillere er pragmatiske individer som er fornøyde med å velge alternativer som tilfredsstiller deres krav – de kaster ikke bort tid på å overtenke alternativene eller angre på valg som allerede er tatt. Det interessante er at de som er veldig opptatt av å ta gode valg, faktisk tar bedre valg. De har for eksempel litt bedre jobber med litt høyere lønn, men samtidig viser forskningen at disse menneskene er mindre tilfredse min livet sitt, jobben sin og situasjonen de befinner seg i generelt. De som ikke er så opptatt av å velge det beste, men slår seg til ro med godt nok, har litt dårligere jobber og litt mindre lønn, men de er mer tilfredse med livet. Det er interessant, og det er interessant å reflektere over hva valg egentlig gjør med oss. Nettopp det skal vi gjøre i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig det verste som kan skje som ny og erfaren gründer? Dette med "det verste som kan skje" snakker Hilde og Guri om i dagens episode. Nettopp dette er også en del av et av kapitlene i den nye boken til Guri "Design din drømmebusiness" som er mulig å bestille nå: www.kommuniserbedre.no/bok Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Retrospektiver, kanskje et av de mest hyppigst brukte verktøyene innenfor smidig, men det er kanskje også et av de bedre symbolene på cargo cult! Enten en vil innrømme det eller ikke er det utrolig mange som gjennomfører retroer uten å reflektere over hvorfor en faktisk skal bruke det som et verktøy, og som gjør det fordi en vet at det er “riktig”. Så, hvorfor skal en egentlig bruke retrospektiv som et verktøy, hva er utfordringene ved retrospektiver, og hvordan kan du løse disse? Hva er leders rolle? Og hvilke prinsipper bør en følge?Nettopp dette er det vi diskuterer i denne episoden, og vi graver oss lengre ned i hva restrospektiver faktisk er, hensikten med dem og ikke minst, ønsket effekt

Hvordan er det inni det tette Oktoberfest-teltet på Youngstorget? Og hva kan du møte om du velger å begi deg bort til måkefulle Tjuvholmen? Nettopp dette får du vite på dagens podkast. Vi kjører livesending i studio, stappfullt av ulike innslag og opplevelser. Av og med: Emily Solem-Young, Brage Haaland-Paulsen, Ragnhild Eikeland og Sanne Larsen.

På tross av noen år med litt avstand til en praktisk hverdag, slo sykepleierinstinktet inn da han plutselig befant seg midt i dramaet under terroren på London pub. En mann falt om rett ved siden av han etter å ha blitt skutt i hodet. Han handlet raskt og instinktivt. Nettopp det at han kunne handle som sykepleier, reddet han fra større posttraumatiske traumer, mener han selv. Han jobber i dag som nestleder i NSF Viken og er svært engasjert i sykepleierens rolle og arbeidsvilkår. Han er også opptatt av at vi som samfunn må fokusere mer på forebyggende helse. Hva betyr det for vår psykiske helse å oppleve utenforskap og ekskludering? Selv kom han ut av skapet som 14 åring, og det viktigste av alt sier han, er at vi må tåle oss selv slik at vi kan tåle andre!

Geir Furuseth intervjuer Frp-leder Sylvi Listhaug. Foto: Document – Det er uforståelig at olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) avviser atomkraft i Norge. Vi må ta debatten, sier FrPs leder Sylvi Listhaug i intervju med Document. I intervjuet gjentar hun at FrP tabbet seg ut ved å bidra til innmeldingen i ACER, og til byggingen av utenlandskablene. Hun gjentar også kritikken av norske og europeiske politikeres medvirkning til energikrisen. – Nå må også de andre politikerne være voksne nok til å innrømme sine feil! – Nettopp av den grunn er det viktig at vi tar en grundig debatt om atomkraft, og ikke minst om havvind-utbyggingen, som vil kreve milliarder i subsidier, sier Listhaug. Listhaug gjentok også kravet om at staten må dekke 100 prosent av en strømpris på over 50 øre/kWh. – Vi kan ikke ha en stat som blir rikere og rikere mens folk blir fattigere. Jeg frykter vi står foran et ras av konkurser. Det kan bli en dyster vinter. – Det første vi må gjøre, er å avblåse elektrifiseringen av sokkelen, som er meningsløst i dagens situasjon! – Norge går feil vei Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen kritiserte politiet og justismyndighetene for manglende handlekraft mot gjengkriminaliteten i og rundt Oslo. – Nå har de gått med på å gi visitasjonsbevis til dem som blir visitert. Det er jo det samme som å insinuere at vi har et rasistisk politi. – Det er å snu hele problemet på hodet. Vi må tørre å si at det er noen, fra noen innvandrergrupper, som er mye mer kriminelle enn andre. Dette har de forstått i Danmark, og de er på vei til å forstå det i Sverige. Da må ikke vi gå motsatt vei. Listhaug og Amundsen deltar fredag ettermiddag på et åpent folkemøte i regi av FrP Tromsø.  

Ny student? Nettopp flyttet inn i kollektiv for første gang? Hvordan få venner på studiet, og hvordan få gode studievaner? Tone og Sindre har fått med seg Nova-redaktør Sigrid Solheim Haugen som gjest i dagens episode!

Morgenkaffen med Finansavisen er en daglig oppdatering om toppsakene i Finansavisen fra klokken 05.00. De viktigste nyhetene på to minutter, presentert av Henning Christensen og Torgeir Kveim Sti. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Falangen mot Trump har tilsynelatende hatt initiativet. Nå rakner det. Budskapet fra velgerne i Wyoming var ikke til å ta feil av. Liz Cheney hadde den frekkhet å påstå at hun lett kunne vunnet hvis hun også hadde støttet Trump, men det ville hun ikke. Det var jo hele poenget. Velgerne strøk henne fordi hun ikke ville stå for hans politikk, men kun var opptatt av å ødelegge politikerne eliten hater. Cheney sier hun kunne vunnet hvis hun ikke var Cheney. Nettopp. Hun ville ikke. Hun trodde det lå en fremtid i å bekjempe Trump. Lykken smiler til Trump. Det spør om Garland og Biden tør å gå løs på Trump med denne beskjeden fra velgerne. Ønsker de å tape i november? Det er forresten ikke Garland og Biden som styrer, det er Susan Rice og Lisa Monaco, begge Obama-håndlangere.   Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 63 89 41. Alle bidrag hjelper. Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Det føles helt naturlig å sparke i gang Norges nye HR-podcast med temaet onboarding. Nettopp fordi onboarding handler om å gi folk en god start, og fordi gode onboardingrutiner er noe med det første som må på plass når du skal bygge et godt fundament for kompetansearbeidet i en virksomhet. I OBOS jobber man med å få til Norges råeste onboarding, og vi kan trygt si at de er på god vei. I denne episoden deler Ellen Jorunn Bergem verdifull innsikt fra deres onboarding-strategi, der HR, faddere og ledere jobber tett sammen for å gi alle nye ansatte en best mulig start på sin karriere hos OBOS. Tusen takk for verdifull deling og inspirasjon.

De sies at hvis du tror du har forstått kvantefysikk, så har du i hvert fall ikke forstått det. Jeg tror det samme gjelder konseptet «tid». Jeg befinner meg altså i Kragerø. Jeg har vært på stranda med familien, på foredrag om ulike aspekter ved tid og jeg har deltatt på en paneldebatt om evighet, noe du kan høre her på SinnSyn i episoden som heter «En evighet på filosofifestivalen 2021» Nå er det kveld. Norge spiller landskap mot Latvia (og de vinner), men jeg får ikke med meg hele kampen for jeg skal ned på et utested som heter Verven. Det ligger på brygga i Kragerø, og jeg skal gjøre noe av det mest angstprovoserende jeg kan tenke meg: Jeg skal prøve å være morsom på bestilling. I programmet står det heldigvis at jeg skal ha et foredrag om tid, men arrangørene har bedt meg om å gjøre det morsommere og ledigere enn en vanlig forelesning. På den ene siden er det bra for meg, ettersom jeg ikke kunne klart å si noe av særlig verdi om tid på en seriøs måte. På en annen side opplever jeg at forventningen om at jeg skal være morsom på en scene, er svært vanskelig å bære. Det var med tunge skritt jeg forlot landskampen og resten av familien på hotellrommet og motvillig beveget meg ned mot utestedet. Jeg vil innlede med å si så tydelig jeg klarer: Jeg påberoper meg ikke å være en standup-komiker. Det vil være et hån mot denne kunsten å kalle meg komiker, på linje med at Mads Hansen skulle kalle seg musiker etter «Sommerkroppen». Men jeg prøver så godt jeg kan. Fallhøyden er stor når noen forventer at det er morsomt, og jeg entret scenen med høy puls.I dages episode skal jeg snakke om tid, og hvorvidt det er morsomt, får du selv bedømme. Uansett tenker jeg at konseptet tid er interessant å tenke over. Jeg mener jo at mental helse kan handle om å tenke nytt eller tenke litt i revers om ting vi kanskje tar for gitt. Å leke med ideer, snu på dem, sette dem sammen på nye måter og så videre, representerer en form for intellektuell gymnastikk som kan føre til høyere grad av mental fleksibilitet. Og nettopp evnen til mental fleksibilitet tror jeg borger for god psykisk helse. Evnen til å «rygge ut» av fastlåste tankemønstre, bekymring og uro, eller være kreativ og leken i møte med utfordringer, istedenfor engstelig og lamslått, kan handle om vår kapasitet til å sjonglere med ulike ideer, og derfor liker jeg å engasjere meg i lek med ideer, og da gjerne ideer som ligger litt utenfor hva jeg egentlig kan forstå. Nettopp det gjør jeg i dagens episode, og kanskje får du noen nye tanker om tid som i neste omgang kan stimulere din mentale fleksibilitet dersom du drodler videre på disse tankene. Velkommen til en ny episode av SinnSyn fra Kragerø 4. september 2021.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De sies at hvis du tror du har forstått kvantefysikk, så har du i hvert fall ikke forstått det. Jeg tror det samme gjelder konseptet «tid». Jeg befinner meg altså i Kragerø. Jeg har vært på stranda med familien, på foredrag om ulike aspekter ved tid og jeg har deltatt på en paneldebatt om evighet, noe du kan høre her på SinnSyn i episoden som heter «En evighet på filosofifestivalen 2021» Nå er det kveld. Norge spiller landskap mot Latvia (og de vinner), men jeg får ikke med meg hele kampen for jeg skal ned på et utested som heter Verven. Det ligger på brygga i Kragerø, og jeg skal gjøre noe av det mest angstprovoserende jeg kan tenke meg: Jeg skal prøve å være morsom på bestilling. I programmet står det heldigvis at jeg skal ha et foredrag om tid, men arrangørene har bedt meg om å gjøre det morsommere og ledigere enn en vanlig forelesning. På den ene siden er det bra for meg, ettersom jeg ikke kunne klart å si noe av særlig verdi om tid på en seriøs måte. På en annen side opplever jeg at forventningen om at jeg skal være morsom på en scene, er svært vanskelig å bære. Det var med tunge skritt jeg forlot landskampen og resten av familien på hotellrommet og motvillig beveget meg ned mot utestedet. Jeg vil innlede med å si så tydelig jeg klarer: Jeg påberoper meg ikke å være en standup-komiker. Det vil være et hån mot denne kunsten å kalle meg komiker, på linje med at Mads Hansen skulle kalle seg musiker etter «Sommerkroppen». Men jeg prøver så godt jeg kan. Fallhøyden er stor når noen forventer at det er morsomt, og jeg entret scenen med høy puls.I dages episode skal jeg snakke om tid, og hvorvidt det er morsomt, får du selv bedømme. Uansett tenker jeg at konseptet tid er interessant å tenke over. Jeg mener jo at mental helse kan handle om å tenke nytt eller tenke litt i revers om ting vi kanskje tar for gitt. Å leke med ideer, snu på dem, sette dem sammen på nye måter og så videre, representerer en form for intellektuell gymnastikk som kan føre til høyere grad av mental fleksibilitet. Og nettopp evnen til mental fleksibilitet tror jeg borger for god psykisk helse. Evnen til å «rygge ut» av fastlåste tankemønstre, bekymring og uro, eller være kreativ og leken i møte med utfordringer, istedenfor engstelig og lamslått, kan handle om vår kapasitet til å sjonglere med ulike ideer, og derfor liker jeg å engasjere meg i lek med ideer, og da gjerne ideer som ligger litt utenfor hva jeg egentlig kan forstå. Nettopp det gjør jeg i dagens episode, og kanskje får du noen nye tanker om tid som i neste omgang kan stimulere din mentale fleksibilitet dersom du drodler videre på disse tankene. Velkommen til en ny episode av SinnSyn fra Kragerø 4. september 2021.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Viken idrettskrets lanserer Gullvaffel-podden.  I 2022 skal vi dele ut 12 gullvaffler. Hva en gullvaffel? Følg med så skal vi forklare!Norge er verdens beste land på frivillighet. Nettopp derfor er det viktig å sette flomlys på den i 2022. For å forklare hvorfor har vi med oss generalsekretær for Frivillighet Norge,  Stian Slotterøy Johnsen.Følg med på www.gullvaffel.no. Der kan du også nominere din gullvaffel.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva ville Norge ha vært uten bonden? Eller rettere sagt. Hvordan vil Norge bli, hvordan vil Norge se ut, dersom vi ikke tar vare på bøndene som står på sent og tidlig for å skaffe mat og utkomme på eget bord, i tillegg til maten de serverer fellesskapet?  Bli med til Dalholen i Folldal kommune, og møt en av sliterne som holder landet i hevd. Jeg priser meg lykkelig for at jeg vokste opp på en gard og fikk ta del i den jobben det er å leve av jorda. Enten det var stein-, egg- eller potetplukking, foring av høner eller det å skyfle møkk ned skantillen og ut gluggen til møkkdynga, så var det alltid noe som skulle gjøres, selv for oss som var små den gangen. En bonde har aldri fri, og aldri nok tid Min oppvekst har blitt min viktigste ballast, ute i verden og i møte med andre mennesker. Selv om jeg i dag lever av å sitte bak en datamaskin, må jeg fra tid til annen ta turen tilbake til mine røtter for å komme i vater med verden av i dag. Misforstå meg rett! Jeg romantiserer aldeles ikke bondetilværelsen. Den er for meg ensbetydende med et evinnelig slit. Selv om teknologien har gjort hverdagen mindre tung, har lønnsomhetskrav og produksjonspress ikke gjort arbeidspresset for bonden noe særlig mindre. En bonde har aldri fri, og aldri nok tid. Nettopp derfor, og siden den norske bonden nå har blitt en utrydningstruet art – inn på rødlista med han og henne – tok jeg meg nylig en tur opp til et eksemplar av arten som strever året rundt, tett oppunder Norges tak. Vi tok en prat som nok ikke bringer verden så mye videre, men kanskje vil du som ser eller hører, på din fridag, kanskje vil du forstå litt mer av rovdyrdebatten og matvareprisene, eller kanskje til og med av verden..? Kanskje vil du også forstå hvor viktig det er at vi fortsatt har mennesker i dette landet som sliter for din og min føde, 800 meter over havet. Ta vel imot sauebonde Gunnbjørn Ståland!   Videoen er klar til å sees via Odysee. Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!  

Hva er psykose? Hvorfor blir noen psykotiske og er folk med psykoser farlige? Nettopp dette og mye mer lærer vi mer om i ukens episode av Psykt Interessant. Høyskolelektor Silje har invitert med nok en dyktig kollega, høyskolelektor og psykolog Elisabeth Tveita. Hun har tidligere jobbet tett med mennesker med psykoselidelser og svarer på alt vi lurer på om psykoser! 

Du skal ikke begjære din nestes vandring med Gud, og derfor snakker vi i høst om ulike veier å møte Gud langs. Og kanskje vi kan sitte igjen med to innsikter når alle de ni episodene er over: Vi forstår oss selv bedre. Vi forstår de andre bedre. I denne episoden har vi kommet til Omsorgens vei. Noen av oss er skrudd sammen slik at vi finner Gud i å gjøre noe godt for andre som trenger det, enten det er å bake boller, hjelpe med å reparere en ødelagt bil, besøke syke, ta med de ensomme. Nettopp i å være noe for andre finnes livets mening, vi blomstrer og finner en plass. Det er slik vi uttrykker kjærligheten til Gud. Og man blir lett litt irritert over dem som ikke har det på samme måte. Unni Westli og Jostein snakker videre om veiene vi finner Gud langs.

Når en går på en smell og møter utfordringer i livet, er det ikke uvanlig at tvilen kommer krypende. I dagens tekst møter vi døperen Johannes, han som tidligere sto opp og pekte på Jesus, med stor frimodighet og overbevisning, og sa: "se der, Guds lam som bærer verdens synd" Nå sitter Johannes. Pekefingeren har sunket ned og usikkerheten gnager i tankene. I Lukas 7. 18-23 står det. Johannes fikk høre om alt dette gjennom disiplene sine. Han kalte to av dem til seg 19 og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 20 Da mennene kom til Jesus, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 21 Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og han ga mange blinde synet. 22 Og han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. 23 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.» Hva kan vi i dag lære av dette, som kan være greit å tenke på når vi møter motstand og tvil? For det første: Johannes har folk rundt seg. Selv om han sitter i fengsel (det får vi vite av Matteus) er han ikke helt isolert. For oss er det kanskje fristende å trekke seg tilbake fra fellesskap nå vi har utfordringer i livet. Men Johannes kaller folk til seg. For det andre: Johannes deler om sin tvil og uro. Det må han jo ha gjort, siden han får de to disiplene til å overbringe spørsmålet. Å være åpen om de spørsmålene vi har, også for de som har en posisjon som leder, er ekstremt viktig. For det tredje: De går til Jesu med spørsmålet og de lytter til det Jesus har å si. Hva tenker du om denne teksten i Lukas 7?

* Regjeringens rusreform henger i en tynn tråd. Nettopp nå stemte Arbeiderpartiets landsmøte nei til avkriminalisering av mindre mengder narkotika. * Vi må snakke mer om menn når det gjelder ekstremisme, mener masterstudenter som beskylder politiets sikkerhetstjeneste for å hoppe bukk over temaet i en ny rapport. * Personene bak instagram-kontoen "Arkitekturopprøret" vil endre byggekulturen i Norge. De er nemlig lei av stygge bygninger. Populistisk, sier arkitekt og * Er det lurt å gjøre klimakamp til generasjonskonflikt slik det gjøres i en ny bok? - Vi må heller bygge allianser på tvers av alder, er svaret forfatteren får.

Det siste året har det vært mye snakk om hydrogen som drivstoff i både biler, båter og fly. Men hva er egentlig hydrogen, hva er fordeler og ulemper ved bruk og hvordan gjør man hydrogendrevet transport mulig? Dette belyser vi i den nyeste utgaven av Norconsults podcast, Prosjektkontoret.Med oss denne gang har vi Morten Solberg Watle, daglig leder i hydrogenselskapet GreenH og Stian Erichsen, seniorrådgiver innen industriell prosess i Norconsult.Hydrogen fremstilles gjennom elektrolyse, og forskjellen mellom grønn, blå og grå hydrogen handler om fremstillingsmetode. Ettersom norsk strøm i hovedsak er ren, fornybar energi, omtales hydrogen fremstilt på denne måte ofte som grønn hydrogen. Blå hydrogen er hydrogen fremstilt fra naturgass med CO2-fangst, mens grått hydrogen er fremstilt uten CO2-fangst. – Hydrogen som drivstoff er på mange måter det perfekte drivstoffet. Det eneste utslippet fra hydrogen som brukes i en brenselcelle, er rent vann og varme. Det er virkelig nullutslipp, og hydrogen spiller en svært viktig rolle i arbeidet med å nå klimamålene. Utfordringen med hydrogen, handler om at det er dyrt og komplisert å transportere hydrogenet fra produksjonsanlegg til der den skal brukes, påpeker Stian Erichsen.Nettopp dette problemet, har gjort at hydrogenselskapet GreenH har satset på å utvikle anlegg for produksjon, lagring og bunkring av komprimert hydrogen til ferger ved fergeleiet. Det første anlegget skal settes i produksjon allerede i 2022, og skal betjene ferger i Rogaland. Nye anlegg skal etableres i Nord-Norge i årene som kommer.Eksisterende teknologi i nye bruksområder Med et ønske om å komme i produksjon raskt, har Norconsults rådgivere, sammen med GreenH, sett på måter å benytte seg av eksisterende teknologi og elementer, for å løse utfordringene i prosjektet. Ved å bruke eksisterende, godkjent teknologi og produkter, satt sammen på nye måter, har prosjektet kunnet levere cutting-egde løsninger ved bruk av eksisterende teknologi. – Vi har hele veien tenkt at vi ikke nødvendigvis skal finne opp ny teknologi, men heller ikke vente på teknologi som kanskje kommer i 2030-2040. Vi skal se hva vi kan gjøre med det som finnes nå, og hvordan vi kan gjøre forretning av det. I stedet for å iverksette en stor innovasjonsprosess rundt nye prosesser, som bunkring av skip, ser vi på hva som alt finnes, for eksempel innen veitrafikk, og hvordan dette kan benyttes på vårt område, sier Morten Solberg Watle.For GreenH har det vært viktig å jobbe med rådgivere som både kjenner problemstillingene godt, og som har kompetanse fra arbeid med andre typer gasser og bunkringsanlegg.– Vi ser frem til å gjøre flere spennende oppdrag sammen med Norconsult fremover. Ikke bare har vi hatt gleden av å jobbe med Stian Erichsen og hans kolleger på utvikling av bunkringsanleggene for hydrogen, vi har også dratt nytte av at Norconsult er et tverrfaglig selskap. Nesten uansett hvilket problem vi har støtt på, har Norconsult kunnet bidra med dyktige fageksperter. Da vi for eksempel trengte å få bygget en molo, måtte vi ikke gå langt for å finne dyktige rådgivere også på dette, avslutter Watle. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har hørt mange eksempler på kunstig intelligens som feiler, men hva er det egentlig som skjer da – spør en lytter. Nettopp det svarer vi på i denne podcast-episoden. Vi presenterer AI-bommerter, og hvordan vi med etterpåklokskapens lys burde gjort det ulikt.

Du kan si hva du vil, men det er vinter. Fra et kaldt, men solfylt vinterlandskap, har vi nå kommet inn en skiftende værtype. Nettopp da kan det være lurt å øke kosefaktoren med god mat og tilhørende god drikke. Det har vi gjort her!

I den første episoden i #LØRN sin nye serie; bok bad, snakker Silvija med journalist og forfatter Bår Stenvik som nettopp har gitt ut boken "Det store bildet". Stenvik forteller at han er en journalist som prøver å sette seg inn i ting og skrive fornuftig om emner det allerede finnes andre folk som har mye mer peiling på. Nettopp derfor skrev han boken "Det store bildet", han kjente på at han ikke forsto verden rundt seg. I boken og i samtalen spør Steinvik hva det egentlig betyr at man gir bort brukerdata? Hva er de langsiktige konsekvensene? Og hva har dette med oljeeventyret å gjøre?— Det som en gang var en veldig utjevnende og demokratisk forskjell er blitt snudd på hodet, forteller han i episoden Dette LØRNER du:Ipad i skolenBarn og digitaliseringTeknologisk skoleForskning Anbefalt litteraturDet store bildet av Gaute Brochmann See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I den første episoden i #LØRN sin nye serie; bok bad, snakker Silvija med journalist og forfatter Bår Stenvik som nettopp har gitt ut boken "Det store bildet". Stenvik forteller at han er en journalist som prøver å sette seg inn i ting og skrive fornuftig om emner det allerede finnes andre folk som har mye mer peiling på. Nettopp derfor skrev han boken "Det store spillet", han kjente på at han ikke forsto verden rundt seg. I boken og i samtalen spør Steinvik hva det egentlig betyr at man gir bort brukerdata? Hva er de langsiktige konsekvensene? Og hva har dette med oljeeventyret å gjøre?— Vi bør forme framtida i stedet for bare å vente på den og høre på spådommer, forteller han i episoden. Dette LØRNER du:BokbadDigitaliseringDemokratisk kontroll Anbefalt litteraturWTF av tim o reilly. Stand out of our light av James williams. Digital Revolusjon av Hilde Nagell See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Påvirker maten vi spiser hvordan vi føler oss? Kan mat være en del av forebygging og behandling av psykiske vansker? Nettopp dette tar høyskolelektor Silje en prat om med ekspert på kost og ernæring Marit Kolby Zinöker, hvor vi får høre om spennende forskning om nettopp denne sammenhengen mellom mat og psykisk helse. God lytt! 

Jon Sæverås Breivold, 25 år, som like gjerne debuterte med en full Ironman da han først skulle gjøre triatlon. Og som da vant på tiden 8.27.44! Hvordan er det mulig? Vi blir kjent med Jon, og hører han har vært en aktiv syklist og hører om resultater og historier fra sykkelkarrieren. For eksempel en fransk lagkamerat som «bløffet» og snakket de med på et internasjonalt, større ritt. Han måtte si at den store bussen deres hadde fått motorstopp på Mallorca da de selv kom i noen leiebiler…

Oberst (R) Britt Tove Berg Brestrup gjestet Oslo Militære Samfund mandag 14. september 2020 og ga oss foredraget “Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig”. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Selve foredraget kan du lese under. «Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig» Britt Tove Berg Brestrup, oberst (P) Forfatter av boken «Usynlig i krig og fred. Motstandskvinnen Solveig Lystad» Generaler, admiraler, formann, ærede gjester og gode venner. Takk for invitasjonen.  Innledning Hvem var de, motstandskvinnene, og hva bidro de med? Hvorfor er motstandskvinnene usynlige i krig og fred?  Jeg vil i stor grad belyse temaet gjennom historien om motstandskvinnen Solveig Lystad. Den introverte kvinnen – perfekt som operatør under krigen – taus under tortur – usynlig i fangenskap – gjemt eller glemt etterpå.  Solveig, underkommuniserte sin egen innsats, lidelsene fortrengte hun. Hun var 76 år da Siv spurte sin mor om jeg fikk intervjue henne om krigen. Mot alle odds svarte hun ja.  Solveig så på seg selv som en helt vanlig norsk kvinne, som bare hadde gjort hva alle andre ville ha gjort i samme situasjon. Hun er et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette å gjøre. Hun gir en ny forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» motstandskvinne.  En ting var datteren Siv sikker på da hun forberedte morens bisettelse i 2000: Moren hadde ønsket at diktene «Ved nyingen» og «Skærgaardsø» av Knut Hamsun skulle leses i hennes bisettelse.  To dikt som har betydd så mye for Solveig. Siv ba meg om å lese dem. I nesten en uke leser jeg diktene om og om igjen, jeg forbereder meg godt for ikke å miste stemmen eller leseferdighetene i ren angst. Jeg så for meg et fullsatt Vestre Aker kapell – mange mennesker fra fagbevegelsen, motstandsfolk, venner og kollegaer – alle de som har vært med i fellesskapet for å bygge landet. De som delte de gode minnene, og de som delte de vanskelige traumene. Det var soleklart at de som fortsatt levde, vil være med på den siste reisen til Solveig! Alle de som visste at Solveig hadde levd et langt liv for kongeriket – først med illegalt arbeid, som kunne ha medført dødsstraff under krigen – et helvete på Grini og i Ravensbrück – for så å avslutte med å bygge landet i mange år etter frigjøringen.  Jeg så for meg alle kransene og de bugnende bårebukettene – statsbegravelse blir det ikke – men det var noe i den retningen jeg var mentalt forberedt på å møte. Hva var det kvinnene bidro med under krigen?  Fortsatt beskrives innsatsen med at kvinnene var uerstattelige, deres viktigste innsats var som husmødre med daglig ansvar for hus og hjem – de holdt liv i barn og dyr. En viktig innsats, men det var så mye mer. Arendalsjenta Solveig vokste opp med politisk aktivitet, i lese- og studiesirkler gjennom LO og AUF. Med sitt gode hode, ble hun oppfordret til å søke stillingen som kasserer hos Norges Handels- og kontorfunksjonærenes Forbund i Oslo i 1938, slik at hun kunne ta mer utdanning på kveldstid.  Ved krigsutbruddet fulgte hun ordren om mobilisering og melde seg til tjeneste på Eina, uten at det førte til innrullering i styrkene. Tilbake på kontoret, som hun delte med 4-5 andre kvinner, startet motstandsarbeidet. Medlemmer og tillitsvalgte kom og gikk hele dagen. Kontoret, med medlemskartoteket ble hjernen i virksomheten. Meldinger ble mottatt og meldinger ble sendt. Hun ble motstandskvinne.  Først i den illegale avisen «Fri Fagbevegelse» og senere «Londonnytt». Med bakgrunn i fagforeningsarbeidet og bekjentskapskretsen det gav, ble hun en nyttig edderkopp. Et eksempel på nyttig bekjentskaper er John Kristoffersen, kjent fra Lurøyaffæren (dekorert med Krigskorset med sverd). Han tilhørte en annen gruppe, men med bakgrunn i vennskap og medlemskap i Handel og kontor, sto de for nødvendig kontakt mellom gruppene.  Det mest krevende var medansvaret da avgjørelser om likvidering skulle tas. Det var absolutt nødvendig. Det eneste riktige. Det reddet livet på mange motstandsfolk. Like fullt, ansvaret for en kollegas henrettelse plaget samvittigheten mest, det fulgte henne helt i graven.  Etter hvert ble det vanskelig å vite hvem hun kunne stole på blant sine egne – hun ble overvåket. Gunnar Sønsteby, en av våre største krigshelter, fremhevet kvinnenes innsats. Han understreket at iNorge gjaldt den samme regel som i andre land, nemlig at det bak hver partisan står et nett på 10–12 personer, lavt regnet. Og majoriteten av disse var kvinner. Med bakgrunn i oppgavene til motstandskvinnene, er det fristende å sitere fra boken Jegerånden av vår forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen:  «Logistikk er oftest det som avgjør om en operasjon kan gjennomføres eller ikke. Det sies gjerne at amatører diskuterer taktikk, mens profesjonelle diskuterer logistikk.»  Sønsteby uttalte videre at de fungerte som etterretnings- operatører, som kurerer, de transporterte sprengstoff, skaffet dekkadresser og mat.  Kvinnene i motstandsbevegelsen betydde alt for hjemmefronten. De var dyktige og modige og visste hva de risikerte hvis det gikk galt. Kvinner bemannet lyttestasjoner lang kysten vår og produserte og distribuerte illegale aviser som var helt nødvendig for å holde motet oppe hos folk. Andre kvinner benyttet seg av stillinger som sekretærer i departementer og i politiet for å skaffe uvurderlige opplysninger og støtte for hjemmefronten. Mange av grenselosene var kvinner. Noen få deltok i aktiv kamp.  Mange ble arrestert, og flere ble utsatt for tortur. Som kvinner kunne de kanskje slippe lettere fra en tilfeldig gatekontroll, men ble de først mistenkt og arrestert fikk de ofte en hardere medfart enn mennene.  Mishandlingen ble toppet med systematiskfornedrelse, ydmykelser og seksuelle overgrep.  XU var den dominerende etterretningsorganisasjonen, og rekrutterte mange unge kvinner og menn, ikke minst studenter fra Universitetet i Oslo. Astrid Løken og Anne-Sofie Østvedt var to av fire i sentralledelsen i tillegg til de mange kvinnelige agenter og medhjelpere utover hele landet. I XU brukte de gjerne dekknavnene sine også etter krigen, og det er en myte at de alle var menn, kvinner hadde oftest mannlige dekknavn.  At kvinner kunne utføre de farligste oppdragene, det er det mange eksempler på. Hvem var motstandskvinnene?  Oberstløytnant Elisabeth Sveri hadde navnet til over 1000 kvinner på blokken, da hun sendte ut forespørsel om intervju. Ikke alle svarte, men av svarene hun fikk valgte hun ut om lag femti historier som hun publiserte. Sterke historier som beskriver mangfoldet av de som bidro - kvinner fra hele landet.  Mange av motstandskvinnene var mellom 16 og 25 år, noen enda yngre – men også godt voksne kvinner, gjerne koner eller søstre.  Selv om mange ble engasjert gjennom slekt og venner, var det målrettet rekruttering mot kvinner som hadde jobber i næringslivet og offentlig virksomhet overtatt av okkupasjonsmakten, samt utdanningsinstitusjonene. Televerkets kvinner reddet mange.  For noen var engasjementet et håp om å påvirke familiemedlemmers situasjon i fangenskap, for andre spenning eller politisk overbevisning.  Kvinner i Fagbevegelsen ble rekruttert med bakgrunn i ideologi og solidaritet. De hadde fordelen av å kjenne hverandre fra studiesirkler og politikken.  Felles for dem alle var troen på et fritt Norge og viljen til å sloss for saken. Solveig fikk styrke fra troen på – solidaritet, likeverd og fellesskap. Det ble kaldt kvinnelist når kvinner ble disponert som «honningfeller» eller «beordret» til å fraternisere med fienden. «Kvinnelisten» var blodig alvor som kunne kostet både liv og helse og for mange kostet det, helt feilaktig, deres gode rykte.  Motstandskvinnen Solveig Lystad kan være symbolet på en motstandskvinne, og jeg gir dere en kortversjon av hennes historie. Knaggen skjerfet hennes var hengt opp på, var signalet for om hun kunne motta eller hadde meldinger å levere på kontoret. Annen virksomhet foregikk etter arbeidstiden. For å lette presset på de som overvåket henne på kontoret, meldte hun seg på tyskkurs i regi av AOF. En nyttig kamuflasje som hjalp henne flere ganger. Ikke minst høstdagen i 1941 når hun skal møte en kurer ved Losjen i Oslo sentrum. Solveig har det travelt.  Hun haster nedover Akersgata med den hemmelige meldingen i håndvesken. I siste øyeblikk bestemmer hun seg for å ta snarveien foran Stortinget for å spare tid. Det er tyske vaktposter på Løvebakken. Hun blir stoppet av en soldat som roper: HALT. Hun stivner.  Den tyske soldaten kommanderer henne til å stille seg opp med ansiktet mot veggen på Stortinget, beina litt spredt, armene oppover. Hun føler at hun står i en froskestilling. Heldigvis går skjørtekanten et stykke nedenfor knærne. Vaktposten må da være mye yngre enn henne – bare en guttunge, men så streng. Begge vaktpostene virker veldig morske. Det er noe i øynene deres. Det er ikke det at hun tror at alle tyskere er onde. Det er nok mer at de ønsker å gjøre jobben sin skikkelig.  Hvordan kunne hun være så tankeløs og uforsiktig å ta denne snarveien, hun som har viktig kurerpost i håndvesken? Kureren venter utenfor Losjen. Her står hun, tenker på hva som vil skje videre. Det er dødsstraff for sånt. Hun er redd – pulsen er høy – hun prøver å skjule nervøsiteten for både andre og seg selv. Følelsene veksler mellom fortvilelse og håp. Det er høst i luften, solen varmer litt mellom de lette regnbygene. Hun sier til seg selv at dette går bra. Der og da får Solveig bekreftet noe hun har lært – så lenge hun driver med illegalt arbeid, må hun ha minst to personligheter – to roller. I dag må hun bruke begge: Trygge, barske Lydia og uskyldig Solveig. En som er den offentlige henne: Solveig. Den andre personligheten har skjult identitet: Lydia er hennes alter ego.  Solveig og Lydia er to meget forskjellige kvinner. Solveig, en beskjeden kvinne fra fattigslige kår i Arendal, har kjempet seg fram til selvstendighet og en posisjon som kasserer i fagbevegelsen. Lydia, derimot, er en profesjonell operatør. Hun er nærmest en edderkopp som drar i mange tråder og lager utallige illegale nettverk innenfor motstandsarbeidet. Lydia er mer pågående – hun gir aldri opp for saken hun tror på. Det gjør ikke Solveig heller. Hun kjenner seg vel i begge rollene, rollene som skal holdes strengt atskilt. Bortsett fra i dag. Nå trenger hun å være litt Lydia for å være tøff nok til å være seg selv, den helt uskyldige Solveig. Hun står der fortsatt trykket opp mot veggen, venter. Hun er så redd og spent at hun tisser på seg, helt ukontrollert. Hun blir ikke flau, bare innmari oppgitt over at hun ikke kan kontrollere alle kroppsfunksjonene.  Hun beklager inderlig at hun i et ubetenksomt øyeblikk valgte korteste vei. Hun skulle bare rundt hjørnet til trikkeholdeplassen. Ingen av dem legger merke til dammen ved føttene hennes. Heldigvis var det på utsiden av Stortinget uhellet skjedde. Nå må hun tenkte praktisk for å beholde roen. Er hun arrestert, eller er det et forhør? Hun tar noen dype magadrag, kontrollerer pusten. Hun blir beordret med inn på Stortinget, fremdeles med våpenet rettet mot seg. Vesken skal gjennomsøkes. Innholdet i den brune vesken i lerretstøy blir lagt på et stort bord rett innenfor døren.  Hun holder nesten pusten nå, teller vinduene i hallen. De finner mappen hvor kurermeldingen er gjemt. Hun må konsentrere seg hardt for å puste dypt på en måte som roer henne ned. Hun later som ingenting, sier at de gjerne kunne se gjennom alle papirene hennes. Der og da er hun barsk som Lydia og troskyldig som bare Solveig kan virke. I mappen finner de bunken med tyske notater og hever stemmen et par hakk når de spør om hva det er. Hun sier det som det er – kurspapirene hennes – hun går på tyskkurs. Hun beklager at hun ikke kan ordlegge seg bedre på deres språk, men forsikrer at det skal bli bedre etter kurset.  Redd hadde hun være flere ganger, men aldri i tvil eller redd for å utføre oppdragene sine. Hun er bare veldig redd for å kunne komme til å utsette andre for fare, og at oppdraget skal mislykkes. Er hun like heldig denne gangen? Ja, hun kan gå hjem, men heretter må hun følge reglene deres, hvilket hun selvfølgelig lover å gjøre. Hun er lettet. Det gikk bra til tross for at hun hadde opptrådt uforsiktig og ubetenksomt. Hun er overlykkelig for at hun har begynt på tyskkurset, og at hun alltid har kurspapirene med seg. Mellom papirene fra tyskkurset i mappen som ble kontrollert, ligger meldingen til kureren. Den er skrevet i kode basert på tyske navn og ord. Det er derfor hun alltid har kurspapirene i vesken. Kurermeldingen og hun er trygg. Nå skal den bare leveres til forhåndsavtalt tid på reservemøtestedet.  Hun puster lettet ut, nå har hun det ikke travelt lenger.  Hun er klar over hva hun er med på, at hun satser med livet som innsats. Om noe galt skjer, kan hun bli skutt. Hun er alltid på vakt. Nettopp derfor må det aldri være noen tvil om at det hun gjør, er det eneste riktige. Hun gjør det hun er overbevist om er riktig, for Konge og Fedrelandet. Nøkkelen til å holde hodet klart ligger i pusten.  LO ble nazifisert, og hun ble overvåket. Hun kunne blitt arrestert på antakelsene, men hun ble oppsagt. Tyskerne og deres medhjelpere hadde kanskje et håp om at hun, som enslig, uten lønn og jobb, skulle avsløre de hun drev motstandsarbeidet sammen med.  Redningen ble venner fra Arendal med en liten forretning på Frogner. De var ikke en del av den organiserte motstandsbevegelsen. Planen var enkel. Knut, som eide forretningen, gikk til Oslo arbeidskontor på formiddagen 13. februar 1942 for å søke etter kontordame. Solveig gikk til samme kontor på ettermiddagen for å melde seg arbeidsledig og ble tilvist ny stilling umiddelbart. Hun fikk jobben og motstanden kunne fortsette, om enn på en annen måte.  Arrestasjonen  Arrestasjonen kommer torsdag 2. juli 1942, samme dag som hun har bestilt hjemreisen med Kystruten til Arendal for å slappe av sammen med familien et par uker.   En sivilkledd mann står utenfor døren til hybelen hennes: «Stopp, frøken Lystad, ellers skyter jeg.» Etter å ha stoppet med et rykk spør hun, tilsynelatende forbauset, om hva som skjer. Mannen sier bare at han har ordre om å hente henne. Hun må umiddelbart bli med til Statspolitiet i Henrik Ibsens gate 7. Hun vet veldig godt hvor de holder til og hvilke redselsfulle aktiviteter de utøver. Alle tankene som går gjennom hodet hennes, er tenkt før. Hun er mentalt forberedt. Idet hun setter seg inn i den ventende bilen, tar hun farvel med sitt illegale liv. Hennes alter ego, den tøffe Lydia, blir fjernet fra rollelisten. Visst skal hun være tøff, men nå er det den uskyldige Solveig som har hovedrollen.  Hun er iskald og fortvilet, og helt alene. Hun må takle det ukjente som kommer, hun kan ikke falle ut av originalrollen som den uskyldige Solveig fra tiden før illegalt arbeid.  Hun føres gjennom en lang gang. Det sitter mennesker langs veggen på begge sider. Alle stolene er opptatt. Noen er eldre, men de fleste er på hennes egen alder eller yngre, noen bare barn.  Hun unngår å møte blikkene deres, men observerer. De fleste stirrer ut i luften. Det er det største venteværelset hun har sett. Hun ser mange kjente, uten å se direkte på dem.  Hun blir spurt om hun kjente igjen noen av de andre arrestantene, de ute på gangen? Hilste hun på noen? Hun svarer resolutt at hun ikke kjente noen av dem, hun tenkte bare på hvorfor hun selv var der. Hun må vokte seg hele tiden. Feil kan få uante konsekvenser – det kan stå om liv eller død. Hvem kjenner henne som Solveig, og hvem kjenner henne som Lydia? De hun kjenner som Lydia, eksisterer ikke lenger. Lydia er borte, de likeså.  Avhørsrommet er lite, trangt og har dårlig luft. Det føles vanskelig å puste. Hun møter beskyldninger om at hun bedriver illegalt motstandsarbeid. De har gjennomført flere arrestasjoner, navnet hennes har kommet opp i flere omganger.  Hun vet hun må si litt, noe helt ufarlig, og langt fra alt. Absolutt ikke mer enn det de har bevis for. Ingen navn. Etter de tilforlatelige spørsmålene innledningsvis blir Solveig satt under et tøffere avhør som varer gjennom hele natten, i 14 lange timer uten pause. Etterpå tenker hun: Det er ikke bra, men kunne vært verre. Etter avhøret blir hun fraktet til det gamle fengslet bak Grønland kirke i Åkebergveien. Turen tar ikke lang tid, men lenge nok til at hun sovner.  Innelåst, alene på cellen, er alt det vonde på en måte låst ute.  Hva som skal skje videre, er uvisst. Det veksler mellom motløshet og håp. Blir det liv eller død, eller noe imellom – å bli slått helseløs? Solveig bestemmer seg for å overleve. Dette er ikke slutten, bare en ny vanskelig fase i livet. Hun må være rolig og beholde fatningen, vett og forstand.  En uke er gått. Tofteberg og hans underlagte, Dønnum og Thorhus fra statspolitiet, trodde kanskje hun «mørnet» av å sitte i isolat, og ble villig til å snakke. At hun skulle bli døgnvill og hysterisk. Nærmest som tortur uten synlige skader. Det går bra den andre og tredje uken på isolatet også. Ikke minst takket være bestyrerinnen – som jobbet for okkupasjonsmakten, men var en god nordmann.  Tiden i fullstendig isolasjon benytter Solveig til å forberede seg på neste avhør. Hva kan hun si, og hva kan hun ikke si?  Den tredje uken tror hun nesten at hun er glemt, selv om hun vet at ingen som anses som fiender av okkupasjonen, blir glemt.  Den fjerde uken funderer hun på hvordan hun kan få aktivisert tankene sine positivt. Hun begynner med alfabetet. Finn tre byer i Europa på hver bokstav, deretter følger hovedsteder. Hun hopper over noen av bokstavene, men takker deltakelsen i studie- og lesesirklene for alt hun har lært om geografi.  Hun skal ikke miste verken forstanden eller livslysten. Den gleden skal hun ikke gi dem. Solveig er en vever kvinne, men langt sterkere enn hun ser ut til. Hun er klar til kamp.  Etter fire uker på isolatet i Åkebergveien blir hun overført til Grini.  Grini På de tre første ukene på Grini, ble hun avhørt to ganger.  Så får hun underretning om at hun kan ta det med ro, papirene og mappen Statspolitiet hadde på henne, ble fjernet i forbindelse med attentatet på Statspolitiets kontorer den 21 august 1942. Hun klarer ikke å slå seg til ro med at papirene som omhandler henne var lagret på et sikkert sted. Hvor skulle det være? Det skulle vise seg at frykten var berettiget. Dagene og ukene går, hun er fratatt sin frihet, og det er lite og dårlig mat.  Senhøstes, i oktober 1942, innkaller politibetjent Dønnum i Statspolitiet og til nytt avhør. Selv med en forførende og slesk tilnærmingsmåte kommer han ingen vei, verken med etterforskningen eller tilnærmelsene.  Tredje uken i 1943 tar tyskerne selv over etterforskningen. Papirene med informasjon om hennes virksomhet ble gjenfunnet under arrestasjon av en motstandsmann. Det betyr en langt hardere tilnærming. Hun merker det med én gang på soningen. Hun blir umiddelbart geleidet, eller snarere skubbet, ned i kjelleren på lukket avdeling. Vinduet er overmalt. Igjen er Solveig isolert fra omverdenen. Tyskerne avhørsteknikk var mer rå og brutal enn hun hadde opplevd tidligere.  Hun trenger Lydias styrke og tøffhet, men med en begrensning: Hun må bære Lydias styrke inni seg. Nå, mer enn noen gang tidligere, gjelder det å gjøre seg liten, uskyldig og ubetydelig – nærmest usynlig.  Hun får noen saftige slag. Hun biter tennene sammen og knytter nevene. Slagene endrer ikke svarene hun gir, ei heller når slag blir forsterket med spark. Hun har vondt, og hun er rasende. Avhør på Victoria terrasse er tortur. Slag og spark gjør fysisk vondt, men går over. Det psykiske presset er verst, nesten uutholdelig. Avhør to til tre ganger i uken over en periode på fire uker. Tre ganger blir hun hentet for avhør på Victoria terrasse denne uken. Avhørene fortsatte oftest til hun ble sanseløs eller mistet bevisstheten. Slag og spark ble forsterket med batong – med og uten ståltråd, og batong og ståltråd barbarisk og nedrig – hver for seg.   At Lydia «tar seg av det tredje avhøret», nærmest som en ut av kroppen følelse, gjør det litt lettere å utstå. Lydia tar smerten, og hun – Solveig – skal pleie henne når hun kommer hjem til cella.  Tenk at psyken kan manipuleres til å tåle mer. Etter et par måneder med avhør fastslår, bokstavelig talt, tyskeren som ledet avhørene, at det ikke er mer å hente. Hun er klar for transport, hva nå det måtte bety.  Beskjedenhet er en dyd, som kanskje bidro til at hun klarte å gjøre seg mer ubetydelig enn tyskerne trodde – litt mer usynlig. Det var en seier etter vel 14 måneder som fange nr. 3597 på Grini. Hun skal deporteres til Tyskland. Hun vet ikke hva det betyr, annet enn at det er verre enn Grini siden det blir omtalt som trussel.  Monte Rosa Det er tidlig onsdag morgen den 6. oktober 1943. De 25 kvinnene som ble fraktet til Akershuskaien må vente litt før de blir ført om bord. Skipet heter Monte Rosa. Det er stort, minst 150 meter langt. Hun fyller lungene med frisk norsk luft når de blir kommandert om bord. Synet av Akershus festning, majestetisk og solid gjennom mer enn seks hundre år – festningen som har overlevd ni beleiringer. Tyskerne har bare overtatt den midlertidig. Det gir håp. Selv med følelsen av å bli innesperret i en hermetikkboks, ble overfarten til Danmark bedre enn fryktet, fordi de fikk godt med mat og var mette for første gang siden arrestasjonene. Den påfølgende togturen og fengselsopphold underveis i Tyskland varslet endring. Lite mat, lopper og lus er en ting. Sadistiske fangevoktere med pisk og menneskevonde hunder, død og fordervelse, er noe annet.  Ravensbrück De har ikke før kommet gjennom porten til Ravensbrück den 14. oktober i 1943, før første oppstilling blir kommandert. Det er småkaldt, men kåpen varmer.  Brått biter frosten seg fast under huden, ikke på grunn av temperaturen, men uhyggen. Hun hører svisj-lyden av vaktenes lærpisker og fangenes fortvilte hyl. Solveig ser dem i en lang gate med et endeløst antall lave brakker.  Ravensbrück, den eneste konsentrasjonsleiren nazistene opprettet for kvinner, ble etablert like før krigsutbruddet i 1939. Første året rommet den i underkant av 2000 tyske kvinnelige fanger – kvinner som var i opposisjon til Hitler og hans patriarkalske nasjonalsosialisme eller rett og slett såkalte «utskudd» som Hitler ønsket å fjerne fra det offentlige rom.  Senere fulgte kvinner fra de tyskokkuperte områdene – motstandskvinner eller kvinner som tyskerne trodde var det.  (103 norske kvinner i Ravensbrück, hvorav 9 døde).  På det meste er det 45 000 kvinner i leiren samtidig. Tallene er usikre, men anslagsvis 132 000 kvinner var fanger i Ravensbrück i krigsårene. Av disse er antall drepte i ettertid anslått til minst 50 000, og det er statistikk som sier 92 000. Bevisene for antallet ble fjernet eller brent i krematoriene.  Fangene selv omtalte leiren som en utryddelsesleir. Det var den. Du levde så lenge fangevokterne ønsket det og du kunne arbeide. Historiene fra Ravensbrück er så grusomme, at de lenge unnlot å fortelle om det. De antok at ingen ville tro dem.  Jeg har forsøkt å formidle litt i boken min. Hvite busser 19 måneder etter ankomsten til leiren, ble hun 9. april 1945 hentet med de Hvite bussene fra Røde Kors og kjørt den lange turen til Ramlösa i Sverige for restitusjon.   Vold og tortur, sult, hunger, hardt arbeid, elendig hygieniske og sanitære forhold, i tillegg til psykisk og fysisk lidelse og smerte, hadde satt sine spor. Med sine 36 kilo fordelt på 161 centimeter blir hun nesten borte mellom putene og filtdynen i sengen på Ramlösa.  Hjemreisen for å bygge landet Nesten tre år (2 år og 8 mnd.) etter at hun ble arrestert, starter hjemreisen for å bygge landet og nytt liv. Denne gangen en togreise med tid for ettertanke og refleksjon, helt annerledes enn togturen til helvete. Hun var 29 år. Mange illusjoner brast da hun kom hjem for å bygge landet.  Det er et vanskelig liv som møter Solveig. Samfunnet er svært forskjellig fra det hun reiste fra, selv om det fortonet seg som tiden hadde stått stille for mange kollegaer og venner. De fleste krigsfangene kommer hjem sterkt reduserte både fysisk og psykisk. En uensartet gruppe med ulike behov. Nerveplager blir en fellesbetegnelse for mange, men hun klarer å skjule angsten. Hun fortrenger den.  12 år etter hjemkomsten, finner hun kjærligheten og gifter seg. Hun som aldri skulle bli gravid, ei heller trodde det var mulig etter alt hva kroppen hadde vært utsatt for, fødte datteren Siv to måneder før hun fylte 42 år.  Da avslutter hun sin yrkeskarriere, samfunnsengasjementet, beholder hun. Datteren Siv, som er her sammen med oss i kveld, har arvet morens rolle som tidsvitne. Hvorfor blir kvinners innsats under krigen underkommunisert?  Kjønnsrollene viskes ut i krig, men kommer tilbake med freden. De fleste kvinnene ønsket ikke snakk om sin innsats av forskjellige årsaker. For Solveigs del er det vanskelig å snakke – hun har i mange år forsøkt å fortrenge erfaringene – glemme alt det vonde. Smertene den det medførte, vil hun ikke påføre andre ved å la dem ta del i historien.  Det er flere årsaker til fortielsen.  Først og fremst solidariteten kvinnene imellom, de beskytter hverandre mot den bannlysende og fordomsfulle holdningen som deler av befolkningen avdekker i det første fredsåret mot kvinner, enten de har vært observert i nærheten av en tysker eller har jobbet for okkupasjonsmakten på oppdrag fra motstandsbevegelsen. Selv om fraterniseringen og intimiteten til tyskerne var for å skaffe tilveie sensitiv strategisk informasjon, skjønte de at de aldri ville blitt forstått eller tilgitt. Et dårlig rykte kan ikke rettes opp, det ser ut til å følge slekters gang uansett hvor mange gode nordmenn som kan bevitne det motsatte. Redsel for å bli misforstått eller dømt av befolkningen for landssvik basert på antakelser om omgang med tyskerne: Nei, de ønsker bare å komme videre i livet.  Kvinner blir hardt dømt av befolkningen, selv med dokumentasjon om lojalitet fra hjemmefronten.  Fordømmelse og hat kommer også fra egen familie. Fra foreldre, søsken, ektefeller og kjærester. Kvinnene hadde tilbrakt mye tid utenfor den sosiale kontrollen familien tilsynelatende burde ha hatt over unge kvinner. Det var enkelte, som opplevde et krav fra sine nærmeste om ikke å motta Deltakermedaljen, men å fortrenge og tie. Dette presset, og manglende oppfordringer til å fortelle sine historier, gir ikke næring til selvhevdelse eller anerkjennelse.  Solveig og hennes venninner ønsker å ha et normalt liv, selv om det normale livet gir flere traumer som ikke normaliserer livet. Mangelfull anerkjennelse av innsatsen forsterker elendigheten, men de klager ikke. Hun klager ikke. Det utløste en fordømmelse og raseri mot kvinner som har blitt forelsket og tilbudt sin seksualitet til tyskerne. Snau klipping, avkledning, terrorisering, isolering, utestengelse og i de verste tilfellene voldtekter blir legitimert av flokkmentaliteten til pøblene som opphever seg selv til dommere over kvinnene, uten rettssak. Mobbens atferd forsterker angsten, og mange holder kjeft om krigsdeltakelsen, av fare for å bli satt i feil bås. Solveig er i ettertid opptatt av at hendelsene ikke tas ut av det historiske perspektivet – rett etter at Norge hadde vært okkupert i fem år. Det er imidlertid ingen formildende omstendigheter for å opptre slik pøblene gjorde, mener hun.  Solveig ga sitt æresord til fellesskapet – og ingen andre enn hennes egne kan løse henne fra det. Er det lettere for kvinner å opprettholde taushetsplikten? Ja, kanskje fordi de ikke har det samme behovet for å fremheve sin innsats. En innsats ingen var interessert i, de ble ikke anmodet til å snakke – de er ikke en del av historieskrivingen. Ikke fikk de delta på alle paradene i fredsdagene heller, det sømmet seg ikke for kvinner å delta, uansett hvor mange de hadde hatt under sin kommando under krigen, eller hva de hadde bidratt med i motstandsarbeidet. Situasjonen ble på ingen måte bedre for kvinnenes anseelse da Stortinget i et hemmelig møte den 14. mai 1946 vedtok å sende 4000 norske soldater til Tyskland. Forsvarsdepartementet med statsråd Jens Chr. Hauge ønsket at Tysklandsbrigaden skulle ha et kvinnekorps. Kampen mot kvinner i uniform i Tysklandsbrigaden var uventet og vulgær.  Kanskje hadde situasjonen vært annerledes om ikke Hauge selv hadde tåkelagt kvinners innsats under krigen. Kampanjen mot kvinner i Tysklandsbrigaden var ledet av den norske avdelingen av «Kvinner for Fred og Frihet». Det var ikke uvanlig at kvinnelige soldater ble trakassert og spyttet på i enkelte miljøer. Glemt var verneplikten innført for kvinner under krigen og kvinners innsats i motstandsarbeidet og for freden. Det er nok en vesentlig årsak til at flere kvinner og deres nærmeste holdt kjeft om innsatsen under krigen.  For Solveig er det et dilemma. På den ene siden er det en fare for at grusomhetene blir glemt før de blir kjent. På den andre siden sitter det langt inne å blottlegge seg selv. Solveig vil ikke utsette andre for de følelsene hun sliter med, vil ikke påføre andre sin egen angst og vil absolutt ikke ha medlidenhet. Dessuten kan det være at hun har oppfattet og husker annerledes enn andre. Hvem eier sannheten?  Hverdagen var tortur – avstraffelser, ydmykelse, hardt arbeid, lite mat, kulde like plagsom som varme, det var en kamp for å overleve. Det er vondt å se andre utsettes for tortur uten å kunne gripe inn. Hun kan fortsatt kjenne pisken og høre resonansen fra skjelettet som skrangler under slagene. Ser og kjenner lukten av dem som ikke overlever torturen. Lukten fra krematoriene. Skyldfølelsen for ikke å gripe inn, selv om det ofte gjorde vondt verre.  Spørsmålet om det var verdt det, er der.  Det var stoltheten av at de sto imot, sloss og vant som gjorde det verdt det.   Solveig forblir usynlig, men ikke glemt. Hun får Deltakermedaljen i posten i november 1995 – 50 år etter frigjøringen.  Mine damer og herrer, jeg nærmer med avslutningen. Historiene om Solveig gir en forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» kvinne. Hun er også et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette.  Hvordan kan vi hedre motstandskvinnene? Tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland har helt rett når han i 2015 uttalte at mye var gjort, men at det fortsatt mangler et komplett verk om kvinners innsats. Hva kan vi gjøre 80 år etter angrepet på Norge og 75 år etter frigjøring for å hylle kvinnene?  I år markeres jubileumsåret for FNs sikkerhetsrådsresolusjonen 1325 Kvinner, fred og sikkerhet. I den forbindelsen anmoder jeg om et løft for synliggjøring av kvinnenes innsats militæret og sivilt under andre verdenskrig. Jeg utfordrer Forsvarsministeren til å sette av midler til Forsvaret høgskole for doktorgradsstudier om kvinnenes innsats under krigen (tre år).   Avgjørelsen haster. En bekjentgjørelse under jubileumsmarkeringen i november vil styrke vår rolle i sikkerhetsrådet og vise at satsningen på kvinner, fred og sikkerhet er mer enn en handlingsplan.  Fortjener de kvinnelige heltene at vi en bygger en statue for å hedre dem?  Avslutning Mine damer og herrer.  Helt avslutningsvis vil jeg si noen ord om avskjeden til Solveig. Bisettelsen ble holdt i Vestre Aker kapell, med en håndfull personer tilstede foruten datteren og hennes samboer. Tre medfanger fra Ravensbrück, tre fettere av datteren, et par naboer og meg. Jeg knakk sammen da kisten ble senket ned i gulvet. Da så jeg for meg mange av de hendelsene Solveig hadde fortalt om. Ikke bare krematoriene og asken, men livet i fangenskap. Hvorfor kom det ikke flere til bisettelsen? Mange er døde, andre hadde nok vist takknemmelighet om historien var kjent.  De sa til hverandre at ingen ville tro på grusomhetene. Mange ville ikke høre og slett ikke tro. De fleste fortalte ingenting. Solveig fortalte meg sin historie før hun døde – i alle fall deler av den.   Vi må formidle historien i en tid med fremmarsj for nynazismen og populismen.    Vi skal ikke glemme. Takk for oppmerksomheten.

Hvordan kan man sørge for at både bachelor- og masterutdanninger innen disiplinfag er arbeidslivsrelevante uten å innføre praksis? Vi har besøk av Torstein Hole, rådgiver i Diku, og Anders Malthe-Sørenssen som leder Centre for Computing in Science Education, et senter for fremragende utdanning ved UiO. De deler sine tanker om hvordan arbeidslivsrelevans kan forstås, eksempler på ulike tiltak som de opplever som arbeidslivsrelevante, og råd om hvordan man kan gå frem for å tenke nytt rundt arbeidslivsrelevans i eget fag. Nettopp integrasjonen mellom fag og arbeidslivsrelevans står sentralt i denne episoden av NOKUT-podden. Lenke til rapporten: shorturl.at/dewzB

Hva er bedre enn én? Det er åpenbart to. Hva er bedre enn to? Det er selvfølgelig tre. Nettopp derfor presenterer vi intet mindre enn tre sprutferske spalter i denne ukens episode av Bobilpodden. Og den ene krever at du går i dialog med oss, kjære lyttervenn. Men du skal få høre episoden først altså. Men det er fint om du noterer deg post@bobilpodden.no først som sist. Ellers har det skjedd mye annet bobilsnacks siden sist. Blant annet: Laland skal kjøpe ny seng. Han vurderer en kontinentalseng med innebygget fjernsyn, men er redd det blir for tacky. Casper har vært på IKEA - og elsket det. Og Schjelderup har funnet frem sin indre håndverker, og blitt en slags mester på både sparkel og kost, si. Og ikke minst: Vi har sett en tryne rimelig beinhardt på sykkel. Det er tryggere med bobil enn sykkel, si. Gledelig fornøyelse! Vi kjøres, kjære lyttervenn! --- Har du innspill, forslag, ris (hehe) eller ros? Fyr gjerne avgårde en e-post til post@bobilpodden.no. Det er også stor stas om du følger oss på https://instagram.com/bobilpodden eller https://facebook.com/bobilpodden. Sjekk også ut https://bobilpodden.no!

Det var en gang en jente som ble så forferdelig dårlig behandlet av stemoren og stesøstrene sine. Hun fikk ikke være med på noen ting, men ble satt til å jobbe og stelle og grave i asken hjemme. Én dag kom det et brev fra slottet om at alle pikene i huset var invitert på ball…Askepott er en fornøyelig fortelling. Jenta som er nesten usynlig hjemme, hun som blir skjøvet til side, behandlet dårligere, satt til å slave for de andre—Hun som ikke får sminke seg, pynte seg eller kose seg, men er dekket i aske og sot fra arbeid og slit—Nettopp hun får magisk hjelp slik at hun kan prøve å vinne prinsens hjerte. Det er herlig!Og glass-skoen, som står igjen på slottstrappen og som alle jenter i kongeriket må prøve for å se hvem den mystiske skjønnheten (Askepott) på ballet (Det var Askepott), som danset så fantastisk (A-S-K-E-pott!) og var så vakker og ven (ASKEPOTTASKEPOTTASKEPOTT), var for noen....Det også er fornøyelig!Men det er også litt teit.Jeg jobbet i skobutikk i tenårene, og etter min erfaring kunne prinsen helt garantert ha funnet 40 jenter som passet i glass-skoen før han hadde kommet seg over parkeringsplassen. (Hesteparkeringsplassen).Med mindre Askepott hadde skostørrelse 46—og egentlig selv da!—ville prinsen ha vært så oversvømt av passende dameføtter at han måtte ha praktisert flerkoneri eller startet damelag i fotball for å kommet igjennom dem.Men om dét skjer... får du ikke vite før Del 2! :)Kos deg med eventyr!Takketusen til alle dere som hører på Snipp Snapp Snute! Vi fortsetter å bygge denne podden vår fordi nettopp dere sier det er viktig! Dere gjør oss veldig lykkelige!Vi har nå åpnet forhåndsbestilling på vår nettbutikk, så gå på snippsnappsnute.com for å bestille vår hyper-mega-morsomme tegnebok og få eventyrplakat på kjøpet!(Ved å kjøpe de kule tingene våre hjelper du også å holde strøm i Snute-mikrofonene. Det er jo litt stas!)-Snutene Bli med i Snuteklubben for MYE MER fra Snipp Snapp Snute! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jakt med treskjeller er en jaktform som er både fascinerende, spennende og krevende. Nettopp det gir ukens gjest Kent Støkket et godt bilde av i denne episoden. Kent har i mange år satset hardt på Finskspets, noe som har gitt resultater på jakt, prøver og mesterskap. Vi får høre mer om hvordan han jobber med sine hunder, hvordan jakta forgår, utstyr, jaktprøver og selvsagt blir det plass til flere jakthistorier :-)Har du lyst til å støtte Jegerpodden? Da er du hjertelig velkommen inn i Patreon-jaktlaget: https://www.patreon.com/jegerpodden See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Korona-krisen førte til at trykket på Mats og Jogrim fra LINDBAK er større enn noen gang. I stedet for å utnytte seg av situasjonen, forteller podcast-duoen hvorfor de valgte dugnad overfor sine kunder i stedet for såkalte "blodpenger". Nettopp derfor tar også IT-ekspertene for seg hvorfor alle små og mellomstore bedrifter burde investere i god teknologi. Produsert av Moonlanding AS

Spiseforstyrrelser kan ramme hardt og ødelegge helse, fremtid og familier. Mange synes det er vanskelig å forstå spiseforstyrrelser, og hjelpen er ennå ikke god nok. Nettopp dette er utgangspunktet for boka Sult, som er skrevet av Finn Skårderud, Bente Sommerfeldt og Paul Robinson. Fagbokpodden har tatt en prat med Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt ved Villa Sult om spiseforstyrrelser og bruk av mentaliseringsbasert terapi i behandling.Fagbokpodden er laget i samarbeid med Gyldendal. Programleder og produsent: Anders Høglund. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forsvarssjefen talte i Oslo Militære Samfund 20. januar 2020. Les og lytt til talen her. Admiral Haakon Bruun-Hanssen Kjære alle sammen. Godt nytt år!   Forsvarssjefens tale i Oslo militære samfunn er en tradisjon, likeså er tema «Status og utfordringer i Forsvaret». Ved inngangen til et nytt tiår er det naturlig å rette blikket fremover og vurdere hvordan Forsvaret skal møte de utfordringene som ligger foran oss. Det er nettopp dette som er gjort i mitt fagmilitære råd (FMR) til regjeringen 8.okt 2019. Rådet er tydelig på behovet for å øke volumet i Forsvaret for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. Behovet er et resultat av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økte krav og forventninger fra våre NATO-allierte til hva Norge bør bidra med til fellesskapet. Rådet bygger videre på gjeldende LTP – Kampkraft og Bærekraft. Rådet bygger på den forutsetning at vi når målsettingene for den fire-års perioden vi avslutter i år.  Gjeldende langtidsplan legger opp til en omfattende modernisering og omstilling av Forsvaret fra 2017 og 20 år frem i tid. En rekke enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret med 9,4 milliarder i nominelle kroner disse fire årene. Forsvaret vil i tillegg ha effektivisert driften for mer enn 1 mrd kroner i samme periode. Betydelige ressurser er dermed gjort tilgjengelig for omstilling og modernisering. Pengene er benyttet til å styrke grunnmuren i Forsvaret og investere i nye kapabiliteter.  Innholdet i FMR er vel kjent for denne forsamlingen. Hovedvekten av mitt foredrag er derfor viet hvor vi står i dag med hensyn til de styrkingene gjeldende LTP vektlegger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker oss i vår daglige oppgaveløsning, og har vært en viktig faktor i utformingen av FMR. Jeg vil derfor starte med sikkerhetsutfordringene og deretter gå over til hvordan vi har løst våre oppgaver i 2019. Den globale stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland tiltar. Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser. Dette skjer også i våre nærområder, noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på.  Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt.  Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet, og vi ser at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Russland vil beskytte og regulere sine rettigheter i nord og søker samarbeid med Kina i denne sammenheng. Land som USA og Storbritannia ønsker ikke regulering, men vektlegger alle former for navigasjonsfrihet. Det siste året har vi også sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen. Kina er opptatt av tilgangen til naturressursene og søker fotfeste i regionen. Deres invitasjon til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbard traktaten er i denne sammenheng bekymringsfullt sett med norske øyne. Et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området.  Kina har utfordret FNs havrettskonvensjon over flere år i Sør-Kina havet. Russland har gjort det i Kertsj stredet ved inngangen til Azovhavet siden 2018. De siste 10 måneder har vi sett Tyrkia gjøre det samme utenfor kysten av Kypros. I disse tilfellene hevder den sterkeste sin rett, og understøtter sitt standpunkt med militære maktmidler. Handlingene har medført protester fra FN og EU, men til nå har det internasjonale samfunn ikke grepet inn. Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder.  Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA. Operasjonskonsepter fra den kalde krigen er revitalisert, og det øves og opereres jevnlig i dette området.  Aktiviteten i det russiske forsvaret er opprettholdt på et høyt nivå, og utviklingen av nye våpensystemer fortsetter. Siste året har vi sett flere russiske marineøvelser utenfor Norges kyst samt deployering av multirolle ubåter ut i Atlanteren. Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Aktivitetsmønsteret og utplassering av langtrekkende missiler på nesten alle våpenplattformer, gjør at varslingstiden for et eventuelt angrep er meget kort. Kina fortsetter sin militære opprustning i et stadig større tempo. I USA er oppmerksomheten i økende grad rettet mot Kina, og det er et spørsmål om dette vil påvirke den transatlantiske link og sikkerhetsgarantiene til Europa. USAs militære nærvær i Europa per i dag tyder ikke på dette, men på den annen side er forventningene deres til europeiske allierte blitt både større og tydeligere når det gjelder å ta økt ansvar for egen sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen globalt og lokalt kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. Skal Norge kunne påvirke denne utviklingen må vi være mer aktive ovenfor andre nasjoner for å fremme og håndheve norske interesser og norsk politikk. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil vår militære evne og vårt militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet.  Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til. NATO feiret 70 år i 2019. Organisasjonen har tilpasset seg skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene. Etter den kalde krigen var NATOs oppmerksomhet rettet mot samtidens trusler og «out of area» operasjoner. NATO-møtet i 2014 var starten på en reorientering mot kollektivt forsvar. Fram til i dag har det vært satt et sterkere søkelys på byrdefordeling, reaksjonsevne samt fremskutt nærvær. I 2019 godkjente militærkomiteen NATOs nye militære strategi som er tilpasset det gjeldende trusselbildet. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent ila 2020. NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar. I denne sammenheng vil en egen plan for beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter bli utarbeidet.  Omfanget av øvelser i NATO-rammen øker, og disse rettes mer mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater.  I fjor sa jeg at antallet sensorer og plattformer var marginalt for å løse våre pålagte oppgaver. Aktivitetsnivået i 2019 har forsterket dette inntrykket. Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser.  MPA-miljøet på Andøya har stått på dag og natt for å levere flytimer til overvåking av aktiviteten i våre nærområder. Klargjøring av egne fly samt støtte til allierte fly som har operert ut fra Andøya, har pågått kontinuerlig høsten 2019. Til tross for en aldrende flypark og lav bemanning har avdelingen levert iht krav. BZ Også F-16 miljøet i Bodø har merket det økte operasjonstempoet. QRA ble aktivert en rekke ganger i 2019, og i perioder ble beredskapen i tillegg økt til 4 fly. Sjøforsvarets fartøyer, både i Marinen og Kystvakten, har vært hyppig engasjert i tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Marinens fartøyer har gjennomført 38% av sin seilingstid i Nord-Norge. Korvettene og ubåtene har tilbrakt mer tid og hatt høyere aktivitet i nord enn i sør. Oppdragsmengden har resultert i at fartøyene har seilt mer enn planlagt i 2019. Kystvakten har opprettholdt sitt aktivitetsmønster og gjennomført 1 120 inspeksjoner, og gitt 242 reaksjoner i 2019. Dette er et normalt nivå.  Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året er på det dobbelte av forventningene fra 2016. Vertsavdelingene i Hæren har dermed fått langt større aktivitet knyttet til denne rollen enn planlagt. En positiv effekt er økt kompetanseoverføring mellom våre avdelinger og allierte styrker. Erfaringene fra 2019 har understreket at vi har for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver innenfor gjeldende ambisjonsnivå. De samme erfaringene har forsterket inntrykket av at vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen. Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver. I det fagmilitære rådet har jeg anbefalt en betydelig personelløkning for å styrke utholdenheten i hele organisasjonen. Jeg har videre anbefalt å prioritere dette tidlig i neste periode, slik at vi kan få maksimalt ut av den strukturen vi har. Sikkerhetssituasjonen i Irak har forverret seg i 2019, og nådde en foreløpig topp i kjølvannet av drapet på Qasem Soleimani 3. januar, og Irans tilsvar i form av missilangrep på koalisjonsbasene ved Al-Assad og Erbil natt til 7. januar. Like etter vedtok parlamentet at alle utenlandske styrker må forlate Irak snarest. Mange stiller seg derfor spørsmål om hva som nå vil skje. For det første oppfattes ikke parlamentets beslutning som en ordre. Et slik vedtak må omsettes av regjeringen. Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre. Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak.  Regjeringen i Bagdad leter utvilsomt etter en løsning som gir størst mulighet for at de beholder egen handlefrihet. President Trump sin oppfordring til NATO om å ta en større rolle i Irak, kan nettopp være et slikt alternativ. Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran.  Irans angrep på Al-Assad basen med 17 ballistiske missiler rammet vårt styrkebidrag fra Panserbataljonen. Til alt hell ble våre soldater varslet om angrepet og tok nødvendige forholdsregler. Ingen soldater ble skadet, og skadene på materiell og infrastruktur er minimale. Jeg vil berømme soldatene våre og deres profesjonelle innsats og ro i denne tiden. Irans svar med ballistiske missiler mot to koalisjonsleire er en betydelig heving av spenningen i regionen. Dersom Iran sto for det initielle varselet om angrepet, kan det tolkes som en avmålt og kontrollert respons på drapet av Soleimani. Uten varselet er det ingen tvil om at mange allierte soldater ville blitt drept, og situasjonen kunne fort eskalert til krig. Nedskytingen av det Ukrainske passasjerflyet i Teheran kan tyde på at noen i Iran var forberedt på nettopp det.  Angrepet er et eksempel på hvilken trussel moderne missiler representerer, og hvor liten varslingstid man får mot slike angrep.  Vi er i ferd med å gjenoppta mentoreringen etter irakernes eget ønske, og vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre. I Afghanistan mentorer vi fortsatt spesialpolitienheten i Kabul. Dette oppdraget har vi hatt i over 10 år og våre afghanske kollegaer er blitt dyktige innen kontraterror operasjoner. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er imidlertid ikke blitt bedre de siste årene.   Arbeidet med å etablere en fredsavtale mellom USA og Taliban strandet på målstreken i september 2019. Det er imidlertid håp om at disse samtalene vil bli gjenopptatt. Alle parter ser at kun en politisk løsning som inkluderer Taliban kan bringe fred til dette krigsherjede landet. Taliban av 2019 er mer moderate. De har ved flere anledninger gått til angrep på de militante islamistene i ISKP for å hindre at ekstremistene får utvidet fotfeste i landet. USA har ambisjoner om å redusere sitt styrkebidrag i Afghanistan. Min vurdering at et amerikansk nedtrekk vil komme i nær fremtid uavhengig av samtalene med Taliban. NATO vil da sannsynligvis følge opp med et tilsvarende nedtrekk. Nedtrekket vil ikke endre evnen til å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene, men reduserer robustheten til allierte styrker. Fra mine samtaler med sjef RSM har jeg fått et bestemt inntrykk av at det fortsatt er ønskelig at Norge viderefører mentoreringen av spesialpolitienheten i Kabul, uavhengig av eventuelt nedtrekk. Vi har også tatt på oss oppdraget å lede det allierte militærsykehuset i Kabul fra april 2020 for en periode på 18 mnd.  I november avsluttet vi vår andre deployering av et C-130J transportfly til støtte for FN-operasjonen i Mali. Forsvaret er forberedt på en ny deployering av fly de kommende årene. I mellomtiden fortsetter vi driften av leiren i Bamako ut 2022. Norge har mottatt en forespørsel fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali. Forespørselen har sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse. Da ISIL tapte terreng i Syria og Irak vedtok de å spre sin ideologi til andre deler av verden. Vi har observert over de siste årene spredningen av ekstrem islamisme både til sørøst Asia og Afrika. En rekke militante islamistiske organisasjoner er nå etablert gjennom hele Sahel belte i Afrika, fra Mali i vest til Somalia i øst.  I Sahel er det stor fattigdom, arbeidsløshet og manglende utdanning. Ungdom uten fremtidsutsikter er et enkelt mål for rekruttering til de militante islamistene, og antallet har økt betydelig i regionen siste året. Selv om mange av gruppene først og fremst har en lokal agenda, har ledelsen av IS i «Greater Sahara» en klar målsetting om å opprette et nytt kalifat basert på ekstrem islamisme. Lykkes de med dette, er det ventet at det vil skape en betydelig migrasjon bort fra området, slik vi så i Syria. Det er også en bekymring for at et nytt synlig kalifat vil øke tilslutningen til ekstrem islamisme i andre deler av verden, også i Europa.   Utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger er urovekkende. De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom.  Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området.  En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak. Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen. Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden. Vi viderefører vår militære deltagelse i FN-misjonene i Midtøsten og Sør-Sudan med omtrent samme størrelse som i 2019. I oktober hadde jeg gleden av å ønske GM Kristin Lund velkommen hjem etter to år som styrkesjef i UNTSO. Som eneste kvinnelige styrkesjef i FN og som sjef for 2 ulike misjoner har hun satt et tydelig og positivt spor etter seg. For sin innsats ble hun hedret med St. Olavs Orden av HM Kongen.Norge er en viktig bidragsyter til NATO sine stående maritime styrker. Disse er en viktig del av NATOs evne til raskt å respondere på oppdukkende situasjoner og har de siste årene blitt stadig viktigere for å vise NATO-nærvær i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Den 9. desember 2019 overtok Norge kommandoen for SNMG 1 med flaggskipet KNM Otto Sverdrup under ledelse av Fkom Yngve Skoglund. Dette er femte gang på 10 år at Norge leder denne styrken. 15. januar overtok vi også ledelsen av SNMCMG 1 ved OK Henning Knudsen-Hauge. Dette innebærer at Norge nå har ledelsen av to av NATOs fire stående marinestyrker.  Norge har bidratt aktivt i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siden 2016. Sommeren 2019 skiftet vi fra en ISTAR-enhet tilbake til en mekanisert kompanistridsgruppe. Denne skal vi opprettholde ut 2022.  Norske bidrag i internasjonale operasjoner er relativt små, men de er ettertraktet fordi de holder høy kvalitet, leverer det de lover, og er enkle å samarbeide med. Vi er en verdsatt og troverdig partner.  Under mine besøk lar jeg meg stadig imponere over den innsats som våre soldater og ledere legger ned – det gjør også våre utenlandske kolleger. Vi får som oftest langt mer ut av våre ressurser enn det andre nasjoner gjør. Det er ikke individer, men systemet som over tid har produsert gode ledere, gode holdninger og gode militærfaglige kvaliteter som sikrer oss den internasjonale anerkjennelsen.  Vi gjør mye riktig for tiden og det skal vi være stolte av. Vi går nå inn i det siste året av gjeldende LTP. I Forsvaret skal oppmerksomheten vies mot å gjennomføre planen og sikre et best mulig utgangspunkt for neste periode.  Målet i gjeldende LTP er å styrke den operative evnen i fred, krise og krig. De første årene er prioriteten gitt til å få det vi har til å virke, men moderniseringen av Forsvaret er også iverksatt gjennom en betydelig økning i investeringene.  Gjeldende LTP har hatt en markant satsning på å ta igjen etterslep på vedlikehold, styrke reservedelsbeholdninger, bemanne opp deler av strukturen og til sist øke aktivitetsnivået.  Totalt 2,5 mrd er avsatt til vedlikehold og reservedeler i planperiode. Etterslepet er blitt betydelig mindre og et høyere vedlikeholdsnivå er etablert. Omfanget av reservedeler øker, og utfordringene i dag er først og fremst knyttet til systemer som er blitt ukurant og hvor reservedeler er nesten umulig å oppdrive. Ute ved de operative avdelingene merkes denne satsningen ved at stadig flere enheter får en bedret materiellmessig tilgjengelighet.  Alle utfordringene er ikke løst, og blir det trolig ikke før eldre systemer er skiftet ut.  I år starter Sjøforsvaret oppbyggingen av den 5. fregattbesetningen, den 8. besetningen til de helikopterbærende kystvaktfartøyene og den 2. besetningen til KNM Maud. Satsningen innebærer at alle Kystvaktens fartøyer nå får dobbel besetning, og at løsningen prøves ut i Marinen. Vi vet at løsningen gir økt tilgjengelighet og færre driftsavbrudd. Målet er å få mest mulig ut av plattformene samtidig som vi søker å minimere enhetskostnaden pr seilingsdøgn. Langs vår nordøstlige flanke styrkes og samordnes den militære landmakten under Finnmark landforsvar hvor etableringen foregår stegvis, og målet er økt tilstedeværelse med kampklare militære styrker under felles ledelse. Utviklingen innebærer omfattende investeringer i materiell, bygg og anlegg samt et økt antall soldater til landsdelen.  Ledelsen til FLF ble etablert i august 2018 og skal være fullt operativ innen 2021. I januar 2019 etablerte vi en kavalerieskadron på GP. Den bygges opp til en kavaleribataljon senest innen 2025, og vil bli benevnt Porsangerbataljonen.   Vi har etablert et jegerkompani og en sanitetstropp som et ledd i styrkningen av grensevakten. Avdelingen ble delvis operativ i fjor, og forventes fullt operativ senest i 2022. Heimevernet styrkes i Finnmark. Materiell og kompetanse tilpasses øvrige kapabiliteter i Finnmark og det er egne dedikerte innsatsstyrker fra Heimevernet med ansvar i Finnmark.  Forsvaret har hatt utfordringer med lokal rekruttering til HV i Finnmark. Som en prøveordning gjennomførte vi derfor 6-mnd grunnleggende soldatutdanning for finnmarkinger til HV ved GP høsten 2019. Dette var en stor suksess. Bedre tilgang på motiverte soldater med tilhørighet til regionen gir en styrket bemanning av HV-17. Prøveordningen vil derfor fortsette. Jeg har i tidligere uttalt at min hovedprioritet er å gjennomføre innfasingen av F-35 i Forsvaret. Det er derfor hyggelig å konstatere at vi fortsatt er i rute med dette prosjektet. Våre første fly ble erklært operative 6. nov 2019, og de har overtatt Høy Luftmilitær Beredskap(HLB) fra F-16 i år som planlagt. Dette innebærer at F-35 nå vil løse operative oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, og i mars vil et antall fly deployere til Island som ledd i NATOs air policing.  Vi har nå 15 fly på Ørland og syv fly i USA til øving og trening. Ytterligere seks fly leveres ila 2020. Vi er i rute til å overta QRA-beredskapen fra F-16 i 2022, og erklære hele kampfly våpenet fullt operativt i 2025. Selv om det er noen utfordringer er F-35 et prosjekt som hittil har levert til avtalt tid og til avtalt pris. Det eneste vi så langt ikke rår over er dollarkursen. Anskaffelse av P-8 Poseidon maritime overvåkningsfly er også i rute. Vi har besetninger i USA både under utdanning og i operativ avdeling. Første fly kommer til Norge i 2022 og vi skal være fullt operative i 2025.  De tilbakemeldinger jeg får fra både piloter og systemoperatører er at flyene og sensorene har vesentlig bedre ytelse enn hva vi i dag opererer.  Vi har over flere år hatt utfordringer med NH-90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer alt for få flytimer ift behovet og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal. Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert. Regjeringen har bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet. Forsvaret inngår samarbeid med en strategisk partner for å støtte vedlikeholdet samtidig som Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell.  Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode. De siste månedene har fregattene og NH-90 øvd anti-ubåt operasjoner sammen. Systemene holder høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede AU-kapasiteten.  Oppbyggingen av luftvernet foregår stegvis og er planlagt ferdig i 2030. Oppgraderingen av eksisterende luftvern til NASAMS III og oppbyggingen av flere luftvernstridsgrupper er godt i gang. Neste steg er anskaffelse og innfasing av kampluftvern, samt bærbare luftvernsystemer. Det siste steget er innføringen av langtrekkende områdeluftvern. Behovet for mer luftvern er åpenbart. Prioriteten er høy, men samtidig er dette komplekse og kostbare systemer som det tar tid å anskaffe og innfase. De første leveranser av nytt artilleri er ankommet Norge. Totalt anskaffes 24 skyts(K-9) pluss 6 ammunisjonskjøretøy. Artilleribataljonen starter sin omvæpning denne høsten og forventes fullt operativ innen 2022. Det har vært skrevet negativt om rekkevidden på artilleriet i media i løpet av julen. De skyts vi anskaffer er fullt kapable. Med nyere ammunisjon vil de gi betydelig økte rekkevidder. Hærens CV90 kampvognsystem (144 vogner) har over flere år gjennomgått betydelige oppgraderinger som har bedret situasjonsforståelsen, økt evnen til digitalisert deling av måldata og bedret beskyttelse for mannskapet. CV90 kan med fremtidige sambandsløsninger dele sensorinformasjon med andre landstyrker, fly og fartøyer i sanntid. Vi opplever stor interesse for denne utviklingen fra allierte nasjoner. 3 nye isforsterkede Kystvaktfartøy er i rute med leveranser i perioden 2022-2024. De vil erstatte Nordkapp-klassen. Kystvakten har i tillegg overtatt den statlige slepebåtberedskapen fra i år. 2 fartøyer er innleid for formålet, men de skal også bidra til å løse andre kystvaktoppgaver i det daglige. Ordningen gir økt kapasitet til ivaretagelse av ressurskontroll og suverenitetshevdelse og er en god utnyttelse av samfunnets ressurser.  Ubåtprosjektet var ment å fremskaffe nye ubåter fra 2025. Forsinkelser med kontraktsinngåelsen skyver på dette tidspunktet. I påvente av at nye ubåter realiseres er Sjøforsvaret gitt i oppdrag å planlegge for videre drift av Ula-klassen.  Fremtidig maritime minemottiltakskapasitet er et utviklingsprosjekt hvor vi vektlegger autonome systemer både for sveip og jakt. Undervannsfarkosten Hugin er i tjeneste, men vi ser allerede i dag at det er en risiko for at prosjektet knyttet til autonome fartøyer med sveip kan realiseres noe senere enn opprinnelig planlagt. For å sikre en troverdig mineryddingskapasitet i påvente av disse leveransene levetidsforlenger vi to Alta- og to Oksøy-klasse minefartøyer utover 2025. Gjeldende LTP ga oss i oppdrag å videreutvikle logistikken og tilpasse den til hva det sivile leverandørmarked kan tilby. Muligheter for samarbeid skulle vektlegges. Et logistikksystem for Forsvaret må fungere i hele konfliktspekteret, fra fred via krise og til krig. Reaksjonstiden skal være kort, det må gi betydelig utholdenhet og systemet skal fungere over hele landet. Norsk eierskap og produksjon er en forutsetning. Det samme er sikkerhetsklarering av personellet.  I 2014 opprettet vi Nasjonalt logistikkoperasjonssenter som er den militære ledelsesfunksjonen for operativ relatert logistikk. I 2015 inngikk vi langsiktig strategisk partnerskap med Wilhelmsen-gruppen for økt forsyningskapasitet og tilgang til baser og havnetjenester.  Siden da har vi inngått avtaler med de store matvaregrossistene. Vi har også etablert tilsvarende beredskapsavtaler innen transport, ammunisjon og vedlikehold, for å nevne noen. Norske virksomheter som Bring, Grieg og Nammo m.fl er nå en del av vår samlede beredskap, og våre strategiske partnere tar et stort samfunnsansvar.   Ved hjelp av disse avtalene har vi redusert betydelige faste kostnader knyttet til bygg, anlegg, materiell og bemanning i forhold til om vi skulle bygget dette opp selv. Kostnadene er nå variable og en direkte følge av tjenestene som leveres. I sum er derfor logistikken vår blitt langt mer kosteffektiv. Løsningen er sentralt ledet gjennom logistikkoperasjonssenteret, men har sivil, lokal utførelse. Logistikksystemet er testet. Det er enestående i alliansen, og fungerer svært godt. Øvelse Trident Juncture 18 viste at systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov. Vi har nå et effektivt forsyningssystem for daglig drift, og som kan skaleres opp vesentlig til å ivareta leveransebehovene fra allierte. Systemet har kapasiteten som kreves for krig, samtidig som det har en kostnad vi kan bære i fredstid. Løsningen overstiger hva vi kunne maktet på egenhånd. Strategiske partnerskap har så langt vært en suksess, men vi er ikke i mål. I årene fremover vil vi se på nye områder innen forsyning, vedlikehold, bygg og anlegg og ikke minst IKT. Rekvisisjonsloven gir oss fortsatt muligheter for å øke logistikkstøtten i krig, men systemet må moderniseres og tilpasses dagens samfunnsstruktur. Dette arbeidet er påbegynt. Ny militær ordning(OMT), som ble vedtatt i 2015, er den største personalpolitisk endringen i Forsvaret på mange tiår. Ordningen skal være innført innen utgangen av 2020. Å få ordningen til å virke optimalt vil imidlertid ta mye lengre tid. OMT skal blant annet sikre økt kompetanse og erfaring ved våre operative avdelinger. Dette gjelder i første rekke for spesialistene, både soldater og befal. Det skal bidra til å øke ståtiden, kvalitet på utdanningen og derav øke kampkraften. I tillegg skal OMT gjøre det enklere å rekruttere og ansatte personell og spesialister fra et bredere mangfold enn tidligere. FST gjennomførte en evaluering av innføringen etter vel to år. Resultatene viste at vi ikke har økt ståtiden blant de unge vesentlig. «Prosjekt Spesialisten» har gjennom spørreundersøkelser og analyser kommet frem til en rekke tiltak som anbefales iverksatt for å øke ståtiden.   Anbefalingene er innarbeidet i en kampanjeplan som har som mål å innføre alle endringene i løpet av dette året. I denne planen inngår også konvertering av gjenværende yrkesbefal til hhv befal eller offiser basert på deres formelle utdanningsnivå. Etter fire år ser vi i dag at spesialistkorpset begynner å ta form og virke etter sin hensikt mange steder. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet knyttet til roller og rolleforståelse både blant spesialister og offiserer. Den kulturelle snuoperasjonen som OMT innebærer har vi vært bevisst, men det er et generasjonsprosjekt og vi må jobbe kontinuerlig med dette i årene fremover før vi kan si at systemet har satt seg. Utdanningsreformen kom i kjølvannet av OMT og ble iverksatt i 2018. Krigsskolene, befalsskolen og videregående befalsutdanning 1, 2 og 3 er alle etablert. Tilbakemeldingene fra de første elevene på alle utdanningene er meget positive, og rekrutteringen til krigsskolene er også meget bra. I 2019 har ca 80% av de 210 elevene som ble tatt opp ved krigsskolene bakgrunn fra førstegangstjeneste eller spesialistordningen. Dvs rundt 20% har ingen tidligere erfaring med Forsvaret, mens seks av dem har en relevant bachelor fra før og gjennomfører krigsskolen på ett år. Det sikkerhetspolitiske landskapet er i bevegelse og utviklingen er bekymringsfull. Stormaktrivalisering og regionale motsetninger preger bildet. Antall hendelser hvor den sterkeste tar seg til rette øker, og militær maktbruk er blitt mer vanlig. Skal Norge sikre sine interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder må vi ha et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig. De siste årene er det brukt betydelige ressurser på å sikre at det forsvaret vi har fungerer best mulig. En rekke tiltak er iverksatt gjennom gjeldende LTP, og de har gitt betydelig effekt. Samarbeid med allierte, strategiske partnere og Totalforsvaret har vært avgjørende for å få mest mulig ut av ressursene og heve kvaliteten på Forsvaret som system.  Moderniseringen er startet og fortsetter inn i neste periode. Det dreier seg selvfølgelig om materiell, men like viktig er moderniseringen av vår kompetanse til å forstå betydningen av ny teknologi og nye krigføringsarenaer for så å utnytte kunnskapen til vår fordel.  Vi har kommet langt i å få det vi har til å virke. Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen. Det er denne utfordringen som er adressert i mitt fagmilitære råd. Jeg har beskrevet 4 ulike ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk og identifisert hvilken struktur som kreves for å realisere de ulike ambisjonene. Det er helhetlige løsninger som er beskrevet. Personelløkninger er prioritert høyest i alle alternativene. Uten kompetent og motivert personell vil vi ikke makte å utvikle Forsvaret i ønsket retning. Ved å styrke bemanningen i Forsvaret i starten av en ny langtidsperiode, gir det oss muligheten til å få maksimalt ut av den strukturen vi til enhver tid besitter. Regjering og Storting skal fatte beslutning denne våren om hvilket Forsvar Norge skal ha i fremtiden. Det er ikke enkle beslutninger da kostnaden av et relevant Forsvar er betydelig. Det er viktig at vi får en helhetlig løsning der strukturen er fullfinansiert også mht drift.  Det Forsvaret som vedtas må kunne være synlig, tilgjengelig og troverdig for at vi skal kunne sikre våre interesser inn i fremtiden. Takk for oppmerksomheten.   Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast. Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie. Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Vi snakker om å prioritere det å ha noe å glede seg til, og viktigheten av at det faktisk også får plass i kalenderen din, kanskje før alt annet. Nettopp fordi at din kalender er en refleksjon av dine prioriteringer.Men så handler det selvfølgelig om hvordan du forholder deg til det som står i kalenderen og som bare omhandler deg, og som bare går ut over deg dersom du velger å la være. Her gir vi deg noen gode tips på hvordan du kan sørge for å ta på alvor også det som kun står der for å gi deg påfyll og positive energier.

Vi snakker om å prioritere det å ha noe å glede seg til, og viktigheten av at det faktisk også får plass i kalenderen din, kanskje før alt annet. Nettopp fordi at din kalender er en refleksjon av dine prioriteringer.Men så handler det selvfølgelig om hvordan du forholder deg til det som står i kalenderen og som bare omhandler deg, og som bare går ut over deg dersom du velger å la være. Her gir vi deg noen gode tips på hvordan du kan sørge for å ta på alvor også det som kun står der for å gi deg påfyll og positive energier. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ordet førjulstid gir gode assosiasjonar for mange. Nettopp derfor blir kontrastane så store når vi opplever det motsette, i våre eigne liv, men også når vi ser rundt oss. Midt i dette er det godt å tenke på at det finnes personar som jobbar for det gode, og som vinn fram. Som Etiopias statsminister Abiy Ahmed som i dag får Nobel fredspris for sin innsats. Til ære for alle som står på for å skape fred, vil eg dele ei legende om adventslysa. Matteus 5,9 og Jesaja 9, 2. Kristin Lødøen Hope er sjukehusprest ved Haukeland universitetssjukehus.

I dette programmet blir du kjent med Elin Bjerkestrand og Sigrun Urdal Svingen. De er bosatt i Molde, og gjennom flere år har de vært aktive i Åpne Dørers arbeid. Hver måned samles de til bønnegruppe for forfulgte søsken, og gjennom dette intervjuet håper de å inspirere andre til det samme. Ofte er bønneemnene og historiene fra den lidende kirke tøffe å ta innover seg. Nettopp da er det fint å oppleve styrken ved å stå sammen i bønn. Sigrun opplever det sterkt å få være med og «bære hverandres byrder», slik Bibelen uttrykker det. Elin synes det er flott å kunne samles fra ulike bakgrunner, som en familie som ber for sine søsken rundt om i verden. I bønnegruppa bruker de Åpne Dørers blad og bønnekalender; og de opplever at det er en berikelse for eget liv. Det gir perspektiv på tøffe ting man selv går igjennom, og det gir større takknemlighet. Sånn sett har bønnegruppa ikke bare betydning for dem man ber for, men også for dem som deltar. Olaug Lillian Bjørke fra Åpne Dører leder samtalen, og hun avslutter programmet med noen utfordrende ord om bønn fra Broder Michael* i Egypt.

I denne episoden av FjørSilkeBris er jeg så heldig å ha besøk av Grete Østensjø Waage. Hun er et av de menneskene som inspirerer meg i livet mitt. Vi deler interessen for trening, helse og jeg lærer alltid noe nytt av Grete etter trening eller den gode praten vi alltid tar oss tid til. Hun er fysioterapeut av yrke og selv om hun er pensjonist er hun fremdeles faglig engasjert for å dele sin kunnskap. Vi tar utgangspunkt i 10 leveregler som ble skrevet i 1914 og fremdeles er like aktuelle. Jeg er så takknemlig for mitt vennskap med Grete og gleder meg til å dele med dere. God lytt! Smil fra Grete og Sandra

Ei helt spesiell erfaring snudde opp ned på alle mine ønskjer. Planen var å samle meg til ei siste etappe som leiar for Blå Kors, men i realiteten måtte eg sleppe taket i heile jobben. Nettopp det var den største gåva i erfaringa: å få og ta imot hjelp frå Gud og menneske - til å sleppe taket, og oppdage ein fridom som skulle opne opp ei ny fase i livet. Geir Gundersen er prest og tidlegare generalsekretær i Blå Kors.

Omgivelsene våre påvirker oss kanskje mer enn vi tror. I så fall er det lurt å omgi seg med elementer som gir innsikt og et godt liv. Gode bøker og smarte podcaster kan kanskje stimulere deg i svært positive retninger. Det er en av ideen bak biblioterapi.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Dagens episode skal handle om biblioterapi. Det er sannsynligvis ikke den mest utbredte formen for terapi i dagens helsevesen, men det er noe jeg selv driver med stor interesse og entusiasme. Jeg har mange tanker og mye teori på hvorfor jeg mener at biblioterapi er en svært potent medisin for menneskets mentale utfordringer. Blant annet tror at mennesker har en rekke kapasiteter som er mer eller mindre velutviklede hos den enkelte. I «Frames of mind» skriver Howard Gardener (1983) om flere typer intelligenser. Andre har utviklet dette konseptet (multiple intelligences), og jeg synes det er interessant. Jeg ser for meg at mennesket har en motorisk intelligens, en emosjonell intelligens, en sosial intelligens, en musikalsk intelligens, en moralsk intelligens, en kinestetisk intelligens og en kognitivt intelligens og sannsynligvis mange flere. Hver og en av oss er mer eller mindre intelligente på de ulike områdene, men jeg tror ikke vår kapasitet innenfor de ulike fasettene er statiske. Jeg tror vi kan utvikle oss og bli smartere innenfor de ulike utviklingslinjene, og dermed ser jeg for meg selvutvikling som en praksis hvor man stimulerer ulike «intelligenser». I biblioterapi, slik jeg driver det, hvor vi først og fremst leser og hører psykologisk litteratur, er det den kognitive delen av vårt psykologiske liv som stimuleres. I tillegg mener jeg at vår evne til mentalisering kan utvikles gjennom biblioterapi. Det vil si vår evne til å forstå oss selv, andre mennesker og relasjonen mellom mennesker i et psykologisk lys. Men hva er egentlig biblioterapi?Biblioterapi handler om å lese noe, forstå det vi leser, snakke om det, utvikle vår forståelse, utvide våre horisonter og bruke denne innsikten til å lodde dybden i oss selv. Jeg tror at alle de nevnte typene av intelligenser er særdeles viktige, men jeg opplever at evnen til å tenke og forstå seg selv er i særklasse fordi den er en forutsetning for å forstå at vi i det hele tatt har mange ulike fasetter som trenger vår oppmerksomhet. Det er hensiktsmessig for oss å være moralske, medmenneskelig og sosialt intelligente, men for å utvikle disse sidene ved oss selv må vi forstå hvorfor. Og denne forståelsen får vi gjennom innsikt som formidles i bøker og andre medier. Vi må ha gode evner til å tenke kritisk og ta til oss stadig flere perspektiver for å finne veien til et rikt liv. Sokrates har sagt at det livet man lever uten å reflektere over det, er ikke verdt å leve. Selvrefleksjon og innsikt ligger som en bærebjelke i menneskelivet, og det er en kapasitet vi kan trene opp og utvikle, nesten på samme måte som vi trener og utvikler kroppens muskulatur på gymmen. Tre ganger i uken sitter jeg sammen med et titalls pasienter hvor alle sammen har lest en artikkel eller hørt en podcast, og sammen reflekterer vi over innholdet. Hva sier denne teorien om å leve best mulig? Hvordan passer den med måten vi selv lever på? Er det mulig å implementere denne innsikten i vårt eget liv? Representerer tema måter å tenke på som er nye for oss? Vi stiller spørsmål til tematikken, og vi forsøker å gjøre den relevant for vårt eget liv. Ofte bruker vi faktisk episoder her fra SinnSyn som utgangspunkt for en fruktbar samtale rundt bordet. Jeg pleier å si at man ikke må stole på tanker og følelser. Hva betyr egentlig det? Denne typen spørsmål og den tilhørende psykologiske eller filosofiske litteraturen kan anspore oss til å tenke litt mer på vårt eget mentale liv, og det stimulerer altså det jeg kaller for SinnSyn.I dagens episode skal jeg innlede med noen flere tanker om biblioterapi før jeg tar dere med til et foredrag, eller en samtale, jeg hadde på Scandic Bystranda i Kristiansand i desember 2018. Det var en gjeng med helsearbeidere fra Arendal som hadde fagdag og invitert meg til en prat om hvordan vi kan hjelpe pasienter til å utvikle seg, og kanskje hvordan vi generelt sett kan utvikle oss som mennesker og medmennesker. Med andre ord: Nettopp det de fleste episodene her på SinnSyn omhandler i en eller annen fasong. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Omgivelsene våre påvirker oss kanskje mer enn vi tror. I så fall er det lurt å omgi seg med elementer som gir innsikt og et godt liv. Gode bøker og smarte podcaster kan kanskje stimulere deg i svært positive retninger. Det er en av ideen bak biblioterapi.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Dagens episode skal handle om biblioterapi. Det er sannsynligvis ikke den mest utbredte formen for terapi i dagens helsevesen, men det er noe jeg selv driver med stor interesse og entusiasme. Jeg har mange tanker og mye teori på hvorfor jeg mener at biblioterapi er en svært potent medisin for menneskets mentale utfordringer. Blant annet tror at mennesker har en rekke kapasiteter som er mer eller mindre velutviklede hos den enkelte. I «Frames of mind» skriver Howard Gardener (1983) om flere typer intelligenser. Andre har utviklet dette konseptet (multiple intelligences), og jeg synes det er interessant. Jeg ser for meg at mennesket har en motorisk intelligens, en emosjonell intelligens, en sosial intelligens, en musikalsk intelligens, en moralsk intelligens, en kinestetisk intelligens og en kognitivt intelligens og sannsynligvis mange flere. Hver og en av oss er mer eller mindre intelligente på de ulike områdene, men jeg tror ikke vår kapasitet innenfor de ulike fasettene er statiske. Jeg tror vi kan utvikle oss og bli smartere innenfor de ulike utviklingslinjene, og dermed ser jeg for meg selvutvikling som en praksis hvor man stimulerer ulike «intelligenser». I biblioterapi, slik jeg driver det, hvor vi først og fremst leser og hører psykologisk litteratur, er det den kognitive delen av vårt psykologiske liv som stimuleres. I tillegg mener jeg at vår evne til mentalisering kan utvikles gjennom biblioterapi. Det vil si vår evne til å forstå oss selv, andre mennesker og relasjonen mellom mennesker i et psykologisk lys. Men hva er egentlig biblioterapi?Biblioterapi handler om å lese noe, forstå det vi leser, snakke om det, utvikle vår forståelse, utvide våre horisonter og bruke denne innsikten til å lodde dybden i oss selv. Jeg tror at alle de nevnte typene av intelligenser er særdeles viktige, men jeg opplever at evnen til å tenke og forstå seg selv er i særklasse fordi den er en forutsetning for å forstå at vi i det hele tatt har mange ulike fasetter som trenger vår oppmerksomhet. Det er hensiktsmessig for oss å være moralske, medmenneskelig og sosialt intelligente, men for å utvikle disse sidene ved oss selv må vi forstå hvorfor. Og denne forståelsen får vi gjennom innsikt som formidles i bøker og andre medier. Vi må ha gode evner til å tenke kritisk og ta til oss stadig flere perspektiver for å finne veien til et rikt liv. Sokrates har sagt at det livet man lever uten å reflektere over det, er ikke verdt å leve. Selvrefleksjon og innsikt ligger som en bærebjelke i menneskelivet, og det er en kapasitet vi kan trene opp og utvikle, nesten på samme måte som vi trener og utvikler kroppens muskulatur på gymmen. Tre ganger i uken sitter jeg sammen med et titalls pasienter hvor alle sammen har lest en artikkel eller hørt en podcast, og sammen reflekterer vi over innholdet. Hva sier denne teorien om å leve best mulig? Hvordan passer den med måten vi selv lever på? Er det mulig å implementere denne innsikten i vårt eget liv? Representerer tema måter å tenke på som er nye for oss? Vi stiller spørsmål til tematikken, og vi forsøker å gjøre den relevant for vårt eget liv. Ofte bruker vi faktisk episoder her fra SinnSyn som utgangspunkt for en fruktbar samtale rundt bordet. Jeg pleier å si at man ikke må stole på tanker og følelser. Hva betyr egentlig det? Denne typen spørsmål og den tilhørende psykologiske eller filosofiske litteraturen kan anspore oss til å tenke litt mer på vårt eget mentale liv, og det stimulerer altså det jeg kaller for SinnSyn.I dagens episode skal jeg innlede med noen flere tanker om biblioterapi før jeg tar dere med til et foredrag, eller en samtale, jeg hadde på Scandic Bystranda i Kristiansand i desember 2018. Det var en gjeng med helsearbeidere fra Arendal som hadde fagdag og invitert meg til en prat om hvordan vi kan hjelpe pasienter til å utvikle seg, og kanskje hvordan vi generelt sett kan utvikle oss som mennesker og medmennesker. Med andre ord: Nettopp det de fleste episodene her på SinnSyn omhandler i en eller annen fasong. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Endelig Mandag vs BlåMandag Det er Endelig Mandag. Ut vinduet daler snøen ned, og ser omtrent ut som en liten snøstorm. Det er guffent, kaldt og egentlig bare teppe, peis og en varm kopp kaffe som frister. Nettopp her er motivasjonen viktig å ta tak i. Jeg har fundert rundt dette i noen dager, eller kanskje uker nå. I mitt arbeid med high performance, motivasjon, coaching og terapi parallelt med markedsføring og drift av et eget mediebyrå, er evnen til å være aktiv og motivert en stor del av hverdagen. Det er BlåMandag? Det er endelig mandag, og duket for nye muligheter til å kjøre på med jobb og de mange andre oppgavene som måtte være kommet opp på kalenderen – men ikke akkurat i dag. Akkurat i dag er det endelig mandag, men sønnen min måtte vekke meg på senga for å få hjelp til å rekke skolen. Da kommer den ikke helt gode følelsen av å ikke være den som normalt står opp først, varmen under dyna frister mer enn å stå opp. Det ordnet seg helt fint, og det ble både skole og jobb i dag også, men morgenkaffen ble tatt under dyna. Det ble ikke jobb klokka syv som vanlig, men heller en anledning til å ta det mer med ro. Bevissthet I situasjoner som dette er det svært viktig å vite; det er helt lov, og helt greit å gjøre. Det å stå opp tidlig, reise på jobb og virkelig stå på kan både føles godt og være kjempe givende, men for noen er det ikke alltid sånn. Vi kan mixe, trikse og ha strenge regimer for oss selv, men dette kan for en del mennesker føre til stress, psykiske plager, dyp angst og følelsen av å møte veggen. Det å være sliten en mandag- eller tirsdags morgen er ikke nødvendigvis en sykdom, men følelsen av bare det å være sliten kan likevel være den samme som en. Her gjelder det å bringe inn aksept, akseptanse. For med evnen til å akseptere at ikke alle dager kan være helt din dag, å kunne forsone seg med at det nå er vinter, mye snø, kaldt og har vært mørketid en stund, er svært viktig, og ikke minst nyttig. For meg har det nå vært et par svært stressende måneder i november og desember, der jeg ved siden av å drive mitt eget firma har hjulpet kona mi med driften av Stavern Blomstermakeri. Vi har begge jobbet dobbelt, og dette har en pris. Den betales nå januar. Det kommer en nedtur der man føler seg sliten og det blir en tøff måned som kan vare en stund, men dette er også helt greit. Følelsen av å være sliten og ikke ha lyst til alt er helt innafor. I dag tok jeg derfor valget om å ta det med ro. Ved å ha en strukturert kalender visste jeg at det ikke var noen møter denne dagen, og at programmet bestod av mail, forberedende arbeid etter helga og andre småting, mens morgendagen vil bringe et morgenmøte klokken 09.00 og at det er gjelder å være klar tidlig, tok jeg et bevisst valg om å ta det helt med ro nettopp denne morgenen. For i mitt tilfelle var det både mulig og nødvendig. Planlegging Da jeg kom på jobb i dag og kikket på skjermen, fant jeg ikke denne motivasjonen for jobb med det første. Ventingen på denne driven i arbeidet kommer, og arbeidet er gøy å holde på med, det vet jeg. Som gründer og eier av et lite firma har jeg mulighet noen perioder mulighet til å jobbe på ettermiddagen, dersom denne driven ikke kommer innenfor de helt typiske jobbtidene. Kona mi har i måneder som januar, februar og mars mulighet til å ta kveldsoppgavene med barna, mens det er motsatt i måneder som oktober, november og desember, der jeg ofte tar mer kveldsoppgaver hjemme og hun kan jobbe sent. Uansett hvilken situasjon du er i, er kommunikasjon et viktig middel. Enten det er en partner, arbeidsgiver eller kollega, bør man ta på seg oppgaven og snakke om motivasjon og tid. For det skal ordne seg og stress er aldri et alternativ. Just Do It, aktivitet skaper motivasjon. De siste ukene har vært noe sløvere. I de tidligere månedene har jeg kunnet være en morgenfugl og være på jobben syv, halv åtte, men i dag ble det med en deilig morgenkaffe under dyna, jobb fra klokken halv ti. Ettersom denne motivasjons følelsen og driven til arbeidet ikke kicket inn med det aller første, så så jeg det som en perfekt mulighet til å spille inn denne podcasten jeg har hatt tanker om lenge. Så i tro Endelig Mandag ånd, Just Do It, så satte jeg igang med å spille inn en ny podcast episode til Markedspodden. Motivasjon handler ikke bare om oppturene og hvor flink en er i alt man gjør og måling av hva som blir levert, men også det som ligger bak. Det finnes en mørk side, dager man ikke klarer alt, sliter, stresser og setter seg fast; men det trenger ikke alltid være så vanskelig. Selv om det selvfølgelig er det noen ganger. Vær bevisst din rytme. Finn en strategi, aksepter at energinivået varierer. Akkurat nå, og i dag, er jeg litt sløvere; men sånn er det bare. Kanskje pusser man opp et hus, det tar på forholdet, minsker tiden en får brukt med barna og det resulterer i en tøff og vanskelig tid. Snakk om det med noen. Kona, kollega, eller kanskje rett og slett deg selv. Ta vare på barna , puss opp huset eller ta tak i forholdet. Aksepten minsker stresset, som i seg selv kan gjøre mer skade enn det opprinnelige problemet. Jeg kunne valgt å bli stressa, rase ned på jobb, slenge i meg kaffen og få dårlig samvittighet over både det jeg gjør og ikke får gjort, men jeg velger å ikke gjøre det på denne måten. Min energi rytme er ikke slik i disse dager. Finn din egen rytme nå midtvinters. Om du ikke har mest kreativ energi fra 7 – 11, gjør noe annet da og ta kanskje igjen på kvelden dersom du har mulighet. Sesongene er ulike, det samme er periodene i livene våre, og slik er det også med vårt energinivå. Min kone er for eksempel mest aktiv på jobb, deretter sliten etter en dag i butikken, men kvikner til igjen rundt åtte tiden etter å ha fått slappet av litt. Mitt lys slokner derimot rundt åtte, og vi blir dermed nødt til å ha forståelse for hverandres ulikheter. Gjennom kommunikasjon og prat, er dette ikke blitt noe problem. Er ditt beste modus fra rundt klokka tolv, ikke sett et viktig møte til ni, men heller på den tida du yter best, dersom dette er mulig. Det er endelig mandag. Jeg sitter på kontoret mitt, lager podcast og har det helt konge. Energinivået har økt i løpet av denne “samtalen”, og lysten til det arbeidsdagen videre måtte bringe er betydelig bedre. Just do it. Bare gjør det. Det er mørketid, snøstorm og guffent, men gjør et bevisst valg om aksept. Bare fordi denne tiden er tyngre, må det ikke bestandig være slik. Få mest mulig ut av dagen. Finn din motivasjon, det er fortjent. Gjør et bevisst valg, og tør å akseptere. Det er bedre for dem rundt deg, og ikke minst deg selv. I hvilken kanal liker du best å konsumere ditt innhold? Lyd, film eller tekst? Denne bloggen er også spilt inn som en Podcast. Markedspodden finner du blant annet på spotify, itunes podcast, i tillegg til markedspodden.no og tranemedia.no/podcast. Du kan lytte til ukens Podkast her. Jeg ønsker deg en fortsatt god Endelig Mandag. Endelig Mandag vs BlåMandag med Stefan Lundberg i Trane Media

Arne Helge Teigen holdt dette foredraget 14.04.2015 i Missingmyra bedehus i regi av FBB Østfold.   Skriften som lov og evangeliumArne Helge TeigenBearbeidet foredrag i FBB Østfold, 14. 04. 2015I vår tid er det vanlig å tenke at termene lov og evangelium betegner et hermeneutisk ellerhomiletisk prinsipp. Det er for så vidt riktig. Skal vi forstå hva læren om lov og evangeliuminnebærer, må det likevel sies noe mer. Blant annet må vi drøfte hva læren om lov ogevangelium betyr for vår oppfatning av Skriften. Her tar jeg sikte på å vise hva det innebærerat Skriften er lov og evangelium. I tillegg vil jeg vise at dette er avgjørende med tanke på åutvikle en helhetlig teologisk tenkning. Jeg starter med et kort historisk tilbakeblikk på denreformatoriske læren om lov og evangelium. Hensikten med det er å formidle forståelse avhva selve læren om lov og evangelium handler om. Deretter vil jeg gi noen glimt inn i nyereteologi, med tanke på å vise hvordan læren om lov og evangelium utfordres i vår tid. Til sluttvil jeg foreta noen analyser av bibelske tekster med tanke på å vise hvordan særlig Bibelensfortelling om Jesu frelse viser hva det innebærer at Skriften er lov og evangelium.TilbakeblikkDen tyske Luther-forskeren Hermann Lohse skriver at Luther først utviklet sin lære omrettferdiggjørelsen, og at han deretter klargjorde sin lære om lov og evangelium. Samtidig De tanker jeg her skisserer peker i retning av at Luther anser lov og evangelium somnoe mer enn et hermeneutisk prinsipp. For Luther er læren om lov og evangelium nøkkelnettopp til en helhetlig forståelse av teologien. Han begrunner dette med å vise til hvordanSkriften eksponerer seg i møte med leseren. To ting møter oss i Skriften, skriver han. Gudsvrede og Guds nåde, synd og rettferdighet, død eller liv, helvete eller Himmel. 2Luther legger ikke skjul på at han kjenner sine egne tanker om lov og evangeliumigjen i Augustins skrift; De Spiritus et Littera. Han utvikler imidlertid sin egen selvstendigeoppfatning av saken. Denne bør vi merke oss, fordi den er avgjørende for hvordan Luthertenker teologi. I følge Luther, står lov og evangelium i et vedvarende og u-opphevelig forholdtil hverandre. Dette får særlig avgjørende betydning for hans forståelse av forholdet mellomGud og menneske. Dette aspektet ved den lutherske læren klargjøres særlig i de såkalteantinomistiske stridighetene. Disse ble initiert av John Agricola (1492-1566), som kom tilWittenberg i 1516, som Luthers student.Agricola tilegnet seg evangeliets budskap, og for en tid var han en sentralreformatorisk leder sammen med Luther, Bogenhagen og Melanchthon. Han utvikletimidlertid snart avvikende synspunkter. Striden om lov og evangelium fikk et forspill alleredei 1525. Da viste det seg at Agricolas oppfatning var forankret i et helhetlig nettverk avteologiske oppfatninger som kunne utvikles til en alternativ teologi. I sin kommentar til Lukasevangeliet skrev han visstnok at loven var Guds forsøk på en restorasjon av menneskeheten.Han hevdet at ikke kristne var under den mosaiske lov, mens kristne var helt fri fra loven.Agricola omtalte synden mer som urenhet enn opprør mot Gud, han la vekt på at Gud syntessynd på synderen, mer enn at Gud var vred over den.Striden med Agricola ble skarpere i 1527. Da kom særlig læren om omvendelsen ogtroen i sentrum. Foranledningen var Melanchthons såkalte Visitasjonsartikler, der han haddeutviklet en forståelse av omvendelse og tro som var styrt av læren om lov og evangelium.Melanchthon definerte omvendelsen i lys av loven, mens troen ble forstått i lys av evangeliet.Loven må forkynnes først, til omvendelse, deretter kan evangeliet forkynnes til tro, hevdetMelanchthon. Overfor dette skrev Agricola at det ikke var nødvendig å forkynne loven medtanke på omvendelse. Fortellingen om Jesu død for menneskers synder, var nok til å bevegemennesker til tro, hevdet han. Med dette utviklet Agricola en tenkning der lovens betydning Lohse 267 - 268 2og status undergraves. Dette førte til at Luther selv måtte gå ut med en klargjøring av lærenom lov og evangelium. Et vesentlig problem var nemlig at Agricola påberopte seg støtte iuttalelser av Luther.Luther legger seg nær opp til Melanchthons oppfatning, men foretar samtidig vissesæregne presiseringer. Han er tilbakeholden med å forstå lov og evangelium i tidens kategoriogså når det gjelder omvendelsen og troen. Omvendelsen omfatter både lov og evangelium,skriver han. Og - når omvendelse og frelsestilegnelse skjer, befinner mennesket seg underinnflytelse fra begge slags ord. Lov og evangelium virker i samtidighet og må derforforkynnes sammen. Luther utreder en pastoral begrunnelse for dette. Dersom bare lovenforkynnes, fører det til håpløs fortvilelse, ikke omvendelse, presiserer han. Bare dersom troensbudskap legges til loven, kan mennesker lokkes til Kristus, hevder han videre. Videre foretarhan viktige presiseringer. Loven er ikke gitt for å rettferdiggjøre mennesket, men for å skapesyndserkjennelse. Dette gjelder, både for det troende og det ikke troende menneske. Loven erikke årsak til menneskets rettferdiggjørelse. Den skaper ikke nytt liv i mennesket. Også dissesannheter gjelder både for det troende og det ikke troende menneske.Samtidig foretar Luther en viktig presisering, og denne blir grunnleggende for hansargumentasjon for at loven alltid må forkynnes og læres, både for troende og ikke troende.Luther hevder nemlig at loven er evangeliets materiale forutsetning. Dette viser en meget 3viktig side ved Luthers tenkning. Selv om lov og evangelium står i u-opphevelig forhold tilhverandre, er det ikke likegyldig hvordan de to slags ord rent saklig forstås i forhold tilhverandre. At loven er evangeliets materiale forutsetning betyr at loven leverer premissene forforståelsen av evangeliet. I den teologiske helhetstenkningen må derfor loven komme førevangeliet. Loven åpenbarer hva menneskene synd mot Gud består i, og den avdekker vårskyld i forhold til Gud. Nettopp derfor er loven material forutsetning for evangeliet.Evangeliet handler jo om at Jesus Kristus har betalt og gjort opp for det vi, i følge loven,skylder Gud.Jeg skal komme tilbake til det jeg her har skissert nedenfor. Først skal det nevnes atden antinomistiske striden førte til at læren om lov og evangelium fikk et stadig bredereekstensjonsområde. Utviklingen i den antinomistiske striden viser at stadig flere teologisketemaer klargjøres i lys av læren om lov og evangelium. Dette bekreftes for eksempel når Lohse 182 3Melanchthon i sin utgave av Loci 1935 innfører sin berømte skjelning mellom lovens trebruk. Loven har en politisk eller samfunnsmessig anvendelse, loven skal føre tilsyndserkjennelse, og etter omvendelsen er loven veileder for den troende.Det hevdes at Luther nøyde seg med å skjelne mellom en politisk og en teologisk brukav loven. Dette kan vi ikke diskutere her. Jeg begrenser meg til å trekke en foreløpigkonklusjon, nemlig at den antinomistiske striden viser at læren om lov og evangelium gjøresgjeldende til forståelse av en rekke teologiske emner: Guds dom og Guds frelse, omvendelse,tro og rettferdiggjørelse, læren om det kristne livet. Slik ble det, fordi reformatorene mente atSkriften i og for seg er lov og evangelium. Derfor mente de også at alle temaer i den kristnetro måtte tilrettelegges i lys av lov og evangelium. Denne oppfatningen føres videre i denlutherske tenkningen og blir avgjørende for helhetlig luthersk dogmatisk tenkning ogforståelse.Kritikk av den lutherske teologienGrunnleggende for den lutherske helhetstenkningen er som nevnt, at loven i sak kommerførst, som evangeliets materiale forutsetning. På dette punktet møtes den lutherske læren meden bestemt form for en type kritikk som i sin tid ble initiert av Karl Barth. Jeg tenker på KarlBarths påstand om at vi må tenke teologi i rekkefølgen evangelium – lov, i stedet for irekkefølgen lov evangelium. Barth byttet rekkefølgen mellom lov og evangelium, fordi hanville gjøre evangeliet til forutsetning for loven. Evangeliet er, i følge Barth, den formaleforutsetning for loven. I praksis fører dette til at det utvikles refleksjon der etiske strategier ogoppfatninger utledes av et evangelium som ikke er forstått på lovens premisser. Og – det betyrat det legges et falskt evangelium til grunn for den etiske teologien. På dette punktet har Barthinspirert nyere teologi, og det kan nok sies at enkelte utvikler etisk argumentasjon som ogsågår ut over Barths opprinnelige intensjoner.Den formale likhet med Barth består i at man deduserer etiske strategier og etiskargumentasjon ut av evangeliet. Problemet er at den forståelse av evangeliet som legges tilgrunn for disse prosjektene, ikke er i samsvar med Bibelens evangelium. Det kan de nemligikke bli, når man har forlatt prinsippet om loven er den materiale forutsetning for evangeliet.Det utvikles et falskt evangelium som ikke gir rom for læren om Guds hellighet. Det byggesopp et bilde av Gud som kun bestemmes av begreper som «aksept», «hospitality», «generøsitet» etc. Når man så vil dedusere en etikk, eller en «lov», av dette evangelietbeveges man i konflikt med Bibelens klare bud og formaninger. Man får et falskt evangeliumsom undergraver Skriften som grunnlag for en helhetlig kristen lære og etikk. I møte meddette trengs fornyet refleksjon om at Skriften virkelig er lov og evangelium. For å aktualiseredette behovet vil jeg gi et glimt inn i dagsaktuell kritikk av den bibelske læren om frelsen.Feminist-teologen Rita Nakashima Brock er en av vår tids mest innflytelsesrikekritikere av evangelisk tro og lære. Sin kritikk retter hun særlig mot læren om at Jesus død varen stedfortredende soning for menneskers synder. Denne læren forutsetter troen på en voldeligGud, hevder hun. At Gud lar sin Sønn ta straffen for menneskehetens synder karakterisererhun som «cosmic child abuse». Ja, hun sier like ut at læren om Jesu stedfortredende dødlegitimerer overgrep og terrorhandlinger. Selv utvikler hun sin teologi ut fra et overordnetsolidaritets og frigjøringsperspektiv. For henne blir Jesus en person som er solidarisk med desosialt og politisk marginaliserte.Nakashima Brock er selvsagt ikke alene. Innen en rekke teologiske retninger anvendesdet jeg vil kalle bibeleksterne perspektiver med tanke på å utvikle en alternativ og annerledesforståelse av Jesus og kristendommen. Med uttrykket bibeleksterne perspektiver mener jegideologiske eller filosofiske helhetsoppfatninger som er fremmed for Bibelen selv.Frigjøringsteologien anvendte et såkalt marxistisk perspektiv og tolket Jesus og den kristnetro på marxismens premisser. Jesus ble følgelig forstått som revolusjonær opprører. Andrevalgte såkalte eksistensialfilosofiske perspektiver. Atter andre humanistiske,religionshistoriske osv. Det fører selvsagt til at Bibelens lære tilpasses helhetstenkning somden er fremmed for.I nyere tid har andre utviklet teologisk refleksjon som styres av det jeg her vilklassifisere som bibelbestemte perspektiver. Det er en bedre vei å gå, fordi man med dettetross alt søker et overordnet perspektiv for teologien i Bibelen selv. Likevel spriker bildetogså her. Det viser seg nemlig at teologene ikke kan bli enige om hvilket overordnetperspektiv man skal hente ut av Skriften. I nyere tid har flere gjort gjeldende at Bibelensfrelseslære må forstås med utgangspunkt i et såkalt «eksodusperspektiv». I praksis innebærerdette at man velger Bibelens fortelling om utfrielsen av Egypt som det overordnedeparadigme til forståelse av teologien. Andre velger skapelsen, inkarnasjonen, ellerpaktbegrepet som overordnet perspektiv. Følgelig utvikles «skapelsesteologi», «inkarnatorisk teologi», «frigjøringsteologi», «grønn teologi», «økologisk teologi» osv. osv. Spørsmålet somda melder seg blir følgende: Er det sikkert at det perspektiv man henter frem fra Bibelen ogopphøyer til overordnet prinsipp for en helhetlig teologi, tilbys som et slikt prinsipp avBibelen selv? De mange sprikende teologiske prosjekter viser at dette ikke er tilfelle.Litt om hvordan lov og evangelium kommer til uttrykk i SkriftenI det følgende vil jeg si noe om hvordan man kan komme på sporet av det perspektivetBibelen selv tilbyr oss for at vi skal forstå dens budskap. Jeg vil skrive litt om dette i detfølgende. I realiteten betyr dette at jeg vil fremføre argumentasjon for at Skriften er lov ogevangelium. La meg ta utgangspunkt i evangelienes fortelling om Johannes døperen (Mat3:1ff). Her etableres avgjørende forutsetninger til forståelse av hele Jesu gjerning. Johanneskommer forut for Jesus for å rydde vei for ham. Han forkynner derfor loven til dom,syndserkjennelse og omvendelse. De som bøyer seg for Johannes forkynnelse døpes i det debekjenner sine synder. Først etter Johannes kommer Jesus. Han går inn under Johannes dåp,slik at Johannes i ettertid kan si at han er Guds lam som bærer verdens synd. Jesufrelsesgjerning blir dermed forstått på lovforkynnelsens premisser. Jesus er lammet som sonerog betaler det vi, i følge loven skylder Gud.Hva dette innebærer kan bare forstås i lys av det kapitlet i Bibelen som handler om denstore forsoningsdagen (3. Mos:16). Dette i seg selv setter oss på sporet av en meget viktig sak.Det viser seg nemlig at visse tekster i Det gamle testamentet trekkes frem, og tillegges spesiellbetydning med tanke på forståelsen av Jesus frelsesgjerning. 3. Mosebok 16 er en av dissetekstene. Den trekkes som kjent frem flere steder i Det Nye testamentet. Sammen med denneteksten tillegges også enkelte andre tekster fra Det gamle testamentet overordnet betydningmed tanke på å forstå Jesu gjerning. Dette betyr selvsagt ikke at andre tekster i Det gamletestamentet ikke har betydning eller mening. Poenget er at Det nye testamentet fører inn etutvalg av bestemte GT-tekster slik at disse blir grunnleggende for vår forståelse av frelsen.Dette er særlig tydelig i de såkalte nattverdtekstene.Som nevnt ovenfor mener noen at det såkalte eksodusmotivet er paradigmatisk tilforståelse av Jesu frelsesverk. Jeg for min del er ikke i stand til å se at fortellingen om Israelsutfrielse fra Egypt tillegges slik betydning i Det nye testamentet. Når Jesus innstifternattverden, og taler om sin død og sitt offer i den forbindelse, knytter han ikke an til selve utfrielsesfortellingen, men til fortellingen om påskelammet (2.Mos:12ff). Det er med andreord denne fortellingen Bibelen selv tilbyr får å gi oss den rette forståelse av Jesu død. Jesus erlammet som skal slaktes. Guds dom skal ramme ham, slik at mennesker kan gå fri.På tilsvarende måte viser Det nye testamentet også til Jesajas 53, altså, den teksten iDet gamle testamentet som forteller at Herrens lidende tjener skulle lide og dø for våresynders skyld. Jesus «regnes blant overtredere» (Lukas 22:37, Jesajas 53:12). Beveger vi ossut i brevlitteraturen ser vi at dette gjelder flere fortellinger enn de vi har nevnt her. Jeg tenkerfor eksempel på fortellingen som syndefall og frelse (Rom 5: 12ff). Dette bekrefter at Bibeleninnbyr oss til å forstå dens budskap, i lys av læren om Guds dom over våre synder, og i lys avdens fortelling om at Jesus Kristus har sonet synden i stedet for oss. Altså, i lys av lov ogevangelium.4AvslutningDet jeg her på skissemessig måte har påpekt, viser at Bibelen selv fremstår for oss som lov ogevangelium. Vi har sett at dette skjer ved at de bibelske fortellingene peker ut over seg selv, tiltekster som på særlig måte gir helhetlige perspektiver til forståelse av den sak som tekstenomtaler. Analysen her er svært begrenset. Dersom vi gjennomfører en større analyse avSkriften tror jeg at vi vil finne ytterligere bekreftelse på det jeg her har påpekt. Det gjelder althva Bibelen lærer, om dåp, nattverd, menighet, tro osv.I Jesajas 53 5 leser vi at “straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred” (5). “Herren lot den skyld som lå på 4oss alle ramme ham” (6). At Jesus virkelig er den personen som Jesajas taler om her fremgår særlig avevangelistenes lidelseshistorie.

Med Markus Uttisrud og Kaja M. Fiksdal. Denne flotte duoen tar deg gjennom onsdagens fine tanker med hete "lifehacks" skills, gode "hvordan IKKE lese til eksamen" tips og så blir det nydelig skravling og babling som aldri før. Eller aldri etter? Nettopp slik vi liker det her i RUSHTID!

Mandag 16. april gjestet ny Sjef for Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen, Oslo Militære Samfund og avholdt foredraget "Status og Utfordringer i Heimevernet". Med det gamle HV-mottoet "Overalt - alltid", leverte generalen et svært godt og engasjerende foredrag om Heimevernet. Manus kan du lese her: OVERALT – ALLTID Deres Majestet, forsvarssjef og forsvarsvenner;  Sjef Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen. Foto: OMS[/caption] Takk for invitasjonen til å gi en status på Heimevernet. Tidspunktet passer veldig bra for meg nå som det snart er fem måneder siden jeg tok over som sjef Heimevernet. Den tiden har jeg brukt til å reise til de elleve heimevernsdistriktene, besøke Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås og å bli kjent med Heimevernsstaben i Elverum. Nå ser jeg frem til å presentere hvor Heimevernet står i dag sett opp mot langtidsplanen for Forsvaret og hvilke tiltak jeg ser som kan styrke Heimevernet enda mer. Tradisjonen tro vil jeg sette av tid til spørsmål til slutt. Men – jeg vil selv stille det første spørsmålet allerede nå med en gang: Hvorfor har Norge et heimevern? Dere er herved utfordret til å komme med et svar på slutten av foredraget mitt. Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppstår mellom mennesker og avgjørelsene faller til slutt på landjorden – der folk lever og bor. Likevel må et forsvar ha et balansert forhold mellom landmakt, sjømakt og luftmakt. Det er evnen til å samvirke i fellesoperasjoner som gjør militærmakten sterkest. I lys av dette og de økonomiske rammene som er bevilget, er det ingen tvil om at Norge har tatt vanskelige, men kloke valg i langtidsplanen. Moderne kampfly, fartøyer over og under vann, en mekanisert brigade og evne til effektiv overvåkning er helt avgjørende for vår forsvarsevne. Nye trusler i cyberdomenet utfordrer også vårt forsvar. Men selv en teknologisk svært overlegen aktør vil slite med å lykkes uten et betydelig antall soldater på bakken – noe som mange av oss har erfart. Grensene mellom fred, krise og krig er ikke alltid så lette å se og historien har vist at vi må være forberedt på det uventede. Nettopp derfor er Heimevernet et viktig bidrag til hele Forsvaret. Vi har lokale, mobiliserbare styrker som trener intensivt hvert år, som kjenner sin teig og normalsituasjonen i sitt område. Styrker som reagerer raskt og som kan anvendes i fredstid, i kriser og i krig. En styrke som har et stort volum og dermed en unik utholdenhet over tid. Heimevernet er en billig investering i både forsvarsevne og forsvarsvilje. Heimevernet er soldater på bakken som kan reagere på uforutsigbare hendelser i hele landet. 40 000 organiserte menn og kvinner med våpen, samband og utstrakte nettverk er en faktor enhver mulig okkupant må ta hensyn til ved vurderinger av oss. Forsvaret er avhengig av en slik ressurs. Debatten om en fremtidig landmakt må derfor ikke bli en debatt om teknologi versus antall soldater, men et både og. Vi trenger å fornye teknologien, men vi trenger også soldater. Det vil fortsatt være sånn i Hæren, i Heimevernet og i spesialstyrkene at vi utruster våre soldater; vi har ikke systemer som bemannes av soldater.   Internasjonal interesse og alliert samarbeid Lokale hjemmestyrker som en viktig del av homeland defense har fått fornyet interesse internasjonalt. Nylig ble jeg intervjuet av det velrennomerte nettstedet Defense One om hvordan Norge organiserer sin lokalt forankrede militære beredskapsorganisasjon Heimevernet. Jeg vektla følgende: (sitat) «It`s a force that can react to unpredictable developments.» (sitat slutt). Og om noen dager vil Radio France International sende en reportasje fra Norge, der innholdet blant annet dreier seg om allmenn verneplikt og om Heimevernet. Flere land har vist interesse for Heimevernet. Ett av dem er Polen, som i 2017 etablerte en betydelig territoriell forsvarsstyrke. Polske offiserer har vært på HV-skolen på Dombås og fått nyttige tips til sin egen etablering og organisering. Polen har videre tatt initiativ til å etablere en ny arena for erfaringsutveksling mellom sjefer for heimevernsstyrker i Europa; en arena jeg ser frem til å delta på til høsten. Sverige på sin side gjeninnførte i fjor verneplikten. Det samme vurderer Frankrike, som i tillegg allerede har gjenopprettet sin nasjonalgarde. Dette gjøres for å møte dagens og morgendagens trusselbilde – et trusselbilde som blir stadig mer komplekst og uoversiktlig. Det gode samarbeidet med svenske, danske og baltiske heimevernsstyrker videreføres gjennom prosjektene Skandia – det skandinaviske samarbeidet – og SCANBAL – det skandinavisk-baltiske samarbeidet. Norge er en småstat i militær sammenheng. Derfor er NATO-alliansen så viktig for oss. Alliert samarbeid og alliansens forpliktelser gjør oss sterke. Den kommende NATO-øvelsen Trident Juncture som gjennomføres senere i år, vil vise både solidariteten i NATO og underbygge troverdigheten til NATO. 31 deltakende nasjoner kommer til Norge for å øve med totalt ca. 35 000 soldater. Våre allierte vil landsettes både i havner og på flyplasser. Heimevernet vil i en slik situasjon ha en sentral rolle, og derfor også i denne øvelsen. Vi vil bidra til å sikre mottaket av de allierte styrkene. Styrkebeskyttelse av alliert materiell og personell både i selve mottaksområdet og langs fremføringsakser, er en av Heimevernets vesentlige oppgaver. Et god eksempel ser vi i Trøndelag, der HV-12 i årevis har beskyttet styrker fra det amerikanske forsvaret til lands og til vanns. Under Trident Juncture deltar Heimevernet med ca. 1700 soldater under den to uker lange felttjenesteøvelsen. Mindre synlig, men minst like viktig er bidraget til mottak, styrkebeskyttelse og tilbakeføring før og etter øvelsen. Mottaket starter allerede over sommeren og vi forventer at de siste reiser hjem først rundt juletider. Heimevernet har et volum og en lokalkjennskap som er avgjørende for at Norge skal klare å være en god vertsnasjon for våre allierte. Heimevernet er derfor en sentral aktør for at våre allierte er best mulig forberedt hvis det skulle bli behov for støtte i fremtiden.   Besøk til distriktene november i fjor tok jeg over kommandoen som sjef Heimevernet etter generalmajor Tor Rune Raabye. Etter overtakelsen prioriterte jeg å besøke samtlige HV-distrikter i vinter. Besøkene ble lagt til tidspunkter der distriktssjefene hadde sine samlinger med sine taktiske sjefer, altså sjefene for henholdsvis innsatsstyrkene og HV-områdene. Jeg fikk dermed møte så å si samtlige av alle Heimevernets drøyt 220 områdesjefer og de elleve distriktstabene. Videre besøkte jeg lagre og oppsettingssteder for å få et mest mulig korrekt bilde og en best mulig situasjonsforståelse av tilstanden internt i Heimevernet. Hva bekreftet så mine første besøk til distriktene og områdene i HV-Norge? Jo, en rekke forhold som jeg i min militære karriere alltid har trodd om og erfart med Heimevernet. Jeg møtte dedikerte områdesjefer med stor helhetsforståelse – de ser det store bildet og sin plass i hele forsvaret av Norge. Områdesjefer med et operativt fokus og et lederskap der de løser oppdrag og tar vare på sine soldater. Jeg, distriktssjefene og områdesjefene var helt samstemte gjennom vårt fokus på å tenke lokal beredskap og arbeide hardt for at denne beredskapen er så høy som mulig. Holdningen til trening, øving og kurs kan beskrives som effektiv og holder en høy kvalitet. Sist, men ikke minst har jeg fått demonstrert så til de grader en genuin forsvarsvilje. Denne forsvarsviljen gjennomsyrer alt områdesjefene gjør, det de står for og det de tror på. Jeg ble etter min rundreise rett og slett beroliget, ettersom det jo viser seg at både mine taktiske sjefer og jeg som sjef Heimevernet faktisk tenker likt rundt helt grunnleggende forhold. Fellesutfordringene som mine underlagte sjefer trekker frem er mer tid til trening, mer ammunisjon til skarpskyting, oppfylling med soldater og et ønske om forutsigbarhet i organisasjonen. Dette viser hvor opptatt de er av å få mest mulig ut av den enheten de er sjef for. Det er god trening som sikrer samholdet i Heimevernet. Årlig trening er selve pulsslaget som holder avdelingene sammen og som sikrer beredskap. Hvem er så denne områdesjefen som har påtatt seg et verv med mye ansvar for en beskjeden kompensasjon? Områdesjefen er en voksen kvinne eller mann med god samfunnsforståelse, godt engasjert i sitt lokalsamfunn, opptatt av beredskap. En som samarbeider med aktørene i «beredskapsfamilien», som vet hvor sivile ressurser kan hentes – det være seg alt fra hammer og spiker til bygningsmaterialer, fartøy og gravemaskiner – en som kjenner det vi før kalte øvrigheta i by og i bygd. Han eller hun er den lokale offiseren som tenker sikkerhet og beredskap og som har et nettverk som kun kan etableres over tid og med lokal kunnskap. Områdesjefen, med sine mannskaper og befal, er selve kjernen i Heimevernet. Mennesker er mye viktigere enn materiell hos oss. Felles for soldaten i Heimevernet er at den enkelte kvinne og mann har en unik yrkeskompetanse og en livserfaring som Forsvaret kan nyttiggjøre seg i forbindelse med utdanning, trening og øvelser, men kanskje viktigst i krise og krig. Derfor må og skal Heimevernet fortsatt investere i mennesker. Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås er selve hjertet i Heimevernet. Skolen bygger kompetanse på spesielt befalssiden og offiserssiden, men gjennomfører også fagkurs innenfor for eksempel skarpskyting og sanitet. Kursene gjennomføres enten sentralt på Dombås eller ute i de elleve distriktene. Heimevernet må utdanne ca. 1000 befal i året, fordi vi ikke får tilført mange nok troppeførere fra de tre forsvarsgrenene. Flere av kursene våre, særlig innen lederskap, er noe som elevene nyttiggjør seg også i sin sivile hverdag på jobb og utenom arbeidstida – og som dermed kommer både sivile arbeidsgivere og lokalsamfunn til gode. Menneskene i Heimevernet bekler stillinger i det sivile arbeidslivet på alle nivå og innen de aller fleste yrker; det være seg som daglig leder i små og mellomstore bedrifter, lege på et sykehus, dykker i oljenæringen, sjåfør på vogntog, lærer i barneskolen, sveiser på båtverft, skipper på tråler, kornbonde, rørlegger, førskolepedagog, lektor, journalist, murer – det er bare å liste opp. På fritida er mange ledere av skytterlaget, de er trenere i idrettslaget og de synger i koret. I kraft av sin jobb og sin lokale tilhørighet har de tilegnet seg kunnskap om det sivile samfunn som er avgjørende for Forsvaret i alle faser av en konflikt. Våre soldater i Heimevernet utgjør med andre ord titusener av øyne og øre – sensorer – som vet hva som er en normalsituasjon, eller ikke, på hjemstedet sitt. Å ha slike samfunnsborgere i uniform er helt uovertruffent for en nasjon – og en modell som også mange andre nasjoner ser nødvendigheten av i usikre tider. I masteroppgaven «Beredskap på deltid», skrevet høsten 2017 av Inge Degnepoll i HV-09, heter det: «Alle i Heimevernet har 12 måneders førstegangstjeneste, veldig mange av våre ledere har befalsskole og krigsskole. Det som er det unike er denne blandingen av sivil kompetanse de har, alt fra direktører til studenter. Dette blandet sammen med de militære ferdigheter gjør at de finner løsninger som er litt ukonvensjonelle, men som fungerer. Det passer godt i lokalsamfunnene de skal operere i. De kjenner hverandre og vet hva som er fremmed i området. De har et nettverk som både kan hente informasjon og spre informasjon. Med dette nettverket er det også mulig å trekke på lokale ressurser for å fikse ting…()… HVs egenart som både baserer seg på HVs historie og organisering har i seg potensialet for å motvirke eller dempe mange av de mekanismene som hemmer kreativitet i en militær organisasjon. Mer mangfoldig kompetanse, mindre fokus på karriere, en mer demokratisk tilnærming til lederskap og avgjørelser, mer deskriptive enn preskriptive regelverk, mindre autoritær omgangsform og en tradisjon for å løse oppdrag, som blir oppfatta som viktige, med knappe ressurser.» Sitatet fra Inge Degnepoll oppsummerer selve kjernen i Heimevernets lokale beredskap.   Landmaktproposisjonen desember i fjor vedtok Stortinget landmaktproposisjonen, og langtidsplanen var med det komplett. Hæren og Heimevernet skal videreutvikles i en moderne og fremtidsrettet landmakt som er relevant. Langtidsplanen slår fast at Heimevernet skal bestå av: Elleve heimevernsdistrikter, som vi igjen har delt inn i over 220 heimevernsområder.   40 000 mannskaper og befal fordelt på tre tusen i innsatsstyrkene og 37 tusen i områdestrukturen.   En heimevernsstab med et territorielt operasjonssenter på Terningmoen i Elverum. Operasjonssenteret har vært i drift siden i fjor høst og skal evalueres av Forsvarets operative hovedkvarter senere denne måneden – en evaluering jeg har stor tro på går bra. Det betyr at jeg fullt ut kan ta rollen som styrkesjef for Heimevernet underlagt Forsvarets operative hovedkvarter i den operative kommandokjeden.   Et heimevern med enkelte maritime kapasiteter for blant annet overvåkning i kystsonen, ettersom sjøheimevernet er lagt ned.   Heimevernskolen videreføres på Dombås og den har allerede fått underlagt Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet. Jeg er svært fornøyd med at HV fortsatt skal være landsdekkende. Derfor har jeg gjeninnført det gode gamle mottoet til Heimevernet; overalt – alltid. Heimevernet er tilstede over hele landet, selv om jeg har måttet gjøre klare prioriteringer med en struktur som er redusert til 40 000. Vi vil i løpet av 2018 i stort være omstilt i henhold til langtidsplanen. Det betyr at sjøheimevernet allerede er nedlagt og strukturen som Heimevernet skal øve og trene i 2019 samsvarer med vedtakene. Heimevernet omstiller seg raskt. Vi er en særdeles endringsvillig organisasjon som lojalt omsetter vedtak til handling. Min og Heimevernsstabens viktigste oppgave til jeg står her igjen neste år, hvis jeg blir invitert, er derfor å få det som er besluttet til å virke. Med færre antall hoder har jeg som sagt måttet gjøre noen klare prioriteringer og valg. Dette innebærer at enkelte heimevernsdistrikt får større reduksjoner enn andre. Jeg er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at det er langt viktigere å opprettholde flest mulig av dagens heimevernsområder – dog med færre soldater i området – enn å legge ned hele HV-områder. Ved å opprettholde et størst mulig antall områder, bidrar det etter min klare oppfatning til å sikre grunnleggende forhold for beredskap som lokal forankring og tilhørighet. Videre at Forsvaret dermed har en etablert militær operativ organisasjonsstruktur å bygge på dersom Norge har behov for å øke antall soldater i en gitt situasjon – altså bygge opp styrkene igjen. For: fjerner vi HV-områder for godt, er konsekvensen ofte at vi må kvitte oss med høyst nødvendig infrastruktur – med alt fra bygninger og lagre til skytebaner. Vi vet av erfaring at det er svært dyrt å reanskaffe denne type infrastruktur – hvis i det hele tatt mulig i fredstid. Det blir i fremtiden en større differensiering mellom HV-distriktene lengst nord og de i resten av Norge når det gjelder utrustning og bevæpning. Det er politisk enighet om å styrke Heimevernet i nord. Kampkraften i HV-17 i Finnmark skal styrkes med nye våpensystemer som bærbart luftvern og panservern, og HV-17 skal få bedre mobilitet i form av lette terrengkjøretøy, snøscootere og beltevogner. Disse kapabilitetene vil skape en betydelig terskel mot en eventuell aggressor, men foreløpig er dette dessverre ikke anskaffet. I tillegg opprettes to nye innsatstyrker for operasjoner i Finnmark; en tradisjonell innsatsstyrke som settes opp i regi av HV-08 i Agder og Rogaland, mens den andre er en mer spisset innsatsstyrke for fjernoppklaring. Hæren og HV-17 skal inngå i et felles Finnmark landforsvar, som skal ha et helhetlig ansvar for ledelse og planlegging av landmilitære operasjoner i fylket. Utredning av løsninger som sikrer at dette gir ønsket merverdi pågår nå og arbeidet skal ferdigstilles før sommeren. At Hæren og Heimevernet fortsetter som to selvstendige organisasjoner under hver sin sjef, er positivt. Hæren og Heimevernet er ikke overlappende, men utfyller hverandre ved at vi har forskjellig roller og oppgaver.   Fokusområder I mine møter med HV-Norge legger jeg spesiell vekt på å belyse de mulighetene Heimevernet selv har for å utvikle oss videre innenfor rammen av landmaktproposisjonen. Her tenker jeg spesielt på tre forhold: For det første er altså personell alltid viktigere enn materiell i Heimevernet, og derfor er det avgjørende med en struktur fylt opp av soldater! HV må ikke bli materielldrevet, for ellers struper vi driftsbudsjettet sakte, men sikkert dersom bevilgningene ikke øker. HV skal investere i mennesker! Selvsagt er vi avhengig av visse typer kritisk og forsvarsspesifikt materiell som uniformer, samband, våpen og ammunisjon, men det meste ut over det kan mine soldater skaffe når situasjonen krever det. Men: det er altså våre innsatsstyrkesjefer, områdesjefer, troppssjefer og lagførere som utgjør selve kjernen i kampkraften og den lokale beredskapsevnen. Lokalt forankrede heimevernsområder med god sivil kompetanse og et solid nettverk er selve egenarten til Heimevernet og må forbli det. Derfor legger jeg særlig vekt på beredskapsklare avdelinger med evne til å reagere på det uforutsette på kortest mulig tid. Fra personellet blir innkalt til de er klare til strid skal det gå så kort tid som mulig. Prinsippet skal være selvoppsetting lokalt. Og vi vet av erfaring at personellet møter raskt når bjella ringer. Fra tid til annen evaluerer vi reaksjonsevnen vår gjennom ikke-varslede beredskapstester i HV-distriktene, og fellesnevneren er at store deler av HV-soldatene er på plass på oppsettingsstedet og klare til å løse oppdrag med våpen i hånd kun få timer etter de ble varslet. Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, gir oss utholdenhet når områdene først er satt opp. Jeg er derfor svært glad for det tette og gode samarbeidet med FLO. Oppfylling av materiell er godt i gang som en del av Forsvarets satsing på å bygge grunnmuren. Her har Forsvarets logistikkorganisasjon gjort en formidabel innsats med å reparere og forsyne materiell, som i sum medfører at Heimevernet beveger seg i en stadig mer operativ retning. Nå må Heimevernet også fylle opp med nok personell og med riktig kategori personell. Min klare hovedprioritet foruten Trident Juncture for Heimevernet i 2018 er derfor å løfte områdestrukturen, fordi områdestrukturen er selve grunnfjellet i Heimevernet og volumet for Forsvaret. Innsatsstyrkene skal videreføres på det høye nivået de allerede holder, de har en meget god stridsevne og representerer i dag en betydelig ressurs for Heimevernet og for Forsvaret. For det andre skal Heimevernet sine treninger først og fremst fokusere på stridsdriller og stridsteknikk. Hver HV-soldat skal først og fremst være en infanterist, en geværmann. Grunnleggende infanteritjeneste gir soldater som kan benyttes til mye. Effektiv trening av enkeltmann, lag og tropp i områdestrukturen og opp til kompaninivå hos innsatsstyrkene danner grunnlaget for den operative utnyttelsen av Heimevernet. Soldaten i Heimevernet er inne kun noen få dager i året, og da handler det om å utnytte tiden til fulle gjennom å trene effektivt. Etter noen dager med trening skal de alle reise hjem til sivilsamfunnet slitne og fornøyde, men ikke lei. En viktig faktor for effektiv trening er innføringen av spesialistkorpset, som bidrar til et løft for trening og erfaringsoverføring, herunder kulturbygging, i avdelingene. Arbeidet med dette er kommet langt i områdestrukturen og gir allerede synlige resultater. For å sitere områdesjef Mads Tystad i HV-11 – Møre og Fjordane: «Innføringen av ny ordning for militært tilsatte – OMT – innebærer at Forsvaret innfører et offiserskorps like mye som et befalskorps. Offiserene skal ikke lenger være instruktører, men konsentrere seg om planlegging og ledelse, mens spesialistene er instruktører.» (sitat slutt). Vi er godt i rute med å innføre OMT i Heimevernet. Ja, i styrkestrukturen har denne prosessen faktisk gått fortere enn vi trodde. En viktig årsak til det er at mange av soldatene i områdestrukturen og i innsatsstyrkene er vant med et slikt system i den sivile jobben sin. Bedrifter er ofte organisert med en ledelse som tenker strategi, kompetansestyring og økonomi. Så har de håndverkere og fagfolk som utfører og leder den praktiske utføringen. Denne synergien har ikke bare ført til at innføringen av spesialistkorpset i styrkestrukturen har gått fort, men vi har også raskt fått den operative effekten – altså kampkraften – vi er ute etter fordi personellet skjønner hensikten med systemet samtidig som soldatene i Heimevernet har en lang ståtid. For det tredje skal Heimevernet forsterke sin kommunikasjon og informasjon internt og eksternt. I vinter gjennomførte Forsvarets mediesenter en spørreundersøkelse til styrkestrukturen i Heimevernet som over 9000 mannskaper og befal besvarte. Dette har gitt noen gode indikasjoner på hvordan internkommunikasjonen til våre 40 000 kvinner og menn kan bli best mulig. Videre skal mine områdesjefer og distriktssjefer fokusere ytterligere på HV-kjentmann og sin egen rolle som det militære bindeleddet lokalt og regionalt til totalforsvarets aktører som fylkesmann, politi, sivilforsvar og andre. Samarbeidet gjennom fylkesmannens beredskapsråd er en god modell og fungerer godt som et forum for informasjonsutveksling, planlegging og samtrening.   Oppsummert: beredskapsklare avdelinger, effektiv trening, kommunikasjon og nettverksbygging er forhold vi i Heimevernet kan bedre selv, blant annet gjennom et godt fokus og mer standardisering. Jeg er en varm tilhenger av prinsippet om enkelhet og standardisering. For å sitere Clausewitz: «Alt i krig er enkelt, men de enkleste ting blir vanskelig.» (sitat slutt). Jeg ønsker derfor å gjøre endringer på noen områder, blant annet innen begrepsbruk. Vi vil igjen benytte velkjente militære termer på troppetypene våre som eksempelvis jegertropp og geværtropp slik at dette er gjenkjennbart internt i Forsvaret og for de som overføres til oss. Videre vil vi fokusere på standardiserte driller og ta tilbake den lokale beredskapen.   Veien videre Heimevernet beviser hver eneste dag at organisasjonen kan få til store ting med beskjedne midler. Vi har likevel et potensial innenfor effektivisering for å kunne frigjøre mer midler til målrettede tiltak som øker den operative effekten. Men Heimevernet kan imidlertid ikke klare alt selv og er således avhengig av støtte fra andre for flere av tiltakene, som jeg mener vil gi stor effekt for en relativt liten investering. For å bedre kampkraften, redusere reaksjonstidene og effektivisere ønsker jeg derfor: Èn type personlig våpen: i dag benyttes fem forskjellige våpentyper til enkeltmann, med tilhørende fire forskjellige kaliber. HV trenger HK416 i hele strukturen. Det vil forenkle logistikken og utdanningen betraktelig. I dag er det faktisk slik i enkelte HV-distrikter at personell som overføres til HV må omskoleres fra HK416, som de hadde i førstegangstjenesten, til AG3; et våpen som gikk ut av Hæren for flere år siden. Mer treningstid: Den årlige treningen er som nevnt selve pulsslaget i HV. Det er en avgjørende aktivitet som binder soldatene sammen og som bygger både forsvarsvilje og forsvarsevne. HVs områdestruktur trener etter en fast to pluss ett år-syklus. Det innebærer at mannskapene trener fire dager årlig to år på rad, mens spesialister og befal trener seks dager årlig to år på rad før de trener uten resten av området i fem dager det tredje året. For å øke kvaliteten i Heimevernet ønsker jeg å utvide dagens 4/6-modell til den tidligere velprøvde 6/9-modellen; altså seks dager for mannskapene og ni dager for befalet hvert år. Disse ekstra timene og trening hvert år gir beviselig en positiv effekt på avdelingenes standard og operative nivå. Dette har vi blant annet sett i Finnmark, der HV-17 fikk tildelt ekstra treningsdager i 2017. For innsatsstyrkene er det ønskelig å øke den årlige treningen fra 15 dager for mannskaper og 20 dager for befal, til 20 dager for mannskaper og 25 dager for befal. Egen soldatutdanning: Heimevernet sliter med å rekruttere nok personell i tynt befolkede strøk i nord og i sør. Derfor ønsker jeg, som en forsøksordning, å starte en seks måneders grunnleggende soldatutdanning i Finnmark fra sommeren 2019. Dette kan også kombineres med en egen lagførerutdanning i førstegangstjenesten. Heimevernet kan dermed få tilført riktig personell med lokal kunnskap både på mannskapssiden og befalssiden. Etter endt førstegangstjeneste på seks måneder kan personellet dermed overføres direkte til oss med sitt personlige utstyr, og vi kan benytte dem lenger i løpet av vernepliktens totalt nitten måneder. En egen grunnleggende soldatutdanning i HV må også ses i lys av at Hæren selv ønsker å benytte de vernepliktige i enkelte av sine avdelinger over et lenger tidsrom enn i dag. Det vil si en seksten måneder lang førstegangstjeneste, deretter overføring til en hærreserve i tre år – før en eventuell overføring til Heimevernet. Med en lenger ståtid i Hæren, blir det selvsagt langt færre måneder igjen for tjeneste i HV. Heimevernet hadde på 1990-tallet sin egen rekruttutdanning. Soldatene ble utdannet etter et spesielt tilpasset program, og tilbakemeldingene fra distrikter og områder var at disse soldatene etter seks måneder ble veldig gode på grunnleggende ferdigheter og oppdragsløsning på troppsnivå. En soldatutdanning i egen HV-regi er imidlertid ingen erstatning, men altså et supplement til dagens ordning, ettersom Hæren fortsatt skal overføre personell fra sine avdelinger med tolv måneders førstegangstjeneste, noe som HV har meget god erfaring med! En egen FFI-studie: Forsvarets forskningsinstitutt skal i løpet av 2018 starte det som blir en treårig HV-studie. Første delen skal skissere fremtidige realistiske scenarier og dagens organisasjon. Del to tar for seg gapet mellom scenariene og organiseringen av Heimevernet. Del tre omhandler anbefalinger og organisatoriske endringer. Parallelt gjennom alle tre årene ser studien på anvendelsen av teknologi for å gjøre oppdragsløsningen enda bedre. Teknologien skal ikke erstatte soldatene. Igjen; materiell kan aldri bli viktigere enn personell. Men teknologi kan gjøre soldatene enda bedre. Forsvarets forskningsinstitutt skal underveis i studien rapportere til en bredt sammensatt styringsgruppe, der jeg ønsker å ha med meg representanter fra Landrådet for Heimevernet, Forsvarets operative hovedkvarter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarsdepartementet.   Forsvarsviljen Jeg får ganske ofte spørsmål om hvordan overgangen fra spesialstyrkene til Heimevernet har vært. Det er selvsagt åpenbare forskjeller mellom en spesialsoldat og en soldat i Heimevernet. Den grundige seleksjonen spesialstyrkene gjennomfører og tid til trening kan hverken Heimevernet eller noen andre forsvarsgrener for den saks skyld ta seg tid til. Men når det kommer til det aller viktigste er likheten større enn forskjellen, nemlig en forsvarsvilje og kreativitet som setter oppdraget i fokus. Krigens natur har vært uendret gjennom hundrevis av år. Karakteren har endret seg, men som vi har sett ute i operasjoner vil det til slutt dreie seg om mennesker på bakken. Årene i Afghanistan lærte meg mye av hva som kreves når en er stilt overfor en langt dårligere utstyrt motstander, som likevel er svært vanskelig å nedkjempe på grunn av viljen til motstand. I Afghanistan var vi teknologisk overlegne i møte med fienden. Men jeg tror noe av årsaken til at vi ikke lykkes helt, er den innbitte viljen til dem vi kjempet imot. Viljen til å slåss for det de tror på. Til slutt blir viljen til å ikke gi seg avgjørende og jeg tror bestemt at forsvarsviljen er like stor i Heimevernet som i Forsvaret for øvrig. Historisk har mange gjort dyrekjøpte erfaringer når de har undervurdert den lokale motstandsviljen. Jeg har derfor en stor tro på et landsdekkende, desentralisert og lokalt forankret heimevern som dreier seg om mennesker. Et heimevern med en avskrekkende effekt som er en del av et nasjonalt troverdig forsvar. Enhver motstander må ha dette i tankene; nemlig det faktum å risikere å måtte stå overfor titusenvis av militært trente kvinner og menn over hele Norge. Soldater som stiller med våpen i hånd når bjella klinger. En organisasjon med utholdenhet over tid. Forsvarsvilje. Synlig nærvær i og lokalkunnskap om sitt hjemsted. Sivil kompetanse fra alt av yrker i det norske moderne og demokratiske samfunnet. Engasjerte mennesker med verv i frivillige organisasjoner. Livserfaring. Unik lokalkunnskap om klima, infrastruktur, befolkning og geografi. Et personlig nettverk. God situasjonsoversikt og situasjonsforståelse. For meg er selve rasjonale for å etablere et heimevern basert på andre verdenskrigs bitre erfaringer fortsatt viktig. Som det het i stortingsproposisjonen fra 1946: «Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene…» På et minimum av tid i eget område. Jeg mener at historien fortsatt er grunnleggende for å forstå Heimevernet; ikke bare i fortid, men like mye i nåtid som i fremtid. Forsvaret har et behov for å være militært på plass nettopp på et minimum av tid når det uforutsette skjer. Raskt på plass med lokalt forankrede og beredskapsklare menn og kvinner. I Heimevernet har vi 40 0000 soldater på bakken med vilje og evne til å gjøre en forskjell. Overalt – alltid! Takk for oppmerksomheten.

Svein Anton Hansen, 1.Mosebok 3,8-15, 2.søndag i fastetiden, publ. 20.febr.-18 Historien fra den første boken i Bibelen om Adam og Eva, Gud og fristeren har for alltid skrevet seg inn i verdenslitteraturen. Nettopp...

Hva slags trussel utgjør høyrepopulismen mot demokratiet? Og hvordan har høyrepopulistiske partier og bevegelser fått rotfeste og vokst seg større de siste årene? Nettopp dette har Simen Ekern undersøkt i boka ”Folket, det er meg. Den europeiske høyrepopulismens vekst og fremtid” (2017). "Høyrepopulistenes trussel mot demokratiet er reell. Ideologien deres kan vinne selv om valgene tapes,” sier Simen Ekern i et intervju med DN denne høsten. Ekern har reist på besøk til valgmøter og konferanser hos partier som Nasjonal Front i Frankrike, Alternativ for Tyskland, italienske Lega Nord og det nederlandske Frihetspartiet. I dette foredraget forteller Ekern om møtene med menneskene som fremmer partiene, og hvilke idéer som for øyeblikket former den populistiske siden av høyre-Europa. Simen Ekern er journalist, forfatter og skriver spalten ”Kontinentale vaner” for Morgenbladet fra sitt bosted i Roma. Han er utdannet idéhistoriker og har tidligere rapportert fra Brussel for Dagbladet og TV2.

Jonny Hisdal er fysiolog med doktorgrad fra medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har jobbet spesielt mye med sirkulasjonsfysiologi, altså hvordan hjertet og blodårene våre fungerer. Han er også en populær foreleser på Norges Idrettshøyskole om menneskelig anatomi og fysiologi, og var en av de nominerte da Morgenbladet i fjor skulle kåre de beste foreleserne. Han har også gjennomført et temmelig ekstremt triatlon som Norseman (noen som vil løpe maraton som ender på Gaustatoppen etter å ha svømt 3,7 kilometer og syklet 180 kilometer?) hele seks ganger, så i motsetning til oss så har han det ikke bare i kjeften.    Vi besøkte ham på kontoret på Aker sykehus og snakket om hvor godt vi egentlig kjenner kroppen, vi drøfter de vanvittige prestasjonene til Mensen Ernst (hør ep.14 av podcasten vår for mer om hans liv), Wim Hof og den forskningen som er gjort på isbadingen hans, og forskning og nysgjerrighet mer generelt, for å nevne noen av de tema vi kom inn på.    Boken som Lars ikke klarte å komme på i løpet av episoden heter På livets grense, av Erik Sveberg Dietrichs, nettopp ute på Humanist forlag. (oppdatering 29.nov: Nettopp ferdig med å lese boka, den anbefales på det varmeste, kaldeste, dypeste og høyeste, for å si det med bokas fire temakapitler!)    Tusen takk for at du hører på, og om du mener dette er nyttig folkeopplysning, for at du deler podcasten vår med andre! Vi er faktisk med denne episoden kommet til episode 30, det har gått fort! Vi har stadig en liste med et titalls episoder som vi ønsker å lage, og den lista bare fortsetter å vokse. Kom gjerne med temaønsker og all slags kritikk og kommentarer, slikt blir vi lykkelige av! Hilsen Lars og Pål   Noen bøker som ble nevnt: Scott Carney, What doesn’t kill us: How freezing water, extreme altitude and environmental conditioning will renew our lost evolutionary strenght, Rodale Books 2017 Erik Sveberg Dietrichs, På livets grense: Hvordan kroppen takler ekstrem natur, Humanist forlag, 2017  Bredo Berntsen, Løperkongen Mensen Ernst, Andresen & Butenschøn, 2008 (2.utgave, første 1986)  

 Tilgivelse er tema for denne ukens episode. Det er et svært sentralt begrep i kristen tro, i og med at tilgivelsen fra Gud er noe av det mest fundamentale i Bibelen. Nettopp derfor er det kanskje ektra utfordrende for oss å tenke sunt og rett oss mennesker imellom? I episoden snakker vi… 

NATO venter forsikringer fra USA når forsvarsministrene skal møtes. Nettopp derfor bør vi trappe opp forsvaret, og frigjøre oss fra alliansen, sier SV. Slutt å stole på meningsmålingene, skriver Aftenposten-redaktør Harald Stangehelle. Men hva skal vi stole på da? Han kaster stein i glasshus, svarer den kjente forskeren Bernt Aardal. To kvinnelige nord koreanske agenter skal ha myrdet den eldre halvbroren til Nord-Koreas øverste leder. Kim Jung - nam ble i dag drept i Kuala Lumpur i Malaysia med giftsprøyter, Samenes nasjonaldag bør bli fridag på lik linje med 17. mai, mener Saltdal-ordfører. - Vi har nok fridager,svarer stortingspolitiker.

Fra 1600-tallet og fremover ble mange av tørrfiskbodene i Bergen dekorert med fargerike veggmalerier. De fleste bodene er revet og maleriene forsvant med dem. Men på 50-tallet kopierte mønstertegner Miranda Bødtker flere hundre av maleriene. "Hennes arbeid har gitt oss muligheten til å vite hvordan veggene så ut, forteller professor emeritus Dagfinn Moe. Botanikeren kjente den sky kvinnen gjennom sitt arbeid på Botanisk museum i Bergen. Norsk Fiskerimuseum holder i dag til i Sandviksboder i Sandviken nord for Bergen. Nettopp i bygninger hvor tørrfisk ble lagret og solgt. Her kom oppkjøperne inn i bodene og opplevde svalganger med fargerike malerier. Den tids showroom eller en måte å gi inntrykk av å være en bedrift med kvalitet. "Dette var den tids kunst på arbeidsplassen, sier formidler Knut Rommetveit. Noen steder i museet kan små rester av veggmaleriene fortsatt sees. "Utviklingen har dessverre rasert mange boder omkring i Bergen og maleriene med dem. Nå ønsker Norsk Fiskerimuseum å løfte fram arbeidene til Miranda Bødtker. For det var i Sandviksboder hun kopierte maleriene med stor nøyaktighet. Det skjedde på 50-tallet. På den måten "reddet" hun de siste rester før de ble malt over eller at lyset bleknet dem. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Psykolog Sondre Risholm Liverød spør om mange av oss lever på jakt etter lykke og på flukt fra oss selv? Nettopp denne «flukten fra indre smerte» er kanskje et godt utgangspunkt for å forstå hvorfor vi som mennesker i vår kultur fanges i forskjellige typer avhengighet. Foredraget ble hold lørdag 4. juni 2016.

Danseskoledronningen Kirsti Skullerud har laget sin siste forestilling. Alle på scenen er over 70 år og amatører. Nettopp derfor går den for fullsatte hus. Hun er husmoren med to barn som gjorde Bærum til Norges mest dansende kommune. Hvem var den steppende 13-åringen Kåre Conradi? Og hvordan er det å være over 60 og nyutdannet? Turi serverer tredje episode om historiske og politiske øyeblikk i Melodi Grand Prix. Det nye diktet til Ruth Lillegraven handler om den forventningsfulle "Våren".

Om novellesjangeren. Novellesjangeren har det med å havne mellom alle stoler: for kort til å være en roman, for lang til å være et dikt, for prosaisk til å være poesi og for komprimert til å oppleves egentlig fortellende. Nettopp dette er samtidig novellens styrke: den er noe eget! Som mauren hos Inger Hagerup er novellen akkurat stor nok, fyller seg selv helt på langs og på tvers, fra øverst til nederst. Vi ønsker velkommen til novellekvelder på Litteraturhuset, hvor vi har ryddet vekk alle stoler novellen kan falle mellom. Her står novellen i høysetet, og det gjør den gjennom den gode, gamle opplesningen. I programseriens første Kort og godt presenterer vi våre utsøkte novellekunstnere Frode Grytten, Odd W. Surén og Annette Mattsson.

Det moderne kontorlandskapet kan minne om munkene som sto i store skrivesaler, og skrev av Bibelen, men der var det musestille, og ikke mye samarbeid. Nettopp det, det moderne kontorlandskapet egentlig skal stimulere til, men produktiviteten og trivselen synker, hevder forsker. Reporter: Kristin Moksnes.

Denne mediefilen kan fritt distribueres, men ikke selges. Du kan laste ned flere taler og kristne radioprogram helt gratis fra vår internettside http://www.filadelfiakristiansand.no