Snakk om jobb

Hva tar vi med oss etter 7 episoder med dypdykk i problematikken rundt Jobb etter 50? Vi har lært at fastlåste holdninger og fordommer hos både arbeidstaker og arbeidsgiver er en viktig årsak til at mennesker vandrer eller presses ut av arbeidslivet for tidlig. Men det handler også om uklar kommunikasjon fra politikere og en forvirrende praksis rundt lønn, pensjon, levealdersjustering, samordning og aldersgrenser. Det er ingen tvil om at mange gå i seg selv og tenke nytt om vi skal klare å beholde flere mennesker i arbeid lenger.   

Du får ikke lov til å jobbe så lenge du vil. Om du er aldri så kapabel, er det stopp den dagen du fyller 70 eller 72. Hvorfor er det egentlig sånn?Journalist Tellef Øgrim og jeg fortsetter vår søken etter svar i serien «Jobb etter 50». I denne episoden tenker vi høyt sammen med Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Holden er en forkjemper for at 70+-gjengen fremdeles har mye å bidra med. Vi spør ham hvorfor mennesker over 70 år ikke får lov til å jobbe.

I mange år har eldre arbeidstakere forduftet inn i pensjonsalderen tidlig i 60-årene etter å ha blitt pådyttet sluttpakke. Nå innser arbeidsgivere at dette ikke er en farbar vei. Tove Selnes, HR-direktør i Storebrand, har tro på at kompetansemangelen kan løses internt ved å tilby spesiallagete, korte utdanninger til medarbeiderne - Kanskje har vårt søkelys på å rekruttere unge, digitale hoder gjort at vi overser gullet i egne rekker, sier Selnes. Møt henne i denne episoden av Snakk om jobb!, del 6 av serien om "Jobb etter 50", laget av journalist Tellef Øgrim og meg. Episoden er støttet av Fritt Ord.

Levealderen øker mer enn forventet, men det betyr ikke at nordmenn ønsker å arbeide lenger. Færre mennesker skal brødfø flere golfspillende eller akvarell-malende pensjonister i lengre tid. Stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap) er bekymret for tallenes tale og sier vi har ikke noe valg. Vi MÅ jobbe lenger.

Svikter jeg sjefen og kollegene? Hva vil naboene si?Guri Five er ikke den eneste som har vegret seg for å starte opp for seg selv av frykt for hva alle andre vil mene. Men Guri satset likevel og driver i dag den vellykkete online-virksomheten «Kommuniser bedre». I denne episoden snakker hun om indre og ytre drømmeknusere som holder oss tilbake fra å gjennomføre det vi vil. Guri forteller også at fra å føle at hun tok et risikabelt skritt ut i det ukjente, opplever hun nå hun har en tryggere jobbsituasjon enn alle andre. – Jeg har kontroll og det er deilig!

Hva vet vi egentlig om oss selv når vi vandrer inn i arbeidslivet etter noen års studier? Veldig ofte ganske lite. Men etter noen år demrer det: Dette er helt topp! Eller: Det var ikke den jobben vi ville ha.32 år gamle Kristoffer Solberg oppdaget at det var mye lettere å skifte retning i arbeidslivet enn han hadde trodd. Han har alltid vært interessert i teknologi, men begynte å jobbe med markedsføring etter masteren på NHH. Det gikk ikke mange år før han skjønte atdet var utviklerne som hadde den morsomste jobben. Ved hjelp av kvelder foran PC`en og noen kurs, ble Kristoffer såpass god i programmering at han kunne si opp jobben sin og starte sitt eget selskap, Tataki. Han er overrasket over at ikke flere prøver seg på egenhånd.

Er det dypere psykologiske grunner til at arbeidsgivere ikke ønsker å ansette eldre medarbeidere? Foretrekkes 35-åringer for at lederne kan være i nærheten av den attraktive ungdomskilden? Mens grått hår minner lederne om at de selv skal bli gamle en dag og - ja, faktisk - dø?  Er dette grunnen til at 50 år gamle kvinner knapt har grått hår lenger, bare jevnlige og dyre frisørbesøk? Eller er det så enkelt at det er for få rollemodeller der ut - 60 og 70 åringer som jobber og trives og signaliserer trivsel og energi?Psykologene Sissel Gran og Per-Erik Solem diskuterer dette og mye mer i siste del av Snakk om Jobbs serie om "Kampen om en jobb etter 50". 

Ser ledere på alder når de ansetter? Selvsagt. Men er det de eneste de ser på?Ja. Nei. Kanskje. Her varierer svarene utfra hvilke ledere du spør. Konserntjener Tom Georg Olsen i konsulentselskapet Miles er opptatt av at ansatte har kolleger  i noenlunde samme livssituasjon. Seniorer trenger flere seniorer. Unge trenger flere unge. Forøvrig mener han at arbeidstakere selv må ta ansvar og huske at energi er viktigere enn alder.Even Bolstad, adm.direktør i HR-Norge er overbevist om at alderisme er utbredt. Ikke fordi ledere våkner om morgenen og bestemmer seg for å diskriminere, men fordi enhver ansettelse er en mikrobeslutning hvor det akkurat i dette tilfellet legges vekt på at kandidaten er 40 og ikke 54. Summen av alle mikrobeslutningene blir en strukturell diskriminering. Eller sagt på en annen måte: Ledere vil egentlig ikke diskriminere. Men de gjør det likevel. 

Hvem har ansvaret for at 50- og 60-åringer sliter med å få seg jobb? Kan det være hodejegerne - disse velkledde, diskret og godt gasjerte konsulentene som har makten til å peke på hvem som må gå og hvem som får bli med videre?Absolutt ikke, sier hodejegerne. De toer sine hender og hevder at det er oppdragsgiverne, som vil ha erfarne kandidater på 35 - og ikke en moden mann eller kvinne på 53.  Ja, det hersker fordommer om eldre arbeidssøkere, men de er primært hos lederne og ikke hos hodejegerne. Sier hodejegerne selv. Samtidig peker de på arbeidstakernes eget ansvar . Ser CV´en din ut som noe fra 90-tallets Word Perfect? Eller har du tillatt deg å forfalle, mentalt og fysisk? Skjerpings! Møt Stig-Rune Reese i A´Head Executive, Per Marum i Panamera IMD og Gro Møllerstad i Møllerstad Rekruttering

Er arbeidssøkere over 50 dømt til å tape  på arbeidsmarkedet - eller er det bare en myte at seniorene sliter med å få seg en jobb? Og hvis aldersdiskriminering er et problem, hvem har skylden - arbeidssøkerne selv, arbeidsgivere, hodejegere eller arbeidsmiljøloven? Dette og mye mer skal vi snakke om i Snakk om jobb nye serie om "Kampen om en jobb etter 50".  I denne første episoden møter vi to helt ulike arbeidsstakere: Erik, som  har søkt jobber i over to år, uten å lykkes, og Torill, som 60 år gammel var lei av å være direktør og kjempet seg til en jobb som forsikringsselger.  For hvorfor skal en karriere alltid gå "oppover?"I de neste episodene får vi høre hva arbeidsgivere, hodejegere, psykologer og forskere mener om seniorenes dalende status i arbeidslivet. Serien er laget av journalist Tellef Øgrim og meg og er støttet av Senter for Seniorpolitikk.Er du enig eller uenig i at det skjer aldersdiskriminering? Har du en historie å fortelle? Bli med i Facebook-gruppen  «Kampen om en jobb etter 50»! Vi er glade for tilbakemeldinger og tips, send meg gjerne en DM eller er en mail på lisa@wade.no.

Skal du gå eller skal du bli?Et vanlig svar er at du må høre på deg selv. Kjenne på magefølelsen. Lytte innover. Men hvordan gjør vi egentlig det? Lytter innover? I en verden full av støy?Karriererådgiver Hege Winnem har gode råd om det og kom nylig ut med boken «Mellom to jobber - 7 steg til en meningsfull jobb». Hege har sitt eget firma innen karriereveiledning og er utdannet gestaltterapeut, mentaltrener og coach.  Sammen dykker vi ned i noe av det som skal til for å finne en jobb som gir mening. Så viktig og så vanskelig.

Podkast Amund Fjeldstad Trenger vi et nytt språk for jobb og utvikling? Er det ikke litt gammeldags å si «trappe ned» eller «et steg opp» i karrieren? Når det egentlig handler om at du for eksempel går fra en lederstilling og inn i en mer operativ jobb?  Det behøver jo ikke være ned for deg, men snarere et skritt til en morsommere hverdag, mer i tråd med dine faglige interesser. Slike utdaterte holdninger og mye mer reflekterer Amund Fjeldstad og jeg over i denne episoden av Snakk om jobb! Amund Fjeldstad er konsulent og leder, med mange års erfaring fra blant annet det amerikanske konsulentselskapet Gartner. Han har skrevet flere bøker og er nå aktuell med «Karriereboka». Og jeg? Jeg er Lisa Wade, stadig på jakt etter nøklene til et arbeidsliv som gir mening, glede og rom for å leve.       

 Kristine Maudal hadde arbeidet med markedsføring i store selskaper da hun måtte hente frem en dose mot og ta sats for å gjøre noe annet. Nå er hun en av gründerne bak det nyskapende selskapet Brainwells,www.brainwells.no,som jobber for et arbeidsliv hvor ledere og medarbeidere drar lasset sammen, på en helt ny, måte. I denne episoden snakker Kristine og jeg om verdien av å få bruke både høyre og venstre hjernehalvdel - og å slippe til renessansemennesket, som du vet du har inne i deg. Jada, du også!Vi tror også det handler om å få brukt seg selv godt på jobben og for den organisasjonen du er i. Kristine lanserer begrepet «det kollektive geni» som handler om alt det utrolige vi kan få til sammen hvis hver enkelt blir mobilisert til et felles mål. Sammen er vi ikke bare mindre alene. Vi er også veldig mye bedre.

Det er få mennesker i Norge som overgår Terje Osmundsen i pågangsmot og evne  til å skifte jobb og karriere.  Da han for 4 år siden startet opp sitt eget investeringsselskap, Empower New Energy, som har som formål å investere i små og mellomstore solenergiprosjekt i Afrika, hadde han med seg en bred og allsidig yrkesbakgrunn. Politisk rådgiver for statsminister Willoch, en rekke ulike lederroller, blant annet for Alcatel, Kværner og Scatec Solar, til konsulent- og mediaverden hvor han startet tenketanken og ukebrevet MandagMorgen.Hva driver ham til å prøve stadig nye ting, hva har han lært underveis – og hvilke råd har Terje til andre? 

For ett år siden hadde Fredrik Fornes bare en enkel LinkedIn profil. Men da han skiftet karriere fra journalistikk til markedsføring, bestemte han seg for å steppe opp og finne ut hvordan Linked-In fungerte. 12 måneder senere har Fredriks innlegg på Linked-In blitt lastet ned en million ganger, han har fått massevis av jobbtilbud – og ble nylig kåret til Årets Talent på Sosiale Mediedager 2021.  Fredrik er overbevist om at LinkedIn er stedet å være – også for oss med et mer distansert forhold til personlig merkevarebygging.  I denne episoden deler han tips, råd og fallgruvene du absolutt bør unngå når du skal gjøre LinkedIn til din arena for faglig utvikling og nettverksbygging. 

- Du kommer ikke til å vinne. Ingen blir imponerte over teknikken din. Men du kommer ned. Det er det viktigste. For det er der det begynner.Coach Laila Stange husker slalomtrenerens ord da hun skulle sette utfor Bavallen på Voss for første gang som 15-åring . Hun bruker erfaringen i sitt arbeid med mennesker som vurderer å skifte jobb eller karriere, men som synes det er skummelt.I denne episoden av Snakk om jobb! snakker Laila og jeg  om hvorfor utvikling innebærer at du må bevege deg utenfor det som er trygt og vanlig.Selv satte Laila utfor - igjen og igjen - og ble etterhvert Norgesmester. Men når det gjelder arbeidslivet er hun tilhenger av små skritt.

Jeg tror alle mennesker ønsker å gjøre en god jobb, ledere som medarbeidere. Men en ting mange glemmer er at det aller viktigste arbeidsverktøyet vi har, er oss selv. Derfor er det å bli kjent med deg selv jobb nummer 1 hvis du ønsker å bli en bedre leder eller medarbeider. Du må skjønne hvordan du funker, hva som gir deg energi eller hva som gjør at du bare mister gnisten og trekker deg tilbake på gjemmekontoret. Å bli kjent med deg selv handler også mye om å forstå hvordan du virker på andre. Kan det hende at det du tenker på som en styrke ved deg, for eksempel at du er klar og tydelig, kan oppfattes som uvennlig og alt for direkte? Eller at din empatiske stil og evne til omsorg, kan oppfattes som svak ledelse?En dame som har jobbet mye med disse spørsmålene er Kristin Aase. Hun er i dag leder- og teamutvikler, men har lang bakgrunn som leder selv, blant annet for Fretex og Kirkens Bymisjon. I denne episoden gir hun gode råd til alle som ønsker å utvikle seg og få bedre relasjoner til kolleger og medarbeidere. Kristin forteller også om sin egen vei og hvordan hun bestemte seg for å ta mindre plass og bli mer nysgjerrig og åpen.

Jobber forandrer seg. Mennesker forandrer seg. Men vi gjør det ikke alltid i takt. Det som en gang var en glitrende match mellom deg og jobben din, behøver ikke være det i dag. Kanskje er det på tide å prøve ut en helt annen vei?

Aina Fossum drømte om differensiallikninger og avansert matematikk – ganske langt unna producer-jobben hun hadde i Dagsrevyen. Hun valgte å forfølge drømmen og forteller om hvordan det var å studere og få et nytt arbeidsmiljø i godt voksen alder. Drivkraften var at matematikk er noe av det vakreste hun vet.

Selv spennende og attraktive jobber blir rutine etterhvert. Da oppstår spørsmålet: Skal du bruke resten av livet på å hygge deg med kjøttbeinet ditt – eller er det på tide å gjøre noe helt annet? Kari Spjeldnæs var 52 år og forlagsdirektør i Ascehoug da hun sa opp jobben for å finne på noe nytt og vanskelig.

Når vi hører om gründerlivet, er det ofte suksesshistoriene det snakkes om. Det er mindre fokus på de gründerne som etter noen år må legge bort drømmen og innse at det ikke går. Hvordan er det egentlig å ha vært grunder? For å finne ut av det, snakker jeg i denne episoden med to ex-grundere, Johan Grieg Alberts og Anneli Skudal. Johan startet og drev forlaget Grieg bok. Anneli og to medgründere drev Next2five, en online karrriereveileder. Både Anneli og Johan endte med å legge ned firmaene sine etter noen års virksomhet. Likevel er de tydelige på at gründerlivet var lærerikt og morsomt og absolutt ikke noe de ville ha vært foruten.

Går det an å designe sin egen karriere i et arbeidsliv som endrer seg hele tiden? Går det an å finne en ny vei og lære av de valg man har tatt?I denne episoden snakker jeg med lederveileder Agnethe Ellingsen, som mener at designtenkning, en populær metode innen innovasjon og nyskapning, også kan brukes for å utvikle egen karriere. Hun har skrevet boken "Karrieredesign. Meningsfull karriere i et foranderlig arbeidsliv" (Universitetsforlaget) og har selv bred erfaring innen leder- og karriererådgivning.

Per Marum i rekrutteringsselskapet Panamera IMD jakter på nysgjerrighet og motivasjon når han intervjuer kandidater til stillinger. Uansett stilling eller jobb, handler det om å finne mennesker med lyst og evne til å lære.

If you don't love it, leave it, anbefaler Signy Fardal, som sa opp sjefredaktør-stillingen i Elle etter 20 år. Et drøyt år etter at hun sluttet, reflekterer hun om oppturer og nedturer i livet som ex-redaktør, jobbmarkedet for 50-åringer og egen identitet. Hvem er vi egentlig - når vi ikke lenger har en jobb?

Jeg må gjøre noe ordentlig. Det var motivasjonen da Cathrine Krøger, en etablert og respektert litteraturkritiker i Dagbladet, begynte på sykepleierstudiet i en alder av 50 år. Nå er hun ferdig utdannet og i full sving på Oslo Universitetssykehus. Jeg møtte henne noen uker før koronaen invaderte oss, i en samtale om menneskers ulike sider, gleden i å prøve noe helt nytt og lykken i å få bruke både hode og hender.

En dag var ikke jobben morsom lenger. Berit Veiset hadde en godt betalt lederjobb i et av Nordens største mediekonsern, men mistrivdes med at arbeidet handlet mer og mer om å sitte bak en skjerm. Derfor tok hun sluttpakke, solgte huset sitt, leide lokaler midt i Oslo sentrum og startet butikk. Fem år etter har hun 10 ansatte og en hverdag preget av mye arbeid, glade kunder og vakkert garn. Hun har aldri angret. Episoden er en del av serien "Ny jobb, nytt liv". For deg som lurer om du egentlig er på rett plass.

Hvordan finne en jobb som passer for deg? Ved å prøve og feile, sier siviløkonomen Henrik Tveter (32). Han drømte om å arbeide med noe som kunne gjøre verden til et bedre sted og begynte som mekler av grønne sertifikater. Det kjentes ikke som meningsfullt nok, så han skiftet beite og ble lobbyist i WWF. Men først i Henriks tredje jobb - gründer og begravelsesagent, kjenner Henrik at han har kommet hjem. - Da jeg studerte på NHH, forestilte jeg meg aldri begravelsebransjen som en karrieremulighet. Men det er helt rett for meg. Jeg har aldri hatt det bedre! Og for alle som lurer: Det er lettere å stelle døde enn levende.

Hvor går grensen mellom hyggelig og plagsom oppmerksomhet på jobben? Hva er grunnen til at det er det så vanskelig å si ifra? Og hvorfor er kolleger generelt pingler når de observerer langt-over-streken atferd fra frekkaser som tar seg til rette, for eksempel overfor sommervikarene?Forsker Hannah Helseth er gjest i "Snakk om jobb" og en av forfatterne bak boken "Det skulle jeg sagt. Håndbok mot seksuell trakassering" . Hun snakker om risikofaktorer, talentvern og redselen for å være snerpete.

Psykolog og parterapeut Sissel Gran er tilbake i Snakk om jobb! og gir gode råd til alle med ambisjoner og drive. Jobben er som kjent den største konkurrenten til det gode par- og familielivet, som flinke gutter og piker også vil ha. Hvordan unngå at alt du ønsker å få til på jobben invaderer hele deg, slik at det blir minimal tid og energi igjen til de der hjemme?

Sissel Gran er gjest i dagens episode som handler om jobb-arenaen som møteplass. Går det fremdeles an å flirte i arbeidstiden - eller er alle typer tilnærmelser lagt på is etter #metoo?

Det er ikke sikkert den jobben du en gang valgte, er rett for deg i dag. Verden forandrer seg – og det gjør du også. Derfor er det nødvendig å jevnlig evaluere og se på arbeidslivet ditt med nye øyne. Gro Møllerstad i rekrutteringsselskapet Hodejegerne anbefaler ta du tar en "EU-kontroll" på arbeidslivet ditt og finner ut om du skal gå, bli eller satse på noe helt annet.

Hun startet i politiet, hadde et intermezzo som flyvertinne, ble hotelleier og gründer før hun landet på et område hun brenner for: Avfallsbransjen. I denne episoden møter vi en kvinne som er et levende bevis på at de yrkesvalg vi tar som 19-20-åring ikke behøver å være avgjørende for hele vårt arbeidsliv. Det er tusen muligheter der ute – bare spør Synnøve!https://www.lisawade.no/blog/fra-politi-til-grunder-og-lederjobb

Et arbeidsliv i rask endring er avhengig av eksperter som hjelper ledelsen med å ta de riktige avgjørelsene, for eksempel innen teknologi. Men flinke fagfolk kan være omstendelige og dårlige til å kommunisere. Dermed når ikke viktig informasjon frem til ledelsen. Hvordan kan ekspertene bli bedre til å gjøre seg forstått – og ledere bedre til å lytte og få med seg poenget?Rådgiver Hanne Lindbæk fra selskapet ergo;ego er gjest i ukens Snakk om jobb! og har gode råd til både ledere og eksperter. https://www.lisawade.no/blog/ekspert-og-umulig-a-forsta

Statsministeren vil vi skal jobbe til vi blir 70. Men hvordan er det egentlig å være gråhåret og godt voksen i et arbeidsmiljø preget av endringer, ny teknologi og fredagspils som strekker seg ut i Dagsrevyen?I denne episoden snakker Sissel Gran, forfatteren og parterapeuten som nylig kom med boken «Inni er vi alltid unge», og Lisa Wade om hvordan det er å ha flere generasjoner sammen på en arbeidsplass. Hva kan ledere og medarbeidere gjøre for å få det beste ut av hverandre, uansett alder?https://www.lisawade.no/blog/sissel-gran-om-de-eldre-yngre-og-fredagspilsen

Har norske ledere problemer med å være tydelige? Gruer de seg for å gi nødvendige tilbakemeldinger? Skyldes det at norsk kultur krever at du som leder først og fremst skal være grei, positiv og populær? Ledelse på norsk er temaet i denne episoden av Snakk om jobb! Du får høre om norske ledere som bare håper medarbeiderne intuitivt skjønner hva jobben går ut på - og så blir skuffet når det ikke er tilfelleom forskning som viser at Norge er et land med mange uskrevne regler - og har mer til felles med India, Pakistan og Sør-Korea enn vi trorhttps://www.lisawade.no/blog/norske-ledere-vil-ikke-vaere-boss

Hva skaper effektive og gode ledergrupper? Psykolog og forfatter Henning Bang er en av Norges mest erfarne konsulenter innen ledergruppeutvikling. Han er gjest i Snakk om jobb! og forteller at overraskende mange ledergrupper mangler felles mål – og har medlemmer som ser på seg selv som forkjempere for egne enheter. Men det finnes gode råd! https://www.lisawade.no/blog/effektive-ledergrupper

På jobben må du samarbeide med alle typer mennesker. Hva er grunnen til at det noen ganger skjærer seg? Og hvordan kan man jobbe sammen selv om man har ulik arbeidsstil og personlighet?https://www.lisawade.no/blog/det-krevende-samarbeidet

Den beste måten å løse varslingssaker er å unngå at de oppstår. Men er det mulig å unngå varslingssaker samtidig som man har et miljø for å si ifra? I denne episoden av Snakk om jobb kommer Karin Aslaksen, HR-direktør i Politidirektoratet for å fortelle hva politet gjør med for å gripe fatt i saker før det blir behov for å varsle. https://www.lisawade.no/blog/hvordan-unnga-det-hele

Hvordan oppleves det egentlig å bli varslet på? Som en knyttneve i magen eller bare sånt som skjer? Klarer du å gå på jobben og se dine kolleger i øynene – eller blir løsningen sykemelding?I fjerde episode av Snakk om jobbs serie om varsling handler det om den som blir varslet på.https://www.lisawade.no/blog/den-som-blir-varslet-pa

Hva bør du gjøre hvis du vil sende inn et varsel? Hvordan kan du vite at det du vil varsle om er noe som bør varsles om? Og hvordan går det med medarbeidere som varsler? I denne episoden av Snakk om jobb ser vi på varslingsprosessen fra varslerens ståsted.https://www.lisawade.no/blog/jeg-en-varsler

Hva er det aller første du må gjøre når du får en varslingssak i fanget? Og hvorfor er det så viktig å holde hodet kaldt og hjertet varmt i den første, kritiske tiden?I denne episoden av Snakk om jobbs serie om varsling gir bedriftsrådgiver Lisa Wade og arbeidspsykolog Rolv Mohn gode råd til hvordan ledere bør håndtere en varslingssak.https://www.lisawade.no/blog/slik-bor-du-ga-frem-nar-du-far-en-varslingssak-i-fanget

I kjølvannet av #Metoo har mange ledere fått varslingssaker i fanget. Hva er de vanligste tabbene ledere gjør? Hvor ille kan det gå når saken blir håndtert feil? Og hvorfor er det så vanskelig å behandle varslingsaker på riktig måte? Dette er første av fem episoder i Snakk om jobbs serie om varsling. I denne episoden dykker bedriftsrådgiver Lisa Wade og arbeidspsykolog Rolv Mohn ned i alt som kan gå galt. https://www.lisawade.no/blog/du-far-en-varslingssak-i-fanget-og-surrer-det-til