Podcasts about helge jordheim

Da Margaret Atwood begynte på mesterverket The Handmaid's Tale (Tjenerinnens beretning) i 1984, var hun på et skriveopphold i Vest-Tyskland, bare et steinkast fra muren mot Øst-Berlin, med sitt allestedsnærværende hemmelige politi. Verdenen på den andre siden av jernteppet var en klar inspirasjon for den verdenskjente framtidsdystopien hennes, der hun lagde seg en regel om å ikke legge til noe i Gileads univers som ikke allerede har skjedd på et tidspunkt i vår historie.På den andre siden av muren, i DDR, vokste Jenny Erpenbeck opp, og var vitne til både republikkens storhetstid og dens fall og det kapitalistiske Vestens seier bare få år senere. I sitt prisvinnende forfatterskap har Erpenbeck utforsket Tysklands og det øvrige Europas komplekse historie, der vanlige mennesker blir fanget av sin tids grandiose ideer og omveltninger.Både Atwood og Erpenbeck har befattet seg litterært med totalitarisme, med historien og hvordan den former nåtiden og framtiden, med den skjøre virkeligheten vi lever i, og hvor lett den kan vippe over i brutalitet. De skriver begge lyrisk og nyskapende skjønnlitteratur, og tar i bruk mytologi, annen litteratur og filosofi, men forbindelsene til verden rundt oss - enten det er fortiden, nåtiden eller mulige framtider vi er på vei mot - er aldri langt unna.Margaret Atwood står bak mer enn 70 utgivelser av romaner, poesi, noveller, barnebøker og essaysamlinger. Fortellinger som The Handmaid's Tale og MaddAddam-trilogien har gjort henne kjent verden over, og en rekke av bøkene hennes har blitt adaptert til film, TV, opera og ballett. I likhet med Erpenbeck trekkes hun ofte fram som en av de store favorittene til å vinne Nobelprisen i litteratur.Jenny Erpenbeck er forfatter av en lang rekke kritikerroste og prisbelønte romaner, novellesamlinger, skuespill og essays. Hennes seneste roman, Kairos, vant tidligere i år den gjeve internasjonale Booker-prisen.Denne podkasten er fra da disse to fabelaktige forfatterne møttes på en scene for første gang, til en samtale om historie og samfunn, erindring og framtidshåp. Samtalen ble ledet av Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.Arrangementet foregikk i Universitetets Aula 2. November 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

When she began her masterpiece The Handmaid's Tale in 1984, Margaret Atwood was living in West Berlin, just a stone's throw away from the Wall to East Berlin, with its omnipresent secret police. The world behind the Iron Curtain clearly influenced her famous future dystopia, in which she set as a rule that she would not include any horrors that humans had not already done in some other place or time in history.On the other side of the Wall, author Jenny Erpenbeck grew up in the east, the German Democratic Republic (DDR), experiencing the country's zenith as well as its disintegration and the victorious capitalist West just a few years later. In her award winning body of work, Erpenbeck has gone on to explore the complex history of Germany and greater Europe, where ordinary citizens become hostages to the grand ideas and ruptures of the times.Both Atwood and Erpenbeck are concerned with totalitarianism, with history and how it informs the present and the future, with our fragile normality, and how quickly it can turn into brutality. While they write lyrical and innovative fiction - incorporating mythology, literature and philosophy - the links to the world around us, either past, present or futures we are headed towards, are always there.Margaret Atwood has published more than 70 books of poetry, short story collections, novels, children's books,and essay collections. Stories like The Handmaid's Tale and the MaddAddam trilogy have made her a name across the world, and a number of her books have been adapted to film, TV, opera and ballet, and, like Erpenbeck, she is regularly mentioned as a favorite for the Nobel prize in literature.Jenny Erpenbeck is the author of a number of critically acclaimed and award winning novels, short story collections, plays and essays. Her latest novel, Kairos, won the 2024 International Booker Prize.In this event, these two exceptional authors met for the first time on stage, for a conversation about history and society, memory and hope for the future. The conversation was moderated by Helge Jordheim, professor of cultural history at the University of Oslo.The conversation took place on November 2st, 2024 in The University of Oslo's Ceremonial Hall. LitHouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Berlin, Berlin, Berlin! Vi feirer vårt 150-episoders-jubileum med å snakke om byen som aldri slutter å fascinere. Vår gjest er kulturhistoriker Helge Jordheim, aktuell med boken "Berlin. Byen og historien".

Ytringsfriheten er aldri absolutt, men er underlagt lover og sosiale normer. Trusler mot det frie ord kan komme direkte fra autoritære stater og religiøse institusjoner, men de kan også være selvforskyldt, i form av selvsensur. Begge former for sensur finner sted i demokratier så vel som i diktaturer, og ofte med stor overlapp.Særlig forfattere har blitt gjort til gjenstand for mektige institusjoners begrensninger opp igjennom historien, enten ved eksplisitt befaling eller vegring for å skrive litteratur som utfordrer og sjokkerer.Få kjenner dette landskapet bedre enn historiker, forfatter og kritiker Ian Buruma. Han har utgitt en rekke bøker om asiatisk (særlig kinesisk og japansk) kultur og historie, europeisk historie og Vestens møte med islam, og er i år aktuell med boken Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad). Buruma er i tillegg en høyt anerkjent kritiker og skribent for blant annet The New Yorker og The New York Review of Books, som han også var redaktør for.Denne kvelden vil Buruma holde et innledende foredrag om hvordan sensur har formet kunsten og politikken i både østlige og vestlige land, før han intervjues av forfatter og professor i kulturhistorie ved UiO, Helge Jordheim. Han møter Buruma til samtale om hvordan trusselen mot det frie ord har endret seg over tid, og hvilke begrensninger forfattere står overfor i dag.Arrangementet innleder Litteraturhusets serie om Forbudte bøker, som kaster lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Freedom of expression is never absolute, but subject to laws and social conventions. Threats to freedom of thought and speech can come directly from authoritarian states or religious institutions. But they can also be self-inflicted, in the form of self-censorship. Both forms of censorship exist in democracies as well as dictatorship, and often overlap.Throughout history, authors in particular have been made the object of the limitations set by powerful institutions, be it by explicit decree or through the trepidations felt at writing challenging or shocking literature.Few know this landscape better than historian, author and critic Ian Buruma. He has written a host of books on East Asian (especially Chinese and Japanese) culture and history, the West and Islam, and European history, including this year's The Collaborators. Buruma is also highly respected columnist and critic for The New Yorker and The New York Review of Books, the latter of which he also served as editor-in-chief.This evening, Buruma will give an introductory lecture on how censorship has shaped culture and the arts in both Eastern and Western countries, before being interviewed by author and professor of cultural history at the University of Oslo, Helge Jordheim. He will join Buruma on stage for a conversation on how threats to expression have changed over time, and the challenges that writers face today.This event marks the beginning of The House of Literature's series on “Forbidden books”, which sheds light on the ways in which literature is made forbidden, censored, or otherwise suppressed, historically and today. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan former verden rundt oss historiene vi forteller om den? Det er et av de sentrale spørsmålene Daniel Mendelsohn utforsker i sin siste bok, som nå er ute på norsk i Christian Rugstads oversettelse.I Tre ringer tar Mendelsohn for seg tre forfattere som alle skrev sine hovedverker i eksil: Erich Auerbach, som flyktet fra Hitlers Tyskland; François Fénelon, som ble forvist til Cambrai av kong Ludvig XIV; og W. G. Sebald, som levde i selvvalgt eksil i England. Hvilken betydning hadde eksilet for skrivingen?Mendelsohn tar leseren med på en reise gjennom Europas kulturhistorie, og inn i hans eget tunge arbeid med to av hans tidligere bøker: Forsvunnet, der han følger sine familiemedlemmers skjebne i holocaust, og memoarboka En odyssé. En far, en sønn og et epos, som beskriver farens siste leveår.Daniel Mendelsohn er professor i klassisk litteratur, en anerkjent kritiker og forfatter av en rekke prisbelønte bøker. Opprinnelig skulle han besøkt Litteraturhust i august, men reisen ble utsatt på grunn av pandemien. Endelig kan han møte professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, Helge Jordheim, til samtale på Litteraturhuset. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Språk er alt og overalt, og snart vil endå fleire språk florere i norske skular. –  Fantastisk! seier tre språkrike professorar i denne episoden av Universitetsplassen. Høyr den engasjerte språksnakken mellom Lisbeth M. Brevik, professor i engelskdidaktikk ved Institutt for lærarutdanning og skuleforsking (ILS), Marte Blikstad-Balas, professor i nordiskdidaktikk ved ILS, og germanist Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Institutt for kulturstudiar og orientalske språk. Programleiar er Monica Bjermeland

Fryktelig raskt og ulidelig langsomt. Slik har mange opplevd året etter covid-19 traff verden. Hva skjer egentlig med følelsen av tid, når en krise setter livet på hodet? Hvordan erfarer vi tid med færre sosiale holdepunkter enn før? Og hvordan skal vi forstå pandemien i et større historisk perspektiv? Camilla Stoltenberg har brukt all sin tid på koronapandemien. Helge Jordheim forsker på tid. I denne episoden av Universitetsplassen møtes de til en samtale om koronaens tid. Programleder er Mari Lilleslåtten. Livstider er et tverrfaglig forskningsprosjekt om tid og historie. Prosjektet ledes av Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. På temporalities.uio.no formidler forskerne innsikter fra prosjektet.

Lanseringen av Kritiker #53-54, Litteratur på Blå, tirsdag 28. januar kl. 19.30! Opplesninger med: Gunnhild Øyehaug, Hans Petter Blad, Alice Setane Gyberg, Ulla Svalheim og Julia Wiedlocha. OM KRITIKER #53-54, "Mellom fortid og fremtid" I dette nummeret av Kritiker har vi samlet et utvalg tekster som utforsker fortidens forestillinger om fremtiden og nåtidens forståelse av historien. Tekstene undersøker hvordan fremtidsvisjoner og utopier har sitt utspring i fortidige mentaliteter og tankegods. Nummeret blander skjønnlitteratur og sakprosa som forsøker å forstyrre vår vante forståelse av fortid og fremtid, som utfordrer den herskende forståelsen av tid og som trekker, sliter og tøyer i nået de er skrevet i. Julia Wiedlocha og Benjamin Yazdan, redaktører. BIDRAGSYTERE #53-54 Kjersti Bale, Hans Petter Blad, Ola Mile Bruland, Bodhisattva Chattopadhyay, Alice Setane Gyberg, Ingvil Hellstrand, Helge Jordheim, Roskva Koritzinsky, Karin Kukkonen, Mikkel Bolt Rasmussen, Ragnhild Evang Reinton, Ulla Svalheim, Even Teistung, Fanny Wacklin Nilsson, Julia Wiedlocha, Benjamin Yazdan, Ylva Østby, Gunnhild Øyehaug MER INFO www.kritiker.nu kritiker@natverkstan.net

Professor i kulturhistorie, Helge Jordheim, er gjest på kontoret til studiedekan Gunn Enli.

Professor i kulturhistorie, Helge Jordheim, er gjest på kontoret til studiedekan Gunn Enli.

Professor i kulturhistorie, Helge Jordheim, er gjest på kontoret til studiedekan Gunn Enli.

I denne episoden kan du høre en samtale mellom Martin Puchner og Helge Jordheim om litteraturens rolle i å forme verden. For hva kom først – verden slik vi kjenner den, eller fortellingene om verden? Puchner er en av verdens fremste litteraturforskere og kritikere, og professor ved universitetet Harvard. Helge Jordheim er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Samtalen fant sted 14. februar 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

In this episode, you can hear a conversation between Martin Puchner and Helge Jordheim about literature’s role in shaping the world. What came first – the world as we know it, or the stories about the world? Puchner is one of the world’s foremost literary critics and scholars, and professor at the University of Harvard. Jordheim is professor of cultural history at the University of Oslo. The conversation took place February 14, 2018. Lithouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers.

I denne episoden kan du høre den libyske forfatteren Hisham Matar i samtale med Helge Jordheim om sin nye roman Hjemkomsten. Fedre, sønner og landet imellom. Samtalen fant sted 24. august 2016, og innledningen ble holdt av Sigurd Falkenberg Mikkelsen.    Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

In this episode, you can hear a conversation between the Turkish writer and Nobel laureate Orhan Pamuk, and professor of Cultural History at the University of Oslo, Helge Jordheim. Pamuk visited Oslo spring 2017, when his most recent book The Red-Haired Woman was out in Norwegian translation by Ingeborg Fossestøl. The conversation took place on May 24th, 2017. For more than thirty years, writer and Nobel Prize Laureate Orhan Pamuk has written world literature with Turkey as his vantage point. His strong interest in myths and stories, society and history runs like a common thread throughout his body of work, which connects Eastern and Western cultural heritage and modernity. He is Turkey’s most-read writer, but he is also contested, and he fearlessly takes on complex questions about politics and society, conflicted identities or the life of the artist. Orhan Pamuk was awarded the Nobel Prize of Literature in 2006.   Lithouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

I denne episoden kan du høre en samtale mellom den tyrkiske forfatteren og nobelprisvinner i litteratur, Orhan Pamuk, og Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Her snakker de om Orhan Pamuks siste roman, Kvinnen med rødt hår, som kom ut på norsk i Ingeborg Fossestøls oversettelse i 2017. Samtalen fant sted 24. mai 2017. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden kan du høre Siv Frøydis Berg, Øystein Vidnes og Helge Jordheim nærlese det klassiske verket Frankenstein av Mary Shelley. Samtalen fant sted 17. mars 2017. Siden Frankenstein, eller den moderne Prometevs ble utgitt i 1818 har fortellingen om den gale eller geniale vitenskapsmannen Victor Frankenstein og hans monster blitt en kult. Frankenstein er et verk som blander gotikk, mytologi, science fiction, religion og eksistensialisme, og som vi aldri ser ut til å helt nå bunnen i. Romanen ble skrevet under den britiske romantikken, og refererer tilbake i litteraturhistorien til eldre verker og mytologi. Samtidig er det et tydelig moderne verk, blant annet i sin diskusjon av identitet, ansvar og vitenskap, noe som kanskje er grunnen til at det fremdeles oppfattes som relevant. Øystein Vidnes har oversatt romanen til nynorsk. Han jobber også som forfatter, illustratør og designer, og har vunnet en rekke priser for arbeidet sitt. Siv Frøydis Berg er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og har utforsket Frankenstein i avhandlingen Ny teknologi, gamle forestillinger. Om kloning og kunstige mennesker i litteraturen. Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo og selverklært Frankenstein-entusiast, leder samtalen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan ser Norge ut fra utsiden?. Franske Lorelou Desjardins kom til Norge for 7 år siden da hun fikk jobb her. Bloggen hennes "En frosk i fjorden" ble fort populær og nå er den blitt bok. Da reporter Jostein Gjertsen møtte forfatteren på café i Oslo gjorde hun det raskt klart at hun selv har klart kunsten å bli norsk. Også med, professor i kulturhistorie, UiO, Helge Jordheim.

- Hvorfor gi arven til barna dine når du dør? Kanskje det er bedre at en veldedig organisasjon får det du etterlater deg. Dette er et sensitivt tema - sosialantropolog Runar Døving forsker på dette og har selv allerede advart egne barn. - Han var en frigjøringsteolog som reiste seg mot Vestens imperialisme. Slik snakket noen vestlige intellektuelle om ayatollah Khomeini. Noen dager før valget i Iran skal vi finne ut hva khomeinisme som politisk lære egentlig er... Gjest: statsviter Dag Einar Thorsen. Hvilke særegne norske verdier ser blikket utenfra? Hans Magnus Enzensberger er først ute i vår lille serie Blikket utenfra. Professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, Helge Jordheim. Reporter Jostein Gjertsen. Programleder Jan Erlend Leine.

Hvilke særegne norske verdier ser blikket utenfra? Vi leser bøker som nettopp ser Norge og det norske med et utenfra-blikk. Reporter Jostein Gjertsen snakker med professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, Helge Jordheim. I dag analyserer de Hans Magnus Enzensbergers "Norsk Utakt" fra 1984.

In this episode, the Libyan writer Hisham Matar talks with Helge Jordheim, Professor of Cultural History at the University of Oslo. The conversation took place on august 24th 2016. Introduction by Sigurd Falkenberg Mikkelsen, Middle East correspondent for The Norwegian Broadcasting Corporation.   LitHouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

I studio: Helge Jordheim og Siv Berg. Programleder: Ugo Fermariello.