Universitetsplassen

Har sentrale myndigheter og skoleeiere fått for mye makt over innholdet i skolen? Trenger norskfaget en kanon? Hvordan, hvor mye og av hvem bør skolen styres? I samtalen: Professor Jonas Bakken som leder Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo og Thom Jambak, 2. nestleder i Utdanningsforbundet. Programleder er Monica Bjermeland.

Det sies at kvanteteknologi skal løse store samfunnsutfordringer, og det snakkes om kvanterevolusjon. Hva er realismen? I samtalen: Fysikerne Marianne Etzelmüller Bathen fra Universitetet i Oslo og Vegard Standeren Olsen fra Sintef. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Verden blir mer uforutsigbar med krig blant annet i Ukraina og Midtøsten, og Trump i USA. Hvorfor er det viktig å forstå tiden vi lever i og hvordan vi reagerer på den? I samtalen: Professor i psykologi Sigrun Marie Moss og professor i medievitenskap Gunn Enli.

Vi har aldri konsumert mer musikk enn nå. Likevel tar færre av oss aktiv del i musikkskapingen. Hva mister vi da? Og hva skjer når vi tar del i musikkskapingen, ved å synge sammen?

Hva skjer når fascistiske ideer ikke marsjerer i gatene, men går viralt på TikTok? I denne episoden ser vi nærmere på digital fascisme: Hvordan ser den ut, og hvem står bak? I samtalen: Cathrine Thorleifsson, leder av Ekstremismekommisjonen, Torgeir Waterhouse, teknologiekspert og samfunnsdebattant, og Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Programleder er Arild Blomkvist.

Siri Leknes har forsket på opioider, smerte, stress og belønning i over 15 år og er særlig opptatt av hvordan hjernen og kroppen skaper subjektive opplevelser. Hun advarer mot ukritisk medisinsk bruk av opioider. - Risikoen er så voldsom. Du kan slutte å puste og dø, sier hjerneforskeren og professoren i nevrovitenskap ved Psykologisk institutt ved Universitetet Oslo.  Programleder er Gro Lien Garbo  

Det er ikke tilfeldig hvem som tar doktorgrad. Enda mindre tilfeldig er det hvem av forskerne som klatrer helt til topps og blir professorer ved de beste universitetene. Hvorfor er det sånn? I denne episoden møter du sosiolog Nicolai Topstad Borgen ved Universitetet i Oslo og pandemiprofessor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.  Programleder er Monica Bjermeland.  

"Demokratiet dør i mørket" lyder slagordet til den amerikanske avisen The Washington Post. Men det må vel være fake news. For nå ser det ut til at demokratiet dør med lyset på og i beste sendetid. Hva gjør vi når spillereglene endres over natten? Og er det håp? I episoden møter du demokratiforsker Carl Henrik Knutsen og ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson fra Universitetet i Oslo, og Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier. Programleder er Arild Blomkvist

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. - Norge må få på plass et tydelig og mer ambisiøst klimamål raskt, mener professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson og jusprofessor Christina Voigt. Begge fra Universitetet i Oslo. I år skal alle land som er part i Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden frem til 2035. Regjeringen bad før jul om innspill til hvilke klimamål Norge bør ha i 2035, og det planlegges endringer i klimaloven. Universitetet i Oslo (UiO) leverte i januar sitt høringssvar med kritikk på flere punkter til regjeringens forslag. Flere av UiOs fremste klima- og miljøforskere har bidratt til dette, deriblant Voigt og Boasson. Voigt leder også arbeidet i komiteen som vurderer om land har sendt inn planer i tråd med Parisavtalens krav. Hør dem formidle om hva som haster og hva som står på spill, i en ny podkastepisode fra Universitetet i Oslo. Programleder er Jorunn Kanestrøm.      

Professoren ved Institutt for medisinske basalfag skulle egentlig bli zoolog, men tilfeldigheter førte ham i en litt annen retning. I dag håper og tror han at forskning på små karpefisker vil redde menneskeliv.  Småbrukersønnen fra Elverum oppfordrer til å gripe sjanser underveis, og engasjere seg i noe annet enn eget fag, for å få en større forståelse av helheten ved Universitetet i Oslo. Programleder: Anne Wennberg

God forskning bygger på anerkjente forskningsetiske normer, institusjonelle standarder og velprøvde metoder. Men hva med udefinerte gråsoner og alle de små men betydningsfulle etiske dilemmaene i en forskers hverdag? Slike kan være tøffe å navigere alene. - Vi bør snakke mer om vårt etiske ubehag, mener forskerne Anette Bringedal Houge og Anja Emilie Kruse, begge fra Universitetet i Oslo. De har nylig gitt ut læreboken ‘Etisk ubehag. En ærlig lærebok om kvalitativ forsking på sensitive temaer'. Du hører dem reflektere rundt ulike sider ved forskningsetikk og dens gråsoner sammen med Helga Eggebø fra Nordlandsforsk. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Lesing er i ferd med å bli ein motkultur blant barn, ungdom og vaksne. Kvifor fungerer ikkje leselyst åleine for å få folk til å plukke opp ei fysisk bok i staden for mobilen?  Gjestar i denne episoden er Tove Stjern Frønes, leseforskar ved Institutt for lærerutdanning og skuleforsking, Universitetet i Oslo, Vibeke Røgler dagleg leiar i Foreningen !les (snart Stiftinga Lese) og Bjørn Vatne, forfattar og leiar i Den norske Forfatterforeningen. Programleiar er Monica Bjermeland.  

Hvordan finner man drømmestudiet? Finnes egentlig drømmestudiet? Hvordan finner man god informasjon om studiene? Hva skal man vektlegge når man velger studie? I studio prater studentene Emma Hjelle Løvaas og Sebastian Sandberg Hareide om hvordan du kan gå frem for å finne studiet som passer akkurat deg, og om egne erfaringer rundt studievalg og studietid. Programleder: Henrik Thorsteinsen.

Hvordan er hverdagen som student? Hvor mye tid bruker man på studiene? Hvordan er det sosiale miljøet? Og hva gjør en student i løpet av en helt vanlig dag? I studio forteller studentene Helene Nordrum Grun og Vilde Sofie Tvete-Herikstad om sine erfaringer med studier og studentliv. Programleder: Henrik Thorsteinsen    

Når man slutter på videregående og begynner på et universitet forandrer livet seg. Man får mer frihet og mer ansvar, nye venner og ny kunnskap. Kanskje har man kommet til en ny by, kanskje flytter man hjemmefra for første gang og kanskje lærer man mer om seg selv. De ferske studentene Nikhita Ardawatia og Embla Rytterager Johnsen forteller om sitt første halvår på Universitet i Oslo, og hvordan det har vært å gå fra å være elev til student. Programleder: Henrik Thorsteinsen  

Trass i alt vi i dag veit om tap av artar og biomangfald, så misbrukar vi framleis fjella, skogane, fjordane og myrane våre som om dei var uendelege ressursar. – Gode demokrati er lyttande, seier filosofane Inga Bostad og Odin Lysaker, – også til dei som ikkje høyrest så godt. Men korleis utvidar vi demokratiet til å gjelde dei stemmelause? Kva vil det eigentleg seie å snakke på vegner av naturen? Og kva vil det seie, i praksis, at noko har lik verdi? Har miljøfilosofien spelt fallitt? I denne episoden av Universitetsplassen gjer vi eit filosofisk djupdykk i økosentrisk tenking – for folk flest, for politiske handverkarar og for skulefolk. Programleiar er Monica Bjermeland.

Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem? UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter? Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra Oslo Met og Politihøgskolen. Programleder er Jorunn Kanestrøm.                

– Dei store problema norske ungar har med digitalisering, handlar om fritida deira, ikkje om skulen. Og heller ikkje om norsklærarane, seier professor Marte Blikstad-Balas i denne episoden. I eit komande prosjekt (Framing Reading Across Mediums, FRAME) skal ho likevel undersøkje leseopplæringa i norskfaget, og det på nye måtar. – Vi skal bruke fleire typar videokamera for å fange heile klassen og undervisninga som skjer. Og ekstra mikrofonar for å få data på så mykje lyd som mogleg. I tillegg har vi tenkt å gjere skjermopptak på dei digitale einingane elevane brukar, også det med lyd. Målet er å få med så mykje som mogleg av dei digitale aktivitetane og den digitale lesinga, fortel Blikstad-Balas. Ifølgje professoren må lesing og leseopplæring på tvers av medium studerast der det skjer, ikkje berre i isolerte eksperiment. Programleiar er Monica Bjermeland.

Hvor kan moderne mennesker komme sammen for å reflektere rundt moralske og politiske spørsmål i dag? I denne episoden børster filosof Feroz Mehmood Shah støv av Immanuel Kants teorier om moral, og viser hvordan en tenker som ble født for 300 år siden er relevant for oss i dag. Han møter scenekunstner Tani Dibasey, som lovprises for sine innovative teaterstykker om rasisme og politikk. Sammen diskuterer de hva filosofi og kunst kan gjøre for å løfte de virkelig store spørsmålene, og hvordan universiteter og teatre kan være arenaer for folk som vil utfordres og tenke sammen. Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no.

En rekke muligheter for å avdekke og rette opp i feil praktisering av EØS-reglene gikk tapt i årene før NAV-skandalen eksploderte. Årsaker, skyld og ansvar for det som gikk galt er man enda ikke helt enig om, og det debatteres heftig fortsatt. Flere prosesser er i gang for å dokumentere hendelsene, fordele ansvar, klargjøre jussen og rette opp i feilbehandlede saker. Rettssaker har blitt ført på flere nivåer, også i Høyesterett og i EFTA-domstolen. Utredninger og rapporter er publisert og det forskes intensivt.   I denne episoden møter vi tre gjester fra Universitetet i Oslo. Vi skal forsøke å forstå hva de forteller i lys av forskning, rollene de har og har hatt, og i lys av en ny dom.    Mads Andenæs er professor i juss og privatpraktiserende advokat. Finn Arnesen er også professor i juss og tidligere leder for Senter for Europarett. Han ledet granskingsutvalget som resulterte i NOU'en «Blindsonen». Erik Oddvar Eriksen er professor i statsvitenskap.   Programleder er Jorunn Kanestrøm   (Regjeringsadvokaten er tilbudt å gi tilsvar til påstander som fremlegges i episoden, men har takket nei.)  

Hvordan møter vi fremtidens behov for elektrisitet i et digitalt og elektrisk samfunn? Energibruken endrer seg, med desentralisert produksjon, økt behov for fleksibilitet og smartere strømnett. Hva kreves av kraftsystemet vårt for å henge med i utviklingen, og hvordan påvirker dette oss som forbrukere? Sammen med Geir Horn fra UiO og Jun Elin Wiik fra The Norwegian Smartgrid Centre utforsker vi digitale løsninger og utfordringer på veien mot et mer bærekraftig kraftsystem. Programleder er Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi og miljø.

Banker har inntatt en mer tilbaketrukket rolle siden den globale finanskrisen for over et tiår siden. I dag har kapitalforvaltere som Blackstone og BlackRock fått en dominerende rolle i økonomien. Disse kapitalforvalterne eier ikke bare finansielle eiendeler, men også veiene vi kjører på, rørene til drikkevannet vårt, energisystemene for strøm og varme, sykehus, skoler og til og med hjemmene mange av oss bor i – alt dette fyller nå kapitalforvalternes stadig voksende investeringsporteføljer. Som eiere av stadig flere grunnleggende byggesteiner i hverdagen, særlig i urbane områder, former kapitalforvalterne livene til oss alle på inngripende måter. Gjest i denne episoden er Brett Christophers, professor i samfunnsgeografi ved Uppsala universitet og forfatter av boken " Our Lives in Their Portfolios: Why Asset Managers Own the world" (2023). Programleder er stipendiat Yngve Solli Heiret ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. This episode is available in English only.

Da historiker Øystein Sørensen først forsket på Nasjonal Samling og Vidkun Quisling, ble han anklaget for å legitimere skurkene under 2. verdenskrig. Noen tiår senere er han en av forskerne i Norge med mest kunnskap om krigen. Han har gått i dybden på ekstreme, voldelige ideologier som fascisme og nazisme, skrevet kontrafaktisk historie og fått brev i posten fra Anders Behring Breivik. Med faglig interesse for noen av de mørkeste kapitlene i vår historie, er det kanskje ikke så rart at han også har blitt en ivrig leser av Donald Duck.   Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no.  

Konfliktforsker Tore Wig spør om vi er forberedt på det verste. Et militært angrep på Norge. Programleder er Arild Blomkvist

Kunstig intelligens (KI) blir stadig dyktigere til å registrere og tolke følelser. Hvilke konsekvenser kan det få når en intelligent app eller robot med manipulerende evner leser følelsene våre, tar rollen som omsorgsarbeider eller tilbyr seg å være kjæreste eller terapeut? Slike KI-verktøy nøyer seg jo ikke med å bare lese følelser, de bruker dataene også. Og det gjør også selskapene bak. Dette er et tema som er vitenskapelig interessant innen flere fagfelt, deriblant innen jus og filosofi. I denne episoden møter du jurist og forsker Mona Naomi Lintvedt fra Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, og professor i filosofi ved Universitetet i Agder Einar Duenger Bøhn. Programleder er Jorunn Kanestrøm. Lydklippet som brukes i episoden er hentet fra Obscure Nerd VR på Youtube.

Konfliktforsker Tore Wig tar for seg USA-valg og Trump 2.0. Blir det mer krig med autoritære regimer, og hvordan straffer vi autoritære politikere? Programleder er Arild Blomkvist.

Når utenlandske sykehusleger møter opp på sin nye jobb i Utkant-Norge, er det ikke sikkert de forstår hva verken pasienter eller kollegaer sier. Ny forskning fra UiO viser at polske leger som kommer til Norge ikke er forberedt på det store mangfoldet av dialekter, eller på at kollegaer snakker svensk og dansk. Hva er det som er så vanskelig med norske dialekter? Hvorfor er kommunikasjon mellom lege og pasient så viktig – og så vanskelig? Og hva gjør vi for å forstå hverandre?  Gjester er språkforsker Magdalena Solarek-Gliniewicz og Pål Gulbrandsen, professor i medisin.   Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no.

Professor Knut Dahl-Jørgensen er en av Norges fremste forskere på diabetes type 1. Han har forsket på virus som en årsak til diabetes type 1 i over 20 år, og i fjor hadde gruppen hans et stort gjennombrudd i forskningen. Hvordan er det å bli omtalt som en av heltene innen diabetesforskning i Europa? Og nå som han er blitt professor emeritus, har han ingen planer om å gi seg?  Programleder er Julie Nybakk Kvaal

Hvem blir USAs neste president? Donald Trump eller Kamala Harris? Hva spiller de to ulike kandidatene på i valgkampen? Og hvem prøver de å nå?  Hva står på spill for innbyggerne i USA og alle oss andre ved dette valget?  Og hvordan er det mulig at en kandidat som i sin forrige presidentperiode oppfordret til stormingen av Kongressen kan bli gjenvalgt?   For å diskutere disse presserende spørsmålene har vi med oss professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen og professor i psykologi Sigrun Marie Moss.  Programleder er Gro Lien Garbo    

Mange opplever Norge som et land, der de fleste har like muligheter. Men klasseforskjellene er økende, viser ny forskning.  - Vi ser økende forskjeller i inntekt og formue, i makt og innflytelse, livsstil, politisk deltakelse, utdanningsmuligheter, helse og hvor vi bor, sier Magne Flemmen, som er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. - Min opplevelse etter å ha bodd i Oslo hele livet er at det er en enorm avstand mellom øst og vest, sier Raymond Johansen. Han er generalsekretær i Nors Folkehjelp, tidligere byrådsleder i Oslo og mangeårig Arbeiderpartipolitiker. Begge mener at tiden er overmoden for å snakke om klasse.  Programleder er Gro Lien Garbo

Helsedirektoratet har revidert kostrådene. I denne episoden spør vi blant annet om hvorfor vi trenger råd om hva vi bør spise og drikke, og hva som egentlig er nytt?  Gjester er professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Stine Ulven, og samfunnsøkonom og spesialrådgiver i Helsedirektoratet, Kjartan Sælensminde. Programleder er Anne Wennberg        

Du har sikkert hørt om lystgass, men visste du at den både kan hjelpe mot angst hos tannlegen og samtidig være et potensielt farlig rusmiddel? Hvordan kan den samme gassen virke på så forskjellige måter? Hva er lystgass?  Hvordan brukes lystgassen i medisinsk behandling og hva er det som er farlig med lystgass? I denne episoden kan du høre Erik Sveberg Dietrichs, professor og legespesialist i klinisk farmakologi ved institutt for oral biologi, og Anne Rønneberg, førsteamanuensis ved institutt for klinisk odontologi fortelle om både fordelene og ulempene ved bruk av lystgass. Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng

De som avgjør hva som er barnets beste i barnevernssaker lener seg på eget skjønn. Det eksisterer nemlig ikke ett likelydende mandat for ekspertvurderinger i barnevernssaker i Norge i dag. Dermed kan hva som er barnets beste vurderes høyst ulikt fra sak til sak.  - Dette er uholdbart, fastslår professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Annika Melinder. Hun leder et forskningsprosjekt, som skal bidra til en bedre og tydeligere praksis. I denne podkasten møter du henne og jurist og spesialrådgiver i menneskerettigheter og nemndleder i Barneverns- og helsenemnda, Christian Børge Sørensen. De snakker blant annet om hva som er barnets beste, om at Norge er dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og om at barn skal høres – selv små barn. Programleder er Gro Lien Garbo  

I bystudier forstås modernisme som en ambisiøs og overordnet kommunal politikk med sosiale mål. Fra og med 1960-tallet ble den form for velferdspolitikk kritisert for å hindre byen i å blomstre fritt, en kritikk som ofte tok utgangspunkt i det intellektuelle arbeidet til den nord-amerikanske urbanisten Jane Jacobs. Dette plan-kritiske tankegodset representerer i dag det dominerende  synet på byen.  Bør modernismens overordnede planer og reguleringer hentes frem fra historien for å utfordre dette tankegodset, og bidra til å skape et mulighetsrom for det som lenge har blitt oppfattet som motsatsen, motkultur og urbanitet? Må vi finne tilbake til fortidens ambisjonsnivå for å unngå at det vi elsker med byen sakte, men sikkert forsvinner i takt med stigende leie- og tomtepriser?  Gjester er Alf Jørgen Schnell, stipendiat i samfunnsgeografi og forfatter av "På sporet av den tapte fremtid" (2023) og Nazneen Khan-Østrem, forfatter av "London" (2019) og kommentator i Aftenposten. Sammen drøfter de fortidens, samtidens og fremtidens Oslo og London. Programleder er professor Per Gunnar Røe fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.           

I bystudier forstås modernisme som en ambisiøs og overordnet kommunal politikk med sosiale mål. Fra og med 1960-tallet ble den form for velferdspolitikk kritisert for å hindre byen i å blomstre fritt, en kritikk som ofte tok utgangspunkt i det intellektuelle arbeidet til den nord-amerikanske urbanisten Jane Jacobs. Dette plan-kritiske tankegodset representerer i dag det dominerende  synet på byen.  Bør modernismens overordnede planer og reguleringer hentes frem fra historien for å utfordre dette tankegodset, og bidra til å skape et mulighetsrom for det som lenge har blitt oppfattet som motsatsen, motkultur og urbanitet? Må vi finne tilbake til fortidens ambisjonsnivå for å unngå at det vi elsker med byen sakte, men sikkert forsvinner i takt med stigende leie- og tomtepriser?  Gjester er Alf Jørgen Schnell, stipendiat i samfunnsgeografi og forfatter av "På sporet av den tapte fremtid" (2023) og Nazneen Khan-Østrem, forfatter av "London" (2019) og kommentator i Aftenposten. Sammen drøfter de fortidens, samtidens og fremtidens Oslo og London. Programleder er professor Per Gunnar Røe fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.           

Hva kan barnehager med høy kvalitet gjøre for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier? Og hvordan påvirker økende forskjeller mellom rik og fattig barna våre, selv i velstående land som Norge og USA. Dette diskuterer psykologene Eric Dearing fra Boston College og Henrik Daae Zachrisson fra Universitetet i Oslo i denne episoden som er på engelsk.  Programleder er Monica Bjermeland.  

Vil vi egentlig leve evig? Jo eldre vi blir, desto mer kreft blir det i befolkningen, og bedre kreftbehandling fører til flere tilfeller, fordi vi blir så gamle. Professor Jarle Breivik er opptatt av å se kreft i et større perspektiv, ikke bare som en trussel vi skal føre krig mot med slagord som «fuck cancer». Programleder er Anne Wennberg    

- Vi kan ikke ta for gitt at resultatene av akademisk arbeid betraktes som viktige deler av beslutningsgrunnlaget i offentlige og politiske prosesser i Europa i dag. Vi må kjempe for det, sier æresdoktor ved Universitetet i Oslo Sjur Bergan. Bergan er tidligere leder at utdanningsavdelingen i Europarådet. Hør ham fortelle om kårene for akademisk frihet i Europa og Norge, i samtale med professor Peter Maassen fra Institutt for pedagogikk ved UiO. Programleder er Jorunn Kanestrøm.  

De stoler ikke på spørreskjemaer, for da svarer folk i hytt og vær.  Enten de drar på feltarbeid til en Stillehavsøy eller til en norsk bedrift, bruker antropologer lang tid på å observere folk og se hva de faktisk gjør. I disse dager feirer Sosialantropologisk institutt på Universitetet i Oslo 60 år. I denne podkasten møter du to profilerte antropologer, Thomas Hylland Eriksen og Thorgeir Kolshus. De mener at faget antropologi er viktigere enn noen gang i en verden preget av polarisering, klimautfordringer, kriser og krig.  Programleder er Gro Lien Garbo

Dokumentarfilmskapar Ragnhild Nøst Bergem gir oss ekstreme nærbilder av sårbare personar, til dømes i den populære filmen Ola - en helt vanlig uvanlig fyr som handlar om Ola Henningsen. Øistein Anmarkrud er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og forskar på elevar med lærevanskar. Kvifor er dei tre så opptatte av å skape eit romslegare samfunn? Programleiar er Monica Bjermeland.   

Troféjakt og handel med ville og utrydningstruede dyr regnes for å være i toppsjiktet for ulovlig handel i verden, sammen med ulovlig våpenhandel, narkotikahandel og menneskehandel. Dette påfører dyr store lidelser, og truede arter blir enda mer truet. Hør professor Ragnhild Sollund fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo i samtale med Sverre Lundemo fra WWF Verdens Naturfond. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Naturen sitt lydspor har endra seg drastisk. Kva gjer det med musikken vi lagar, helsa vår og fuglane ikring oss? Høyr fugleforskar Arild Johnsen ved Naturhistorisk museum, komponist Hanne Hukkelberg og psykolog Nora Nord Rydningen snakke om naturlydane som forsvinn. Programleiar er Monica Bjermeland.    

  Vi står i en natur- og klimakrise som mangler sidestykke. Hvordan skal elever og lærere forholde seg til dobbeltkrisen? Hva er egentlig god bærekraftundervisning? Episoden har mange konkrete tips til bærekraftundervisning i skolefagene og gjennom kunstarbeid i skolen. Gjester er Ole Andreas Kvamme fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, som lenge har arbeidet med etiske og politiske sider ved bærekraftundervisningen, Solveig Korum fra Kulturtanken (Den kulturelle skolesekken) og Eldri Scheie fra Naturfagsenteret (tidligere leder for Den naturlige skolesekken) ved Universitetet i Oslo. Programleder er Monica Bjermeland.  

Anders Ravik Jupskås ved C-REX Senter for ekstremismeforskning, forteller om fremveksten av høyrepopulismen i Europa, radikalisering av etablerte høyrepartier og normalisering av ytre høyre-partier. Du får høre om autoritære krefter som bidrar, Donald Trump og Viktor Orbán. Programleder er Arild Blomkvist.

- Når man er vokst opp med mye utenforskap med hensyn til klassebakgrunn, etnisitet, hudfarge, religion og kriminalitet, så kan den kriminelle løpebanen bli en ressurs for å finne sin plass, sier ekstremismeforsker Uzair Ahmed. Han får Kongens gullmedalje for sin doktorgradsavhandling om hvorfor noen muslimske norske menn tyr til vold i religionens navn, mens det store flertallet ikke gjør det.  I denne episoden møter han forfatter, journalist og kommentator Yohan Shanmugaratnam til en samtale om utenforskap, klasse, etnisitet og majoritetssamfunnets blikk på «den muslimske mannen», som for mange er det samme som «minoritetsmannen». Programleder er Gro Lien Garbo

I denne episoden får du høre Frankrike-forsker Kjerstin Aukrust snakke om:resultatet av EU-valget i Frankrike, bakgrunnen for at Emmanuel Macron oppløste nasjonalforsamlingen og skrev ut nyvalg, normalisering av ytre høyre i Frankrike, «Republikkens djevel» Jean-Marie Le Pen, skaperen av ytre høyre- partiet Nasjonal front, Marine Le Pen og Nasjonal samling sine planer for Frankrike, hvorfor franske velgere flokker seg om Nasjonal samling og fotball- EM og OL i Paris. Programleder er Arild Blomkvist

Hvis du brekker beinet etter å ha falt ned fra en fjellhylle, vil samfunnet sette inn store ressurser for å hjelpe deg. Men hvis du trenger helsehjelp knyttet til munnhulen, blir det redusert til et spørsmål om personlig moral, og samfunnet er ikke villig til å betale. Hvorfor knyttes det skam og moral til denne kroppsdelen? Og hva er konsekvensene for dem som ikke får dekket et så grunnleggende helsebehov?  Vi har med oss førsteamanuensis Kaia Rønsdal fra Det teologisk fakultet og professor Tiril Willumsen ved Det odontologiske fakultet som vil utdype og svare på disse spørsmålene. Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng    

Professor Kristina Haugaa har i mange år forsøkt å finne svar på hvorfor noen rammes av plutselig hjertedød, og hva hun kan gjøre for å forhindre det. – Det er visse familier der jeg kjenner alle. Jeg kjenner foreldre, barn, søsken, onkler, tanter. Man blir en del av den familien. Det ser jeg på som et stort privilegium, sier hun. Programleder er Julie Nybakk Kvaal

Elektrifisering er et av de viktigste tiltakene for å nå klimamålene. Kort sagt må vi erstatte fossil energibruk med strøm. Men omstillingen slår ulikt ut for ulike grupper og kunnskap om slike effekter er avgjørende for å gjøre den mer rettferdig. Professor Tanja Winther og seniorforsker Tor Håkon Jackson Inderberg er tilknyttet FME Include, et forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling. Programleder er Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi og miljø.

1,4 millioner nordmenn lever alene. Likevel har det vært lite forskning på denne gruppen. Parforholdet har fått all oppmerksomhet Hvordan er det å være singel i Norge i dag? Hvor enkelt er det å få tilgang på sex som singel? Og er det forskjell på kvinner og menns muligheter? Trives folk med å være singel, eller drømmer de fleste egentlig om parforholdet med stor P? De single som trives med å ikke være i et fast forhold, er langt mer fornøyd med sexlivet sitt enn single som lengter etter et fast forhold, viser en ny studie, som Nantje Fischer, leder for CENSE – Norsk forskningssenter for seksuell helse står bak. Møt henne i samtale med psykolog, forfatter og foredragsholder Peder Kjøs. Programleder er Gro Lien Garbo  

Hvorfor er det viktig å følge opp unge kreftoverlevere? Bør de ikke få slippe å være være assosiert med kreft resten av livet? Forskning viser at det er helt nødvendig å kommunisere godt med denne gruppen, fordi mange får seneffekter etter behandling, som de både må vite om og kunne snakke om med menneskene rundt seg.  Forskerne Hanne Cathrine Lie og Elna Hamilton Larsen utdyper hvorfor kommunikasjonen med unge kreftoverlevere må tas på alvor, og hva som er viktig for å få det til.  Programleder er Anne Wennberg