Podcasts about formidling

Hva er det universelle i det visuelle? I denne episoden møter Hilde Kramer, illustratør og professor i illustrasjon ved Norsk barnebokinstitutt, den belgiske illustratøren og forfatteren Leo Timmers til en samtale. Timmers sitt forfatterskap er oversatt til over 40 språk; bildeboka Snille krokodille (Omnipax) ble utgitt på norsk i 2025, og i år var Timmers nominert til både H. C. Andersen-prisen og Astrid Lindgren Memorial Award.I denne samtalen snakker de om Timmers kunstneriske inspirasjoner, fra René Magritte til hans egen far, men også om sammenhengen mellom film og bildebøker. For finnes det noe universelt i det visuelle?Denne episoden er et opptak av panelsamtalen "Det universelle i det visuelle" som ble arrangert som en del av Pegasus under Norsk litteraturfestival på Lillehammer, 3. juni i år. Episoden er produsert som et samarbeid mellom Pegasus og Norsk barnebokinstitutt. Samtalen foregår på engelsk.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden hører du masterstudent Malin Hellebø dele sine erfaringer fra emnet Målgrupperettet formidling, som er en del av masterstudiet i skrivekunst og formidling ved Norsk barnebokinstitutt. Episoden ble opprinnelig laget som en studentoppgave, der Malin formidlet bildeboka Sikade av Shaun Tan til barneskoleelever. Underveis dokumenterte hun opplevelser, refleksjoner og erfaringer hun gjorde seg underveis i prosessen. I denne episoden kan du høre mer om hennes formidlingsopplegg - og erfaringene hun tok med seg derfra.Du kan lese mer om masterutdanningen i skrivekunst og formidling for barn og unge på våre nettsider. ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episode af TACK TALKS ffor du en guide til hvordan du bruger PowerPoint mest hensigtsmæssigt, når du præsenterer. Hvornår styrker dine slides faktisk budskabet og hvornår kommer de i stedet til at erstatte den formidling, der burde finde sted mellem mennesker.Lyt med og få det fulde indblik!

I denne episoden av Snakk om tro-podden møter vi Peder Tellefsdal på Veritaskonferansen 2025. Han har bakgrunn som politisk rådgiver, kommunikasjonsrådgiver og forfatter, og brenner for å formidle evangeliet på en måte som treffer vanlige nordmenn – midt i hverdagen. Samtalen spenner vidt: – Hvorfor er temaet synd så sentralt for å forstå evangeliet? – Hvordan kan kirken kommunisere budskapet om Jesus på en måte som oppleves relevant og ekte i dagens samfunn? – Og hvordan kan fortellingene om tro løftes ut «på bortebane» – inn i den sekulære offentligheten? Peder deler også om sine kommende prosjekter: boka «Det godes problem», TV-konseptet «Bortebane», og et nettkurs i kommunikasjon og storytelling for kristne ledere.

**Kom med på podcastens nyhedsbrev lige her: https://mortenmunster.com/podcasts/****Se hele interviewet på YouTube lige her: https://youtu.be/ArZz8dX1VB4**Hvorfor er himlen blå? Er der liv i rummet? Hvordan bliver vi bedre til at tale om vacciner? Og hvordan formidler man sin faglighed, så andre folk gider at lytte?  I denne episode af Adfærd tager professor og astrofysiker Anja C. Andersen os med ud i universet, men også med ind i samtalen om, hvordan vi formidler bedre.  Det er en god ide at sidde ned, når du lytter. Man bliver helt svimmel undervejs:-)

Vi i tekstbehandlingsprogrammet har oppfyllt den største samfunnsoppgaven vi har, altså å snakke om kunst(formidling som konsept). Om det så er formidling gjennom litteraturen, intervju med kunstrene. Hvordan formidler en kunst godt? hva skal man ha i bakhodet når man formidler kunst og sist men absolutt ikke minst, hvordan formidler vi kunst på radio. Her snakker vi om alt mellom himmel og jord når det kommer til kunstformidling, og kanskje er dette noe vi skal fortsette med? altså formidle kunst!I studio hørte du: Thale Donald Rowe, Ingebrigt Hovind og Karen Nitoiupå teknikk: Ingebrigt Hovind

I denne episode fra Emdrup Kirke på 12. søndag efter Trinitatis taler sognepræst Jakob V. Olsen om, hvordan Guds nærvær formidles – ikke kun gennem ord, men også gennem berøring, billeder, musik og fællesskab.

I ukens episode møter vi Kathrine Lekang og Britt Marlene Kåsin fra Matprat, eller Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt. Matprat er en av fire norske opplysningskontor som jobber for å formidle kunnskap om ulike deler av norsk matproduksjon. Av de fire, er Matprat den desidert største - med mange millioner besøk på nettsiden sin hver eneste måned.God fornøyelse!

Formidling og opphavsrett - hva har du lov til å bruke når?Mange formidlere lurer på hvor grensen går: Når kan du fritt bruke bøker i formidling, og når må du betale honorar for å lese høyt, vise fram illustrasjoner eller gjenfortelle en historie? Reglene kan virke uoversiktlige, og mange er usikre på hva som faktisk gjelder. I denne episoden graver Nina Aalstad og Ingvild Christine Herzog litt i temaet, for å finne klare svar på spørsmålene som mange lurer på.En podkast med Ingvild Christine Herzog fra Norsk Forfattersentrum og Nina Aalstad, høyskolelektor på Nettstudiet i samtidslitteratur ved Norsk Barnebokinstitutt.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Krimbøker er nok den genren som lånes mest og den som færrest ansatte leser. Nå har vi tatt oss litt sammen...

Send us a textI nyeste episode av Barnebokprat, møtes forfatter og formidler Veronica Salinas, og forfatter og tidligere leder for forfatterutdanningen, Dag Larsen til en samtale om veiledning og skriveprosess.På Norsk barnebokinstitutt er veiledning og skriveprosess en sentral del av dialogen mellom studenter og veiledere på forfatterutdanningen og masterprogrammet i skrivekunst. Veilederne arbeider daglig med spørsmål som: Hvordan skriver du? Hva setter deg i gang, og hva stopper deg- og hvorfor? I podkasten diskuterer Dag Larsen og Veronica Salinas denne prosessen, hvor de også åpent deler tanker om det å veilede, skrive og motta veiledning.Under samtalen siterer Dag Larsen den danske forfatteren Kim Fupz Aakeson, som i sine ti bud til en barnebokforfatter sier: ”En forfatters arbeidsværelse er ikke et demokratisk forum”. Dette påpeker at det for en veileder er vanskelig å sette opp en felles standard for veiledning. Salinas spør også om hvor mye man egentlig skal skrive og om hvordan man kan blokkere den indre, strenge redaktøren som mange har. Dag understreker at det viktigste er å holde skriveprosessen i gang, ikke presse frem et umiddelbart resultat, men heller bygge et rikholdig tekstgrunnlag.Dag Larsen har vært forfatter siden 1977. Han har skrevet diktsamlinger, barnebøker, romaner for voksne og scenetekster. Han var konsulent for barne- og ungdomsbøker i Aschehoug fra 1984 til 1998, leder av Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere fra 1998 – 2004, og fra 2006 arbeidet han som utdanningsleder i Norsk barnebokinstitutt, også med ansvar for forfatterutdanningen, inkludert veiledning av studenter. I år er han aktuell med ny barnebok, «Giftig fisk», illustrert av Marius Renberg og utgitt av Solum Bokvennen.Veronica Salinas gikk på Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt fra 2009 til 2011. Hun er en allsidig kunstner, dedikert til arbeidet med å formidle. Salinas ønsker at litteratur skal oppleves relevant for alle barn og unge, også de som ikke kjenner seg hjemme i litteraturen.Bøker og litteratur som blir nevnt i podkasten:Reisen, Veronica Salinas og Camilla Engman, Magikon Forlag, 2012Og, Veronica Salinas, Cappelen Damm, 2016Kim Fupz Aakeson: Børnebogsforfatterens 10 budForestillinger som blir nevnt i podkasten:Reisen (2013) figurteaterproduksjon av Oslo Nye Teater. Av og med Veronica Salinas og Espen Dekko.Vinduer (2017) en teaterproduksjon av Veronica Salinas i samabeid med Hålogaland Teater og Det samiske nasjonalteatret Beaivváš. Regi: Jon Tombre. Produksjonen hadde urpremiere på Det Norske Teatrets Scene 3 under Heddadagene 2017.Episoden er produsert og redigert av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Send us a textVeronica Salinas og Jennifer Drummond Johansen møtes til en samtale om hvordan estetikk kan støtte barn som har opplevd krig, konflikt og tvungen migrasjon. I episoden diskuterer de begreper, deler sine personlige opplevelser og erfaringer rundt migrasjon og litteratur. Hva kan estetiske fag bidra med i møte med barn og unge som er nye i Norge? Jennifer Drummond Johansen snakker blant annet om begrepet «selvbiografisk brudd», for å beskrive de drastiske livsendringene flyktninger opplever, og påpeker betydningen av å skape et trygt og inkluderende miljø for barn i eksil. Veronica Salinas deler sine erfaringer med høytlesing og formidling til barn og unge. Hun trekker frem at de ulike kompetansene blir satt i spill og utfyller hverandre, ved å samle forskjellige fagkompetanser og erfaringer.  Samtalen har et tverrfaglig blikk over estetiske opplevelser og barn som er nye i Norge, og viser samtidig eksempler på hvordan kunst og estetikk kan bidra til å støtte barn på flukt og hjelpe dem med å tilpasse seg nye livssituasjoner.  Jennifer Drummond Johansen er førsteamanuensis ved OsloMet på institutt for sosialfag med forskning og undervisning. Forskningsfeltet hennes er migrasjon og psykisk helse. Veronica Salinas er leder for Formidlingslaboratoriet på Norsk barnebokinstitutt. Hun har utviklet en høytlesingsmetode for formidling av litteratur for barn og unge som er nye i Norge og har også hatt barn på flukt som tema i et kunstnerisk utviklingsarbeid.  Episoden er produsert og klippet av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.Bøker som nevnes i podkasten:  De står i kø av Per Dybvig (2024) Aschehoug  Vannlilje på havet av Veronica Salinas og Narges Mohammadi. (2024) Magikon Forlag  Kyss fra årstidene av Veronica Salinas og Nat Nuez (2021) Tanta Ceniza Editora  ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden har vi med oss Elin Tinuviel Torbergsen digitalt fra Oslo, hvor hun studerer til PhD. Elin forteller om bakgrunnen for prosjektet hennes og om hvilke muligheter denne typen teknologi kan ha i museer.   I studio: Kjersti Robertsen og Elin Tinuviel Torbergsen

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Heidi Marie Vestrheim om debutboka hennes, Jenny Fender. Vi snakker om Heidi Maries vei inn til det å skrive, spille musikk og formidle for barn, og om veien fra NRK Super til barnebokdebuten. Vi snakker om vennskap, bestevenner som flytter, det å være annerledes på et lite sted - og om normaliserende skeivhet.  Heidi Marie forteller om hvordan hun ville skrive fram en skeiv karakter uten måtte problematisere Jennys legning, og vi tenker høyt om hvordan dagens unge lesere forholder seg til skeiv tematikk. Bøker vi nevner i episoden: De mange (barne)biografiene om Helen KellerHeidi av Johanna SpyriOranges are not the only fruit av Jeanette WintersonEgalias døtre og Opp alle jordens homofile av Gerd BrantenbergMea Culpa av Anne HoltTonje Glimmerdal og Vaffelhjarte av Maria ParrHeidi Marie Vestrheim vant debutantprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Dette er tredje episode i en serie på seks episoder, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.Episodene er redigert av Eivind Rutle i Brillefilm.Her kan du lese om prisvinnerne og juryens oppsummering av bokåret 2023.Her kan du lese juryleders tale.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Denne episode af DataSnak ser på en af dem der bliver påvirket af digitaliseringen. Vi har besøg af Søren Østergård Madsen, der er udstilingstilrettelægger og historiker - og som i den grad har oplevet digitaliseringen påvirke den måde man formidler historie og kultur. Links: Søren Østergård Madsen Tiprunde: Adam:  Dr. Who på Disney+ Praktisk: Husk at du kan blive medlem af vores Discord-server på https://discord.gg/QJeXHAQNjF DataSnak har fokus på it-faglige og it-politiske emner, og nørder igennem med alt fra automatisering over sikkerhed til uddannelse i den digitale verden. Podcasten behandler også SAMDATAHKs relevante aktiviteter såsom kurser, faglige initiativer, kommunikation og værktøjer og tilbud, som man kan få, når man er it-medlem i HK. Formål er at gøre lytterne klogere på hvad der sker i deres arbejdsliv her og nu og i fremtiden, og gå i dybden med problemstillinger fra it-professionelles hverdag. Tovholderen på podcasten er Adam Bindslev. DataSnak udkommer hveranden mandag. Tak fordi du lytter med! Får du lyst til at komme med ris og ros, kan du sende en e-mail til  adambindslev@gmail.com 

Hvordan kan du og jeg bli bedre på digital formidling? I denne bonusepisoden fortsetter vi praten med Tove Kristiansen og Petter S. Henriksen fra Høyskolen Kristiania, og får gode tips og råd for å bli bedre på digital formidling.

Hvad er så interessant ved fortidslevn? Hvor kedeligt kan det præsenteres? Hvad er specielt ved MOMU - Moesgaard Museum? Hvordan kan man gøre fortiden levende? Hvad har en tyrkisk nobelprismodtager med MOMU at gøre? Hvad gjorde Marsk Stig til en gangster? Hvordan er det at være sneet inde på hospitalet sammen med Grauballemanden? Vært: Peter Lund Madsen. Gæst: Pauline Asingh. Redaktør: Morten Krøgholt.

Jens Carlos Schwartz er i dag kunstner, kreativ leder og konseptutvikler – og har blant annet jobbet som skuespiller, har bachelor i dans, og arbeidet ved Fagskolen Kristiania.Han har vært en del av det kreative teamet til artister som Dagny og Ruben – samt jobbet på prosjekter med Kygo, Alan Walker, Arif og Unge Ferrari.Han har og ledet prosjekt for caps-spesialisten Varsity Headwear, interiørbutikken Sanatorium, og cocktailbaren Himkok.- Kort fortalt en kreativ og kunstnerisk sjel som ikke bare liker, men trenger å uttrykke seg selv.Vi prater om karrieren, og hans store inspirasjoner Lady Gaga, Celine Aagaard og Benjamin Ingrosso - i tillegg til troverdighet, depresjon og det å være seg selv. Sjekk ut Jens på Instagram: @schwartzdirection Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episode fortsætter vi vores snak om ting vi har hvad vi hver især har taget fejl af eller fået et mere nuanceret syn på i vores 'sundhedsrejse'. Det indebærer blandt andet en tur omkring: Kalorietælling Foragende formidling Polarisering Handle sig ud af ting i stedet for at tænke sig ind i ting At være i 'både og' i stedet for 'enten eller' Afsnittet er sponsoreret af HelloFresh. Du kan bruge koden SLUT for at få 1199kr i rabat og fri fragt på første måltidskasse.

Karen-Anna Eggen er forsker ved Institutt for Forsvarsstudier, og tar doktorgrad ved i Universitetet i Oslo. Hun forsker på russisk sikkerhetspolitikk og har de sist par årene vært en mye brukt ekspertkilde på dette temaet de siste par årene.Vi snakker blant annet om:Veien inn i akademia og hvordan få en karriere der.Forskerlivet og hvordan det er å forske.Å stille opp i media, og hvordan bli trygg som formidler.Når du skal du si nei til å uttale deg om noe.Kan du få impostor syndrome når du er en av få som kan noe om et tema?Hvordan formidle noe som er i stadig endring og utvikling, når du ikke kan spå fremtiden?Lønnsforhandlinger i akademia.

Som klassisk uddannede naturvidenskabere, er Mark og Flemming trænet til at forstå verdenen i et kvantitativt lys. Alt skal kunne gøres op i tal og testes med statistik, og hvis det ikke kan det, så er det fordi vi mangler målepunkter.Men i dag er verdensmester i mundtlig formidling og forsker i videnskabsformidling, Sabrina Vitting-Seerup, taget med i studiet for at forsøge at overbevise drengene om, at man faktisk godt kan lave videnskab med følelser. Uden tal.Tak til Sabrina for at deltage. Læs mere om Sabrinas forskning og formidling på https://www.rensnak.dk/Support the showHvis du vil være med til at optage live med os på Discord kan du støtte os på 10er og blive en af vores kernelyttere https://vudfordret.10er.appDu kan også tjekke vores webshop: bit.ly/vushop. Der er en hønsetrøje!Send os vanvittig videnskab eller stil et spørgsmål på facebook, Instagram eller vudfordret@gmail.comTak til Christian Eiming for disclaimer.Tak til Barometer-Bjarke for Gak-O-meteret.Husk at være dumme

Glem skjermer og lærebøker, formidling er lærerens viktigste verktøy. I en tid der vi nærmest oversvømmes med informasjon, og alt og alle konkurrerer om oppmerksomheten, kreves det mer enn rene fakta for å trenge gjennom støyen. Hvordan når vi frem med budskapet overfor elevene? Formidling handler om å overbringe informasjon eller kunnskap, og en formidler er bindeleddet mellom kunnskap og publikum, som en skoleklasse. Og som lærere, driver vi med formidling i klasserommet hver eneste dag. Jeg hadde nylig gleden av å snakke med Jo Røislien, en prisvinnende vitenskapsformidler, professor i medisinsk statistikk, forfatter, programleder og populær foredragsholder. Han er aktuell med boka "Tenk før du snakker". I ukens episode av Rekk opp hånda deler vi innsikt fra vitenskapsformidleren Jo Røislien og boka "Tenk før du snakker", som gir nyttige råd om effektiv kommunikasjon.

En podcast om vokal av Hege Bjerk. Gjest i denne episoden er artist, produsent og låtskriver Tommy Fredvang. Podcasten "Syngedama?" er støttet av NOPA.

I dag har vi besøg af nogle meget vigtige gæster: Vanvittig Verdenshistorie. Og når vi har talt sammen, så plejer Alexander altid at sige: ”Mark og Flemming de ved jo hvad de snakker om, de har lange uddannelser og publiceret forskning til at bakke dem op”.Men sandheden er, at når vi laver vores podcast, så er vi faktisk på ret dybt vand. Ikke på grund af videnskaben (selvom det ofte også er tilfældet), men fordi vi faktisk ikke har nogen formel træning i formidling. Overhovedet.Så i dag vil vi sammen med Peter og Alexander, der har træning og uddannelse i formidling og journalistik, finde ud af hvordan vi mest effektivt kommunikerer videnskab. Support the showHvis du vil være med til at optage live med os på Discord kan du støtte os på 10er og blive en af vores kernelyttere https://vudfordret.10er.appDu kan også tjekke vores webshop: bit.ly/vushop. Der er en hønsetrøje!Send os vanvittig videnskab eller stil et spørgsmål på facebook, Instagram eller vudfordret@gmail.comTak til Christian Eiming for disclaimer.Tak til Barometer-Bjarke for Gak-O-meteret.Husk at være dumme

Regjeringen bygger E6 gjennom naturreservatet Lågendeltaet. - Hyklersk beslutning, mener Haltbrekken. - Den beste løsningen, sier Barth Eide. Økt frykt for stor russisk offensiv i Ukraina. - Det tar fort et år før en ukrainsk pilot flyr et vestlig kampfly, sier ekspert på luftmakt. Giskes Nidaros har fått 200 nye medlemmer det siste døgnet. - Nå er Trondheim Arbeiderparti samlet til årsmøte. Tidligere sametingspresident ber staten ordne etter Høyesteretts dom i Fosen-saken for 500 dager siden. Kaller det et overgrep, og møter regjeringen til debatt. Kristent Foreldrenettverk vil ikke ha undervisningsopplegg av Sex og Politikk på skolen. - Formidling av flere enn to kjønn går ikke an, sier medlem. Vi får også debatten rundt at Husbankens investeringstilskudd til eldreboliger gikk tom for penger i januar. Programleder er Sverre Tom Radøy. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvert år reiser flere hundre forfattere på turné. De besøker skoler over det ganske land og formidler litteratur og kulturell kapital til flere tusen elever. Litteraturformidling og kulturarv er blant de opplevelsene elevene skal få på menyen. Men om det er en treretters eller fastfood bestemmes av dem som sender forfatterne ut, nemlig Den kulturelle skolesekken. Denne episoden handler om formidling av litteratur og kulturhistorie. Med oss i dag har vi forfattere og produsenter av formidling. Sammen skal vi snakke om blant annet: Hva skal til for at en forfatter kan reise land og strand rundt på turne?Hva forventes av forfatteren?Hva kan forfatteren forvente seg å møte?Og hvorfor skal elevene i det hele tatt få kunstmøter, har det noen poeng?På barnebokinstituttet har vi tre utdannelser hvor litteraturformidling står sentralt. Både på Master og forfatterutdanningen er litteraturformidling et eget emne. Studentene undervises både teoretisk, men skal også ut og teste egne opplegg på skolen. Målet er jo å gi dem relevant erfaring, fordi feltet er i endring og konkurransen om oppdragene er også skjerpet. Derfor ønsket vi også å lage en podkastepisode om dette temaet.Medvirkende:Steffen Sørum (programleder) Forfatter og førsteamanuensis i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt. Steffen er også fagleder for forfatterutdanningen i skrivekunst og litteraturformidling ved instituttet. Har jobbet i forlagsbransjen i 16 år som forlagsredaktør for barne- og ungdomslitteratur. Han debuterte i 2000 med romanen «Du elsker meg» og har siden gitt ut en rekke bøker for både barn, ungdom og voksne, og har lang erfaring fra skoleturneer.Endre Lund EriksenForfatter med lang fartstid, som er ansatt ved Norsk barnebokinstitutt som førsteamanuensis i skrivekunst, hvor han jobber i en 50 prosent stilling med kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning tilknyttet vår masterutdanning i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling. Debuterte i 2003 og har gitt ut en rekke bøker i mange sjangere. Endre har vunnet flere barnebokpriser, har skrevet for film og har vært mye på skoleturné.Eldrid JohansenDebuterte som forfatter i 2005 med boka «Sara vil bli stjerne» og har skrevet bøker innenfor mange formater, som ungdomsromaner, lettlest, om egyptiske hieroglyfer og en serie om jenteskating. Eldrid er også sanger og har lang erfaring fra scenen, også gjennom musikaler og teater. Hun jobber i dag for DKS Viken og er også samboer med Steffen Sørum. Bjørn Harald Solberg Kristiansen: Produsent, og jobber i DKS Viken med formidling gjennom Kulturarv.       ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

På hvilken måte kan man som kunstner formidle arbeidene sine gjennom fotografi? Under Oslo Negativ 2022 snakket programleder i Kunstpodden, Cecilie Tyri Holt om ulike formidlingsrom for fotografi med direktør i MELK galleri, Behzad Farazollahi, antikvarbokhandler fra Norlis antikvariat, Richard Sørbø og kunstner Jannik Abel. Episoden er laget i samarbeid med Oslo Negativ.

I denne uge er Jesper Arnth med i studiet, og der er flere emner på programmet. Først og fremmest skal vi høre, hvorfor han har investeret i 0,5 hektar asfalt. Derefter ser vi tilbage på valget og diskuterer, hvad det vil koste i kroner og øre, hvis der kommer en CO2-afgift. Der er kvægnørderi på programmet, når Anders og Mads, i selskab med fagspersoner fra branchen, fylder dine ører med sjov og spændende landbrugssnak. Det bliver underholdende, når både erfarende og mindre erfarende gæsteværter kommer forbi og sætter kløerne i køerne.

I denne episoden av unge !leser snakker vi om litteratur og formidling i videregående skole. I studio er Ole Ivar Burås Storø og Eira Kluge fra Foreningen !les, og skolebibliotekar ved Nesodden videregående skole, Bjarte Bakken.

Så er ventetiden næsten ovre!Den helt nye sæson af Adfærd lander den 27. september i din foretrukne podcast-afspiller:-)Jeg vil blot sige, at denne sæson bliver bedre end nogensinde. Vi skal se på så forskellige emner som psykologisk tryghed, det gode parforhold og så skal vi se på, hvad vi kan lære af katastrofer. Vi skal også igennem et minitema om, hvordan man skriver bedre tekster, vi skal have en guide til den svære samtale og derudover skal vi også undersøge, hvordan vi kan leve mere og tænke mindre. Og det er bare et lille udpluk af den kommende sæson. Så husk at lytte med fra den 27. september.Her er linket til podcastens nyhedsbrev, hvor der snart kommer bonusmateriale ud: https://mortenmunster.com/podcasts/Her er linket til min YouTube-Kanal, hvor der snart kommer film med de rå interviews: https://www.youtube.com/channel/UCXmpFkyA0TXpSyTTVAVxLng

Hva sier de nye lærebøkene i barneskolen om kjønn? Hvor går grensen mellom tro og vitenskap? Er det lov å mene at det kun finnes to kjønn? Bli med på en prat om et dyptgripende og krevende tema, sammen med Kåre Skuland.

I dette afsnit har vi besøg af Susanne Dau, der er forskningsleder og docent ved henholdsvis enheden for Refleksiv praksislæring og ved sygeplejerskeuddannelsen i UCN. Overskriften for vores snak med Susanne er Digitalt kompetente studerende. Det er et felt vi er nysgerrige på af mange årsager. Først og fremmest fordi det en central dimension i læring og undervisning i 2022. De studerende skal kunne agere konstruktivt, kritisk og etisk korrekt på de digitale medier. Vi belyser i podcasten flere eksempler, hvor de studerendes digitale kompetencer kommer i spil. Susanne nævner flere didaktiske nøgleelementer, alle med fornemt afsæt i nogle af grundprincipperne i Refleksiv praksislæring. Web Quest Vejledning i projektarbejde Samarbejde Passende forstyrrelser (få de studerende tænke om) og udfordre det eksisterende Triggere til refleksion kan bruges i undervisning Give slip på kontrollen - være facilitatorer (i kombination med styring/struktur) Aktive og studentercentrerede læringsformer

Samsø har siden 2007 været selvforsynende med vedvarende energi. Formidling og samarbejde har været nogle af nøgleordene i denne grønne succeshistorie. Men Danmarks grønne ø hviler ikke på laurbærrene. For nu er næste mål: ""Fossilfri ø 2030"". Men hvordan vil de opnå det? Dét bliver vi klogere på i dagens Kraniebrud, hvor vi forlader studiet og tager på besøg hos Energiakademiet på Samsø. Medvirkende: Direktør Søren Hermansen & projektleder Michael Kristensen fra Samsø Energiakademi, samt Frederik Bilsted Pedersen, havnefoged Samsø Kommune. Vært: Emma Elisabeth Holtet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne ukens podcast episode blir vi kjent med journalist og barnebokforfatter Anette Løken Jahr. Damen bak Fride på skipet, Tårnangentene og Kari Kvante. Vi snakker om kroppsbilde, hvilke rolle er god å ha som mor over for ungdommen vår, og Cathrine og Ingrid Anette byr på opptil flere rants. Velkommen med på en interessant prat.

Korleis kan vi oppleve kunst? Korleis brukar vi sansane våre i møte med kunsten? Og kva er kunstformidlaren sin rolle? På OsloMet tilbyr vi ein bachelorgrad i kunst og formidling. I denne episoden har programleiaren ein samtale med universitetslektor Kamilla Freyr og studentane Sarah Sortland og Henrik Sivertsen Bøe om utdanninga og om korleis erfare kunst gjennom både sansing og refleksjon. I neste episode kan du høyre når studentane tok med programleiaren på kunstutstilling.

Korleis kan vi oppleve kunst? Korleis brukar vi sansane våre i møte med kunsten? Og kva er kunstformidlaren sin rolle? På OsloMet tilbyr vi ein bachelorgrad i kunst og formidling. I denne episoden har programleiaren ein samtale med universitetslektor Kamilla Freyr og studentane Sarah Sortland og Henrik Sivertsen Bøe om utdanninga og om korleis erfare kunst gjennom både sansing og refleksjon. I neste episode kan du høyre når studentane tok med programleiaren på kunstutstilling.

Hvad siger en fodboldkommentator, når en spiller falder død om på banen? Hvad gør en nyhedsvært, når fly styrer ind i kontorbygninger? Findes der ord, der slår til? Vi har to journalister i studiet, som har oplevet chokket og uvisheden i en pludseligt opstået krise. Og haft ansvaret for at kommunikere den. Gæster: Andreas Kraul, sportsjournalist. Reimer Bo Christensen, medierådgiver, journalist og forfatter. Lars Trap-Jensen, ledende redaktør ved Det Danske Sprog- og Litteraturselskab. Husk, at du altid kan skrive dine sprogspørgsmål til os på klogpaasprog@dr.dk. Vært: Adrian Hughes.

Roar Thon er fagdirektør sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet og en av landets mest etterspurte og aktive foredragsholdere. Hans budskap er å formidle datasikkerhet på en forståelig måte for folk flest. Et tema som blir mer og mer aktuelt. Hvordan formidler Thon et komplisert budskap på en måte som gjør at de fleste forstår det?

(Reklame) Mens obligationerne i øjeblikket giver dårlige afkast, er det modsatte tilfældet i en anden type investering med samme udgangspunkt: Formidling af lån. Som den største aktør på markedet, der formidler kontakten mellem lånetrængende små og mellemstor virksomheder og de private investorer, kan Flex Funding præsentere et gennemsnitligt årligt afkast på knap 6 procent. Tidshorisonten kan på dette felt være helt ned til 6 måneder uden at risikoen bliver højere af den grund. Lyt med og bliv klogere på ikke blot Flex Fundings investerings-platform men også på crowdlending som generel mulighed for at sænke risikoen i din portefølje. Vi var også live med kreditchef hos Flex Funding, Jakob Rasmussen den 10. maj 2021. Videoen kan du se her: https://youtu.be/VMGkpcEdusI Vi har samlet alt det vigtigste om crowdlendingplatformen Flex Funding her: https://opheliainvest.dk/vi-anbefaler/invester-i-laan-hos-danske-flex-funding/ Ligesom du kan hoppe direkte ind på Flex Funding og potentielt oprette en profil her: https://www.flexfunding.com/ Denne episode er sponsoreret af Flex Funding. Planlagt, optaget og udgivet af Sarah Ophelia Møss, ejer af Ophelia Invest og Forlaget Penge. Redigeret af Streamline Media. Udover denne podcast kan du følge aktiviteterne i Ophelia Invest og lære at investere sammen med os her: Ophelia Invest hjemmeside: https://www.opheliainvest.dk/ Onlinekursus i investering: https://opheliainvest.dk/vare/onlinekursus-2021-i-investering-for-begyndere-inkl-4-timers-ekstra-video/ Aktiegruppe for private investorer på Facebook ‘Aktieklubben Danmark': https://www.facebook.com/groups/540668596359572/

I denne månedens Liv & Lederskap har Daniel gleden av å snakke med Jarle Waldemar. Han er et kjent fjes for store deler av kristennorge etter å ha reist som barneevangelist i 20 år, før overgangen til pastor i Filadelfia Drammen, ved siden av forfatter av en rekke bøker. I denne episoden forteller han om hva som ledet han til å ville formidle til barn og unge, den krevende overgangen og omstillingen i tjenesten, hvordan han forbereder prekener og hvordan få din idé til å ende opp i bokformat. Drivet til Jarle vil utvilsomt inspirere deg stort!

Lars Nysether er overlege og har lang erfaring med å hjelpe pasienter med plager knyttet til hjernerystelser. I denne episoden snakker vi mest om den akutte fasen og man får høre hvordan en del av forskermiljøet ved Sundaas Sykehus håndterer pasientgruppen ut fra den forskningen som er tilgjengelig i dag. Episoden er delt i to deler. I første del snakker vi mest om håndteringen av pasientgruppen og snakker om noen forklaringsmodeller som kan være nyttige å kanskje anvende i egen praksis. I siste del deler jeg noen personlige erfaringer knyttet til det å ha hjernerystelse. Support the show (http://fysi.no)

Lars Nysether er overlege og har lang erfaring med å hjelpe pasienter med plager knyttet til hjernerystelser. I denne episoden snakker vi mest om den akutte fasen og man får høre hvordan en del av forskermiljøet ved Sundaas Sykehus håndterer pasientgruppen ut fra den forskningen som er tilgjengelig i dag. Episoden er delt i to deler. I første del snakker vi mest om håndteringen av pasientgruppen og snakker om noen forklaringsmodeller som kan være nyttige å kanskje anvende i egen praksis. I siste del deler jeg noen personlige erfaringer knyttet til det å ha hjernerystelse. Support the show (http://fysi.no)

Hvordan kan man skape en kultur for formidling? I denne episoden møter du rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, førsteamanuensis Anine Kierulf, prorektor Åse Gornitzka, professor Anders Ravik Jupskås og daglig leder tankesmien Civita Kristin Clemet. Ordstyrer er Aslak Bonde. Episoden er en av fire episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetet i Oslos 210-årsdag 2.september.

Britt Stuge er forsker og fysioterapeut ved Oslo universitetssykehus og er kjent som en av norges fremste eksperter på bekkenleddssmerter. Tema i denne episoden er kvinnehelse, mer spesifikt bekkenleddsproblematikk. Vi prater blant annet også om trening under graviditet og etter fødsel, hvordan Britt tilnærmer seg pasienter med bekkenleddssmerter, og ikke minst snakker vi om artikkelen Britt skrev i Fysioterapeuten i fjor, som omhandlet spørsmålet om fysioterapeuter kom i skyggen av mammatrenere og bloggere. Dette er en utrolig spennende episode om en viktig pasientgruppe det er verdt å lytte til.Support the show (http://fysi.no)

Wolfgang Wee Uncut #192: Alexander Harald Sandtorv har doktorgrad i organisk kjemi og er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.I denne episoden snakker vi om: Akademia og Formidling, Oppveksten, Vold og Mobbing, Legningen, Første Ligg, Kristoffer Schau, Sjekke- og Liggekultur I Homsemiljøet, Kosmetikk, Sminke, Fasting vs Faste Måltider, Meningen Med Livet.⭐️ Støtt WWUOm du kunne tenkt deg å støtte podcasten, kan du:➡️ besøke Webshoppen➡️ bli medlem av Youtube-kanalen➡️ bli abonnent på Apple Podcast➡️ gjøre en liten donasjon via PayPal eller krypto (se under)Legg gjerne igjen en rating og en kommentar på Apple Podcast eller trykk på følgeknappen i Spotify. Det tar kun noen få sekunder, og betyr enormt mye for både podcastens synlighet og booking av gjester.➡️ BTC-adresse: 35orbrWkscfxd9KzhPJ1YmSM9a5iSAt3N5➡️ ETH-adresse: 0x36A5D25E6B5F67FAC88d1aBbfC6484c04c91F599Lenker:

Katharina Vestres bok "Det første mysteriet" handler om de ni månedene fra celledelingen til fødsel. Boka er en internasjonal suksess og viser hvordan formidling av forskning kan bli spenningslitteratur. Katharina Vestre er stipendiat ved Institutt for biovitenskap og første gjest i serien Små steder, store spørsmål, en podkast fra Universitetsplassen. Programledere er Ståle Wig og Thomas Hylland Eriksen, begge fra Sosialantropologisk institutt ved UiO. 

Og når vi bringer klimaet ind i en podcast, der handler om kommunikation, er det selvfølgelig fordi, at der er en ret central kommunikationspointe at hente. Den kommer vi til om lidt. Hvad kombinationen af kommunikation og klima kan lære k-folk Et markant flertal af os ved, at vi skal bekymre os på klimaets vegne. Men ved vi egentlig helt hvorfor? Vi har nok opfanget, at når der bliver talt om klimaforandringer, så er det noget med temperaturstigninger, drivhusgasser og en masse forskere, der drøner rundt oppe på indlandsisen og kigger på noget gammel is. Men detaljerne og nuancerne er altså lidt sværere lige at få med også. For komplicerede emner – som for eksempel klimaet - er bare notorisk svære at kommunikere tydeligt om. Det er simpelthen svært for almindelige mennesker at forstå, hvad der egentlig foregår. Og det stiller ret store krav til formidlingen. Ja, dér var den. Kommunikationspointen. Og det er netop den pointe, der sætter rammerne for dagens podcast. I dag har vi besøg af den prisvindende klimaforsker Sebastian Mernild. Han sætter ikke bare den internationale dagsorden med sin forskning i klimaforandringer. Han formår også at fortælle og formidle, hvad han når frem til, så den brede befolkning i Danmark faktisk forstår det. Så hvorfor skal du lytte med? Som Sebastian siger det: Folk kan kun gøre ting anerledes og træffe nye beslutninger, hvis de får viden om det. Så den viden vil vi gerne servere for dig i dagens podcast, så du kan blive bedre til at formidle – og samtidig lære en hulens masse om vores verdens klimatilstand. Her kommer alle argumenterne i en overskuelig bullets-pakke: Du lærer hvordan man skal kommunikere ud til den brede befolkning, så Hr. og Fru Danmark kan være med, når du prædiker om dit fag Du får eksempler på virkelig komplicerede pointer, og hvordan man oversætter dem til spiselige forklaringer Du hører om, hvilke kanaler Sebastian bruger, hvorfor de fungerer for en fagmand som ham, og hvordan han tilpasser sin vinkling alt efter mediet. Bonus-bullet: Og så lærer du mindst to tekniske klimatermer, og hvad de betyder på helt almindelig menneskesprog (vi kan afsløre at 'out of balance' og 'tipping point' slås om word of the day-titlen i bro lige pt).   De 3 vigtigste kommunikationspointer 1. Regn med at folk ikke fatter en brik Folk er jo ikke dumme. Det er bare dig der helt urimeligt klog. Så hvis du skal have alle med på vognen må du først lige hoppe ned fra den, og så gøre dig umage med nænsomt at hjælpe folk med om bord i al din gode, faglige viden. Tag de generelle tendenser og de helt store linjer, og træk dem så ned på et fælles niveau. Gør det abstrakte til noget, der er relevant, enkelt og banalt for din målgruppe. Brug fx den klassiske kommunikationstragt eller abstraktionsstien før du kommunikerer til din målgruppe. 2. Få budskabet frem først Overskriften siger vist sig selv. Når man som Sebastian optræder på forskellige medier, hvor man kan være i luften i alt fra 30 sekunder og derover, er det vigtigt, at budskabet og konklusionerne kommer frem som det første. Derefter kommer perspektiveringerne. Og til sidst kan du så krydre det med de lidt mere komplekse pointer. 3. Listen and learn Tag en masse noter når de dygtige folk taler, skriver eller hvad de nu gør, for at formidle et lidt sværere emne. Vær ikke bleg for at kopiere nogen, der formår at gøre det godt. Så find notesblokken og din skarpeste pen frem, og tryk på play-knappen længere oppe.

Og når vi bringer klimaet ind i en podcast, der handler om kommunikation, er det selvfølgelig fordi, at der er en ret central kommunikationspointe at hente. Den kommer vi til om lidt. Hvad kombinationen af kommunikation og klima kan lære k-folk Et markant flertal af os ved, at vi skal bekymre os på klimaets vegne. Men ved vi egentlig helt hvorfor? Vi har nok opfanget, at når der bliver talt om klimaforandringer, så er det noget med temperaturstigninger, drivhusgasser og en masse forskere, der drøner rundt oppe på indlandsisen og kigger på noget gammel is. Men detaljerne og nuancerne er altså lidt sværere lige at få med også. For komplicerede emner – som for eksempel klimaet - er bare notorisk svære at kommunikere tydeligt om. Det er simpelthen svært for almindelige mennesker at forstå, hvad der egentlig foregår. Og det stiller ret store krav til formidlingen. Ja, dér var den. Kommunikationspointen. Og det er netop den pointe, der sætter rammerne for dagens podcast. I dag har vi besøg af den prisvindende klimaforsker Sebastian Mernild. Han sætter ikke bare den internationale dagsorden med sin forskning i klimaforandringer. Han formår også at fortælle og formidle, hvad han når frem til, så den brede befolkning i Danmark faktisk forstår det. Så hvorfor skal du lytte med? Som Sebastian siger det: Folk kan kun gøre ting anerledes og træffe nye beslutninger, hvis de får viden om det. Så den viden vil vi gerne servere for dig i dagens podcast, så du kan blive bedre til at formidle – og samtidig lære en hulens masse om vores verdens klimatilstand. Her kommer alle argumenterne i en overskuelig bullets-pakke: Du lærer hvordan man skal kommunikere ud til den brede befolkning, så Hr. og Fru Danmark kan være med, når du prædiker om dit fag Du får eksempler på virkelig komplicerede pointer, og hvordan man oversætter dem til spiselige forklaringer Du hører om, hvilke kanaler Sebastian bruger, hvorfor de fungerer for en fagmand som ham, og hvordan han tilpasser sin vinkling alt efter mediet. Bonus-bullet: Og så lærer du mindst to tekniske klimatermer, og hvad de betyder på helt almindelig menneskesprog (vi kan afsløre at 'out of balance' og 'tipping point' slås om word of the day-titlen i bro lige pt).   De 3 vigtigste kommunikationspointer 1. Regn med at folk ikke fatter en brik Folk er jo ikke dumme. Det er bare dig der helt urimeligt klog. Så hvis du skal have alle med på vognen må du først lige hoppe ned fra den, og så gøre dig umage med nænsomt at hjælpe folk med om bord i al din gode, faglige viden. Tag de generelle tendenser og de helt store linjer, og træk dem så ned på et fælles niveau. Gør det abstrakte til noget, der er relevant, enkelt og banalt for din målgruppe. Brug fx den klassiske kommunikationstragt eller abstraktionsstien før du kommunikerer til din målgruppe. 2. Få budskabet frem først Overskriften siger vist sig selv. Når man som Sebastian optræder på forskellige medier, hvor man kan være i luften i alt fra 30 sekunder og derover, er det vigtigt, at budskabet og konklusionerne kommer frem som det første. Derefter kommer perspektiveringerne. Og til sidst kan du så krydre det med de lidt mere komplekse pointer. 3. Listen and learn Tag en masse noter når de dygtige folk taler, skriver eller hvad de nu gør, for at formidle et lidt sværere emne. Vær ikke bleg for at kopiere nogen, der formår at gøre det godt. Så find notesblokken og din skarpeste pen frem, og tryk på play-knappen længere oppe.

Og når vi bringer klimaet ind i en podcast, der handler om kommunikation, er det selvfølgelig fordi, at der er en ret central kommunikationspointe at hente. Den kommer vi til om lidt. Hvad kombinationen af kommunikation og klima kan lære k-folk Et markant flertal af os ved, at vi skal bekymre os på klimaets vegne. Men ved vi egentlig helt hvorfor? Vi har nok opfanget, at når der bliver talt om klimaforandringer, så er det noget med temperaturstigninger, drivhusgasser og en masse forskere, der drøner rundt oppe på indlandsisen og kigger på noget gammel is. Men detaljerne og nuancerne er altså lidt sværere lige at få med også. For komplicerede emner – som for eksempel klimaet - er bare notorisk svære at kommunikere tydeligt om. Det er simpelthen svært for almindelige mennesker at forstå, hvad der egentlig foregår. Og det stiller ret store krav til formidlingen. Ja, dér var den. Kommunikationspointen. Og det er netop den pointe, der sætter rammerne for dagens podcast. I dag har vi besøg af den prisvindende klimaforsker Sebastian Mernild. Han sætter ikke bare den internationale dagsorden med sin forskning i klimaforandringer. Han formår også at fortælle og formidle, hvad han når frem til, så den brede befolkning i Danmark faktisk forstår det. Så hvorfor skal du lytte med? Som Sebastian siger det: Folk kan kun gøre ting anerledes og træffe nye beslutninger, hvis de får viden om det. Så den viden vil vi gerne servere for dig i dagens podcast, så du kan blive bedre til at formidle – og samtidig lære en hulens masse om vores verdens klimatilstand. Her kommer alle argumenterne i en overskuelig bullets-pakke: Du lærer hvordan man skal kommunikere ud til den brede befolkning, så Hr. og Fru Danmark kan være med, når du prædiker om dit fag Du får eksempler på virkelig komplicerede pointer, og hvordan man oversætter dem til spiselige forklaringer Du hører om, hvilke kanaler Sebastian bruger, hvorfor de fungerer for en fagmand som ham, og hvordan han tilpasser sin vinkling alt efter mediet. Bonus-bullet: Og så lærer du mindst to tekniske klimatermer, og hvad de betyder på helt almindelig menneskesprog (vi kan afsløre at 'out of balance' og 'tipping point' slås om word of the day-titlen i bro lige pt).   De 3 vigtigste kommunikationspointer 1. Regn med at folk ikke fatter en brik Folk er jo ikke dumme. Det er bare dig der helt urimeligt klog. Så hvis du skal have alle med på vognen må du først lige hoppe ned fra den, og så gøre dig umage med nænsomt at hjælpe folk med om bord i al din gode, faglige viden. Tag de generelle tendenser og de helt store linjer, og træk dem så ned på et fælles niveau. Gør det abstrakte til noget, der er relevant, enkelt og banalt for din målgruppe. Brug fx den klassiske kommunikationstragt eller abstraktionsstien før du kommunikerer til din målgruppe. 2. Få budskabet frem først Overskriften siger vist sig selv. Når man som Sebastian optræder på forskellige medier, hvor man kan være i luften i alt fra 30 sekunder og derover, er det vigtigt, at budskabet og konklusionerne kommer frem som det første. Derefter kommer perspektiveringerne. Og til sidst kan du så krydre det med de lidt mere komplekse pointer. 3. Listen and learn Tag en masse noter når de dygtige folk taler, skriver eller hvad de nu gør, for at formidle et lidt sværere emne. Vær ikke bleg for at kopiere nogen, der formår at gøre det godt. Så find notesblokken og din skarpeste pen frem, og tryk på play-knappen længere oppe.

I sommer snakket jeg med Margrete Nåvik i radioprogrammet «Mellom himmel og jord» På NRK P1. Hun ringte meg fordi hun hadde hørt meg snakke om psykologisk teori ved å fortelle historier fra «virkeligheten». Formidling av psykologisk og filosofisk teori er et tema jeg brenner for. Selv stimuleres jeg av nye tanker som kan hjelpe meg å lodde en større dybde i meg selv. I en tid hvor mye formidles i overskrifter og korte Twittermeldinger, tror jeg vi har behov for noe mer dybde, spesielt i oss selv.Når det gjelder historier som innfallsvinkel til selvutvikling og psykologi, har jeg lyst til å reflektere litt mer over dette i denne podcasten. I denne episoden vil jeg derfor dele noen tanker om hvordan jeg mener at historier, anekdoter og metaforer kan fungere psykologisk utviklende. Du får også høre samtalen med Margrete Nåvik mot slutten av dagens episode.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK!  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.