Teknisk sett

Det er nesten lettere å liste opp hva grunnleggeren av det som i dag heter Smart Innovation Norway, Knut Helland Johansen, ikke driver med, enn det han har og har hatt fingrene borti. Men som så mange i Halden har sivilingeniøren fra elektro og data ved NTH en bakgrunn på IFE.

Det har lenge vært klart at det såkalte kobbernettet ikke har hatt fremtiden foran seg. Men du verden for en fortid. Knapt noen teknologi har forandret Norge så mye som telekommunikasjon fra den første linjen som overførte meldinger på morsesignaler til de første samtalene i 1880 og fram til nå når vi slukker den gamle teknologien. Det første damplokomotivet fyrte opp i 1804, men dampen ble modernisert bort i 1971. Kobbernettet skulle vare i 51 år til.

Daglig leder Fred Martin Langøy  i Smart Energy Systems AS mener behovet for batterier kommer til å øke mer enn produksjonen. Nye batterier bygget på egenproduserte celler skal fjerne effekt-topper hjemme og i nettet.

Det er allerede et enormt antall droner her i landet. Snart kommer vare- og persontransporten i gang, og det vil endre framtiden vår. Avinor jobber intenst med å få alt på plass.

Det er ikke lett å oppdra aktørene på internett, enten de heter Google, Facebook, Apple eller Microsoft. – Som individ har du ikke kontroll. Vi må jo være digitale, sier Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

Svært mange bygninger sliter med mobildekningen. Svenske Protivity er på vei inn i Norge for å tilby god innendørs dekning på 4G og 5G. 

Går det som norske Elflygruppen sikter seg inn på, kan vi fly direkte fra bysentrum til bysentrum om noen år.

Den vanlige måten å skjære kjøtt på, er å la ekspertene gjøre en så god jobb som de er i stand til. De skal skjære ut produkter som trengs i markedet. Det er ikke alltid lett. For det første har ulike dyr forskjellig kvalitet. De bør sorteres etter vekt, fettprosent og kjøttkvalitet, som blant annet bestemmes av marmoreringen. Dessuten varierer antallet dyr fra dag til dag og stemmer ikke alltid med hva som er meldt inn.

Norske Kyoto Group har utviklet teknologi for å lagre varme. Skikkelig varme som kan være over 500 grader. Behovet for varme er veldig stort i industrien i mange land. Mange bruker fornybar strøm fra sol og vind om dagen, men må ty til naturgass om natten. Etter hvert som fornybarandelen av strømforsyningen bygges ut, kan det rett og slett bli for mye av den om dagen.

Den forjettede kraftformen har alltid vært spådd klar om 20 år. De neste 20 vil gå fortere. Etter en tur til Commonwealth Fusion Systems og MIT i Boston er vi om mulig enda mer overbevist.

Dobbeltklikk fra Digi.no er tilbake. Hør den nyeste episoden her på Teknisk sett. Både det offentlige og private trenger ekstra løftekraft for å få fart på digitaliseringen. Konsulentbransjen vil være med i fronten. Vi har snakket med Siv Therese Herbern i Trifid.

Siemens har satt i gang et stort prosjekt for å forenkle arbeidet med digitalisering i industrien. De vil lage en markedsplass for industrielle applikasjoner og tilby dem gjennom en slags appstore. Men Xcelerator er ikke like åpen som de butikkene vi kjenner fra mobilsiden. De er først og fremst rettet mot utviklere som vil tilby løsninger på Siemens' egne plattformer.

Hias-prosessen er ifølge sjefen for selskapet, Anders T. Øfsti, verdens mest kompakte prosess for å fjerne biologiske næringsstoffer som forurenser norske innsjøer og fjorder. Og ikke bare i Norge. Over hele verden er fosfor og nitrogen fra avløp og landbruket et stort problem. Hias sin prosess bruker plastbrikker med stor overflate som brukes om og om igjen. De får en biofilm til å vokse på overflaten av brikkene i bassenger, først uten oksygen, deretter med lufttilsetning. Plastbrikkene tilbakeføres i slutten av syklusen slik at de kan brukes på nytt etter at biofilmen har løsnet i de oksygenrike bassengene.

Et nytt lokaltog er kostbare greier. Det koster rundt 120 millioner kroner. Alstom har fått en kontrakt på 30 Coradia Nordic som skal erstatte gamle slitne lokaltog. Men det blir nok flere. Norske Tog, som kjøper inn og eier de norske togene, har opsjoner på 170 til. Da vil prisene gå ned også. Det skal bli mer behagelig å være passasjer i de nye togene. Passasjerkapasiteten vil øke og togene bygges for god fremkommelighet inni og bedre evne til å komme seg av og på. Produksjonen vil begynne neste år og i 2024 vil de første rulle på norske skinner. Passasjerdriften vil begynne i 2025.

At jernbanen skal få et moderne signalsystem er godt kjent. Selv om det skal gå noen år før alt er på plass. Sporveien i Oslo investerer også i et nytt signalsystem for T-banen; CBTC - Communications-Based Train Control. Innføringen av Kommunikasjonsbasert togstyring som det heter på norsk vil være en revolusjon på mange områder. Kanskje først og fremst økt kapasitet som sårt trengs. Skal det bli mindre biltrafikk må T-banen øke kapasiteten. For det blir neppe noen ny tunnel under Oslo med det første.

Vi trenger mer fart i sirkulærøkonomien. Det norske selskapet Sharefox vil bidra med programvare for å forenkle utleie.

Bergensselskapet Adepth vil starte gruvedrift i den norske økonomiske sonen. De mener de første mineralene kan hentes ut innen 2030.

ZAWAS - Zero-emission Automated WAter Shuttles vil bruke den norske kompetansen på elektrifiserte båter og ferger og autonomi. Bak SAMS, Nordic Edge og Maritime Clean Tech sår en masse bedrifter og kompetanse som skal settes inn for å utnytte nye industrielle muligheter

Faghandelen må også gjøre sitt for miljøet. Vi skal over i «ta vare på-samfunnet», sier Jernia-sjef Espen Karlsen.

I mobiltelefoner i dag er det 30 metaller som vi klarer å identifisere. De som gjenvinnes, er noen og tjue, forteller Stig Ervik. Han er administrerende direktør i Norsirk, som håndterer elektriske og elektroniske produkter, batterier og papp. 

Equinor har investert tungt i det fire år gamle Boston-selskapet CFS – Commonwealth Fusion System. Vi traff gründer og sjef Bob Mumbard på ONS i Stavanger. Han er ingen nykommer til fusjon, men har jobbet med teknologien i 15 år. 

Norske skog er mest kjent for papir og papp. Nå skal de lage mer verdifulle kjemikalier av trevirke. Vi snakker med Hugo Harstad, som er direktør for forretningsutvikling.

Professor i «Program for industriell økologi» ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, Francesca Verones jobber med å etablere det store bildet når vi forbruker materialer. Det vi må innse er at menneskenes materialbruk har innvirkning på en lang rekke områder. Én ting er råstoffene som går med til selve produksjonen. Det er lett å regne sammen. Men vi må også se på energiforbruket, utslipp til vann og luft og legge til bruken av areal og natur.

En forrykende samtale om verdensrom og havrom med astrofysiker Eirik Newth og Teknas egen visepresident Elisabet Haugsbø.

Vi snakker med forretningsutvikler Håkon Gløersen i Vy om nye billettyper.

Melita Ringvold som er leder for bærekraft og kommunikasjon i Bank Norwegian tror fremtiden er enkle finansielle produkter, med svært høy IT-sikkerhet, som dytter folk i riktig retning. Hun ser masse muligheter til å utvide satsingen til både kundenes og bankes glede, men kanskje aller mest til glede for naturen og klimaet.

Våre årlige samtalepartnere på Arendalsuka er som vanlig Andreas Kollbye Aks som nå er administrerende direktør i Widerøe Zero, og administrerende direktør i Rolls-Royce Norway, Sigurd Øvrebø. De forteller at elfly-planene er i ferd med å bli mye mer konkrete. De jobber tett sammen med en italiensk flyprodusent for å elektrifisere et av deres fly med en passasjerkapasitet på ni personer. Det er en liten begynnelse som Rolls Royce skal elektrifisere fra batterier, kraftelektronikk, motorer og alt det andre som skal til. Går det som de to håper kan de første flyruten starte opp i 2026.

I dagens podkast snakker vi med havnesjef i Arendal, Rune Hvass.

Siv. ing. i kybernetikk Elisabeth Haugsbø, som også er visepresident i Tekna, har jobbet seks år som etisk hacker i DNB. Nå er hun «head of data» hvor hun tenker like mye på sikkerhet som noen gang. Det burde flere gjøre, mener hun. For forsøkt hacket blir vi. Det er bare et tidsspørsmål og noen gang lykkes de datakriminelle. Antallet angrep vil tredoble seg over noen år og verktøyene de bruker blir stadig bedre. Derfor må vi som individer ta ansvar for oss selv og virksomheten vi jobber i.

Vi snakker om digitalisering med André Rogaczewski IT-selskapet Netcompany.

Jonas Kristiansen Nøland på NTNU arbeider med ulike løsninger for elektriske fly for forskjellige distanser gjennom NTNU-satsingen «Clean Aviation». Han er dagens gjest.

Direktør ved NTNU Digital, og professor i informasjonssystemer ved NTNUs Institutt for datateknologi og informatikk, John Krogstie, har vært med å skrive kapitlet i en NTVA-bok; «Norge og Sverige leder digitaliseringskappløpet. Men ikke i offentlig sektor», sammen med en svensk kollega. Han trekker fram hvordan finansbransjen veldig tidlig samarbeidet og løste mange av utfordringene de sto overfor. Det gav dem et forsprang og en mulighet til å gjennomføre den digitale revolusjonen vi alle kjenner gjennom å ha banken og betalingsløsningene i lomma.

Jakten på havvinden som skal høstes med flytende plattformer er i gang. Men det vil ta tid. Regjeringens nye ambisjon er å bygge opp en produksjonskapasitet på hele 30 GW og konsesjonene skal deles ut før 2040. Det er lenge til, og deretter vil det ta mange år før strømmen flyter i kablene fra havet.Professor i marine konstruksjoner ved institutt for Marin Teknologi ved NTNU, Erin Bachynski-Polic arbeider med hva vi må gjøre for at denne gigantutbyggingen skal blir billigere og bruke så lite materialer som mulig. 

Professor ved NTNUs institutt for marin teknologi, Trygve Kristiansen, jobber med det meste som flyter på vann. De siste fem årene har flytende solkraft vært favorittområdet. Solceller som flyter på vannoverflater kan gi oss et enormt tilskudd av fornybar energi.

Vi snakker med Marte Daae-Qvale Holmemo, som er førsteamanuensis ved NTNUs institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Hun mener norsk industri ligger godt an når det gjelder fremtidens teknologiutvikling.

Vi snakker med Edgar Hertwich, som er er professor ved Institutt for energi og prosessteknikk på NTNU.

Vi snakker med Equinors sjef for fusjonsforskning, Kjetil Skauseth om fremtidens energikilde. Fusjon har alltid vært den som kommer om 20 år. Nå er tidslinjen kortet ned til tre år.

Ved Kongsberg Defence and Aerospace lager de produkter der vekt og styrke betyr svært mye. Men tradisjonell produksjonsteknologi gjør det vanskelig å nå det optimale designet. Ikke minst i deler til F35 og i kostbare produkter som NSM- og JSM-missiler som selskapet er verdensledende på.I dag snakker vi med senior prosjektingeniør Peder August Aune. 

Vi snakker med stipendiat Rannveig Færgestad ved NTNUs institutt for konstruksjonsteknikk om utfordringer i. verdensrommet.

Vi snakker med Marit Langeland Moe, som er prosjektleder for missiler i Kongsberg Defence and Aerospace.

Vi snakker med Vegar Johansen, som er administrerende direktør for Ocean Space Centre.

Vi snakker med Kerstin Jakobsson, som er sjef i Kongsberg Beam Technology.

Vi snakker med Kerstin Jakobsson, som er sjef i Kongsberg Beam Technology.

Vi snakker med daglig leder Nils Aulie i Miljø Norge.

Vi snakker med daglig leder Nils Aulie i Miljø Norge.

Vi snakker med Christian Antal, som er noe så uvanlig som en sykkelgirgünder i Norge. Han har funnet opp et verdensledende 14-trinns navgir.

Vi snakker med Christian Antal, som er noe så uvanlig som en sykkelgirgünder i Norge. Han har funnet opp et verdensledende 14-trinns navgir.

Vi snakker med finansdirektøren i sveitsiske Astrocast, norske Kjell Karlsen.

Vi snakker med finansdirektøren i sveitsiske Astrocast, norske Kjell Karlsen.

Et av Elkems store problemer på 50-tallet var utslippet av mikrosilika. Partikler som ble dannet i smelteverkene som produserte silisium og ferrosilisium. De var så små at konvensjonelle filtre ikke fanget dem opp. På et gram av stoffet gikk det mellom 1013 og 1014 partikler. Sagt på en annen måte så ville partiklene fra et gram mikrosilika lagt etter hverandre nå mer enn én gang rundt jorda.Etter hvert klarte man å filtrere ut partiklene, men på midten av 70-tallet satt man da igjen med 150.000 tonn av stoffet fra de elleve norske smelteverkene. Da var luften rundt smelteverkene blitt mye renere, men det kostet en liten formue å få deponert alt sammen.Det var da forskning og utviklingssjef i Elkem, Magne Dåstøl, tok fatt i problemet.I dag snakker vi med Elkems kanskje største «gullgutt» i et opptak som ble gjort for åpen scene under prisutdelingen i NTVAs ærverdige lokaler i Oslo.

Et av Elkems store problemer på 50-tallet var utslippet av mikrosilika. Partikler som ble dannet i smelteverkene som produserte silisium og ferrosilisium. De var så små at konvensjonelle filtre ikke fanget dem opp. På et gram av stoffet gikk det mellom 1013 og 1014 partikler. Sagt på en annen måte så ville partiklene fra et gram mikrosilika lagt etter hverandre nå mer enn én gang rundt jorda.Etter hvert klarte man å filtrere ut partiklene, men på midten av 70-tallet satt man da igjen med 150.000 tonn av stoffet fra de elleve norske smelteverkene. Da var luften rundt smelteverkene blitt mye renere, men det kostet en liten formue å få deponert alt sammen.Det var da forskning og utviklingssjef i Elkem, Magne Dåstøl, tok fatt i problemet.I dag snakker vi med Elkems kanskje største «gullgutt» i et opptak som ble gjort for åpen scene under prisutdelingen i NTVAs ærverdige lokaler i Oslo.