Podcasts about ntnus

Hva skjer når engasjerte sykepleiere og helsepersonell møter helsevesenets største utfordringer med innovasjon og entreprenørskap? I denne episoden av MedEasy-podkasten snakker vi med tre helseinnovatører fra NTNUs entreprenørskole om hvordan de gikk fra klinisk praksis til å starte banebrytende prosjekter som kan endre fremtidens helsevesen. Fra teknologiske løsninger som sparer ressurser til å endre institusjonelle rammer – dette er historiene om å tørre å feile, utfordre og finne nye veier. Bli inspirert til å skape endring der du er!

I denne episoden hører vi fra Cathrine Heuch, administrerende direktør og medgründer i Nordic Brain Tech. Nordic Brain Tech er en helsetech startup som utvikler en heldigital forebyggende migrenebehandling, og for øyeblikket er inne i en omfattende klinisk studie for å validere behandlingen. I tillegg har de utviklet en digital migrenedagbok, Brain Twin, som nylig er lansert også i UK.Cathrine har vært på Kapitals liste av 40 under 40, blant DNs ledestjerner og kåret til Norges 50 fremste tech-kvinner. Fra tidligere har hun dobbel mastergrad, først som sivilingeniør med i industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU og så på NTNUs entreprenørskole. I denne episoden snakker vi om ønsket om å bygge noe selv, hvordan Cathrine kom over forskningen som skulle lede henne inn i gründertilværelsen innenfor helsetech, og hvordan hun har bygget opp selskapet som nå har hentet 50 millioner og har 8 ansatte. Hun deler også konkrete tips på hvordan man selv kan gå i gang med en idé eller finne et forskningsbasert utgangspunkt for en startup. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ukens barmeny: Visste du at varmepumper er svaret på alle dine energieffektiviseringsspørsmål? I ukens episode har vi snakket med en av varmepumpenes fedre, Trygve M. Eikevik. Han er professor ved NTNU og har jobbet med energieffektivisering i mange tiår. Tror han energikommisjonens effektiviseringsmål er mulig? Hvordan kan fornybarnæringen bidra? Og hvorfor bør egentlig pølsemaskiner (og alle andre maskiner) gå på strøm? Strømsnadder: Elektriske servitører! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Professor ved NTNUs institutt for marin teknologi, Trygve Kristiansen, jobber med det meste som flyter på vann. De siste fem årene har flytende solkraft vært favorittområdet. Solceller som flyter på vannoverflater kan gi oss et enormt tilskudd av fornybar energi.

Vi snakker med Marte Daae-Qvale Holmemo, som er førsteamanuensis ved NTNUs institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Hun mener norsk industri ligger godt an når det gjelder fremtidens teknologiutvikling.

Krisene har stått i kø for EU de siste tyve årene. Hvordan og hvor godt EU har håndtert dem har variert mye. I denne episoden har vi besøk av Synnøve Stølen, som har undersøkt EUs respons på krisa i eurosonen og pandemien. Hvorfor var EUs makroøkonomiske respons på koronakrisen så forskjellig fra EUs respons på krisen i eurosonen? Synnøve Stølen er vinner av EEAS og NTNUs pris for beste masteroppgave i europastudier 2022. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Gro Harlem Brundtland og Kaci Kullmann Five var begge tydelige stemmer for en tettere tilknytning til EF i perioden frem mot EØS-avtalen og beslutningen om å søke om EU-medlemskap. I mediene fikk de tilnavnet "EØS-tvillingene". Men hvor like var de egentlig i måten de argumenterte på? I denne episoden har vi besøk av Dorthea Gradek. Hun har gitt oss ny kunnskap om ja-siden i den norske europadebatten ved å se nærmere på hvordan de to partilederne argumenterte i perioden 1988-1992 – en periode som har stor betydning for den tilknytninga Norge har til EU i dag.Dorthea Gradek er vinner av EEAS og NTNUs pris for beste bacheloroppgave i europastudier 2022. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Vi snakker med stipendiat Rannveig Færgestad ved NTNUs institutt for konstruksjonsteknikk om utfordringer i. verdensrommet.

Det norske vannkraftsystemet har en viss installert effekt, og en viss lagringskapasitet. Når vi etter hvert skal bruke mye mer elektrisk energi, og den skal komme fra havvind, må vi ha en strategi for hva vi skal gjøre når det ikke blåser.En slik strategi har professor ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskaps ved institutt for energi- og prosessteknikk, Ole Gunnar Dahlhaug. Vi må bare sørge for at vi kan kjøre mer vann gjennom flere turbiner samtidig. Bare i Sør-Norge er det et potensial til å øke genereringskapasiteten med 20 GWh. Mer enn nok til å kompensere for bortfall av vindkraft.

Det norske vannkraftsystemet har en viss installert effekt, og en viss lagringskapasitet. Når vi etter hvert skal bruke mye mer elektrisk energi, og den skal komme fra havvind, må vi ha en strategi for hva vi skal gjøre når det ikke blåser.En slik strategi har professor ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskaps ved institutt for energi- og prosessteknikk, Ole Gunnar Dahlhaug. Vi må bare sørge for at vi kan kjøre mer vann gjennom flere turbiner samtidig. Bare i Sør-Norge er det et potensial til å øke genereringskapasiteten med 20 GWh. Mer enn nok til å kompensere for bortfall av vindkraft.

I anledning utdelingen av NTNUs litteraturpris 2021 har vi samlet en kritisk panel som skal vurdere de fire bøkene som kom gjennom på kort-listen hos nominasjonskomiteen. Disse er: Sissel Lie – Ta på meg, Liv forlag, 2019 Erlend Skjetne – Skare, Flamme forlag, 2019 Ingrid Tørresvold – Hilsen Ruth, Cappelen Damm, 2020 Per Helge Genberg – Og prosjekta skal bleikne, Vigmostad Bjørke, 2020 Kveldens panel består av: Hanna Malene Lindberg, Sofie Anker-Møller Damgaard og Magnus Selsås Fjogstad. Hanna Malene Lindberg er vitenskapelig assistent i nordisk litteratur ved NTNU, og skriver kritikk for Bokvennen Litterær Avis og ArtScene Trondheim. Sofie Anker-Møller Damgaard jobber som universitetslektor ved sektionen for allmenn litteraturvitenskap ved NTNU. Hun har en Master of Arts (MA) i Comparative Literature og Politics fra Københavns Universitet og The New School for Social Research i New York. Magnus Selsås Fjogstad er lektorstudent i nordisk litteratur ved NTNU og medlem av Radio Revolts litteraturprogram, Bokbaren.

Solenergi kan ifølge NVE bidra med rundt 7 TWh til det norske kraftnettet i 2030. Det kan bli mindre eller mer, men uansett er dette et betydelig tall. Er det noe vi trenger, så er det flere terawattimer til det grønne norske nettet som alle vil bruke. Vi har vært på NTNU og snakket med Ida Fuchs. Hun er forsker på solenergi samtidig som hun leder NTNUs tverrfaglige satsing på feltet: Team Sol.

Solenergi kan ifølge NVE bidra med rundt 7 TWh til det norske kraftnettet i 2030. Det kan bli mindre eller mer, men uansett er dette et betydelig tall. Er det noe vi trenger, så er det flere terawattimer til det grønne norske nettet som alle vil bruke. Vi har vært på NTNU og snakket med Ida Fuchs. Hun er forsker på solenergi samtidig som hun leder NTNUs tverrfaglige satsing på feltet: Team Sol.

Den portugisiske forfatteren Fernando Pessoa er særlig kjent for «Uroens bok», der han skildrer storheten i et enkelt hverdagsliv. Med utgangspunkt i Pessoa og hans verk samtaler Ingrid Storholmen og Arild Vange om jegets grenser og sjangergrenser. Storholmen tar for seg Pessoas biografi og «Uroens bok» og knytter an til sin egen siste roman «Støvberar». Vange forteller om Pessoas betydning for de sjangerutprøvende bøkene «improvisasjon person» og «Livet i luftene. Fortelling. Sang». Det blir også opplesning fra forfatternes bøker. Ingrid Storholmen debuterte i 2001 med Krypskyttarloven, har deretter skrevet flere diktsamlinger. Av romaner er hun kjent for Tsjernobylfortellinger (2009), Her lå Tirpitz (2014) og Støvberar (2020). Storholmen er blitt tildelt Sultprisen, Bohandlernes forfatterstipend og Tanums kvinnestipend. Arild Vange debuterte i 1990 med romanen Ene og alene og har dessuten skrevet åtte diktsamlinger, blant annet improvisasjon person (2013), og prosaboka Livet i luftene. Fortelling. Sang (2018), som han fikk NTNUs litteraturpris for. Vange er også kjent som gjendikter og oversetter. Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

En forskers store drøm, er å gjøre en oppdagelse som utgjør en forskjell for menneskeheten. For eksempel å lage ny kreftmedisin, eller en koronatest som kan holde samfunnet gående. Innovasjon er et av regjeringen Solbergs store satsingsområder. Samtidig opplever en av de mest verdensledende forskerne ved NTNU at hun blir straffet økonomisk for å drive business. Det er massevis av eksempler fra historien på forskning som ikke nødvendigvis har hatt noen åpenbar anvendelse i øyeblikket, men som senere har endret verden. Likevel er det vanskelig å få penger. Det er også en form for berøringsangst mellom business og grunnforskning i Norge. Men det er ikke slik i nabolandene vår, eller i USA. Hvorfor er det så vanskelig å få penger til grunnforskning? Møt professorene Marit Otterlei og Magnar Bjørås. Hun står bak en helt ny og lovende kreftmedisin. Han er sentral i utviklingen av NTNUs koronatest som er eksportert til flere land. Med seg har de vitenskapshistoriker Thomas Brandt som forteller hvorfor akkurat Norge behandler grunnforskere annerledes, og hvorfor vi taper på det. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Men er det bra?» er Litteraturhuset i Trondheim og NTNUs litteraturkritiske panel hvor kritikere og litteraturvitere ser på aktuelle utgivelser. Under Trondheim Litteraturfest er det de nominerte til NTNUs litteraturpris som skal diskuteres. NTNUs litteraturpris deles ut årlig, og går vekselvis til et skjønnlitterært og faglitterært verk. I 2019 er det et skjønnlitterært verk som står for tur. Prisen er på 20 000 NOK, og deles ut under Trondheim Litteraturfests kveldsarrangement. Panelet består av Frode Lerum Boassen - førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, Terje Eidsvåg - kulturkommentator i Adressa og Anne Berit Lyngstad - førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Trondheim Litteraturfest arrangeres årlig av Trondheim folkebibliotek og Litteraturhuset i Trondheim.

Men er det bra?» er Litteraturhuset i Trondheim og NTNUs litteraturkritiske panel hvor kritikere og litteraturvitere ser på aktuelle utgivelser. Under Trondheim Litteraturfest er det de nominerte til NTNUs litteraturpris som skal diskuteres. NTNUs litteraturpris deles ut årlig, og går vekselvis til et skjønnlitterært og faglitterært verk. I 2019 er det et skjønnlitterært verk som står for tur. Prisen er på 20 000 NOK, og deles ut under Trondheim Litteraturfests kveldsarrangement. Panelet består av Frode Lerum Boassen - førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, Terje Eidsvåg - kulturkommentator i Adressa og Anne Berit Lyngstad - førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Arrangementet er en del av Trondheim Litteraturfest, som arrangeres årlig av Trondheim folkebibliotek og Litteraturhuset i Trondheim.

Hvordan vet man om gründerideen er god nok til å hoppe av trygg jobb og satse alt? Hvem bør man ha med seg på laget for å lykkes? Og hvaslags investering bør man gå for? Dette og mer får du svar på i Mandagsmøtets gründerspesial, som gikk live på NTNUs vitenskapsfestival denne uka. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episode har jeg invitert de to prosjektleder på prosjekt DigGiLU på NTNUs grunnskolelærerutdanning: Fredrik Mørk Røkenes og Mari-Ann Letnes med til en samtale med meg om deres prosjekt. Her forteller de om selve prosjektet, om det online kompetansehevingstiltak, som de har utviklet for de ansatte på lærerutdanningen men også om hva som fremmer og hemmer prosjekter som dette. Du kan følge prosjektet her: https://ntnudiggilu.wordpress.com Du kan finne mer informasjon om de 4 andre digitaliseringsprosjektene i lærerutdanningen her: www.udir.no/digital-kompetanse

Her kommer noe dere ikke har bedt om; en ny episode fra Podderud! Ta et fortjent avbrekk fra lesing og hør oss jazze om NTNUs beste professor, dreide atomer, dyrt brød på rema og Vemund forklarer deg hva bæsj faktisk betyr. Kanskje det også dukker opp et par kornete brødvitser fra Eirik? Vi har også funnet ut et alle gode ting er tre, og stemt ut Frikk av gjengen. Dette blir hans siste episode, tune in for en gråtkvalt avskjed

Men er det bra?» er Litteraturhuset i Trondheim og NTNUs litteraturkritiske panel hvor kritikere og litteraturvitere ser på aktuelle utgivelser. Mandag 1. april diskuteres tre utgivelser: Lars Ove Seljestad: «Snøen stryk ut alle spor», Bård Torgersen: «Lengter, knuser, slår» og Aina Villanger: «Nattnød». Panelet består av Frode Boasson, Hanna Lindberg, Christopher Messelt og Signe Braut. Inngang: 50,-/gratis for studenter og ansatte ved Institutt for språk og litteratur. Billetter/gratisbilletter kan tas ut via Hoopla. Sted: Sellanraa Bok & Bar LARS OVE SELJESTAD brakdebuterte med romanen "Blind" (2005), hvor han satte begrepet "klassereise" på dagsorden i den norske offentligheten- Siden har han gitt ut romaner og et langdikt. "Snøen stryk ut alle spor" (2019) er den tredje romanen på rad som går ned i tette familiebånd, og gir et portrett av en tolv år gammel gutt og hans forhold til mor, far og lillebror. BÅRD TORGERSEN er forfatter og artist. Han regnes som en av pionerene innen norsk elektronika og rave, og har komponert for teater og film. I 2005 debuterte Torgersen som skjønnlitterær forfatter med romanen Alt skal vekk. Han har siden bidratt i en rekke antologier og utgitt flere diktsamlinger og romaner- "Lengter knuser slår" er hans nyeste roman, lagt til Rykkin i Bærum, hvor han skriver fram mennesker som i liten grad har blitt beskrevet i norsk litteratur. AINA VILLANGER debuterte i 2012 med "langsang", en subjektiv og energisk skapelsesberetning i diktform. I 2017 kom prosaverket "Baugeids bok". "Nattnød" er hennes tredje bok, hvor hun undersøker jeg-følelsen i møte med et spedbarn i et språk som veksler mellom det utforskende, det eksistensfilosofiske og det teoriserende.

Hvert år får vi over 30 nye skjønnlitterære forfattere her til lands, og i årets første kritiske panel undersøkes 4 av disse:  Sofus Grenis "Langs det utslåtte håret", Line Marie Halås' "Randhav",  Kaja Kvernbakkens "Lukta av klor" og Nora Lindblads "Hold heisen". Flere av debutantene har bakgrunn fra forskjellige norske forfatterutdanninger - og den 25. februar undersøker vi om dette gir god litteratur. Sofus Greni tar en mastergrad i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, har gått Forfatterstudiet i Bø og vært litteraturredaktør i studenttidsskriftene Bøygen og Lasso. "Langs det utslåtte håret" foregår i landet mellom sjalusi og kjærlighet.  Lina-Marie Halås har en bachelorgrad i nordisk språk og litteratur fra UiO og er tidligere student ved forfatterstudiet i Bø og UiT. "Randhav" utforsker minner, og hvordan fortid og nåtid kan eksistere parallelt.  Kaja Kvernbakken har jobbet som forlagsredaktør og oversetter, vært redaksjonsmedlem i tidsskriftet Utflukt og gått på forfatterstudiet i Bø. "Lukta av klor" er en roman om svømmetalentet Mina, og hvordan treningen og disiplineringen blir en måte å beherske verden på .  Nora Lindblad går grunnskolelærer master ved HVL i Sogndal og debuterer med novellesamlingen "Hold heisen", som tematiserer kontrasten mellom en tilsynelatende enorm selvtillit og manglende evne til å ta vare på seg selv som preger unge voksne i dag.  «Men er det bra?» er Litteraturhuset i Trondheim og NTNUs litteraturkritiske panel hvor kritikere og litteraturvitere ser på aktuelle utgivelser.

Hvordan er det å leve og skrive i en voldelig virkelighet? Og hvor går grensen mellom bok og levet liv? Noen av svarene finner vi hos Juan Gabriel Vásquez (1973). Forfatteren er av flere kritikere utropt til et av de største talentene i nyere latinamerikansk litteratur. I sine romaner kombinerer han den gode fortellingen og mystiske romankarakterer med samtidshistorie fra hjemlandet Colombia. I vårt møte blir vi kjent med dette spennende forfatterskapet. Vi leser utdrag fra romanene og får høre hvordan narkosmugling og politisk vold har preget forfatterskapet, og hvordan forfatterens egen historie veves inn i hans litterære univers. Samtalen ledes av Alissa Vik og Anne Karine KIeveland, NTNUs spesialister på latinamerikansk litteratur og kulturkunnskap. Arrangementet holdes på engelsk. Om forfatteren Juan Gabriel Vásquez (Bogotá, 1973) er utdannet jurist fra Colombia, og har doktorgradsstudier i latinamerikansk litteratur fra Paris. I tillegg til forfattervirket har han jobbet som journalist og oversetter. Forfatteren har skrevet både noveller, essays, og en biografi om Joseph Conrad, men det er romanene som har fått best mottakelse hos publikum og plassert ham blant de mest betydningsfulle stemmene i dagens latinamerikanske litteratur. Romanene Lyden av ting som faller og Ruinens form er oversatt til norsk av Christian Rugstad.

Det har lenge blitt hevdet at barn og barsel ikke har sin fortjente plass i litteraturen – men i høst kan du fylle på i bokhylla med verk som tar for seg nettopp morserfaring, barseltid og de endringene som skjer idet nytt liv finner sin vei ut i verden. I årets første «Men er det bra» vil nettopp tre utgivelser som kretser om barnet settes under lupen: Mikkel Bugges Du er ny, Kjersti Annesdatter Skomsvolds Barnet og Monica Isakstuens Rase. I Mikkel Bugges roman møter vi en kvinne som blir gravid med en mann hun nettopp har møtt, og Du er ny kretser om tiden like før og etter en fødsel. Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvold er en realistisk kjærlighetsroman, skrevet av en mor til sitt nyfødte barn. Rase av Monica Isakstuen tar for sin side for seg det ukontrollerbare sinnet hovedpersonen kan bli offer for i omgang med barn og mann, og de utfordringene det å oppdra småbarn kan bringe. «Men er det bra» er Litteraturhuset i Trondheim og NTNUs litteraturkritiske panel. To ganger i semesteret vil panelet samle kritikere og litteraturvitere for å se på aktuelle utgivelser. Første runde vil finne sted mandag 1. oktober på SELLANRAA på Litteraturhuset i Trondheim. Panelet vil bestå av Frode Lerum Boasson, Siv Gøril Brandtzæg, Silje Warberg og Hanna Malene Lindberg. Sted: Sellanraa Bok & Bar

I høst gir både Vigdis Hjorth og Per Petterson ut romaner hvor de undersøker hva som skjer når vår selvforståelse rokkes ved. I Menn i min situasjon skildrer Petterson livet til Arvid Jansen etter skilsmissen, men på tross av at temaet ikke er nytt har anmelderne fra flere hold bekreftet at denne romanen ikke på noe vis virker repetitiv. Lærerinnens sang handler om Lotte Bøk, foreleser i dramatikk på skuespillerlinja ved Kunsthøgskolen. I forbindelse med en av kunstelevenes prosjekter blir hun filmet både i, og utenfor undervisningssituasjonen - og filmens utenfrablikk utfordrer hennes selvforståelse. «Men er det bra?» er Litteraturhuset i Trondheim og NTNUs litteraturkritiske panel hvor kritikere og litteraturvitere ser på aktuelle utgivelser. Det vil også være en runde med kritisk blikk på sakprosabøker i forbindelse med utdelingen av NTNUs litteraturpris under Fakta F, sakprosafestivalen i Trondheim 2. november. Panelet den 19. november vil bestå av Frode Lerum Boasson, Ingvild Hagen Kjørholt, Christopher Messelt og Tatjana Kielland Samoilow. Sted: Sellanraa Bok & Bar

Helhetsforståelse og tverrfaglig samarbeid må til om Norge skal kunne gjennomføre et tilfredsstillende grønt skifte, og dermed møte sine internasjonale miljøforpliktelser på et vis som også gagner vanlige folk og samfunnet generelt. I denne episoden av EnerSikt vil Professor Asgeir Tomasgard, senterleder CenSES og leder for NTNUs institutt for industriell økonomi og teknologiledelse forklare energisystemets sentrale rolle, og hvorfor politisk nytenkning er viktig. Vi treffer også Kari Espegren, avdelingsleder og seniorforsker ved Institutt for Energiteknikk, som vil fortelle om hvordan energiforskere jobber. 

OmAdresserts faste podkastpanel oppsummerer nyhetene fra siste uke. Ordfører Rita Ottervik (Ap) går for fire nye år, NTNU får kritikk for ny reklamekampanje, regionreformen er i trøbbel og mange er redde for å krysse gata for å komme seg på de nye metrobussene.

«Oppdragelse til nordmenn – skolen som nasjonsbygger gjennom 200 år» Vi har invitert professor emeritus Svein Lorentzen (NTNU) til SELLANRAA for å snakke om skolen sin rolle som nasjonsbygger. Et evig aktuelt tema. Svein Lorentzen var leder for NTNUs program for lærerutdanning fra 1996 til 2001 og var medlem av rektors ledergruppe samme periode. I 2005 utga han boka «Ja, vi elsker. Skolebøkene som nasjonsbyggere 1814-2000.» Den analyserte hvordan skolens lærebøker har vært med på å forme nordmenns nasjonale selvbilde siste 200 år, og utviklingen fra lærebøkene som redskap til å innprente nasjonale holdninger, til et mer reflekterende syn på nasjonal identitet siste tiår.

NTNUs karrieredager

I dagens sending var det Martha, Hanna og Jon som holdt koken. Vi hadde besøk av Kaia fra Under Dusken, Alex og Sverre fra NTNUs nye Vektorprogram og ikke minst den hippe og kule artisten Sigurd Julius. GOD STEMNING!

Som en avlegger fra opplysningstidens Europa ble ”Det Trondhjemske selskab” stiftet i 1760. Hvordan det gikk til og hvordan man så på vitenskap og forskning for 250 år siden handler det om i denne utgaven av MUSEUM. En teolog fra Oslo, en språkforsker fra Lofoten og en lykkejeger med adelige aner treffer hverandre i København for 250 år siden og reiser sammen til Trondheim. Peter Friderich Suhm vil gjerne gifte seg med byens rikeste datter, Johan Gunnerus blir biskop for hele Det Nordenfjeldske og Gerhard Schøning blir rektor på Katedralskolen. Disse tre gjør alle strålende karrierer i den dansk-norske Helstaten og tar med seg opplysningstidens idealer fra Europa til de øvre sjikt i Trondheims elite. Der stifter de i 1760 det som i nå i 250 år har vært kjent som Det kongelige norske Videnskapers Selskab, femti år før Universitetet i Oslo ser dagens lys. I MUSEUM blir vi med generalsekretær Kristian Overskaug inn i Selskabets festsal, som fortsatt ligger i Katedralskolen og vi møter museumsdirektør Axel Christophersen og formidlingsleder Morten Steffensen. Som forteller om Selskabets historie. På NTNU Vitenskapsmuseet feires 250-årsjubileet med en stor utstilling i fire etasjer som spenner fra Noahs ark til siste nytt fra NTNUs forskningslaboratorier. – På 1700-tallet så man på Bibelens skapelsesberetning som en konkret fortelling om jordens tilblivelse, og Gerhard Schøning mente at Noahs sønner, som strandet på Armenias fjelltopper, kunne være stamfedre for befolkningen i Norge, sier Steffensen. – Hvilke forestillinger har vi om kunnskap, tid og rom, om forskjellen mellom natur og kultur, spør Axel Christophersen. Han viser fram unike gjenstander fra Selskabets første ”raritetskabinetter”, blant annet en samling konkylier. – Naturens skjønnhet, med den ypperste symmetri og systematikk var 1700-tallets bevis for det gudommelige nærvær i naturen, sier Christhopersen. Sendt i P2 16/10 og 17/10 2010.

Pastorens Hjørne - Øyvind Valvik og Wiggo Skagestad kommenterer aktuelle saker i samfunnet og menighetsliv