Utforsk

Andreas snakker med førsteamanuensis Knut Ove Æsøy ved OsloMet om debatten rundt læreplanen som går nå. Er det behov for nok en fornyelse av læreplanen eller kanskje en ny reform? I en kronikk i Klassekampen 31.10.2024 kritiserer han og flere kollegaer en læreplan som er "tømt for kunnskap og fylt av vage honnørord." Knut Ove og Andreas snakker om forskjellen på kunnskap og kompetanse – og hva vi risikerer når kompetanse blir viktigere enn konkret faginnhold. Trenger vi historisk kunnskap? Er det noen typer kunnskap som faktisk er viktigere enn andre? Og hvordan kan vi forutsi fremtidens kompetansebehov? De snakker videre om læringsteorien som ligger til grunn for den kompetansebaserte læreplanen vi har i dag og diskuterer hva alternativet kan være - uten at det nødvendigvis innføres en helt ny reform.

Ukas tema er fellesskapende didaktikk, og kan beskrives som samarbeidslæring som forebygger mobbing. Gjester er Frode Restad, skoleforsker ved OsloMet og Lasse Dahl, prosjektleder for barnehage og skoleutvikling ved Senter for livslang læring ved Høgskolen i Innlandet. Lasse jobbet tidligere i Utdanningsetaten i det som het læringsmiljøteamet. Frode er redaktør på boka “Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv” som kom ut i 2021. Det drøftes rundt begrepet fellesskapende didaktikk og hvordan læreplanen påvirker undervisningen. Har lærerne tatt til seg de «nye» kravene som sier at sosial og faglig læring går hånd i hånd? Videre spør Andreas om det har vært noen motstand eller utfordringer med å få lærere til å adoptere denne måten å tenke undervisning på. Eller har mange lærere kanskje alltid drevet en fellesskapende og inkluderende undervisning? Lasse og Frode forklarer hvorfor fellesskapende didaktikk ikke er en metode, og vi får også konkrete eksempler på undervisning som fremmer inkludering, og på den andre siden, undervisning og tiltak som kan forsterke ekskludering. Videre drøftes det hvordan elevene kan være en aktiv del av det fellesskapende arbeidet, og Andreas slår et slag for hvordan digitale verktøy kan brukes på en fellesskapende måte. Frode var gjest i Utforsk for to år siden da fellesskapende didaktikk akkurat hadde blitt presentert for alle lærerne i Oslo-skolen. Hør derfor gjerne den første episoden om fellesskapende didaktikk fra 6. september 2022.

I denne episoden snakker Andreas med Kjell Evensen om vurdering. Evensen jobber ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet og er prosjektleder ved Senter for livslang læring. Han har jobbet mye med læreplanforståelse og formativ vurdering. Med sin lange erfaring fra skolesektoren og nå som prosjektleder tar han oss gjennom viktige endringer i skolens vurderingskultur. Hvordan ser en helhetlig vurderingspraksis ut i dagens skole, og hvilke prinsipper bør lærere følge for å sikre motiverende og rettferdig vurdering? De diskuterer handlingsrommet lærerne har, elevmedvirkning, og hvordan vi kan fremme lærelyst gjennom gode tilbakemeldinger.

Andreas snakker med lærer og forfatter Gunnar Jakobsen som har skrevet boka "Jeg ser deg – Hvordan relasjonskompetanse fremmer læring, mestring og trivsel". De snakker om viktigheten av relasjoner i klasserommet, hvordan nye lærere kan lykkes, og hvilke verktøy som styrker både elever og fellesskap. Gunnar deler også innsikt fra sin egen lærerkarriere, og reflekterer over dagens skolesystem. Gunnar har jobbet i skolen i over 20 år og er også foredragsholder og kursholder. Denne episoden gir deg innsikt i hvordan gode relasjoner skaper bedre læring og tryggere elever.

I våres utkom boka Dysleksihåndboka for foreldre skrevet av Åsne Midtbø Aas. Hun har bakgrunn som lærer og rektor og er i dag pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge. Med utgangspunkt i boka snakker Andreas og Åsne snakker om hva foreldre kan forvente av skolen både før og etter en dysleksidiagnose, hvordan få tilpasset undervisning, hva slags rettigheter man har og hva som er god hjelp. Forlaget (Universitetsforlaget) skriver at Dysleksihåndboka for foreldre inneholder det du som foresatt trenger å vite om de vanlige utfordringene. Den forklarer hva dysleksi er, og gir gode råd til hvordan du som forelder kan og bør følge opp. Dette er andre gang Åsne gjester Utforsk. Første gang var i forbindelse med boka Dysleksihåndboka for lærere 29. mars 2022 (Dysleksivennlig undervisning).

Andreas snakker videre med psykologspesialist Kirsten Holtmon Resaland. Hun har tidligere jobbet i BUP og er forfatter av boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas samt boka Snakk til meg! Gode grep for ærlige samtaler med ungdom. Hun er også en ettertraktet foredragsholder. Kirsten og Andreas går i dybden på Tourettes syndrom, med fokus på definisjon, diagnostisering og vanlige myter rundt diagnosen. De snakker om forskjellen mellom motoriske og vokale tics. Det tas opp typiske tidlige symptomer og variasjon i alvorlighetsgrad. Videre diskuterer de hvordan tics kan være sosialt hemmende, hvilke behandlinger som finnes, og hvordan tilleggsvansker som ADHD, OCD og angst påvirker hverdagen. Disse episodene egner seg for behandlere, utredere, lærere, foreldre, medisinstudenter, leger og alle som vil få en dyp forståelse av Tourettes syndrom.

I sesongens første Utforsk har Andreas fått besøk av psykologspesialist Kirsten Holtmon Resaland. Hun har tidligere jobbet i BUP og er forfatter av boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas samt boka Snakk til meg! Gode grep for ærlige samtaler med ungdom. Hun er også en ettertraktet foredragsholder. Kirsten og Andreas går i dybden på Tourettes syndrom, med fokus på definisjon, diagnostisering og vanlige myter rundt diagnosen. De snakker om forskjellen mellom motoriske og vokale tics. Det tas opp typiske tidlige symptomer og variasjon i alvorlighetsgrad. Videre diskuterer de hvordan tics kan være sosialt hemmende, hvilke behandlinger som finnes, og hvordan tilleggsvansker som ADHD, OCD og angst påvirker hverdagen. Denne episoden egner seg for behandlere, utredere, lærere, foreldre, medisinstudenter, leger og alle som vil få en dyp forståelse av Tourettes syndrom.

Håndbok for ferske lærere (utgave 2) kom nylig ut. Boka er skrevet av Harald Ødegaard som er lærer i norsk og samfunnsfag på Engebråten skole i Oslo. Hvordan utøve god klasseledelse? Hva består egentlig lærerrollen av? Harald og Andreas tar for seg flere temaer fra boka og kommer blant annet inn på jobbsøknad, intervju og hvordan man som lærer kan finne balansegangen mellom jobb og fritid. De diskuterer også om lærerrollen har blitt for omfattende og hvordan man kan sette grenser for seg selv. Ødegaard er både foredragsholder og forfatter av sakprosabøker og lærerbøker, blant annet Fabel 8-10. Han er også kjent fra dokumentarserien Klasse 10B som gikk på NRK i 2010.

Har det blitt for mye åpenhet om selvopplevde psykiske problemer? Blir normale livsutfordringer sykeliggjort? Det har gått en debatt om dette de siste månedene. Det ser ut til at de fleste mener at man må oppsøke psykologisk hjelp når det trengs, men det har blitt hevdet at det har gått for langt. Men har det egentlig det? Dagens gjest er barne- og ungdomspsykolog Kirsten Holtmon Resaland. I februar kom hun ut med boka Snakk til meg! I denne episoden gir hun lytterne sin mening om om det virkelig er slik at de unge snakker seg syke.

Det snakkes ofte om hvordan barn kan bli skoleklare, men ukas gjest mener vi i større grad må spørre oss hvordan skolene kan bli barneklare. Hvordan skal vi sørge for at alle barna blir sett, føler seg trygge, lærer og er motiverte? Ukas gjest er igjen Camilla Stien-Martinsen. Hun er lærer i 1. klasse på Høyenhall skole i Oslo. Gjennom sin Instagram-konto @frk.1.klasse deler hun sine opplevelser fra skolehverdagen og lager ellers opplegg som hun gir ut gratis på sin Facebook-konto. Hun forklarer hva det betyr å gjøre skolen barneklar og hvordan dette kan se ut i praksis.

Hvordan kan vi få til frilek i klasserommet? Ukas gjest er Camilla Stien-Martinsen. Hun er lærer i 1. klasse på Høyenhall skole i Oslo. Gjennom sin Instagram-konto @frk.1.klasse viser hun hvordan hun lar elevene frileke i klasserommet. Hun deler også fra andre deler av skolehverdagen og lager ellers opplegg som hun gir ut gratis på sin Facebook-konto. Camilla forteller om hvorfor frileken er så viktig, læringen som ligger i det og hva som skal til for å få det til. Frileken har sannsynligvis aldri eksistert i nevneverdig grad i norske klasserom, men med en voldsom økning i antall skoletimer mener Camilla det er store muligheter for å leke - noe hun også mener er helt nødvendig.

Ukas gjest er igjen Elise Farstad Djupedal.Hun engasjerer seg i mye innenfor skole. Derfor har Andreas denne gangen forberedt mange temaer og spørsmål som han trekker opp fra en bolle. Farstad Djupedal er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hennes doktorgradsprosjekt har arbeidstittelen Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1954 til 2008.

Ukas gjest er Elise Farstad Djupedal. Hun er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hennes doktorgradsprosjekt har arbeidstittelen Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1954 til 2008. Elise snakker om den tverrpolitiske enigheten om en ny skolepolitisk kurs, konsekvensene av dagens smale kompetanseprofil blant lærere og hvordan overgangen til en mer praktisk skole kan realiseres. Hun er samtidig bekymret for om den kommende stortingsmeldingen om en mer praktisk og variert skole ikke gir tydelige økonomiske forpliktelser. Elise sier også at dagens skole mangler den samme "praktiske infrastrukturen" som tidligere støttet valgfag og praktiske fag.

Hva er forskjellen på angst og det å være engstelig? Er det en misforståelse mellom foreldre, BUP og skole når det gjelder ufrivillig skolefravær? Hvordan kan lærere tilrettelegge for elever med Tourettes? Hvordan skal skole og foreldre forholde seg til kapittel 9 A i opplæringsloven som handler om elevens skolemiljø? Alt dette og mer får vi svar på i denne episoden. Ukas gjest er igjen barne- og ungdomspsykolog Kirsten Holtmon Resaland. Hun er forfatter av den prisbelønte boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas. Kirsten er aktuell med en ny bok; Snakk til meg! Kirsten har lang erfaring og bred kompetanse, og nettopp derfor har Andreas denne gangen forberedt drøssevis av spørsmål og temaer som han har skrevet på lapper og trekker fra en skål.

Ukas gjest er Kirsten Holtmon Resaland. Hun er barne- og ungdomspsykolog og forfatter av den prisbelønte boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas. Kirsten er aktuell med en ny bok; Snakk til meg! Andreas spør Kirsten om kravene til dagens unge endret har seg sammenlignet med tidligere generasjoner, og hvordan vi skal håndtere barn og unges følelser. Hun forklarer forskjellen på validering og invalidering. Hun kommer også inn på hvordan vi kan lære de unge å håndtere avvisning, men at heller ingen skal måtte øve på utenforskap.

Hva sier læreplanen om Mat og helse? I denne episoden gis det en grundig innføring i hva som forventes av læreren og elevene i faget. Dagens gjest er Siri Tøvik. Hun har en bachelor i ernæringsfysiologi og er lærer på Høyenhall skole i Oslo. Hun driver både skolekjøkkenet og skolens kantine. Hun brenner spesielt for folkehelse og at elevene som liker praktisk arbeid best, får en mestringsarena hos henne. Siri og Andreas snakker om progresjonen i faget fra 4.-9. klasse, hva som kan lages, samarbeid, tilrettelegging, tallerkenmodellen, vurdering og mye mer.

Malgorzata Maciejewska deler sin historie om ufrivillig skolefravær hos eget barn. Hun holdt et flammende foredrag på Bli sett-konferansen på Gol i høst, og ønsker nå å gå ytterligere ut med foreldrestemmen rundt temaet. Hun tar til orde for å se nærmere på presset barn kan føle i skolen og hvilke strukturelle utfordringer hun mener skolen har. Hun forteller blant annet om hvordan hun mener ungdomsskolen kan omstruktureres slik at den blir mer praktisk og variert. Hun forteller om hvilke tidlige signaler på utrygghet hun så hos eget barn og hvordan hun møtte seg selv i døra i sitt syn på hva vi skal forvente av barnas skolegang. Det diskuteres skolen som system, vurdering og vi får høre om hvordan avdøde Per Fugelli har vært til inspirasjon for Malgorzata når han snakket om det å være god nok. Hun forteller også hvorfor pandemien faktisk var positiv for hennes familie.

I oktober kom Jon-Are Masternes ut med boka “Det som spiser meg” med undertittel “Min historie om autisme og utenforskap” (Aschehoug). Jon-Are fikk diagnosen ASF (autismespekterforstyrrelser) da han var 35 år, for to år siden. Gjennom en åpenhjertig samtale får vi høre om hans vei til en diagnose. Vi får høre om barndommens utfordringer, der tankene om død allerede meldte seg da han var åtte år. Vi snakker om skolegangen og overgangen fra ungdomsskole til videregående, med rus i bildet. Vi berører også hvorfor overganger generelt har vært og fortsatt er en utfordring for ham. Gjennom samtalen avdekker vi hva barn med ASF trenger fra voksne i barnehagen og skolen for å navigere i sosiale settinger og håndtere overganger i hverdagen. Vi diskuterer også dagens skolesystem, ufrivillig skolefravær, samt maskering – en strategi for å passe inn – og hvordan det påvirker både barn og voksne med ASF. Episoden berører personlige bekymringer, som frykten for ikke å bli trodd. Til slutt snakker vi om behovet for flere bøker om ASF sett fra innsiden. Vi får høre hva Jon-Are tenker om kvaliteten på bøkene fra folk som ikke har ASF og hvordan de står i forhold til den virkelige opplevelsen av å leve med ASF.

Professor i historie Merethe Roos er igjen gjest i Utforsk. Hun kom nylig ut med boka “Å se framtiden gjennom fortiden”. I boka kan lærere plukke fra ulike undervisningsopplegg, men Roos sier også at intensjonen er å inspirere lærere til å utforme sine egne undervisningsopplegg. Vi snakker ellers om hvordan historieundervisningen kan bidra til å forme en dypere forståelse av samfunn, kultur og menneskeheten generelt. Målgruppa for denne boka er studenter i lektorutdanning og lærerutdanning, samt lærere som jobber i videregående opplæring.

I 2022 kom professor i historie Merethe Roos ut med boka “Å forstå fortiden og formidle for framtiden”. Vi snakker om hvordan historieundervisningen kan tilpasses for å engasjere dagens elever. Vi drøfter utfordringene lærere kan møte og hvordan de kan håndtere dem. Vi dykker ned i en bok som fokuserer på konkrete metoder for å vekke historieinteressen hos elever, og deler grunnleggende prinsipper som kan gjøre historiefaget mer engasjerende. Vi snakker om hvordan lokale ressurser og steder kan integreres i historieundervisningen, med eksempler som inkluderer gravhauger og historiske lokalaviser for å forsterke forståelsen av historie. Vi diskuterer også hvordan historisk kunnskap kan fylle kompetansemålene i samfunnsfag i henhold til den nyeste læreplanen (LK20). Vi kommer også inn på hvordan lærerutdanningen kan bedre forberede fremtidige lærere til å undervise i historiefaget, med vekt på bruk av lokale ressurser og historiske kilder. Denne episoden gir verdifull innsikt for lærere som ønsker inspirasjon til sin historieundervisning. Boka er tilpasset grunnskolelærerstudenter og lærere i grunnskolen.

I juni kom dagens gjest ut med boka “Pedagogikk på lag med hjernen” (Universitetsforlaget). Forlaget skriver følgende i sin omtale av boka: “Ved å lære om hjernens funksjoner og hvordan den bearbeider informasjon, kan du øke elevenes forståelse. Hanne S. Finstad presenterer det nyeste innen hjerneforskning, og viser deg hvordan du kan skape en mer effektiv og engasjerende læringsopplevelse for dine elever.” I denne episoden får vi høre om viktigheten av å ta hensyn til både arbeids- og langtidsminnet når vi planlegger undervisning. Finstad hevder også vi i Norge trenger nye råd om leseopplæring. Med forskning i hånd sier Finstad at lydmetoden bør være sentral i norsk leseundervisning. Hun sier at leseopplæringen ikke tar hjernen på alvor. Hun forteller også om viktigheten av å inspirere barn til å utvikle matematisk forståelse fra en tidlig alder. Boken nevner ellers behovet for ungdom å få mer søvn om morgenen. Finstad forklarer hvorfor, og viser til skoler som faktisk har endret sin timeplan basert på hennes råd. Hanne S. Finstad har opprinnelig bakgrunn som biokjemiker med en doktorgrad i kreftforskning. I 2002 grunnla hun Forskerfabrikken og begynte sin utforskning av pedagogikk og undervisningsmetoder.

10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. I ukene 39-42 rettes det et spesielt fokus mot temaet, og i Norge markeres det på arbeidsplasser, i foreninger og på skoler. Årets tema handler om å høre til, og i 2023 jobber Verdensdagen spesielt for å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende. I denne episoden snakker vi om viktigheten av å anerkjenne ensomhet og utenforskap som betydelige psykiske helseproblemer og hvordan de påvirker enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Gjest er Anura Sankholkar. Hun er nasjonal kampanjeleder for Verdensdagen for psykisk helse. Hun forteller hvordan vi kan markere Verdensdagen ute på skolene, og hvordan vi kan bruke deres nettside som ressurs i undervisning om psykisk helse. Du finner mer informasjon på verdensdagen.no

Boka “Literacy i skolen” skrevet av dagens gjest, utkom i 2. utgave i starten av 2023. Literacy er, kort fortalt, evnen til å lese og skrive. Hvilke retninger innenfor forskningsfeltet finnes, og hva anbefales lærere å fordype seg i? Og hva er det som har endret måten vi forholder oss til tekst på? Med solid forskning i hånd presenterer Blikstad-Balas også syv prinsipper for god undervisning. Marte Blikstad-Balas er professor ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

Det er kommune- og fylkestingsvalg 11. september, og det ligger an til et meget spennende valg. Vi retter blikket mot Oslo og hører hva SV og Høyre ønsker for Oslo-skolen. Vi kommer inn på testing, spesialundervisning, vold og ufrivillig skolefravær. Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) er leder i Oslo SV og byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Mehmet Kaan Inan (H) er Utdannings- og kulturpolitisk talsperson for Høyre i Oslo.

Hvordan skal vi ta imot elevene som kommer fra ungdomsskolen, og hvordan kan vi som lærere sikre at elevene får et godt treårig skoleløp på videregående? Det er kanskje ingen fasitsvar på dette, men i denne inspirerende episoden deler to VGS-lærere sine tips og råd for hvordan vi kan starte opp året med VGS1-elevene og legge til rette for både faglig og sosial utvikling. Gjester er lærerne Marianne Hermansen fra Stovner VGS i Oslo og Øyvind Johannessen fra Nes VGS på Årnes.

Sesongens siste Utforsk er spilt inn live på Aschehougs hagefest for skole med nærmere 150 publikummere. Tema er digitale læremidler i den videregående skolen. Gjester er Marte Blikstad-Balas (professor ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO), Jesper Havrevold (leder for VGS i Aschehoug), Hoda Imad (gruppenestleder og utdanningspolitisk talsperson i Viken Arbeiderparti og lærer) og Øyvind Gilleberg Stensli (lektor ved Nydalen VGS som har vært med i utviklingen av digitale læremidler og ressurser både for Aschehoug og Gyldendal). Panelet diskuterer heldigitale læremidler som dekker alt pensum. Med andre ord er det, på mange måter, snakk om fremtidens læremidler som ikke er en egen ordinær lærebok hverken fysisk eller digitalt. Hva er gevinsten ved å undervise heldigitalt? Hvordan bør balansegangen mellom fysisk bok og det digitale være? Og hva vet vi om hva elevene selv og lærerne ønsker? Alt dette får vi svar på i denne episoden.

I lærerrådet diskuterer fire lærere stort og smått om lærernes hverdag. I denne episoden tar panelet for seg følgende: Hvordan får vi til et godt samarbeid med de foresatte og hvor går grensen for hvor tilgjengelig vi skal være? Til slutt gir panelet sine tips til hvordan vi kan drive undervisning ute. I dagens panel sitter Thea Mei Yu fra Rustad skole, Martin Sørdal fra Marikollen ungdomsskole og Lena Vaag fra Høyenhall skole.

I lærerrådet diskuterer fire lærere stort og smått om lærernes hverdag. I denne episoden tar panelet for seg følgende: Søkertallene på lærerutdanningen går ned. Hva skal til for å snu trenden? Caps eller lue inne; hva er problemet? I dagens panel sitter Thea Mei Yu fra Rustad skole, Martin Sørdal fra Marikollen ungdomsskole og Lena Vaag fra Høyenhall skole.

Hvordan kan vi få i gang en skolehage, hvordan opprettholde et yrende liv i skolehagen, hva kan dyrkes og hvordan kan vi organisere arbeidet? Skolehager har vært nedprioritert på mange skoler i årevis, men det ser ut til at denne trenden heldigvis er i ferd med å snu. Dagens gjester er Markus Hustad, daglig leder i Økologisk Norge og Kraig Hein, lærer på Høyenhall skole. Markus har vært med å etablere mange skolehager og gir gode tips og råd til hvor lærere kan finne ressurser. Kraig er i skolens skolehagekomité og brenner for at elevene skal få undervisning i skolehagen. I denne inspirerende episoden forteller Markus og Kraig om hvorfor skolehagen er en så viktig læringsarena, og Markus viser til forskning som bør overbevise alle lærere og skoleledere om at enhver skole bør ha en skolehage.

Hvordan skal det tilrettelegges for elever med nevrodiagnoser som ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser? Barn med nevrodiagnoser ser ut til å ha høyere forekomst av ufrivillig skolefravær. I ukas episode snakker vi om hvilket vanskebilde disse elevene kan ha, hva Statped kan bidra med, foresattes rolle og hva skolen kan gjøre for å forebygge skolefravær. Vi snakker også om hvilke tegn og signaler foresatte skal se etter som kan være tegn på at barnet er i ferd med å utvikle ufrivillig skolefravær. Gjester er Kristine Damsgaard og Maren-Johanne Nordby som begge er seniorrådgivere hos Statped.

Ukas gjester er igjen ungdomsskolelærer og forfatter av læreverket Matemagisk, Asbjørn Lerø Kongsnes, og VGS-lærer Christian Døvle. Vi snakker om hvordan Asbjørn og Christian driver med vurdering i det daglige. Vi kommer inn på fagsamtaler, hverandrevurdering og egenvurdering. Vi snakker også om hvordan vi skal forholde oss til ChatGPT, kunstig intelligens. Dette er den andre av to episoder om vurdering.

Ukas gjester er VGS-lærer Christian Døvle og ungdomsskolelærer og forfatter av læreverket Matemagisk, Asbjørn Lerø Kongsnes. Asbjørn er også Andreas sin podkast-kollega i “Snakke matte”, en annen podkast fra Aschehoug. Vi snakker om underveisvurderingens tre faser og hva som er hensikten med vurderingen. Vi kommer inn på hva slags vurdering elevene selv synes er best og vi snakker også om hva som er læringshemmende vurdering. Asbjørn og Christian sier vi må bort fra “lav, middels og høy måloppnåelse”. Dette er den første av to episoder om vurdering.

Ukas gjest er førestamanuensis Knut Ove Æsøy ved lærerutdanningen på OsloMet. Han stiller spørsmål ved om vurderingen tar fra mennesket evnen til å «være i verden». Han sier det også har skapt en uholdbar situasjon for læreren. Æsøy skisserer et alternativ til det han kaller et vurderingsregime. Han får også spørsmålet om vurdering for læring bør avsluttes.

Vi diskuterer om elevene skal dras tilbake på skolen med mål om 100% tilstedeværelse eller om faktisk noe tilstedeværelse er godt nok. Vi kommer også inn på grunnløse bekymringsmeldinger til barnevernet og bevisstgjør om at skolefravær i seg selv ikke er grunnlag for en bekymringsmelding til barnevernet, noe både Statsforvalteren og Bufdir har måttet understreke. Vi diskuterer videre om det er mulig å finne en god løsning i alle skolefraværssaker. Er det håp for alle? Gjest er igjen Sara Eline Eide. Hun har jobbet i skolen som miljøarbeider og spesialpedagog. Hun har skrevet boka På oppdagelsesferd sammen og Skolefravær som kom ut i 2022. Hun driver Ung oppvekst hvor hun veileder i skolefraværssaker, holder foredrag og kurs.

For ellevte året på rad markeres kampanjen Uke 6 som setter fokus på ulike temaer innenfor kropp, identitet og seksualitet. Det er organisasjonen Sex og Politikk som står bak kampanjen. Vi skal komme inn på flere temaer, blant annet samtykke, som er årets hovedtema for Uke 6. Andreas og Tuva snakker ellers om hvordan lærere kan få til en god seksualundervisning. Ukas gjest er journalist og programleder for Naked Attraction og Love IRL på TVNorge, Tuva Fellman. Hun har en bachelor i kriminologi og er utdannet sexolog.

Sara Eline Eide er gjest i de to neste episodene av Utforsk. Vi diskuterer hvilken rolle skolen har og hva som kjennetegner et godt samarbeid mellom skole og hjem. Vi diskuterer skolen som system og om dagens skole egentlig er til for alle. Sara Eline forklarer hvorfor det er så viktig at vi får eleven til å føle seg verdifull. Å kun fokusere på tilstedeværelse kan virke mot sin hensikt. Sara Eline har jobbet i skolen som miljøarbeider og spesialpedagog. Hun har skrevet boka På oppdagelsesferd sammen og Skolefravær som kom ut i 2022. Hun driver Ung oppvekst hvor hun veileder i skolefraværssaker, holder foredrag og kurs. I del 2 som kommer i uke 7 stiller vi spørsmålet om alle skolefraværssaker faktisk kan løses.

Ukas gjest er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Ida Lodding Gabrielsen. Vi snakker om hvordan litteraturen kan brukes i norske klasserom. Vi kommer inn på hvorfor det er viktig å gi skjønnlitteraturen både tid og plass i norskfaget. Vi ser også på om det er et for sterkt fokus på sjangertrekk, og diskuterer om dette fører til om teksten i seg selv mister sin verdi.

I forrige episode så vi på det teoretiske grunnlaget som ligger til grunn for den karakterfrie trenden i skolen. VGS-lærer Christian Døvle er igjen ukas gjest. Han leverte sin masteroppgave i våres hvor han forsket på en VGS-klasse som hadde karakterfritt semester i norskfaget. Stikkord er VFL og mindre karakterjag. I ukas episode ser vi på hans funn rundt elevenes og lærerens opplevelse av et karakterfritt semester. Blir innsatsen bedre av karakterfri skole? Blir stresset mindre for eleven og læreren? Hvordan skal vi i det hele tatt få til god vurdering for læring?

Det blåser en VFL-vind over norsk skole, og det ser ut til å være en trend at det roes ned på karakterer underveis i semesteret. VGS-lærer Christian Døvle er ukas gjest. Han leverte sin masteroppgave i våres hvor han forsket på en VGS-klasse som hadde karakterfritt semester i norskfaget. I denne episoden snakker vi om hva VFL (Vurdering for læring) er, om ulike former for vurdering, selvregulert læring og karakterdebatten i norsk skole de siste 50 år. Vi ser på det teoretiske grunnlaget som ligger til grunn for den karakterfrie trenden i skolen.

Vi fortsetter å diskutere Nils Christies bok Hvis skolen ikke fantes. Vi ser også nærmere på et kapittel i boka Skolens mening hvor Espen Schaaning snakker om sin oppdagelse rundt guttas leseferdigheter i dag. Vi tar for oss den mye omtalte “blå prikken” som handler om hvordan gutta tar igjen jentene i leseferdigheter. Men den blå prikken fikk kanskje ikke oppmerksomheten den trengte da den ble plassert i et diagram allerede i 2019. Schaaning oppdaget den blå prikken i Stoltenbergutvalgets rapport. Ekspertutvalget skulle se på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Ukas gjester er igjen Willy Aagre og Espen Schaaning. Willy er professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Espen er professor emeritus i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. De er redaktører for boka Skolens mening utgitt i 2022 på Universitetsforlaget og har også bidratt med kapitler i boka.

Hva er meningen med skolen og hvordan skal den se ut? Det er 50 år siden Nils Christie skrev boka Hvis skolen ikke fantes. Boka fikk stor oppmerksomhet da den kom ut. I våres kom boka Skolens mening hvor en rekke stemmer ble samlet for å reflektere rundt Christies tanker om skolen. Hvem var Nils Christie og hvorfor fikk boka hans så stor oppmerksomhet? Er Christies bok fortsatt relevant? Ukas gjester er Willy Aagre og Espen Schaaning. Willy er professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Espen er professor emeritus i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. De er redaktører for boka Skolens mening utgitt i 2022 på Universitetsforlaget og har også bidratt med kapitler i boka

Andreas har innkalt til et nytt lærerråd. Han har igjen fått besøk av Lars Benestad fra Fagerborg skole, Ingvild Rognerud Andraa fra Trasop skole og avdelingsleder Margareth Nilsen fra Brynseng skole. De har fått inn spørsmål om hvordan vi kan tenke nytt rundt organiseringen av klasser og trinn, og de svarer på hvordan vi kan få et enda bedre utbytte av utviklingssamtalene.

Øyvind er lærer på Nes VGS. Han brenner for at skjønnlitteraturen får en større plass i norskfaget og mener vi må ta oss tid til å lese hele bøker fremfor korte utdrag. Vi får høre hvordan Øyvind gjør dette i praksis og vi får også forslag til konkrete bøker vi kan lese med klassen.

I sesongens første lærerråd har Andreas fått besøk av Lars Benestad fra Fagerborg skole, Ingvild Rognerud Andraa fra Trasop skole og avdelingsleder Margareth Nilsen fra Brynseng skole. De har fått inn spørsmål om lekser som gir dårlig stemning i hjemmet og hva de tenker er de viktigste fagene foresatte bør følge opp hjemme.

I perioden uke 39-42 settes det et ekstra fokus på psykisk helse rundt om i hele verden. Årets tema er ensomhet og utenforskap. I år er det 30 år siden Verdensdagen for psykisk helse ble opprettet 10. oktober som en internasjonal FN-dag for å fremme bevissthet om psykisk helse. Dagen markeres i mer enn 150 land, og i Norge er både skoler og bedrifter med på å markere. Ukas gjester er nasjonal kampanjeleder for Verdensdagen for psykisk helse, Anura Sankholkar, og prosjektkoordinator MHU, (Mental Helse Ungdom) Oskar Fjørtoft Sandanger. De gir oss god tips og råd til hvordan vi kan markere Verdensdagen for psykisk helse.

Aasland forteller om hvilke signaler barn kan gi hvis de er utsatt for incest eller seksuelle overgrep. Hun forteller om hvem som begår overgrep, om noen barn er mer utsatt enn andre og hva vi alle kan gjøre for å forebygge seksuelle overgrep. Hun sier at barna som oftest ikke klarer å stoppe overgrepene. Hun forteller hvordan vi kan lære barna å si nei og be andre voksne om hjelp. Aasland er forfatter av flere bøker, deriblant boka “…si det til noen…”. Hun er spesialist i seksualitetsundervisning og sexologisk rådgivning, terapeut, pedagog og forfatter.

Er det egentlig så farlig med skrivefeil? Dagens gjester er Mads Johan Øgaard og Fredrik Holm. De har nylig startet podkasten Fakk skrivefeil. Begge har dysleksi og dyskalkuli (spesifikke matematikkvansker), og de sier at det er på tide å eie egen diagnose. De gir gode råd om hva vi som lærere og foresatte skal se etter av tegn på dysleksi og dyskalkuli. Vi får også høre om deres egen skolegang og hvorfor de mener at skolen er med på å skape tapere. Ellers får vi også et innblikk i hvordan dyskalkuli utarter seg forskjellig hos de to. Mads Johan er illustratør, animatør, foredragsholder og spesialpedagog og mentor for barn med dysleksi. Fredrik er organisasjonsrådgiver i Dysleksi Norge.

Fellesskapende didaktikk er et relativt nytt begrep. Det handler om at mobbing kan forebygges gjennom undervisningsmetoder som inkluderer alle elevene i klasserommet. I Oslo gjennomførte alle skoler et nettkurs om fellesskapende didaktikk og mobbeforebygging på planleggingsdagene i august. I denne episoden blir vi enda bedre kjent med hva fellesskapende didaktikk er og hvordan vi kan få det til i praksis. Frode Restad er ukas gjest. Han er skoleforsker på Oslo Met og redaktør på boka Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv. I boka slippes mange stemmer til med tanker rundt mobbeforebygging. Den danske forskeren Helle Rabøl Hansen har også bidratt i boka.

Hvordan snakker vi med barnehagebarn og skoleelever om seksualitet, og hvordan skal vi forholde oss til barnas lek og utforsking? Aasland sier at måten vi prater med barna om kroppen og kroppsdeler på vil påvirke barnets syn på seg selv, kroppen sin og seksualiteten. Hun gir gode råd og tips til hvordan vi skal snakke med barna og hvor vi kan finne mer informasjon. Margrete Wiede Aasland er forfatter av flere bøker, deriblant boka Barna og seksualiteten. Hun er spesialist i seksualitetsundervisning og sexologisk rådgivning, terapeut, pedagog og forfatter.

Så var ungdomsskolen plutselig her. Dette kan oppleves som en stor overgang for både elever og foresatte, men hvor stor er egentlig denne overgangen? Den største forskjellen fra barneskolen sies ofte å være karakterer, men hvor stort er egentlig fokuset på karakterer? Ungdomsskolelærerne Asbjørn Lerø Kongsnes og Tone Kristin Mikaelsen gir oss et innblikk i hva som skjer i 8. klasse og videre på ungdomsskolen. De gir også gode råd om hvordan de foresatte og elevene kan unngå å bli stresset.

Det er mange spente barn og voksne i disse dager. I sesongens første episode snakker 1. klasse-ekspertene Camilla Stien-Martinsen og Astrid Ceesay om hva som skjer første skoledag og hvordan skolehverdagen ellers ser ut det første året på skolen. Hva er en god måte å introdusere bokstavene på? Hvordan er balansegangen mellom lek, dans, sang og fag? Hvordan kan vi dempe nervene til spente foresatte? Astrid og Camilla gir oss svarene. De er begge faste 1. trinnslærere og gir sine beste tips og råd til både foresatte og lærere.