Podcasts about elevene

Elevene må lære seg å stille spørsmål, og læreren må gå foran som et eksempel. Det er nøkkelen til god danning for lærer Jakob Steenberg Thomson, lærer på Sund folkehøgskole som har sin helt egen filosofi rundt verdien av å reise. Hva med å kalle det "Angstens pedagogikk"?

Hvordan kan russetida gi mulighet for skoleledere til å invitere elevene til å medvirke og oppleve demokrati i praksis? I denne episoden møter du rektor ved Lillehammer videregående skole. Han forteller om hvordan han bruker dialog og medvirkning for å skape en positiv russetid for sine VG3-elever.I eksemplet får vi høre hvordan rektor, uten å referere til lovverket, likevel bruker § 10-1 Det beste for eleven og § 10-2 Elevene sin rett til medverknad i et praktisk tilfelle. Vi får høre hvordan elevene blir hørt og at meningene deres blir lagt vekt på etter alder og modning. Elevene får oppleve demokrati i praksis, og trene på å være demokratiske medborgere, slik oppdraget lyder i del 1.6 av Overordnet del: Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem.Episoden er relevant for deg som er skoleleder, lærer eller skoleeier, og interessert i hvordan medvirkning, dialog og involvering kan gjennomføres i praksis. Samtalen blir ledet av Elin Bræin fra Senter for livslang læring. Tekstet versjon av epsioden finner du HER. Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Episoden ble spilt inn i juni 2024.

Rektor Trond Nilsen er kjent for å snu rundt på skoler som sliter – fra å ha elevene "hengende i taklampa" – til trygge, gode læresteder. Gjennom 23 år i norsk skole har han utviklet en egen metode for å skape gode læresteder - sammen med lærerne og elevene.Her er rektor Nilsens metode - kort fortalt:❤️ Vinn hjertene til elever og foreldre. Gode relasjoner er starten på all læring.

Hvordan er det å være elev på en skole med dempet fokus på karakterer? Hva skal til for at vurderingspraksis støtter opp om gode læringsprosesser og gir lærelyst? I LK20, vurderingforskriften og ny opplæringslov er medvirkning i læringsprosessen vektlagt. Hvordan kan dette se ut i praksis?I denne episoden møter du to elever fra Fagerborg ungdomsskole, Clara og Frederik og deres lærer Arne Midtlund i tillegg til assisterende rektor Frode Hilleren. I samtale med Kathinka Blichfeldt fra Senter for livslang læring forteller de om hvordan de opplever læring og vurderingsarbeid i praksis og reflekterer over hvordan det er å være elev på en skole med dempet karakterfokus.  Lenke til den tekstede utgaven av denne episoden finner du HER.Tips til videre lytting:Episoden er en av tre episoder fra Fagerborg om vurdering for gode læringsprosesser, og i de andre episodene får du både lærer- og lederperspektiv på den samme tematikken.# 99: Dialoger om læring og vurdering (1): Vurdering for gode læringsprosesser# 101: Dialoger om læring og vurdering (3): Lederperspektiv på utviklingsarbeid#85 Vurdering på ungdomstrinn og i videregående skole Tips til filmer om tematikken:Vurdering for gode læringsprosesser: Egil Hartberg og Kathinka Blichfeldt fra Senter for livslang læring ved Høgskolen i Innlandet, fakultet for lærerutdanning og pedagogikk i samtale om handlingsrommet i vurderingsforskriften og vurdering for gode læringsprosesser.Refleksjoner om medvirkning: Lærere og ledelse v/Fagerborg ungdomsskole deler sine refleksjoner rundt medvirkning og utvikling av praksis.Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Episoden ble spilt inn i juni 2023.

Reprise fra 29. oktober 2019. For de aller fleste av oss er friskolene bare noe som eksisterer der, ved siden av eller som en del av det totale skolesystemet i Norge, men hvordan er egentlig disse skolene, hvorfor finnes de, og hvem er elevene som går der? Vet vi egentlig noe om dette? Den største gruppen friskoler er de kristne friskolene og sist jeg sjekket var dette også den gruppen friskoler som vokste raskest. Hvem er egentlig elevene på kristne friskoler? Er det bare kristne elever? Finnes det forskjeller mellom disse skolene? Hva er i så fall forskjellene? Hva er forskjellen mellom disse og den offentlige skolen? og hvorfor velger noen disse skolene fremfor den offentlige skolen? Jeg snakket i 2019 med professor emerita Gunhild Hagesæther, professor emeritus Njål Skrunes og tidligere NLA-rektor Bjarne Kvam om de kristne friskolene i Norge. Dette er snakk om veteraner på fagområdet.

Hvordan kan kompetansemålene i læreplanen være en døråpner for elevmedvirkning? Hva skjer når elever og lærere utforsker handlingsrommet i kompetansemålene sammen?I denne episoden møter vi tre elever fra Sandfallet ungdomsskole i Alta som akkurat har hatt fått en forelesning om LK20 av skoleforsker Svein Erik Andreassen v/UiT  i  forbindelse med et parterskap i desentralisert kompetanseutvikling.  I samtale med med Kathinka Blichfeldt  fra Senter for livslang læring ved Høgskolen i Innlandet forteller om sine erfaringer med dette.Lenke til den tekstede utgaven av denne episoden finner du HER (kommer).Tips til videre lytting: Episoden er en av tre episoder med samme tema:#94 Muligheter og handlingsrom i LK20 (1 av 3) #96 Muligheter og handlingsrom i LK20 (3 av 3)Tips til videre lesing:Forelesningen som omtales i epsioden bygger på forskningen til Tom Tiller og Svein Erik Andreassen og er publisert i Rom for magisk læring - en analyse av læreplanen LK20 (2021).Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. 

Hvordan kan vi sørge for at skolen er et godt sted å være og et godt sted å lære for alle elevene? Hvordan kan vi sørge for at de som i dag ikke finner sin plass eller mestringsarena i skolen kan gjøre nettopp det? Hva med elevene som i dag har ufrivillig skolefravær, opplever mobbing, diskriminering eller rasisme, eller som opplever at skolen ikke tar hensyn til den de er? Hvordan skaper vi en god skole for alle? De fleste elevene i norsk skole trives fra helt greit til godt. Det er bra. En snakker likevel om at rundt 20% av elevene av ulike grunner ikke fikser eller trives i skolen, eller kanskje til og med blir traumatiserte i skolen. Hvordan kan vi jobbe for at dette endrer seg? For å svare på dette snakker jeg i denne episoden med Sara Eline Eide, forfatter av boken "Skolefravær" og daglig leder i UngOppvekst, Håvard Sveberg, Yrkesfagslærer og barnehagelærer, og Christine Lillethun Norheim, lektor i samfunnsfag- og engelskdidaktikk, holder nå på med en doktorgradsavhandling om arbeidet ansatte i skolen gjør når de får vite eller mistanke om at elever utsettes for rasisme. 13. mars ble boken "Burde vi det? Profesjonsefaglig etisk kompetanse i skolen" lansert på Litteraturhuset i Oslo, med en livepodkastinnspilling om temaet "Hvordan kan vi skape en god skole for alle elevene". Dette er resultatet av den innspillingen. Møtet ble innledet med en presentasjon av boken fra min side før vi gikk videre til livepodkast og panelsamtalen. I denne episoden får du panelsamtalen først, som avrundes med en spørsmålsrunde fra salen. Lyden er svært svak i spørsmålsstillingen, men hvis du er veldig interessert kan du justere lyden. Du kan også spole over. Helt til slutt kommer min introduksjon til boken som begynte møtet, men som kanskje er mindre interessant for deg som lytter. Det er likevel helt opp til deg.

Hva gjør det for skolen at vi ser at det på enkelte skoler danner seg sosiale a-, b-, og c-lag? Gjerne knyttet til russefeiringen, men også for de yngre elevene? Er dette i det hele tatt noe nytt? Hvis ikke, hva kan være annerledes med denne sosiale stratifiseringen denne gangen? Hvordan oppleves dette for elevene som havner i de ulike lagene? Er det bare fryd og gammen å være på topp? Og hva med de som faller helt utenfor? Hva gjør vi for å jobbe med dette? Jeg snakker med psykolog og frilansjournalist Kathleen Lillo-Stenberg om sosiale grupper i skolen.

I sesongens første Snakke matte har Lars Benestad igjen tatt turen til Snakke matte-studio. Hverken Andreas eller Lars aner noe om dagens tema som Asbjørn har planlagt. “Det må være en overraskelse for at det skal funke”, sa Asbjørn før innspilling. Så får vi se,da, hva Asbjørn har funnet på.

rev. tom mcdermott https://fumcfw.org/worship

Marie F Danielsen er lærer, og liker å motivere elevene sine. Har også utrolig bra tider på både maraton og halvmaraton. Men mest av alt opptatt av å se sine elever, og bruker TikTok for å møte elevene. --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/motivasjonspreik/message

Fra 1990 til 2008 fikk grunnskolen over 1000 timer ekstra på timeplanen. Det finnes ingen undersøkelser som gir et fullgodt svar på hvilken effekt det har hatt. Blir vi smartere av å gå flere år på skolen og ha flere timer? Elise Farstad Djupedal er stipendiat ved NTNU og skapt en viss furore den siste tiden. Hun skriver på en doktorgrad med (foreløpig) tittel Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1959 til 2016. I dette arbeidet har hun blant annet funnet en hel del ekstra timer som har kommet til underveis, 1359 timer for å være nøyaktig. 7 av 10 kjeder seg på skolen og 1 av 4 gruer seg til å gå på skolen ifølge Ungdata-undersøkelsen. Er det en sammenheng mellom økt kjedsomhet og mistrivsel på den ene siden, og dagens ensretting av skolen på den andre siden? Elevene går lenger på skolen - men lærer de mer av den grunn?

Aski Raski har etter hvert etablert seg som et solid og godt opplegg for leseopplæringen for de yngste elevene. I startpakken fra Aski Raski møter elevene en kombinasjon av digitale, papirbaserte og praktiske aktiviteter. Disse optimaliserer samspillet mellom leseteknikk og teknologi. Nøkkelen til å lære å lese, er å høre alle lydene i ordene. Den fonologiske bevisstheten er derfor viktig når det gjelder både lesing og skriving. Elevene trener seg på å lytte ut første lyd, telle stavelser og ord og gjøre analyse av stavelser, ord og setninger. Ingunn Vatshelle Bratberg er kursansvarlig og innholdsutvikler i Aski Raski. Vi snakker om god leseopplæring i ukens episode av Rekk opp hånda.

Hvorfor og hvordan bruker vi litteratur i norskfaget? Hvilken plass har litteraturhistorien? Hvordan kan litteraturen bidra for elever som sliter med å mestre norskfaget? Hva kan det bidra med? Jeg snakker med professor Dag Skarstein ved OsloMet om litteraturen muligheter for disse elevene.

Fra 1994 til 2008 økte timetallet med 20 % for elevene i grunnskolen, uten at vi kan se at læringsresultatene har forbedret seg tilsvarende. Hvorfor økte vi timeantallet? Er det til barnas beste? Hva er lurt å tenke på fremover? Vi snakker med Elise Farstad Djupedal. Become a member at https://plus.acast.com/s/et-bedre-skole-norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norsk gass er sannsynlegvis det største sabotasjemålet i hele Europa akkurat nå, ifølge forsker. Den økonomiske tryggheten er truet for over 400. 000 norske hushaldningar, viser ny rapport. Mange må prioritere hardt. Elevene jubler kanskje over at lærerstreiken ble tvangsavslutta i går - men nå tar flere til orde for å se på ordningen med tvungen lønnsnemnd på nytt. Hør episoden i appen NRK Radio

Lærerstreiken trappes opp. Når 3400 lærere tas ut denne uka, betyr det at mange elever knapt får undervisning mens andre har full skoledag. Elevene som rammes har det tøffere nå enn under pandemien, advarer rektor. Helt feil av lærerne å streike nå, mener psykolog som møter lærerorganisasjon i debatt. Hør episoden i appen NRK Radio

Så var ungdomsskolen plutselig her. Dette kan oppleves som en stor overgang for både elever og foresatte, men hvor stor er egentlig denne overgangen? Den største forskjellen fra barneskolen sies ofte å være karakterer, men hvor stort er egentlig fokuset på karakterer? Ungdomsskolelærerne Asbjørn Lerø Kongsnes og Tone Kristin Mikaelsen gir oss et innblikk i hva som skjer i 8. klasse og videre på ungdomsskolen. De gir også gode råd om hvordan de foresatte og elevene kan unngå å bli stresset.

En av de få temaene som har fått folk til å ringe meg hjemme etter at episoder har kommet ut er episodene som har handlet om skolevegring eller ufrivillig skolefravær. Den første av episodene om dette temaet var episode 87 med et intervju med Trude Havik ved Universitetet i Stavanger. Da snakket vi om hvorfor det er noen elever som ikke kommer på skolen og hva som skiller ulike grupper av disse elevene fra hverandre, og hvordan vi kan hjelpe disse elevene? Vi stoppet også innom vurderingspraksis, presentasjoner, og kompetansemål.

Vi lulles inn i forestillingen om at fakta og tolkning er sammenfallende, men det er de ikke. Fakta er fakta. Du må tolke for å få noen mening ut av dem. Du kan ha et helt kart over fakta, men det forteller deg ikke hvor du skal. Den avgjørelsen tas et annet sted. Den kommer an på en hel rekke faktorer. Men de som styrer samfunnet vil gjerne at du skal godta at det bare finnes et svar. Mikael Jalving forteller om det 13.året han har sittet eksamensvakt i videregående. Elevene kan ingenting. De forstår ikke hva ordene betyr. De kan ikke sette dem sammen til meningsfulle setninger. De mangler den kritiske distansen som må til hvis man skal kunne tenke over verden. Noen har ønsket at den oppvoksende slekt skal være uten kultur, uten dannelse, uten røtter.   Videoen er klar til å sees via Odysee, der vi nå har en egen Podcast kanal! Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Bestill gode bøker fra Document forlag: Kjøp «Et varslet energisjokk» her!  

Spesialepisode fra Utforsk! Live podkastinnspilling fra vår årlige sommerfest på Drammensveien 99. Programleder er Alexander Sandtorv (vikar for Andreas Stien-Leenderts) og gjestene er Marte Blikstad-Balas, Siv Sørås Valand og Anders Aspen. En humoristisk episode krydret med forskning, erfaring og refleksjon.

I denne episoden av unge !leser snakker Forfatterskolen ved Skien kulturskole om de fem nominerte bøkene til Uprisen - årets ungdomsbok 2022. Elevene utgjør en av elleve juryklasser i Uprisen. Prisen deles ut under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer torsdag 2. juni klokken 10.00. Les mer om juryklassen her Les mer om Uprisen her

Asbjørn og Andreas har fått besøk av Anders Størk Søvik som er lærer på Groruddalen skole. Sammen forsøker de å finne ut hva som engasjerer elevene, og vi får vite hva de selv gjør i klasserommet for å skape engasjement. Stikkord er mestring, utforsking, tilpasset opplæring og elevmedvirkning.

Feiring videregående skole i Eidsvoll kommune er en spennende skole. De er en skole for elever som har lærevansker eller psykiske eller fysiske utfordringer som gjør at du trenger særskilt tilrettelagt opplæring. - Våre elever har en historie knyttet til en sykdom, eller vært utsatt for mobbing, sier Ellen Grue. Mange av elevene våre har kjent på en annerledeshet, mens hos oss har alle kjent på det samme. Det er normalen hos oss. Elevene på Feiring har på grunn av psykiske/fysiske utfordringer eller lærevansker behov for mer tilrettelegging i utdanningen enn det offentlig skole kan gi dem. Målet til skolen er læring og fullføring for alle elevene. Gudrun Fodstad er rektor ved skolen. Eivor Grue kontaktlærer er yrkesfagleder i Helsefagarbeiderklassen. Har studert pedagogikk og norsk og er sykepleier. De er gjester i ukens episode av Rekk opp hånda.

Jeg håper jeg har alle lærere og skolefolk med meg og at vi sammen står i solidaritet med folket i Ukraina som kjemper mot en aggressiv, brutal og meningsløs invasjon - og med russerne som demonstrerer mot en korrupt og hensynsløs Vladimir Putin.

Vi fortsetter med de store spørsmålene fra læreplanen i historie og tar stilling til hvordan viktige historiske personer har formet synet på historien, og motsatt, samt ulike framstillinger av viktige historiske hendelser.  Kompetansemålene vi dekker i denne episoden er: - Elevene skal kunne utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger.- Elevene skal kunne utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i.- Elevene skal kunne sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst.

I dag skal vi snakke om de stille elevene. Hvem er de, hvordan kan vi hjelpe dem, hvilke strategier kan vi lærere bruke for å fremme muntlig aktivitet og hva slags støtte bør læreren få? Det foreligger rykende fersk norsk forskning på dette som dagens gjester har stått for.Gjester er universitetslektor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Oslo Met, Stine Solberg, og førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Geir Nyborg.

Noe av det aller viktigste og alle vanskeligste med å være lærer er å realisere intensjonen om inkludering og tilpasset opplæring i fellesskolen. Elevene skal både ha det fint sammen og lære sammen, samtidig som de er ulike og lærer i ulikt tempo og på ulike måter. Hvordan får vi til dette? Hvordan henger dette sammen med spesialpedagogiske perspektiver og tiltak i skolen? Jeg snakker med førsteamanuensis Silje Hølland fra OsloMet.

Valgene er mange ved valg av videregående utdanning, og feilvalg pekes på som en av de viktigste årsakene til å ikke fullføre. Men er et omvalg alltid et nederlag eller kan det også være en mulighet? Og hva er god rådgiving underveis på ungdomstrinnet? Med Elevorganisasjonens Edvard Botterli Udnæs, rådgiver/lærer Tor Olav Sviggum og universitetslektor/rådgiver Stein Løvgård.ABONNER:Husk og abonner på Lærerrommet, så vil du få neste episode direkte inn på telefonen din. Del den også med en venn du tror vil like den.FACEBOOKGRUPPEN LÆRERROMMET:Bli med! Her kan du møte og diskutere med oss og 1100+ medlemmer.NETTSIDEN VÅR:www.utdanningsforbundet.noSOSIALE MEDIER:FacebookTwitterInstagramPRODUKSJON:Lærerrommet produseres av Shaw Media.www.shawmedia.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skoleskytinger skjer så ofte i USA at man allerede som lite barn må øve på å redde seg selv, om en skytter går rundt på skolen. Problemet er stort, men hva er løsningen? Før jul ble fire elever drept på Oxford High School i Michigan. Nå kan den tragiske dagen kanskje markere starten på en ny måte å tenke på. For denne gangen er det ikke bare skytteren som blir stilt til ansvar. Hør episoden i appen NRK Radio

Elevene lærer på ulike måter. For å skape mestring ligger nøkkelen i å variere opplæringen og legge til rette for nye måter å lære på. Våre pedagoger er innom studio for å fortelle om hvordan lærere kan bruke iPad og Mac til å tilpasse opplæringen, med utgangspunkt i hver enkelt elev. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan elevene bli gode problemløsere og trene på å oppdage sammenhenger i og mellom fag?I denne episoden møter du Anne Gunn Svorkmo fra Matematikksenteret i samtale med Berit Dahl og Kathinka Blichfeldt fra Senter for livslang læring. De samtaler om en film som viser hvordan lærer og elever realiserer noen av de sentrale intensjonene i matematikkfaget.---Et praksiseksempel er utgangspunkt for samtalen (se lenke under). Intensjonen med timen er todelt: Elevene skal trene på å se sammenheng mellom ulike målenheter, og de skal hjelpe hverandre med å utvikle metoder for å løse et ukjent problem. Oppgaven blir gitt muntlig, og elevene må selv stille spørsmål de ønsker å finne svar på for å komme videre, samt notere opplysninger de mener er viktige underveis.Problemløsing 8.trinn fra Matematikksenteret Podkasten er produsert av Kathinka Blichfeldt og Ingrid Jacobsen ved Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet.

Dropp smittesporing, prioriter vaksiner. Klar beskjed fra helsemyndighetene til norske kommuner etter nok en smitterekord. SV vil spre de flinkeste videregåendeelevene i Oslo på flere skoler for å unngå for store forskjeller skolene mellom. Høyre er helt imot. MDG vil ha med Arbeiderpartiet på jobbgaranti for ansatte i oljebransjen, men får en kald skulder fra Ap. Klima- og miljøministeren krever at hurtigladebransjen rydder opp i virvaret av apper og betalingsløsninger og lar folk få betale med kort. -Gammeldags løsning, svarer bransjen. Dette er noen av sakene i Dagsnytt 18 - programleder er Espen Aas.

Hva vil det si å være studieforberedt, og er videregående og høyere utdanning enige om hva det vil si å være studieforberedt? Lykkes studieforberedende linje med nettopp å gjøre elevene klare for studier? Hva var kunnskapsgrunnlaget for fullføringsreformens påstander om studieforberedthet? Jeg snakker med forsker Per Olaf Aamodt og forsker Berit Lødding fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU, etter rapporten de var skrev for noen år siden om temaet.

Å gi nyttige tilbakemeldinger til elevene er en kunst. Kjernen i vurderingsarbeidet er all den vurderinga du gjør underveis, som leder elevene videre i sitt læringsarbeid. Vurderingene er det som opptar elevene aller mest på skolen. Hva er det aller viktigste med å gi nyttige tilbakemeldinger? Hva sier forskningen? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda. Gjest er vurderingsforsker Tony Burner, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. PS: Det er en morsom detalj med læreplanen som sa at elevene må så vidt som mulig unngå feil. Tony sier at det var M87, men det korrekte er altså M74.

Ett år er gått siden norsk skole opplevde sin største forandring noensinne. Det er gått et år siden "koronaskolen" ble etablert og vi gikk inn i en ny virkelighet for lærere, elever, politikere, studenter, skoleledere, og kommuner. Hvordan har egentlig det siste året vært for alle disse? Hva kan vi lære av dette og hva er verdt å ta med oss videre av de praksisene vi har etablert det siste året? Denne årsdagen markeres med en kjempemessig markering på podkasten Lektor Lomsdalens innfall. Dette skjer gjennom en trippelepisode hvor en episode er dedikert til lærere i grunnskolen, en episode er dedikert til lærere i videregående skole, og en episode er dedikert til elevene og lærerstudentene. I episode 301 snakker jeg med Sara Khalid, leder av sentralt ungdomsråd i Oslo, Edvard Botterli Udnæs, nyvalgt leder i Elevorganisasjonen, Leon Krogh Vignal, medieansvarlig i Ungdomsrådet i Bergen, og Elise Håkull Klungtveit, leder i Pedagogstudentene.

Hva gjør skolene for å tilrettelegge for elever med høyt læringspotensial i realfag? Hvordan støtter vi opp under og fremmer vi disse talentene? Hva går Norge glipp av ved at vi støtter disse elevene i mindre grad enn de med talenter i sport? Jeg snakker med Kai Håkon Sunde fra Vil Vite-senteret i Bergen for å snakke om deres talentsenter i realfag og hva denne satsningen kan bidra med for denne gruppen elever.

Rothaugen ungdomsskole har en spennende kultur på gang blant lærerne. Elevene lærer gjennom VR, spill, podcasting og digitale møter. Lærerne er praktikere som tester ut teknologi og metoder, for å skape motiverende og lærerike dager med elevene sine. Om det virker positivt på læring kan vi ikke finne i forskning, fordi forskningen har ikke kommet så langt enda. Terje Pedersen forteller i denne episoden om hvordan de jobber, og litt om hvordan de skal samarbeide med Oxford-universitetet. Become a member at https://plus.acast.com/s/et-bedre-skole-norge. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Jelena (18) er en av mange tusen skoleelever som har fått en helt ny hverdag på grunn av koronanedstengningen på rødt nivå. Samtidig er den påviste smitten blant elevene lavere enn ellers i samfunnet. Med Aftenposten-journalistene Marianne Stensland og Daniel Røed-Johansen.

Hvordan tar vi i mot elevene og hvordan jobber vi lærerne gode i møtet med elevene? Hva skal til for å skape trygge rammer for elevene? Hvordan ser rektors hverdag ut i møte med behovene til rektor, ansatte, og foreldre? Jeg snakker med Kjartan Navarsete, andre generasjons rektor og rektor ved Møhlenpris skole i Bergen. Vi snakker om ulike sider ved det å være rektor og å drive skole.

Morgenbladet hadde nylig en lang artikkel som handlet om at forskjellene på papirlesere og skjermlesere øker. Susanne Andreassen ved Hovedgården skole i Asker var en av de som ble intervjuet og er derfor gjest i denne episoden. - Elevene har nok ikke den tålmodigheten til å sette seg ned. Mange er vant til at alt de ser på, og alt de gjør går så innmari fort, sier Susanne Andreassen. Vi snakker om konsentrasjon og tålmodighet, om lesing av bøker og prøver å se inn i spåkula med Fagfornyelsen og fremtidens skole.

Karense Foslien er en av Norges mest kjente lærere. Hvis du aldri har hørt om henne, er det trolig fordi du er født og oppvokst i Norge. Karense driver nettskolen note.no, der hun lærer bort norsk til fremmedspråklige. Elevene hennes inkluderer blant andre au pairer og flyktninger, fremmedarbeidere og velstående ambassadører. I dagens episode deler Karense noen ideer om hvordan årets nasjonaldag kan bli enda bedre, for alle som bor i dette landet. Hvis du vil delta i samtalen etter dagens episode, så bli med i den åpne Facebook-gruppen Spis deg fri.

Karense Foslien er en av Norges mest kjente lærere. Hvis du aldri har hørt om henne, er det trolig fordi du er født og oppvokst i Norge. Karense driver nettskolen note.no, der hun lærer bort norsk til fremmedspråklige. Elevene hennes inkluderer blant andre au pairer og flyktninger, fremmedarbeidere og velstående ambassadører. I dagens episode deler Karense noen ideer om hvordan årets nasjonaldag kan bli enda bedre, for alle som bor i dette landet. Hvis du vil delta i samtalen etter dagens episode, så bli med i den åpne Facebook-gruppen Spis deg fri.

- Elevene må inkluderes i utforminga av undervisninga, sier Kristin Schultz. Kristin Schultz er nestleder og påtroppende leder i Elevorganisasjonen. Har lærerne vært i dialog med elevene når skolene har vært stengt? Har det vært undervisning, eller har det vært oppgaver og innleveringer på e-post? – I begynnelsen hadde vi stor forståelse for at lærerne trengte tid til å tilpasse seg bruk av digitale plattformer i undervisningen. Men etter snart to måneder med hjemmeskole begynner vi å forvente at ting er på plass, sier hun.

Hvilke ulike grupper av skoleelever er mest sårbare under koronakrisen? Hvordan kan fagfolk og skole best hjelpe dem, på skolen eller på hjemmeskole? Med rektor Hilmar Flatabø, Statpeds Terje Dalen og Utdanningsforbundets Steffen Handal.Abonner på Lærerrommet, så vil du få neste episode direkte inn på telefonen din. Del den også med en venn du tror vil like den.Lærerrommet produseres av Shaw Media. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For å feire episode 200 av podkasten snakker jeg med elevene, for å høre om hvilken skole vi har og hvilken skole vi trenger. Som representanter for elevene snakker jeg med Elevorganisasjonen i Vestland ved leder Signe Margarete Krüger Birks og nestleder Sanne Lauritsen Torsvik og Ungdommens bystyre i Bergen ved ordfører Amalie Halleland og komiteleder Leon Krog Vignal.

Lærer-tetthet pr klasse, buypass undersøkelse blant ungdommer, 1% ønsker, hjelp, lærer, lavt tall, kunnskapsdepartementet for ukritiske, foreldre, politi, ungdom, stress, belastning, finne informasjon selv, helsebror, helsesøster, hver skole, bygge opp, hvilken hjelp, tilpasset ungdommens behov, ungdom bli voksne, psykiske problemer, samfunnsøkonomisk regning, høyre-regjeringen, betale regning? Neppe

Som lærer på ungdomsskolen håndterer man ofte situasjoner som går utover det faglige, forteller Veronica Christoffersen Reime, norsklektor ved Skeiane ungdomsskole. Elevene på ungdomsskolen er i en overgangsfase, samtidig som de skal inn i norskfagets tekstmangfold og arbeidsformer.

Jeg snakker denne uken med tidligere rektor på Elvebakken videregående skole i Oslo. Vi snakker om "Hei-prosjektet" og om hva elevene trenger i og av en skole for å bli trygge og å lære. Både arkitektonisk, men også pedagogisk. Hva bør vi fokusere på i de videregående skolene?

Holmlia folkehøgskule er en fiktiv skole som lærer bort den negroide forstadskulturen i USA. Elevene på skolen lærer om rastafletting, salg av crack på gatehjørner, kirkesoul og fritering av chicken. Andre fag inkluderer drive-by shooting og opprørslære. Sholanda og Monique er elever ved skolen. (Kilde: http://rr.eikern.net/wiki/Holmlia_folkeh%C3%B8gskule)

Hva gjør en digital pedagog? Og hvordan kan digitale verktøy brukes for å hjelpe elevene til å lære bedre? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med digital pedagog i Bergen Kommune, Kristin Skage, om viktigheten av å bruke teknologien der den passer, på fagets premisser, for å styrke læringen.-Det er viktig at hver enkelt elev føler at han/hun er blitt sett hver dag. Når dette er på plass, først da kan vi legger til rette for elevenes læring - på deres premisser. Elevene skal være aktive i egen læring, forteller hun i episoden. Dette lørner du:Digital pedagogikkSosial kompetanseOmvendt undervisning See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Barn er ofte de mest teknologinysgjerrige blant oss. Men hvordan tar man det inn i skolen med suksess? I ukens episode står utdanningsteknologi med rektor Reidar Wiik ved Mesterfjellet skole og «fyrtårnslærer» Joachim Gjertsen på timeplanen.I Larvik sentrum ligger Mesterfjellet skole, en av landets mest moderne skoler. I den fem etasjer høye bygningen åpnes de store takvinduene automatisk, avhengig av Co2-nivået i rommet. Den hybride ventilasjonen sørger for at elevene hele tiden har best mulige læringsforhold.Både foreldrene og elevene er utstyrt med appen «Min skole», laget for å fjerne all friksjonen ved bruk av fysiske beskjeder på lapper, tekstmeldinger og e-poster som ble sendt ut tidligere.– Nå sitter vi i et av de flotte bibliotekene våre. Mange vil kanskje tenke at biblioteket er gått ut på dato. Men selv om vi har utstyrt alle elevene med iPad som læringsverktøy, ser vi at bøker fremdeles fenger ungdom. Spesielt blant de minste, er det spennende å komme til biblioteket for å bla i bøkene, forteller rektor Wiik, og legger til:– Likevel bruker vi ikke mest penger på innkjøp av tradisjonelle leksikon eller faktabøker. For hele verden er kun et par tastetrykk unna. Elevene kan hente fakta og kilder digitalt. Det som er utfordringen er at elevene har tilgang på så mye informasjon selv, at vi er nødt til å lære elevene å være kildekritiske og bearbeide informasjonen på en annen måte enn vi måtte tidligere. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Holmlia folkehøgskule er en fiktiv skole som lærer bort den negroide forstadskulturen i USA. Elevene på skolen lærer om rastafletting, salg av crack på gatehjørner, kirkesoul og fritering av chicken. Andre fag inkluderer drive-by shooting og opprørslære. Sholanda og Monique er elever ved skolen. (Kilde: http://rr.eikern.net/wiki/Holmlia_folkeh%C3%B8gskule)

I Høyres jobbes det med en ny fraværsregel. Nå i ungdomsskolen. 10endeklassinger har høyere fravær enn de som går på videregående etter at man innførte fraværsgrense i videregående skole. Asheim vil knekke fraværet tidlig. SV mener fraværsgrense i ungdomsskolen er både feil og meningsløs medisin fordi fraværsregelen i videregående skole så langt ikke har gitt mindre frafall og ungdomsskolen uansett er en plikt for elevene. Så hva skal da være konsekvensen ved å bryte den? FAFO tror det vil ha effekt, men positiv?

Holmlia folkehøgskule er en fiktiv skole som lærer bort den negroide forstadskulturen i USA. Elevene på skolen lærer om rastafletting, salg av crack på gatehjørner, kirkesoul og fritering av chicken. Andre fag inkluderer drive-by shooting og opprørslære. Sholanda og Monique er elever ved skolen. (Kilde: http://rr.eikern.net/wiki/Holmlia_folkeh%C3%B8gskule)

Eirin Skiaker har besøkt Gjøvik videregående skole - der store deler av filmen «Psychobitch» er innspilt - for å finne ut hva elevene mener om filmen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Eirin Skiaker har besøkt Gjøvik videregående skole - der store deler av filmen «Psychobitch» er innspilt - for å finne ut hva elevene mener om filmen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elevene fra Vennesla kristne vgs arrangerer 8 dagers festival i Vennesla i Vest Agder. Emilie Hobbesland er en av de engasjerte, hun fikk artisten Kinsey Rose fra Nashville (USA) til å spille gratis på scenen til Kristen vgs på Julegada i Vennesla. Reporte Kent Andersen tok en prat med Kinsey og Emilie.

Den videregående skolen har blitt for lik ungdomsskolen. Det kommer frem i en ny rapport som kunnskapsministeren nå har fått på sitt bord. Elevene blir ikke godt nok forberedt på høyere utdanning og yrkesutdanningen har store svakheter. Hva skal politikerne gjøre med det?

Hvorfor er det noen elever som ikke kommer på skolen? Hva skiller disse elevene fra hverandre, og hvordan kan vi hjelpe disse elevene? Jeg snakker med postdoktor Trude Havik ved Universitetet i Stavanger om skolevegrere, skulkere, og hvordan skolene kan tilrettelegge for å få disse elevene tilbake på skolen. Vi stopper også innom vurderingspraksis, presentasjoner, og kompetansemål.

For sjette år på rad er folkehøgskoleelever de mest fornøyde. Martin tok en prat med informasjonsrådgiver i Folkehøgskolene Mette Røstum.

Inga Marte Thorkildsen er Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Hun har et glødende engasjement for barn og ungdom, og særlig for de som sliter. Vi snakker om traumesensitiv tilnærming til de aller viktigste menneskene, nemlig elevene våre.

Hvordan kan vi gjøre elevarbeidet mer reeelt? Hindre at det bare havner i skuffene til en lærer eller drukter på It´s Learning. Jeg snakker med Halvor Thengs om det å la elevene bli forleggere og gi ut en bok med elevarbeider. Vi snakker også om elevene som journalister og masteroppgaven Thengs jobber med om dagen.

** For tre måneder siden skulle alle kluter settes inn for å stanse volden på osloskolene. Byråkratene i utdanningsetaten engasjerte private konsulenter fra Ernst & Young for å lage ståstedsanalyser og utviklingsløyper for 1,6 millioner kroner. ** Hvordan få flere turister til vakre Vøringsfossen? Jo, fly dem i helikopter rett over hytteidyllen, foreslår Eidfjord kommune. ** Elevene ved tre skoler i Akershus fylke får muligheten til å sove en time lenger på morningen. Men vil de det, nei. ** Salget av energidrikk med koffein skyter i været, og da må selvfølgelig gledesdreperne i Forbrukerrådet på banen og foreslå 18-års aldersgrense. ** Og Arbeiderpartiet vil bruke offshorefartøy til å fjerne plastøyer i havet. Men det er en myte at det finnes plastøyer i havet og båtene er klimabomber.

Jeg snakker med Steffen Handal som er leder av Utdanningsforbundet. Vi snakker blant annet om lærertetthet og lærernorm, og om den skolen som elevene trenger og hvordan vi skal oppnå denne skolen.

Holmlia folkehøgskule er en fiktiv skole som lærer bort den negroide forstadskulturen i USA. Elevene på skolen lærer om rastafletting, salg av crack på gatehjørner, kirkesoul og fritering av chicken. Andre fag inkluderer drive-by shooting og opprørslære. Sholanda og Monique er elever ved skolen. (Kilde: http://rr.eikern.net/wiki/Holmlia_folkeh%C3%B8gskule)

Holmlia folkehøgskule er en fiktiv skole som lærer bort den negroide forstadskulturen i USA. Elevene på skolen lærer om rastafletting, salg av crack på gatehjørner, kirkesoul og fritering av chicken. Andre fag inkluderer drive-by shooting og opprørslære. Sholanda og Monique er elever ved skolen. (Kilde: http://rr.eikern.net/wiki/Holmlia_folkeh%C3%B8gskule)

Hordaland var en av de siste fylkene som fikk på plass et elev- og lærlingeombud. Et ombud for elevene i den videregående opplæringen som skal sørge for at deres rettigheter er ivaretatt. Jeg snakker derfor med Sigrid Isdal som er den første i sitt slag her i Hordaland - om arbeidet som gjøres, om hvem som bruker elev- og lærlingeombudet, om rettighetene man har, og mer.

Jeg snakker med Sylvia Lind i Elevorganisasjonen, hele norges sjefselev. Vi diskuterer hvordan fremtidens skole skal være. Vi diskuterer hvordan vi skal minske frafallet, forbedre yrkesfagene, problemene med fraværsgrensen og vi diskuterer elevdemokratiet. Så hva vil egentlig elevene med skolen?

Jeg møter sosiallærer Martin Johannessen og rektor Sunniva Sandanger ved Nyskolen i Oslo. En skole med et utvidet elevdemokrati i forhold til de fleste andre skoler i Norge. Elevene kan i stor grad påvirke sin egen skolehverdag i skolens saksmøter. Et godt eksempel på at elevdemokrati kan være noe annet enn å bestemme om det skal være taco eller gryte på skoleballet. Som Sunniva Sandanger selv skriver: "For å lære demokrati, må vi øve på demokrati. Da må elevene øve på å ta valg. De må ha mest mulig frihet, så mye frihet som vi får til, uten at vi ødelegger for oss selv eller andre. Demokrati betyr ikke at alle gjør akkurat som de vil hele tiden". Hør podkasten for mer informasjon om hvordan det fungerer.

* Elevene jublet for tidlig - det blir likevel fraværsgrenser i videregående skole, med Arbeiderpartiets velsignelse. Det skuffer Elevorganisasjonen stort. * Store, økonomiske pakker til dem som slutter i jobben kan føre til passivitet og er et dårlig signal i nedgangstider, mener Norsk Industri. - Tvert imot, sluttpakkene er et nyttig verktøy, parerer Nito. * Islamnet tilbød gavekort på 1000 kroner til alle som konverterte til islam på en konferanse. - Totalt ugreit og i strid med islamsk praksis, sier samfunnsdebattant Mina Adampour. * Helsetjenester i butikk er som å sette bukken til å passe pilleesken, sier fastleger, som mener diagnostisering i apotek kan gjøre friske mennesker syke.

Hvorfor skriver man fra høyre mot venstre på arabisk, og hvorfor bruker ikke alle i hele verden de samme bokstavene? Dette er bare to av spørsmålene klasse 5a på Vahl skole i Oslo gjerne vil ha svar på. Elevene kommer fra ulike land, i klassen er sju språk representert. - Dette mangfoldet har gjort elevene veldig nysgjerrige på språk, sier lærer Hanna Bull. Språkteigen besøker Vahl skole sammen med språkforsker Pål Eriksen. Er det noen forskjell på "idrett" og "sport"? Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

* Dagens Næringsliv innrømmer flere nye tilfeller av juks, plagiering og oppspinn. - Hvordan kunne det skje? Vi spør sjefredaktør Amund Djuve * Ungdommer på videregående bør ha fleksitid på skolen, foreslår Sosialistisk Ungdom. - Elevene trenger mer struktur, ikke mindre, sukker Høyre. * Regjeringa vil gjøre det mulig for internasjonale selskaper å saksøke Norge. - Farlig å flytte makten fra folkestyret til utenlandske jurister, advarer Senterpartiet. og * Forbrukerombudet driver heksejakt på bloggerne, sier bloggveteran. Men Forbrukerombudet mener de bare veileder. ---- Vel møtt til Dagsnytt Atten i NRK P2 og NRK2, jeg heter Sigrid Sollund

* Ekstremværet Ivar har nådd Trøndelagskysten. Politiet i Trondheim ber folk holde seg innendørs. Bussene er innstilt og torget er evakuert. * Finansministeren skjerper kravet til bankenes egenkapital. Finans Norge frykter at det vil ramme kundene i form av høyere utlånsrente. * Regjeringen tar likestillingen tilbake til kjøkkenbenken, sier Rigmor Aasrud. - Feil. Dere vil bare sjefe over norske familier, svarer likestillingsministeren. * Elevene mister frukt og grønt - men byråkratene i departementene kan fortsatt spise sunt i arbeidstida. - Urettferdig og dumt, mener Arbeiderpartiet.

Norske katolikker tror den nye paven kan gjøre europeerne mindre selvopptatt. Xi Jinping er formelt valgt til ny president i Kina. Regjeringen vil redusere frafallet i yrkesutdanningen. Elevene skal veksle mer mellom skole og bedrift. Og vi skal høre mer om at nå er Petter Northug trolig på sitt aller beste!

På Teinå skole i Stavanger spiller de det digitale ordspillet Wordfeud i norsktimene. To klasser sitter i hvert sitt rom og konkurrerer mot hverandre over nettet. -Elevene må stave ordene riktig, og lærer en del om hvordan ord er satt sammen, sier lærer Silje Mæle. Språkrådet forvalter norsk rettskrivning og følger med på hvordan språket utvikler seg. Hva skal til for at måten du og jeg skriver på, fører til endringer i språknormen? -Vi kan ikke ta hensyn til alle, sier fagkoordinator Sigfrid Tvitekkja. -Det er for eksempel en del som skriver og sier "skrivde", men det blir vanskelig å ta inn, fordi de fleste oppfatter det som feil. Hva betyr egentlig "min hulde viv"? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

- Hvorfor snakker vi ikke den gamle meråkerdialekten lenger? Det er klasse 7a ved Meråker skole i Nord-Trøndelag som stiller seg dette spørsmålet. De lager et forskningsprosjekt om dialekten på hjemplassen sin. Elevene har blant annet samlet en rekke gamle dialektord, og spurt jevnaldrende om de har hørt uttrykkene før. Hussolæstom, hainnfeinn, trabbinn, fussått......ikke alle vendingene er like kjent blant medelevene. Med dialektprosjektet skal klasse 7a delta i konkurransen Årets Nysgjerrigper, en forskningskonkurranse for barn i barneskolen. Svein Arne Orvik i Språkrådet forteller at de for første gang er med og deler ut en egen språkpris. Finnes det regler for når et ord skal uttales med lang vokal, og når vokalen skal være kort? Hvorfor bruker vi kort vokallyd når vi sier at vi har lyst på noe, men lang vokallyd når vi sier at det er lyst ute? Språkforsker Arnold Dalen ved NTNU forklarer. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål om blant annet sammensatte ord. Programleder er Ann Jones.

Det første teaterstykket om massemorderen Anders Behring Breivik vises i Amsterdam denne uken. Elevene fra kulturskolene, blir skuespillere på den store scenen: Vår anmelder Leif Ekle jakter på spenningsperler før den særnorske krimhøytiden: Påsken.

På Teinå skole i Stavanger spiller de det digitale ordspillet Wordfeud i norsktimene. To klasser sitter i hvert sitt rom og konkurrerer mot hverandre over nettet. -Elevene må stave ordene riktig, og lærer en del om hvordan ord er satt sammen, sier lærer Silje Mæle. Språkrådet forvalter norsk rettskrivning og følger med på hvordan språket utvikler seg. Hva skal til for at måten du og jeg skriver på, fører til endringer i språknormen? -Vi kan ikke ta hensyn til alle, sier fagkoordinator Sigfrid Tvitekkja. -Det er for eksempel en del som skriver og sier "skrivde", men det blir vanskelig å ta inn, fordi de fleste oppfatter det som feil. Hva betyr egentlig "min hulde viv"? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones