Podcasts about diktene

I dag snakker Per og Henrik om Arnulf Øveerland (1889-1968). Han var en av Norges mest kjente poeter på 1950, 60 og 70-tallet. Han lagde mange dikt i årene 1940-1945 i tysk fangenskap i Sachsenhausen, Oraninenburg, Tyskland. Diktene han skrev var veldig utforende overfor samfunnet, staten, byrokratiet osv. Grunnet dette ble han en av av Einar Gerhardsens (1897-1987) nærmeste i Sachsenhausen, som følge av dette ble han den første beboeren i kunstnerboligen Grotten på Skaugum. Det er også duket for NRK-hjørnet. God lytting!—------Today, Per and Henrik are talking about Arnulf Øveerland (1889-1968). He was one of Norway's most famous poets in the 1950s, 60s and 70s. He wrote many poems in the years 1940-1945 in German captivity in Sachsenhausen, Oraninenburg, Germany. The poems he wrote were very challenging to society, the state, urban bureaucracy, etc. Because of this, he became one of Einar Gerhardsen's (1897-1987) closest friends in Sachsenhausen, as a result of which he became the first resident of the artist's residence Grotten at Skaugum. The stage is also set for the NRK corner. Good listening!Forslagskasse/suggestion box

Odd Lyng av Alf Martin Jæger kan regnes som Norges første homoroman. Da den ble utgitt i 1924 var den det første norske skjønnlitterære verket til å bruke ordet ‘homoseksuell', og Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. I romanen beskriver Jæger stigmatiseringen homofile menn opplevde på starten av 1900-tallet, og frykten for avsløring, ydmykelse og straff.Alf Martin Jæger (1895–1967) var en norsk-kvensk lærer, forfatter og journalist fra Alta. Jæger var tidlig ute til å argumentere for, både i skjønnlitteraturen og i det offentlige ordskiftet, at homofile følelser var noe iboende, og ikke en sykdom. I tillegg til Odd Lyng ga han ut kortromanen Strengen brast, og ungdomsromanen Ser du en stjerne. Alle tre bøkene tematiserer kjærlighet mellom menn og tilhørighet for homofile i Nord-Norge.M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble tildelt Tarjei Vesaas' Debutantpris og Havmannprisen. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Simonsens andre diktsamling, Den tredje, viderefører utforskningen av identitet, tilhørighet og språkløshet, denne gangen spesielt knyttet til kjønn og seksualitet.I dette personlige foredraget forteller Simonsen om Jægers roman, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Temaet for denne livlige episoden av Lyrisk kvarter er nordisk samtidspoesi, og vi har i den anledning fått med oss to eminente samtidsforfattere i studio: Erlend Nødtvedt og Morten Langeland. De har fritt fått velge hvert sitt dikt som de gjerne vil diskutere med det faste panelet, som også har tatt med seg et dikt hver. Dermed har vi fått følgende interessante, lyriske bukett: Arne Ruste, representert ved diktet «Meitemark (Lumbricus terrestris)» (1999); Yahya Hassan og diktet «Barndom» fra debutsamlingen i 2013; Anne Helene Guddal med et dikt uten tittel fra samlingen Døden og andre tiggere (2016), og dessuten Askøy-poeten Vemund Soleim Ådland, som også er representert med et dikt uten tittel, fra samlingen Årsol (2019). Diktene spenner over en periode på ganske nøyaktig 20 år og diskusjonen gir oss dermed et friskt innblikk i vår nære lyrikkhistorie. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Bilde (original) - Elias Dahlen: https://aschehoug.no/Erlend-O-_Nodtvedt Bilde (original) - Rolf M. Aagaard: https://www.kolonforlag.no/authors/details/61

Hva mister man når et språk forsvinner?Etter nærmere to hundre år med fornorskningspolitikk, hvor de samiske og kvenske/norskfinske kulturene ble kraftig undertrykket av den norske staten, har det kvenske språket nesten forsvunnet. Først i 2005 ble det offisielt anerkjent som et minoritetsspråk, og det er fortsatt et av Europas mest truede språk.Forfatterne M. Seppola Simonsen og Kjersti Feldt Anfinnsen kommer begge fra kvensk/norskfinsk slekt, men har først i relativt voksen alder kommet i kontakt med språket og kulturen. Likevel har de begge utforsket denne tilhørigheten – eller kanskje mangelen på tilhørighet – i skrift. Hvordan skriver man i dialog med en kultur som sitter i kroppen, men som man ikke har ordene for?M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble tildelt Tarjei Vesaas' Debutantpris. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Kjersti Feldt Anfinnsen er kjent for de kritikerroste romanene Det var grønt, De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten, og ble i 2022 nominert til EUs litteraturpris. Hun har også skrevet flere dikt og personlige tekster rundt egen kvensk identitet og tilhørighet, og ble kåret til åres kven i 2023.Nå møtes de to til samtale med forfatter og historiker Aina Basso om kvensk/norskfinsk identitet og språkløshet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med Frode Helmich Pedersen, Jørgen Sejersted og Katrine Heiberg. I Lyrisk kvarter presenterer og diskuterer vi poesi som vi liker og undrer oss over. Diktene kan være gamle eller nye, norske eller utenlandske. Hovedsaken er at vi synes de er så bra at vi gjerne vil vise dem til lytterne. Vi forsøker å komme til bunns i dem, vi diskuterer ulike tolkninger av dem, prøver å finne ut hva de betyr. Og vi vil snakke om våre egne erfaringer med dem, hvordan de har kommet til oss, hva de har gjort med oss. I tillegg til vertene, Jørgen Sejersted og Frode Helmich Pedersen, som begge er litteraturforskere ved Universitet i Bergen, er det hver gang med en gjest, som tar med seg et dikt, leser det, presenterer det – og forsøker å overbevise oss og lytterne om at det er nydelig, fabelaktig, dritbra! Gjest i denne første episoden er Katrine Heiberg, poet og kritiker i Morgenbladet. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

En ettermiddag, før natten, på tidspunktet for jomfrudommen til såret | Podcast Nama Jafari: Junidagene gikk, fruktløse og tomme, uten å ta hensyn til tiden, uten å se på venstreorienterte europeiske menn og kvinner som kalte meg fascistisk og rasist, uten å lese eller skrive, uten å sjekke kryptovalutaprisene. Jeg er fengslet i min sinns celle. Diktene mine går gjennom hjernens korridorer og brister sakte i øynene til publikum. Ordene setter sine skarpe spisser inn i kroppen min for å etterlate et sår eller blåmerke. Folk som ikke føler smerten, burde skamme seg over folk som har det vondt. Jeg derimot, ved å gi mening til en dyp tristhet, bryter kroppen min av uro. Jeg hater novellene og livet mitt har vært fylt med noveller. Hun så på meg og sa: Vet du hvor smerten din kommer fra? Du tenker for mye på tingene, bør du ikke. Jeg var ensomhetsnotatene til en filmskaper som manglet en arbeidsprøve, i juni. Jeg, jeg som hater folk flest. Som oftest ser jeg på menneskene, og finner ikke noe i dem å like. Jeg, som om en ettermiddag, før natt, på tidspunktet for jomfrudommen til såret, har kommet tilbake. Frem til slutten av livet mitt vil det bare spilles én musikk i ørene mine, sårets musikk. ……………………..
 | Samtale | Vår eksistens ville vært verdiløs hvis vi ikke skriver og snakker om smerte, ensomhet og innvendinger. Det sto 2 glass whisky på bordet, da jeg tenkte at en forfatter ikke dør, vi erstatter hverandre. Vi formerer oss, fra en stemme til en annen stemme, fra et ord til et annet ord, fra en bok til en annen bok, fra en sjel til en annen sjel, fra et sinn til et annet sinn. Ingen kan stoppe oss. Gjesten min er en talentfull forfatter som har skrevet mange filmmanus, poesi, prosa, essays og bøker. Hun har et kreativt sinn og jevn og tiltalende skrivestil. Hver av bokstavene, ordene, setningene og avsnittene engasjerer lesernes sinn. Min gjest er Hilde Susan Jægtnes. Skriftene hennes har sin egen identitet. På slutten av denne podkastepisoden leser Hilde fra tredje kapittel av “Styggskrift”. ……………………..
 Podcast Nr: 28 En ettermiddag, før natten, på tidspunktet for jomfrudommen til såret
 Forfatter og Regi: Nama Jafari
 Gjest: Hilde Susan Jægtnes
 Stemmen i lydmiks 1: Trond Kristiansen Stemmen i lydmiks 2: Annette Poulsen Cover design: Nama Jafari
 Mix and adjusting the sound: Nama Jafari
 Oversettelse: Poopak Jamshidi, Lise Eriksen Merethe
 Støttet av Kulturrådet ……………………..

Ny vri på podkasten i dag, vår siste muntlig vurdering --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/sebastian-larsen0/message

Diktsamlingen «Lukta av svart» er skrevet fram på arabisk og norsk parallelt. Diktene har blitt til i verksteder der poeten Ali Hayder diskuterer både diktene og oversettelsene teamet sitt. Ut fra arbeidet med diktene springer ulike samtaler om historiske hendelser, kultur, samfunn, levemåter og religion. I dette utdraget hører du Ali Hayder, oversetter Sherin A. Wahab og rådgiver Hanna Bovim Bugge fra Leser søker bok. Ali Hayder og Hanna Bovim Bugge oppdaget at de har en felles historie fra barndommen om da Jona ble slukt av hvalen, eller Yonus, som han kalles i Koranen. Hva vil det si å tro på en Gud?

Diktsamlingen «Lukta av svart» er skrevet fram på arabisk og norsk parallelt. Diktene har blitt til i verksteder der poeten Ali Hayder diskuterer både diktene og oversettelsene teamet sitt. Her får du høre et utdrag fra dialogen om diktene. Teamet består i dette utdraget av oversetter Sherin A. Wahab og rådgiver Hanna Bovim Bugge fra Leser søker bok. Etter hvert ble også redaktør Johanne Fronth-Nygren og oversetter Hayder Jumaah med inn i arbeidet.

Åsmund Seip er poet, gründer og filmskaper. Gjennom bøker, poesikonserter og skrivekurs utforsker Åsmund Seip forholdet vi mennesker har til oss selv, til hverandre og til naturen – og hvordan de tre henger sammen. Diktene strekker seg fra det nære og menneskelige i hverdagskaoset til det store i undring, stillhet og kjærlighet. Hans tredje diktsamling, HER – eller kunsten å huske hvem jeg er, ble gitt ut i 2019, og i november 2021 kom den fjerde: Det er dette som er bålet. Liker du podcasten? Støtt meg gjerne på Patreon, og få tilgang til eksklusivt innhold og andre godsaker: https://www.patreon.com/henningsverdenLenker:Nettside: asmundseip.noInstagram: @poesimedisinFølg podcasten på SoMe: Instagram https://www.instagram.com/henningsverdenFacebook https://www.facebook.com/henningsverden støtt Hennings Verden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I «25. september-diktene» samler Joakim Kjørsvik et utvalg av enkle, inderlige og ofte humoristiske kjærlighetsdikt han har skrevet til sin kone. Gjennom stadig nye, lekne, entusiastiske og overraskende måter å beskrive forelskelse og kjærlighet, skriver Joakim Kjørsvik frem en storslagen kjærlighetserklæring, og et bidrag til en fornying av moderne kjærlighetspoesi.

Utdrag fra lydboka «Vandreutstillinger», lest av forfatter Cecilie Løveid. Om boka: «Vandreutstillinger» er en samling dikt om kunst og kunstnere, deres liv eller verker. Diktene er refleksjoner i møtet med kunsten og forsøker seg på nye helgenkåringer innenfor feltet. Løveid kommenterer like gjerne ulike kunstverk, som hun prøver å gjenskape kunstverket i teksten. Diktene inviterer leseren til refleksjoner rundt språk, politikk, og historie. Diktene i «Vandreutstillinger» omtaler kunstnere og forfattere som Gerhard Richter, Andy Warhol, William Turner, Sasha Waltz, Graciela Iturbide, Kitty Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Gunvor Hofmo, Jonas Dahlberg, Nordahl Grieg, Helge Skodvin, Nelly Sachs, Paul Celan, Lisbeth Bodd, Angela Winkler, Peggy Guggenheim (kunstsamler), Francisco Goya, Marcel Duchamps, Marina Abramović, Jan Groth og John Donne. Løveids poesi er fabulerende. Filosofisk og leken velger hun sin egen posisjon – de stedene der hun vil forstå, og de stedene det er mulig å stå, misforstå, eller gå. Boka ble tildelt Brageprisen 2017 og Kritikerprisen 2017.

Utdrag fra lydboka «En varig lengsel», lest av forfatter Steinar Opstad. Om boka: Diktene i «En varig lengsel» viderefører motiver og temaer fra Steinar Opstads tidligere diktsamlinger samtidig som de etablerer nye linjer – ikke minst er kjærlighetstemaet denne gangen blitt tydeligere. Diktene handler mye om forholdet mellom selvoppholdelse og lengsel: Kan lengselen – etter et du, et felleskap, en gudsinstans – bli så stor at den blir destruktiv for jeget? Opstad fører en nærkamp med de nedarvede religiøse kategoriene og imøtegår dem med kritikk, tenkning og myteskaping. «En varig lengsel» er en diktsamling som forener det lyriske og episke, og her fins dikt i ulike formater: lengre prosalyriske dikt, konsentrerte poetiske fragmenter og dikt som vil uttrykke tanken mer direkte.

Utdrag fra lydboka «Nytte og utførte gjerninger», lest av forfatter Tone Hødnebø. Om boka: «Substantivet kom før verbet,» skriver Tone Hødnebø i et dikt, og forsøker å huske hvordan språket tar styringen over bevisstheten. Diktene kan leses som en kampsone mellom det vi erfarer umiddelbart, og det vi forsøker å forklare eller fortelle til noen andre enn oss selv. Sentrale motiver som går igjen, er knyttet til hvordan vi speiler oss i omgivelsene og omvendt - og hvordan vi kan vite om det vi ser og hører, er sant. Noe er for bestandig, og noe er flyktige historier. Men hva skjer når man husker feil, kronologien byttes om på, og diktene skrives baklengs? Et annet spørsmål er om det er mest overflod av setninger eller tall. I disse diktene skriver Hødnebø fram en personlig erkjennelse av at det som er mistet eller glemt, finnes langt inne i mørket.

Utdrag fra lydboka «Det fremkalte det», lest av forfatter Yngve Pedersen. Om boka: Diktene i «Det fremkalte det», Yngve Pedersens andre samling, utfolder seg i grenseoppgangen mellom det indre og det ytre, mellom «hodet» og «det hodeløse», et «det» og et «du» – uavklarte forhold som her synes å ha en eksistensiell så vel som intellektuell dimensjon. Yngve Pedersens diktning er preget av språklig oppfinnsomhet, en usedvanlig åpen og utprøvende holdning og, ikke minst, av en egen musikk.

Ingrid Nielsen debuterte i 2016 med diktsamlingen «Hemmelig, men aldri som en tyv». Diktene i hennes andre diktsamling «Den andre Jakobsstigen», leter seg frem til sprekker i den synlige verden, utålmodige etter å finne utganger og nye muligheter for liv og sansning – for en annerledes frihet. Diktene kan forflytte seg fra ekornøyets svarte blunk i en skog, via et skrått ord i en trappeoppgang til et gatekapell i Italia. Her er kjærlighetsdikt om en sekundlang drøm, om å gå seg vill i Manchesters gigantiske haller; og her er dikt der ulike stemmer fletter seg sammen og åpner glemte minner, håp om redning, ord som bærer. Dette er en samling dikt som trekkes mot forbindelsene mellom et liv her og nå og de andre stedene som viser seg, i drømmer og bilder, og i andres stemmer. Kort sagt: Dikt som sirkler omkring steder der en Jakobsstige kunne ha vært reist. Her hører du Ingrid Nielsen lese noen av sine dikt, fra «Den andre Jakobsstigen».

941227 Han roper stryk strengene mørkt og stig opp i lufta / som røyk / så får dere en grav i en sky det er ikke trangt der Paul Celan er en av de viktigste tyskspråklige etterkrigsdikterne. Mest kjent er han for sine forsøk på å skrive poesi om Holocaust, men det er bare en side av forfatterskapet hans. Diktene hans handler også om språket: De vrenger ordene for å si noe nytt. I år ville Paul Celan fylt hundre år. I den anledning kommer Celans norske gjendikter Øyvind Berg til Lyrikksalong for å snakke om hans liv og virke, og om hvorfor vi burde lese ham.

Diktene i «Grovt øye» er preget av språklig minimalisme, noen steder på grensen til det ikke-semantiske. I det som framstår som et skadet språk fortelles en mørk, og kanskje vakker, historie. Det dreier seg blant annet om sex, kroppslig oppløsning, mareritt, menneskelig skjørhet, et mulig dødsfall og om en potensielt ny skjønnhet. Dette opptaket er gjort av Olav R. Øyehaug. Diktsamlingen «Grovt øye» ble utgitt i 2013

Diktene i «En varig lengsel» viderefører motiver og temaer fra Steinar Opstads tidligere diktsamlinger samtidig som de etablerer nye linjer – ikke minst er kjærlighetstemaet denne gangen blitt tydeligere. Diktene handler mye om forholdet mellom selvoppholdelse og lengsel: Kan lengselen – etter et du, et felleskap, en gudsinstans – bli så stor at den blir destruktiv for jeget? Opstad fører en nærkamp med de nedarvede religiøse kategoriene og imøtegår dem med kritikk, tenkning og myteskaping. «En varig lengsel» er en diktsamling som forener det lyriske og episke, og her fins dikt i ulike formater: lengre prosalyriske dikt, konsentrerte poetiske fragmenter og dikt som vil uttrykke tanken mer direkte.

Med Ebba Witt-Brattström og Anemari Neple. Edith Södergran (1892–1923) er en nærmest mytisk skikkelse: Hun skrev poesi på en måte ingen andre hadde skrevet før henne. Diktene hennes er blitt beskrevet som livsbejaende og fulle av dødslengsel, ekstatiske og lavmælte, ironiske og patetiske. Södergran ble den første modernisten i svenskspråklig diktning, og til tross for hennes korte liv og få utgivelser har hun satt dype spor i nordisk litteratur. Vi har invitert den svenske forfatteren og litteraturviteren Ebba Witt-Brattström og vår husakademiker Anemari Neple til å diskutere Södergrans liv, verk og ettermæle. Samtalen ledes av Fredrik Hagen.

Med Ebba Witt-Brattström og Anemari Neple. Edith Södergran (1892–1923) er en nærmest mytisk skikkelse: Hun skrev poesi på en måte ingen andre hadde skrevet før henne. Diktene hennes er blitt beskrevet som livsbejaende og fulle av dødslengsel, ekstatiske og lavmælte, ironiske og patetiske. Södergran ble den første modernisten i svenskspråklig diktning, og til tross for hennes korte liv og få utgivelser har hun satt dype spor i nordisk litteratur. Vi har invitert den svenske forfatteren og litteraturviteren Ebba Witt-Brattström og vår husakademiker Anemari Neple til å diskutere Södergrans liv, verk og ettermæle. Samtalen ledes av Fredrik Hagen. Lyrikksalong er støttet av Fritt Ord, Hordaland fylkeskommune og Litteraturhuset.

Poeten He Dong kom til Norge fra Kina i 1985, og har vært bosatt her siden. Hun debuterte som forfatter i Kina i 1990. Hennes første norske bokutgivelse var den tospråklige diktsamlingen "Himmel Innsjø", som kom i 1994. I år er hun aktuell med sin fjerde diktsamling, skyggeløs. Diktene i skyggeløs kretser om fenomenet tid. Tiden er en kraft av uante dimensjoner, men den er samtidig sporløs og skyggeløs der den binder sammen de små og store elementene i livet. I He Dongs dikt veves disse forestillingene inn i et billedspråk farget av Østens poetiske forestillingsverden, og den tradisjonelle bruken av personifisering i kinesisk diktning speiles mot et moderne vestlig poetisk formuttrykk. "skyggeløs" er en tospråklig norsk-kinesisk bok. Diktene er oversatt til norsk av Yinni Hu, He Dongs datter, i samarbeid med forfatteren. Her hører vi He Dong og Yinni Hu lese et utvalg dikt fra boken, på kinesisk og norsk.

I år er Øivind Hånes ute med diktsamling nummer to, «Tanken på det pelagiske». Diktene i denne boka beveger seg langs to akser, den ene skildrer en undrende, drømmeaktig reise gjennom verdenshavene, den andre følger menneskekroppen fra isse til fotsåle. Øivind Hånes er også musiker. For tiden samarbeider han med Glenn Erik Haugland og Heidi Tronsmo i gruppa PELAGIA. Vi skal her høre dem framføre tre dikt. Tekstene er skrevet av Øivind Hånes, mens alle er ansvarlige for musikken. Musikken bygges opp som lydsøyler og klangskulpturer rundt tekstene – en form for lydpoesi.

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik: «Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.» Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen. Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig. Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august. Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi. Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september.

Diktene i Ingrid Nielsens debut "Hemmelig, men aldri som en tyv" følger årets syklus gjennom hedenske og kristne feiringer og merkedager, og gjennom drømmer som varsler om fare og redning. Diktene bringer sammen folketro og fortvilelse, barnelek og revolusjon, en norsk desembernatt og fargene i en katakombe. Diktene trår langs ulike grenser for erfaring og liv, og henter fram magiske tenkemåter og sansninger av det som både er på og utenfor veggene rundt våre liv. Her hører du Ingrid Nielsen lese noen av diktene sine.

Paal Maage Elstad (f. 1990) bor og studerer litteraturvitenskap i Bergen. Han har gått på Skrivekunstakademiet og debuterer med diktsamlingen Kun en liten del av universet. Diktene er intense og nøkterne, hvilende i overgangen mellom empati og flukt, rastløshet og en forsonet livsanskuelse. Eirin Gundersen (f. 1990) er født i Drammen. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og på Universitetet i Tromsø. Du er menneske nå er hennes debutbok som skildrer tap, sorg, stillhet, oppløsning og en lengsel som fører ut i en poetisk undersøkelse av liv på ulike steder i verden, en jakt etter mening og sammenheng. De to debutantene vil utveksle erfaringer om lesing og skriving, arbeidet med debutboken, møtet med forlag, kritikere og publikum. Kanskje får vi også vite noe om arbeidet videre.

Med Paal Maage Elstad og Eirin Gundersen. Paal Maage Elstad (f. 1990) bor og studerer litteraturvitenskap i Bergen. Han har gått på Skrivekunstakademiet og debuterer med diktsamlingen Kun en liten del av universet. Diktene er intense og nøkterne, hvilende i overgangen mellom empati og flukt, rastløshet og en forsonet livsanskuelse. Eirin Gundersen (f. 1990) er født i Drammen. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og på Universitetet i Tromsø. Du er menneske nå er hennes debutbok som skildrer tap, sorg, stillhet, oppløsning og en lengsel som fører ut i en poetisk undersøkelse av liv på ulike steder i verden, en jakt etter mening og sammenheng. De to debutantene vil utveksle erfaringer om lesing og skriving, arbeidet med debutboken, møtet med forlag, kritikere og publikum.