Podcasts about brageprisen

Opptak fra Drammen litteraturfestival 2025. Intervjuer er Leif Ekle Lund.Niels Fredrik Dahl debuterte i 1988 med diktsamlinga "I fjor var litt av en natt". Han har skrevet romaner, noveller, diktsamlinger og skuespill og er oversatt til en rekke språk. Han har mottatt flere litterære priser, blant annet Brageprisen og Ibsenprisen. I 2024 ble Dahl tildelt den prestisjetunge Nordisk råds litteraturpris for Fars rygg, hans sjette roman. Leif Ekle leder samtalen på Drammensbiblioteket.Her er hva juryen til Nordisk råds litteraturpris begrunnet prisen med:En sønn forsøker å forstå sin far gjennom etterlatte brev, tegninger og bilder. "Jeg leter etter faren min. Han har vært død i fjorten år nå, og jeg leter etter ham likevel." "Fars rygg" er en roman som viser hvordan ensomhet går i arv fra generasjon til generasjon, og hvor vanskelig, ja nærmest umulig, det er å få klarhet i hva som i dypeste forstand former et liv og en historie. Farens far, Dommeren, har en sentral plass i romanen. Han er familiens despotiske midtpunkt. Romanen strekker seg over flere tiår og kontinenter og er uløselig knyttet til både krigshistorien og kolonihistorien, men samtidig viser den hvordan erindringens tomrom og løse tråder er det eneste vi har å forholde oss til når vi forsøker å danne oss et bilde av fortiden.Årets vinner av Nordisk råds litteraturpris har skrevet en omfattende, men også lavmælt, roman om å nærme seg de blinde flekkene i sitt eget opphav og dermed også formingen av sin egen identitet. Det er et både ømt og foruroligende forsøk på å belyse og forstå veven av egne, individuelle erfaringer og de felles, nesten overveldende hendelsene i verden som vi alle forholder oss til. Årets prisvinner, Niels Fredrik Dahl, har med "Fars rygg" skrevet en dyptgående og høyst særegen roman om den tapte tiden og om savnets vilkår.

Send us a textHør intervjuet vi gjorde med Marit Beate Kasin i sesong 2 av Mellepodden. Marit driver kennelen Vinterdans og har flere prestisjefylte meritter i hundekjøring, blant annet NM-tittel. Kasin jobber som journalist i Avisa Valdres og har ledet graveprosjektet Hytteparadokset. Hun debuterte som forfatter i 2018 med Vinterdans. Senere kom boken Naturparadokset (2024), som ble nominert til Brageprisen.Support the showMellepodden kan abboneres i din podkast-avspiller.Laget av Mellepodden Podkast Forening.Produsert i Lydkåken Rockeverkstad.Kjenningsmelodi laget av Lars Isachsen Jemterud.Mellepodden har Grasrotandel, Norsk Tipping.

Send us a textI denne reprisen fra 2020 får du høre intervjuet Mellepodden gjorde med skiskytter Harald Øygard, som senere tok NM-tittelen på Geilo. Øygard ble juniorverdensmester i skiskyting med 19 treff og høy fart. Hør hvordan han har oppnådd dette gjennom målrettet trening og stor idrettsglede.Support the showMellepodden kan abboneres i din podkast-avspiller.Laget av Mellepodden Podkast Forening.Produsert i Lydkåken Rockeverkstad.Kjenningsmelodi laget av Lars Isachsen Jemterud.Mellepodden har Grasrotandel, Norsk Tipping.

Kristian Klausen ga stafettpinnen videre til Thure Erik Lund.Vi er klare for tredje etappe på vår litterære stafett!Lund kommer til å ta et dypdykk i romanen "Død på kreditt" fra 1936 av Louis-Ferdinand Céline.Og kanskje gjør han et større sveip på Paris som attenhundretallet hovedstad, med et kort sideblikk på "The Europeans" av Orlando Figes.Louis Ferdinand Céline, eller Louis Destouches (1894.1961) som han egentlig het, levde i likhet med sine romanskikkelser et turbulent liv. Han var storkjeftet provokatør, sliter og eventyrer, lege i Paris' fattige forsteder og pasifist. Ikke desto mindre falt han i unåde takket være tre antisemittiske skrifter i perioden 1937.41, og ble dømt in absentia som krigsforbryter i 1951. Men framfor alt var Céline en gudbenådet forfatter, en rabulist og urokråke i sin samtid, skiftevis elsket og forstøtt av sine lesere. Persongalleriet i romanen er vanvittig og fargerikt, den ene episoden mer burlesk urimelig og gapskrattende tragisk enn den andre. Det hele er formidlet i et fargesprakende språk som bare var Célines, og som mangler sidestykke: korte, abrupte vulkanske setninger sammenvevd til en rytmisk og musikalsk helhet. Alt og alle blekner mot Céline; utvilsomt en av århundrets aller største forfattere på linje med Faulkner og Hamsun .Thure Erik Lund (født 1959) debuterte i 1992 med "Tanger", som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, "Leiegården" (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman.Senere bøker har befestet Lunds posisjon som en av vår samtids mest nyskapende forfattere. "Grøftetildragelsesmysteriet" (1999), den første boken om Thomas Myrbråten, innbrakte forfatteren den høythengende Sult-prisen. Romanen "Compromateria" (2002) la nye alen til forfatterens vekst og viste at hankan skrive suveren samfunns- og kulturkritisk fabelprosa. Også "Elvestengfolket" (2003) ble mottatt med fantastiske anmeldelser, og fjerde og avsluttende bok i denne romansyklusen, "Uranophilia" ble belønnet med Natt&Dags Osloprisen 2005 for Årets bok og Kritikerprisen 2005. Disse fire romanene ble samlet i pocket-utgivelsen "Myrbråtenfortellingene" i 2006. I 2006 kom han med romanen "Inn". "Straahlbox" (2010) ble nominert til Brageprisen. "Inn" og "Straahlbox" ble utgitt i en utvidet og sammenskrevet utgave i 2013 med tittelen "I singularitetens skygge."I 2011 kom romanen "En trist og dum historie" og i 2017 kom den meget kritikerroste romanen "Identitet".Thure Erik Lund har også skrevet essaysamlingene "Om naturen" (2000), "Forgreininger" (2003), "Om de nye norske byene" (2006) og "Romutvidelser" (2019).I 2005 utkom pamfletten "Språk og natur". I 2009 ble han tildelt Doblougprisen og Aschehougprisen.

Trygve Riiser Gundersen vant Brageprisen for sin murstein om Haugianerne i 2022. Kritikerne var over seg av begeistring da boka kom. Hans skildring av vekkelsen bør anses som et standardverk i norsk historieskriving. Hør intervjuet om Hauge, vekkelsen, historieskriving og bli klok på «allmuesamfunnet», «enevoldstiden» og mye mer. I tillegg får vi høre litt om arbeidet med bind to om haugianerne, som for tiden er under arbeid og planlagt utgitt om litt mer enn et år … Riiser Gundersen blir intervjuet av Kulturmisjonen-gründer Arne Christian Konradsen. Abonner på Areopagos' nyhetsbrev: https://areopagos.no/bli-med/abonner-nyhetsbrev Musikk: David Pollen / Doydank og David Pollen og Kjetil Jerve, også kjent som Everhaunt.

TBP har vært utgående reportere på Brageprisen 2024! I denne episoden så snakker vi om Brageprisen, hvordan den reflekterer bokbransjen generelt, og hvordan vi og bransjen kan jobbe for å fornye oss, gjerne ved å lese de nye bøkene fra bokvåren 2025!I studio var Ingebrigt Hovind, Karen Nitoiu og Sofie Krumsvik.

Denne episoden handler om litteratur. I studio er Synne, Anette og Ebbe. Vi snakker om Brageprisen, forholdet mellom politikk og litteratur, og en veldig interessant bok som Ebbe har funnet på internett.

Professor Bent Sofus Tranøy er professor ved Høyskolen i innlandet og Høyskolen Kristiania. Han er statsviter, forfatter, og tidligere journalist. Tranøy er særlig aktiv innenfor internasjonal politisk økonomi, og har skrevet to lærebøker i faget. Tranøy er tidligere vinner av Brageprisen for boken «Markedets makt over sinnene».  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Litterære priser skaper alltid diskusjon. Treffer de? Hvem ble oversett? Er utvelgelsen fortjent? Som oftest lurer det store kvalitetsspørsmålet i bakgrunnen: Hva mener vi egentlig når vi sier at noe er godt. Og noe er dårlig. Denne uken er de nominerte til både Brageprisen og Bokhandlerprisen blitt offentliggjort og vi snakker om hva litterære priser egentlig skal utrette. Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Glück debuterte i bokform i 1968, med Firstborn, og etter dette ga hun ut en rekke diktsamlinger. I 1992 kom diktsamlingen The Wild Iris, som året etter ble belønnet med Pulitzerprisen i poesi. Blant senere verk er Vita Nova (1999), Averno (2006) og Faithful and Virtuous Night (2014). Året 2003/2004 var Glück poet laureate ved Library of Congress. I 2014 fikk hun National Book Award for poesisamlingen Faithful and Virtuous Night og i 2020 Nobelprisen i litteratur. -- Rune Christiansen (født 10. april 1963 i Bergen) er en norsk lyriker og romanforfatter. I 2011 overtok han det kunstneriske ansvaret for Forfatterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark etter at Eldrid Lunden gikk av for aldersgrensen. Rune Christiansen debuterte som dikter i 1986. Siden da har han skrevet tolv diktsamlinger og ni romaner. Han har også gjendiktet poetene Alain Bosquet, Eugenio Montale, Frank Kuppner og Edmond Jabès. Han vant Brageprisen i 2014 for sin roman Ensomheten i Lydia Ernemans liv. I 2015 mottok han Gyldendalprisen for hele forfatterskapet. -- Øivind Hånes (født 5. januar 1960 i Nedre Eiker) er en norsk forfatter, musiker, komponist og plateprodusent. For romanen Pirolene i Benidorm (2005) ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris. Hånes er oversatt til tysk, russisk og litauisk. I tillegg til sitt skjønnlitterære forfatterskap har Hånes gitt ut en rekke faktabøker om mat og vin.

Ketil Slagstad er medisinhistoriker og lege. Han ble nylig nominert til Brageprisen for boka "Det ligger i blodet – epidemien som forandret Norge". AIDS-epidemien kom snikende. Homofile, sexarbeidere og rusbruker var de første som kjente det på kropp og sjel. Historien er dramatisk, men som med så mange andre vonde historier, banes det også vei for nye perspektiver. Det er nok få som har like mye kunnskap som Ketil om hvordan denne epidemien virket inn på ulike sider av det norske samfunnet og hvordan den fortsatt preger oss i dag. Historien er fortalt med en nærhet til de menneskene som ble smittet, men også til de som skulle hjelpe. Ikke minst tar denne historien oss med inn i kampen for et mer likeverdig samfunn, der minoritetsstemmer endelig blir hørt, og seksuell frigjøring settes på agendaen. 

Olaug og Marie avslutter sesong 4 av podkasten med å snakke om døden, med selveste Frode Grytten som gjest! Har samfunnet vårt mista kontakten med døden, og hvordan kan et møte med døden endre oss?Sammen snakker de om Gryttens nyeste roman Den dagen Nils Vik døde, som nettopp ble belønnet med Brageprisen. De diskuterer også døden i gamle klassikere og i samtidslitteraturen, og byr til og med på en nyskrevet tekst om Nobelprisvinner Jon Fosse.Denne litteraturen og musikken nevnes i episoden:- Den dagen Nils Vik døde av Frode Grytten, Oktober (2023)- Den guddommelege komedie av Dante Alighieri, overs. Magnus Ulleland, Gyldendal (2005)- Myten om Orfeus og Eurydike- Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake av Naja Marie Aidt, overs. Trude Marstein, Gyldendal (2018)- Min kamp av Karl Ove Knausgård, Oktober (2009-2011)- Morgenstjerne-serien av Karl Ove Knausgård, Oktober (2020-)- Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren, overs. Jo Tenfjord, Cappelen Damm (2015)- Sunnaneng av Astrid Lindgren, overs. Jo Tenfjord, Cappelen Damm (2013)- Piken med svovelstikkene av H. C. Andersen- Dødens uteblivelse av José Saramago, overs. Kjell Risvik, Cappelen Damm (2007)- Håndtering av udøde av John Ajvide Lindqvist, overs. Henning J. Gundersen, Cappelen Damm (2018)- Saganatt av Frode Grytten, Oktober (2011)- Det året Ricardo Reis døde av Jose Saramago, overs. Christian Rugstad, Cappelen Damm (1998)- «Eventyr» av Alf Prøysen, fra 12 viser på villstrå, Tiden norsk forlag (1964)- Nick Cave, spesielt albumet Ghosteen- The Apartments, spesielt albumet No Song, No Spell, No Madrigal- Morgon og kveld av Jon Fosse, Samlaget (2000)- «Nattsvømming» av Frode Grytten, fra Gut, jente, juni, juli, Oktober (2021)- Innsikt av Helge Asbjørnsen, med tekster av Frode Grytten, selvpublisert (2020)I podkasten «Olaug og Aubert på Litteraturhuset» møtes forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert for å snakke om bøker de liker. I subjektiv bokklubb-stil snakker de om utroskap, klasse, nittitallet, kritikk, og mye mer.Podkasten er produsert for Stiftelsen Litteraturhuset i 2023.Vignett ved Hans Kristen HyrveCoverfoto Kristin Svanæs-Soot Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forsker ved Veterinærinstituttet Jannicke Wiik-Nielsen benytter elektronmikroskop for å fotografere og studere bakterier, sopp og parasitter som kan gi sykdom på dyr, og i noen tilfeller også på mennesker. Bildene har hun tatt i forbindelse med ulike forskningsprosjekter ved instituttet. Jannicke tar også bilder av småkryp og planter som vi har rundt oss i naturen. Bildene benytter hun i populærvitenskapelig formidling og som kunst, og de gir unike glimt fra en skjult verden, hvor man kan se stort på det bitte små. Jannicke har vunnet flere fotopriser for bildene hun tar, og vært med på utstillinger både i Norge og utland. De viser utrolige detaljer av insektene og andre småkryp, som gir oss en ny forståelse av hvor sammensatte og viktige de bitte små dyrene er. Jannicke har gitt ut bøkene «Tett på insekter og småkryp» og «Tett på livet i vann». Den første boken fikk Kulturdepartementets fagbokpris for barn og unge.og for den sistnevnte ble hun nominert til den prestisjefylte Brageprisen i 2023.Jannicke Wik-Nielsen er gjest i denne episoden av VETpodden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vigdis Hjorth har blitt unisont hyllet for sin roman av høsten, Gjentakelsen. Boka har blitt nominert til både Brageprisen og Bokhandlerprisen og har av flere kritikere blitt sagt å være hennes aller beste. Boka beskriver flere opplevelser av mer eller mindre pinlige og kostelige «første gang»-hendelser, og handler om ønsket om å glemme og det å tvinges til stadig å se tilbake – at noen ting i livet ubønnhørlig gjentar seg. Det er bare å glede seg til å høre en forfatter i storform! Hør Vigdis Hjorth i samtale med Knut Gørvell. Opptaket er gjort på arrangementet Boktips LIVE i Cappelen Damm-huset høsten 2023.

Brageprisen deles ut denne uken! Derfor tar vi for oss tre nominerte sakprosa-bøker i ukas Åpen bok: Kritikerne. Hør episoden i appen NRK Radio

Brageprisen-spesial: Ola Hegdal sjarmeres av «Skogen», selv om boken kritiserer sånne som han. Ukas kritikerlag: Ola Hegdal, Gerd Elin Stava Sandve og Knut Hoem. Hør episoden i appen NRK Radio

Brageprisen-spesial: – Dette plasseres på historiens skraphaug. Knut Hoem anmelder «Rase» av Jon Røyne Kyllingstad. Ukas kritikerlag: Knut Hoem, Gerd Elin Stava Sandve og Ola Hegdal. Hør episoden i appen NRK Radio

Brageprisen-spesial: Pesten vi alle var redde for: – Jeg tok feil, forteller kritiker Gerd Elin Stava Sandve. Ukens kritikerlag: Gerd Elin Stava Sandve, Knut Hoem og Ola Hegdal. Hør episoden i appen NRK Radio

Karl Ove Knausgård er aktuell med fjerde bok i det store Morgenstjernen-verket, som ellers består av romanene Morgenstjernen, Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket. Nattskolen følger kunstneren Kristian Hadeland – en kjent skikkelse fra de tidligere bøkene – fra han flytter til London i 1985, til han 24 år senere har etablert seg som anerkjent fotograf med en større retrospektiv utstilling i New York på trappene. Hvilken pris har han måttet betale for suksessen? Faust-myten skinner gjennom i Hadelands liv, og romanen reiser spørsmål om hva en kunstner må være villig til å ofre for kunsten sin.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden, og med storverket Min kamp etablerte han seg som en av de store nålevende forfatterne både nasjonalt og internasjonalt. Siden har han blitt oversatt til over 35 språk, og han har vunnet flere priser i Norge og utland, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Sunday Times Award for Literary Excellence. Knausgård gjestet Litteraturhuset første gang i 2009, og har siden fylt husets saler en rekke ganger. Jessika Gedin er forlegger, skribent og programleder særlig kjent for SVTs litteraturprogram Babel. I Den Norske Opera & Ballett møtte hun Knausgård til samtale om hvordan kunst skapes, hva prisen for et kreativt liv er, og hvordan menneskeliv kan ødelegges. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brynjulf Jung Tjønn er leder av den norske Forfatterforening. Han har mottatt flere priser, blant annet Ungdommens kritikerpris Brageprisen og P2-lytternes romanpris. I særlig 2 av bøkene sine Kinamann fra 2011 og Kvit, norsk mann fra 2022 skriver han om opplevelser knyttet til det å være utenlandsadoptert i Norge. Han skriver om oppveksten på bygda Feios i Sogn. Han skriver om ønsket om å være en del av majoriteten, usikkerheten ved å kjenne seg annerledes. Han beskriver møtet med rasisme som han selv prøver å bortforklare fordi han ikke har andre rundt seg som forstår. Han skriver om identitet, utenforskap, ønske om å ha noen å speile seg. Vi møtte Brynjulf for å snakke om dette og flere andre tema. Podkast er støttet av Fritt Ord.

Havbunnen utenfor norskekysten er full av gull, kobber, sink og sølv. Nå begynner jakten på hvor det ligger og hvordan vi kan hente det opp. Mens noen gleder seg til Norges nye næringseventyr, roper andre stopp. Må vi egentlig grave på havbunnen, er det ikke nok metaller på land? Hva vil skje med livet i havet, blir dette bare enda en miljøkatastrofe? I denne ubehagelige samtalen møtes marinbiologen, sivilingeniøren og fysikeren til duell. Deltakere: Anja Røyse, førstelektor på Fysisk institutt (UiO), vitenskapsformidler på bloggen «Fysikk og fascinasjon» og forfatter av boken Menneskets grunnstoffer (2018) som fikk Brageprisen i åpen klasse. Egil Tjåland, førsteamanuensis på Institutt for geovitenskap og petroleum (NTNU) og Generalsekretær i Norsk forum for Marine Mineraler Kaja Lønne Fjærtoft, leder for global politikk havbunnsmineraler, WWF.  Vert for samtalen er journalist og debattleder Anne Håskoll-Haugen.

Den kritikerroste forfatteren Brynjulf Jung Tjønn har mottatt både Brageprisen, Ungdommens kritikerpris, Kulturrådets litteraturpris. Han har utgitt en rekke romaner, barnebøker og diktsamlinger, og hans seneste verk, diktsamlingen Kvit, norsk mann har høstet lovord fra både publikum og kritikerstanden. Tidligere i år ble han valgt til leder av Den norske Forfatterforening. Tjønns spilleliste er preget av ungdomstidens musikalske idoler, med navn som Michael Jackson, Espen Lind og Anja Garbarek, og senere, Karpes politiske prosjekt. Alle låtene hører du i Spillelistas spilleliste på Spotify.

«Nå drar jeg fra det som sies, nå skal nye ting sies, nye steder, nye ord, nye fortellinger.»Brita Caisa Seipajærvi er en utypisk kvinne for Finland i 1859. Hun har to sønner med ulike fedre, hun har stått i kirketukt for omgang med en gift mann, og hun har helbredende evner. Når hun og sønnene på 11 og 3 år setter ut på den lange reisen fra Sodankylä til Varangerfjorden, er det ikke bare fisken og arbeidet som kaller, men også muligheten til å starte på nytt.I romanen Kniven i ilden har Ingeborg Arvola tatt utgangspunkt i sin tipp-tipp-tipp-oldemor og hennes vei mot et nytt liv. Her skildres det harde arbeidet for å overleve i nord, konfliktene og samarbeidet mellom ulike folkegrupper, og enkeltmenneskets plass i fellesskapet. Og midt opp i alt: en intens kjærlighetshistorie.Ingeborg Arvola debuterte med romanen Korellhuset i 1999, og har siden utgitt over 20 romaner, novellesamlinger og barnebøker. Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet, og er tildelt Brageprisen 2022, og nominert til Bokhandlerprisen, Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris.På Litteraturhuset møter Arvola forfatterkollega Tove Nilsen til samtale om å skrive ut fra egen slekt, kvensk historie, og kjærlighet utenfor rammene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ayse Koca er født i Tyrkia i 1975 og kom til Fjell i Drammen fem år gammel sammen med mor og 7 søsken. Her ble hun gjenforent med far som hadde reist før. Ayse ble inspirert til lærerutdanning etter skoleår - og etter hvert praksisjobb på Fjell skole under rektor Egil Fladmarks ledelse. Hun er også forfatter av barne- og ungdomsbøker og ble i 2014 nominert til Brageprisen og Kulturdepartementets debutantpris.Ayse jobber nå i Bærekraftsbiblioteket med særlig oppmerksomhet på barn og unge. I denne samtalen snakker vi om identitet og tilhørighet, om woke, om sensitivitetshensyn og hvordan en skal navigere mellom utfordring og forsiktighet i kultur- og identitetsspørsmål. - Det må være rom for den enkeltes frihet og individualitet i flokkene våre. Vi trenger å finne vår egen bærekraft, sier Ayse.Ypsilonsamtaler er en podkast av og med Ivar Flaten. Ypsilon er den ikoniske gangbroen over Drammenselva. Drammen er elveby og en by for brobyggere. Ivar inviterer mennesker til samtale der kulturmøter, brobygging og samfunnsliv er tema. De inviterte har bidratt - og bidrar til at verden blir et bedre sted gjennom arbeidsliv, frivillig innsats og samfunnsengasjement på ulike måter.Drammen kommune har omtrent 100.000 innbyggere med røtter i over 150 nasjoner. Her lever mennesker med veldig mange ulike historier, kulturelle referanser og religiøse tradisjoner. Gjennom 15 års prestetjeneste og like lang dialogpraksis, har Ivar snakket med svært mange mennesker og fått et stort nettverk.Kulturmøtene i internasjonale Drammen er rammen for samtaler med livshistorier, kunnskap om forskjellige tenkemåter og levemåter - og mye materiale til refleksjon. Kort sagt vil Ypsilonsamtaler gi deg muligheten til lå bli litt mer kjent med mange fascinerende mennesker.En ny episode av Ypsilonsamtaler kommer hver torsdag. Vi er takknemlige for innspill og forslag! Send oss gjerne en e-post! (ivar@ifd.no)Vignettmusikk: Ole Jørn MyklebustTeknisk rådgiver: Are Tågvold FlatenLogo: Svanhild RohdinTeknisk produksjon: Ivar Flaten Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Haugianerne er kulturhistorie og sosialhistorie, medrivende skrevet av Trygve Riiser Gundersen. Boka fikk Brageprisen i 2022 og er første bind i et verk om haugianerne som bevegelse og folkelig opprør. Samtale mellom biblioteksjef Oda Cornelia Knudsen og sosiolog Lise Knudsen.

Alexander Hamilton er mannen på 10-dollarseddelen, USAs første finansminister. Han er allerede hovedperson i en Broadway-musikal. Men det er i Norge han har fått sin første roman: «Jeg grunnla De forente stater» av Hilde Susan Jægtnes. Med nominasjoner til Brageprisen, P2-lytternes romanpris, Sørlandets litteraturpris, og helt enestående kritikker. Hamilton var født utenfor ekteskap på en av de karibiske øyene. Muligens vokste han opp i St. Croix, det er noe usikkert. Dramatisk nok forlot faren familien og moren dødde da Alexander var 14 år, og sammen med broren ble han hjemløs. Han var et intelligent menneske med både stå på-evne og en god porsjon flaks. Det siste førte til at han under krigen mot England kom nært på general Washington, senere USAs første president. Møtet førte til at Hamilton ble statenes første finansminister. I et politisk liv i toppsjiktet ble han drept i duell med visepresidenten, etter en fornærmelse i fylla. Det mangler ikke på dramatikk i denne romanen! Hilde Susan Jægtnes møter Randi Berge Wandrup til samtale i dette opptaket fra Fredagslunsj våren 2022.

Per Petterson har gitt oss fortellerkunst på sitt aller beste. Noen av romanene minner om hans eget liv. Men det er først i journalen Mitt Abruzzo vi får bli kjent med mennesket Per Petterson – og med litteraturen som lever i ham. I denne podkasten, i et opptak fra april 2022, møter du mesterforfatteren i samtale med Tone Selboe.Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks. Han leser i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes.Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte.Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Og som en skimrende tråd gjennom det hele, finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres.Mitt Abruzzo er en både mollstemt og energisk tekst, skrevet fram med finstemt sårbarhet og røff humor, og hele veien med Pettersons umiskjennelige, lysende prosa.Jeg er 68 år nå og har vært det siden juli, den 18. Det er koronapandemi på andre året med alt hva det innebærer. Jeg sitter ved vinduet, det er 15 grader minus, det er januar. Det er ikke lyst ennå, men det er heller ikke mørkt, det var fullmåne i natt. Fra vinduet ser jeg ned mot skogkanten langs enga ikke langt fra grusveien og lindetrærne. På bergknatten like ved skal vi bygge et hus, et ikke veldig stort hus, og skal flytte ned dit fra dette huset som snart har vært hjemmet mitt i 28 år.Per Petterson er en av Nordens mest internasjonalt anerkjente forfattere. Han har utgitt ni bøker og er oversatt til over 50 språk. Petterson har hatt betydelig suksess i både inn- og utland. Det store internasjonale gjennombruddet kom med romanen Ut og stjæle hester. I 2007 mottok han som første norske forfatter The International IMPAC Dublin Literary Award i 2007. Han har blitt tildelt en rekke litterære priser, blant annet Brageprisen, Nordisk råds litteraturpris og Independent Foreign Fiction Prize.Vi møter Per Petterson i samtale med Tone Selboe.Lytt til episoden nå! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Haugianerne. Enevelde og undergrunn er medrivende, innsiktsfull og annerledes historieskriving om en helt avgjørende periode i norsk historie. Hans Nielsen Hauge og haugianerne er i dag etablerte helter i den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. Boka har fått terningkast 6 i flere aviser, og blir kalt «et glansnummer», «storslått» og «en intellektuell kraftprestasjon». Nå er Haugianerne også nominert til Brageprisen. Hør Trygve Riiser Gundersen i samtale med Knut Gørvell. Opptaket er gjort på arrangementet Boktips LIVE i Cappelen Damm-huset, høsten 2022.

30152022 Hvis livet er flyktig, er det å ha levd et liv som er flyktig et evig faktum, sier den fransk-jødiske filosofen Vladimir Jankélévitch. De siste to årene har vi vært omringet av døden i Europa mer enn noen gang, først pandemien, nå krigen i Ukraina. Det er også en enestående død, døden til en elsket person, eller vår egen død. Og hver reise er den siste reisen siden den er den eneste. Vi leser reisedagboken som nobelprisvinner Louise Glück kaller Fornektelsen av døden, og på veien blir vi ikke sultne; den nye boken er full av oppskrifter, spesielt for vinteren. Det skal ikke mangle noe denne kvelden. Redaksjonens Alicja Rosé samtaler med Ingvild Burkey og Anita Leirfall. Om panelet: Ingvild Burkey – poet, forfatter, oversetter. Hun har tidligere utgitt diktsamlingen “Torden i søvne” (1994), romanen “Falsk pike” (1997) og prosatekstsamlingen “Intervju med den hjemvendte helten” (2002). I 2008 kom hennes andre diktsamling, “Den mest tenkelige av alle verdener”, som ble nominert til Brageprisen. Ingvild Burkey mottok Tanums kvinnestipend i 2009. “Et underlig redskap” utkom i 2017 til strålende kritikker. Anita Leirfall - førsteamanuensis i filosofi ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser omfatter først og fremst Immanuel Kants teoretiske filosofi, med vekt på hans syn på rom og romlig orientering. Leirfall har ut over dette fordypet seg i vitenskapsfilosofi, etikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun har også vært mangeårig leder av Norsk Kant-selskap, og er nåværende nestleder. Alicja Rosé – Redaksjonsmedlem på Blå, poet, illustratør og oversetter. Nylig publiserte hun den illustrerte diktsamlingen “Północ. Przypowieści” (“North. Parables”) (Znak, 2019).

I denne episoden av Barnebokprat snakker Ayse Koca og Veronica Salinas om parallellspråklige bøker. Hva er en parallellspråklig bok? Hvorfor lages de? Hvilke erfaringer har vi fra formidling av disse bøkene og hva gjør de med språket til og identiteten hos unge lesere?Titler som omtalesBarnebøker:Ryddetid, skrevet og illustrert av Camilla Kuhn. Finnes på norsk-somali, norsk-arabisk, norsk-polsk, norsk-tigrinja og norsk ukrainsk. Cappelen Damm ForlagKyss fra årstidene av Veronica Salinas, illustrert av som Nat Nuez, på norsk og spansk. Tanta Ceniza ForlagDiktsamlinger:I stormens øye av Sherko Bekas, på kurdisk og norsk. Dreyers forlagLukta av svart av Ali Hayder, på arabisk og norsk. Aschehoug ForlagVuggesang for liten kriger av Selma Yonus, på arabisk og norsk. Aschehoug ForlagHun er ikke kvinne av Fatemeh Ekhtesari, på persisk og norsk. Aschehoug Forlag Medvirkende: Ayse Koca er ansatt i Norsk barnebokinstitutt som prosjektleder for Bærekraftsbiblioteket. Koca er forfatter, mangeårig lærer og pedagogisk veileder for lærerstudenter. Hun er utdannet adjunkt med tilleggsutdanning fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN), og er tidligere student ved instituttets forfatterutdanning på bachelornivå. Etter dette har hun utgitt to barnebøker. Debutromanen fra 2015, Yoko Onur – Et balleliv, ble nominert til Brageprisen, Kulturdepartementets debutantpris og Bokslukerprisen. Koca har tidligere jobbet som journalist, og har vært redaksjonsmedarbeider ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Hun har også bidratt i utarbeidelse av undervisningsmateriell i Gyldendal forlag.Veronica Salinas jobber som formidler og forsker ved Norsk barnebokinstitutt. Hun er forfatter, skuespiller og dramatiker. Hun er utdannet skuespiller og språkviter i Argentina, og har litteraturutdanning og forfatterutdanning fra Norge. Salinas har gitt ut flere bøker på norsk, og er oversatt til en rekke språk. Hun har jobbet åtte år som rådgiver og formidler i organisasjonen Leser søker bok, og har lang erfaring i ledelse av fysiske og digitale språkkafeer. Salinas har også undervist bachelor- og mastergradsstudenter på bibliotekutdanningen på OsloMet og kurset bibliotekarer fra hele landet i formidling og kommunikasjon. Hun underviser både på forfatterutdanningen på bachelornivå og på masterstudiet i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling ved Norsk barnebokinstitutt. barnebokinstituttet.no---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden av Barnebokprat snakker vi om Bærekraftsbiblioteket med prosjektleder Ayse Koca.Hva skal vi med dette digitale biblioteket?Hva kan litteraturen i Bærekraftsbiblioteket gjøre med leseren?Hvordan fungerer biblioteket for målgruppen?Fakta:Bærekraftsbiblioteket består av boklister med aktiviteter knyttet til til FNs bærekraftsmål, og tilbyr deltakerne en litterær og samtalebasert forståelse av verdens felles arbeidsplan. Biblioteket er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6-12 år. Medvirkende: Ayse Koca, ansatt i Norsk barnebokinstitutt som prosjektleder for Bærekraftsbiblioteket. Koca er forfatter, mangeårig lærer og pedagogisk veileder for lærerstudenter. Hun er utdannet adjunkt med tilleggsutdanning fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN).Ayse Koca er tidligere student ved instituttets forfatterutdanning på bachelornivå, og ble uteksaminert i 2013. Etter dette har hun utgitt to barnebøker. Debutromanen fra 2015, Yoko Onur – Et balleliv, ble nominert til Brageprisen, Kulturdepartementets debutantpris og Bokslukerprisen. Koca har tidligere jobbet som journalist, og har vært redaksjons-medarbeider ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Hun har også bidratt i utarbeidelse av undervisningsmateriell i Gyldendal forlag.Birgitte Eek er formidlingsleder ved Norsk barnebokinstitutt.Titler som nevnes: Buffy By av Ingeborg Arvola, Cappelen Damm Syden av Marianne Kaurin, Aschehoug Hvorfor er jeg her?  av Constance Ørbech-Nilssen, illustrert av Akin Düzakin, MagikonPustens lov av Øystein Stene, Gyldendal Eg er eg er eg er av Ruth Lillegraven, illustrert av Mari Kanstad Johnsen, Samlaget Les mer på: Bærekraftsbiblioteket – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no)---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

«Jeg tror det som lever omkring oss deler vilkårlige innsikter med oss. Hele tiden denne raslingen av nærvær. Men hva er uutgrunnelig i verden? Rommet hun etterlater. Bare det.»En mor som gradvis blir borte, en bevissthet som går ut og inn. En sønn som verner om henne. I diktsamlingen Jeg går i sorg glir alt over i hverandre: fortvilelse og håp, ensomhet og omsorg, bevissthet og fravær. Bruddstykker av et liv fortelles gjennom barndomshistorier og erindringer, og referanser til Edith Södergran, Eeva-Liisa Manner og Lars Ahlin. Et livslangt forhold som oppsummeres i tilsynelatende enkle ord: Jeg er sønnen din, du er moren min.Jeg går i sorg er Rune Christiansens fjortende diktsamling. Totalt har han utgitt nærmere 30 diktbøker, romaner, essaysamlinger og gjendiktninger siden debuten Hvor toget forlater havet fra 1986, og blitt tildelt blant annet Brageprisen, Doblougprisen og den franske utmerkelsen Chevalier de l'Ordre des Arts et des Lettres. Forfatterskapet er preget av en helt unik språklig presisjon og elegante referanser til både litteratur og andre kunstformer, og vender stadig tilbake til temaer som erindring og tid, menneskelighet, og de helt nære relasjonene.De samme temaene dukker også opp i forfatterskapet til Niels Fredrik Dahl, ikke minst i romanen Mor om natten, som også tar for seg forholdet mellom mor og sønn. Nå møtes Christiansen og Dahl til samtale om diktning, erindring og forsoning. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Per Pettersons siste bok bærer tittelen Mitt Abruzzo. Journal 29.1- 18.7.2021. Abruzzo er en region i Italia, og tidsrommet refererer til en periode med skrivetørke som forfatteren fyller med nedtegnelser fra hverdagen – om livet i Høland (hans Abruzzo) og arbeidet på småbruket, trær som må felles, omsorg for den elskede røde jeepen og arbeidet i skrivehytta. Men beretningen strekker seg langt ut over det trivielle. Petterson har alltid noe å fortelle om livet i seg selv, slik også denne gangen – når han vever inn tanker om barndom og oppvekst, nærhet og vennskap, sårbarhet og trass, muligheter og avmakt, forsoning med seg selv og andre. Per Petterson er en av våre mest leste forfattere, både i inn- og utland. Særlig er han kjent for bøkene om Arvid Jansen, men aller mest for Ut og stjæle hester, som også resulterte i en prisbelønt film, tildelt Amandaprisen i 2019. Han er oversatt til over femti språk og blitt tildelt en rekke litterære priser, som Brageprisen, Nordisk råds litteraturpris, Bokhandlerprisen og Independent Foreign Fiction Prize. I 2007 mottok han som første norske forfatter The International IMPAC Dublin Literary Award, i konkurranse med verdens mest anerkjente forfattere. Vi møter Per Petterson i samtale med Per Bjørn Foros, tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og initiativtaker til serien «Grenser». Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek Foto: Baard Henriksen

Vi er tilbake med del 2 om hva som rører og berører. Vi tar utgangspunkt i at hvis vi forfattere skal nå leserne våre, må vi røre og berøre dem, på en eller annen måte. Denne gangen snakker vi blant annet om begrepet kama muta, litterære virkemidler, negative rom og hvordan det er å lese samme tekst som ung og som godt voksen. Møt Helene Uri, Ingvild Rishøi, Hilde Hagerup, Lene Ask, Peder Kjøs og Birgitte Eek.Episode 2 har også innslag fra et seminar vi hadde på Norsk barnebokinstitutt 11. november 2021 med tittelen «Rørt» – og henvender seg til deg som er forfatter, forfatterstudent eller jobber med formidling av litteratur – eller som bare er interessert i temaet. Episode 1 ble sluppet 3. februar 2022.Medvirkende i denne episoden:Helene Uri er forfatter, språkviter og professor II i kreativ skriving, og har jobbet som kunstnerisk forsker og som veileder for skrivekunststudentene ved Norsk barnebokinstitutt.Ingvild H. Rishøi (i opptak) har skrevet to billedbøker for barn og tre novellesamlinger for voksne, senest Vinternoveller. Hun er blitt tildelt blant annet Brageprisen, Kritikerprisen, Sultprisen og P.O. Enquists pris. I 2021, åtte år etter Vinternoveller, ga hun ut sin første roman, Stargate – en julefortelling, den utkom samtidig på norsk, svensk og dansk.Hilde Hagerup er forfatter og professor i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt hvor hun leder masterutdanningen i skrivekunst og formidling. Hun debuterte i 1998 med ungdomsboka Bølgebiter og har siden utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne. Hennes siste bok er Like fint å jobbe som å danse. Om Klaus Hagerup, 2021.Lene Ask (i opptak) er utdannet fotograf, men mest kjent som forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Siste bok er tegneserien O bli hos meg som er bygget på intervjuer med tidligere misjonærbarn. Hun er tidligere student ved forfatterstudiet på NBI.Peder Kjøs (i opptak) ble utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo i 1997. Han er spesialist i klinisk voksenpsykologi (2005) og har doktorgrad i psykologi (2017). Peder har bakgrunn fra avhengighetspsykologi, barnevern, psykiatrisk sykehus og privat praksis. Han har jobbet som veileder og kursholder for psykologer i høyere utdanning. Han har skrevet en rekke bøker, deriblant Berøring (Pax, 2018), Angst (Kagge, 2019) og Alene (Vigmostad & Bjørke, 2020). Birgitte Eek (intervjuer/gjesteredaktør) er formidlingsleder i Norsk barnebokinstitutt. Bøker, forskning og forskere som omtales/danner bakgrunn for denne episoden:«Kama Muta», begrep, les mer her: What is kama muta? – Kama Muta LabInger Hagerup (1905-1985): Det bor en gammel baker, diktLene Ask: O bli hos meg, No Comprendo Press, 2021Lev Tolstoj (1828-1910): Anna Karenina, 1878, på norsk første gang i 1911Ingvild Rishøi: Stargate. En julefortelling, Gyldendal, 2021Hilde Hagerup: Like fint å jobbe som å danse. Om Klaus Hagerup, Aschehoug, 2021Se det fullstendige seminarprogrammet her:RØRT seminar 11. november – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no). Seminaret tok utgangspunkt i skrivekunstgruppen ved Norsk barnebokinstitutt, og sorterer under forskningsprosjektet Barnelitterære dann---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Hvis drømming hadde vært en jobb, pleier Melissa å si, da kunne vi flytta rett til Holmenkollen.Noen ganger kommer pappa hjem med fulle Kiwi-poser og lager spagetti. Andre ganger forsvinner han på puben Stargate, og kjøleskapet blir tomt, og Ronja må bare vente på at det skal slutte. Men når storesøster Melissa tar over jobben hans som juletreselger, og Ronja er med og selger julenek etter skolen, blir livet annerledes – i alle fall en liten stund.Når Ingvild H. Rishøi er tilbake med utgivelsen Stargate: En julefortelling, er det like hjerteskjærende og håpefullt som før. Her er det omsorgspersoner som svikter, barn som må bli voksne litt for fort, og en hard hverdag som ikke kommer dem i møte – men også kjærlighet, drømmer og et evig håp om at ting kan bli bedre.Med novellesamlingene La stå, Historien om Fru Berg og Vinternoveller, har Ingvild Hedemann Rishøi etablert seg som en av vår tids største novelleforfattere. Hun har mottatt en rekke priser, blant annet Sultprisen, Kritikerprisen og Brageprisen, og har også skrevet flere bøker for barn. Med Stargate tar hun steget over i et lenger format, med de samme såre og presise skildringene av de som faller utenfor.Nå møter hun Alf Kjetil Walgermo, forfatter og kulturredaktør i Vårt land, til samtale om håp, søsterskap og julemagi i en blokk på Tøyen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er en begivenhet når Karl Ove Knausgård slipper en ny roman. Romanserien Min kamp sikret ham en unik posisjon internasjonalt, og han har mottatt en lang rekke litterære priser. «Knausgård er en av våre største nålevende forfattere», skriver Dwight Garner i The New York Times. Det er det ingen grunn til å tvile på.Ulvene fra evighetens skog er en frittstående oppfølger til Morgenstjernen (2020), i det som skal bli en serie på minst tre romaner. I Ulvene fra evighetens skog er handlingen delt inn i tre ulike tidsepoker og med tre ulike hovedpersoner. Alle plages av ubudne tanker og en følelse av ørkesløshet, og den tiltakende apokalyptiske tonen i Morgenstjernen forsterkes og forlenges.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden. Siden da har han blitt oversatt til 35 språk, og han har vunnet flere høythengende norske og internasjonale priser, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Gyldendalprisen.I Universitetets aula møtte han Ane Farsethås, kulturredaktør i Morgenbladet og en av Norges mest markante kritikere, til samtale om Ulvene fra evighetens skog, fiksjonen og menneskets reaksjonsmønster i møte med det ukjente. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ane Barmen debuterte i 2019 med ungdomsromanen «Draumar betyr ingenting», en roman hun ble tildelt Brageprisen for. Boken ble også nominert til Nordisk Råds litteraturpris. I sommer kom hun med sin første roman for voksne lesere, «Pappa var nesten på Woodstock», hvor vi møter Ruby, og Rubys far, Theis. Det er en roman om hvordan oppveksten former oss, om skam og tilgivelse. Og det er en fortelling om de forventningene en har til seg selv og til hverandre, og om hvordan det en ønsker seg aller mest, ofte er nærmere enn en skulle tro. Hør henne i samtale med sin redaktør Espen Dahl.

Erlend Skjetne vann i år Brageprisen for ungdomsromanen "Eit anna blikk" som er inspirert av ei tid då han budde i Finnmark. No skriv han ein serie om Aust-Finnmark i Dag og Tid. Reisa startar i Kirkenes og målet er Sværholtklubben.  Første del av serien kan du lese her (for abonnentar).

Assosiasjonene går både til H.C.Andersen og Astrid Lindgren. Rosen har vært formidabel av Ingvild Rishøis første bok på åtte år. Nå er hun nominert til Brageprisen. Her er hun i Kulturstripa hos programleder Ruben Gran. Hør episoden i appen NRK Radio

Han fikk Brageprisen i klassen for sakprosa for sin forrige bok, debuten Verdensteater, om kartenes historie. Nå er Thomas Reinertsen Berg ute med ny bok, "Til Verdens Ende - Krydderets verdenshistorie" Hør episoden i appen NRK Radio

India er et land hvor smaker, lukter og farger oppleves som sterkere enn noen andre steder. Landet er enormt, både geografisk og demografisk. Med en befolkning på rundt 1,4 milliarder blir det kalt for verdens største demokrati. Med rikdom, men også enorm fattigdom, og med et kastesystem som hindrer utvikling for dem nederst på rangstigen. India har også blitt sterkt rammet av koronapandemien. Norske medier henvender seg ofte til Torbjørn Færøvik for ekspertuttalelser når blikket rettes mot Asia. Han er cand.philol med hovedfag i kinesisk historie og tidligere journalist i NTB, Arbeiderbladet og NRK. Han har mottatt Brageprisen tre ganger og fått Cappelen-prisen. Nå er han aktuell med "India på 200 sider - fra de eldste tider til dagens stormakt".

Ukas gjest i Egotripp har et etternavn som gjør at man ikke kan unngå og tenke på en merkelig israelsk illusjonist fra 70-tallet, som reiste rundt på fjernsyn og «bøyde» skjeer som allerede var saget halvveis over.Men der Uri Geller var en kvakksalver, som påsto at han hadde overnaturlige evner, mens han i virkeligheten bare var illusjonist, har vår egen Uri evner som strekker seg langt over det naturlige.Hun har doktorgrad i språkvitenskap og arbeidet i tolv år ved Universitetet i Oslo før hun sa opp jobben for å begynne å skrive på heltid. Hun har vunnet Brageprisen, og fremstått i media med en så stor grad av selvsikkerhet og yrkesstolthet att hun ville gitt Sylfest Lomheim våte drømmer, og fått Dag Solstad til å skjelve i buksene! Det er med ikke så rent lite ærefrykt jeg gleder meg til å snakke med språkforskningens svar på Meryl Streep: Helene Uri! 

Mine venner, Monica Isakstuens nye roman, åpner med en sjeldent inspirert voldsfantasi: Jeg-fortelleren ser for seg hva som kan skje med venninnen hvis hun faller ned en trapp. Men idet hun konkluderer med at vennskapet må og skal avsluttes umiddelbart, viser det seg at venninnen har invitert til overraskelsesfest for å feire jeg-fortellerens bursdag. Deretter følger en vond, sint og morsom undersøkelse av hva et vennskap i voksen alder innebærer, og der alle de forskjellige vennenes stemmer slipper til. Hvilke versjoner gir de av jeg-fortelleren? Og hva sier vennene våre om hvem vi er, kjenner de oss? Monica Isakstuen er både romanforfatter, poet og dramatiker og har vært en av de toneangivende yngre forfatterne i en årrekke. Med titler som Vær snill med dyrene og Rase har hun problematisert den moderne kvinne- og morsrollen, tosomheten og også gitt et språk til det kvinnelige raseriet. Førstnevnte ble hun også tildelt Brageprisen for. Ordene treffer som små glassplinter, den språklige presisjonen er imponerende og humoren utleverer både Isakstuens hovedkarakterer og dem rundt henne. Forfatterkollega Marie Aubert har gjort det skarpt med utgivelsene Kan jeg bli med deg hjem og Voksne mennesker, og i likhet med Isakstuen beskriver også hun ubehaget og de usagte tingene i nære relasjoner med humor og sylskarpe vendinger. På Litteraturhuset snakket Isakstuen med forfatterkollega Marie Aubert om både Mine venner og tidligere utgivelser. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

ERIKA FATLAND – forfatter og sosialantropologERIKA FATLAND har skrevet en rekke prisbelønnede bøker hvor hun reiser til steder mange oss ikke kjenner i det hele tatt. Bøkene hennes er oversatt til 23 språk og har fått svært rosende omtale over hele verden. Hun er også blitt beskrevet som Norges kanskje mest nyskapende reiseforfattere. Fatland vokste opp i Ølen i Vindafjord kommune i Rogaland. Hun tilbrakte sin gymnasietid i Lyon og Helsingfors og fortsatte med universitetsstudier ved Københavns Universitet og Universitetet i Oslo, der hun fullførte sin mastergrad i sosialantropologi i 2008. Feltarbeidet som lå til grunn for mastergraden, ble foretatt i Beslan i Nord-Ossetia i 2007, der hun intervjuet informanter berørt av gisseldramaet ved Skole nr. 1 i 2004; etterlatte, pårørende, overlevende, lærere og myndighetspersoner. I 2008-2009 var Erika Fatland stipendiat ved Norsk utenrikspolitisk institutt.2009 debuterte hun med barneboken Foreldrekrigen, en humoristisk bok om skilsmisse.I 2010 vendte hun tilbake til Beslan for å arbeide videre med stoffet fra feltarbeidet, i den hensikt å utvide det til en reportasjebok. I tillegg til nye samtaler med informantene fra tidligere, reiste hun denne gang friere omkring, også i naborepublikkene, og ettergikk noen av terroristenes fotspor. I Moskva og St. Petersburg intervjuet hun granskere av angrepet, såvel fra den offisielle undersøkelseskommisjonen som uavhengige om de tre dagene gisseldramaet varte stormingen, hvor minst 333 mennesker, hvorav 186 barn, mistet livet. Boken Englebyen med fortellinger fra Beslan utkom i begynnelsen av august 2011. Boken ble nominert til Brageprisen i klassen sakprosa.Erika Fatland utga høsten 2012 Året uten sommer, en bok om terrorangrepene i Norge 22/7 2011. Høsten 2014 utkom Sovjetistan, en reiseskildring fra de postsovjetiske statene i Sentral-Asia som slutter på -stan. For denne boka fikk hun Bokhandelens sakprosapris i 2015. I 2017 kom Grensen : en reise rundt Russland : gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge, samt Nordøstpassasjen. I 2020 utgav hun boka Høyt, en reiseskildring basert på to reiser gjennom land i Himalaya: Nepal, Xinjiang, Tibet, Pakistan og India som hun hadde i 2018 og 2019 på til sammen åtte måneder. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til».  Slik åpner Lars Saabye Christensens nyeste roman, som bærer tittelen En tilfeldig nordmann. Her stifter vi bekjentskap med byråkraten Gordon Mo, som med jevne mellomrom tar inn på hotell for å få utløp for et helt vanvittig sinne. Etter å ha skreket seg hes og rasert rommet, drar han tilbake igjen til leiligheten og jobben i Landbruksdepartementet for å fortsette sitt vanlige liv, og ingen vet noen ting om denne siden ved ham. Men det kan jo ikke fortsette slik. Det gjør det heller ikke. Ting begynner å skli ut for alvor den dagen Gordon Mo skal få kake på jobben. Heller ikke Litteraturhuset går umerket fra møtet med Gordon. Lars Saabye Christensen er, til stor glede for kritikere og alle hans lesere, tilbake i storform. Oslo-kronikøren, som debuterte med et brak i 1976, har mottatt en haug av gjeve priser, som Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, og fortjener selv å betegnes som en av våre fremste samtidsforfattere. På Litteraturhuset møter han kollega Erlend Loe til samtale. Også det en forfatter med sans for det absurde, som med blant annet bøkene om Doppler og om truckføreren Kurt har interessert seg litterært for verdien av mannlig sinne og utblåsning. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Utdrag fra lydboka «Vandreutstillinger», lest av forfatter Cecilie Løveid. Om boka: «Vandreutstillinger» er en samling dikt om kunst og kunstnere, deres liv eller verker. Diktene er refleksjoner i møtet med kunsten og forsøker seg på nye helgenkåringer innenfor feltet. Løveid kommenterer like gjerne ulike kunstverk, som hun prøver å gjenskape kunstverket i teksten. Diktene inviterer leseren til refleksjoner rundt språk, politikk, og historie. Diktene i «Vandreutstillinger» omtaler kunstnere og forfattere som Gerhard Richter, Andy Warhol, William Turner, Sasha Waltz, Graciela Iturbide, Kitty Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Gunvor Hofmo, Jonas Dahlberg, Nordahl Grieg, Helge Skodvin, Nelly Sachs, Paul Celan, Lisbeth Bodd, Angela Winkler, Peggy Guggenheim (kunstsamler), Francisco Goya, Marcel Duchamps, Marina Abramović, Jan Groth og John Donne. Løveids poesi er fabulerende. Filosofisk og leken velger hun sin egen posisjon – de stedene der hun vil forstå, og de stedene det er mulig å stå, misforstå, eller gå. Boka ble tildelt Brageprisen 2017 og Kritikerprisen 2017.

Dette er DEL 2 av to episoder med Ida Jackson. Ida er kjent som blogger og forfatter, men lever samtidig av produktutvikling, konsulent-tjenster og foredrag. Hun har mange baller i luften men det som beskriver henne best er vel: feminist, tech-ekspert, forfatter for både voksen og barnebøker - pluss tegneserie-elsker. Hun sitter i styre på litteraturhuset, er med-eier i techbedriften Folio, som lager smartere betalingskort for små bedrifter. I tillegg er hun hun er fast spaltist dagbladet. i perioden 2007–2010 skrev hun Norges tredje best besøkte blogg «Revolusjonært Roteloft» under nettnavnet «Virrvarr» - hun blogger fremdeles og har vunnet masse priser for sine ytringer. Fra 2011 til 2014 var hun ansatt i Store norske leksikon AS som informasjonssjef. Og sammen med makkeren Wilhelm Joyce Andersen snudde de Det Store Norske leksikon fra å være en offesiell digital flopp og mislykket konsept - til å vinne priser! Hun har skrevet flere bøker, blant annet boka Morfar, Hitler og jeg som handler om bestefaren hennes, frontkjemperen og SS-mannen, Per Pedersen Tjøstland.[8] Som ble nominert til Brageprisen.   Det samme gjorde ungdomsboken hennes Danielle.  

Hvordan gjorde Ida og makkeren Wilhelm, digitaliseringen av det store norske leksikon om fra flopp til sukess? Det får vi høre om i ukens episode. Dette er DEL 1 av to episoder med Ida Jackson. Ida er kjent som blogger og forfatter, men lever samtidig av produktutvikling, konsulent-tjenster og foredrag. Hun har mange baller i luften men det som beskriver henne best er vel: feminist, tech-ekspert, forfatter for både voksen og barnebøker - pluss tegneserie-elsker. Hun sitter i styre på litteraturhuset, er med-eier i techbedriften Folio, som lager smartere betalingskort for små bedrifter. I tillegg er hun hun er fast spaltist dagbladet. i perioden 2007–2010 skrev hun Norges tredje best besøkte blogg «Revolusjonært Roteloft» under nettnavnet «Virrvarr» - hun blogger fremdeles og har vunnet masse priser for sine ytringer. Fra 2011 til 2014 var hun ansatt i Store norske leksikon AS som informasjonssjef. Og sammen med makkeren Wilhelm Joyce Andersen snudde de Det Store Norske leksikon fra å være en offesiell digital flopp og mislykket konsept - til å vinne priser! Hun har skrevet flere bøker, blant annet boka Morfar, Hitler og jeg som handler om bestefaren hennes, frontkjemperen og SS-mannen, Per Pedersen Tjøstland.[8] Som ble nominert til Brageprisen.   Det samme gjorde ungdomsboken hennes Danielle.  

«Hør her’a» av Gulraiz Sharif har tatt Norge med storm. Det er ungdomsromanen som har sprengt alle aldersgrenser og som ble nominert både til Bokhandlerprisen og Brageprisen. Leserne jubler, kritikerne jubler og til og med politikere som Ordføreren i Oslo og Trine Skei Grande jubler. I denne episoden av Boktips-podcasten kan du høre Gulraiz Sharif fortelle om «Hør her’a» og om bøker han har lest opp gjennom livet.

Kreft, spiseforstyrrelser, klima og miljø er temaer vinnerne av årets Bragepriser befatter seg med. Marta Norheim og Anne Cathrine Straume kommenterer bøkene i samtale med programleder Cille Biermann.