Podcasts about kvarter

Tor Ulven (1953–1995) hører til blant de mest feirede og omtalte norske lyrikerne i nyere tid. I denne episoden lager vi en løype gjennom hans lyriske forfatterskap, som utspiller seg i tidsrommet mellom 1977 og 1989, da han gikk over til å skrive prosa. Vi forsøker å finne ut hva som er det særegne ved hans lyrikk, og hva som gjør disse diktene så gode. Vi tar for oss følgende utvalg: «Pandemonium med åpen dør» (1977), «Forsteinet regndråpe» (1977), «Obligatorisk undervisning» (1980), «Løynrunene» (1980), «Stille i salen» (1981), «Fra det blikkstille» (1981), «Jeg prøver å skrive fortere» (1981), «(To keltiske steinskulpturer)» (1987), «To fjernsyn» (1988) og «Det uvitende i solen» (1989). Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Foto Tor Ulven (Original) - Lars Aarønæs, fra Gyldendals forfatterprofil: https://www.gyldendal.no/forfattere/tor-ulven/a-34229/

Faysa Idle har sett gängkonflikterna i Järvaområdet inifrån. Nu bryter hon tystnaden om hur det är att växa upp nära kriminella unga män. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. Faysa Idles storebror drogs in i kriminaliteten tidigt. Flera av hennes vänner har skjutits ihjäl, och i de miljöer hon rört sig har hon sett både vapen, knark och kontanter i väskor.Kriminella syskon sätter spårDet är en vardag där alla måste förhålla sig till gängkriminaliteten, även de som inte är en del av den. Man måste lära sig de oskrivna reglerna om vem som är vän och vem som är fiende, och hålla reda på när det plötsligt är tvärtom.– Att vara en syster i en kriminell miljö sätter spår, säger Faysa Idle. Först nu, när jag fyllt 25, ser jag hur skadad jag blivit av det jag varit med om.Gängen pressar de anhörigaI den här världen försöker de kriminella killarna ofta pressa tjejer och andra anhöriga att göra tjänster åt dem, som att förvara vapen eller narkotika. Men framför allt: att hålla tyst om det de ser.Nu vill Faysa Idle vara en röst, särskilt för tjejer som har liknande erfarenheter som hon själv.Dokumentären är gjord 2023Reporter: Randi Mossige-NorheimProducent: Ylva LindgrenSlutmix: Tor Sigvardson

Lyrisk kvarter markerer utgivelsen av tidsskriftet Agoras store nummer om Georg Johannesen med en episode viet Johannesens lyrikk. Med oss denne gang har vi en av Norges fremste eksperter på Johannesens virke, Amund Børdahl. Det er ingen hemmelighet at et av de faste medlemmene av Lyrisk kvarter har uttalt seg temmelig kritisk om Johannesens lyrikk i det nevnte nummeret av Agora. Men i denne episoden skal vi ikke krangle om kvaliteten, men heller forsøke å lese og forstå et knippe utvalgte Johannesen dikt: «Jødisk partisansang» (Fra Nye dikt 1966) «Ulykken» og «Oppslag i en OBOS-blokk» (fra Ars Moriendi 1965) «Sommerfugler» (fra Ars Vivendi 1999) og «Godt regn» (fra Tu Fu 1968). Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Georg Johannesen: Gisle Hannemyr, CC BY-SA 2.5, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Georg_johannesen_gh.jpg Agora: Aschehoug Forlag – https://aschehoug.no/agora-nr-3-4-2024

Henrik Wergeland (1808–1845) regnes ofte og med rette som Norges fremste lyriker gjennom tidene. Han var selve inkarnasjonen av forestillingen om det romantiske geniet: et poetisk overflødighetshorn uten sidestykke i norsk litteratur. Hans store litterære produksjon inkluderer noen av de mest kjente og leste diktene i norsk litteraturhistorie. I denne episoden ser vi nærmere på tre av av dem, nærmere bestemt: «Pigen paa anatomikammeret» (1837), «Den første omfavnelse» (1838) og dødsleiediktet «Til min Gyldenlak», som ble skrevet 24. mai 1845. I episoden kommer vi også inn på hva Wergeland egentlig døde av – for det er neppe riktig som det tidligere ofte ble sagt, at han døde av lungebetennelse. Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Public domain - Riskarkivet: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wergeland_daguerreotype.jpg

I denne episoden tar vi for oss noen vår- og sommerdikt, der landskap og natur spiller en sentral rolle. Vi begynner med sensommer-stemningen i Hölderlins fabelaktige «Hälfte des Lebens» (1804) som vi leser i lys av Olav H. Hauges gjendiktning «Midtveges i livet». Deretter går vi videre til det hyppig antologiserte diktet «Mot Soleglad» (1895) som står i Garborgs Haugtussa under overskriften «Det vårar». Til slutt ser vi på finlandsvenske Edith Södergrans raffinerte «Två stranddikter» (1916) hvor settingen er sommerlig, med svaberg og hav, men der jeget er nedtrykt av sorg og følelsen av isolasjon. God fornøyelse! Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Sun hat (Original): FORTEPAN / Pétek Edit, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Double_portrait,_women,_smile,_hat,_garden,_summer_Fortepan_20394.jpg Coconut drink (Original): H. Michael Miley, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Coconut_drink_in_Esperanza,_Vieques,_Puerto_Rico.jpg

I Norge spiller fedrelandssanger fremdeles en sentral rolle i feiringen av nasjonaldagen. I denne episoden ser vi nærmere på noen av de mest kjente av disse sangene: Bjørnstjerne Bjørnsons «Ja, vi elsker» (1859) og Ivar Aasens «Nordmannen» (1863). Kan vi fremdeles la vår nasjonalfølelse vekkes av disse sangene med god samvittighet? Og hvilken av dem er egentlig best? Diskusjonen av dette spørsmålet viste seg å bli ganske temperamentsfull: dette er tydeligvis ikke noe man kan forholde seg likegyldig til. Vi tar i denne episoden dessuten opp Bergens egen nasjonalsang, «Udsigter fra Ulriken» (ca. 1790) av trønderen Johan Nordahl Brun, som synges til melodien av en fransk menuett. Hva er grunnen til at denne skålsangen har vekket begeistring blant bergensere i over 200 år? Og holder den egentlig mål, dikterisk sett? Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edv…446747911).jpg Flagg: Petter Ulleland, CC0, via Wikimedia Commons

I denne episoden tar vi for oss noen modernistiske klassikere som ofte opptrer på pensumlister ved norske skoler og høyskoler: Rolf Jacobsens «Byens metafysikk» (1933), Gunvor Hofmos «Fra en annen virkelighet» (1948), Paal Brekkes «Der alle stier taper seg» (1960) og Jan Erik Volds «Trikkeskinnediktet» (1968). Bakgrunnen for episoden er vår oppgitthet over den forslitte påstanden om at diktanalyse er en meningsløs aktivitet i skolen, særlig for gutter. Vi mener dette er noe stort tull. Diktanalyse er tvert imot en svært lærerik aktivitet, som kan brukes til å diskutere alle slags spørsmål og tema. Vi håper at vår diskusjon av velkjente pensumdikt kan fungere inspirerende både for elever og lærere av alle kjønn. Og selvsagt også for våre faste lyttere. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Temaet for denne livlige episoden av Lyrisk kvarter er nordisk samtidspoesi, og vi har i den anledning fått med oss to eminente samtidsforfattere i studio: Erlend Nødtvedt og Morten Langeland. De har fritt fått velge hvert sitt dikt som de gjerne vil diskutere med det faste panelet, som også har tatt med seg et dikt hver. Dermed har vi fått følgende interessante, lyriske bukett: Arne Ruste, representert ved diktet «Meitemark (Lumbricus terrestris)» (1999); Yahya Hassan og diktet «Barndom» fra debutsamlingen i 2013; Anne Helene Guddal med et dikt uten tittel fra samlingen Døden og andre tiggere (2016), og dessuten Askøy-poeten Vemund Soleim Ådland, som også er representert med et dikt uten tittel, fra samlingen Årsol (2019). Diktene spenner over en periode på ganske nøyaktig 20 år og diskusjonen gir oss dermed et friskt innblikk i vår nære lyrikkhistorie. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Bilde (original) - Elias Dahlen: https://aschehoug.no/Erlend-O-_Nodtvedt Bilde (original) - Rolf M. Aagaard: https://www.kolonforlag.no/authors/details/61

Skyd fredagen i gang med skiferier fra helvede, gennemtænkte alarmer, toiletopkald og butikker der drager dig ind med deres duft. Derudover havde vi besøg af Pil, som sang sit kæmpe hit "Dronning af månen" samt leget med på en lille leg der hedder "Hvad peger Pil på?" Nyd det, og god weekend. pssst. husk der stadig udkommer en lille podcast hver dag i vinterferien

Hva har Emily Dickinson, Olav H. Hauge og Zaffar Kunial til felles? De har alle skrevet fabelaktige dikt om revebjeller! I denne episoden ser vi nærmere på disse tre poetene og knytter tråder mellom diktene deres – og dessuten til enkelte andre forfattere, særlig Shakespeare og John Keats, men også et par norske. Kunials dikt «Foxglove Country» er fra 2022, og står for oss som noe så sjeldent som en umiddelbar klassiker. Episoden begynner imidlertid med en diskusjon av Robert Frosts berømte dikt «Stopping by Woods on a Snowy Evening» (1923). Det lovet vi nemlig i forrige episode, da vi ikke fikk tid til å presentere det som et juledikt. Finnes det forbindelseslinjer mellom Frosts snødekte vinterdikt og de blomsterbestrødde diktene til de tre andre poetene? Og er det egentlig sant at snø og søvn alltid betyr død, mens blomster alltid betyr dikt i lyrikken? Svarene får du i denne episoden av lyrisk kvarter. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Hva handler egentlig våre mest kjente julesanger om? Hvordan ble de til, og hvordan skal vi lese dem i dag? Dette er noen av spørsmålene du får svar på i Lyrisk kvarters julespesial. Av de kjente julesangene diskuterer vi «Glade jul», «Deilig er jorden» og «Mitt hjerte alltid vanker». Herfra går vi videre til W. B. Yeats' berømte «The Magi» (1914), som handler om de tre vise menn, og som fikk et ironisk motsvar i Louise Glücks dikt med samme tittel fra 1971. Vi avslutter med noen mindre kjente juledikt fra den norske modernismen, her representert med Claes Gill, som tidligere var en stor figur i norsk litteratur, men som nå er nesten glemt. Er tiden moden for en Gill-revival? Kreditering: Musikk - @mildemane Illustrasjon (original) - Ukjent - commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edv…446747911).jpg Miscellaneous Items in High Demand, PPOC, Library of Congress, Public domain – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%22Santa_Claus%22_with_Christmas_toys_on_a_sled_drawn_by_white_turkeys_LCCN2005686533.jpg

SPECIALPODD: Medan världens ögon är riktade mot Gaza rasar en annan kris i Jerusalems historiska armeniska kvarter. En infekterad strid om vem som äger marken går mot sitt slut när bulldozrar tvingar bort armenier. Rasmus Canbäck pratar i denna specialpodd med Svante Lundgren om hans artikel om vad som sker.

SPECIALPODD: Medan världens ögon är riktade mot Gaza rasar en annan kris i Jerusalems historiska armeniska kvarter. En infekterad strid om vem som äger marken går mot sitt slut när bulldozrar tvingar bort armenier. Rasmus Canbäck pratar i denna specialpodd med Svante Lundgren om hans artikel om vad som sker.

Cecilie Løveids lyriske forfatterskap hører til blant de mest særegne i norsk samtidslitteratur. Dette er dikt man kan vende tilbake til igjen og igjen og stadig oppdage nye betydninger og forbindelser. I denne episoden tar vi, Frode Helmich Pedersen og Jørgen Sejersted, for oss dikt fra ulike perioder av hennes lange forfatterskap: Vi begynner med det korte diktet «mor» (1968) som Dag Solstad har kalt «et mirakel av et dikt». Deretter går vi videre til det sentrale og eventyraktige diktet «Fanget villrose» (1977) som gir et innblikk i Løveids fantasifulle og frilynte syttitallsfeminisme. I resten av episoden konsentrerer vi oss om hennes lyriske gjenfødelse etter mange år i dramatikkens tjeneste, det vil si perioden fra og med 2001. I tillegg til Løveids dikt diskuterer vi et par dikt som står i berøring med henne, slik vi ser det: Ett av William Carlos Williams og ett av Tomas Tranströmer, som hun siterer fra. I tillegg blir det en del snakk om Tarjei Vesaas! Kreditering: Musikk - @mildemane Illustrasjon (original) - Ukjent - commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edv…446747911).jpg Helge Skodvin/Kolon forlag - https://www.kolonforlag.no/uploads/LargePortrait/LoveidCecilieNYSTORsentrert.jpg

Vi gratulerer Jon Fosse med nobelprisen og benytter anledningen til å lese og diskutere noen av diktene hans. Fosse ble først kjent som romanforfatter, deretter som dramatiker, men hva karakteriserer egentlig poesien hans? I denne episoden av Lyrisk kvarter undersøker vi spørsmålet med utgangspunkt i en knippe dikt hentet fra samlingene Hund og engel (1992), Nye dikt (1997) og Stein til stein (2013). Noe av det mest påfallende med diktene hans er at de er fulle av hunder og engler. Hvordan skal vi forstå disse motivene? Og er det sant at Fosse beveger seg mot et stadig tydeligere kristen-religiøst billedspråk? Er det i så fall en fordel eller en ulempe for diktenes litterære kvalitet? Svarene får du i femte episode av Lyrisk kvarter. Kreditering: Musikk - @mildemane Illustrasjon (original) - Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Tom A. Kolstad/Det norske samlaget., CC BY-SA 4.0 - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Writer_Jon_Fosse_(cropped).jpg

I fjerde episode av Lyrisk kvarter setter vi søkelys på nattergalen som motiv og tema for lyrikken. Dette gjør vi først ved å lese et av de mest berømte nattergaldiktene, nemlig John Keats «Ode to a Nightingale» fra 1819. Fra dette høydepunktet i europeisk romantikk går vi videre til Tomas Tranströmers modernistiske prosadikt «Näktergalen i Badelunda» fra den fabelaktige samlingen För levande och döda (1989). Deretter forlater vi nattergalen og beveger oss over til grevlingens underjordiske rike, via Alice Oswalds originale dikt «Body» fra 2016. Gjest denne gangen er forfatter Gunnhild Øyehaug. Kreditering: Musikk @mildemane Lydklipp, nattergal - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Common_Nightingale%27s_song_1.ogg Illustrasjon (original): Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Trond Sætre Stegarud, CC BY-SA 4.0 -https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Grevling_(Meles_meles).jpg Carlos Delgado, CC BY-SA 4.0 - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Luscinia_megarhynchos_-_01.jpg

Et kvarter med kos @snorresnorresnorre En Juicy Producy

Faysa Idle har sett gängkonflikterna i Järvaområdet inifrån. Nu bryter hon tystnaden om hur det är att växa upp nära kriminella unga män. Faysa Idles storebror drogs in i kriminaliteten tidigt. Flera av hennes vänner har skjutits ihjäl, och i de miljöer hon rört sig har hon sett både vapen, knark och kontanter i väskor.Kriminella syskon sätter spårDet är en vardag där alla måste förhålla sig till gängkriminaliteten, även de som inte är en del av den. Man måste lära sig de oskrivna reglerna om vem som är vän och vem som är fiende, och hålla reda på när det plötsligt är tvärtom.– Att vara en syster i en kriminell miljö sätter spår, säger Faysa Idle. Först nu, när jag fyllt 25, ser jag hur skadad jag blivit av det jag varit med om.Gängen pressar de anhörigaI den här världen försöker de kriminella killarna ofta pressa tjejer och andra anhöriga att göra tjänster åt dem, som att förvara vapen eller narkotika. Men framför allt: att hålla tyst om det de ser.Nu vill Faysa Idle vara en röst, särskilt för tjejer som har liknande erfarenheter som hon själv.Dokumentären är gjord 2023Reporter: Randi Mossige-NorheimProducent: Ylva LindgrenSlutmix: Tor Sigvardson

I denne episoden av Lyrisk kvarter bidrar vi til feiringen av Pride-måneden ved å diskutere det som kanskje er Nordens første skeive dikt: Ludvig Holbergs gjendiktning av Ovids «Narcissus' klage», fra verket Metamorphosis (1726). Diktet reiser ikke bare spørsmålet om erotisk kjærlighet mellom menn, men også spørsmålet om lyrikkens bruk av myter. Dette temaet står sentralt i diskusjonen av det neste diktet på programmet: nobelprisvinner Louise Glücks «A Myth of Devotion» fra samlingen Averno (2006). Her arbeider dikteren med myten om Persefone, som brukes til å si noe om forholdet mellom kjønnene og om barnets overgang fra preseksuelt til seksuelt vesen. Vår gjest denne gang er forfatter Eli Fossdal Vaage, som har med seg diktet «No reiser kvelden seg i vesterbrun» av Olav Nygard. I dette diktets sanselige skildring av det kosmiske samleiet mellom natten og skyggen kan man kanskje si at dikteren skaper sin egen poetiske mytologi. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Denne andre episoden av Lyrisk kvarter er en «Gullhanen spesial». «Gullhanen» (1956) er et av Olav H. Hauges mest berømte dikt og samtidig ett av de dunkleste. Mange skarpsindige tolkere har forsøkt å komme til bunns i diktet opp gjennom årene. I mars 2023 publiserte Fredrik Parelius en ny og banebrytende tolkning av diktet som får oss til å forstå det på helt nye måter. Vi har invitert Fredrik til å snakke med oss om hva han har kommet frem til. Vi diskuterer også tre andre dikt, som alle på ulike måter står i forbindelse med «Gullhanen». Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Astrup_Jonsokb%C3%A5l.jpg

Dagens Program:I dag gæster Komiker og Podcast-vært Anders Grau i GameBoys sofaen! Hvordan gør man kartoffelsalat til prime-comedy-indhold? Og er tre kvarter nok til at finde ud af at en uddannelse ikke er for dig? Alt det og meget mere kan du høre i dagens podcast!Dagens Gæst:Anders Grauhttps://www.facebook.com/graudogg/Værter:Daniel Møgelhøj & Asgar BuggeProduceret af DNA LYD I/SGIVEAWAY:https://gleam.io/GvV6u/toptier-gamer-giveawayLinktree:https://linktr.ee/GameBoys24syv

Med Frode Helmich Pedersen, Jørgen Sejersted og Katrine Heiberg. I Lyrisk kvarter presenterer og diskuterer vi poesi som vi liker og undrer oss over. Diktene kan være gamle eller nye, norske eller utenlandske. Hovedsaken er at vi synes de er så bra at vi gjerne vil vise dem til lytterne. Vi forsøker å komme til bunns i dem, vi diskuterer ulike tolkninger av dem, prøver å finne ut hva de betyr. Og vi vil snakke om våre egne erfaringer med dem, hvordan de har kommet til oss, hva de har gjort med oss. I tillegg til vertene, Jørgen Sejersted og Frode Helmich Pedersen, som begge er litteraturforskere ved Universitet i Bergen, er det hver gang med en gjest, som tar med seg et dikt, leser det, presenterer det – og forsøker å overbevise oss og lytterne om at det er nydelig, fabelaktig, dritbra! Gjest i denne første episoden er Katrine Heiberg, poet og kritiker i Morgenbladet. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Så pepp jag blir när det är sol och gott väder! Jag har varit ute i trädgården och förberett mitt kvarter till #grönajuni - nytt beslut nämligen att avsätta ett helt kvarter till den här eminenta utmaningen. Hör vad jag har gjort och hur planerna går. Läs mer om min trädgård på www.sarabackmo.se. Och varmt välkommen till Skillnadens Handelsträdgård, som har öppet varje vecka; fredag-söndag klockan 10-16. Av och med Sara Bäckmo - Skillnadens Trädgård. 

Den här veckan krokar vi i Pontus pågående fascination av Östtyskland och frågar oss själva när vi själva blir del av historien, och vilka lärdomar och kunskaper vi kan ta med oss av det till nuet och våra yngre kollegor. Pontus berättar om sin nya situation i studion, och Ida om konsekvenserna av hennes frånvaro från Instagram. Boktips, musée-tips och en massa musik följer såklart med på köpet. Diskutera gärna vidare med oss om veckans ämnen på instagram.com/kulturbarnen Välkomna! Dessutom: FörfattarfondenDN - Saga Cavallin L-tyrosin Uwe Tellkamp, 'Tornet' blomochbok Bokbörsen Östtyskland Svd Junior Pontus nya titel Moderna Museet Musikmakarna Killen Manjaro Trainspotting AIR - 'Moon Safari' Wet Leg Sexy Boy Moby Daft Punk Serge Gainsbourgh Brigit Bardot Leonard Cohen Tom Waits Lutz Seiler - 'Stjärna 111' Wende-roman Horst Krüger - 'Vårt Kvarter'

I denne lille spesialepisoden tar Frokosts egen Theis Magelssen oss med på hans reise inn i rapingens verden. En uventet tilfeldighet sender han ned i rapingens ormehull og får ham til å sette diagnoser på både nær familie og Frokost-venner. Rikke og Ellinor tar oss sammen med Theis gjennom dette dypdykket om raping som vi trolig alle kan lære noe av. Frokost er tilbake på Radio Nova fra mandag 09. januar 2023. Abonner for mye gøy gjennom hele ferien! Godt nytt år!

KLASSIKER Den store spanske mester Carlos Giménez er efter årtier atter aktuel på dansk med den stærkt ekspanderede udgave af ‘Vores kvarter', som første gang udkom på dansk i 1981, året efter den oprindeligt udkom på spansk. Giménez vendte i nullerne tilbage til serien og udvidede den med yderlige tre bind. Hele herligheden er nu samlet i forlaget Zooms nye danske udgave. ‘Vores kvarter' er midterdelen i Carlos Giménez' store selvbiografiske projekt, som startede med den grufuldt uforglemmelige ‘Børnehjemmet', som skildrede den meget unge Giménez' alt for mange år på et spansk børnehjem med misrøgt, voldelig afstraffelse, sult og politisk undertrykkelse i Francos Spanien i 1940erne. ‘Vores kvarter' skildrer tiden hvor Giménez' alter ego endelig er kommet hjem til sin mor - hvis ansigt man aldrig ser - og opruller en lang række både muntre og knugende tragiske anekdoter og livsstykker i kvarteret omkring barndomshjemmet. Sidste del af projektet er den legendariske ‘De professionelle', om den tidlige etablering af Giménez' tegneseriekarrie på en vanvittig tegnestue. Temperamentet i ‘Vores kvarter' befinder sig akkurat mellem den knugende ‘Børnehjemmet og den mere løsslupne ‘De Professionnelle'. Det er naturligvis en selvbiografisk tegneserieklassiker af fineste karat, og Radio Rackham er stærkt begejstret for forlaget Zooms relancering, og håber at de komplette udgaver af både ‘Børnehjemmet' og ‘De professionelle' også bliver tilgængelige på dansk snarest. I udsendelsen fortæller vi om hele Giménez' projekt og perspektiverer med både spansk tegneseriehistorie og ikke mindst den politiske baggrund og Giménez' politiske indignation over Franco-årene i Spanien.

Det öppnas upp om svåra personliga händelser just nu och pratas om dubbelheten i att känna för andra samtidigt som man bara är summan av ens egna erfarenheter. Dessutom minns Hanna hur hon som barn brukade tänka att inga tjuvar skulle råna hennes familj eftersom de skulle känna sån empati när de såg hennes gulliga lilla fejs. Nea tänker samma fast om filmstjärnor hon vill ligga med.

Eksport er ikke for tøsedrenge. Det er ikke helt nok, at du har det rigtige produkt eller tjenesteydelse. Det kræver også hårdt arbejde, penge, gode forbindelse og de rigtige medarbejdere. Og så kræver det især, at din produktivitet er god. Men har du det, så undgår du måske, at dit eksportfremstød ender som halvdelen af alle eksportforsøg i Danmark: Som en éngangsforestilling.Hør lektor Allan Sørensen og professor Philipp Schröder, Institut for Økonomi, Aarhus BSS på Aarhus Universitet, fortælle, hvad der kendetegner danske virksomheder med  eksportsucces. Det gør de i denne udgave af Aarhus BSS Podcast, som er afløseren for podcastserien Det videnskabelige Kvarter.

Dit daglige magasinprogram med det nyeste indenfor jazzen. Jazzoom spotter tendenser og opdaterer dig på det vigtigste i jazzen herhjemme og i udlandet. Vært: Julian Svejgaard. www.dr.dk/p8jazz

Emilie Christensen er vokalist i No. 4 og ukas gjest i podkasten! Hvor passer No. 4 inn på spillelistene? Og er det, som artist, skummelt å være privat? Dette og mer i denne lille smakebiten, også kommer helt praten i morgen, tirsdag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva skjedde med rap-Sebastian Zalo? Hva driver han? Og hvorfor måtte den gamle musikken gå? Dette er en liten smakebit på en lengre episode som kommer i morgen :) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ugentlige nyheder fra City Avisen og Amager Bladet

Ugentlige nyheder fra Valby Bladet

Ugentlige nyheder fra Vesterbro Bladet og Kgs. Enghave Bladet

Ugentlige nyheder fra Østerbro Avis

Ugentlige nyheder fra Brønshøj-Husum Avis

Opsamling af ugens københavnernyheder udvalgt fra Berlingske, Information, Jyllands-Posten og Politiken.

Hva syns artisten Moyka om musikkbransjen? Hva syns hun om sammenligningen med Ingrid Helene Håvik? Og hvordan er musikkbransjen som kilde til økonomisk trygghet? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Endelig tid for besøk av den andre halvdelen av Lemâitre - han du oftest hører sangstemmen tid, nemlig Ulrik. En liten smakebit her - hele episodene i morgen! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor har musikken til Bendik endret seg? Hvordan er det å bli voksen i musikkbransjen? Bendik har holdt på lenge uten å få et stort gjennombrudd. Hva motiverer henne til å fortsette? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor har Gundelach slettet instafeedeen sin? Hva opplever han som det avgjørende for å kunne leve av musikken? Hvordan finner min "sin" ting? Dette og mer i disse få minuttene - hele episoden med Gundelach kommer i morgen! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Stortingsrepresentant Anna Molberg sender ei helsing heim. Denne gongen går det ei spesiell helsing til Gjertrud Nordal! Ynskjer du at eg skal ta opp noko med damane på Stortinget for deg? Send meg ein e-post på torbjo@hoyre.no, så høyer du svaret i neste epiosde av "Helsing Heim" Kos deg med episoda, Helsing Torstein

Hvordan opplevde Mø det store gjennombruddet og hvordan klarte hun å bevare seg selv i det hele? Krever musikkbransjen andre ting av Mø nå enn den gjorde tidligere? Hva gjør at noen slår igjennom, som Mø, mens andre aldri kommer seg ut av Skandinavia? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva tenker Emilie Adams kan bli bedre i musikkbransjen? Hvilke fordommer har hun møtt? Føler hun på press på andre ting enn musikken i seg selv? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Til det alle lurer på: Hvordan får man følgere å¨TikTok til å løfte deg til toppen av Spotify? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan har det vært å gå fra manglende anerkjennelse til å bli kritikerfavoritt? Startet Gabrielle en stor norsk på norsk-bølge? Sammenligner hun seg med andre? Er hun uvanlig nervøs før albumslipp? Og er tiden for de store Gabrielle-hittene forbi? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Benjamin Myhre er ukas gjest! Legger arbeidet hans for Cezinando føringer på musikken hans? Hva skiller han fra resten av rap-Norge? Dette og mer i dette kvarter! Hele praten kommer i morgen tidlig. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva måtte Chris ofre for å bli artist? Hvordan er backinga i rap-Norge om dagen? Hva tjener han penger på? Dette og mer i ukas kvarter. Hele episoden kommer i morgen, anbefales! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Har Ylva en plan B? Hvor viktig er stil og utseende? Hvordan kan man bli bedre kjent? Og hva syns Ylva om den nye "Festmusikk"-kategorien på Spellemann? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.