Podcasts about jens bj

Reprise fra 20. november 2020. «Jonas kunne ikke lese, skrev Jens Bjørneboe. Han ville ha et oppgjør, ikke bare med skolens salamandere, men med det mekaniske, lydige mennesket som muliggjorde de totalitære regimene i det 20. århundre.» Slik starter Simon Malkenes kronikk i Bergens Tidende etter et foredrag han holdt om Jens Bjørneboe, Jonas og norsk skole. Jeg snakket med han i 2020 om skolen som displininnfører og håndhever, om læring, kreativitet, og spontanitet, og om hva skolen kunne vært for elevene.

Jens Bjørneboe var en av de største norske forfatterne i det 20. århundrede. Generasjoner av tenåringer ble preget av hans opprørstrang og medfølelse. Han gjennomførte en omvendt klassereise fra topp til bunn, men er fortsatt så aktuell at dramatikerne Tomas Drefvelin og Erik Holien har skrevet teaterstykket «Siste møte med Jens» om ham.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ukens barmeny: Vi har fått besøk av konsernsjefen i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff! Han forteller om selskapets samfunnsansvar og ambisiøse strategi frem mot 2030. Hvordan ser de på fremtiden til vannkraften og hvilke andre teknologier vil være viktig i energimiksen fremover? Hvilke nye løsninger jobber Skagerak med for å bidra til et enda bedre energisystem? Og så måtte vi spørre om hvorfor han blir husket som en råtass på Raufoss sitt fotballag⚡

Som 25-årig pakker Niels Bohr sin dugfriske doktorafhandling i rygsækken og sætter kursen mod det prestigefulde Cambridge University i England. Han er fuld af mod og store drømme - og selvom Cambridge i første omgang skuffer, så kommer han ganske snart til at gøre en banebrydende videnskabelig opdagelse. Periodisk - er en RAKKERPAK original produceret af Rakkerpak Productions.Historierne du hører bygger på journalistisk research og fakta. De kan indeholde fiktive elementer som for eksempel dialog.Hvis du kan lide min fortælling, så husk at gå ind og abonnér, give en anmeldelse og fortæl dine venner om Periodisk.Podcasten er blevet til med støtte fra Novo Nordisk Fonden. Hvis du vil vide mere kan du besøge vores website periodisk.dkAfsnittet er skrevet og tilrettelagt af Maya Zachariassen.Tor Arnbjørn og Dorte Palle er producere.Rene Slott står for lyddesign og mixSimon Bennebjerg er vært.-Som du kan høre i afsnittet, så er Niels Bohrs atommodel både et videnskabeligt kvantespring og et af startskuddene til selve kvantefysikken. Men videnskaben er altså blevet lidt klogere på atomets faktiske opbygning i de 110 år, der er gået siden hans første artikler om emnet - ellers havde han havde nok også selv været lidt skuffet. For atomet har ganske vist en kerne - men modsat Bohrs atommodel, så bevæger elektronerne sig altså ikke rundt om den i nydelige baner, som planeterne om solen. En elektronskal er nemlig ikke bare en elektronskal. Hvis vi kigger nærmere, så består hver skal af sub-skaller og orbitaler. Nogle af orbitalerne, de såkaldte S-orbitaler, er runde - som en fuldt oppustet ballon. Så er der P-orbitalerne, og de svarer til, at du har klemt ballonen sammen på midten - så buler den ud i to ender derfra. Og D-orbitaler ligner mest en oppustet firkløver. Ordet “orbital” kan godt forvirre - for det plejer at handle om et kredsløb, som for eksempel netop månens faste vej rundt om jorden. Men elektroner er altså meget mere uregerlige end planeter. Det giver mere mening at tænke på orbitalerne som en slags usynlige zoner, der buler ud fra atomets kerne.For selvom vi siger, at en elektron sidder i en bestemt skal eller orbital - så ved vi det faktisk ikke. Men skallerne og orbitalerne beskriver de steder, hvor der er højst sandsynlighed for at finde elektroner. Det svarer lidt til at vide, hvor en person bor, og hvor de arbejder eller går i skole. Det giver et godt fingerpeg om, hvor de befinder sig - men det fortæller ikke noget om, hvor de køber ind, lufter hund eller går i biffen. Men selvom atomets udseende er mere indviklet end i Bohrs model, så er det altså stadig valenselektronerne, der befolker orbitalerne længst fra kernen, der har det højeste energi-niveau - og det er også stadig dem, der bestemmer de fleste af grundstoffets fysiske og kemiske egenskaber. Du kan læse meget mere om elektronskaller, orbitaler og de forskellige kvantetal, der definerer dem, på siden her: https://chemed.chem.purdue.edu/genchem/topicreview/bp/ch6/quantum.html Vil du vide mere om Niels Bohrs begivenhedsrige liv, kan du dykke ned i for eksempel den nyere biografi ‘Niels Bohr - det beskedne geni' af Charlotte Koldbye fra 2022, eller ‘Niels Bohr's Times: In Physics, Philosophy and Polity' af Abraham Pais fra 1991. Forholdet mellem Niels Bohr og Margrethe, og tiden omkring udviklingen af atommodellen foldes særligt ud i ‘Love, Literature and the Quantum Atom: Niels Bohr's 1913 Trilogy Revisited' af Finn Aaserud og J. L. Heilbron fra 2013, som blandt andet indeholder en lang række uddrag af breve.Periodisk - er en RAKKERPAK original produceret af Rakkerpak Productions.Historierne du hører bygger på journalistisk research og fakta. De kan indeholde fiktive elementer som for eksempel dialog.Hvis du kan lide min fortælling, så husk at gå ind og abonnér, give en anmeldelse og fortæl dine venner om Periodisk.Podcasten er blevet til med støtte fra Novo Nordisk Fonden. Hvis du vil vide mere kan du besøge vores website periodisk.dkAfsnittet er skrevet og tilrettelagt af Maya Zachariassen.Tor Arnbjørn og Dorte Palle er producere.Jens Bjørn Troelsen står for lyddesign og mixSimon Bennebjerg er vært.

Ernest Rutherford står som et kors ude på gaden i den britiske by Manchester i det nordlige England og griner. Regnen siler ned, imens hans kollegaer er fulgt efter ham og står nu og betragter hans noget specielle adfærd. Men der er en grund til hans mærkværdige adfærd. Han har nemlig lige opdaget noget af det største i menneskehedens historie - atomkernen.Periodisk – en RAKKERPAK original produceret af Rakkerpak Productions.Historierne du hører bygger på journalistisk research og fakta. De kan indeholde fiktive elementer som for eksempel dialog.Hvis du kan lide min fortælling, så husk at gå ind og abonnér, give en anmeldelse og fortæl dine venner om Periodisk.Podcasten er blevet til med støtte fra Novo Nordisk Fonden.Hvis du vil vide mere kan du besøge vores website periodisk.dkAfsnittet er skrevet og tilrettelagt af Nanna Ludmilla Wedel Føns.Tor Arnbjørn og Dorte Palle er producere.Jens Bjørn har stået for lyddesign og mix.Simon Bennebjerg er vært.

Et ældre ægtepar er tilbage på overlægens kontor i Tyskland. Sidst de var her, fik de den frygtelige nyhed om, at manden er terminalt syg med prostatakræft. Nu er de tilbage, og denne gang er stemningen en helt anden. Overlægen tilbyder nemlig, at manden kan deltage i en række nye, kliniske forsøg, med det yderst sjældne stof: actinium-225. Og måske kan det redde hans liv.Periodisk – en RAKKERPAK original produceret af Rakkerpak Productions. Historierne du hører bygger på journalistisk research og fakta. De kan indeholde fiktive elementer som for eksempel dialog. Hvis du kan lide min fortælling, så husk at gå ind og abonnér, give en anmeldelse og fortæl dine venner om Periodisk. Podcasten er blevet til med støtte fra Novo Nordisk Fonden. Hvis du vil vide mere kan du besøge vores website periodisk.dk Afsnittet er skrevet og tilrettelagt af Nanna Ludmilla Wedel Føns  Tor Arnbjørn og Dorte Palle er producere Jens Bjørn står for lyddesign og mix Simon Bennebjerg er vært

Foredrag ved Trond HaugenD. H. Lawrence, Radclyffe Hall, F. Scott Fitzgerald – historien er flust med forfattere som fikk bøkene sine inndratt og forbudt for sin «umoral», men som i dag regnes som klassikere. Også i Norge har rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe satt dype spor i kulturen.Men moralske forbud gjør seg fremdeles gjeldende i dag. Rushdie-affæren og den pågående biblioteksdebatten i USA, om LHBTQ-litteratur rettet mot unge viser at generelt ulike kulturer og institusjoner kan overlappe i moralpolitikken de fører med litteratur som bøtemiddel.Hvilke hovedspor finnes her i sensurens historie, og hvilke moralpolitiske krefter begrenser litteratur i dag?Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og har i lang tid forsket på historisk sensur og der litteratur møter sine politiske grenser. Her vil han holde et foredrag om moralsensurens mange former og uttrykk, og se nærmere på hendelsene som har preget verdens kulturhistorier og lovverk.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi samler op på 2023 med de vigtigste historier fra Impact-redaktionen:(01:21) Skal middelmådige mandlige medarbejdere vige pladsen for skarpe kvinder?(05:21) Hvad er sandheden bag de grønne skåltaler? (09:35)Står Lederne lidt forpjusket tilbage efter hyldest af Jens Bjørn Andersen fra DSV?(13:45) Hvorfor så meget fuss om generation Z?(20:54) Har verden ikke forstået Pond, eller har Pond ikke forstået verden?I studiet: Impact-holdet bestående af journalisterne Iben Schmidt, Emma Qvirin, Sille Wulff Mortensen, klimaredaktør Jakob Martini og ESG-redaktør Signe Ferslev.Teknik og lyddesign: Kasper Søegaard og Anders Thykier.

(01:05) Udskiftning i toppen af Ørsted: Sender Mads Nipper aben videre?Ørsted skifter ud i den øverste ledelse og siger farvel til driftsdirektør Richard Hunter og koncernøkonomidirektør Daniel Lerup. Flere investorer taler nu åbent om, at Ørsted forsøger at placere aben for den seneste tids nedtur.(20:30) Valg af Årets Leder møder skarp kritikValget af DSV's Jens Bjørn Andersen som Årets Leder 2023 bliver mødt med kritik fra flere sider. Kritikken går på, at på trods af imponerende finansielle resultater, så halter det for Jens Bjørn Andersen og DSV, når det handler om moderne ledelse. Bl.a. er der ikke en eneste kvinde med i topledelsen. Har kritikerne ret?(37:45) Ny flyafgift sender flere penge i pensionisternes lommerEn stor del af provenuet fra en ny, grøn afgift på flyrejser skal gå til en øget ældrecheck. Det skaber undren over en bred front. For hvad har grøn omstilling at gøre med ældrechecken? Har politikerne været lidt for smarte?(44:20) Kåring af ugens optur og nedturI studiet: Ledelsesrådgiver Louise Orbesen, public affairs-rådgiver Lars L. Nielsen, kommunikationsrådgiver Anders Heide Mortensen, journalist Victor Emil Kristensen og nyhedsredaktør Rasmus Bendtsen.Teknik: Kasper Søegaard.

Er DSV-topchef Jens Bjørn Andersen den rette at pege på som Årets Leder 2023? Nej, mener flere kritikere, som kalder valget af Jens Bjørn Andersen for »perspektivløst.«Hvad er op og ned i diskussionerne om CO2-afgift på landbruget? Vi har journalist Emma Qvirin i studiet til at fortælle om det.(01:06) Årets Leder 2023 er Jens Bjørn AndersenMidt i en kritisk storm omkring DSV's samarbejde om et milliardprojekt i Saudi-Arabien er selskabets topchef Jens Bjørn Andersen blevet kåret som Årets Leder 2023 af Lederne. Flere har kritiseret valget med den begrundelse, at Jens Bjørn Andersen står for gamle ledelsesdyder og ikke har nok fokus på ESG-relaterede emner. Journalist Sille Wulff Mortensen er i studiet for at udlægge teksten.(06:15) Den uundgåelige afgiftshammer rammer landbrugetLandbruget frygter stadig den forventede CO2-afgift på landbrug, men Landbrug & Fødevarers formand Søren Søndergaard har stor tillid til, at regeringen finder en god løsning. Journalist Emma Qvirin forklarer i studiet, hvad der er op og ned i det politiske spil om CO2-afgiften, og hvilke konsekvenser en afgift får for landbrugserhvervet.(17:12) Jim Hagemann Snabe tror på europæiske batterier I et interview i Bloombergs podcast Zero fortæller tidligere bestyrelsesformand i A.P. Møller - Mærsk Jim Hagemann Snabe om udfordringer i batteriindustrien. Snabe er formand for Europas største producent af batterier, Northvolt. Han er ekstremt opmærksom på konkurrencen fra Kina og mener godt, europæiske selskaber kan hamle op med de kinesiske.Hent alle afsnit af Finans podcasts i Apple Podcast, på Spotify eller lyt til alle afsnit direkte her.I studiet: Journalist Sille Wulff Mortensen, journalist Emma Qvirin og ESG-redaktør Signe Ferslev.Teknik og lyddesign: Kasper Søegaard og Anders Thykier.

31. oktober 2023 I dag er vi så heldige å ha med oss hovedutprøver på NIPU-studien Åslaug Helland, som er lungekreftoverlege ved Radiumhospitalet og professor ved Universitetet i Oslo og Jens Bjørheim, som er medisinsk direktør i Ultimovacs. Tema er NIPU-dataene, hvor gode er de, hva betyr de for pasientene og hva skjer videre med dem? I tillegg har vi en rekke gode nyheter som vi går gjennom, blant annet oppdatering på avlesing i INITIUM-studien til Ultimovacs, Nykode har hentet en halv millard kroner fra internasjonale spesialistinvestorer - og Oslo har fått et nytt byråd som betyr en dobling av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Husk å sende oss spørsmål til Agnete og Michael i Nykode som kommer torsdag 2. november.

Dagens erhvervsoverblik: Jens Bjørn Andersen stopper i DSV efter mange år med vækst og aktiesucces. Eskalering i Mellemøsten kan vælte global økonomi. Dansk producent af dyrefoder tjener stort under Ruslands krig i Ukraine. Biden er taget fra Israel igen efter aflyste møder. Netflix får mange nye abonnenter og står til aktiehop. Vært: Lasse Ladefoged (lala@borsen.dk)  

26. september 2023 I dag har vi med oss Jens Bjørheim, medisinsk direktør og Espen Basmo Ellingsen, Director Medical Affairs - begge i Ultimovacs. Gjennom nesten halvannen time snakker vi om legemiddelutvikling generelt. med mye relevant info om kreftvaksine-utvikling, INITIUM-studien, NIPU-studien og vi svarer på alle de gode lytterspørsmålene vi fikk inn. Neste uke, uke 40, tar vi høstferie. Vi er tilbake i uke 41 med Oncosyne og nytt fra selskapene. Send oss gjerne spørsmål til Peter og Jarle i Oncosyne.

En af landets mest succesfulde CEO's Jens Bjørn Andersen løfter sløret for, hvilken hemmelig ingrediens DSV bruger, når de gang på gang er lykkedes med at opkøbe og integrere virksomheder. Andrew laver 'kender du vintypen', og Jens vælger en rigtig CEO-vin, der får øjnene (og ganen) til at løbe i vand, mens Oskar bliver inviteret med i Jens' svømmeklub med morgensvømning i Øresund.

Jonasprisen har fått navnet etter Jens Bjørneboes roman "Jonas" fra 1955, og skal gå til en person, organisasjon eller institusjon som har medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn. Vi har tatt en prat med årets prisvinnere, stiftelsen HELT MED. Gjester i studio: Jarle Eknes, daglig leder i HELT MED, og Øyvind Berg Johansen, ansatt i Oslo brann- og redningsetat gjennom HELT MED. Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

13/9 2023 I dag har vi med oss Photocure igjen i podkasten, og fokuset er på ekspansjon i Europa. Til å snakke om dette har vi med oss Susanne Strauss, Vise President & General Manager, Photocure Europe, Erik Dahl, Chief Financial Officer og David Moskowitz, Head of Investor Relations. Susanne forklarer detaljert hvordan de har jobbet med å utvikle salg og markedsføring siden de tok tilbake rettighetene til Hexvix/Cysview i 2023. En spennende reise som på ingen måte er fullført, men hvor pilene muligens peker oppover herfra. David oppsummerer halvåret, og påpeker at resten av året blir spennende for investorene med en rekke guidede milepæler. Neste uke har vi med oss medisinsk direktør Jens Bjørheim og forsker Espen Basmo Ellingsen i Ultimovacs, og da skal vi nerde om legemiddelutvikling. Send oss gjerne spørsmål!

Jubileumsepisode med Dag Kjelsaas - Villmarksliv 50 årDag Kjelsaas var en del av Villmarksliv fra starten, og ble redaktør i bladet i 1989–2005. Her forteller han om den første tiden, om noen redaksjonelle høydepunkter og om han ringte inn og fortalte at han berget livet på grunn av Dag Kjelsaas' opptreden på NRK TV.Dag Kjelsaas har vært delaktig i utviklingen av Villmarksliv omtrent fra starten i 1972.– Det var Morten Bronndal (kommer egen episode med Bronndal) som nevnte at nå kommer det et nytt blad, som da var Villmarksliv. Mine første oppdrag var å illustrere noen av sakene til Bronndal. Han hadde en spørrespalte i bladet, og jeg var naturfotograf, forteller Dag Kjelsaas til Podkasten Villmarksliv.Du kan lytte til episoden der Dag Kjelsaas forteller om oppstarten av Villmarksliv her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herKjendiser i Villmarksliv– Når jeg ser tilbake på historien, ser jeg at Villmarksliv har vært velsignet med mange dyktige skribenter, journalister, fotografer og illustratører, sier dagens redaktør, Knut BrevikFor i Villmarksliv har hatt mange kjente og dyktige personer som både ansatte og frilansere. Navn som Sverre M. Fjelstad, Jens Bjørneboe, Kjell Hallbing, Nils Johan Rud, Dagfinn Grønoset og Torleif «Immen» Immerslund, som var kjent for sine Tjukken-historier. I nyere tid så er Villmarksliv også kjent for å være de første som trykket Lars Monsen til sitt bryst – og trykket månedlige reportasjer fra «Norge på langs»-turen Lars Monsen og Trond Strømdahl gjennomførte i 1989–1990.To redaktørerEn artig vri i Villmarksliv i starten, var at bladet hadde to redaktører. Rollen som redaktør ble nemlig delt mellom to av gründerne Torbjørn Tufte og Bjørn Holm-Hansen.– Disse to styrte annethvert nummer. Så serier som gikk over flere utgaver, kom typiske i utgave en, tre og fem, forteller Dag Kjelsaas.I tillegg til Tufte og Holm-Hansen, var det to gründere til som var viktige i bladets første år. Nemlig Anton Lossius og Olaf Gundersrud. Sammen hadde de fire gründerne ulike egenskaper og bidro på hver sin måte til at Villmarksliv fikk luft under vingende. Det aller viktigste var like vel deres felles interesse for jakt, fiske og friluftsliv. Lytt på ukens episode for å høre mer om oppstarten av Villmarksliv.HØR OGSÅ: Lars Elling - en ørretsmugler ser seg tilbakeStøtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på bladet Villmarksliv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Reprise fra 15. mai 2018 Som samfunnsfagslærer selv har samfunnsfagene hatt lett for å komme tilbake på podkasten med jevne mellomrom. Samtidig er det innimellom slik at det kommer noen nye innfallsvinkler på hvordan møte læreplanmålene i samfunnsfagene i grunnskolen og videregående. Denne ukens reprise er hentet fra 2018 og er et intervju med Espen Helgesen, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. Vi snakker om hvordan Thorbjørn Egner, Jens Bjørneboe og Jorge Luis Borges ha en rolle i samfunnsfag.

Har du ei favorittbok? Haiene av Jens Bjørneboe er Arne Johan Isaksens desiderte favorittbok. Bli bedre kjent med boka, Bjørneboes forfatterskap og Arne Johan som leser i denne episoden. Samtale mellom Arne Johan Isaksen og Oda Cornelia Knudsen.

Burde du ha lest flere av de store norske forfatterne? Ikke fortvil! Nasjonalbibliotekets lesesirkel er her for å hjelpe deg. Gro Dahle, Gunnhild Dahlberg, Amir Asgharnejad møtes på Nasjonalbiblioteket for å diskutere bøkene de har valgt. Første ut er boken Amir har valgt: Haiene av Jens Bjørneboe. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode av bokbaren snakker vi om en av bautaene i norsk litteratur: Jens Bjørneboe. Vi har lest en av hans mest anerkjente romaner 'Haiene' fra 1974. Hør oss diskutere det politiske budskapet, allegoriene og kontroversene knyttet til denne boken. Lytt nå før haien tar deg !

18. mai 2022 Ultimovacs er i bred klinisk utvikling av den universelle kreftvaksinen UV1. I sin presentasjon fra første kvartal 2022 viser de at innrulleringen av pasienter går bra og at de opprettholder guidingen på avlesningen fra to av fase II studiene sine i første halvår 2022. Den senere tiden har de også publisert en rekke data fra tidligere studier som bygger opp under det vitenskapelige og biologiske rasjonalet for å kombinere UV1 med sjekkpunkthemmer. Takk for alle lytterspørsmål!

I denne episoden intervjuer vi Lasse Tømte, bedre kjent som Geir i LASSE & GEIR (1976). Lasse er poet, tekstoversetter, visesanger, forfatter og eks-skuespiller. En multikunstner med svært mange underholdende historier på lur om både Wam og Vennerød, innspillingen av LASSE & GEIR, DET TAUSE FLERTALL og HVEM HAR BESTEMT…!? I tillegg får vi historier om kreative pøbelstreker fra barndommen, anarkistmiljøet i Oslo, Bredo Greve, Jens Bjørneboe og slekta til Joachim Trier.

Dr. Jens Bjørheim is the Chief Medical Officer at Ultimovacs which is taking advantage of the environment for R&D in the science around cancer vaccines in the Oslo region of Norway. Ultimovacs is working with peptide vaccines and long peptides. These peptides will drive for a specific subgroup of immune cells called the CD4 cells, or the helper cells, which coordinate the immune attack against infection and cancer. Jens explains, "In some patients, they do not have the sufficient number or repertoire of immune cells that are needed to kill off the whole tumor. And we believe that adding T-cells or immune cells that can recognize specific things in the tumors, like in our case, an enzyme called telomerase, can benefit the patients in the future. So the checkpoint inhibitors on one side, they allow the immune system to kill off the cancer. On the other side, the immune system sometimes needs more help. There need to be more T-cells and more differentiation among the T-cells to really cure people from cancer." "In our vaccine, we have sequences from an enzyme called telomerase. Why do we target telomerase? Well, in all cancers, they need to have a strategy for eternal cell division, and 85% to 90% of all cancers have turned on this enzyme, telomerase, which allows them, at least in theory, to divide forever. So this is an essential enzyme for the tumor cells. They cannot turn off this enzyme because if they do so, they cannot divide anymore, so we are targeting one of the core and essential features of the cancer." @Ultimovacs #Ultimovacs #Telomerase #Immunotherapy #CD4Cells #CancerVaccine #Cancer #CheckpointInhibitor Ultimovacs.com Download the transcript here

Dr. Jens Bjørheim is the Chief Medical Officer at Ultimovacs which is taking advantage of the environment for R&D in the science around cancer vaccines in the Oslo region of Norway. Ultimovacs is working with peptide vaccines and long peptides. These peptides will drive for a specific subgroup of immune cells called the CD4 cells, or the helper cells, which coordinate the immune attack against infection and cancer. Jens explains, "In some patients, they do not have the sufficient number or repertoire of immune cells that are needed to kill off the whole tumor. And we believe that adding T-cells or immune cells that can recognize specific things in the tumors, like in our case, an enzyme called telomerase, can benefit the patients in the future. So the checkpoint inhibitors on one side, they allow the immune system to kill off the cancer. On the other side, the immune system sometimes needs more help. There need to be more T-cells and more differentiation among the T-cells to really cure people from cancer." "In our vaccine, we have sequences from an enzyme called telomerase. Why do we target telomerase? Well, in all cancers, they need to have a strategy for eternal cell division, and 85% to 90% of all cancers have turned on this enzyme, telomerase, which allows them, at least in theory, to divide forever. So this is an essential enzyme for the tumor cells. They cannot turn off this enzyme because if they do so, they cannot divide anymore, so we are targeting one of the core and essential features of the cancer." @Ultimovacs #Ultimovacs #Telomerase #Immunotherapy #CD4Cells #CancerVaccine #Cancer #CheckpointInhibitor Ultimovacs.com Listen to the podcast here

03.03.2022 // Kristina Quintano // Skal vi bare fortsette å betrakte andre menneskers lidelse? De siste tjue årene har titusenvis av mennesker druknet på flukt fra krig og humanitære overgrep. På bunnen av Middelhavet ligger mobiltelefoner med ubesvarte anrop og bekymrede tekstmeldinger som aldri skal få svar. I svovelpreken 3. mars spør Quintano om vi er empatiutmattet, hvordan vi kan sitte og se på det som foregår langs Europas grenser i vårt navn. Bendik Østbye Johannessen leser underveis: Warsan Shire: Home (utdrag) Jens Bjørneboe: Natten Kristina Quintano: Budbringeren fra Helvete (utdrag)

Hvilke konsekvenser har den politiske styringen av skolen de siste 20 årene hatt for både elever og lærere? Vi tar i dag et aldri så lite oppgjør med «disiplindugnaden» som ble iverksatt etter det såkalte PISA-sjokket i 2001. Vi diskuterer hvordan målstyring og testing kan ha vært mer til skade enn nytte for norsk skole. Simon Malkenes og Øystein Haugsbø er gjester i studio. I forbindelse med 100-årsjubileet for Jens Bjørneboes fødsel, ble Simon Malkenes høsten 2020 bedt om å holde et foredrag om boka «Jonas» på Nasjonalbiblioteket. Nå har han skrevet boka Salamandertesten som bygger på foredraget. Er skolekritikken Bjørneboe fremsatte fortsatt relevant? Øystein Haugsbø er lærer med lang fartstid i Osloskolen og nå innholdsprodusent og arrangementsansvarlig i Aschehoug Undervisning. Han forteller om hvordan han opplevde hverdagen i klasserommet og utviklingen i Oslo-skolen. Simon Malkenes er kanskje landets mest kjente lærer og systemkritiker. Han er forfatter av bøker som Bak fasaden i Osloskolen, Det store skoleeksperimentet og Salamandertesten. Husk å abonnere på Utforsk! Har du iPhone, huker du av øverst til høyre på programsiden. Hvis du bruker Spotify, trykker du på «Følg». Ny episode hver tirsdag!

Dag slår av en prat med lektor, forsker og forfatter Simon Malkenes om hans bok  "Salamandertesten- om barn, skole og Jens Bjørneboe".Kjøp Simons bøker her https://tronsmo.no/simon%20malkenes

18. februar 2022 I dagens andre podkast har vi med oss CEO Carlos de Sousa og CMO Jens Bjørheim i Ultimovacs. De har akkurat presentert sine Q4 resultater, og ser tilbake på et godt kvartal rekrutteringsmessig til sine studier, samt et innholdsrikt 2021 med mange høydepunkter. Vi anbefaler også å høre på podkast 198 med Jens Bjørheim, CFO Hans Eid og kliniker Odd Terje Brustugun ved Drammen sykehus om den planlagte Lungvac-studien som skal igang første halvår 2022. Tusen takk for alle lytterspørsmål!

Innføringa av dagens skule byrja i 2001, då kom dei første Pisa-resultata. Dei viste at Noreg ikkje var best, men skåra middels blant OECD-land. Løysinga vart ein ny skulepolitikk, ein skulle disiplinere ungane til å lære meir. I denne episoden av DAG OG TID-podkasten er Simon Malkenes gjest. I fjor kom han ut med boka «Salamandertesten» der han skriv om norsk skulepolitikk i lys av Bjørneboes Jonas frå 1955. Boka tar utgangspunkt i eit føredrag på Nasjonalbiblioteket i høve 100-årsjubileet for Jens Bjørneboes fødsel. Nøkkelord er «læringstrykk», «humankapital», «tidleg innsats» og «disiplindugnad». Malkenes har også blitt intervjua av Jan H. Landro i Dag og Tid 4. februar. Intervjuet kan du lese her.

Overflod af regnskaber og masser af tal fra de store, danske selskaber som fx Mærsk, DSV, Lundbeck og Pandora. Bodil Johanne Gantzel og Michael Friis Jørgensen tager temperaturen og taler desuden med DSV-topchef Jens Bjørn Andersen samt William Richards fra klubbens Junior Board.  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Noen mennesker liker å plage andre. Jens Bjørneboe var opptatt av hva slags mennesker som likte å være politi og dommere. I vår tid har det kommet andre yrkesgrupper til hvor folk får utløp for deres lyster. Journalister er åpenbart en av dem. Eller åndsarbeidere generelt. De har vært de totalitære regimenes lydige håndlangere helt siden den franske revolusjon. Vi er nå inne i en utvikling hvor vi ser konturene av et slikt regime som forsøker å underlegge seg befolkningen. Videoen er klar til å sees via Odysee, der vi nå har en egen Podcast kanal! Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Jens Bjørneboes skolekritikk i “Jonas” er fortsatt relevant, skriver Simon Malkenes i sin nye bok, “Salamandertesten”. Malkenes har blitt like synonymt med skolekritikk nå, som Bjørneboe var på 50-tallet. Vi snakker om skolekritikk, salamandertest, pølsefabrikk og disiplindugnad i ukens episode av Rekk opp hånda.

Amerikanske Food and Drug Administration har besluttet at Ultimovacs kreftvaksine UV1 skal defineres som et orphan drug i behandlingen av metastatisk føflekkreft. - En bekreftelse at FDA oppfatter oss som en seriøs aktør, sier medisinsk direktør Jens Bjørheim i Ultimovacs. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da forfatteren Jens Bjørneboe fikk politiet på døren en dag i 1966 – fordi han hadde skrevet en bok – var han ikke den første som ble rammet av ytringsfrihetens grenser. Bjørneboe er foreløpig den siste som er blitt stilt for retten for sin bruk av ytringsfriheten her i landet, og han påpekte selv at han tilhørte en lang tradisjon av forfattere og dissidenter som myndighetene har forsøkt å målbinde ved hjelp av rettsvesenet. Hans Fredrik Dahl argumenterer for at vi også i Norge har en tradisjon for å kontrollere borgernes ytringer og handlingsrom både i og utenfor de rammene lovene setter. Dahl er pressemann, forfatter, historiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært kulturredaktør i Dagbladet. Senere i år utgir han boken Fra Hauge til Bjørneboe. Rettsaker som rystet Norge. Her hører du ham i en samtale med professor Bjarne Markussen på Bjørneboedagene 2021.

3. november 2021 Vi har med oss Hans Vassgård Eid og Jens Bjørheim fra ultimovacs og Odd terje Brustugun fra Drammen sykehus. De forteller om lungekreftstudien som skal i gang nå, hva fast-track innebærer og vi svarer på en mengde lytterspørsmål. Takk for dem!

Gunnar Kagge selger Kagge forlag til danske Politiken Forlag. Ifjor kjøpte Bonnier forlaget Strawberry Publishing av Stordalen. Mediehusene blir nordiske. De store blir større og det blir vanskeligere for små å ta opp kampen. Hvis disse mediehusene sto for mangfold og åpenhet kunne man gledet seg over det økte tilbudet og alle plattformene de var tilgjengelig på. Et tastetrykk unna. Men virkeligheten sier noe annet. Alle abonnerer på de samme meninger, det samme syn og deres meningskorridor er blitt smalere med årene. Det skjer både fordi mediene lar seg presse av aktivister – innen kjønn og klima f.eks. men også fordi de har tatt noen strategiske valg: Fremtiden tilhører Big Tech og woke-ideologien, en slags postmoderne marxistisk hybrid. De store tilhører politisk samme fløy som nå snakker høylytt om at de vil bekjempe forskjeller. I virkeligheten står de for økte forskjeller, økonomisk og kulturelt. Det blir bare en seierherre tilbake og publikum blir taperen. Document ønsker å ta opp kampen og selv bli et mediehus. Vi har snublet over et Columbi-egg gjennom kombinasjonen nettavis og forlag. Vi har vår egen bokhandel på nett. Det er gull verdt og en garant for at det kan gå an å utgi en bok og få den solgt. Alt for mange har brent seg på å utgi en bok for egen regning og bli sittende igjen med lageret. Det er noen linjer i norsk historie som slett ikke er hyggelige, men hvor de med makt undertrykket stemmer med budskap de ikke likte. Etter krigen var det bøker og forfattere som falt i unåde: Oliver H. Hauglands Dømmer ikke, og Toralv Fanebust. Disse to passer inn i samme kram som Jens Bjørneboe, som var opptatt av den samme intoleranse i norsk kultur. Men Bjørneboe fikk større spillerom fordi han i tid falt sammen med oppblomstringen av kulturradikalisme. De to andre hadde ikke den beskyttelsen. Dennis Prager sier at når liberale blir venstreradikale minster de liberaliteten. Venstresiden har alltid vært intolerante og får de makt og medstrøm øker deres apetitt. Det er derfor ingen liten utfordring vi står overfor. Det er selve grunnlaget for en opplyst offentlighet. En offentlighet som kontrolleres av de store blir ensrettet og paranoid. Den vil hele tiden være på vakt mot farlige tanker. Douglas Murray beskriver utviklingen av Amazon i ulike stadier. Først begeistringen over tilbudet bare et klikk unna. I neste stadie forsvinner selvstendige lokale bokhandlere. De klarer ikke konkurransen, og blir kjøpt av kjeder eller nedlagt. Nå står Amazon klar til å rykke inn på det norske bokhandlermarkedet. Men de krever rabatter på opptil 80 prosent. Da blir det ikke mye igjen til forlag og forfattere. De store mediehusene er truet av internasjonale giganter som Amazon. Det er derfor de ekspanderer og integrer. Når Amazon har nådd dominans begynner utskillingen av konservative stemmer. Det begynte med at konservative forfattere fikk sine bokomtaler slettet. Det er flere år siden. Deretter ble bøker fjernet som aktivister var ute etter. Amazon spilte ikke bare på lag. Jeff Bezos er selv tilhenger av woke-ideologien. Det lønner seg. Er good for business. Når de store blir dominerende og følger de samme ideologiske strømninger har vi ikke lenger noe kulturliv som fortjener navnet. Vi har ikke lenger en opplyst offentlighet. Vi er ikke der ennå. Det finnes en hovestrøm og det finnes en motstrøm. Document er motstrøms. Hvis du ønsker at andre enn Jeff Bezos eller Bonnier og Politiken skal bestemme hva som kommer ut, bør du bli abonnent og derved sikre vår økonomi. Vi kan gjøre mye for små midler. Videoen er klar til å sees via Rumble. Følg oss der! Følg oss på Odysee! Følg oss også på PodBean, iTunes, og alle steder podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

25. august 2021 Vi er tilbake med nesten vanlige podkaster, om enn på Zoom, bare fordi det i dag var praktisk. Først ut av selskapene høsten 2021 er Ultimovacs der vi har med oss CEO Carlos de Sousa og CMO Jens Bjørheim. De kan se tilbake på et spennende Q2 og halvår, og vi spør også CEO om hvordan det er å lede et selskap som Ultimovacs, og er styreleder Einarsson fornøyd? I tillegg forklarer Jens oss om hvordan designet er på INITIUM studien - og den forklaringen innebærer 100 løpere i skogen, 50 med sko og 50 uten. I tillegg snakker vi om nytt fra selskapene. Takk for lytterspørsmål, neste uke har vi med oss ledelsen i PCI Biotech. Vi vil gjerne ha spørsmål til dem også.

I denne episoden har Preben med seg Gudmund Vindsun, forfatter av den skeive klassikeren Villskudd. Boken har solgt over 100.000 eksemplarer siden den ble gitt ut i 1979 og selges fortsatt. Gudmund forteller om hvordan det var å leve som homo i Norge da det fortsatt var straffbart. Han avslører hva som er sant og hva som er oppdiktet i boken sin, og litt om forholdet han hadde til den kjente forfatteren Jens Bjørneboe.

«Aldri har jeg holdt en så mektig bok i min hånd. Mektig, ikke bare på grunn av sitt omfang, og ikke bare fordi det dreier seg om makt, men fordi den forklarer den onde maktens vesen», skriver Johan Galtung i forordet til «Maktens historie» av Truls Øhra. Her prøver forfatteren å nyskrive vår sivilisasjons historie, en enorm oppgave som Øhra har gjort til sitt livsverk. Det er en overveldende kunnskapsmengde han legger til grunn når vi får presentert styresmaktenes overgrep og misbruk gjennom årtusener. Truls Øhra er Jens Bjørneboes svigersønn. Gjennom deres møter har etter hvert boka «Maktens historie» blitt hans fullendelse av Bjørneboes «Bestialitetens Historie». Truls Øhra møter forfatteren Terje Dragseth i samtalen.

«Ikke før hadde jeg skrevet det foregående, og endog før jeg hadde fått tid til å postlegge det, så får jeg ditt elleville, redselsfulle dokument om hvor vårkåt du føler deg, i en alder av snart 80 år, og at du akter å komme til Oslo til syttende mai», slik innleier Agnar Mykle teksten «Brevet til moren». I brevarkiva hos Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er det mangt eit menneske, både gamalt og ungt, som har skrive heim til mor. På både vondt og godt er og blir ho ei hamn å søke seg til i livets storm og stille. Ei å skjelle ut, eller ei å tru seg til. Gisken Armand, Helene Bergsholm, Kingsford Siayor og Mads Ousdal levandegjer eit lite knippe av breva stila til ei kjær mor. Kari Slaatsveen losar oss gjennom programmet, og Ellen Andrea Wang toneset arrangementet. Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Vi har allereie teke føre oss kjærleiken, katastrofen, reisa, ulykka, kamp og Jens Bjørneboe som brevskrivar. Denne gongen er det «Kjære mor» som står for tur. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Alle vil vere frie, men kva inneber det eigentleg? Er det fridom frå som er viktigast, eller fridom til, og er fridom det same for alle, eller er det avhengig av til dømes kjønn, klasse og etnisitet? «Friheten er at man hvert sekund må velge selv – at ingen i himmelen og på jorden kan hjelpe en med noe», skreiv Jens Bjørneboe i Frihetens øyeblikk frå 1966. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar som Jens Bjørneboe var oppteken av.Kaja Melsom er filosof og forfattar, og ho har blant anna gitt ut boka Den fordømte friheten. Et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni (2017). Wencke Mühleisen er medievitar og kjønnsforskar, og ho har skrive fire romanar. Ida Berntsen leiar samtalen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Jeg har fått trang til å sende dig en liten rapport om mitt liv og levned. Jeg er nu igjen i Sveits […]». Slik innledes et av Jens Bjørneboes brev til Arnulf Øverland datert den 5. september 1958. Enten han befinner seg i eksil eller i Norge, skriver han ofte til litterære kolleger, og ikke bare er det liv og levnet som skildres, også forfatteren og den intellektuelle trer fram. I Bjørneboes korrespondanse tegner det seg også en usedvanlig dyktig brevskriver; elegant, inderlig og frihetselskende.Anne Krigsvoll, Bjørn Skagestad og Per Frisch levendegjør et lite knippe av Jens Bjørneboes brev. Kari Slaatsveen loser oss gjennom programmet, og Tore Rem og Eugenio Barba forteller om brevskriveren Bjørneboe.Under fanen «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesning av brev fra den norske kulturhistorien. Vi har alt tatt for oss kjærligheten, katastrofen, reisen, ulykken og kampen. I anledning 100-års jubileet er det denne gangen brev fra Jens Bjørneboe som står for tur. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sommaren 1960 tar en ukjend framandarbeidar-student mot til seg og ringer ein kjend forfattar. Dei avtaler eit møte på Blom. Et nært vennskap ser dagens lys. Forfattaren er Jens Bjørneboe, og studenten er Eugenio Barba, som seinare skal starte det eksperimentelle Odin Teateret i Oslo og stadig fortsette å utvide førestillinga vår om kva teater er, eller kan vere.I denne samtalen mellom Bjørneboe-biograf Tore Rem og Eugenio Barba snakkar dei blant anna om kva relasjonen med Bjørneboe har betydd for Barba, både personlig og profesjonelt, om Odin Teateret si første oppsetjing Ornitofilene, som var basert på Bjørneboes Fugleelskerne, og om korleis Barba oppfattar teatersynet til Bjørneboe. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De får verden til at hænge sammen til lands, til vands og i luften. Gennem lidt over 40 år har det danske selskab DSV Panalpina vokset sig til verdens 4. største inden for transport og logistik. Adm. direktør Jens Bjørn Andersen er i studiet hos Pernille Enggaard, og han fortæller om at være hemmelig kronprins i syv år, om en vigtig sms på et hotelværelse i USA og om at være klædt på til en digital fremtid.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

16. desember 2020 I dag er temaet Ultimovacs og vi har med oss CEO Carlos de Sousa og CMO Jens Bjørheim. Vi går gjennom alt som har skjedd i løpet av 2020, og det brede kliniske programmet selskapet har for den universelle kreftvaksinen UV1 og den nyoppstartede TET-teknologiplattformen. Tusen takk for alle lytterspørsmål! I morgen skal vi ha med oss Vaccibody og snakke om deres strategi for infeksjonssykdommer og utviklingen av en andregenerasjonsvaksine mot Covid-19.

I Jonas fra 1955 tok Jens Bjørneboe et sviende oppgjør med en offentlig skole han mente var styrt av salamandere – trangsynte og kulturfiendtlige mennesker som kun var opptatt av effektivitet og karaktersnitt. Kritikere hevder at dagens skole er preget av testing og «målemani», men var det egentlig noe bedre før? Har salamanderne kommet tilbake, eller har de vært der hele tiden?Simon Malkenes er forfatter, PhD-stipendiat og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Han har skrevet flere bøker om skolepolitikk og fikk i 2018 blant annet Fritt Ords honnørpris for å ha satt fokus på manglende ytringskultur i Oslo-skolen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Julen er høytid – også for litteraturen. Litteraturhuset Fredrikstad gir deg juleklassikere hver søndag i advent, på nett. I dag: Dikt av Jens Bjørneboe.Det er forfatter og journalist Lars Tore Bøe som tar seerne og lytterne med tilbake i tid.Det er i år hundre år siden Jens Bjørneboe ble født. Han debuterte som lyriker og fra de to første samlingene Dikt (1951) og Ariadne (1953) presenterer vi tre «juledikt»: Før solhverv. Hans Jæger in memoriam, Capitol og Et juledikt.Sendingene blir tilgjengelige både her på nettsiden og på Litteraturhuset Fredrikstads Facebook- og YouTube-kanal. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne podkasten åpner med et klipp fra et intervju med Jens Bjørneboe fra 1976, der han skildrer et tidlig selvmordsforsøk. Om du trenger noen å snakke med, er det flere du kan ringe – blant annet Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon på 116 123, eller på nettsiden sidetmedord.no.Kven er det som fell utanfor samfunnet? Som bukkar under for, eller ikkje blir fanga opp av systema, og lett blir offer for utnytting? Kvifor er nokon sterke og andre svake? Er vi fødd sånn eller blir vi sånn på grunn av omstenda? «(…) som alle ensomme, klamret han seg fast til menneskene», skreiv Jens Bjørneboe om «tyskerungen» Bobbi i Jonas frå 1955. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av.Ann Heberlein er forfattar og teologie doktor i etikk og har mellom anna skrive boka Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve (2014). Sturla Stålsett er professor i diakoni, religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole og har mellom anna vore generalsekretær i Kirkens Bymisjon, i 2017 gav han ut boka Religion i urolige tider. Globalisering, religiøsitet og sårbarhet. Ida Berntsen leiar samtalen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kva er vondskap? Kor kjem det frå, og kva fortel vondskapen om mennesket? Er vondskap ein form for avvik, eller er det, stikk motsett, eit utrykk for kven vi djupast sett er? Kvifor eksisterar vondskap, og korleis skal vi forholde oss til det? «– Jeg ønsker å lære all verdens ondskap og smerte å kjenne, helt til bunns vil jeg kjenne den, så jeg siden kan leve i sannhet og ikke i løgn», skreiv Jens Bjørneboe i Stillheten frå 1973. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av.Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og har mellom anna skrive bøkene Studier i ondskap og Evil and Human Agency. Nikolaj Frobenius er forfattar av ei rekkke romanar, diktsamlingar og filmmanus, mellom anna Latours katalog om tenaren til Marki de Sade. Ida Berntsen leiar samtalen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

"Jonas kunne ikke lese, skrev Jens Bjørneboe. Han ville ha et oppgjør, ikke bare med skolens salamandere, men med det mekaniske, lydige mennesket som muliggjorde de totalitære regimene i det 20. århundre." Slik starter Simon Malkenes kronikk i Bergens Tidende etter et foredrag han holdt om Jens Bjørneboe, Jonas og norsk skole. Jeg snakker med han om skolen som displininnfører og håndhever, om læring, kreativitet, og spontanitet, og om hva skolen kunne vært for elevene.

Tore Rem kommer til Litteraturhuset for å snakke om sin første bok i flerbindsverket om kong Olav, "Olav V: Den fremmede - 1903-1940". Da folket like etter tusenårsskiftet fikk i oppgave å kåre det 20. århundrets mest populære nordmann, ble kong Olav V den soleklare vinneren. De siste årene som monark var han blitt hele landets bestefar, foruten noe nær en helgen. Han var elsket av alle, så godt som. Ikke minst framsto kong Olav som folkelig og nær. Hvem har ikke fått med seg bildet av kongen på trikken under oljekrisa i 1973, selve symbolet på hvem han var og hvordan han oppførte seg? Men hvordan skal vi forstå reisen hans fra priviligert gutt i prinsegevanter til folkekjær konge i anorakk på trikken? "Olav V: Den fremmede" tar for seg Olavs barndom, oppvekst og kronprinsgjerning fram til utbruddet av andre verdenskrig. Vi blir kjent med en i utgangspunktet lite norsk gutt, barn av innvandrerforeldre, en fremmed og utlending som skulle formes til å bli norsk konge. Boka omhandler ankomsten til Norge og oppveksten som enebarn på Slottet i Kristiania. Den går tett på både den nølende dyslektikeren og den uvørne idrettsmannen. Videre tar den for seg kronprinsens studietid i Oxford og det militære, og hvordan han går inn i sin offentlige gjerning, gifter seg med kronprinsesse Märtha, stifter familie og opplever opptakten til en ny verdenskrig. Det er fortellingen om en fremmed, en innvandrer, som skal bli århundrets nordmann. Vi møter Tore Rem i samtale med Pål Plassen. Tore Rem er professor i engelskpråklig litteratur ved UiO og forfatter av en rekke sakprosabøker, særlig kjent for sin kritikerroste tobindsbiografi om Jens Bjørneboe, og for sin bok om Knut Hamsuns møte med Hitler. Pål Plassen er journalist og programleder for radioprogrammet Plassen i NRK P1. Han har tidligere vært programleder for Norgesglasset på samme kanal. Sted: Sellanraa

Forfatter og regissør Terje Dragseth har i møte med en rekke forfattere og filosofer skapt filmen «Bjørneboe & det ondes problem» i forbindelse med jubileumsåret for Jens Bjørneboe. Vi møter også Bjørneboes egen stemme i filmen. Ondskap er et tema Bjørneboe skrev mye om og er sentralt i dokumentarfilmen. Terje Dragseth og Paul Leer-Salvesen gjør den vanskelige jobben å diskutere det ondes problem i filosofi og teologi.

I dag er det nøyaktig 100 år siden Jens Ingvald Bjørneboe ble født i Kristiansand. Han vokste opp til å bli en av Norges mest leste og omdiskuterte forfattere, med kjente titler som «Jonas»,«Bestialitetens historie» og «Haiene». Holder verkene fortsatt mål i 2020?

Vi markerer at det er 100 år siden forfatteren Jens Bjørneboe ble født. Programleder er Knut Hoem.

**Eddie Van Halen er død - 65 år gammel **Kulturen i Statsbudsjettet **Bøker om Jens Bjørneboe til 100-årsjubileet

Fredag er det 100 år siden Jens Bjørneboe ble født. Knut Hoem anmelder boken "De menneskelige boliger", der dagens forfattere og samfunns-debattanter beskriver sitt forhold til forfatteren.

* Jens Bjørneboe * Anbefalte podkaster om amerikansk politikk * Økonomi i filmbransjen

Jens Bjørneboe ville ha fylt 100 år i 2020. Tore Rems biografier om forfatteren kommer samlet i ett bind i anledning jubileet. I dette foredraget fra Kapittel20 ser Rem på Bjørneboes ulike posisjoner opp gjennom forfatterskapet.

Kvinners skjebne sto sentralt i Torborg Nedreaas' forfatterskap. Klasseforskjeller, abortkampen og behandlingen av tyskerjenter; hennes politiske engasjement og skarpe stemme engasjerte lesere i 1950-årene. Men klarte hun å skrive seg fri fra samtidens kvinnesyn? Hva er sammenhengen mellom kvinnesyn og kjærlighetssyn?Nedreaas' roman Av måneskinn gror det ingenting fra 1947, som også ble en storsuksess som fjernsynsteater i 1987, har abort som et sentralt tema. Men den er også en grufull skildring av hvordan en kvinnes kjærlighet til en mann kan bli til det rene torturinstrument, selve årsaken til et liv i smerte og underkastelse.På jakt etter forståelse av landet og tiåret hun selv ble født i, undersøker litteraturprofessor Toril Moi 50-årenes Norge. I fjor høst tok hun for seg Agnar Mykle og Jens Bjørneboe i et foredrag der hun konkluderte med at begge forfatterne beskrev et mannssamfunn som ikke så sitt eget kvinnehat. Tidligere har hun også snakket om spillefilmregissøren Edith Carlmar og hennes kunstneriske virke, og denne gangen tar hun for seg en av 50-årenes viktigste forfattere, Torborg Nedreaas.I foredraget spilles det av utdrag fra Lydbokforlagets utgivelse av Av måneskinn gror det ingenting, lest av Gørild Mauseth. Det vises også klipp fra NRKs fjernsynsteater fra 1987, dramatisert av Arild Brinchmann. Klippet vises fra NRKs nettspiller, der hele serien er tilgjengelig. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hørøre forfatter og litteraturprofessor Tore Rem fortelle om hvordan Jens Bjørneboe, som i år ville ha fylt 100 år, så på samfunnet og samfunnssvikeren, på kollektivet, individet og demokratiet. Trodde Bjørneboe i det hele tatt på politikken?Her kan du også lese første bind av «Bestialitetens historie», Frihetens øyeblikk, som først utkom i 1966 (Gyldendal): https://www.nb.no/items/f8fc4252b84f3de2416965d31a2d591b?page=7&searchText=frihetens%20%C3%B8yeblikkForedraget spilles inn via foredragsholders datamaskin.Foto: Universitetet i Oslo See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagens gæst er Jens Bjørst, højskoleelev på Testrup Højskole, og sammen med vicevært Jens Folmer Jepsen gennemgår han dagens mest tankevækkende nyheder.

** Equinor kommer med to konkrete løfter: I løpet av ti år skal selskapet kutte 40 prosent av produksjonsutslippene - og om 30 år skal den norske oljeproduksjonen være nærmest utslippsfri. Hvordan skal de få til det? spør vi ** Gatene i Irans hovedstad Teheran er nå på morgenen fulle av folk som sørger etter drapet på general Qasem Soleimani - etterfølgeren hans truer USA med hevn ** Linn Ullmann og Jens Bjørneboe er to av navnene som er med på å prege teater-våren i Norge, mener vår kritiker - hun skal fortelle hvilke forestillinger det kan være verdt å få med seg frem mot sommeren ** Skuespiller Tom Hanks og talkshow-vert Ellen DeGeneres ble tildelt hedersprisene da film - og tv-bransjen feiret seg selv under Golden Globe-utdelingen i natt

«Denne bok er et stykke Norge,» skriver Agnar Mykle i Lasso rundt fru Luna fra 1954. Fortsettelsen, Sangen om den røde rubin, kom to år etter. I 1955 ga Jens Bjørneboe ut Jonas. Hva forteller disse berømte, beryktede og kanoniserte bøkene oss om Norge i 1950-årene? I 1955 skrev den amerikanske antropologen David Rodnick at nordmenn er redde og sjenerte fordi de desperat ønsker å bli likt, men tviler på at de vil bli det. Denne nasjonens kultur, skrev han, oppmuntrer ikke folk til å uttrykke seg fritt. Likevel hører de frittalende og opprørske forfatterne Mykle og Bjørneboe hjemme i det Norge han skildret. Deres romaner handler om seksualitet og begjær. Men de handler også om familieliv, vaner, holdninger, politikk og kulturliv i 1950-årene. Litteraturprofessor Toril Moi undersøker 50-årenes Norge på jakt etter forståelse av landet hun selv ble født i. Hvordan bidro dette tiåret til å forme en jente som vokste opp ved en veiløs fjordarm på Vestlandet? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For nyligt gjorde den danske transport- og logistikvirksomhed, DSV, et af de største opkøb nogensinde i den danske transportsektor. Det har gjort DSV til et af verdens største transportvirksomheder. Og det forpligter. Lyt med, når adm. direktør for DSV, Jens Bjørn Andersen, fortæller om, hvordan det er at lede en global virksomhed i en skrøbelig verden, og hvilke forpligtelser man har over for verdenssamfundet – og særligt for klimaet – når man driver en stor transportvirksomhed, som har musklerne til at gøre en forskel. Vært på programmet: Peter Mogensen, direktør i Kraka og politisk kommentator.Medvirkende: Jens Bjørn Andersen, adm. direktør for DSV, og Anders Dons, Nordisk CEO for Deloitte.

Utroskap, slåsskamp, dødsfall og smaken av krigsrasjonert kattekjøtt. Nasjonalbibliotekets brevsamling gir mange innblikk i livets skyggesider: forfattere og kunstnere som i mørke øyeblikk har delt sorger, spredt trusler og varslet katastrofer. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Nader Khademi, Henrik Rafaelsen og Anne Krigsvoll levendegjør brev om sorg, sinne, krig og kriser fra blant andre Edvard Munch, Lise Lindbæk, Jens Bjørneboe og Sigrid Undset. Programleder Kari Slaatsveen leder oss gjennom kvelden. I programserien «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra den norske kulturhistorien. Først tok vi kjærligheten, denne gangen er det katastrofen som står for tur. Henrik Rafaelsen leser brev fra Anton Johansen Nader Khademi leser brev fra Edvard Munch Gisken Armand leser brev fra Lise Lindbæk Mads Ousdal leser brev fra Valentin Hegersborg Øystein Røger leser brev fra Jens Bjørneboe Anne Krigsvoll leser brev fra Sigrid Undset See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Investorkontakt er et viktig ansvarsområde for CFO-er i børsnoterte selskap. Hvordan organisere kommunikasjonen når man har mange tusen aksjonærer? Dette er tema i denne episoden hvor du møter Jens Bjørn Staff, CFO i Orkla, og Anne Jones, partner og leder for CFO-programmet i Deloitte. Programleder for Topplinjen er Zynk-rådgiver Marte Ramuz Eriksen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Juristen og litteraten Cato Schiøtz holdt foredrag om André Bjerke, Jens Bjørneboes fetter, som ville fylt 100 år i år. Bjerke og Bjørneboe jobbet sammen med å få gjenopptatt Torgersen-saken, som i disse dager igjen er oppe i rettssystemet. Dette er en sak Cato Schiøtz selv kjenner svært godt, og han er også en av de som kjenner Bjerkes forfatterskap best.

(00:40) Selskabet er mere værd end Carlsberg og Vestas. Alligevel har direktøren igennem 10 år ikke sin egen Wikipedia-side. I løbet af fem år er aktien hoppet i vejret med 250 procent, og nu pønser transport- og logistikselskabet med 45.000 ansatte på verdensplan, DSV, på endnu et milliardopkøb. Hvad er hemmeligheden bag topchef Jens Bjørn Andersens succes?(11:02) Der var iskold luft mellem erhvervsminister Rasmus Jarlov og Finanstilsynets direktør Jesper Berg, da ministeren stod skoleret foran Folketingets erhvervsudvalg onsdag. Tilsynet har stolet blindt på Danske Banks egne svar, og det er en ”central problemstilling”, som vi skal finde en løsning på, sagde Jarlov. Fredag foreslog professor Jesper Rangvid at splitte tilsynet op for at sikre ordentlige overvågning af bankerne. Alt peger efterhånden på, at tilsynet kommer til at blive markant forandret, når vi kommer på den anden side af Danske Banks hvidvasksag.(20:20) Monopolerne hærger i elbranchen. Over 700.000 jyske el-kunder skal vænne sig til at sige ”Norlys”. Det bliver navnet på Danmarks nye energigigant, efter at to af landets største elselskaber torsdag meddelte, at de slår pjalterne sammen. Det er en historisk konsolidering som Eniigs topchef, Niels Duedahl, bliver direktør for. Men hvad betyder det for forbrugerne, at elkongerne bliver mere magtfulde? Erhvervsredaktør Søren Linding ser kun en fremtidssikret løsning: Kløv elselskaberne op og nationalisér den vitale infrastruktur i ét selskab.I studiet debatredaktør Magnus Barsøe og virksomhedsredaktør Søren Linding.

Bjørneboedagene ble avholdt for andre gang 12-14 oktober 2017, og bjørneboeforedraget ble et av høydepunktene. Denne gangen ble det ikke et rent foredrag, men en samtale mellom Ole Paus og Fredrik Wandrup. Paus hadde et nært og personlig forhold til Bjørneboe, og i den underholdende samtalen fikk vi komme nærmere innpå mennesket Jens Bjørneboe, med alle hans styrker og svakheter.

** Gnister fra et godstog startet minst 10 branner mellom Bergens og Voss i natt, brannvesenet har slukket de fleste brannene, men Bergensbanen er stengt mellom Buken og Myrdal ** Den russiske journalisten som ble drept i Ukraina var en fritttalende kritiker av Vladimir Putin ** Fra og med i morgen tidlig kan det være streik i bank-og forsikringsbransjen. 21.000 ansatte i finansnæringen er klare til å streike ** Flyselskapet Norwegian legger ned forbud mot å reise med hund og katt som har flat snute på sine flyvninger Det vekker reaksjoner.... ** Tarjei Vesaas, Olav H. Hauge... Jens BJørneboe... alle har fått Dolbougprisen... nå er årets to norske prisvinnere klare....og vigids hjort er med oss denne morgenen.

Hvilken plass kan Thorbjørn Egner, Jens Bjørneboe og Jorge Luis Borges ha i samfunnsfag? Og hva kan vi bruke det til? Jeg snakker med førsteamanuensis Espen Helgesen ved Høgskulen på Vestlandet om hvordan vi kan bruke skjønnliteratur inn i samfunnsfaget både i grunnskolen og på videregående.

Virkeligheten: Stoffet litteraturen veves av. Litteraturens potensial for store leseropplevelser og ny erkjennelse er ikke forbeholdt romanen eller poesien. Stadig oftere byr norsk sakprosa på minneverdige litterære øyeblikk – fra biografier over Jens Bjørneboe eller Julius til bøker om havet eller fremmedkrigere. Tilsvarende har romansjangeren gitt større rom for dokumentarisk stoff. Er det slik at den tradisjonelle grensen mellom sakprosa og skjønnlitteratur er i bevegelse, eller sågar i oppløsning? Og hvordan behandler vi grensetilfellene litteraturkritisk? Kritikerlagets litteraturseksjon inviterer til diskusjon. I panelet: Olaug Nilssen og Eirik Vassenden. Samtalen ledes av Bernhard Ellefsen (Morgenbladet).

Virkeligheten: Stoffet litteraturen veves av. Litteraturens potensial for store leseropplevelser og ny erkjennelse er ikke forbeholdt romanen eller poesien. Stadig oftere byr norsk sakprosa på minneverdige litterære øyeblikk – fra biografier over Jens Bjørneboe eller Julius til bøker om havet eller fremmedkrigere. Tilsvarende har romansjangeren gitt større rom for dokumentarisk stoff. Er det slik at den tradisjonelle grensen mellom sakprosa og skjønnlitteratur er i bevegelse, eller sågar i oppløsning? Og hvordan behandler vi grensetilfellene litteraturkritisk? Kritikerlagets litteraturseksjon inviterer til diskusjon. I panelet: Olaug Nilssen og Eirik Vassenden. Samtalen ledes av Bernhard Ellefsen (Morgenbladet).

Þátturinn var framhald af þætti þar sem fjallað var um hrakfallasögu flutningaskipsins Arctic. Í þessum þætti var haldið áfram að fjalla um skipið og njósnamál sem upp kom 1942 þegar skipstjóri og loftskeytamaður féllust á að senda Þjóðverjum veðurskeyti á leiðinni frá Spáni til Íslands. Þeir voru handteknir af Bretum og sættu illri meðferð. Umsjónarmaður las m.a. úr áður óbirtri frásögn Jens Björgvins Pálssonar loftskeytamanns þar sem hann lýsir málinu á opinskáan og hreinskiptan hátt.

Þátturinn var framhald af þætti þar sem fjallað var um hrakfallasögu flutningaskipsins Arctic. Í þessum þætti var haldið áfram að fjalla um skipið og njósnamál sem upp kom 1942 þegar skipstjóri og loftskeytamaður féllust á að senda Þjóðverjum veðurskeyti á leiðinni frá Spáni til Íslands. Þeir voru handteknir af Bretum og sættu illri meðferð. Umsjónarmaður las m.a. úr áður óbirtri frásögn Jens Björgvins Pálssonar loftskeytamanns þar sem hann lýsir málinu á opinskáan og hreinskiptan hátt.

Þátturinn var framhald af þætti þar sem fjallað var um hrakfallasögu flutningaskipsins Arctic. Í þessum þætti var haldið áfram að fjalla um skipið og njósnamál sem upp kom 1942 þegar skipstjóri og loftskeytamaður féllust á að senda Þjóðverjum veðurskeyti á leiðinni frá Spáni til Íslands. Þeir voru handteknir af Bretum og sættu illri meðferð. Umsjónarmaður las m.a. úr áður óbirtri frásögn Jens Björgvins Pálssonar loftskeytamanns þar sem hann lýsir málinu á opinskáan og hreinskiptan hátt.

22-24 september 2016 ble Bjørneboe-dagene arrangert for første gang på Kristiansand folkebibliotek. I den forbindelse ble Erik Fosnes Hansen invitert til å holde et foredrag om Jens Bjørneboes litteratur, og hvilken betydning denne har hatt for ham som forfatter. Dette timeslange foredraget foreligger nå i sin helhet, med en introduksjon av arrangementsansvarlig og primus motor Randi Berge Wandrup.

Rut Tellefsen fikk høre at man blir idiot av å være på scenen. Jens Bjørneboe fortalte henne at størrelsen på mannens penis ikke har noe å si. Kan ikke fordra ordet sex. Liker at folk er frekke i kjeften. Jørgen tenker på den nye sex-pillen for kvinner. En lytter spurte oss hvordan han kunne klare å bli venn med Audun Lysbakken. Vi prøver å hjelpe. Lydtekniker og anti-kapitalist Hans Kristen Hyrve og liberalist, kapitalist og FrPer Ole T. Hoelseth har over lengre tid hatt en epost-diskusjon om politikk og verdier. Vi får høre første del av spalten Raddis og Reagan i dag.

Det Norske Studentersamfund 200 år: Jens Bjørneboe på talerstolen i 1961.