Podcasts about humanetisk

Vi har mer velstand enn noensinne, men vi er ikke mer lykkelige. Hva gjør vi feil? Har vi misforstått hva som egentlig gjør oss lykkelige?I flere tidligere episoder på SinnSyn har jeg snakket om lykke, men tematikken er såpass viktig at den vil dukke opp igjen og igjen. Muligheten for å leve et lykkelig eller meningsfullt liv er tross alt en sentral faktor i den menneskelige motivasjon. Hver gang vi må gjøre et valg, forsøker vi som regel å gjøre et valg som forbedrer vår situasjon eller fører oss i retning av mer livskvalitet, men hva vi tenker vi fortjener av livskvalitet er litt forskjellig fra person til person. Et annet spørsmål er om vi alltid vet hva som gjør oss godt på lang sikt, og noen ganger er det sånn at det som gjør oss godt i et større perspektiv, gjør oss mer vondt her og nå. Trening er et typisk eksempel på noe som kan være smertefullt og slitsomt i øyeblikket, men på lang sikt kan øke vår følelse av mestring og forbedre vår psykiske og fysiske helse dramatisk.I denne episoden hopper jeg fra det ene poenget til andre i forsøk på å belyse ulike teorier rundt muligheter for et lykkelig eller meningsfullt liv. Et enkelt spørsmål kan sette oss på spore av denne typen refleksjoner. Ville du helst levd i en verden hvor du tjener mer enn du gjør i dag, men mindre enn alle andre, eller en verden hvor du tjener mindre enn du gjør i dag, men mer enn alle andre. De fleste som svarer på dette spørsmålet, vil helst befinne seg i en situasjon hvor de tjener mer enn andre, selv om det er mindre enn det de faktisk tjener i dag. Hvorfor er det slik?Det er fordi mennesker er en konkurrerende rase. Vi sammenligner oss med våre naboer, søsken og kollegaer. Vi måler vår verdi i forhold til andre, og denne tendensen kan gi en dårlig følelse etter en god prestasjon eller en god følelse etter en middelmådig innsats, avhengig av hvem du sammenligner deg med. Her er det altså muligheter for å sammenligne seg på en lur måte som borger for stolthet, glede og mestring, men også muligheter for å sammenligne seg på en måte som uansett hva du gjør, får deg til å føle deg mindreverdig og håpløs.Det betyr videre at akkurt hvor mye du tjener, ikke spiller så stor rolle, men hvor mye du tjener sammenlignet med naboen eller en kollega, har stor betydning for din følelse av tilfredshet. Selv om vi tjener godt over gjennomsnittet, vil vi føle en mangel på respekt og mindreverd dersom vi har flere kollegaer som tjener mer.Tendensen vi har til å identifisere egen verdi opp mot ytre forhold i sammenligning med andre, gjør at livet for mange føles som et rotteres. I denne endeløse kampen om å tilkjempe oss litt mer enn naboen for å gjenvinne en følelse av verdi og velvære, lider våre relasjoner, og når vi ser på hva som egentlig konstituerer et godt liv, er det nettopp gode relasjoner. Derfor er sammenligning og materiell velstand som regel et destruktiv blindspor i jakten på det «gode liv», men likevel er det et spor som er såpass vanlig i vår vestlige kultur, at de fleste havner i denne grøfta og ender opp som deprimerte. I dag tjener vi mye mer enn vi gjorde på 1950-tallet, og vi har langt høyere levestandard, men vi er ikke lykkeligere.Da er det åpenbart at vi er på en kurs vi tror ender i et lykkelig liv, men som viser seg å ende et helt annet sted. Dersom vi går til de store undersøkelsene på hva som konstituerer et godt og «lykkelig liv», er det fem punkter som stikker seg frem, og her kommer de i prioritert rekkefølge. Det første punktet handler om familie og våre nærmeste relasjoner. Gode nære relasjoner er på toppen av lista over det som gjør oss godt.På andre plass kommer vår finansielle situasjon, men her er det viktig å påpeke at de rike ikke nødvendigvis er lykkeligere, men at de som har så lite at de ikke får endene til å møtes og må bekymrer seg for barnas ernæring, får et langt bedre liv dersom de oppnår en inntekt som besørger familiens overlevelse på en trygg måte. Når du har det du trenger, vil mer penger og materielle velstand kun gi en midlertidig følelse av lykke. Ganske raskt tilpasser vi oss en høyere levestandard, og går tilbake til det nivået vi hadde av «tilfredshet ved livet» før vi fikk mer penger mellom hendene. Dette kalles for hedonistisk tilpasning, og det betyr at vi hele tiden vender oss til nye goder og dermed vil tilførsel av materiell velstand kun gi en kort og forbigående følelse av å være litt lykkeligere. Men dette gjelder kun for de som har nok fra før. De som har marginalt, vil oppleve en varig forbedret livskvalitet med mer midler fordi det sørger for en grunnleggende trygghet de manglet tidligere. Punkt tre handler om jobb. Det er viktig for mennesker å føle seg produktiveog nyttige og en jobb man liker kan være svært avgjørende for en følelse av mening, retning og betydning i livet. Punkt fire handler om en følelse av å være bidragsyter og medlem av en god flokk. Det handler om å føle tilhørighet og fellesskap. Og det femte punktet handler om helse. God helse er viktig for et godt liv, og her er det en rekke andre faktorer som spiller inn på finurlig vis. Dersom du føler deg mye usikker, har få gode relasjoner, står i en evig konkurranse med dine medmennsker etc., vil kroppen din være i en form for alarmberedskap, og hele systemet fylles opp av kortisol og stresshormoner. Disse hormonene svekker immunforsvaret, gjør at du lettere blir syk, noe som igjen forverrer din livskvalitet, tilfører mer stress og så videre. Det finnes mange negative spiraler av denne typen som det er lett å havne inn i, men vanskelig å komme ut av. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og nok en gang skal vi danse rundt spørsmål om «det gode liv». Flere episoder om lykke:#183 – De lykkeligste er ikke opptatt av lykkeDet kan virke som om lykke er en bivirkning av å gjøre meningsfulle ting, mestre livet, investere i relasjoner, sette seg mål og følge sine ambisjoner.#182 – Hva kjennetegner de lykkeligste av oss?Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?#150 – Slik er de lykkeligste menneskeneDe som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.#148 – Lykkelig på filosofifestivalen 2019Hva kan man si om "lykke" uten at det blir lavpannet vrøvl? Det forsøker jeg å finne ut av i Kragerø under mitt innlegg på Filosofifestivalen 2019.#144 – Positiv psykologi & hva er lykke?Det er mange måter å forstå lykke på, men de vanligste posisjonene gjemmer seg i dette spørsmålet: Er det bedre å være en ulykkelig Sokrates enn en lykkelig gris?#41 – På jakt etter lykke og på flukt fra seg selvDet er Humanetisk uke i Kristiansand, og jeg skal holde et foredrag om lykke og flukt fra seg selv. I denne episoden får du være med til biblioteket i Kristiansand. Det er fullt hus og mange som lurer på hvordan man kan bli lykkelig.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har mer velstand enn noensinne, men vi er ikke mer lykkelige. Hva gjør vi feil? Har vi misforstått hva som egentlig gjør oss lykkelige?I flere tidligere episoder på SinnSyn har jeg snakket om lykke, men tematikken er såpass viktig at den vil dukke opp igjen og igjen. Muligheten for å leve et lykkelig eller meningsfullt liv er tross alt en sentral faktor i den menneskelige motivasjon. Hver gang vi må gjøre et valg, forsøker vi som regel å gjøre et valg som forbedrer vår situasjon eller fører oss i retning av mer livskvalitet, men hva vi tenker vi fortjener av livskvalitet er litt forskjellig fra person til person. Et annet spørsmål er om vi alltid vet hva som gjør oss godt på lang sikt, og noen ganger er det sånn at det som gjør oss godt i et større perspektiv, gjør oss mer vondt her og nå. Trening er et typisk eksempel på noe som kan være smertefullt og slitsomt i øyeblikket, men på lang sikt kan øke vår følelse av mestring og forbedre vår psykiske og fysiske helse dramatisk.I denne episoden hopper jeg fra det ene poenget til andre i forsøk på å belyse ulike teorier rundt muligheter for et lykkelig eller meningsfullt liv. Et enkelt spørsmål kan sette oss på spore av denne typen refleksjoner. Ville du helst levd i en verden hvor du tjener mer enn du gjør i dag, men mindre enn alle andre, eller en verden hvor du tjener mindre enn du gjør i dag, men mer enn alle andre. De fleste som svarer på dette spørsmålet, vil helst befinne seg i en situasjon hvor de tjener mer enn andre, selv om det er mindre enn det de faktisk tjener i dag. Hvorfor er det slik?Det er fordi mennesker er en konkurrerende rase. Vi sammenligner oss med våre naboer, søsken og kollegaer. Vi måler vår verdi i forhold til andre, og denne tendensen kan gi en dårlig følelse etter en god prestasjon eller en god følelse etter en middelmådig innsats, avhengig av hvem du sammenligner deg med. Her er det altså muligheter for å sammenligne seg på en lur måte som borger for stolthet, glede og mestring, men også muligheter for å sammenligne seg på en måte som uansett hva du gjør, får deg til å føle deg mindreverdig og håpløs.Det betyr videre at akkurt hvor mye du tjener, ikke spiller så stor rolle, men hvor mye du tjener sammenlignet med naboen eller en kollega, har stor betydning for din følelse av tilfredshet. Selv om vi tjener godt over gjennomsnittet, vil vi føle en mangel på respekt og mindreverd dersom vi har flere kollegaer som tjener mer.Tendensen vi har til å identifisere egen verdi opp mot ytre forhold i sammenligning med andre, gjør at livet for mange føles som et rotteres. I denne endeløse kampen om å tilkjempe oss litt mer enn naboen for å gjenvinne en følelse av verdi og velvære, lider våre relasjoner, og når vi ser på hva som egentlig konstituerer et godt liv, er det nettopp gode relasjoner. Derfor er sammenligning og materiell velstand som regel et destruktiv blindspor i jakten på det «gode liv», men likevel er det et spor som er såpass vanlig i vår vestlige kultur, at de fleste havner i denne grøfta og ender opp som deprimerte. I dag tjener vi mye mer enn vi gjorde på 1950-tallet, og vi har langt høyere levestandard, men vi er ikke lykkeligere.Da er det åpenbart at vi er på en kurs vi tror ender i et lykkelig liv, men som viser seg å ende et helt annet sted. Dersom vi går til de store undersøkelsene på hva som konstituerer et godt og «lykkelig liv», er det fem punkter som stikker seg frem, og her kommer de i prioritert rekkefølge. Det første punktet handler om familie og våre nærmeste relasjoner. Gode nære relasjoner er på toppen av lista over det som gjør oss godt.På andre plass kommer vår finansielle situasjon, men her er det viktig å påpeke at de rike ikke nødvendigvis er lykkeligere, men at de som har så lite at de ikke får endene til å møtes og må bekymrer seg for barnas ernæring, får et langt bedre liv dersom de oppnår en inntekt som besørger familiens overlevelse på en trygg måte. Når du har det du trenger, vil mer penger og materielle velstand kun gi en midlertidig følelse av lykke. Ganske raskt tilpasser vi oss en høyere levestandard, og går tilbake til det nivået vi hadde av «tilfredshet ved livet» før vi fikk mer penger mellom hendene. Dette kalles for hedonistisk tilpasning, og det betyr at vi hele tiden vender oss til nye goder og dermed vil tilførsel av materiell velstand kun gi en kort og forbigående følelse av å være litt lykkeligere. Men dette gjelder kun for de som har nok fra før. De som har marginalt, vil oppleve en varig forbedret livskvalitet med mer midler fordi det sørger for en grunnleggende trygghet de manglet tidligere. Punkt tre handler om jobb. Det er viktig for mennesker å føle seg produktiveog nyttige og en jobb man liker kan være svært avgjørende for en følelse av mening, retning og betydning i livet. Punkt fire handler om en følelse av å være bidragsyter og medlem av en god flokk. Det handler om å føle tilhørighet og fellesskap. Og det femte punktet handler om helse. God helse er viktig for et godt liv, og her er det en rekke andre faktorer som spiller inn på finurlig vis. Dersom du føler deg mye usikker, har få gode relasjoner, står i en evig konkurranse med dine medmennsker etc., vil kroppen din være i en form for alarmberedskap, og hele systemet fylles opp av kortisol og stresshormoner. Disse hormonene svekker immunforsvaret, gjør at du lettere blir syk, noe som igjen forverrer din livskvalitet, tilfører mer stress og så videre. Det finnes mange negative spiraler av denne typen som det er lett å havne inn i, men vanskelig å komme ut av. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og nok en gang skal vi danse rundt spørsmål om «det gode liv». Flere episoder om lykke:#183 – De lykkeligste er ikke opptatt av lykkeDet kan virke som om lykke er en bivirkning av å gjøre meningsfulle ting, mestre livet, investere i relasjoner, sette seg mål og følge sine ambisjoner.#182 – Hva kjennetegner de lykkeligste av oss?Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?#150 – Slik er de lykkeligste menneskeneDe som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.#148 – Lykkelig på filosofifestivalen 2019Hva kan man si om "lykke" uten at det blir lavpannet vrøvl? Det forsøker jeg å finne ut av i Kragerø under mitt innlegg på Filosofifestivalen 2019.#144 – Positiv psykologi & hva er lykke?Det er mange måter å forstå lykke på, men de vanligste posisjonene gjemmer seg i dette spørsmålet: Er det bedre å være en ulykkelig Sokrates enn en lykkelig gris?#41 – På jakt etter lykke og på flukt fra seg selvDet er Humanetisk uke i Kristiansand, og jeg skal holde et foredrag om lykke og flukt fra seg selv. I denne episoden får du være med til biblioteket i Kristiansand. Det er fullt hus og mange som lurer på hvordan man kan bli lykkelig.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da er klart for årets siste ordinære sending Gutta På Golvet, men fortvil ikke vi kommer fortsatt til å levere en spesialsending til julaften og en spesialsending som en årskavalkade på nyttårsaften. I denne sendingen som alle de andre sendingene i år tar vi for oss de viktigste sakene og dype ANALyser av samfunnet rundt oss. Denne uken kan dere høre oss diskutere saker som - Homohatende toppolitiker tatt på fersken med 24 nakne menn - Kroppshår Aktivist får både drapstrusler og brev fra menn som vil betale for slike kroppshårene henne - Føkk skolegudstjenester - ny kampanje fra Humanetisk ungdom - Universitetet i Agder har overtatt en av Europas største pornosamlinger Dette og mye mer da kongene av radio og podkast Norge slår til igjen. Lik siden og gruppen vår --- Send in a voice message: https://anchor.fm/trond-wathne-tveiten/message

Det er ikke sikkert vi lyver så mye med overlegg, men små unndragelser som tilslører sannheten er vanligere enn vi tror. Er det skadelig?Løgn har jeg snakket om i tidligere episoder her på SinnSyn, men det utgjør et omfattende og interessant landskap. Denne gangen dreier deg seg om en samtale på biblioteket i Farsund. Jeg reiste sammen med Elisabeth Smith fra Humanetisk forbund. Etter halvannen time i bil vestover, kom vi til den idylliske byen Farsund. Løgn er et finurlig tema, men desto mer jeg tenker på det, desto mer innser jeg hvor destruktivt det er.Jeg er for eksempel overbevist om at gode relasjoner handler om oppriktighet. Det er selvfølgelig fristende å servere en hvit løgn for å skåne den andres følelser og redde seg unna en litt betent situasjon, men på lengre sikt tror jeg omkostningene er ganske store. Selv om man ikke blir tatt i direkte løgn, tror jeg at man på et dypere mellommenneskelig nivå fornemmer graden av oppriktighet hos et annet menneske. Her er det ikke bare snakk om den typen løgn folk gjør med overlegg, men snarere den typen løgn man serverer uten å tenke seg om. Mange sier ja når de egentlig mener nei, fordi de opplever et sosialt press eller frykter at den andre blir skuffet hvis de avviser et forslag. I parforhold hvor denne typen unndragelser av sannheten og sine egentlige meninger bygger opp en usynlig mur mellom partene, og til sist er muren så tykk at de ikke klarer å forholde seg til hverandre i det hele tatt, og de begynner å leve hvert sitt liv ved siden av hverandre eller som separerte. Dette er en type løgn som ikke er direkte ondsinnet, men ofte handler om menneskets tendens til å unngå ubehagelige følelser. Det blir greiere der og da, men det svekker både vår egen karakter og våre relasjoner på lengre sikt. Jeg tror med andre ord at det er mange små uskyldige løgner som etterhvert spinner oss inn i en situasjon hvor vi gradvis mister oversikt og integritet. Et annet spørsmål er om det noen gang er greit å lyve. Jeg mener at sannhet og oppriktighet som regel er best, men ingen regel uten unntak. Etter samtalen i Farsund fikk jeg et spørsmål om en helt bestemt sak. Det dreide seg om å lyve for å komme seg unna en kriminell gjeng. Det vil si at en uskyldig gutt hadde etablert vennskap med folk som hadde tilhørighet i et kriminelt miljø. Han hadde til slutt sagt fra til foreldrene sine og fått hjelp til å kontakte politiet. Gjengen ble tatt og gutten ble siden konfrontert av gjengen. Han sa at det ikke var han som tystet, og de trodde ham. Det var en løgn, men det var sannsynligvis med på å gjøre resten av livet hans litt enklere. Den langsiktige planen var å komme seg unna disse menneskene, og denne løgnen var muligens første skritt på veien. I en slik situasjon oppfatter jeg løgn på linje med vold. Gutten har blitt tvunget inn i situasjoner han ikke likte, og gjorde til slutt det riktige ved anmelde forholdene. Gjengen ba ham om å lyve til foreldre og bekjente, noe han også gjorde i en viss tid, men til slutt føltes det alvorlig feil. Å lyve for den kriminelle gjengen betrakter jeg som selvforsvar. Det blir på samme måte som med vold. Jeg er i prinsippet imot vold, men dersom du blir angrepet anser jeg det som uklokt å ikke forsvare seg.Det er mange aspekter ved løgn, og i Farsund drøftet vi flere av dem. Èn ting jeg er ganske sikker på, er at man lyver mer enn man tror. Dersom du begynner å legge merke til din egen grad av oppriktighet, og hvor ofte du unndrar eller tilslører sannheten, så tror jeg mange blir overrasket. Det er ikke sikkert at så mange lyver på den åpenbare og direkte måten, men små hvite løgner, og formuleringer som har til hensikt å tåkelegge sannheten, mener jeg er veldig vanlig, og jeg mener det er en psykologisk skadelig uvane. Denne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn. Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!! En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er ikke sikkert vi lyver så mye med overlegg, men små unndragelser som tilslører sannheten er vanligere enn vi tror. Er det skadelig?Løgn har jeg snakket om i tidligere episoder her på SinnSyn, men det utgjør et omfattende og interessant landskap. Denne gangen dreier deg seg om en samtale på biblioteket i Farsund. Jeg reiste sammen med Elisabeth Smith fra Humanetisk forbund. Etter halvannen time i bil vestover, kom vi til den idylliske byen Farsund. Løgn er et finurlig tema, men desto mer jeg tenker på det, desto mer innser jeg hvor destruktivt det er.Jeg er for eksempel overbevist om at gode relasjoner handler om oppriktighet. Det er selvfølgelig fristende å servere en hvit løgn for å skåne den andres følelser og redde seg unna en litt betent situasjon, men på lengre sikt tror jeg omkostningene er ganske store. Selv om man ikke blir tatt i direkte løgn, tror jeg at man på et dypere mellommenneskelig nivå fornemmer graden av oppriktighet hos et annet menneske. Her er det ikke bare snakk om den typen løgn folk gjør med overlegg, men snarere den typen løgn man serverer uten å tenke seg om. Mange sier ja når de egentlig mener nei, fordi de opplever et sosialt press eller frykter at den andre blir skuffet hvis de avviser et forslag. I parforhold hvor denne typen unndragelser av sannheten og sine egentlige meninger bygger opp en usynlig mur mellom partene, og til sist er muren så tykk at de ikke klarer å forholde seg til hverandre i det hele tatt, og de begynner å leve hvert sitt liv ved siden av hverandre eller som separerte. Dette er en type løgn som ikke er direkte ondsinnet, men ofte handler om menneskets tendens til å unngå ubehagelige følelser. Det blir greiere der og da, men det svekker både vår egen karakter og våre relasjoner på lengre sikt. Jeg tror med andre ord at det er mange små uskyldige løgner som etterhvert spinner oss inn i en situasjon hvor vi gradvis mister oversikt og integritet. Et annet spørsmål er om det noen gang er greit å lyve. Jeg mener at sannhet og oppriktighet som regel er best, men ingen regel uten unntak. Etter samtalen i Farsund fikk jeg et spørsmål om en helt bestemt sak. Det dreide seg om å lyve for å komme seg unna en kriminell gjeng. Det vil si at en uskyldig gutt hadde etablert vennskap med folk som hadde tilhørighet i et kriminelt miljø. Han hadde til slutt sagt fra til foreldrene sine og fått hjelp til å kontakte politiet. Gjengen ble tatt og gutten ble siden konfrontert av gjengen. Han sa at det ikke var han som tystet, og de trodde ham. Det var en løgn, men det var sannsynligvis med på å gjøre resten av livet hans litt enklere. Den langsiktige planen var å komme seg unna disse menneskene, og denne løgnen var muligens første skritt på veien. I en slik situasjon oppfatter jeg løgn på linje med vold. Gutten har blitt tvunget inn i situasjoner han ikke likte, og gjorde til slutt det riktige ved anmelde forholdene. Gjengen ba ham om å lyve til foreldre og bekjente, noe han også gjorde i en viss tid, men til slutt føltes det alvorlig feil. Å lyve for den kriminelle gjengen betrakter jeg som selvforsvar. Det blir på samme måte som med vold. Jeg er i prinsippet imot vold, men dersom du blir angrepet anser jeg det som uklokt å ikke forsvare seg.Det er mange aspekter ved løgn, og i Farsund drøftet vi flere av dem. Èn ting jeg er ganske sikker på, er at man lyver mer enn man tror. Dersom du begynner å legge merke til din egen grad av oppriktighet, og hvor ofte du unndrar eller tilslører sannheten, så tror jeg mange blir overrasket. Det er ikke sikkert at så mange lyver på den åpenbare og direkte måten, men små hvite løgner, og formuleringer som har til hensikt å tåkelegge sannheten, mener jeg er veldig vanlig, og jeg mener det er en psykologisk skadelig uvane. Denne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn. Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!! En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

17. oktober 2019 var jeg på teateret i Kristiansand for å drøfte livets store spørsmål med en lege og en prest. Legen heter Preben Aavitsland, og han er kommuneoverlege i Arendal og Froland og overlege ved Folkehelseinstituttet. Han er også medlem av Humanetisk forbund. Presten heter Aud Sunde Smemo, og hun er sokneprest i Kristiansand. Hun hører til i den vakre og majestetiske domkirken på torvet i byen. Hun er en forholdvis liberal teolog, men vi klarer likevel å være uenige om en hel del ting. Denne paneldebatten skulle sette fokus på livets store spørsmål, og det var Mental Helse som stod for arrangementet. Ordstyrer og primus motor bak kveldens «happening» heter Erlend Waade. Han er en utrolig fin fyr: Klok, sindig og engasjert. Han er debattant, skribent og lærer, og jeg kjenner han fra tidligere arrangementer i regi av Mental Helse.Vi skulle ikke takle enkle spørsmål denne kvelden. Erlend Waade hadde satt opp følgende agenda:Har livet en dypere mening? Er religiøs tro sunt eller usunt? Er det det samme hva vi tror og håper på?Trenger vi en ny tro for en ny tid?Kan vitenskapen erstatte religionene? Jeg synes at dette ble en spennende debatt. Vi var på teateret i Kristiansand, og salen var stappfull. De som ikke kom i god tid, måtte sitte på gulvet eller i trappene. Noen var så uheldige at de ikke kom inn da lokalet til slutt var overfylt. Det var virkelig gøy at så mange mennesker tok turen til dette arrangementet en torsdagskveld i oktober. Det vitner om at folk faktisk er veldig interessert i samtaler som stikker litt dypere, og mange er interessert i menneskets eksistensielle grunnvilkår. Omtrent halvparten av publikum definerte seg som troende, mens cirka 30 % anga at de ikke var troende, og jeg vil anslå at cirka 20 % ikke svarte på dette spørsmålet fra ordstyrer.I første del av dagens episode skal du få være med på paneldebatt om livets store spørsmål. Deretter kommer salen til orde og stiller sine spørsmål. Det blir snakk om mirakler, døden, human etisk forbund, moral og etikk. Jeg vil benytte anledningen til å takke Mental helse for spennende og litt utradisjonelt arrangement, og spesielt takk til Erlend Waade som stødig ordstyrer. Jeg ble invitert på grunn av mitt engasjement i forholdet mellom psykologi, filosofi og religion eller religionskritikk, og du som følger SinnSyn vet at dette engasjementet har jeg dokumentert i boken som heter «Psykologens Journal». Hvis du synes denne typen tematikk er interessant, så håper jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel på WebPsykologen.noog anskaffer deg «Psykologens Journal» til best pris med gratis frakt og rask levering.Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

17. oktober 2019 var jeg på teateret i Kristiansand for å drøfte livets store spørsmål med en lege og en prest. Legen heter Preben Aavitsland, og han er kommuneoverlege i Arendal og Froland og overlege ved Folkehelseinstituttet. Han er også medlem av Humanetisk forbund. Presten heter Aud Sunde Smemo, og hun er sokneprest i Kristiansand. Hun hører til i den vakre og majestetiske domkirken på torvet i byen. Hun er en forholdvis liberal teolog, men vi klarer likevel å være uenige om en hel del ting. Denne paneldebatten skulle sette fokus på livets store spørsmål, og det var Mental Helse som stod for arrangementet. Ordstyrer og primus motor bak kveldens «happening» heter Erlend Waade. Han er en utrolig fin fyr: Klok, sindig og engasjert. Han er debattant, skribent og lærer, og jeg kjenner han fra tidligere arrangementer i regi av Mental Helse.Vi skulle ikke takle enkle spørsmål denne kvelden. Erlend Waade hadde satt opp følgende agenda:Har livet en dypere mening? Er religiøs tro sunt eller usunt? Er det det samme hva vi tror og håper på?Trenger vi en ny tro for en ny tid?Kan vitenskapen erstatte religionene? Jeg synes at dette ble en spennende debatt. Vi var på teateret i Kristiansand, og salen var stappfull. De som ikke kom i god tid, måtte sitte på gulvet eller i trappene. Noen var så uheldige at de ikke kom inn da lokalet til slutt var overfylt. Det var virkelig gøy at så mange mennesker tok turen til dette arrangementet en torsdagskveld i oktober. Det vitner om at folk faktisk er veldig interessert i samtaler som stikker litt dypere, og mange er interessert i menneskets eksistensielle grunnvilkår. Omtrent halvparten av publikum definerte seg som troende, mens cirka 30 % anga at de ikke var troende, og jeg vil anslå at cirka 20 % ikke svarte på dette spørsmålet fra ordstyrer.I første del av dagens episode skal du få være med på paneldebatt om livets store spørsmål. Deretter kommer salen til orde og stiller sine spørsmål. Det blir snakk om mirakler, døden, human etisk forbund, moral og etikk. Jeg vil benytte anledningen til å takke Mental helse for spennende og litt utradisjonelt arrangement, og spesielt takk til Erlend Waade som stødig ordstyrer. Jeg ble invitert på grunn av mitt engasjement i forholdet mellom psykologi, filosofi og religion eller religionskritikk, og du som følger SinnSyn vet at dette engasjementet har jeg dokumentert i boken som heter «Psykologens Journal». Hvis du synes denne typen tematikk er interessant, så håper jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel på WebPsykologen.noog anskaffer deg «Psykologens Journal» til best pris med gratis frakt og rask levering.Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I filmen "Jeg ser deg" følger vi Mikael Winger som finner savnede personer. Men hvorfor er det så sterke meninger knyttet til klarsynthet? Og hvorfor benekter Mikael Winger at det egentlig er snakk om klarsynthet, men heller intuisjon? Verdibørsen treffer filmskaperne, samt Mikael Winger og Didrik Søderlind, rådgiver i Humanetisk forbund

Det vi kan beskrive kan vi forstå og noen ganger forklare. Det som mangler ord blir ofte usynlig for oss. Språket er hjørnesteinene i vårt mentale liv, og det er det vi bruker for å tenke, men hva om alt vi tenker er feil?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Denne gangen er jeg i Mandal. Vi er i biblioteket på kulturhuset og arrangementet er godt besøkt. Nærmere hundre mennesker kom for å høre fylkesleder i Humanetisk forbund Elisabeth Smith og meg selv snakke om at «alt du tenker er feil». Nok en gang et arrangement i regi av humanetisk forbund, og selvfølgelig var alle velkomne uavhengig av livssyn. Jeg var også ute med en ny bok på denne tiden, og turneen rundt i seks byer fra Aust til Vest Agder var også ment som en promotering av «Psykologens journal». Journalen er min personlige og intellektuelle reise i livets store spørsmål, og boken ble en måte for meg å utvide min horisont, noe jeg tror er en viktig mental øvelse for mange av oss. Er du interessert i denne boken, eller noe av de andre bøkene jeg har skrevet, så finnes de som alltid til best pris på min egen bokhandel her på webpsykologen. Bøkene reflekterer mye av tematikken her på SinnSyn, og dermed er det en sjanse for at du vil like bøkene dersom du liker denne SinnSyn.I dagens samtale var tema: «Alt du tenker er feil», noe som kan være en litt provoserende overskrift, men den kan få oss til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Det ble ikke en veldig vanlig setning, og den inneholder sannsynligvis en del feil, men nå står den her. Tematikken er kjent fra SinnSyn i flere tidligere episoder, og det dreier seg om hvordan vårt psykiske maskinere fabrikkerer alle våre opplevelser av verden. Kanskje er det også slik at vi koder alt vi opplever via språket, og da er det avgjørende hvordan vi velger å formulere oss. En optimistisk formulering kan føre til en lettere sinnsstemning og kanskje et bedre utfall, mens en pessimistisk formulering kan skape mismot og maktesløshet som fører til apati og mangel på innsatsvilje i forhold til en forestående utfordring. Det er altså snakk om innsikten som ligger ved kjernen i kognitiv terapi: Det er måten vi tenker på og holdningene våre som i høy grad former livet vårt. Jeg så akkurat filmen som heter Arrival fra 2016. Den handler om lingvisten Louise Banks som leder et elite-team av etterforskere når gigantiske romfartøyer lander på 12 steder rundt om i verden. Det er uklart hva de utenomjordiske vesnene ønsker eller hvorfor de har kommet, og usikkerheten skaper splid mellom ulike nasjoner og jorden befinner seg etterhvert på randen av en global krig. Tiden er knapp når Louise må finne ut hvordan man kan kommunisere med gjestene fra verdensrommet. Her har vi en film hvor helten er en lingvist, altså en ekspert på språk, symbolikk og koder. Når man tenker seg om, er det nettopp evnen til å kommunisere som blir det avgjørende i møte med det ukjente. Kan vi forstå hverandre, kle verden i et sett av symboler som skaper en relasjon? Det er tematikken i Arrival, og i denne sammenheng nevnes en interessant, men også omdiskutert, hypotese som kalles den "Lingvistiske Relativitetshypotesen", også kjent som Sapir-Whorf-hypotesen. Den ble fremsatt av den amerikanske antologen og språkforskeren Sapir i artikkelen: "Lingvistikkens status som vitenskap", og videreutviklet av Whorf i artikkelen "Vitenskap og språkvitenskap". Denne hypotesen hevder at språket spiller en svært viktig rolle i folks liv, ikke bare fordi det er en måte å kommunisere på, men det har innflytelse på folks adferd og deres tenkemåte. Med andre ord, folk som snakker forskjellige språk og dialekter har en tendens til å se verden på forskjellige måter. Teorien går ut på at språket ikke bare påvirker hvordan folk kommuniserer med hverandre, men også hvordan personen med et bestemt språk visualiserer og samhandler med verden på et helt grunnleggende nivå. Dette uløselige forholdet mellom språk og verdenssyn er den underliggende bekymringen, ikke bare for språkbrukere, men også historikere, noe som kommer tydelig frem i filmen «Arrival». Sapirs syn på forholdet mellom språk og kultur er tydelig uttrykt i boken hans som heter «Kultur, språk og personlighet» fra 1958.Sapir hevder at mennesker ikke bare lever i en objektiv verden, og heller ikke bare lever i en bestemt kultur, men lever i en flik av verden farget av språket og uttrykksevnen til de man omgir seg med. Han foreslår at den virkelige verden i stor grad er ubevisst bygget opp på gruppens språkvaner. Med andre ord hører og opplever vi i stor grad det vi gjør fordi språkvanene i vårt samfunn predisponerer visse fortolkninger. I andre kulturer kan de ha et språk som vinkler verden på en helt anen måte, og i så fall lever de også i en helt annen virkelighet. I Arrival er spørsmålet om det er mulig å finne en felles plattform med vesner som har en helt anen uttrykksform, kommer fra en helt annen verden og bebor kropper som er helt annerledes enn våre. Jeg likte filmen godt, og synes språk-hypotesen er interessant. Man kan lure på om vi hadde utvidet vår egen horisont ganske mye ved å lære oss et helt nytt språk. I psykologien handler det mye om å få mer språk på vårt indre liv, nettopp fordi vi kan håndtere våre utfordringer på en helt annen måte når våre mentale utfordringer tematiseres i språket. Før vi klarer å sette ord på vanskelige følelser og ubevisste mønstrer, styrer det livet vårt uten at vi vet det. Når vi kler vårt indre liv i en rikere språkdrakt, har vi muligheten til å få helt nye forståelser og innsikter som i neste omgang kan endre livet dramatisk. Vi kan oppnå et bedre syn på vårt eget sinn, og det er jo derfor denne podcasten heter SinnSyn.Et annet spørsmål er om vi med dagens kommunikasjonsteknologi på 160 tegn på twitter og meldinger fulle av smilefjes og få ord, risikerer å gjøre språket fattigere, og sånn sett trekke ned noen rullegardiner i vår egen hjerne. Vi har mye informasjon, men når det sprer seg via snever koding ender vi kanskje opp som dummere på sikt. Det er jeg ikke sikker på, men det er uansett noe å tenke over når man følger tanken om at språket definerer vårt blikk mot verden på en mer gjennomgripende måte enn man kanskje er klar over.I dagens episode skal vi snakke mer om en variant av språklige dilemmaer. Vi skal altså til Mandal for å snakke om at det du tenker er feil. Altså måten du ser deg selv og verden på er kodet på en måte som ikke nødvendigvis reflekterer en objektiv sannhet, selv om vi ofte forholder oss til egne følelser, tanke og meninger som om de er sanne. Jeg mener at det ikke er så lurt, og nå skal du snart få høre hvorfor. Kognitiv psykologi og positiv psykologi gjør denne innsikten om til et viktig omdreiningspunkt i terapeutisk praksis. Dersom det er måten vi tenker på og holdningene våre som former tilværelsen, kan vi tilstrebe å tenke mer positivt for å få en litt mer lystbetont hverdag. Det er en simpel forklaring på positiv psykologi, men her kommer norske grønnsaker som forklarer det litt bedre.KildeSapir, Edward. Culture, Language and Personality. Berkeley: University of California Press, 1958. PrintTAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Bilder fra arrangementet i Mandal kulturhus See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det vi kan beskrive kan vi forstå og noen ganger forklare. Det som mangler ord blir ofte usynlig for oss. Språket er hjørnesteinene i vårt mentale liv, og det er det vi bruker for å tenke, men hva om alt vi tenker er feil?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Denne gangen er jeg i Mandal. Vi er i biblioteket på kulturhuset og arrangementet er godt besøkt. Nærmere hundre mennesker kom for å høre fylkesleder i Humanetisk forbund Elisabeth Smith og meg selv snakke om at «alt du tenker er feil». Nok en gang et arrangement i regi av humanetisk forbund, og selvfølgelig var alle velkomne uavhengig av livssyn. Jeg var også ute med en ny bok på denne tiden, og turneen rundt i seks byer fra Aust til Vest Agder var også ment som en promotering av «Psykologens journal». Journalen er min personlige og intellektuelle reise i livets store spørsmål, og boken ble en måte for meg å utvide min horisont, noe jeg tror er en viktig mental øvelse for mange av oss. Er du interessert i denne boken, eller noe av de andre bøkene jeg har skrevet, så finnes de som alltid til best pris på min egen bokhandel her på webpsykologen. Bøkene reflekterer mye av tematikken her på SinnSyn, og dermed er det en sjanse for at du vil like bøkene dersom du liker denne SinnSyn.I dagens samtale var tema: «Alt du tenker er feil», noe som kan være en litt provoserende overskrift, men den kan få oss til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Det ble ikke en veldig vanlig setning, og den inneholder sannsynligvis en del feil, men nå står den her. Tematikken er kjent fra SinnSyn i flere tidligere episoder, og det dreier seg om hvordan vårt psykiske maskinere fabrikkerer alle våre opplevelser av verden. Kanskje er det også slik at vi koder alt vi opplever via språket, og da er det avgjørende hvordan vi velger å formulere oss. En optimistisk formulering kan føre til en lettere sinnsstemning og kanskje et bedre utfall, mens en pessimistisk formulering kan skape mismot og maktesløshet som fører til apati og mangel på innsatsvilje i forhold til en forestående utfordring. Det er altså snakk om innsikten som ligger ved kjernen i kognitiv terapi: Det er måten vi tenker på og holdningene våre som i høy grad former livet vårt. Jeg så akkurat filmen som heter Arrival fra 2016. Den handler om lingvisten Louise Banks som leder et elite-team av etterforskere når gigantiske romfartøyer lander på 12 steder rundt om i verden. Det er uklart hva de utenomjordiske vesnene ønsker eller hvorfor de har kommet, og usikkerheten skaper splid mellom ulike nasjoner og jorden befinner seg etterhvert på randen av en global krig. Tiden er knapp når Louise må finne ut hvordan man kan kommunisere med gjestene fra verdensrommet. Her har vi en film hvor helten er en lingvist, altså en ekspert på språk, symbolikk og koder. Når man tenker seg om, er det nettopp evnen til å kommunisere som blir det avgjørende i møte med det ukjente. Kan vi forstå hverandre, kle verden i et sett av symboler som skaper en relasjon? Det er tematikken i Arrival, og i denne sammenheng nevnes en interessant, men også omdiskutert, hypotese som kalles den "Lingvistiske Relativitetshypotesen", også kjent som Sapir-Whorf-hypotesen. Den ble fremsatt av den amerikanske antologen og språkforskeren Sapir i artikkelen: "Lingvistikkens status som vitenskap", og videreutviklet av Whorf i artikkelen "Vitenskap og språkvitenskap". Denne hypotesen hevder at språket spiller en svært viktig rolle i folks liv, ikke bare fordi det er en måte å kommunisere på, men det har innflytelse på folks adferd og deres tenkemåte. Med andre ord, folk som snakker forskjellige språk og dialekter har en tendens til å se verden på forskjellige måter. Teorien går ut på at språket ikke bare påvirker hvordan folk kommuniserer med hverandre, men også hvordan personen med et bestemt språk visualiserer og samhandler med verden på et helt grunnleggende nivå. Dette uløselige forholdet mellom språk og verdenssyn er den underliggende bekymringen, ikke bare for språkbrukere, men også historikere, noe som kommer tydelig frem i filmen «Arrival». Sapirs syn på forholdet mellom språk og kultur er tydelig uttrykt i boken hans som heter «Kultur, språk og personlighet» fra 1958.Sapir hevder at mennesker ikke bare lever i en objektiv verden, og heller ikke bare lever i en bestemt kultur, men lever i en flik av verden farget av språket og uttrykksevnen til de man omgir seg med. Han foreslår at den virkelige verden i stor grad er ubevisst bygget opp på gruppens språkvaner. Med andre ord hører og opplever vi i stor grad det vi gjør fordi språkvanene i vårt samfunn predisponerer visse fortolkninger. I andre kulturer kan de ha et språk som vinkler verden på en helt anen måte, og i så fall lever de også i en helt annen virkelighet. I Arrival er spørsmålet om det er mulig å finne en felles plattform med vesner som har en helt anen uttrykksform, kommer fra en helt annen verden og bebor kropper som er helt annerledes enn våre. Jeg likte filmen godt, og synes språk-hypotesen er interessant. Man kan lure på om vi hadde utvidet vår egen horisont ganske mye ved å lære oss et helt nytt språk. I psykologien handler det mye om å få mer språk på vårt indre liv, nettopp fordi vi kan håndtere våre utfordringer på en helt annen måte når våre mentale utfordringer tematiseres i språket. Før vi klarer å sette ord på vanskelige følelser og ubevisste mønstrer, styrer det livet vårt uten at vi vet det. Når vi kler vårt indre liv i en rikere språkdrakt, har vi muligheten til å få helt nye forståelser og innsikter som i neste omgang kan endre livet dramatisk. Vi kan oppnå et bedre syn på vårt eget sinn, og det er jo derfor denne podcasten heter SinnSyn.Et annet spørsmål er om vi med dagens kommunikasjonsteknologi på 160 tegn på twitter og meldinger fulle av smilefjes og få ord, risikerer å gjøre språket fattigere, og sånn sett trekke ned noen rullegardiner i vår egen hjerne. Vi har mye informasjon, men når det sprer seg via snever koding ender vi kanskje opp som dummere på sikt. Det er jeg ikke sikker på, men det er uansett noe å tenke over når man følger tanken om at språket definerer vårt blikk mot verden på en mer gjennomgripende måte enn man kanskje er klar over.I dagens episode skal vi snakke mer om en variant av språklige dilemmaer. Vi skal altså til Mandal for å snakke om at det du tenker er feil. Altså måten du ser deg selv og verden på er kodet på en måte som ikke nødvendigvis reflekterer en objektiv sannhet, selv om vi ofte forholder oss til egne følelser, tanke og meninger som om de er sanne. Jeg mener at det ikke er så lurt, og nå skal du snart få høre hvorfor. Kognitiv psykologi og positiv psykologi gjør denne innsikten om til et viktig omdreiningspunkt i terapeutisk praksis. Dersom det er måten vi tenker på og holdningene våre som former tilværelsen, kan vi tilstrebe å tenke mer positivt for å få en litt mer lystbetont hverdag. Det er en simpel forklaring på positiv psykologi, men her kommer norske grønnsaker som forklarer det litt bedre.KildeSapir, Edward. Culture, Language and Personality. Berkeley: University of California Press, 1958. PrintTAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Bilder fra arrangementet i Mandal kulturhus See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Søvnhygiene handler om vaner og uvaner i forhold til søvn. Mange har dårlig søvnhygiene, og da kan enkle tiltak være til hjelp, men andre ganger må det mer til, og da kan årsakene være mer «psykologisk komplekse». Dette tema utgjør en liten del av denne episoden. Ellers snakket vi om ensomhet, medfølelse, takknemlighet og mange andre ting i en hyggelig samtale i Lillesand september 2018.Denne gangen handler det om litt av hvert. Lyden er som vanlig ikke så god, men jeg håper du kan få med deg det viktigste innholdet. Dette er andre del av arrangementet i Lillesand. Vi har åpnet for spørsmål fra publikum, og det er stort sett jeg som svarer. Selv om tema var ensomhet, tok spørsmålene oss i mange andre retninger. Blant annet var det en dame som snakket om søvnproblemer. Hun opplevde en form for galopperende tanker som gjorde det vanskelig å falle i søvn. Jeg er over hodet ingen ekspert på søvn, men forholder meg til det på ukentlig basis. Søvn er blant de viktigste faktorene for psykisk helse, og dårlig søvn forsterker alle andre symptomer vi måtte ha. Derfor er søvn blant de viktigste prioriteringene i møte med nye pasienter. Allerde i de første møtene må vi snakke om søvn og eventuelt tiltak som kan forbedre søvnkvaliteten og mengden søvn. Søvn er noe vi trenger for å fungere. Mange mener at drømmen fungerer som en bearbeidelse av inntrykk og vedlikehold av vårt mentale maskinere, deretter kommer vi inn i dyp drømmeløs søvn hvor bevisstheten ikke lenger er full av tanker og følelser som ansporer oss til bekymring eller uro. Derfor er det i den dype søvnen vi finner den viktigste formen for hvile. Når vi ikke klarer å falle i søvn, blir hele vårt psykologiske liv overbelastet. Derfor benytter jeg anledningen til å innlede dagens episode med de vanligste rådene for bedre søvnhygiene. Ut over søvn, finner du også mange andre temaer som ble en del av samtalen i Lillesand. Det er nok en gang Humanetisk forbund og Kjetil Nordbø som står for arrangementet.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Søvnhygiene handler om vaner og uvaner i forhold til søvn. Mange har dårlig søvnhygiene, og da kan enkle tiltak være til hjelp, men andre ganger må det mer til, og da kan årsakene være mer «psykologisk komplekse». Dette tema utgjør en liten del av denne episoden. Ellers snakket vi om ensomhet, medfølelse, takknemlighet og mange andre ting i en hyggelig samtale i Lillesand september 2018.Denne gangen handler det om litt av hvert. Lyden er som vanlig ikke så god, men jeg håper du kan få med deg det viktigste innholdet. Dette er andre del av arrangementet i Lillesand. Vi har åpnet for spørsmål fra publikum, og det er stort sett jeg som svarer. Selv om tema var ensomhet, tok spørsmålene oss i mange andre retninger. Blant annet var det en dame som snakket om søvnproblemer. Hun opplevde en form for galopperende tanker som gjorde det vanskelig å falle i søvn. Jeg er over hodet ingen ekspert på søvn, men forholder meg til det på ukentlig basis. Søvn er blant de viktigste faktorene for psykisk helse, og dårlig søvn forsterker alle andre symptomer vi måtte ha. Derfor er søvn blant de viktigste prioriteringene i møte med nye pasienter. Allerde i de første møtene må vi snakke om søvn og eventuelt tiltak som kan forbedre søvnkvaliteten og mengden søvn. Søvn er noe vi trenger for å fungere. Mange mener at drømmen fungerer som en bearbeidelse av inntrykk og vedlikehold av vårt mentale maskinere, deretter kommer vi inn i dyp drømmeløs søvn hvor bevisstheten ikke lenger er full av tanker og følelser som ansporer oss til bekymring eller uro. Derfor er det i den dype søvnen vi finner den viktigste formen for hvile. Når vi ikke klarer å falle i søvn, blir hele vårt psykologiske liv overbelastet. Derfor benytter jeg anledningen til å innlede dagens episode med de vanligste rådene for bedre søvnhygiene. Ut over søvn, finner du også mange andre temaer som ble en del av samtalen i Lillesand. Det er nok en gang Humanetisk forbund og Kjetil Nordbø som står for arrangementet.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Man kan føle seg ensom fordi man mangler mennesker rundt seg, eller ensom blant mennesker. Man kan føle seg fremmed ovenfor seg selv eller fremmed ovenfor omgivelsene. Noen har en kronisk følelse av å gå i en annen takt enn andre, og de føler aldri at de passer inn. Det er mange måter å være ensom på, og det er tema i dagens episode: Ensomhet kan være dødelig.Ensomhet handler ikke bare om å være alene. Man kan omgås venner eller leve i parforhold, men fortsatt føle seg ensom. Spørsmålet er hvordan vi skal forstå ulike typer av ensomhet. Det var også tema for en samtale i Lillesand i september 2018. Igjen er det Humanetisk forbund som arrangerer filosofiske samtaler som et innslag i human-etiske uker. Det er Kjetil Nordbø som har engasjert meg i dette arrangementet, og denne gangen snakker jeg med en fra lokallaget som heter Martin Albert Sletholt. Vi befant oss på en skole i Lillesand, på en liten scene, med et glass vann og forholdsvis beskjedent oppmøte fra publikum. Før vi tar turen til Lillesand, vil jeg innlede med noen overordnede refleksjoner rundt ensomhet.For Yalom er isolasjon et av menneskets mest fryktede eksistensielle grunnvilkår. Fra sin årelange praksis som psykoterapeut har han lagt merke til at mange mennesker som mister en ektefelle eller livsledsager, ikke først og fremst fortviler over tapet av den andre, men over den brutte relasjonen. Enker og enkemenn snakker om å leve et liv som ikke blir sett. De har mistet et livsvitne – noen som vet at de kommer hjem, legger seg og står opp om morgenen. Innenfor psykisk helse ser vi også utallige eksempler på mennesker som lever i utilfredsstillende eller skadelige parforhold fordi de er nødt til å ha et vitne til sitt liv – noen som kan bekrefte deres eksistens. Noen har til om med sagt at de føler at de slutter å eksistere dersom de ikke har noen som ser dem. Yalom påpeker at dette er et vanlig fenomen i terapi, og han legger til at terapeuter må passe på at de ikke blir pasientenes livsvitner. Det vil skape et avhengighetsforhold hvor terapiens slutt kan bli katastrofal for pasienten. I terapi handler det om å være støttende og bekreftede til stede samtidig som man arbeider for pasientens evne til selvstendighet og selvaksept. Det handler også om å styrke pasienten på en måte som gir vedkommende grunnlaget og evnen til å inngå i betydningsfulle relasjoner til andre mennesker. Psykisk sunnhet handler i mange henseende om å inngå i og opprettholde nære relasjoner over tid. Ensomhet er som regel et symptom på en trist situasjon eller et underliggende psykologisk problem.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Man kan føle seg ensom fordi man mangler mennesker rundt seg, eller ensom blant mennesker. Man kan føle seg fremmed ovenfor seg selv eller fremmed ovenfor omgivelsene. Noen har en kronisk følelse av å gå i en annen takt enn andre, og de føler aldri at de passer inn. Det er mange måter å være ensom på, og det er tema i dagens episode: Ensomhet kan være dødelig.Ensomhet handler ikke bare om å være alene. Man kan omgås venner eller leve i parforhold, men fortsatt føle seg ensom. Spørsmålet er hvordan vi skal forstå ulike typer av ensomhet. Det var også tema for en samtale i Lillesand i september 2018. Igjen er det Humanetisk forbund som arrangerer filosofiske samtaler som et innslag i human-etiske uker. Det er Kjetil Nordbø som har engasjert meg i dette arrangementet, og denne gangen snakker jeg med en fra lokallaget som heter Martin Albert Sletholt. Vi befant oss på en skole i Lillesand, på en liten scene, med et glass vann og forholdsvis beskjedent oppmøte fra publikum. Før vi tar turen til Lillesand, vil jeg innlede med noen overordnede refleksjoner rundt ensomhet.For Yalom er isolasjon et av menneskets mest fryktede eksistensielle grunnvilkår. Fra sin årelange praksis som psykoterapeut har han lagt merke til at mange mennesker som mister en ektefelle eller livsledsager, ikke først og fremst fortviler over tapet av den andre, men over den brutte relasjonen. Enker og enkemenn snakker om å leve et liv som ikke blir sett. De har mistet et livsvitne – noen som vet at de kommer hjem, legger seg og står opp om morgenen. Innenfor psykisk helse ser vi også utallige eksempler på mennesker som lever i utilfredsstillende eller skadelige parforhold fordi de er nødt til å ha et vitne til sitt liv – noen som kan bekrefte deres eksistens. Noen har til om med sagt at de føler at de slutter å eksistere dersom de ikke har noen som ser dem. Yalom påpeker at dette er et vanlig fenomen i terapi, og han legger til at terapeuter må passe på at de ikke blir pasientenes livsvitner. Det vil skape et avhengighetsforhold hvor terapiens slutt kan bli katastrofal for pasienten. I terapi handler det om å være støttende og bekreftede til stede samtidig som man arbeider for pasientens evne til selvstendighet og selvaksept. Det handler også om å styrke pasienten på en måte som gir vedkommende grunnlaget og evnen til å inngå i betydningsfulle relasjoner til andre mennesker. Psykisk sunnhet handler i mange henseende om å inngå i og opprettholde nære relasjoner over tid. Ensomhet er som regel et symptom på en trist situasjon eller et underliggende psykologisk problem.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Andre del av samtalen om meningen med livet. Det er mange ting som gir livet mening, men de fleste vil også ha kjennskap til meningsløshet. Hva kan man si om kunsten å leve et meningsfullt liv?Det kan hende det er en forskjell på et meningsfullt liv og lykke. Noen prosjekter gir liv både dybde og mening, mens andre prosjekter gir oss et glimt av lykke i tråd med suksess, men det varer ikke alltid så lenge. Spørsmålet er om man kan si noe generelt om hvordan man lever et liv som borger for mening. Er det meningsfullt å ha barn? Er karriere en kilde til mening? Er penger og anerkjennelse meningsfullt, eller er dette prosjekter som ikke gjør så mye annet enn å drive livet fremover? Når vi havner i en situasjon hvor livet mister sin farge og tilværelsen innhylles i en tåke av meningsløshet, kan det hende at vi har engasjert oss i livsprosjekter som ikke er tilstrekkelig meningsbærende. Psykisk sunnhet handler mye om evnen til å investere mening i eget liv. Dette er derfor et sentralt og viktig tema, men som sagt er det også et finurlig tema hvor det er vanskelig å si noe entydig. Vi gjør likevel et forsøk i Tvedestrand. Velkommen til andre del av samtalen i regi av Humanetisk forbund.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Andre del av samtalen om meningen med livet. Det er mange ting som gir livet mening, men de fleste vil også ha kjennskap til meningsløshet. Hva kan man si om kunsten å leve et meningsfullt liv?Det kan hende det er en forskjell på et meningsfullt liv og lykke. Noen prosjekter gir liv både dybde og mening, mens andre prosjekter gir oss et glimt av lykke i tråd med suksess, men det varer ikke alltid så lenge. Spørsmålet er om man kan si noe generelt om hvordan man lever et liv som borger for mening. Er det meningsfullt å ha barn? Er karriere en kilde til mening? Er penger og anerkjennelse meningsfullt, eller er dette prosjekter som ikke gjør så mye annet enn å drive livet fremover? Når vi havner i en situasjon hvor livet mister sin farge og tilværelsen innhylles i en tåke av meningsløshet, kan det hende at vi har engasjert oss i livsprosjekter som ikke er tilstrekkelig meningsbærende. Psykisk sunnhet handler mye om evnen til å investere mening i eget liv. Dette er derfor et sentralt og viktig tema, men som sagt er det også et finurlig tema hvor det er vanskelig å si noe entydig. Vi gjør likevel et forsøk i Tvedestrand. Velkommen til andre del av samtalen i regi av Humanetisk forbund.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mening er noe vi tilskriver ting helt naturlig, men dersom vi utsettes for ubegrenset frihet og mange valg, forstyrres denne prosessen. Vi blir tvilende, noe som skaper både misnøye og en viss nervøsitet. Hvilke faktorer hindrer oss i å leve et meningsfullt liv, og hvilke faktorer er med på å skape mening? Det var tema for et arrangement på brygga i Tvedestrand en regntung onsdag i september 2018. Igjen var det Humanetisk forbund som inviterte til en spennende samtale som ett av mange tilbud under humanetiske uker i Agderfylkene. Det var et koselig lokale, og jeg hadde en hyggelig samtalepartner. Hun het Siw Johannessen, og hun er medlem i lokallaget og primus motor i Kystkulturuka i Tvedestrand. Hun er også lokalpolitiker og jobber med enslige mindreårige flyktninger. Vi skulle forsøke å nærme oss meningen med livet på en meningsfull måte, og det er ingen lett oppgave. Det kan bli spennende, men det kan også bli bare surr. I dette tilfellet synes jeg at samtalen var ok, men opptaket ble bare surr. Jeg la telefonen alt for nærme opptakeren, noe som la et lag av støy over lyden. Jeg hadde tenkt til å forkaste disse episodene, men så fikk jeg hjelp av en lydtekniker som klarte å reparere litt på skadene. Det er ikke god lyd, men den er mye bedre enn hva den var. Jeg legger det uansett ut, og så får de støysensitive vente noen uker til det dukker opp nye episoder. Jeg vil også nevne at det jeg her kaller samtaler, ofte ligner mer på monolog fra meg. I utgangspunktet er jeg bedt om å holde et foredrag, men det har jeg ikke så lyst til. For meg er det lettere å komme på sporet av noe viktig dersom jeg har en sparringspartner underveis, og derfor er disse arrangementene lagt opp som «samtaler» i hermetegn. Med andre ord så er det meningen at jeg skal si mest, så ubalansen i taletid handler ikke bare om at jeg tar alt for mye plass. I forkant av arrangementet i Tvedestrand, hadde vi forberedt publikum på tema ved å poste en artikkel som vi skulle ha som utgangspunkt for vår samtale. Denne artikkelen vil jeg også starte ut med i denne episoden. Første del blir derfor opplesning av en artikkel som heter fra «frihet til meningsløshet». Artikkelen er en variant av et tema jeg har skrevet mer inngående om i min nyeste bok som heter «Psykologens journal». I journalen tar jeg for meg både mening og meningsløshet, og jeg undersøker tematikken fra mange ulike perspektiver. Dersom du hører dette og er mer interessert i eksistensielle spørsmål, så håper jeg at du anskaffer deg «psykologens journal» ved å klikke deg inn på WebPsykologen.no. Her får du alle mine bøker til best pris med gratis frakt og rask levering. Du betaler ikke bøkene online, men får den eller de i posten med vedlagt faktura.Da håper jeg du er forberedt på en time hvor du sannsynligvis finner meningen med livet. Før jeg oppsummerer artikkelen og tar deg med til Tvedestrand, skal Raymond og alle som elsker Raymond sette scenen og forklare de mest grunnleggende problemene som omkranser meningen med livet.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mening er noe vi tilskriver ting helt naturlig, men dersom vi utsettes for ubegrenset frihet og mange valg, forstyrres denne prosessen. Vi blir tvilende, noe som skaper både misnøye og en viss nervøsitet. Hvilke faktorer hindrer oss i å leve et meningsfullt liv, og hvilke faktorer er med på å skape mening? Det var tema for et arrangement på brygga i Tvedestrand en regntung onsdag i september 2018. Igjen var det Humanetisk forbund som inviterte til en spennende samtale som ett av mange tilbud under humanetiske uker i Agderfylkene. Det var et koselig lokale, og jeg hadde en hyggelig samtalepartner. Hun het Siw Johannessen, og hun er medlem i lokallaget og primus motor i Kystkulturuka i Tvedestrand. Hun er også lokalpolitiker og jobber med enslige mindreårige flyktninger. Vi skulle forsøke å nærme oss meningen med livet på en meningsfull måte, og det er ingen lett oppgave. Det kan bli spennende, men det kan også bli bare surr. I dette tilfellet synes jeg at samtalen var ok, men opptaket ble bare surr. Jeg la telefonen alt for nærme opptakeren, noe som la et lag av støy over lyden. Jeg hadde tenkt til å forkaste disse episodene, men så fikk jeg hjelp av en lydtekniker som klarte å reparere litt på skadene. Det er ikke god lyd, men den er mye bedre enn hva den var. Jeg legger det uansett ut, og så får de støysensitive vente noen uker til det dukker opp nye episoder. Jeg vil også nevne at det jeg her kaller samtaler, ofte ligner mer på monolog fra meg. I utgangspunktet er jeg bedt om å holde et foredrag, men det har jeg ikke så lyst til. For meg er det lettere å komme på sporet av noe viktig dersom jeg har en sparringspartner underveis, og derfor er disse arrangementene lagt opp som «samtaler» i hermetegn. Med andre ord så er det meningen at jeg skal si mest, så ubalansen i taletid handler ikke bare om at jeg tar alt for mye plass. I forkant av arrangementet i Tvedestrand, hadde vi forberedt publikum på tema ved å poste en artikkel som vi skulle ha som utgangspunkt for vår samtale. Denne artikkelen vil jeg også starte ut med i denne episoden. Første del blir derfor opplesning av en artikkel som heter fra «frihet til meningsløshet». Artikkelen er en variant av et tema jeg har skrevet mer inngående om i min nyeste bok som heter «Psykologens journal». I journalen tar jeg for meg både mening og meningsløshet, og jeg undersøker tematikken fra mange ulike perspektiver. Dersom du hører dette og er mer interessert i eksistensielle spørsmål, så håper jeg at du anskaffer deg «psykologens journal» ved å klikke deg inn på WebPsykologen.no. Her får du alle mine bøker til best pris med gratis frakt og rask levering. Du betaler ikke bøkene online, men får den eller de i posten med vedlagt faktura.Da håper jeg du er forberedt på en time hvor du sannsynligvis finner meningen med livet. Før jeg oppsummerer artikkelen og tar deg med til Tvedestrand, skal Raymond og alle som elsker Raymond sette scenen og forklare de mest grunnleggende problemene som omkranser meningen med livet.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selvbildet er et slags psykologisk kompass som bestemmer forholdet mellom suksess og fiasko i ditt liv. Hva er selvbildet? Og kan vi påvirke eller justere vårt selvbilde? Maxwell Maltz mener at det er mulig!I denne episoden skal du ført få en oppsummering av boken til plastikkirurgen Maxwell Maltz. Boken har et merkelig navn: Den heter Psyko-Cybernetik og den handler om hvordan mennesket er styrt av et underliggende selvbildet. Etter gjennomgang av denne boken, kommer en samtale i regi av Humanetisk forbund. I september 2018 reiste jeg rundt til 6 forskjellige Sørlandsbyer for å delta i samtaler om ulike temaer innenfor psykologi og filosofi. I Arendal skulle vi snakket om Selvbildet, og vi tok utgangspunkt i boken til Maltz. Overskriften på samtalen var som følger: «Slik styres vi av selvbildet». Det ble en hyggelig prat på biblioteket i Arendal en tirsdagskveld som ett av mange arrangementer under humanetiske uker. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selvbildet er et slags psykologisk kompass som bestemmer forholdet mellom suksess og fiasko i ditt liv. Hva er selvbildet? Og kan vi påvirke eller justere vårt selvbilde? Maxwell Maltz mener at det er mulig!I denne episoden skal du ført få en oppsummering av boken til plastikkirurgen Maxwell Maltz. Boken har et merkelig navn: Den heter Psyko-Cybernetik og den handler om hvordan mennesket er styrt av et underliggende selvbildet. Etter gjennomgang av denne boken, kommer en samtale i regi av Humanetisk forbund. I september 2018 reiste jeg rundt til 6 forskjellige Sørlandsbyer for å delta i samtaler om ulike temaer innenfor psykologi og filosofi. I Arendal skulle vi snakket om Selvbildet, og vi tok utgangspunkt i boken til Maltz. Overskriften på samtalen var som følger: «Slik styres vi av selvbildet». Det ble en hyggelig prat på biblioteket i Arendal en tirsdagskveld som ett av mange arrangementer under humanetiske uker. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I mars 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand med prestasjonsangst. Jeg hadde et foredrag for Humanetisk forbund. Du som følger SinnSyn har kanskje hørt dette foredraget i episoden som heter «Indre uro og store spørsmål». I dette foredraget snakket jeg mye om fri vilje, og en del av tematikken tok jeg med meg fra en bok som heter «The psychology og Influence» av Robert Chialdini. Boken er fra 80-tallet, men den figurerer på listen over de mest solgte psykologibøkene, og derfor leste jeg den som del av mitt prosjekt om å lese alle bestselgerne. Dette blir altså en ny episode hvor jeg skal forsøke å gjengi, ikke bare én, men to bøker innenfor en halvtimes tid. Siden jeg har snakket om i alle fal den ene boken i et foredrag, vil du kjenne igjen deler av tematikken, men her får du en litt mer detaljert fremstilling av de viktigste poengene til professor i psykologi, Robert Cialdini fra Arizona State University.Dagens tema relaterer seg også til et annet kjent eksperiment innenfor sosialpsykologien, nemlig studiene til Stanley Milgram. Boken heter Obidience to Authority, og den gjorde et sterkt inntrykk på meg. Siste del av dagens episode blir en gjennomgang av boken til Milgram som viser oss at vanlige mennesker kan utføre grusomme handlinger dersom de settes i en situasjon hvor de føler seg forpliktet til å adlyde ordre. Plutselig ignorerer man egen samvittighet til fordel for en «større sak» Med andre ord skal dagens episode handle om hvordan vi lar oss påvirke, uten å være klar over det. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I mars 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand med prestasjonsangst. Jeg hadde et foredrag for Humanetisk forbund. Du som følger SinnSyn har kanskje hørt dette foredraget i episoden som heter «Indre uro og store spørsmål». I dette foredraget snakket jeg mye om fri vilje, og en del av tematikken tok jeg med meg fra en bok som heter «The psychology og Influence» av Robert Chialdini. Boken er fra 80-tallet, men den figurerer på listen over de mest solgte psykologibøkene, og derfor leste jeg den som del av mitt prosjekt om å lese alle bestselgerne. Dette blir altså en ny episode hvor jeg skal forsøke å gjengi, ikke bare én, men to bøker innenfor en halvtimes tid. Siden jeg har snakket om i alle fal den ene boken i et foredrag, vil du kjenne igjen deler av tematikken, men her får du en litt mer detaljert fremstilling av de viktigste poengene til professor i psykologi, Robert Cialdini fra Arizona State University.Dagens tema relaterer seg også til et annet kjent eksperiment innenfor sosialpsykologien, nemlig studiene til Stanley Milgram. Boken heter Obidience to Authority, og den gjorde et sterkt inntrykk på meg. Siste del av dagens episode blir en gjennomgang av boken til Milgram som viser oss at vanlige mennesker kan utføre grusomme handlinger dersom de settes i en situasjon hvor de føler seg forpliktet til å adlyde ordre. Plutselig ignorerer man egen samvittighet til fordel for en «større sak» Med andre ord skal dagens episode handle om hvordan vi lar oss påvirke, uten å være klar over det. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I mars 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand med prestasjonsangst. Jeg hadde et foredrag for Humanetisk forbund. Du som følger SinnSyn har kanskje hørt dette foredraget i episoden som heter «Indre uro og store spørsmål». I dette foredraget snakket jeg mye om fri vilje, og en del av tematikken tok jeg med meg fra en bok som heter «The psychology og Influence» av Robert Chialdini. Boken er fra 80-tallet, men den figurerer på listen over de mest solgte psykologibøkene, og derfor leste jeg den som del av mitt prosjekt om å lese alle bestselgerne. Dette blir altså en ny episode hvor jeg skal forsøke å gjengi, ikke bare én, men to bøker innenfor en halvtimes tid. Siden jeg har snakket om i alle fal den ene boken i et foredrag, vil du kjenne igjen deler av tematikken, men her får du en litt mer detaljert fremstilling av de viktigste poengene til professor i psykologi, Robert Cialdini fra Arizona State University.Dagens tema relaterer seg også til et annet kjent eksperiment innenfor sosialpsykologien, nemlig studiene til Stanley Milgram. Boken heter Obidience to Authority, og den gjorde et sterkt inntrykk på meg. Siste del av dagens episode blir en gjennomgang av boken til Milgram som viser oss at vanlige mennesker kan utføre grusomme handlinger dersom de settes i en situasjon hvor de føler seg forpliktet til å adlyde ordre. Plutselig ignorerer man egen samvittighet til fordel for en «større sak» Med andre ord skal dagens episode handle om hvordan vi lar oss påvirke, uten å være klar over det. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg skriver på en bok som heter psykologens journal. Den kommer ut til høsten, men allerede i mars ble jeg bedt om å snakke litt om dette prosjektet på et arrangement i regi av Humanetisk forbund. Jeg skulle snakke om indre uro og store spørsmål, men jeg var usikker på hvordan jeg skulle gripe det an. Jeg var midt inne i en rekke temaer knyttet til tro og tvil, og mange av dilemmaene ga meg en viss uro, og spørsmålet var hvordan jeg skulle formidle dette. Det endte med at jeg begynte i kapittel 1, og kom ikke så mye lenger. Jeg hang meg fast i spørsmålet om fri vilje, og jeg var usikker på om det var et tema som folk interesserer seg for. Biblioteket i Kristiansand var fullsatt, og jeg var mer nervøs en vanlig. Jeg er usikker på hvorfor jeg var så opptatt av å lykkes på dette arrangementet.Kanskje handler det om et plutselig innfall av perfeksjonisme. De som følger SinnSyn vet at jeg umulig kan være en perfeksjonist. Jeg redigerer nesten ingenting, men legger nærmest ukritisk ut artikler, podcaster, videoer sånn som de er, med laber lydkvalitet og til dels vaklende tale med innsmett av hum lyder i tide og utide. Perfeksjonisme var noe jeg hadde mye av før, men jeg tok et oppgjør med dette da jeg startet WebPsykologen. Noen ser på perfeksjonisme som en dyd eller et prisverdig ideal. Det mener jeg er en misforståelse. Jeg oppfatter perfeksjonisme som frykt for å feile.Perfeksjonisten innser ikke at livet er en prosess. Hvis du skal vente med å si noe, skrive noe eller legge ut en podcast til den er perfekt, kommer du ingen vei. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg skriver på en bok som heter psykologens journal. Den kommer ut til høsten, men allerede i mars ble jeg bedt om å snakke litt om dette prosjektet på et arrangement i regi av Humanetisk forbund. Jeg skulle snakke om indre uro og store spørsmål, men jeg var usikker på hvordan jeg skulle gripe det an. Jeg var midt inne i en rekke temaer knyttet til tro og tvil, og mange av dilemmaene ga meg en viss uro, og spørsmålet var hvordan jeg skulle formidle dette. Det endte med at jeg begynte i kapittel 1, og kom ikke så mye lenger. Jeg hang meg fast i spørsmålet om fri vilje, og jeg var usikker på om det var et tema som folk interesserer seg for. Biblioteket i Kristiansand var fullsatt, og jeg var mer nervøs en vanlig. Jeg er usikker på hvorfor jeg var så opptatt av å lykkes på dette arrangementet.Kanskje handler det om et plutselig innfall av perfeksjonisme. De som følger SinnSyn vet at jeg umulig kan være en perfeksjonist. Jeg redigerer nesten ingenting, men legger nærmest ukritisk ut artikler, podcaster, videoer sånn som de er, med laber lydkvalitet og til dels vaklende tale med innsmett av hum lyder i tide og utide. Perfeksjonisme var noe jeg hadde mye av før, men jeg tok et oppgjør med dette da jeg startet WebPsykologen. Noen ser på perfeksjonisme som en dyd eller et prisverdig ideal. Det mener jeg er en misforståelse. Jeg oppfatter perfeksjonisme som frykt for å feile.Perfeksjonisten innser ikke at livet er en prosess. Hvis du skal vente med å si noe, skrive noe eller legge ut en podcast til den er perfekt, kommer du ingen vei. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg skriver på en bok som heter psykologens journal. Den kommer ut til høsten, men allerede i mars ble jeg bedt om å snakke litt om dette prosjektet på et arrangement i regi av Humanetisk forbund. Jeg skulle snakke om indre uro og store spørsmål, men jeg var usikker på hvordan jeg skulle gripe det an. Jeg var midt inne i en rekke temaer knyttet til tro og tvil, og mange av dilemmaene ga meg en viss uro, og spørsmålet var hvordan jeg skulle formidle dette. Det endte med at jeg begynte i kapittel 1, og kom ikke så mye lenger. Jeg hang meg fast i spørsmålet om fri vilje, og jeg var usikker på om det var et tema som folk interesserer seg for. Biblioteket i Kristiansand var fullsatt, og jeg var mer nervøs en vanlig. Jeg er usikker på hvorfor jeg var så opptatt av å lykkes på dette arrangementet.Kanskje handler det om et plutselig innfall av perfeksjonisme. De som følger SinnSyn vet at jeg umulig kan være en perfeksjonist. Jeg redigerer nesten ingenting, men legger nærmest ukritisk ut artikler, podcaster, videoer sånn som de er, med laber lydkvalitet og til dels vaklende tale med innsmett av hum lyder i tide og utide. Perfeksjonisme var noe jeg hadde mye av før, men jeg tok et oppgjør med dette da jeg startet WebPsykologen. Noen ser på perfeksjonisme som en dyd eller et prisverdig ideal. Det mener jeg er en misforståelse. Jeg oppfatter perfeksjonisme som frykt for å feile.Perfeksjonisten innser ikke at livet er en prosess. Hvis du skal vente med å si noe, skrive noe eller legge ut en podcast til den er perfekt, kommer du ingen vei. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Dagens episode tar opp igjen temaer jeg har snakket om før. Det blir dermed noe repetisjon, men forhåpentligvis også en god del nytt. I dag skal du få være med til folkebiblioteket i Kristiansand. Det er Humanetisk forbund som arrangerer en hel uke med foredrag og debatter. Jeg skal snakke under overskriften «På jakt eter lykke og på flukt fra seg selv». Hva er lykke? Hvordan kan vi oppnå det? Og hva er forutsetningene for et godt liv. Det er mange måter å snakke om lykke på, og jeg har valgt ut en del teorier som jeg mener kaster lys over temaet på en interessant måte.Da tar vi turen til Humanetisk uke i Agder og mitt foredrag på biblioteket i Kristiansand. Det er torsdag 28. september 2017.I forkant av arrangementet ble det skrevet en artikkel om temaet og foredraget i Kristiansand Avis under overskriften Gode verktøy for lykke. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Dagens episode tar opp igjen temaer jeg har snakket om før. Det blir dermed noe repetisjon, men forhåpentligvis også en god del nytt. I dag skal du få være med til folkebiblioteket i Kristiansand. Det er Humanetisk forbund som arrangerer en hel uke med foredrag og debatter. Jeg skal snakke under overskriften «På jakt eter lykke og på flukt fra seg selv». Hva er lykke? Hvordan kan vi oppnå det? Og hva er forutsetningene for et godt liv. Det er mange måter å snakke om lykke på, og jeg har valgt ut en del teorier som jeg mener kaster lys over temaet på en interessant måte.Da tar vi turen til Humanetisk uke i Agder og mitt foredrag på biblioteket i Kristiansand. Det er torsdag 28. september 2017.I forkant av arrangementet ble det skrevet en artikkel om temaet og foredraget i Kristiansand Avis under overskriften Gode verktøy for lykke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Dagens episode tar opp igjen temaer jeg har snakket om før. Det blir dermed noe repetisjon, men forhåpentligvis også en god del nytt. I dag skal du få være med til folkebiblioteket i Kristiansand. Det er Humanetisk forbund som arrangerer en hel uke med foredrag og debatter. Jeg skal snakke under overskriften «På jakt eter lykke og på flukt fra seg selv». Hva er lykke? Hvordan kan vi oppnå det? Og hva er forutsetningene for et godt liv. Det er mange måter å snakke om lykke på, og jeg har valgt ut en del teorier som jeg mener kaster lys over temaet på en interessant måte.Da tar vi turen til Humanetisk uke i Agder og mitt foredrag på biblioteket i Kristiansand. Det er torsdag 28. september 2017.I forkant av arrangementet ble det skrevet en artikkel om temaet og foredraget i Kristiansand Avis under overskriften Gode verktøy for lykke.Bilder fra arrangementetSondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Gud kom til meg på merkelig vis..." sier kordirigent og stifter av Oslo Soul Children, Ragnhild Hiis Ånestad, når hun forteller om hvordan hun fikk inspirasjon til å skrive låta "Hope". Siste helg i oktober dirigerer hun et kjempekor i Oslo Konserthus under Soul Children Festival i Oslo. Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal tilsette Norges første islamske teolog for blant annet å styrke interreligiøs kommunikasjon, og Humanetisk forbund bruker selvironi som en del av sin indre vekst. De har nylig kåret "årets beste ateist-vits". Storbyungdom er mer skeptisk til religiøse uttrykk enn før - Blir religionen helt usynlig, kan vi bli mer redd for den, tror den norske Kirke.