Podcasts about teorien

I denne episode diskuterer vi stigningen i ADHD-diagnoser hos kvinder fra 2011 til 2023 og de mulige årsager, herunder overlap med kompleks PTSD og stress. Vi ser på, hvordan ADHD-symptomer kan forveksles med andre lidelser og udforsker de energetiske aspekter af ADHD og følelsesmæssig trivsel. Vi taler om dybe indre transformationer og generationsskifte, hvor gamle mønstre udfordres. Desuden undersøger vi forholdet mellem kompleks PTSD og ADHD, samt kvinders tendens til at påtage sig overansvar i relationer (betonansvar) som ligger dybt i deres kroppe. Vi deler også indsigt i, hvordan energiarbejde kan hjælpe kvinder med at tage ansvar for deres helbred og finde balance.Temaer i podcasten:Stigning i ADHD-diagnoser:Undersøgelse af stigningen i ADHD-diagnoser hos kvinder fra 2011 til 2023.Mulige årsager til stigningen, herunder øget opmærksomhed og diagnosticering samt udfordringerne ved at stille en korrekt diagnose på grund af overlap med andre lidelser som kompleks PTSD og stress.Kompleksiteten i ADHD-diagnosen:Hvordan ADHD-symptomer kan overlappe med andre lidelser, hvilket gør det svært at diagnosticere korrekt.Eksempler på symptomer som problemer med fokus, tankemylder, uro i kroppen og problemer med at fuldføre opgaver.Energetiske aspekter af ADHD og følelsesmæssig sundhed:Teorien om, at en del af stigningen i ADHD-diagnoser kan skyldes dybere energetiske forandringer hos kvinder.Hvordan energiarbejde kan hjælpe med at håndtere og forstå disse symptomer, og hvordan kvinder kan tage ansvar for deres egen energi og helbred.Generationsskifte og evolutionær udvikling:Hvordan dybe indre transformationer udfordrer og transformerer gamle mønstre.Symptomer på lidelser som ADHD kan være en mulighed for dyb personlig vækst og udvikling.Kompleks PTSD og dets relation til ADHD:Hvordan kompleks PTSD kan have lignende symptomer som ADHD.Hvordan traumatiske oplevelser fra barndommen kan manifestere sig senere i livet og give indsigt i symptomer, der ligner ADHD.Kvinders rolle og relationelle ansvar:Hvordan kvinder ofte tager et overdrevent ansvar i relationer og familieliv, hvilket kan bidrage til følelsesmæssig og mental stress.Hvordan kvinder kan finde balance og tage bedre vare på deres egen sundhed og velvære gennem energiarbejde og personlig udvikling.OBS: Mette Miriam Sloth, cand. mag. i psykologi og filosofi, diskuterer disse emner ud fra egne perspektiver og hendes erfaringer med klienter i over 10 år, hun udtaler sig ikke som psykiater og stiller ikke diagnoser. Har du behov for en psykiatrisk udredning eller hjælp anbefaler vi, at du kontakter en psykiater.Hjemmeside: https://www.magdaleneeffect.org/velkommenWorkshops: https://www.magdaleneeffect.org/workshopsBooking https://www.magdaleneeffect.org/bookingInstagram: https://www.instagram.com/magdalene.effekten/Facebook: http://facebook.com/m.effektenApple: https://podcasts.apple.com/dk/podcast/magdalene-effekten-dansk/id1666529748Spotify: https://open.spotify.com/show/73ur7nTpXaOufa2Podimo: https://podimo.com/dk/shows/magdalene-effekten-dansk

Hvordan får du folk til å endre adferd? Kan vi dulte folk til å trene mer, røyke mindre, bli flinkere til å spare eller bruke tiden bedre?Det er ikke enkelt, men det går an. Nøkkelen er å forstå hva som ligger bak adferden folk allerede har, og designe for adferdsendring.Vi inviterte Mindshifts adferdspsykolog Sofie Lourdes Bang Jensen, og adferdsdesigner Anders Matre for å snakke om:hjernens to måter å ta valg på: kvikk og saktehvorfor flere detaljer kan vi færre konverteringer hvordan spare tid ved å gjennomføre eksperimenterer hva forskningen sier om folks verdier og tenkemåter hvorfor god friksjon i brukeropplevelsen kan gi folk en følelse av trygghet  hvordan manipulerende design bruker System 1 mot degDiskutert i episodenTeorien om to tenkemåter, kalt System 1 og System 2, utviklet av Daniel Kahneman og Amos Tversky. Se boken Thinking, Fast and Slow for en innføring. https://www.amazon.com/Nudge-Improving-Decisions-Health-Happiness/dp/014311526XNudging, presise og nøye uttenkte grep som brukes endre adferd, på norsk kalt Dulting. Beskrevet i boken Nudge av Richard H. Thaler og Cass R. Sunsteinhttps://www.amazon.com/Nudge-Improving-Decisions-Health-Happiness/dp/014311526XDet er en myte at folk er irrasjonelle. Men vi mennesker har noen klare bias, eller skjevheter, i hvordan vi tar beslutninger. En god innføring er Predictably Irrational av Dan Ariely https://www.amazon.com/Predictably-Irrational-Revised-Expanded-Decisions/dp/0061353248 COM-B-modellen for adferdsendring. Det ser på hvordan faktorene Capability, Opportunity, og Motivation gir en Behavior (adferd). https://thedecisionlab.com/reference-guide/organizational-behavior/the-com-b-model-for-behavior-change Kurs i adferdsdesignKurs hos Mindshift https://www.mindshift.no/nb/kurs-i-atferdsdesign/Nettkurs i adferdsøkonomi https://behavioraleconomicsbootcamp.com/behavioraldesignonline/Nettkurs i adferdsdesign https://hyperisland.com/courses/behavioural-design-online Om gjesteneSofie Lourdes Bang Jensen er atferdspsykolog i Mindshift. Etter å ha studert til å bli psykolog ved Universitetet i Oslo begynte Sofie å jobbe som designpsykolog i Designit, hvor hun fordypet seg i designmetodikk og utforsket skjæringspunktet mellom psykologi, design og design research. Sofies ekspertise ligger innen områdene psykologi og forskningsmetodikk, atferdsdesign, organisasjonspsykologi, tjenestedesign og systemorientert design.Gjennom prosjekter i privat og offentlig sektor har Sofie fått bryne seg på et mangfold av problemstillinger innen helse, velferdstjenester, økonomi, endringsprosesser, digital transformasjon og kulturarbeid, hvor hun har kombinert metoder og verktøy fra designverden med innsikt fra psykologien. Sofie er opptatt av synergiene som kan oppstå når man kombinerer fagmiljøer og perspektiver, og hvordan vi kan utforme løsninger, tjenester og systemer som spiller mennesker gode, til individets og fellesskapets beste.Sofie holder foredrag om bruk av atferdsvitenskap i design og atferdsvitenskap sin rolle i bærekraftsarbeid, og holder kurs i tjenestedesign og atferdsdesign. Hun gjesteforeleser ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, om innsiktsarbeid med potensielt sårbare brukergrupper.Hun er styremedlem i organisasjonen Atferdsvitenskapelig Forening, som holder faglige samlinger i Oslo om bruk av atferdsvitenskap i teknologi, design og forretningsutvikling.Anders Matre er atferdsdesigner i Mindshift og har en master i informatikk fra NTNU med spesialisering i menneske-maskin interaksjon. Hans nøkkelkompetanse ligger innen atferdsdesign, tjenestedesign, interaksjonsdesign, brukerinnsikt, konseptutvikling, brukersentrerte designprosesser og brukertesting.Anders er pådriver for brukersentrert design som fører til atferdsendring og mener det er kritisk å forstå og kartlegge brukernes barrierer, drivere og situasjon, og å teste tiltak på målgruppen underveis i prosjektet. Det gjør han for å sørge for at vi finner og gjennomfører tiltakene som påvirker atferden slik at vi får ønsket effekt.Anders holder kurs i atferdsdesign, design thinking og tjenestedesign. Han har vært faglig mentor for kolleger, fagleder og tidligere styremedlem i IxDA Oslo. Om Knepp Podcasten ledet av Ann-Kristin Hansen, daglig leder i Kvesst, og Fredrik Matheson, Head of Design i det nordiske fornybarkonsernet Aneo, og leder av IxDA Oslo. Knepp produseres av IxDA Oslo i samarbeid med Kampanje. Denne episoden er sponset av Yggdrasilkonferansen.🔸 Lytt til Knepp i Spotify →https://open.spotify.com/show/6gtBZTh8ummtqYTK5k7Q0O 🔸 Lytt til Knepp i Apple podcasts →https://podcasts.apple.com/us/podcast/knepp/id1674141932

Da Jan Helge Andersens kjønnshår oppdages på åstedet går politiet til aksjon. Men før avhørene legger politiet frem en teori: Kan Jan Helge også være et offer?   Hvis du vil høre hele serien med en gang, kan du bli abonnent på Svarttrost Dok for 49 kroner i måneden her: ⁠https://podcasters.spotify.com/pod/show/svarttrost/subscribe⁠ ved å trykke på abonner-knappen i Apple Podkaster.     «Jahr gransker Baneheia» er laget av Bjørn Olav Jahr og Sindre Leganger. Research ved Synva Hjørnevik. Sluttmiks ved Tage Tollefsen. Redaktør er Kari Hesthamar. Serien har fått støtte av Fritt Ord, og er fra 2023. 

Selvom det i dag er 60 år siden, at John F. Kennedy blev skudt, så lever konspirationsteorierne videre i bedste velgående. For med mordet på den amerikanske præsident fulgte også en af de mest sejlivede konspirationsteorier nogensinde: Teorien om en 'deep state'. Her 60 år senere florerer dén konspirationsteori stadig - sammen med historisk mange andre. Men er det egentlig et problem, når en befolkning konspirerer? Hollænderne skal i dag d. 22 november til valg. Og mens landbrugs- og protestpartiet BBB blev det største parti tidligere på året ved regionalvalget, så ser de nu ud til at være dalet i popularitet. I Holland ser det ud til, at det langt fra er fordi, at der ikke er opbakning til at beskytte landbruget. Faktisk nærmere tværtimod. Og den tendens ser ud til at sprede sig til resten af EU. Gæster: Kasper Grotle Rasmussen, lektor ved Amerikanske Studier på Syddansk Universitet og Ditte Brasso Sørensen, chefanalytiker hos Tænketanken Europa. Tilrettelæggelse: Nickolaj Sander. Vært: Henrik Lerche. Lyddesign: Jonas Johs Andersen. Redaktør: Nickolaj Sander.

I denne episode får du 10 konkrete tips til at sælge mere. Denne gang har jeg ikke fokus på salgsteknik - udelukkende på at gøre dig mere synlig som sælger. Teorien er tyvstjålet fra verdens bedste bilsælger, Joe Girard. Hans bog "How to Sell Anything to Anybody" er primitiv. Banal. Men også genial! Girard er "bare" bilsælger. Han sælger Chevrolet. Men han gør det godt. Vildt godt. Årsag? Han fortæller alle at han sælger biler. Alle. Det har jeg ladet mig inspirere af og derfor får du i denne episode mine 10 tips til at blive endnu mere synlig. Det er gratis, det tager ingen tid og det virker. Her er overskrifterne: Spørg andre om deres job: Husk, det er ikke en forhørsrunde, men en ærlig interesse i at forstå, hvad de gør, og hvad der driver dem i deres arbejde. Folk har en sjette sans for, om du faktisk lytter eller bare venter på din tur til at snakke. Så lyt mere end du taler, og du vil opdage, at når det bliver din tur, er de mere åbne over for at høre om, hvad du tilbyder. Sælg udbytte, ikke produktet: Folk køber ikke en boremaskine, de køber et hul i væggen. Så lad være med at tale om dit produkt - tal om den værdi du leverer. Det kan være styrket økonomi, færre produktfejl eller højere kundetilfredshed. Det skal ikke være: 300 GHz processor, 3D overvågning med infrarødt lys eller teaktræ der er behandlet med voks. Tal om deres firma: Det her handler om at vise, at du tager deres forretning seriøst. Når du ved, hvordan deres firma fungerer, kan du måske se løsninger, de ikke selv har tænkt på. Det handler om at bygge bro mellem deres behov og dine ydelser. Hør hvordan de gør i dag: Det er vigtigt at forstå deres nuværende strategier, så du kan se, hvordan du passer ind. Det er ikke for at kopiere deres metoder, men for at tilbyde noget, der komplementerer og forbedrer det, de allerede gør. Nævn andre, der klarer sig godt: Alle kan lide en succes-historie. Det inspirerer og motiverer. Når du taler om andre virksomheders succeser, så gør det klart, at succes er mulig, og at du forstår, hvordan man opnår den. Tal om fremtiden: Når du snakker om fremtiden, åbner du op for håb og frustration. Måske du får information der gør dig relevant - især hvis en kunde er bange for fremtiden med svigtende omsætning eller øget konkurrence. Foreslå blødt en uformel snak: Hvis det er relevant og hvis det føles naturligt, så læg op til at "...vi kan tale videre en dag." Connect på LinkedIn: En super måde at holde dialogen åben på. Her kan du dele indhold, der viser, hvem du er professionelt og hvad du kan tilbyde af værdi. Send dem noget at tænke over: Når du sender en person noget materiale - det kan være noget du har skrevet, eller noget du har fundet, som du tror, de vil finde værdifuldt - så viser det, at du tager din forbindelse med dem seriøst. Du sælger ikke - du hjælper. Vær synlig overalt: At være synlig betyder ikke, at du skal spamme folk. Det betyder, at du er der, hvor folk kigger, når de har brug for hjælp. Det kan være online, til events, eller endda i lokale erhvervsgrupper. Det er her, folk vil huske dig, når de har brug for en ekspert. Find bogen om Joe Girard her: https://amzn.eu/d/7d5DvKx

I denne episoden snakker vi om:Hva er Gaia teorien?Hva handler Gaia teorien om?Kan vi dra paralleller til Nordiske forhold?Vi får besøk av en hittil ukjent energi Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I ugens aktieunivers kigger vi lidt på onsdagens rentemøde, hvor afgørelsen var at renten bliver fastholdt. Herudover kigger vi igennem en masse updates indenfor tech-industrien. Klaviyo åbner IPO med stærk stigning. Mads vender Jobs-to-be-done teorien af Clay Christensen fra bogen The Innovator's Dilemma. Vi har også en masse spændende delivery nyheder med. Alt dette og mere til i ugens episode. Lyt med!

Podden er tilbake, og det er tid for debriefe valget. Tre sikre kilder diskuterer Venstres fremgang, hva som skjer i Oslo, kaoset i Bergen, flanellskjortemannens suksess og taper-kuppet i Lindesnes. Lytt til denne ukens episode for mer om kommunestyrerepresentant Thorsviks mange hobbyer, maratonløper Rotevatns syn på Ernas habilitetsutfordringer og borger Markens forsøk på en svært smal Busserulls-referanse.

Bronfenbrenners teori om økosystemer, også kendt som den økologiske systems tilgang, er en udviklingspsykologisk teori, der fokuserer på, hvordan individet udvikler sig i samspil med de forskellige miljøer, det er en del af. Teorien blev udviklet af den russisk-amerikanske psykolog Urie Bronfenbrenner i 1970'erne og har haft stor indflydelse på forståelsen af menneskelig udvikling. Ifølge Bronfenbrenner er menneskets udvikling ikke kun påvirket af individuelle faktorer, men også af de omgivelser, det er en del af. Han beskrev udviklingen som et komplekst samspil mellem forskellige niveauer af miljøer, som han kaldte "økosystemer". Disse økosystemer strækker sig fra det nærmeste og mest direkte miljø omkring individet til de mere fjerne og indirekte miljøer.

USS Jeannette ekspeditionen drog afsted i 1879 for som de første at finde Nordpolen. Teorien var, at der omkring Nordpolen fandtes et åbent hav og måske helt ukendte folk og dyr. Skibet blev snart skruet fat i isen, og efter at have været frosset fast i næsten 2 år, begyndte mandskabet at gå mod det nordlige Sibirien i håb om overlevelse. Ekspeditionen udviklede sig snart til en vanvittig kamp om overlevelse.Vært: Bjørn Harvig. Medvirkende: Tore Grønne. Forfatter og journalist, chefredaktør på Opdag Verden og medlem af Eventyrernes Klub. Redaktør: Rikke Caroline Carlsen.

USS Jeannette ekspeditionen drog afsted i 1879 for som de første at finde Nordpolen. Teorien var, at der omkring Nordpolen fandtes et åbent hav og måske helt ukendte folk og dyr. Skibet blev snart skruet fat i isen, og efter at have været frosset fast i næsten 2 år, begyndte mandskabet at gå mod det nordlige Sibirien i håb om overlevelse. Ekspeditionen udviklede sig snart til en vanvittig kamp om overlevelse.Vært: Bjørn Harvig. Medvirkende: Tore Grønne. Forfatter og journalist, chefredaktør på Opdag Verden og medlem af Eventyrernes Klub. Redaktør: Rikke Caroline Carlsen.

Øystein har besøk av utenriksjournalist Kristoffer Rønneberg og kommentator Therese Sollien for å snakke om “Peak China”. Teorien hevder at Kinas fremtidsutsikter er svakere enn mange har trodd og at landet allerede er i ferd med å nå toppnivået for sin internasjonale makt og innflytelse. Aftenpodden USA diskuterer hva som taler for og imot at “Peak China”-teorien stemmer og hvorvidt et svakere Kina vil gi en mer eller mindre ustabil verden. De er også innom USA og hvorvidt amerikanernes syn på Kina er i ferd med å endre seg.

Wolfgang Wee Uncut #374: Vegard Lundby Rekaa er astronom og forsker. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT!Ler mer her: https://www.wolfgangweeuncut.no/sttt-wwuNå som jeg har sagt opp jobben og satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter jeg enormt stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten. Det gjør at jeg kan holde podcasten åpen og tilgjengelig for alle, og holde trykket oppe.DONASJON: VIPPSOm du ønsker å donere via Vipps, kan du søke opp “Wolfgang Wee Uncut” eller bruke vippsnummer:#759273► WWU KLIPPKANAL https://www.youtube.com/wwuklipp ► SOSIALE MEDIER:• Hjemmeside: http://www.wolfgangweeuncut.com• Instagram: https://www.instagram.com/wolfgangwee/• Facebook: https://www.facebook.com/wolfgangweeu...• Twitter: https://twitter.com/wolfgangwee• TikTok: https://www.tiktok.com/@wolfgangwee

Årets helt store oscarvinder, 'Everything Everywhere All At Once', handler om en af astrofysikkens allermest syrede teorier - multivers-idéen. Teorien om, at der eksisterer flere vildt forskellige universer ved siden af hinanden på samme tid. Og det er langt fra første gang, Hollywood har leget med vilde fysiske teorier i de helt store blockbusters. I dagens program undersøger Kraniebrud de vildeste teorier, Hollywood har lånt fra fysikkens verden - og faktatjekker hvor langt de faktisk befinder sig fra virkeligheden. Tag med ned i ormehullet og bliv klogere på både multiverser, sorte huller og tidsrejser - og på hvilke scifi-film, der egentlig er mest og mindst fysisk realistiske. Medvirkende: Ole Eggers Bjælde, astrofysiker og museumsinspektør hos Science Museerne og Giorgos Leloudas, seniorforsker ved DTU Space. Vært: Julie Meldgaard Harboe.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tema: Nevroplastiske helseplager Gjest: Nevroplastisk veileder Ellen Flø Skagen Hjernen har muligheter for å endre seg gjennom hele livet. Nyere forskning viser til at kronisk smerte og helseplager kan være generert fra hjernen som en beskyttelsesmekanisme. Det vil si at kroniske smerter ikke nødvendigvis er strukturell, men kan være et kropp-sinn-fenomen. Dette er spennende! Denne kunnskapen bidrar til å gi oss større forståelse for hvorfor noen har langvarige kroniske helseplager uten at man finner en konkret årsak. Og det som er ekstra interessant, syns jeg, er at studier viser at ved å bruke ulike metoder kan man endre signalene hjernen sender sånn at smertene kan forsvinne. Metodene som brukes kan gå ut på å møte smertene nøytralt og ved å endre vår oppfatning med å få kunnskap, endre tro, tenke og føle annerledes kan det bidra til å redusere eller fjerne smertene. Det er viktig å påpeke at smerter ikke er noe vi innbiller oss, men at smertesignalene er konkrete og er generert fra hjernen. Teorien er at mye kroniske smerter kan være generert av hjernen for å beskytte oss mot fare. Ved bruk av teknikker kan man omtolke smerte som en nøytral følelse som kommer fra hjernen i stedet for bevis på en farlig fysisk tilstand. Og ved å se på smertene som ubehagelige, men ikke-truende, kan hjernen omkoble de nevrale banene som genererte smertesignalene, og smertene kan avta. Ellen forteller sin historie om da et av hennes barn havnet i en utmattelsestilstand uten at noen kunne gi noen forklaring på hvorfor eller hva som kunne hjelpe. Hun bestemte seg da for å ikke gi seg før hun forstod hvordan dette hang sammen. Med iherdig innsats og søken etter kunnskap fant hun verktøy som bidro til at sønnen ble frisk. Da datteren senere ble rammet av en infeksjon med postviral utmattelse bestemte hun seg for å bruke denne kunnskapen som nevroplastisk veileder for å hjelpe andre i samme situasjon Stikkord for episoden: nevroplastisitet, kroniske plager, kroniske smerter, forskning, utmattelse, smertebehandling, autonome nervesystemet, hjernen, ryggsmerter, hjernetåke, influensafølelse, kroppsverk, virus og endring. Følg Helsetipspodden her: www.instagram.com/helsetipspodden Følg Ellen her: www.instagram.com/veientilbake_ellenfloskagen Annette deler kunnskap, inspirasjon og helsetips: www.instagram.com/annetteloeno Annonsør: www.superstate.no Helsekostprodukter på nett. Lyttere får 10% avslag med koden Nervus. Forskning jeg snakker om i episoden og andre studier finner du på Helsetipspoddens instagramside. Jeg setter stor pris på at du deler at du lytter til Helsetipspodden og gjerne legg igjen noen stjerner (ekstra glad for 5 stk) dersom du liker det jeg deler. * Innhold i podcasten skal ikke erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlegen eller annet kvalifisert helsepersonell.

Et lille, kristent lokalsamfund på den norske vestkyst bliver rystet i sin grundvold, da den 17-årige Birgitte Tengs bliver fundet brutalt myrdet i et buskads bare 500 meter fra sit hjem. Sidst hun blev set i live, steg hun ind i en grøn bil efter en ungdomsfest i kirkeforeningen. Teorien går på, at gerningsmanden må være en, hun kendte og stolede på. Og snart bliver politiet fikseret på en mistænkt.Tekst og research: Janne Aagaard. Vært: Le Gammeltoft. Tilrettelæggelse og produktion: Christine Runøe & Emil Sørensen. Musik: Frej Levin.See Privacy Policy at https://art19.com/privacy and California Privacy Notice at https://art19.com/privacy#do-not-sell-my-info.

Ole Vedfelt er forbi Den Forbudte Skole, hvor han beretter om sit liv, og livets vej til den kybernetiske psykologi og Vedfelt instituttet. Det var mig en stor glæde at køre til Gadevang og besøge Ole til en samtale om hans liv, noget jeg længe havde håbet kunne lade sig gøre og så endelig skete. Ole fortæller om sit liv fra barndommen i København og de mange forskellige interesser, til jazzens musiske frigørelse, tandlæge studiets ‘ordentlighed', rejser “på tommelfingeren”, livet i forbundethed med naturen i Grønland, og frem til den jungianske analyse hos Eigil Nyborg, oprettelsen af det danske Jung instituttet, tiden i jungiansk supervision i Zürich, mødet med healer og meditationsunderviser Bob Moore, og endelig mødet med Lene og starten på Vedfelt instituttet. Udover alt det psykoterapeut uddannelsen på Vedfelt instituttet, giver mig ift. mit virke som terapeut, så har Ole og Lenes årskurser, været en stor gave både i min forståelse af mig selv og mennesket. Teorien som Ole beskriver i sine bøger, er en integrativ terapeutisk forståelse og system, som der tillader alle aspekter af mennesket at komme frem. Dette åbner muligheden for at arbejde metodisk på en lang række måder såsom, samtaleterapi, kropspsykoterapi, tegneterapi, drømmearbejde, meditation mv., for dermed at kunne inkludere hele mennesket; krop, kreativitet, følelser, relationer, logik/tænkning og åndelighed. Denne teoretiske ramme får man lov til at opleve, mærke, erfare og vokse igennem på årskurserne. Dette er en biografisk beretning om det liv der førte til Vedfelt instituttet, et flot forfatterskab og den kybernetiske psykologi. Tak for snakken Ole. Hjemmeside: https://vedfelt.dk/ --- Send in a voice message: https://anchor.fm/denforbudteskole/message

Hentet fra Wolfgang Wee Uncut #306: Lars Vaular er artist, låtskriver, skuespiller og kunstner #wolfgangweeuncut

Hva er egentlig mørk energi? Vi har ikke peiling! Jeg og Johannes Røsok Eskilt, stipendiat i teoretisk astrofysikk, går igjennom ulike teorier for hva mørk energi kan være. Fra Einsteins kosmologiske konstant til dynamiske modeller. Teorien som viser seg å stemme kommer til å avgjøre Universets framtid. Kommer vi til å bli most, revet eller fryse i hjel?

Kognitiv dissonans er et begrep fra sosialpsykologen Leon Festinger i 1954. Navnet høres kanskje litt tørt og teoretisk ut, men det er et svært spennende tema! Her snakker vi om konsekvensene av det å ha to eller flere uforenelige tanker i hodet, samtidig. Dette fører til en indre uro og et ubehag i kroppen, og vi ender med å gjøre ting vi ikke tenkte å gjøre, og vi skuffer oss selv og/eller andre. Teorien har vært gjenstand for mye diskusjon og forskning, og betraktes som et viktig prinsipp for å forstå både motivasjon og holdningsendring. Når du får større innsikt i hva som skjer, har du også en mye større sjanse til å kunne gjøre noe med det. Og tankene dine kan du styre mer enn du kanskje visste. Her er link til The Stanford PrisonExperiemnt gjort av ZImbardo I 1971som jeg nevner https://www.youtube.com/watch?v=IRR7CwdHxUE Og Milgrams sitt studie som Sigurd snakker om https://www.youtube.com/watch?v=3YOox59J0Bk Om du vil lære mer https://www.mittpusterom.com/

I denne episoden får du høre hvordan du kan gjennomføre en utfordrende samtale, samtidig som du bygger en bedre relasjon til vedkommende. Det kan være en forelder, en kollega, eller en person du har personalansvar for. Teorien er basert på Vivian Robinson (2018) og Emstad og Birkeland (2020). Susanne Lavik er tidligere rektor, nå veileder for Udir. Hun er utdannet coach via Vivian Robinson program. Mikset og redigert av Ole Petter Myhren. Become a member at https://plus.acast.com/s/et-bedre-skole-norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du haft en mærkelig drøm for nylig? Et nyt studie hævder at have fundet forklaringen på, at vores drømme er så mærkelige. Teorien, der er inspireret af kunstig intelligens, påstår, at drømmene er med til at gøre os mere omstillingsparate. I denne uges Brainstorm undersøger Jais og Asbjørn hjerneforskningens bedste bud på, hvorfor vi drømmer, og om der er en mening med galskaben. Tre teorier kommer på banen - en veletableret og to nye, og så kommer ugens hjerneforsker-gæst Brian Hansen også med sit eget bud. Ikke mindst kan du også høre om Jais' og Asbjørns egne drømme-erfaringer, og om en mystisk and i en ovn. Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden. Medvirkende: Brian Hansen, lektor på Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab, Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitet. Link til studiet om ‘The Overfitted Brain'. Link til studiet om ‘Defensive Activation Theory'.

Wolfgang Wee Uncut #254: Mr. Pimp-Lotion er artist, produsent og podcaster. Se hele episoden her: https://youtu.be/8b0Pp188M7A ⭐️ Støtt WWU!Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut, legg gjerne igjen en rating og en kommentar på Apple Podcast eller trykk på følgeknappen i Spotify. Det tar kun noen få sekunder, og betyr enormt mye for både podcastens synlighet og booking av gjester. Om du kunne tenkt deg å støtte podcasten, kan du: ➡️ besøke Webshoppen➡️ bli medlem av Youtube-kanalen➡️ bli abonnent på Apple Podcast➡️ gjøre en liten donasjon via PayPal eller krypto (se under). ➡️ BTC-adresse: 35orbrWkscfxd9KzhPJ1YmSM9a5iSAt3N5➡️ ETH-adresse: 0x36A5D25E6B5F67FAC88d1aBbfC6484c04c91F599 Lenker:

Som vi har fortalt om tidligere her i RumSnak, så består hele 80 procent af universet – så vidt vi ved – af såkaldt 'mørkt stof', altså en eller anden form for partikler, som vi bare ikke kan detektere eller interagere med. Men det usynlige stof er nødvendigt for at kunne forklare både himmellegemers og galaksers bevægelser, og endda hele universets udvidelse. Af samme grund ville det jo være kolossalt interessant at kunne observere og måle på mørkt stof, og det bliver der bestemt også arbejdet på – dog indtil videre uden held. Der findes dog også folk, som arbejder med alternative forklaringer – og en af de mere spekulative går ud på, at der ikke "mangler stof" i universet, det er simpelthen vores naturlove, der fungerer anderledes end vi hidtil har troet! Teorien hedder Modified Newtonion Dynamics, MOND, men har indrømmet nogle vanskeligheder. Ikke desto mindre er det vigtigt at undersøge alternative forklaringsmodeller, fortæller vores gæst, lektor Mads Toudal Frandsen fra Syddans Universitet. Udover det mørke stof har vi også som sædvanlig samlet en stor håndfuld rumnyheder og bonushistorier, altsammen lige her i RumSnak – hvor du også denne gang kan deltage i konkurrencen om at vinde 2 billetter til Dansk Arkitektur Center i København, og se udstillingen om rumarkitekterne fra SAGA, der var på mission i Nordgrønland i deres hjemmebyggede habitat. Skriv til os på Twitter, Facebook eller LinkedIn – eller send en mail til info@RumSnak.dk med dit rumspørgsmål for at deltage i konkurrencen God fornøjelse

Hvordan gir du en tøff tilbakemelding som leder? Vi er mange konsulent-tryner som i årevis har løpt rundt og predikert sandwich-modellen for å gi vanskelige tilbakemeldinger. Altså at hvis du skal gi en dårlig nyhet, må du først starte med noe positivt, så gi den dårlige nyheten, for å runde av det hele med enda mer positivt. Heldigvis finnes det forskere som barnelegen Bård Fossli Jensen og psykologen Trond Mjaaland som har tatt ansvar for å finne ut hvordan dette egentlig bør gjøres. Sandwich-modellen er herved kastet på skrothaugen. Vi har fått en forskningsbasert metode for å gi krevende beskjeder som funker, uansett om du er leder, lege eller budbringer av et annet slag. Teorien lærer du i denne episoden. Treningen må du gjøre selv.

Internettfenomenet NOFAP har vært diskutert blant mange menn de siste årene, og i dag har vi med oss NOFAP-ekspert Marcus Borger som forteller om tema! Er runking en avhengighet? Og er det sunt for psyken? Kan det være fordeler ved å ikke runke? Marcus har gjort eksperimentet, og forteller om hvorfor og hvilke effekter det har. Er det vits? Blir Morten overbevist

Denne uken snakker vi om koronavirusets opphav og boken «Viral», skrevet av postdoktor ved Broad Institute of MIT and Harvard Alina Chan og journalist Matt Ridley. Chan var blant et fåtall som tidlig begynte å påpeke hull i kinesiske myndigheters forklaring av koronavirusets opphav, og diskuterte mulighetene for at viruset opprinnelig kom fra et laboratorium. Teorien om en laboratorielekkasje ble tidlig stemplet som vitenskapelig vrøvl eller en konspirasjonsteori, men anses i dag som en plausibel forklaring. Nyhetsredaktør Aksel Fridstrøm har tidligere intervjuet Chan i Minerva.

I dette lidt mere alvorlige afsnit forsøger vi at afdække, hvordan 216.000 overgreb på børn kunne finde sted i den katolske kirke i Frankrig. Iben Thranholm har været så venlig at lave en god omgang research på, hvordan denne tragedie kunne finde sted - den research efterprøver vi med to eksperter i konspirationsteorier. Vores faste huspræst Thorkild har en grufuld fortid, vi sætter ham i stævne for at undersøge, hvorfor folk begår så vanvittige handlinger uden at blive meget klogere. Til sidst i programmet opfylder vi jeres største ønske og forsøger med mindre succes at slagte Mathias Helt. Standard Tsunami. Nemt. Dagens Pave: PeeblesDagens kardinal: Chano Dagens kordreng: NicoMusik: upright-music (også alter musik)

I denne podden prater vi om det enorme barnfindet i London, vi snakker om teksturer og patina. Vi feier at kulturminnefondet har begynt å støtte bilrestaureringer. Og vi snakker om å hvordan noen ender opp med å gjøre hele bilhobbyen om til et spill. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har hatt min første langtur med Tesla, og snakker litt om mine erfaring med autopilot på godt og vondt. Men de to hovedsakene i denne episoden er en drøfting av "Wuhan-laboratorie-hypotesen" - kom SARS-CoV-2 fra et kinesisk laboratorium? Og litt mer om replikeringskrisen innen forskning. Eller rettere sagt om siteringskrisen i forskningens verden. The lab leak theory for the origin of COVID-19 is fading https://www.latimes.com/business/story/2021-08-26/lab-leak-theory-origin-covid-19 Saksynt: Om vaksiner og å klusse med naturen https://tjomlid.com/2011/07/04/om-vaksiner-og-a-klusse-med-naturen/ Nonreplicable publications are cited more than replicable ones https://advances.sciencemag.org/content/7/21/eabd1705.full Netflix: Bob Ross: Kunst, svik og grådighet https://www.netflix.com/title/81155081 NRK: Vi er Lady Parts https://tv.nrk.no/serie/vi-er-lady-parts

Hvordan finder vi frem til menneskets potentiale og hvordan motiverer vi hinanden? Det taler vi med forfatteren til bogen Selvbestemmelsesteorien, lektor på DPU og ph.d. Ib Ravn, om. Teorien handler blandt andet om motivation, for motiveres eleverne af Stok eller gulerods-metoden eller motiveres de af deres egen undren og interesse for et emne? Vi har alle en medfødt nysgerrighed over for verden, denne nysgerrighed skal i spil i undervisningen. Selvbestemmelsesteorien fortæller os også, at både børn og voksne har behov for: - autonomi, som er at sidde i førersædet i eget liv - kompetence, som er at udrette noget - samhørighed der skal gøre os i stand til at deltage i et fællesskab   Hvordan ser dette så ud i skolen? De to lærere, Mette Fynbo Jensen, lærer på Nordagerskolen i Ringe og Stine Lindstrøm Henriksen, lærer på Tingløkkeskolen i Odense, drøfter hvordan teorien kan kvalificere skolen.  

Teorien om, at coronavirussen er sluppet ud fra et virologisk institut i kinesiske Wuhan, opstod ved pandemiens start. Men virologer og andre forskere har indædt holdt fast i, at det ikke kan være sket. Nu vil Joe Biden til bunds i sagen og har sat 90 dage af til en undersøgelse. Laboratiorieteorien vil ikke dø.

Teorien om menneskets psykiske forsvar gjør det lettere å forstå vårt ubevisste liv. Det er en spennende og interessant teori som kan gi de fleste av oss mer forståelse for egne reaksjonsmønstre, tanker, følelser og mellommenneskelige strabaser. Ego er den instansen som skal megle mellom følelser og begjær (Id), moralske prinsipper (Superego) og den utenforstående virkeligheten. Forsvarsmekanismene hjelper Ego å beholde «psykisk balanse». Når det dukker opp følelser og tanker som er angstprovoserende, vil forsvaret tre inn å sørge for at vi ikke overmannes av psykisk materiale som ligger over terskelverdien for de vi makter å ta innover oss. Forsvaret må tidvis «forvrenge» virkeligheten for å skåne oss, og her finner vi fenomener som fortrenging, intellektualisering, skyldfordeling og mange av årsakene til at mennesker kommer i konflikt eller utvikler symptomer. Forsvaret sørger for en slags sjelefred, men prisen vi betaler kan være høy på lengre sikt. I psykodynamisk forståelse er det sammenheng mellom personlighetsstruktur, forsvarsmekanismer og symptomer. Hør mer om psykisk forsvar i episode 8, 32, 33, 62 og 204 Hør mer her: https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/5b9e7f18f1badce55455ddef

Fortjener alle respekt uansett hva de mener eller gjør? Jeg forsøker å svare på dette spørsmålet fra en lytter. Kan hjemsøkte hus og spøkelsesopplevelser forklares av gasslekkasjer? Fascinerende nok er det mye som tyder på at dette kan være relevant i en del slike saker. Til slutt forsøker jeg å svare på et lytter-spørsmål om skadepotensialet til reality-TV og influensere, både basert på forskning og hva jeg selv tenker. Wikipedia: Haunted House https://simple.wikipedia.org/wiki/Haunted_house Five Scientific Explanations for Spooky Sensations https://www.smithsonianmag.com/smart-news/five-scientific-explanations-spooky-sensations-180973436/ TEDxVienna: Carrey Poppy - A scientific approach to the paranormal https://www.ted.com/talks/carrie_poppy_a_scientific_approach_to_the_paranormal/transcript The Unethical and Corrupting Side of Reality Television: Negative Impact of Reality Television on Society https://www.ukessays.com/essays/media/the-unethical-and-corrupting-side-of-reality-television-negati... People Love Reality TV: Does It Affect How We Treat Each Other? https://brainworldmagazine.com/people-love-reality-tv-does-it-affect-how-we-treat-each-other/ Reality TV Can Be Unhealthy for Participants as Well as Viewers https://www.healthline.com/health-news/reality-tv-unhealthy-for-participants-and-viewers Does Reality Television Have A Bad Influence on Society? https://sites.psu.edu/siowfa16/2016/12/01/does-reality-television-have-a-bad-influence-on-society/

Filmen om 4 fylliker vant Oscar. Filosofen og psykiateren diskuterer filmens idé om at livet blir bedre med et glass til.

Sesongfinale, og vi har vår aller første gjest på besøk! Lars beskriver seg selv som en romfarts-cheerleader, og lærer oss om både tidligere romkappløp og hva som er i ferd med å skje fremover. Teorien om at de har smør på den internasjonale romstasjonen styrkes. Følg oss på twitter: https://twitter.com/VitenNonsense  Kontakt oss: vitenskapelignonsense@gmail.com

Maria Fantino kommer med en undskyldning, podcasten har været oppe og vende på Curlingklubbens redaktionsmøde, det var ikke positivt og så har Maria en groundbreaking teori om Jomfru Maria, der vil ryste hele den kristne verden. Content der vil dig noget!  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er teorien fremført i filmen DRUK - om at vi mennesker er født med en halvpromille for lidt i blodet - korrekt? Er der noget om snakken? Og hvordan vil det påvirke den menneskelige hjerne at udføre eksperimentet illustreret i filmen? Daniel Cesar taler med David Woldbye, som er hjerneforsker og lektor på Institut for Neurovidenskab.

Vi ved efterhånden en masse om hvordan planeter bliver dannet, men vi ved ikke alt. Derfor fortsætter forskerne deres udforskning blandt andet af fjerne støvskiver, såkaldte debris disks, der formodentlig rummer en del af svaret. Ifølge gængs teori dannes planeter når materialet i gigantiske, skiveformede støvsamlinger med tiden kolliderer og trækkes sammen i klumper, der efter millioner af år kan blive til store planeter. Teorien er dog ikke helt uden knaster, så der bliver som sagt fortsat arbejdet på dem. Ph.D. Maria Cavallius arbejder ved Stockholm Universitet, og er en af dem der undersøger teorien ved at studere disse støvskiver Det fortæller hun meget mere om i denne omgang RumSnak. Derudover har vi selvfølgelig nyheder – blandt andet om asteroider og rumkapsler med kunstig tyngdekraft – og så er der også plads til et enkelt bonustip. God tur! LINKS NYHEDER Exoplanet har fået udskiftet atmosfæren med smog (https://www.space.com/hubble-finds-lava-exoplanet-with-second-atmosphere) Rusland og Kina vil bygge Månebase (https://www.bbc.co.uk/news/world-asia-china-56342311) Asteroide på vej forbi Jorden (heldigvis) (https://www.space.com/big-asteroid-2001-fo32-earth-flyby-march-2021) Blue Origin vil lave rumkapsel med kunstig tyngdekraft til forskning (https://newatlas.com/space/blue-origin-new-shepard-simulate-lunar-gravity/) "Salvation" - asteroide på vej mod at smadre Jorden (men heldigvis kun på Netflix) (https://www.netflix.com/al/title/80171099) STØVSKIVER Maria Cavallius (https://www.su.se/english/profiles/mcava-1.229493) Maria Cavallius' thesis om vand i støvskiver (https://stockholmuniversity.box.com/s/soxqng3p8gcwgqm0svq04ds8npiwokje) Baggrund om debris disks (https://en.wikipedia.org/wiki/Debris_disk) Beta Picatoris, som Maria især har undersøgt (https://en.wikipedia.org/wiki/Beta_Pictoris) Flotte billeder af støvskiver (https://www.techexplorist.com/largest-collection-sharp-detailed-images-of-debris-disks-around-young-stars/33316/)

Teorien om at pandemien startet som et laboratorieuhell ble først avfeid som en konspirasjonsteori, men blir nå tatt seriøst av WHO og amerikanske myndigheter. I denne podcasten diskuterer vi hvorfor det har endret seg.

Fysikken har altid været på jagt efter svar og forklaringer. Viden om atomer, partikler og kvantemekanik har sat verden i system. Men fysikere har i årevis ledt efter den ultimative teori, der kan samle og forklare alle fysiske fænomener – teorien om alting. Det er ikke lykkedes endnu. Men med partikelfysikkens standardmodel er vi ifølge fysiker Troels C. Petersen trådt et skridt nærmere målet. Standardmodellen kan nemlig lave nogle svimlende præcise forudsigelser om universet – som at slå en golfbold fra Danmark til Kina og få hole-in-one. Standardmodellen samler tre ud af universets fire kræfter – elektricitet, magnetisme og den svage kernkraft – i én teori. Men det er stadig ikke lykkedes standardmodellen at forklare tyngdekraften, den sidste store naturkraft. Og selv med alle deres udregninger kan partikelfysikerne beskrive mindre end fem procent af universet. Verden er fuld af videnskabelige mysterier. Hvad er for eksempel mørkt stof, og hvor kommer mørk energi fra? Indtil vi får svar på spørgsmål som disse, mener Troels C. Petersen, at fysikken må afvente den fulde forklaring om universets struktur, sammensætning og fundamentale love. Troels C. Petersen er partikelfysiker og lektor ved Niels Bohr Instituttet. Han har været en del af den internationale kreds af forskere, som har arbejdet med at afdække universets hemmeligheder ved hjælp af enorme partikelacceleratorer på CERN.

Det kom noen veldig interessante tilsvar til forrige pod, og når vi snakker om ex-spillere uten mye trenererfaring som får fete jobber synes jeg det er verdt å ta en liten pod om det jeg liker å kalle "hold kjeft og sett deg ned"-teorien...

Hvad er emnet for Martinus Kosmologi? – Hvad er teorien om alting? Hver videnskab har sit emne. Biologien, kemien, fysikken og psykologien har hver sit. Emnet for Martinus Kosmologi er Altet eller Kosmos. Alt eksisterende i hele universets evige og uendelige udstrækning er Martinus’ emne. Han omtaler sin åndsvidenskab som en modervidenskab, fordi den har alt som emne. Den evige fortid, nutid og den evige fremtid samt alt liv i mikrokosmos, mellemkosmos og makrokosmos er emnet for kosmologien. Desuden forklarer Martinus også de fænomener i livet, der er uden for tid og rum. I den teoretiske fysik er man i dag på jagt efter teorien om alting. Ligesom Einstein tidligere gjorde, så søger mange teoretiske fysikere i dag at opstille den universelle formel, der kan forene naturvidenskabens fire grundlæggende kræfter: tyngdekraften, de elektromagnetiske kræfter, samt de svage og de stærke kernekræfter. Den kendte fysiker Holger Bech Nielsen (f. 1941) mener sammen med flere internationale fysikere, at den nye såkaldte strengteori kunne repræsentere teorien om alting. Strengteorien kan dog i dag ikke anses for at være endelig bevist. Modstanderne af teorien siger, at hvis den er forkert, er den ikke teorien om alting, men teorien om ingenting! – Men inspireret af fysikkens udtryk teorien om alting, ville jeg gerne karakterisere Martinus Kosmologi som “Teorien om alting”. The post #OT386. Hvad er åndsvidenskab? appeared first on Ole Therkelsen.

Hvad er emnet for Martinus Kosmologi? – Hvad er teorien om alting? Hver videnskab har sit emne. Biologien, kemien, fysikken og psykologien har hver sit. Emnet for Martinus Kosmologi er Altet eller Kosmos. Alt eksisterende i hele universets evige og uendelige udstrækning er Martinus' emne. Han omtaler sin åndsvidenskab som en modervidenskab, fordi den har alt som emne. Den evige fortid, nutid og den evige fremtid samt alt liv i mikrokosmos, mellemkosmos og makrokosmos er emnet for kosmologien. Desuden forklarer Martinus også de fænomener i livet, der er uden for tid og rum. I den teoretiske fysik er man i dag på jagt efter teorien om alting. Ligesom Einstein tidligere gjorde, så søger mange teoretiske fysikere i dag at opstille den universelle formel, der kan forene naturvidenskabens fire grundlæggende kræfter: tyngdekraften, de elektromagnetiske kræfter, samt de svage og de stærke kernekræfter. Den kendte fysiker Holger Bech Nielsen (f. 1941) mener sammen med flere internationale fysikere, at den nye såkaldte strengteori kunne repræsentere teorien om alting. Strengteorien kan dog i dag ikke anses for at være endelig bevist. Modstanderne af teorien siger, at hvis den er forkert, er den ikke teorien om alting, men teorien om ingenting! – Men inspireret af fysikkens udtryk teorien om alting, ville jeg gerne karakterisere Martinus Kosmologi som “Teorien om alting”. The post #OT386. Hvad er åndsvidenskab? appeared first on Ole Therkelsen.

Krangling er sjeldent veldig konstruktivt, men det har en viss underholdningsverdi. Uenigheter skaper dynamikk, og dersom man klarer å holde den emosjonelle temperaturen på et rimelig nivå, kan man lære mye av meningsbrytninger. Denne episoden skal handle om krangling og meningsutveksling i det offentlige ordskifte. I november 2019 var jeg litt rappkjeftet i Fædrelandsvennen. En av Norges rikeste menn, Einar Rasmussen, donerte 15 millioner kroner til en stiftelse som kalles for BioCosmos. Denne stiftelsen, med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen i spissen, skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst. Det handle med andre ord om Gud. Er vi her på kloden av naturlige årsaker, eller er livet et resultat av Guds vilje og skaperkraft. Plutselig skal en av våre mest veldokumenterte trioer utfordres av den kristen skapelsesberetning, og da begynner det å kile litt i min irritasjonsmuskel. Jeg synes det er hårreisende at 15 millioner kroner skal brukes på undervisning av kreasjonisme, og det er enda verre at målet for denne typen propaganda er unge mennesker. Da setter jeg meg foran tastaturet og harmer sammen en kronikk som går i strupen på både Einar Rasmussen og BioCosmos. Det skal vise seg å få konsekvenser. I etterkant av min kronikk blir jeg møtt med nærmere 10 andre innlegg som virkelig sabler meg ned, stiller spørsmålstegn ved min integritet, forstand og egnethet som psykolog. Jeg har aldri møtt så mye irritert motstand i det offentlige ordskiftet noensinne, og det kommer som et resultata av mitt forsvar for evolusjon. For deg som lytter til dette utenfor Sørlandet, er dette sikkert vanskelig å forstå, men her på Sørlandet er lever kampen mellom tro og tvil i beste velgående. I dagens episode skal jeg åpne med mitt forsvar for evolusjon. Deretter skal vi se litt på denne kampen mellom de troende og de ikke-troende i form av en debatt mellom Pastor Rune Tobiassen og meg selv ved Gimlekollen Mediehøgskole. Vi besøker en klasse med journaliststudenter for å snakke om fordeler og ulemper ved å være uenige, og hvordan vi har utforsket våre ulike livssyn gjennom en debatt-podcast som vi kaller for «Pastoren og Psykologen». Andre del av denne episoden blir derfor et utdrag for podcasten jeg har sammen med Pastor Rune Tobiassen, og deler av samtalen pensler inn på kontroversene rundt evolusjon versus kreasjonisme. Etter samtalen med journaliststudentene, skal jeg vende tilbake til munnhuggeriet i Fædrelandsvennen og presentere deg for et av de krasse svarene jeg fikk på mitt innspill om evolusjon. Jeg skrev også et svar på dette, men sendte det aldri inn til avisen. Jeg orket rett og slett ikke den veldig høye temperaturen i debatten, som sikkert var min feil i utgangspunktet, men det ble nesten ubehagelig å få så mye negativ oppmerksomhet. Èn ting er argumentene som dukket opp mot meg i avisen. Det har jeg ikke problemer med å takle, men alle de sinte e-postene og meldingene i sosiale medier ble litt i overkant.Med denne innledningen ønsker jeg velkommen til en episode om evolusjon og krangling, og som annonsert både innleder og avslutter jeg med debatten om evolusjon versus intelligent design. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Krangling er sjeldent veldig konstruktivt, men det har en viss underholdningsverdi. Uenigheter skaper dynamikk, og dersom man klarer å holde den emosjonelle temperaturen på et rimelig nivå, kan man lære mye av meningsbrytninger. Denne episoden skal handle om krangling og meningsutveksling i det offentlige ordskifte. I november 2019 var jeg litt rappkjeftet i Fædrelandsvennen. En av Norges rikeste menn, Einar Rasmussen, donerte 15 millioner kroner til en stiftelse som kalles for BioCosmos. Denne stiftelsen, med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen i spissen, skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst. Det handle med andre ord om Gud. Er vi her på kloden av naturlige årsaker, eller er livet et resultat av Guds vilje og skaperkraft. Plutselig skal en av våre mest veldokumenterte trioer utfordres av den kristen skapelsesberetning, og da begynner det å kile litt i min irritasjonsmuskel. Jeg synes det er hårreisende at 15 millioner kroner skal brukes på undervisning av kreasjonisme, og det er enda verre at målet for denne typen propaganda er unge mennesker. Da setter jeg meg foran tastaturet og harmer sammen en kronikk som går i strupen på både Einar Rasmussen og BioCosmos. Det skal vise seg å få konsekvenser. I etterkant av min kronikk blir jeg møtt med nærmere 10 andre innlegg som virkelig sabler meg ned, stiller spørsmålstegn ved min integritet, forstand og egnethet som psykolog. Jeg har aldri møtt så mye irritert motstand i det offentlige ordskiftet noensinne, og det kommer som et resultata av mitt forsvar for evolusjon. For deg som lytter til dette utenfor Sørlandet, er dette sikkert vanskelig å forstå, men her på Sørlandet er lever kampen mellom tro og tvil i beste velgående. I dagens episode skal jeg åpne med mitt forsvar for evolusjon. Deretter skal vi se litt på denne kampen mellom de troende og de ikke-troende i form av en debatt mellom Pastor Rune Tobiassen og meg selv ved Gimlekollen Mediehøgskole. Vi besøker en klasse med journaliststudenter for å snakke om fordeler og ulemper ved å være uenige, og hvordan vi har utforsket våre ulike livssyn gjennom en debatt-podcast som vi kaller for «Pastoren og Psykologen». Andre del av denne episoden blir derfor et utdrag for podcasten jeg har sammen med Pastor Rune Tobiassen, og deler av samtalen pensler inn på kontroversene rundt evolusjon versus kreasjonisme. Etter samtalen med journaliststudentene, skal jeg vende tilbake til munnhuggeriet i Fædrelandsvennen og presentere deg for et av de krasse svarene jeg fikk på mitt innspill om evolusjon. Jeg skrev også et svar på dette, men sendte det aldri inn til avisen. Jeg orket rett og slett ikke den veldig høye temperaturen i debatten, som sikkert var min feil i utgangspunktet, men det ble nesten ubehagelig å få så mye negativ oppmerksomhet. Èn ting er argumentene som dukket opp mot meg i avisen. Det har jeg ikke problemer med å takle, men alle de sinte e-postene og meldingene i sosiale medier ble litt i overkant.Med denne innledningen ønsker jeg velkommen til en episode om evolusjon og krangling, og som annonsert både innleder og avslutter jeg med debatten om evolusjon versus intelligent design. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Darren Taylor er en af de amerikanere, der er godt igang med at forberede sig på USAs undergang. I et nyt afsnit af ”Vejen til Det Hvide Hus” snakker vært Marie Louise Albers med korrespondent Jørgen Ullerup om hans møde med Darren Taylor, der er en del af den såkaldte ”preppers”-bevægelse.  Du kan også høre mere om den højspændte kontrovers i kølvandet på den liberale højesteretsdommer Ruth Bader Ginsburgs død. Og så kan du blive opdateret på de seneste meningsmålinger i den amerikanske valgkamp.

Den eftertænksomme, den kreative og den virkelig energiske. Mennesker kommer i alle former og størrelser, og din arbejdsplads eller dit studie er sikkert fyldt med forskellige personer, der har forskellig indbyrdes kemi. Men hvad kan forskningen lære os om, hvordan personligheder er sammensat?Anna Vedel forsker i trækteori, der bygger på idéen om, at man kan analysere personlighed ved at kigge på, hvor meget eller hvor lidt man har af de såkaldte 'big five-personlighedstræk'. Teorien står i modsætning til idéen om, at menneskers personlighed rummes i arketyper - for eksempel at man enten er ekstrovert eller introvert.Hør om alt om trækteori, og hvordan personlighedstrækkene påvirker, hvilken rolle du får i gruppen, når du skal arbejde sammen med andre. Jais og Asbjørn tager en personlighedstest i episoden. Find den her:  http://www.measureyourpersonality.com/q/welcome_da.php Indtast denne kode: 31125971 Brainstorm er støttet af LundbeckfondenMedvirkende:  Anna Vedel, postdoc ved Psykologisk Institut på Aarhus Universitet Casper Feilberg, lektor ved Institut for Kommunikation og Psykologi på Aalborg Universitet Brainstorm er på Instagram, hvor der er memes, highlights og andet godt!Redaktion: Jais Baggestrøm Koch, Anette Lilleøre og Asbjørn Mølgaard Sørensen.

For å gå ned i vekt må vi spise mindre enn vi forbruker. Teorien er enkel, men hvorfor er det da så utfordrende i praksis?

I løpet av de siste hundre år har fysikken fått sin egen skapelsesberetning: Vårt univers oppstod som en tett, liten varm klump av materie for 14 milliarder år siden. Dagens gjest er professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo og har skrevet boken «Hva er kosmos». I podcasten diskuterer vi hvordan universet ble som det ble, hvordan det vil utvikle seg, og blant annet hva den ukjente mørke materien og mørke energien kan være.

Geolog Kristoffer Szilas leder en gruppe af forskere fra bl.a. Københavns Universitet, som har fundet en helt unik isotop-sammensætning af grundstoffet ruthenium i nogle gamle bjergarter i Grønland. De mener, at dette beviser, at vandet på vores planet er kommet til med meteoritter fra den ydre del af solsystemet, efter Jorden og Månen var dannet. Teorien om at det var meteoritterne fra det ydre solsystem – såkaldte kondritter - der bragte vandet til Jorden har ellers haft problemer indtil nu. For alle de meteoritter, der nogensinde er fundet på kloden, har en helt anden isotop-sammensætning end den nuværende jordklode. Derfor kunne man ikke få det til at passe med, at oceanerne skulle være opbygget af disse kondritter. Men med isotop- fingeraftrykket fra Grønland har man for første gang fundet en stenprøve, der har en værdi, som afviger fra meteoritternes. Det er Kristoffer Szilas fra Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning på Københavns Universitet, der har gjort fundet af de flere milliarder år gamle bjergarter nordøst for Nuuk i Grønland. Anne Niluka Iversen fra Science Stories har været en tur forbi hans kontor, for at høre mere om, hvad disse fund kan fortælle os om livets opståen på jorden. Foto: Kristoffer Szilas

I episode 18 tar Undervisningsplikten et steg ut av akademia. Eva Katrine Thomsen er treningsinstruktør og forfatter. Hun har fordypet seg i hva som motiverer til trening og jobber på fulltid med å undervise kommende treningsinstruktører. Gunn Enli er fast inventar på Eva Katrines dansetimer på Domus Athletica, og har invitert henne til kontoret for å diskutere parallellene mellom undervisning på universitetet og treningssenteret.

I episode 18 tar Undervisningsplikten et steg ut av akademia. Eva Katrine Thomsen er treningsinstruktør og forfatter. Hun har fordypet seg i hva som motiverer til trening og jobber på fulltid med å undervise kommende treningsinstruktører. Gunn Enli er fast inventar på Eva Katrines dansetimer på Domus Athletica, og har invitert henne til kontoret for å diskutere parallellene mellom undervisning på universitetet og treningssenteret.

I episode 18 tar Undervisningsplikten et steg ut av akademia. Eva Katrine Thomsen er treningsinstruktør og forfatter. Hun har fordypet seg i hva som motiverer til trening og jobber på fulltid med å undervise kommende treningsinstruktører. Gunn Enli er fast inventar på Eva Katrines dansetimer på Domus Athletica, og har invitert henne til kontoret for å diskutere parallellene mellom undervisning på universitetet og treningssenteret.

Det vi kan beskrive kan vi forstå og noen ganger forklare. Det som mangler ord blir ofte usynlig for oss. Språket er hjørnesteinene i vårt mentale liv, og det er det vi bruker for å tenke, men hva om alt vi tenker er feil?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Denne gangen er jeg i Mandal. Vi er i biblioteket på kulturhuset og arrangementet er godt besøkt. Nærmere hundre mennesker kom for å høre fylkesleder i Humanetisk forbund Elisabeth Smith og meg selv snakke om at «alt du tenker er feil». Nok en gang et arrangement i regi av humanetisk forbund, og selvfølgelig var alle velkomne uavhengig av livssyn. Jeg var også ute med en ny bok på denne tiden, og turneen rundt i seks byer fra Aust til Vest Agder var også ment som en promotering av «Psykologens journal». Journalen er min personlige og intellektuelle reise i livets store spørsmål, og boken ble en måte for meg å utvide min horisont, noe jeg tror er en viktig mental øvelse for mange av oss. Er du interessert i denne boken, eller noe av de andre bøkene jeg har skrevet, så finnes de som alltid til best pris på min egen bokhandel her på webpsykologen. Bøkene reflekterer mye av tematikken her på SinnSyn, og dermed er det en sjanse for at du vil like bøkene dersom du liker denne SinnSyn.I dagens samtale var tema: «Alt du tenker er feil», noe som kan være en litt provoserende overskrift, men den kan få oss til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Det ble ikke en veldig vanlig setning, og den inneholder sannsynligvis en del feil, men nå står den her. Tematikken er kjent fra SinnSyn i flere tidligere episoder, og det dreier seg om hvordan vårt psykiske maskinere fabrikkerer alle våre opplevelser av verden. Kanskje er det også slik at vi koder alt vi opplever via språket, og da er det avgjørende hvordan vi velger å formulere oss. En optimistisk formulering kan føre til en lettere sinnsstemning og kanskje et bedre utfall, mens en pessimistisk formulering kan skape mismot og maktesløshet som fører til apati og mangel på innsatsvilje i forhold til en forestående utfordring. Det er altså snakk om innsikten som ligger ved kjernen i kognitiv terapi: Det er måten vi tenker på og holdningene våre som i høy grad former livet vårt. Jeg så akkurat filmen som heter Arrival fra 2016. Den handler om lingvisten Louise Banks som leder et elite-team av etterforskere når gigantiske romfartøyer lander på 12 steder rundt om i verden. Det er uklart hva de utenomjordiske vesnene ønsker eller hvorfor de har kommet, og usikkerheten skaper splid mellom ulike nasjoner og jorden befinner seg etterhvert på randen av en global krig. Tiden er knapp når Louise må finne ut hvordan man kan kommunisere med gjestene fra verdensrommet. Her har vi en film hvor helten er en lingvist, altså en ekspert på språk, symbolikk og koder. Når man tenker seg om, er det nettopp evnen til å kommunisere som blir det avgjørende i møte med det ukjente. Kan vi forstå hverandre, kle verden i et sett av symboler som skaper en relasjon? Det er tematikken i Arrival, og i denne sammenheng nevnes en interessant, men også omdiskutert, hypotese som kalles den "Lingvistiske Relativitetshypotesen", også kjent som Sapir-Whorf-hypotesen. Den ble fremsatt av den amerikanske antologen og språkforskeren Sapir i artikkelen: "Lingvistikkens status som vitenskap", og videreutviklet av Whorf i artikkelen "Vitenskap og språkvitenskap". Denne hypotesen hevder at språket spiller en svært viktig rolle i folks liv, ikke bare fordi det er en måte å kommunisere på, men det har innflytelse på folks adferd og deres tenkemåte. Med andre ord, folk som snakker forskjellige språk og dialekter har en tendens til å se verden på forskjellige måter. Teorien går ut på at språket ikke bare påvirker hvordan folk kommuniserer med hverandre, men også hvordan personen med et bestemt språk visualiserer og samhandler med verden på et helt grunnleggende nivå. Dette uløselige forholdet mellom språk og verdenssyn er den underliggende bekymringen, ikke bare for språkbrukere, men også historikere, noe som kommer tydelig frem i filmen «Arrival». Sapirs syn på forholdet mellom språk og kultur er tydelig uttrykt i boken hans som heter «Kultur, språk og personlighet» fra 1958.Sapir hevder at mennesker ikke bare lever i en objektiv verden, og heller ikke bare lever i en bestemt kultur, men lever i en flik av verden farget av språket og uttrykksevnen til de man omgir seg med. Han foreslår at den virkelige verden i stor grad er ubevisst bygget opp på gruppens språkvaner. Med andre ord hører og opplever vi i stor grad det vi gjør fordi språkvanene i vårt samfunn predisponerer visse fortolkninger. I andre kulturer kan de ha et språk som vinkler verden på en helt anen måte, og i så fall lever de også i en helt annen virkelighet. I Arrival er spørsmålet om det er mulig å finne en felles plattform med vesner som har en helt anen uttrykksform, kommer fra en helt annen verden og bebor kropper som er helt annerledes enn våre. Jeg likte filmen godt, og synes språk-hypotesen er interessant. Man kan lure på om vi hadde utvidet vår egen horisont ganske mye ved å lære oss et helt nytt språk. I psykologien handler det mye om å få mer språk på vårt indre liv, nettopp fordi vi kan håndtere våre utfordringer på en helt annen måte når våre mentale utfordringer tematiseres i språket. Før vi klarer å sette ord på vanskelige følelser og ubevisste mønstrer, styrer det livet vårt uten at vi vet det. Når vi kler vårt indre liv i en rikere språkdrakt, har vi muligheten til å få helt nye forståelser og innsikter som i neste omgang kan endre livet dramatisk. Vi kan oppnå et bedre syn på vårt eget sinn, og det er jo derfor denne podcasten heter SinnSyn.Et annet spørsmål er om vi med dagens kommunikasjonsteknologi på 160 tegn på twitter og meldinger fulle av smilefjes og få ord, risikerer å gjøre språket fattigere, og sånn sett trekke ned noen rullegardiner i vår egen hjerne. Vi har mye informasjon, men når det sprer seg via snever koding ender vi kanskje opp som dummere på sikt. Det er jeg ikke sikker på, men det er uansett noe å tenke over når man følger tanken om at språket definerer vårt blikk mot verden på en mer gjennomgripende måte enn man kanskje er klar over.I dagens episode skal vi snakke mer om en variant av språklige dilemmaer. Vi skal altså til Mandal for å snakke om at det du tenker er feil. Altså måten du ser deg selv og verden på er kodet på en måte som ikke nødvendigvis reflekterer en objektiv sannhet, selv om vi ofte forholder oss til egne følelser, tanke og meninger som om de er sanne. Jeg mener at det ikke er så lurt, og nå skal du snart få høre hvorfor. Kognitiv psykologi og positiv psykologi gjør denne innsikten om til et viktig omdreiningspunkt i terapeutisk praksis. Dersom det er måten vi tenker på og holdningene våre som former tilværelsen, kan vi tilstrebe å tenke mer positivt for å få en litt mer lystbetont hverdag. Det er en simpel forklaring på positiv psykologi, men her kommer norske grønnsaker som forklarer det litt bedre.KildeSapir, Edward. Culture, Language and Personality. Berkeley: University of California Press, 1958. PrintTAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Bilder fra arrangementet i Mandal kulturhus See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Julaften i Utakt. Bortgjemte pakker, Elvis på gravstøtten, Josefs revvy-vise, mandel-teorien, julepapir-sparing, "Et dukkehjem" og "De små armane"

Det vi kan beskrive kan vi forstå og noen ganger forklare. Det som mangler ord blir ofte usynlig for oss. Språket er hjørnesteinene i vårt mentale liv, og det er det vi bruker for å tenke, men hva om alt vi tenker er feil?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Denne gangen er jeg i Mandal. Vi er i biblioteket på kulturhuset og arrangementet er godt besøkt. Nærmere hundre mennesker kom for å høre fylkesleder i Humanetisk forbund Elisabeth Smith og meg selv snakke om at «alt du tenker er feil». Nok en gang et arrangement i regi av humanetisk forbund, og selvfølgelig var alle velkomne uavhengig av livssyn. Jeg var også ute med en ny bok på denne tiden, og turneen rundt i seks byer fra Aust til Vest Agder var også ment som en promotering av «Psykologens journal». Journalen er min personlige og intellektuelle reise i livets store spørsmål, og boken ble en måte for meg å utvide min horisont, noe jeg tror er en viktig mental øvelse for mange av oss. Er du interessert i denne boken, eller noe av de andre bøkene jeg har skrevet, så finnes de som alltid til best pris på min egen bokhandel her på webpsykologen. Bøkene reflekterer mye av tematikken her på SinnSyn, og dermed er det en sjanse for at du vil like bøkene dersom du liker denne SinnSyn.I dagens samtale var tema: «Alt du tenker er feil», noe som kan være en litt provoserende overskrift, men den kan få oss til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Det ble ikke en veldig vanlig setning, og den inneholder sannsynligvis en del feil, men nå står den her. Tematikken er kjent fra SinnSyn i flere tidligere episoder, og det dreier seg om hvordan vårt psykiske maskinere fabrikkerer alle våre opplevelser av verden. Kanskje er det også slik at vi koder alt vi opplever via språket, og da er det avgjørende hvordan vi velger å formulere oss. En optimistisk formulering kan føre til en lettere sinnsstemning og kanskje et bedre utfall, mens en pessimistisk formulering kan skape mismot og maktesløshet som fører til apati og mangel på innsatsvilje i forhold til en forestående utfordring. Det er altså snakk om innsikten som ligger ved kjernen i kognitiv terapi: Det er måten vi tenker på og holdningene våre som i høy grad former livet vårt. Jeg så akkurat filmen som heter Arrival fra 2016. Den handler om lingvisten Louise Banks som leder et elite-team av etterforskere når gigantiske romfartøyer lander på 12 steder rundt om i verden. Det er uklart hva de utenomjordiske vesnene ønsker eller hvorfor de har kommet, og usikkerheten skaper splid mellom ulike nasjoner og jorden befinner seg etterhvert på randen av en global krig. Tiden er knapp når Louise må finne ut hvordan man kan kommunisere med gjestene fra verdensrommet. Her har vi en film hvor helten er en lingvist, altså en ekspert på språk, symbolikk og koder. Når man tenker seg om, er det nettopp evnen til å kommunisere som blir det avgjørende i møte med det ukjente. Kan vi forstå hverandre, kle verden i et sett av symboler som skaper en relasjon? Det er tematikken i Arrival, og i denne sammenheng nevnes en interessant, men også omdiskutert, hypotese som kalles den "Lingvistiske Relativitetshypotesen", også kjent som Sapir-Whorf-hypotesen. Den ble fremsatt av den amerikanske antologen og språkforskeren Sapir i artikkelen: "Lingvistikkens status som vitenskap", og videreutviklet av Whorf i artikkelen "Vitenskap og språkvitenskap". Denne hypotesen hevder at språket spiller en svært viktig rolle i folks liv, ikke bare fordi det er en måte å kommunisere på, men det har innflytelse på folks adferd og deres tenkemåte. Med andre ord, folk som snakker forskjellige språk og dialekter har en tendens til å se verden på forskjellige måter. Teorien går ut på at språket ikke bare påvirker hvordan folk kommuniserer med hverandre, men også hvordan personen med et bestemt språk visualiserer og samhandler med verden på et helt grunnleggende nivå. Dette uløselige forholdet mellom språk og verdenssyn er den underliggende bekymringen, ikke bare for språkbrukere, men også historikere, noe som kommer tydelig frem i filmen «Arrival». Sapirs syn på forholdet mellom språk og kultur er tydelig uttrykt i boken hans som heter «Kultur, språk og personlighet» fra 1958.Sapir hevder at mennesker ikke bare lever i en objektiv verden, og heller ikke bare lever i en bestemt kultur, men lever i en flik av verden farget av språket og uttrykksevnen til de man omgir seg med. Han foreslår at den virkelige verden i stor grad er ubevisst bygget opp på gruppens språkvaner. Med andre ord hører og opplever vi i stor grad det vi gjør fordi språkvanene i vårt samfunn predisponerer visse fortolkninger. I andre kulturer kan de ha et språk som vinkler verden på en helt anen måte, og i så fall lever de også i en helt annen virkelighet. I Arrival er spørsmålet om det er mulig å finne en felles plattform med vesner som har en helt anen uttrykksform, kommer fra en helt annen verden og bebor kropper som er helt annerledes enn våre. Jeg likte filmen godt, og synes språk-hypotesen er interessant. Man kan lure på om vi hadde utvidet vår egen horisont ganske mye ved å lære oss et helt nytt språk. I psykologien handler det mye om å få mer språk på vårt indre liv, nettopp fordi vi kan håndtere våre utfordringer på en helt annen måte når våre mentale utfordringer tematiseres i språket. Før vi klarer å sette ord på vanskelige følelser og ubevisste mønstrer, styrer det livet vårt uten at vi vet det. Når vi kler vårt indre liv i en rikere språkdrakt, har vi muligheten til å få helt nye forståelser og innsikter som i neste omgang kan endre livet dramatisk. Vi kan oppnå et bedre syn på vårt eget sinn, og det er jo derfor denne podcasten heter SinnSyn.Et annet spørsmål er om vi med dagens kommunikasjonsteknologi på 160 tegn på twitter og meldinger fulle av smilefjes og få ord, risikerer å gjøre språket fattigere, og sånn sett trekke ned noen rullegardiner i vår egen hjerne. Vi har mye informasjon, men når det sprer seg via snever koding ender vi kanskje opp som dummere på sikt. Det er jeg ikke sikker på, men det er uansett noe å tenke over når man følger tanken om at språket definerer vårt blikk mot verden på en mer gjennomgripende måte enn man kanskje er klar over.I dagens episode skal vi snakke mer om en variant av språklige dilemmaer. Vi skal altså til Mandal for å snakke om at det du tenker er feil. Altså måten du ser deg selv og verden på er kodet på en måte som ikke nødvendigvis reflekterer en objektiv sannhet, selv om vi ofte forholder oss til egne følelser, tanke og meninger som om de er sanne. Jeg mener at det ikke er så lurt, og nå skal du snart få høre hvorfor. Kognitiv psykologi og positiv psykologi gjør denne innsikten om til et viktig omdreiningspunkt i terapeutisk praksis. Dersom det er måten vi tenker på og holdningene våre som former tilværelsen, kan vi tilstrebe å tenke mer positivt for å få en litt mer lystbetont hverdag. Det er en simpel forklaring på positiv psykologi, men her kommer norske grønnsaker som forklarer det litt bedre.KildeSapir, Edward. Culture, Language and Personality. Berkeley: University of California Press, 1958. PrintTAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Bilder fra arrangementet i Mandal kulturhus See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Beskrivelse af Anæstesilæge Morten Rune Blichfeldt-Eckhardts Postdoc forskningsprojekt. Han ønsker at finde og påvise et klart biologisk fokus for den kroniske smerter. Teorien bag projektet omhandler en mulig immunproces inde i nervesystemet

Et af de vigtigste bidrag til marxismen er Leon Trotskijs teori om den permanente revolution. Trotskijs teori står i modsætning til den stalinistiske idé om “socialisme i ét landet” og “to-stadie”-teorien. Teorien om den permanente revolution forklarer hvilken rolle økonomisk tilbagestående og x-koloniale lande spiller i forhold til en international socialistisk revolution. Oplægget blev holdt[...]

Lydbilledet er i fokus, manus er gennemarbejdet og Laura har kælet for detaljerne. Teorien om soundscape er tricky, for én lyd kan være keynote, soundmark og soundsignal, men pigerne får styr på sagerne og bliver klogere.

Er det bedst at sætte realistiske mål? Er man utilfreds, når man sætter høje mål? Er det egentlig bedst at deltage i beslutningen om, hvad målet skal vær? Er korte mål bedre end lange? De spørgsmål finder vi svar på i forskningen i dag. Du bliver måske overrasket over nogle af svarene.

Er det bedst at sætte realistiske mål? Er man utilfreds, når man sætter høje mål? Er det egentlig bedst at deltage i beslutningen om, hvad målet skal vær? Er korte mål bedre end lange? De spørgsmål finder vi svar på i forskningen i dag. Du bliver måske overrasket over nogle af svarene.

Lindetrær har fått skylda for massiv humledød. Teorien har vært at nektaren er giftig og dreper humlene. Men nå har en norsk biolog plukket opp humlene som ligger strødd under trærne.

Hva skjedde da Den norske kirka møtte islam? Helt siden 1500-tallet har det ikke vært en femårsperiode uten krig mellom et vestlig land og et islamsk land. Men da islam kom til Norge var Den norske kirke "usedvanlig imøtekommende", sier Terje Tvedt. Han mener at kirken var helt upåvirket av islamske terror og utdrivelse av kristne i Midtøsten – men svært opptatt av nordmenns muslimfrykt. Tvedt møter biskop Atle Sommerfeldt til debatt i vårt studio. Begrav mitt hjerte på Orstad På Orstad bor det folk, stadig flere folk. De har en flott kirke, samfunnshus, idrettslag – nesten alt. Men ikke gravlund. Det vil de gjøre noe med, før det er for sent. Verdibørsen satte seg i bilen og kjørte sørover for å finne ut hvorfor dette er så livsviktig! Når er det verst å miste sitt liv? Hvilken aldersgruppe skal prioriteres?: Vi har 1000 spebarn, 1000 ungdommer og 1000 unge voksne. Bare en gruppe kan reddes, og alle individer som får hjelp vil leve gode liv til de er 80 år. Så hvem skal få leve? I hvilken alder er det verst å miste livet? Teorien om hvilken gruppe som skal få leve, kan være viktige i debatter om globale helseprioriteringer.

# 5 Sekser - Teorien, Dating Og Vi Hjelper Deg.WAV by Moderne Media See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er i år 100 år siden Einstein kom opp med sin generelle relativitetsteori, og i den anledning skrus lista til på denne femte Rekommanderten. Postbetjenten (vertskapet) kan ingenting om relativitetsteorien, og har heller aldri orket å forsøke seg på å forstå den. Strengt tatt vet han ikke engang hva den forsøker å forklare. Dette skal det nå gjøres noe med. Mandag 27.juni åpner vi dørene på Postkontoret for alle som har tenkt som postbetjenten (at dette orker vi rett og slett bare ikke prøve oss på) og gjør et helhjertet forsøk på å skjønne grunnprinsippene. Postbetjenten (Schau) er såpass gammel nå at han ikke kommer til å late som han forstår noe han ikke forstår, så vanskelig ord og akademiske spissfindigheter vil bli slått ned på. Teorien ble for øvrig først publisert i «Annalen der Physik». Hehehe, annalen….Ta spørreundersøkelsen, så vinner du kanskje en middag med Kristopher!https://ecv.microsoft.com/yGZhixcs6B Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er i år 100 år siden Einstein kom opp med sin generelle relativitetsteori, og i den anledning skrus lista til på denne femte Rekommanderten. Postbetjenten (vertskapet) kan ingenting om relativitetsteorien, og har heller aldri orket å forsøke seg på å forstå den. Strengt tatt vet han ikke engang hva den forsøker å forklare. Dette skal det nå gjøres noe med. Mandag 27.juni åpner vi dørene på Postkontoret for alle som har tenkt som postbetjenten (at dette orker vi rett og slett bare ikke prøve oss på) og gjør et helhjertet forsøk på å skjønne grunnprinsippene. Postbetjenten (Schau) er såpass gammel nå at han ikke kommer til å late som han forstår noe han ikke forstår, så vanskelig ord og akademiske spissfindigheter vil bli slått ned på. Teorien ble for øvrig først publisert i «Annalen der Physik». Hehehe, annalen…. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I Sogn og Fjordane skårer elevene langt bedre enn forventet på nasjonale prøver. Kan det skyldes at nesten alle skriver nynorsk, spør språkforsker Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø. Vangsnes mener nynorskbrukere er tospråklige, siden de også behersker bokmål. Dermed får de samme kognitive fordeler som andre tospråklige har, ifølge internasjonal forskning. Det dreier seg blant annet om god evne til å holde fokus og til å stenge ute irrelevant informasjon. Dette trenes hjernen opp i fordi den hele tiden må holde de to språkene fra hverandre, og ikke blande dem sammen, forteller professor Göran Söderlund ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Söderlund har psykologi som fagfelt. Teorien om "nynorskeffekten" i Sogn og Fjordane ble diskutert på et språkseminar i Sogndal nylig. Flere av deltakerne stilte seg kritiske til at de gode skoleresultatene i fylket skulle skyldes en "nynorskeffekt". Kan det ikke like gjerne være kultur og miljø som skaper positive holdninger til skole og læring, spurte blant andre språkprofessor Tove Bull fra Universitetet i Tromsø og Hjalmar Eiksund fra Høgskulen i Volda. NTNU-forsker Mila Vulchanova mente det var mer interessant å se på de språklige fordelene ved å beherske begge målformene. Hun sa at ikke all forskning viser at tospråklighet gir kognitive fordeler. Hvorfor sier vi å "barke sammen"? Sylfest Lomheim svarer på dette opg andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Bonus med Are Sende Osen som inneholder Woody Allen, Friends & Seinfeld, kaviar, spanskkurs, en liten sang og trening. Velbekomme!