Podcasts about innenfor

Hensikten var god, men kravene til bærekraftsrapportering vokste til et byråkratisk skjemavelde. Direktør Bærekraft i Finans Norge, Kristian Ruth mener forenkling er helt nødvendig. – Når en bærekraftsrapport ender på 100 sider og inneholder en masse informasjon som verken selskapene eller selskapenes interessenter har nytte av, da brukes det for mye tid og ressurser på noe som ikke har reell verdi, sier Ruth,.Vil unngå å ta livet av næringslivetI vinter rullet EU ut en rekke forenklingsforslag, også kjent som EUs Omnibus. Innenfor bærekraftig finans er målet med forenklingspolitikken å unngå at rapporteringskravene som selskap allerede er pålagt gjennom Bærekaftsdirektivet (CSRD) og som selskaper vil bli pålagt gjennom Aktsomhetsdirektivet (CSDDD), dreper all verdiskaping og innovasjonskraft.Håper mange vil benytte standarden for frivilling rapporteringNoen frykter EUs forenklingspolitikk er et steg tilbake for bærekraftsarbeidet. Ruth mener EUs grep er helt nødvendig. Han tror det kan komme noe veldig positivt ut av det.- Målet er at bærekraftsrapporteringen skal være ubyråkratisk for selskapene og det skal være enkelt for selskapenes interessenter å hente ut den informasjonen som er vesentlig. Vi håper og tror at mange vil begynne å rapportere etter standarden for frivilling bærekraftsrapportering for små og mellomstore selskaper (VSME), sier Ruth. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24.11.2024 | Søndagsmøte på Fossnes

Denne uka har jeg vært gjest i min egen podkast. Det var litt skummelt for jeg har kjent på veldig høye forventninger til meg selv i forkant, men klarte etterhvert i episoden å senke skuldrene og bare slippe opp sammen med Adeel og Emilia om min medavhengig gjennom mange år. Takk Adeel og Emilia for at dere var så trygge for meg i denne episoden.Jeg vil også før episoden starter si tusen, tusen hjertelig takk for alle meldinger vi har fått både Adeel og jeg etter Adeel sin episode. Mange har heiet på åpenheten, mange har delt det de selv står i bak sin egen fasaden. Innenfor husets 4 vegger. Norge trenger at vi snakket om rusavhengighet og ikke minst medavhengighet.Anbefaler å høre episode 204 før du hører denne.Klem Ine

- Det er vanskelig å argumentere for at ny olje og gass som ikke kommer i produksjon før om 10-15 år er i tråd med målene i Parisavtalen, sier forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida Sognnæs.  Om drøye to måneder samles statsledere og klimaforhandlere til klimatoppmøtet COP29 i Baku. I Paris i 2015 ble verdens land enige om å begrense den globale temperaturøkningen til godt under 2 grader og helst ned mot 1,5 grader. På de siste klimatoppmøtene er det lagt stor vekt på at det er 1,5 grader som gjelder, til tross for at det blir vanskeligere og vanskeligere å nå. Hva innebærer det å operere «innenfor Parismålet»? 9. august la regjeringen frem Perspektivmeldingen som skisserer Norges utfordringer og muligheter frem mot 2060. I meldingen skriver regjeringen at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel ventes å falle med 64 prosent innen 2050. Regjeringen skriver også at nedgangen er innenfor intervallet i scenarioer som ifølge FNs klimapanel er i tråd med målet i Parisavtalen. 21. august la Sokkeldirektoratet frem en ny rapport om ressursene på norsk sokkel. Rapporten skisserer tre mulighetsbilder – basis, lav og høy. I det høye mulighetsbildet øker produksjonen på norsk sokkel mot 2025 og holder seg på et høyt nivå det neste tiåret før produksjonen faller mot 2050 til omtrent halvparten av 2025-nivået. Men hva innebærer det å operere i tråd med målet i Parisavtalen? I denne podkastepisoden forklarer forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida Sognnæs, hvor mye CO2 vi kan slippe ut innenfor et globalt karbonbudsjett som er i tråd med målet i Parisavtalen. Hun forklarer også hvor mye kull, olje og gass det er plass til i disse scenariene og hvordan land, sektorer og selskaper kan brukes scenariene fra FNs klimapanel på en riktig måte. Er vi i ferd med å omstille verden bort fra fossil energi? Et høydepunkt på klimatoppmøtet COP28 i Dubai i fjor var enigheten om omstilling bort fra fossile brensler. - En god mulighet for å følge opp dette på årets klimatoppmøte er når landene kommer til å diskutere sine neste nasjonale klimaplaner. De gjelder for perioden frem til 2035 og de skal inneholde en skjerping i forhold til dagens planer og da kommer man egentlig ikke utenom omstilling vekk fra fossil energi, sier Olav Øvrebø, redaktør i Energi og Klima. Han følger fremdriften i det internasjonale klimadiplomatiet og skriver nyhetsbrevet COP29. Nyhetsbrevet er gratis å abonnere på, og du finner det her: https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

Hvordan burde din nye AI-startup se ut? Hvordan er det egentlig med utviklingen, og bør vi være redde for AI? Ekspert og rådgiver Torgeir Waterhouse gir deg svarene på dette og mye mer! Programledere: Andreas Urne, Ingrid Kapstad Østgulen og Vetle Storvik Instagram: https://www.instagram.com/startskuddet_podcast/ Kontakt: vetle.storvik@startntnu.no, 41399565

I denne episoden snakker vi med Lars Peder Bovim, som er seksjonsleder ved Energisenteret for barn og unge, Haukeland Universitetssykehus. I sitt arbeid med barn og unge bruker Lars Peder en del virtuell virkelighetsteknologi, bedre kjent som VR, mot fysisk aktivitet, takle sosiale settinger og lignende. Har VR en plass i helsesektoren, og hva med idrett og prestasjon? God lytting! Kontaktinfo: Twitter/X Researchgate LinkedIn Referanser: Bovim, L. P. V., Valved, L., Bleikli, B., Geitung, A. B., Soleim, H., & Bogen, B. (2021). Theoretical Rationale for Design of Tasks in a Virtual Reality-Based Exergame for Rehabilitation Purposes. Frontiers in Aging Neuroscience, 13, 734223. Kuleva, M. (2023). Application of virtual reality to the enhancement of physical activity and sports for healthy individuals. A systematic review. Journal of Applied Sports Sciences, 1, 69-79. Faure, C., Limballe, A., Bideau, B., & Kulpa, R. (2020). Virtual reality to assess and train team ball sports performance: A scoping review. Journal of sports Sciences, 38(2), 192-205. Sesong 6 av Idrettsforskning er et samarbeid med podcasten ⁠RESPONSECAST⁠. Sesongens episoder ledes av Tom Erik Solstad og Anne Tjønndal. Podcasten er produsert av VON kommunikasjon.

Hvis vi ikke våger eller klarer å sette ord på våre tanker, følelser og behov, blir vi psykisk isolerte og uten evne til ventilasjon, noe som igjen forårsaker psykiske spenninger. Et litt spesielt trekk ved den såkalte postmoderne virkelighetsforståelsen, er at man i hovedsak betrakter tilværelsen som en sosial konstruksjon. Denne forståelsen har sine røtter i en filosofisk strømning som kalles sosialkonstruksjonisme. Det er en retning med røtter innenfor psykologi og samfunnsvitenskap hvor hovedtesen er at mennesker konstruerer sin egen virkelighet gjennom språklig samhandling med hverandre. Det betyr at mennesket både påvirker og er sterkt påvirket av den kulturen det tilhører.Ved å legge språk på virkeligheten og de eksistensielle dimensjonene ved tilværelsen, utvikler kulturelle felleskap et bestemt språkspill eller forståelsesramme som definerer, betinger og gjennomsyrer våre liv og livsførsel. Dersom man setter dette på spissen, betyr det i ytterste konsekvens at endringer i språket, eller vårt kollektive begrepsverk, på sett og vis endrer virkeligheten(!) Det er muligens en filosofisk anfektelse som de fleste av oss ikke godtar helt uten videre, men ved nærmere ettertanke finnes det åpenbart områder hvor den sosialkonstruksjonistiske tankegangen synes å ha en ganske reel gyldighet.Innenfor sosialkonstruksjonisme er altså språket et viktig omdreiningspunkt for den menneskelige eksistens. Språket er et merkverdig redskap som blant annet gjør mennesker til ”tidsbindere”. Gjennom tegn og symboler kan vi videreføre vårt tankegods og vår innsikt til kommende generasjoner, og likeledes kan vi sette oss inn i tidligere menneskers verdensoppfattelser. Platon, Marx, Hitler, Newton, Sokrates, Shakespeare, Kafka og Ibsen har alle sammen en andelspost i den menneskelige forstand, og dermed har de til en viss grad påvirket vår versjon av virkeligheten, nettopp fordi semantikk og språkspill har sørget for at deres bidrag er ført videre gjennom generasjoner.I dagens episode skal jeg ikke gå så veldig filosofisk til verks, men snarere snakke om mental ytringsfrihet. Hva skjer hvis vi ikke våger eller klarer å uttrykke våre tanker, følelser og behov? Psykologisk sett vil en kompromittert psykisk uttrykksevne være forbundet med psykiske plager. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Synne Samseth Bjerkelund er en av de beste CrossFit og Functional Fitness-utøverne vi har i Norge

Bli med Siri Kristiansen til hennes barndoms paradis: Pietrasanta i Toscana. Innenfor bymurene i kunstnerbyen Pietrasanta føler Siri seg trygg, og hver gang hun er her må hun gjøre de samme tingene som sist. Vi blir tatt med til «små, familiedrevne spaghettirestauranter» i sidegatene, smaker en olivenolje som har gjort uslettelig inntrykk, og bader i naturlige marmorbasseng.

Har du noen gang tenkt på hvor avhengige vi er av digitale verktøy og tjenester i dagens samfunn? Dessverre står ikke alle like sterkt i denne digitale verdenen. Over 600 000 personer i Norge har svak digital kompetanse og kan derfor oppleve utenforskap. Dette fører til utfordringer i samfunnsutviklingen og i arbeidsmarkedet. Hvilke løsninger for å redusere digitalt utenforskap og hvordan teknologi bidra til å bekjempe ensomhet og sosial isolasjon finnes?Gjester: Mohammed Abdelqadir, daglig leder i DIGNA Anna Holm Heide, CCO, No Isolation ProgramlederØystein Søreide (Abelia)Produsent:Kristin Steenfeldt-FossPodkasten produseres i samarbeid med Abelia Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi skal snakke om kjønn og hvordan vi forstår kjønn. Dette er jo et brennbart tema det snakkes mye og ganske høyt om i dag. Vi skal prøve å ta en prat om dette med innestemme. Som gjest har jeg med meg Marianne Brattgjerd. Hun er førsteamanuensis i sykepleie på Nord Universitet. Marianne er også nestleder i GENID som er en pårørendeorganisasjon for kjønnsinkongruente barn og ungdom. Hun har selv nær kontakt med familier og ungdom som står i vanskelige livsendrende situasjoner.Det er mange stemmer i samfunnet og kulturen vår som snakker høyt om at kjønn er noe subjektivt - at vi selv kan bestemme hvilket kjønn vi ønsker å være. Biologien - det kjønnet du er født med spiller egentlig ikke så stor rolle. Det vi skal ta på alvor er følelsene våre - om jeg føler meg som mann eller kvinne. Eller ingen av delene. Marianne kaller dette det subjektive grenseoverskridene paradigme.  Dette synet på kjønn og mennesket er et helt annet enn det vi finner i biologien og i kristendommen. Biologien forteller oss at alle mennesker er født med en kjønnet kropp, mann eller kvinne. Og hvilket kjønn vi er, er en av oppdagelsene vi gjør om oss selv. Det er et holdepunkt, en ramme, en grense som er god. Marianne kaller dette det biologiske grensebevarende paradigme.  Så er det selvfølgelig mange som ikke kjenner seg igjen i kjønnsrollene og normene vi har i samfunnet. Det finnes gutter som er veldig feminine og jenter som er veldig maskuline. Som kanskje føler seg tvunget inn i roller og normer de ikke føler seg vel i. Innenfor det biologiske grensebevarende paradigme så er det ikke de skapte kroppene til jenta og gutten som er problemet, det er samfunnet vi lever i. I stedet for å si at det er kroppen til jenta eller gutten som må endres, så må vi heller jobbe for å endre samfunnet. Slik at vi aksepterer et stort spekter av måter å være gutt og jente, kvinne og mann på. Dette, og mye mer snakker jeg med Marianne Brattgjerd om i dagens podcast. 

Migrene rammer én av sju i befolkningen og problemet er i dag svært omfattende, både for den enkelte som lever med redusert livskvalitet, men også for samfunnet. Vi møter Cathrine Ro Heuch, daglig leder og med-gründer i selskapet Nordic Tech Brain AS, for å snakke om teknologi for bedre hjernehelse, og hvordan hun og teamet utvikler en ny forebyggende behandlingsmetode for migrene, blant annet ved hjelp av sensor-teknologi og biofeedback. Migrene er en nettverkssykdom i hjernen og sykdommen omfatter 800 000 folk i Norge alene. Dette LØRNER du:KvinnehelseBiofeedbackHjernehelseInnovasjon Anbefalt litteratur:· Innenfor digital helse følger jeg med på nyhetsbrev fra Rock Health i USA eller noe som heter HealthXL Daily News.· Artikler fra Harvard Business Review – forskning om ledelse, entreprenørskap, strategi og innovasjon· Podkasten til Nicolai Tangen – In Good Company With – inspirerende å høre fra ledere av store globale selskaper Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tommy og Martin har ankommet VVS-dagene i Lillestrøm sammen med 15 000 andre bransjefolk. Vi er på plass for å ta pulsen og finne spennende eiendomsteknologi de neste tre dagene. Ta kontakt hvis du har noen tips! Vi er her alle tre dagene.

På tur ned fra fjellet hvor Jesus har holdt Bergprekenen, møter han og disiplene en spedalsk mann. Den syke visste nok at denne Jesus fra Nazareth hadde evner til å gjøre folk friske. Det hadde han kanskje selv...

Bildegenererende algoritmer og språkalgoritmer er noen av teamene du vil høre mer om når Digitaliseringspådden har besøk av Klas Pettersen – CEO i NORA.ai. 

Driver du en bedrift innenfor trening og helse? Eller ønsker du å starte en bedrift? Da er dette episoden for deg! Hør hvordan team ata bygde opp ata treningsutstyr basert på verdipyramiden deres. Sammen med en bukett av flinke mennesker er dette en inspirerende prat rundt business aspektet av ata treningsutstyr og ikke minst historien deres. Fra å starte med noen strikk og kettlebells - til å bli ledende innenfor kvalitetssikkert treningsutstyr, både til hjemme gym og profesjonelle senter. God fornøyelse! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig personlig utvikling? Og hva skjer når du jobber med det? Tim Rudi snakker om sin reise etter en Wim Hof-session på hytta, og forteller hva som er annerledes nå enn før. Han snakker også om hvordan han har blitt påvirket av å jobbe med Anja Hammerseng-Edin og Marius.  Del gjerne podkasten på Instagram story og tagg @teamheartmentality Følg gutta krutt på Instagram: Tim Rudi: @timrudi Marius: @mariussoerlie Prøv appen vår Heart Mentality gratis i 7 dager, og lær hvordan du kan fylle livet med mer mening, trene fokus og følge drømmene dine med oss trenere: heartmentality.com Nysgjerrig på appen? Få tilsendt en gratis trening HER.

Les mer her: https://karrierestart.no/karrierebarometeret/2667-mest-attraktive-entreprenorselskaper-blant-ingeniorstudenter-karrierebarometeret-2020 De fem største selskapene ingeniørstudentene vil jobbe i: AF-gruppen: https://afgruppen.no/ Skanska: https://www.skanska.no/ NCC: https://www.ncc.no/?gclid=Cj0KCQjwspKUBhCvARIsAB2IYut0VgioBjBs6f1kDph2mPXZ8Kq2qTLhLXngKM-ON16uSrMSuZjX534aAr3oEALw_wcB Peab: https://peab.no/ Veidekke: https://www.veidekke.no/ Innenfor helsefag: https://karrierestart.no/karrierebarometeret/2670-mest-attraktive-arbeidsgivere-innen-helsefag-karrierebarometeret-2020   ...

Wolfgang Wee Uncut #263: Line Marie Warholm er psykolog med bred erfaring fra offentlig psykisk helsevern, fra familievernet, fra privat praksis og fra rettsvesenet.Temaer: Foreldrerollen, Russentiden, Kropp, Markedsverdi, Tinder vs IRL, Skilsmisser, Slitne Pappaer, Monogami, Fryktkultur, Psykoanalyse, Drømmer.Se hele episoden her: https://youtu.be/4cF11OdCUuw0:00 Start2:45 Gikk opp trappene! 11:00 Drømmer 13:00 Seksuelle drømmer17:45 Er psykologer så mye bedre enn sine klienter?20.30 Psykoanalyse 27:00 Badstu!31:40 Amming og mobiltelefon34:00 Bekymret for TikTok35:35 Foreldre som er er kompis og tett på barnet 38:50 Skolevegring 54:16 "Jeg er SLITEN"  59:35 Fokus på kropp vs intellektuelle 1:01:50 Markedsverdidebatten 1:06:39 Sjekking På Tinder vs IRL 1:11:45 Kvinner klarer seg best etter skilsmisse 1:18:57 Bonusbarn og bonusforeldre1:21:30 Par er sammen på grunn av barna1:23:10 Er monogami meningen med livet?1:30:00 Aldri sett sine foreldre kysse før1:33:50 "Slitne" småbarnsfedre som krever og klager1:40:55 Fordeling av permisjon, likestilling og skam1:48:08 Tabu for mor å ville ta hele permisjonen selv?1:52:50 Sårbar for andres kommentarer1:53:55 Innenfor å kjefte på andre sine barn1:59:00 Kan pappaene våge å ta farsrolle tilbake?2:02:38 Å si at barnet er flink 2:03:50 Flink-ordet i voksenlivet2:08:58 Russetiden bør avvikles 2:13:35 Russetidens Dagfinn Høybråten2:15:00 Fullstendig grenseløst 2:18:00 Hva kan skolen gjøre? 2:20:00 "Russen må feire ekstra mye" 2:21:00 Skjer i skolens regi? 2:23:36 Fryktkultur2:26:16 Det er ikke lov å glippe og si noe feil lengre 2:2:30:34 - Gjør du en feil, er du et dårlig menneske  2:34:05 Homofil Høyre-leder fikk homopepper 2:39:00 Teller ikke mål i barneidrett!? 2:44:00 Å ikke ta positive ting personlig See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Wolfgang Wee Uncut #263: Line Marie Warholm er psykolog med bred erfaring fra offentlig psykisk helsevern, fra familievernet, fra privat praksis og fra rettsvesenet.Temaer: Foreldrerollen, Russentiden, Kropp, Markedsverdi, Tinder vs IRL, Skilsmisser, Slitne Pappaer, Monogami, Fryktkultur, Psykoanalyse, Drømmer.Se hele episoden her: https://youtu.be/4cF11OdCUuw0:00 Start2:45 Gikk opp trappene! 11:00 Drømmer 13:00 Seksuelle drømmer17:45 Er psykologer så mye bedre enn sine klienter?20.30 Psykoanalyse 27:00 Badstu!31:40 Amming og mobiltelefon34:00 Bekymret for TikTok35:35 Foreldre som er er kompis og tett på barnet 38:50 Skolevegring 54:16 "Jeg er SLITEN" 59:35 Fokus på kropp vs intellektuelle 1:01:50 Markedsverdidebatten 1:06:39 Sjekking På Tinder vs IRL 1:11:45 Kvinner klarer seg best etter skilsmisse 1:18:57 Bonusbarn og bonusforeldre1:21:30 Par er sammen på grunn av barna1:23:10 Er monogami meningen med livet?1:30:00 Aldri sett sine foreldre kysse før1:33:50 "Slitne" småbarnsfedre som krever og klager1:40:55 Fordeling av permisjon, likestilling og skam1:48:08 Tabu for mor å ville ta hele permisjonen selv?1:52:50 Sårbar for andres kommentarer1:53:55 Innenfor å kjefte på andre sine barn1:59:00 Kan pappaene våge å ta farsrolle tilbake?2:02:38 Å si at barnet er flink 2:03:50 Flink-ordet i voksenlivet2:08:58 Russetiden bør avvikles 2:13:35 Russetidens Dagfinn Høybråten2:15:00 Fullstendig grenseløst 2:18:00 Hva kan skolen gjøre? 2:20:00 "Russen må feire ekstra mye" 2:21:00 Skjer i skolens regi? 2:23:36 Fryktkultur2:26:16 Det er ikke lov å glippe og si noe feil lengre 2:2:30:34 - Gjør du en feil, er du et dårlig menneske 2:34:05 Homofil Høyre-leder fikk homopepper 2:39:00 Teller ikke mål i barneidrett!? 2:44:00 Å ikke ta positive ting personlig See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bli med til Sørpolen, der japaneren Keizo Funatsu var med på en ekspedisjon i 1990.

Det er en jungel av ulike aktører, mer eller mindre faglige, som ønsker eierskap til begrepet kjernemuskulatur. Innenfor fysioterapi har sterk og funksjonell kjernemuskulatur i en årrekke blitt ansett som «motgiften» til smerter i korsrygg og nakke.Men hvor stammer egentlig disse teoriene fra? Og er det virkelig slik at de kjente og kjære øvelsene for kjernemuskulatur, med blant annet ryggliggende transversus abdominis aktivering eller bekkenvipp i sittende, faktisk er bedre enn andre behandlingsalternativer?

Valgmuligheter har økt i takt med velstand og ny teknologi. Ved hvert valg er det flere alternativer, noe som vanskeliggjør avgjørelser og øker sjansen for å velge feil. Dette er stressende!Det er filosofen Albert Camus som stilte følgende spørsmål: «Skal jeg ta livet av meg selv, eller ta en kopp kaffe?». Poenget hans er at valg venter oss i enhver livssituasjon og i ethvert øyeblikk.I senere tid har valgmulighetene våre dessuten økt i takt med velstand og ny teknologi. I tillegg er hvert valg beheftet med stadig flere alternativer, og flere alternativer betyr vanskeligere avgjørelser og større sjanse for å velge feil. Det øker byrden ved ethvert valg, og stressnivået eskalerer under vissheten om mulighetene for å velge feil i et hav av muligheter.Innenfor områder som livsstil, helse og økonomi har vi hundrevis av muligheter, og de færreste av oss har kompetanse til å ta et velinformert valg på alle disse områdene, noe som selvfølgelig genererer usikkerhet. Før hadde man bare en strømleverandør, en telefonoperatør og så videre, mens i dag må du være utdannet elektriker for å finne og forstå de beste strømavtalene. Hvilket telefonabonnement som er best for deg, kan du undersøke i dagevis uten bli helt sikker, og når du er sikker, har betingelsene kanskje endret seg hos enkelte aktører, og da må du begynne prosessen på nytt. Jeg antar at jeg må slutte i min jobb som psykolog og legge ned podcasten dersom jeg for eksempel skal ha de beste forsikringsavtalene tilgjengelig. Å måle ulike forsikringsselskaper opp mot hverandre, krever at man leser hundrevis av sider, og jeg har forsøkt, men forstod kun en brøkdel av det som stod der. Nå har jeg gitt opp, og skjønner at evnen til å eliminere en del valg, gjør livet mitt litt dyrere, men mye bedre.Dagens episode skal tilbake til de av oss som stadig føler på en underliggende tvil i møte med livet. For noen er denne tvilen anstiftet av et velferdssamfunn med tusenvis av muligheter og et ideal om at friheten til å velge er et ubetinget gode. Andre er mer grunnleggende usikre fordi de manglet trygghet og god veiledning da de vokste opp. Noen måtte ta mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt, og disse menneskene klarer seg tilsynelatende bra, men selv føler de seg kronisk usikre og frykter at de blir avslørt som inkompetente når som helst. Vi skal altså tilbake til den typen tvil som gjør at vi opplever livet like skjørt som et korthus, og enhver avgjørelse som et gedigent vågestykke, som ikke gir en følelse av frihet, men snarere fyller oss med en eksistensiell nervøsitet. Skal jeg ta livet av meg, eller skal jeg drikke en kopp kaffe? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.PatreonHvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Valgmuligheter har økt i takt med velstand og ny teknologi. Ved hvert valg er det flere alternativer, noe som vanskeliggjør avgjørelser og øker sjansen for å velge feil. Dette er stressende!Det er filosofen Albert Camus som stilte følgende spørsmål: «Skal jeg ta livet av meg selv, eller ta en kopp kaffe?». Poenget hans er at valg venter oss i enhver livssituasjon og i ethvert øyeblikk.I senere tid har valgmulighetene våre dessuten økt i takt med velstand og ny teknologi. I tillegg er hvert valg beheftet med stadig flere alternativer, og flere alternativer betyr vanskeligere avgjørelser og større sjanse for å velge feil. Det øker byrden ved ethvert valg, og stressnivået eskalerer under vissheten om mulighetene for å velge feil i et hav av muligheter.Innenfor områder som livsstil, helse og økonomi har vi hundrevis av muligheter, og de færreste av oss har kompetanse til å ta et velinformert valg på alle disse områdene, noe som selvfølgelig genererer usikkerhet. Før hadde man bare en strømleverandør, en telefonoperatør og så videre, mens i dag må du være utdannet elektriker for å finne og forstå de beste strømavtalene. Hvilket telefonabonnement som er best for deg, kan du undersøke i dagevis uten bli helt sikker, og når du er sikker, har betingelsene kanskje endret seg hos enkelte aktører, og da må du begynne prosessen på nytt. Jeg antar at jeg må slutte i min jobb som psykolog og legge ned podcasten dersom jeg for eksempel skal ha de beste forsikringsavtalene tilgjengelig. Å måle ulike forsikringsselskaper opp mot hverandre, krever at man leser hundrevis av sider, og jeg har forsøkt, men forstod kun en brøkdel av det som stod der. Nå har jeg gitt opp, og skjønner at evnen til å eliminere en del valg, gjør livet mitt litt dyrere, men mye bedre.Dagens episode skal tilbake til de av oss som stadig føler på en underliggende tvil i møte med livet. For noen er denne tvilen anstiftet av et velferdssamfunn med tusenvis av muligheter og et ideal om at friheten til å velge er et ubetinget gode. Andre er mer grunnleggende usikre fordi de manglet trygghet og god veiledning da de vokste opp. Noen måtte ta mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt, og disse menneskene klarer seg tilsynelatende bra, men selv føler de seg kronisk usikre og frykter at de blir avslørt som inkompetente når som helst. Vi skal altså tilbake til den typen tvil som gjør at vi opplever livet like skjørt som et korthus, og enhver avgjørelse som et gedigent vågestykke, som ikke gir en følelse av frihet, men snarere fyller oss med en eksistensiell nervøsitet. Skal jeg ta livet av meg, eller skal jeg drikke en kopp kaffe? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.PatreonHvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ny uke og nytt på menyen. Ukas hysj, hysj, Bernts gniene onkel Gerard, Morten har vært på taxien og Martin har oppdaget ishockey! Send inn spørsmål til gutta på Instagram @foppallvg. Produsent: Jørgen Vigdal

Ulikhet handler ikke bare om de rikeste og deres formuer. Innenfor arbeidslivet oppstår også ulikhet. Bård Jordfald fra Fafo forsker på lønn og forteller oss hvem det er som tjener minst og hva årsakene til at noen blir hengende etter i lønnsutviklingen kan være. 

Episode 60! og siste episode før sommeren! Deilig å slutte sesongen på et rundt tall. Det må nevnes med en gang, det ble enda en smakskonkurranse, og Liv-Kristin har stelt i stand noen helt nasty smakebiter til oss! Hvor god radio det blir av å høre Nils brekke seg er en annen sak, men morsomt er det ihvertfall! Vi prater selvfølgelig om spill, hva vi har spilt den siste uken og hvilke sommerspill vi kan se for oss å spille! Innenfor treningsspalten snakker vi om det å ha et realistisk syn på hva man kan oppnå av utseende naturlig. Man kan fort bli lurt til å tro at fitnesspersoner og filmstjerner har oppnådd sitt utseende naturlig, men sannheten er ofte noe annet. Ellers snakker vi litt om hvordan det har gått så langt med podcasten og vi gleder oss til sesong 4 fra høsten av! God sommer! :D

Det er mange som tar kontakt og lurer på hvordan å få en fot innenfor gründer-miljøet. Hvis det er deg - hør denne. Nå åpner samfunnet opp igjen, og da tenker jeg det er like aktuelt. @yrjaoftedahl

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Konserndirektør (IT) for Statnett, Beate S. Krogstad, om de viktigste investeringene i strøm-nettverket for det grønne skiftet. Statnett SF er et norsk statsforetak med ansvar for å utvikle, eie og drive det sentrale elektrisitetsnettet – inklusive kabler og ledninger til andre land. Statnett eier nesten hele sentralnettet i Norge, og sørger for overføring av elektrisk kraft til hele landet, og at det til enhver tid er balanse mellom forbruk og kraftproduksjon. Ny fornybar strømproduksjon er bra og helt nødvendig for å nå klimamålene, men med en økt andel vind og sol i det nordiske og europeiske kraftsystemet, blir kraftsystem-drift vesentlig mer komplisert. Kan vi forenkle kraftsystemet i det grønne skiftet? Og hva skjer i energimarkedet i dag?This is what you will learn:IT juss GDPR og sikkerhetsloven Tilpasning til nye lovverk Informasjonsdeling Brukerstyrt utviklingJuss, teknologi og sikkerhet vil spille en betydelig rolle i den videre samfunnsutviklingen. Innenfor teknologiområdet og deling av data har jussen så vidt begynt å spille sin rolle og funksjon. Det er utrolig viktig at jussen ikke blir en hemsko for videre utvikling, men også viktig at jussen ikke blir hengende for langt bak.Recommended literature:Biografien til Edward Snowden See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ding dong! Vi har fått besøk av Pøsen junior, Lars Henrik Andreassen. TUIL-spilleren med fortid i TIL, Fløya og Finnsnes setter opp et særdeles spenstig TIL-lag, vi diskuterer videre om det uvisse fotballåret 2021 og "Larsha" tar oss litt bak kulissene i Dalen både om det klubbløse året 2020 og hvem som har de beste sveisene i garderoben. Innenfor sistnevnte tematikk serverer Jonas litt innsideinformasjon om TIL som gir bakoversveis. Her lugger det ikke.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/56-radioaktivitet/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Radioaktivitet – hva er det? Radioaktivitet er stråling som sendes ut når en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig å forstå på norsk om man ikke har kjennskap til det fra før, så la meg forklare litt dypere. Et atom består av en atomkjerne med protoner og nøytroner i tillegg til elektronene som går i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet på protoner i kjernen som avgjør hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og så videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange nøytroner som protoner. Nøytroner er elektrisk nøytrale partikler. Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall nøytroner i atomkjernen. Nå har vi litt grunnleggende informasjon om atomet: Det består av en atomkjerne med protoner og nøytroner, og rundt denne kjernen går det elektroner i baner. Dette er en liten forenkling, men det er godt nok for det vi skal se på. Det som er viktig å vite er at grunnstoff med flere protoner og dermed større atomkjerner, også pleier å ha langt flere nøytroner enn lettere stoffer. Helium pleier for eksempel å ha like mange nøytroner som protoner: to nøytroner og to protoner. Uran, som har atomnummer 92, det vil si 92 protoner i kjernen, har ofte 146 nøytroner i kjernen. Mens det er like mange nøytroner og protoner i helium, er det langt flere nøytroner enn protoner i uran. Uran er et radioaktivt stoff med en ustabil kjerne. En grunn til at kjernen er ustabil er at det har en så stor atomkjerne og at den har flere nøytroner enn protoner. De tyngre grunnstoffene har ofte mer ustabile kjerner siden de er så store. Dette gjør at mange av de radioaktive stoffene er blant de tyngre grunnstoffene. Atomkjerner kan også bli ustabile dersom de har flere protoner enn nøytroner. Atomene ønsker stabilitet, og kan derfor gi fra seg noen nøytroner eller protoner for å oppnå dette.

En podcast fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet Ikke tro at du er sikker innenfor brannmuren skrev dagens gjest i Finansavisen nylig. Roar har hatt en prat med John Bothner fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet/NCSC. I studio: Roar Thon John Bothner

I denne episoden skal jeg tilbake til et tema jeg har behandlet tidligere. Det dreier seg om det jeg anser som en grunnleggende misforståelse av psykisk helse. Mange forstår seg selv som syke når de har det vanskelig i livet. Vi kaller angst og depresjon for sykdommer, noe jeg mener er misvisende. Det legger opp til en veldig snever forståelse av psykisk helse. Og dersom vi har en snever forståelse av fenomenet, er det sannsynlig at behandlingen reflekterer den snevre forståelse. I verste fall fungerer ikke det vi driver med i det hele tatt. I denne episoden forsøker jeg å overbevise legene ved Sørlandet Sykehus om den store misforståelsen av psykisk helse. Det er onsdag morgen 28. august 2019 kl. 08.00 og legene fra ulike avdelinger samles for undervisning. Jeg har en halvtime på meg for å si noe fornuftig om psykisk helse. Når jeg har stramme tidsfrister, fungerer jeg ikke helt optimalt. Jeg gjorde likevel så godt jeg kunne, og du skal få høre argumentene mine i første del av denne episoden. Til deg som har fulgt SinnSyn over lengre tid, er dette kjent stoff. Jeg gjentar det likevel fordi jeg mener dette er det viktigste som kan sies om psykisk helse. Det har implikasjoner for hvordan vi behandler pasienter og det påvirker holdningene våre til psykisk helse. Slik det er i dag, hviler vi på en innskrenket forståelse av psykisk helse, selv om alle vet at vi risikerer å gå glipp av både bredden og dybden i menneskets utfordringer. Dette er noe jeg forsøker å adressere i dagens foredrag, og jeg insinuerer at føringene fra politikere og sykehusledelse er med på å opprettholde en praksis som gjør det vanskelig for oss å jobbe med forankring i et mer holistisk perspektiv. Jeg tror ikke politikere og helsebyråkrater nødvendigvis vil være uenige i mine argumenter, men de legger ikke til rette for at denne typen innfallsvinkler kan utfolde seg i psykisk helsevern, snarere tvert imot. Skjemavelde, standardiserte metoder, evidensbasert praksis og intervensjoner som begrenser seg til medisiner og ulike varianter av samtaleterapi er ikke tilstrekkelig for å hjelpe folk ut av psykiske plager. Vi vet det, men det er sjelden det reflekterer praksis på en psykiatrisk poliklinikk. Jeg selv har forsøt å ta konsekvensen av dette, noe som gjør at jeg tenker mindre på utredning og diagnoser, og mer på hvilke ulike tiltak som til sammen kan hjelpe personen jeg har fått behandlingsansvar for. Det betyr at jeg må mestre ulike typer psykoterapi, men jeg må også ut av kontoret for å engasjere meg i meditasjon, arbeidsrettede tiltak, oppfølging i forhold til skole, familie, fysisk fostring, sosial samhandling og så videre. Hver enkelt pasient er helt unik, og krever sin helt unike tilnærming. Vi har ikke muligheten til å skreddersy et helt perfekt forløp for den enkelte pasient, men vi kan i alle fall sørge for å ha et bredt spekter av intervensjoner slik at sannsynligheten for å treffe med tverrfaglighet og ulike metoder er større enn dersom man begrenser alt man gjør til en kontor og sin egen kompetanse.Kort sagt er argumentet mitt som følger:I 2. linjetjenesten, altså i sykehussystemet, skal vi funger som spesialister. Vi skal beherske spesialiserte metoder for ulike diagnoser, noe som ofte gjør at vi snevrer oss inn på en måte som sørger for at vi går glipp av bredden og dybden i pasientens problemer. Min påstand er at en spesialist er en generalist. Innenfor psykisk helsevern vil det si at en spesialist er i stand til å se at mennesket er så komplekst at samtaleterapi eller medisiner sjelden er tilstrekkelig for å skape gjennomgripende endringer. Vi må ha en langt større bredde i intervensjonene for å gripe kompleksiteten i menneskelige utfordringer. Da nytter det ikke å snevre seg inn og kalle seg spesialist, dersom det innebærer å overse kompleksitet.Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudioEr du mer interessert i mennesket indre liv og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får en eler flere av bøkene mine i posten i løpet av få dager.Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler, og forhåpentligvis vil en sterkere psyke gi færre «bad-hair-days». Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Teespring. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden skal jeg tilbake til et tema jeg har behandlet tidligere. Det dreier seg om det jeg anser som en grunnleggende misforståelse av psykisk helse. Mange forstår seg selv som syke når de har det vanskelig i livet. Vi kaller angst og depresjon for sykdommer, noe jeg mener er misvisende. Det legger opp til en veldig snever forståelse av psykisk helse. Og dersom vi har en snever forståelse av fenomenet, er det sannsynlig at behandlingen reflekterer den snevre forståelse. I verste fall fungerer ikke det vi driver med i det hele tatt. I denne episoden forsøker jeg å overbevise legene ved Sørlandet Sykehus om den store misforståelsen av psykisk helse. Det er onsdag morgen 28. august 2019 kl. 08.00 og legene fra ulike avdelinger samles for undervisning. Jeg har en halvtime på meg for å si noe fornuftig om psykisk helse. Når jeg har stramme tidsfrister, fungerer jeg ikke helt optimalt. Jeg gjorde likevel så godt jeg kunne, og du skal få høre argumentene mine i første del av denne episoden. Til deg som har fulgt SinnSyn over lengre tid, er dette kjent stoff. Jeg gjentar det likevel fordi jeg mener dette er det viktigste som kan sies om psykisk helse. Det har implikasjoner for hvordan vi behandler pasienter og det påvirker holdningene våre til psykisk helse. Slik det er i dag, hviler vi på en innskrenket forståelse av psykisk helse, selv om alle vet at vi risikerer å gå glipp av både bredden og dybden i menneskets utfordringer. Dette er noe jeg forsøker å adressere i dagens foredrag, og jeg insinuerer at føringene fra politikere og sykehusledelse er med på å opprettholde en praksis som gjør det vanskelig for oss å jobbe med forankring i et mer holistisk perspektiv. Jeg tror ikke politikere og helsebyråkrater nødvendigvis vil være uenige i mine argumenter, men de legger ikke til rette for at denne typen innfallsvinkler kan utfolde seg i psykisk helsevern, snarere tvert imot. Skjemavelde, standardiserte metoder, evidensbasert praksis og intervensjoner som begrenser seg til medisiner og ulike varianter av samtaleterapi er ikke tilstrekkelig for å hjelpe folk ut av psykiske plager. Vi vet det, men det er sjelden det reflekterer praksis på en psykiatrisk poliklinikk. Jeg selv har forsøt å ta konsekvensen av dette, noe som gjør at jeg tenker mindre på utredning og diagnoser, og mer på hvilke ulike tiltak som til sammen kan hjelpe personen jeg har fått behandlingsansvar for. Det betyr at jeg må mestre ulike typer psykoterapi, men jeg må også ut av kontoret for å engasjere meg i meditasjon, arbeidsrettede tiltak, oppfølging i forhold til skole, familie, fysisk fostring, sosial samhandling og så videre. Hver enkelt pasient er helt unik, og krever sin helt unike tilnærming. Vi har ikke muligheten til å skreddersy et helt perfekt forløp for den enkelte pasient, men vi kan i alle fall sørge for å ha et bredt spekter av intervensjoner slik at sannsynligheten for å treffe med tverrfaglighet og ulike metoder er større enn dersom man begrenser alt man gjør til en kontor og sin egen kompetanse.Kort sagt er argumentet mitt som følger:I 2. linjetjenesten, altså i sykehussystemet, skal vi funger som spesialister. Vi skal beherske spesialiserte metoder for ulike diagnoser, noe som ofte gjør at vi snevrer oss inn på en måte som sørger for at vi går glipp av bredden og dybden i pasientens problemer. Min påstand er at en spesialist er en generalist. Innenfor psykisk helsevern vil det si at en spesialist er i stand til å se at mennesket er så komplekst at samtaleterapi eller medisiner sjelden er tilstrekkelig for å skape gjennomgripende endringer. Vi må ha en langt større bredde i intervensjonene for å gripe kompleksiteten i menneskelige utfordringer. Da nytter det ikke å snevre seg inn og kalle seg spesialist, dersom det innebærer å overse kompleksitet.Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudioEr du mer interessert i mennesket indre liv og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får en eler flere av bøkene mine i posten i løpet av få dager.Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler, og forhåpentligvis vil en sterkere psyke gi færre «bad-hair-days». Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Teespring. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/1-1-the-norwegian-language/ Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A In this first episode, we will talk about the Norwegian language. The transcript for the episode is available at the website for the podcast; you can find a link in the description below. The episode is divided in two: First a Norwegian part, then a part in English explaining the Norwegian part and looking at some key words. Det norske språket Norsk blir snakka av fem millioner. Fem millioner mennesker snakker norsk. Det er ikke så mange. Det finnes mange språk som er større enn norsk. Norsk er et lite språk sammenligna med kinesisk, engelsk og spansk. Likevel er norsk et stort språk sammenligna med alle språkene i verden. Det finnes over 3000 språk i verden. Norsk er blant de 200 største språkene i verden. Mange språk er altså mindre enn norsk. Hvor snakker man norsk? Nesten alle som snakker norsk bor i Norge. I Norge bor det litt over 5 millioner mennesker. Størstepartenav dem snakker norsk. De aller fleste i Norge snakker altså norsk. Det er ikke mange utenfor Norge som snakker norsk, i hvert fall ikke som morsmål. Morsmål er det samme som førstespråk. Det betyr det språket man vokser opp med. Jeg vokste opp med norsk som morsmål. Mine foreldre snakka norsk til meg da jeg var baby. Jeg lærte norsk mens jeg var liten. Norsk er altså morsmålet mitt. Norsk er i den indo-europeiske språkfamilien. Norsk er et indo-europeisk språk. Den indo-europeiske språkfamilien er en familie av språk som er i slekt med hverandre. De indo-europeiske språkene ligner påhverandre. De fleste språkene i Europa er indo-europeiske språk. For eksempel er russisk, spansk og engelsk alle indo-europeiske språk. Innenfor den indo-europeiske språkfamilien finnes det greiner med språk. Det indo-europeiske språktreet består av flere språk-greiner, altså språkgrupper. Norsk er en del av den germanske språkgreina. Engelsk, tysk, nederlandsk, svensk og dansk er også germanske språk. Disse språkene er altså nært i slekt med hverandre. Norsk har mange likheter med engelsk, tysk, nederlandsk og de andre germanske språkene. Norsk er likest svensk og dansk. Svensk og dansk er likere norsk enn engelsk, tysk og nederlandsk. Sverige og Danmark ligger nærmere Norge enn Tyskland, Nederland og England. Dette gjør at norsk er likere dansk og svensk. I tillegg er norsk et nord-germansk språk, og det er også svensk og dansk. Norsk, svensk og dansk kom alle ifra norrønt. Norrønt var det språket vikingene snakka i Norge, Danmark og Sverige for tusen år siden. Norsk, svensk og dansk utvikla seg fra norrønt. Sammeligna med… – Compared to… Likevel – Nevertheless Blant – Among Nesten alle – Almost everyone Størsteparten – The majority i hvert fall… – At least…/particularly… Morsmål – Native language Vokse opp med… – Grow up with… (childhood) Mens – While Altså – Therefore OR that is I slekt med hverandre – Related to each other Ligner på… – Similar to… Innenfor – Within Grein – Branch Likheter – Similarities Ligger nærmere… – Is closer to… Utvikla seg fra… – Evolved from…

Sondre har hatt den mest fantastiske dagen i løpet av barnehageåret: utendørsfotografering i regnvær! Trond er ivrig over forlagets neste bok, Innenfor og utenfor av Margareta Öhman. Samtidig innrømmer han at både språkvask og korrektur er noe seigt. Sammen diskuterer de hva som er viktigst: dorullnisser, barnefotografering eller gode, meningsbærende relasjoner. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Mange mennesker er mottakelig for anklager som anstifter skyldfølelse og dårlig samvittighet. Noen ganger blir dette utnyttet av mennesker som søker kontroll gjennom manipulasjon.”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier.Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene.Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het Familier og familieterapii 1974, og denne har deretter vært med på å øke fokus på familiens sentrale rolle i menneskets psykologiske landskap. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mange mennesker er mottakelig for anklager som anstifter skyldfølelse og dårlig samvittighet. Noen ganger blir dette utnyttet av mennesker som søker kontroll gjennom manipulasjon.”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier.Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene.Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het Familier og familieterapii 1974, og denne har deretter vært med på å øke fokus på familiens sentrale rolle i menneskets psykologiske landskap. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi får tre ønsker oppfylt på en gang: Det bedrer pasientens livskvalitet, sørger for riktigere behandling og er bra samfunnsøkonomisk. Vi snakker om digital hjemmeoppfølging av pasienter. Hvordan fungerer det? Hva er mulighetene? Er brukerne klare? Hva er erfaringene så langt? Og hvordan kan vi lykkes med å skape et pasientfokusert helsevesenet?Vi tar praten med Jacob Conradi, avdelingssjef i Kreftforeningen, og Marianne Wilhelmsen, kommunikasjons- og markedssjef i Dignio. Programleder er Christian Brosstad. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Jeg husker hvordan praten kunne gå når noen hadde blitt sett med en flaske øl, eller kanskje bar på mye tvil. Et sterkt innenfor eller utenfor» - sitat fra en twittermelding vi har fått inn.  Mange mennesker forlater det kristne fellesskapet. Hvorfor er det slik ? Og hva kan vi lære fra de som gjør dette? I podcasten Pastoren og Journalisten møter du pastor Christian Lilleheim, pastor og journalist Eivind Algrøy og pTro-journalist Bjørn Steinar Haugland. Vi vil grave mer i hvorfor mennesker sier kirken og menigheten takk og farvel.  pod@ptro.no er vår mailadresse. Du kan også skrive til oss via våre sider på Twitter, Facebook og Instagram. 

Når er det egentlig på tide å gi seg? Ikke nødvendigvis å gi opp. Men å velge på nytt, velge noe annet.Innenfor vår prestasjons kultur, og kanskje spesielt innenfor personlig utvikling hører vi ofte at det bare handler om å aldri gi opp! Og dette er på mange måter vel og bra, men først dersom du har tatt et skikkelig oppgjør med deg selv om at du er på rett spor, og at dette virkelig er det du vil.Perspektivet vi ønsker å løfte opp i denne episoden handler om at vi kanskje oftere bør stoppe opp, og velge på nytt. Og ikke være så redd for å gi oss, eller å kaste inn håndkle så lenge det ikke gjøres på en dårlig dag.

Når er det egentlig på tide å gi seg? Ikke nødvendigvis å gi opp. Men å velge på nytt, velge noe annet.Innenfor vår prestasjons kultur, og kanskje spesielt innenfor personlig utvikling hører vi ofte at det bare handler om å aldri gi opp! Og dette er på mange måter vel og bra, men først dersom du har tatt et skikkelig oppgjør med deg selv om at du er på rett spor, og at dette virkelig er det du vil.Perspektivet vi ønsker å løfte opp i denne episoden handler om at vi kanskje oftere bør stoppe opp, og velge på nytt. Og ikke være så redd for å gi oss, eller å kaste inn håndkle så lenge det ikke gjøres på en dårlig dag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

DN Grunder DNB Nyheter Shifter @powerladiespodcastGRUNDERHUB MESH www.meshnorway.com AVISEREVENTS ww.oiw.no

Hva betyr det for innsatte i norske fengsler å få høre på og jobbe med musikk? Dette er utgangspunktet for prosjektet Musikk i fengsel.

Hva er IT juss og hvor får man bruk for det? Og hvordan skape et grunnlag for samarbeid, faglig utvikling og informasjonsdeling på tvers av etatene? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med juridisk seniorrådgiver i BarentsWatch, Heidi Vang, om hvordan deling av data stadig blir viktigere, men ikke på bekostning av sikkerhet og juss! — Juss, teknologi og sikkerhet vil spille en betydelig rolle i den videre samfunnsutviklingen. Innenfor teknologiområdet og deling av data har jussen så vidt begynt å spille sin rolle og funksjon. Det er utrolig viktig at jussen ikke blir en hemsko for videre utvikling, men også viktig at jussen ikke blir hengende for langt bak, forteller hun i episoden.Dette lørner du: IT jussGDPR og sikkerhetslovenTilpasning til nye lovverkInformasjonsdelingbrukerstyrt utviklingAnbefalt litteratur: biografien til Edward SnowdenDenne episoden er laget i samarbeid med Sopra Steria See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva har gjort at vi er blitt så gode på materialteknologi? Og Seram Coating løser problemer som ingen har klart å løse før, hvordan har de lykkes der andre har feilet? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med professor på NTNU og gründer av Seram Coatings AS, Nuria Espallargas, om silicium carbide, belegg, termisk sprøytning m.m, hva dette kan brukes til, hva deres fordeler er og ikke minst hva det faktisk er. — jeg synes det vi arbeider med er spennende, fordi vi driver med noe andre har prøvd å løse før, men ikke klart, forteller hun i episoden. hvorfor klarte de.Dette lørner du: siliconcarbide KjemiteknologiBeleggBærekraftProsessindustriAnbefalt litteratur: Les saker fra Teknisk ukeblad Les saker på www.gemini.noDenne episoden er laget i samarbeid med stiftelsen teknologiformidling og TechnoportHvem er Teknologiformidling?Stiftelsen Teknologisk Institutt, aktør i norsk næringsliv i 100 år, solgte i 2015 sin operative virksomhet Teknologisk Institutt as til det nederlandsk selskapet Kiwa Kiwa overtok også navnet Teknologisk Institutt, og stiftelsen skiftet navn til Stiftelsen Teknologiformidling Overskuddet av salget danner grunnlaget for Stiftelsen Teknologiformidling Hva gjør Teknologiformidling?Teknologiformidling bidrar med finansiell støtte til etablerte små og mellomstore bedrifter. Utviklingsprosjektene er nødvendige for å opprettholde en lønnsom virksomhet. Prosjektene har en delingskultur slik at resultatene fører til konkurransefortrinn for flere. Samarbeid og deling av kompetanse og teknologisk utvikling og kunnskap er viktig for å lykkes. Noen fokusområder er implementering av ny teknologi som kunstig intelligens, tingenes internett og autonome systemer, for høyere produktivitet, verdiskaping og konkurransekraft i norsk næringsliv. Prosjektevalueringen skjer løpende See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Innenfor visse rammer så er jo valgene vi tar basert på det vi selv har lyst til å gjøre. Det som frister den dagen, eller om det er noe vi har lyst til å oppnå på langsikt. På den måten utspiller verden seg rundt deg, fra ditt ståsted. Men hvordan påvirker egentlig det andre?Harold Lefferstra (73) er en person som er god til å se det større bildet, og hvordan det ene kan lede til det andre. I denne episoden snakker vi om hvordan vårt syn på livskvalitet må vinkles litt annerledes, på grunn av endringene vi må gjøre av klimakrisa, men hvordan det også kan være en positiv ting.Og nå som vi veit så mye om hva som skjer i verden, hvordan har det egentlig påvirka måten vi oppfører vårs folk i mellom, og hvordan vi ser på hverandre?- Utdrag fra episodene, og bilder av gjestene kan du se på instagram- Hvis du vil hjelpe meg med å gjøre podkasten enda bedre kan du støtte den med en 20-kroning på en jevnlig basis, på Patreon. Der får du også utdypende tekster om noen av historiene, men også et innblikk i hvordan pådden lages.

Hvordan skaper man en ny digital forretning helt fra start? Og hvordan finner man de første kundene? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO og CO-founder i Dyrekassen.no, Roger Holthe Olsen, om E-commerce og hvorfor det å både eie kunden og ha en egen digitale verdikjede, nå er kritisk for norsk retail— Vår erfaring er at mange «overkompliserer» teknologi og at det er lett å bli skremt av alle moteordene som florerer. Selvsagt skal man ha respekt for både utviklingshastighet og innovative teknologier, men det blir fort snakk om fremtidsscenarier og dommedag i media, forteller han i episoden.Dette lørner du: E-handel KundereiseLogistikk MerkevarebyggingAnbefalt litteratur: Delivering Happiness av gründeren av Zappos.com, Let my People go surfing av gründeren av Patagonia, Shoe Dog av gründeren av Nike, The hard thing about hard things av Ben HorowitzDenne podcasten er laget i samarbeid med Teknologiformidling og vis innovasjon i Bergen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Møteleder: Ingjald Pilskog Vi skal utrydde fattigdom og sult, vi skal ha ren energi for alle - og vi skal stoppe klimaendringene. Et av målene er at vi skal ha anstendig arbeid og økonomisk vekst, et annet er fred og rettferdighet. Kan vi stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre målene? Jørgen Randers er professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI. Han har arbeidet i 40 år med globale framtidsspørsmål - i akademia, næringslivet og politikken - og driver nå utstrakt foredrags- og rådgivningsaktivitet over hele verden, spesielt i Kina. Randers har skrevet mange bøker etter at han var medforfatter av The Limits to Growth i 1972. Foredraget er basert på rapporten Transformation is feasible! som Randers skrev sammen med Johan Rockstrøm og andre i 2018 (www.2052.info/earth3). Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med Forum for vitenskap og demokrati og SDG Bergen.

Foredrag med Jørgen Randers om hvorvidt det er mulig å stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre bærekraftmålene. Vi skal utrydde fattigdom og sult, vi skal ha ren energi for alle - og vi skal stoppe klimaendringene. Et av målene er at vi skal ha anstendig arbeid og økonomisk vekst, et annet er fred og rettferdighet. Kan vi stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre målene? Jørgen Randers er professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI. Han har arbeidet i 40 år med globale framtidsspørsmål - i akademia, næringslivet og politikken - og driver nå utstrakt foredrags- og rådgivnings-aktivitet over hele verden, spesielt i Kina. Randers har skrevet mange bøker etter at han var medforfatter av The Limits to Growth i 1972. Foredraget er basert på rapporten Transformation is feasible! som Randers skrev sammen med Johan Rockstrøm og andre i 2018 (www.2052.info/earth3). Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.   Møteleder: Ingjald Pilskog

Svein Anton Hansen, Markus 1,40-45, 18.søndag i treenighetstiden, publ. 9.okt.-19 På tur ned fra fjellet hvor Jesus har holdt Bergprekenen, møter han og disiplene en spedalsk mann. Den syke visste nok at denne Jesus...

Noen ganger må vi forlate landsbyen for å utvikle oss. Andre ganger skal vi bli der, for å kunne utvikle landsbyen fra innsiden. Svein Børge har vokst opp i Pinsemenigheten, og deler sin historie, og sine refleksjoner rundt å tørre gå ut av boksen, både i og utenfor den. Les Svein Børges blogg: http://contemplation.blog

I flere tidligere episoder har jeg snakket om egoisme, narsissisme, antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse, sosiopati og psykopati. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn. I denne episoden skal jeg fortsette i dette sporet, men denne gang med fokus på mordere, seriemordere og spørsmålet om tilregnelighet. Jeg vil nevne flere kjente seriemordere, men du skal bli best kjent med David Berkowitz som opererte under navnet Son of Sam. I løpet av sommeren 1976 drepte han seks personer i New York. Han påstod at han var beordret av deomoner, ønsket å klassifiseres som utilregnelig på grunn av psykose, men ble til sist avslørt.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Personlighetstrekk hos mordereMan kan ikke plassere en morder i en definert psykologisk årsakssammenheng, men narsissistiske trekk er ofte til stede. Dvs. mønster av grandiositet, stort behov for beundring og mangel på empati.Innenfor psykologi jobber man med å forstå motivasjonen bak menneskers tanker og handlinger. Men desto mer sosialt avvikende symptomene fremstår, desto mer utfordrende er det å forstå dem. Jack the Ripper, Theodore Robert Cowell (Ted Bundy), Gary Ridgeway (Green River killer), Dennis Rader (bind, torture, kill) og David Berkowitz (Son of Sam) er alle sammen menn som har drept mange mennesker. Deres grufulle gjerninger gir oss grunn til å anta at de mangler en del essensielle humane kvaliteter. Det kan virke umulig å etablere en innfølende forståelse for disse menneskenes morderiske handlinger.22. juli 2011 står Norge ovenfor tilsvarende dilemmaer. Drapene på AUFs medlemmer på Utøya og bombene i regjeringskvartalet har skaket hele Norge med ringvirkninger over hele verden. Hvordan kan noen ta livet av så mange mennesker, tilsynelatende uten å nøle? Man kan ikke gi noe svar på dette spørsmålet så lenge man ikke kjenner til Brevik på andre måter enn gjennom hans terrorhandlinger og planer. Psykologien har imidlertid en del teorier og forklaringsmodeller som i noen tilfeller kan bidra til å forstå psykologiske ekstremtilfeller og drap på et mer overordnet plan. Det er det skrekkinnjagende tema for denne episoden.KilderAbrahamsen, D. (1985). Confessions of Son of Sam. Colombia University Press.American Psychiatric Association (1994). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders,fourth edition (DSM-IV). Washington, DC.Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug.Ferreira, C. (2000). Serial killers- victims of compulsion or masters of control? In Fishbein, D. H. (ed.). The science, treatment, and prevention of antisocial behaviours. Application to the criminal justice system. Civic Research Institute, Inc. New Jersey.Gabbard, Glen O. (2002). The Psychology of the Sopranos: Love, Death, Desire and Betrayal in America’s Favorite Gangster Family. The Perseus Books Group.Hare, R. D. (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. The Guilford press. New York.Harris, Sam (2010). The moral landscape. Transworld Publisher.Karterud S. (2001). Et historisk perspektiv og en drøfting av sentrale begreper. I Karterud, S., Urnes, Ø. & Pedersen, G. (red.). Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling(pp. 119-185). Oslo: Pax Forlag.Karterud, S. & Wilburn, T. (2001). Diagnositikk (DSM-IV akse II) og forekomst. I Karterud, S., Urnes, Ø. & Pedersen, G. (eds.). Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling. Pax forlag. Oslo.Karterud S. & Wilberg T. (2002) American guidelines for treatment of borderline personality disorder. Tidsskrift Norsk Legeforening, 122 (20), 2028-9.Kernberg, O. (2003): The psychotherapeutic management of psychopathic, narcissistic and paranoid transferences. I:Millon, T. Simonsen, E., Birket-Smith, M. & Davis, R.D. (Eds.) Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour(pp. 372-392). New York: The Guilford Press.Kohut, H. (1978). Thoughts on narcissism and narcissistic rage. I: Ornstein, P. H. (Ed.), The search for the self. Selected writings of Heinz Kohut: 1950-1978. Vol.2 (pp. 615- 658). New York: International University Press.Kohut, H. (2000) Analysen af selvet. En systematisk tilgang til psykoanalytisk behandling af narcissistiske personelighetsforstyrrelser. Fredriksberg: Det Lille Forlag.Jaspers, K. (1997). General psychopathology. Vol 1. London: John Hopkins University Press.McCallum, David: Personality and dangerousness. Genealogies of antisocial personality disorder. Cambridge University press. Cambridge, 2001.Meloy R. J., & Felthous, A. R. (2004). Introduction to this issue: Serial and mass homicide. Behavioural Sciences and the Law, 22, pp. 289-290.Newton, Michael (2000). The encyclopedia of serial killers. Checkmark books. New York.Palermo, George B. & Knudten, Richard D.: The insanity plea in the case of a serial killer. International journal of offender therapy and comparative criminology, 38(1), 1994.Poulsen H.D., Gottlieb, P. & Adserballe, H. (2000). Ret og tvang i psykiatrien. Munksgaard. København.Reisby, N. (2000). Sygdomsforekomst og organisatoriske forhold. I Hemmingsen, R., Parnas, J., Gjerris, A., Reisby, N. & Kragh-Sørensen, P. (red.), Klinisk psykiatri. (2. utgave) (pp. 31-50). København: Munksgaard.Rosenqvist, Randi og Rasmussen, Kirsten: Rettspsykiatri i praksis.Universitetsforlaget. 2001.Schroeder, M. L., Wormworth, J. A. & Livesley, J. W. (1992). Dimensions of personality disorders and their relationship to the big five dimensions of personality. Psychological assessment. 4 (1), 47-53.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I flere tidligere episoder har jeg snakket om egoisme, narsissisme, antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse, sosiopati og psykopati. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn. I denne episoden skal jeg fortsette i dette sporet, men denne gang med fokus på mordere, seriemordere og spørsmålet om tilregnelighet. Jeg vil nevne flere kjente seriemordere, men du skal bli best kjent med David Berkowitz som opererte under navnet Son of Sam. I løpet av sommeren 1976 drepte han seks personer i New York. Han påstod at han var beordret av deomoner, ønsket å klassifiseres som utilregnelig på grunn av psykose, men ble til sist avslørt.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Personlighetstrekk hos mordereMan kan ikke plassere en morder i en definert psykologisk årsakssammenheng, men narsissistiske trekk er ofte til stede. Dvs. mønster av grandiositet, stort behov for beundring og mangel på empati.Innenfor psykologi jobber man med å forstå motivasjonen bak menneskers tanker og handlinger. Men desto mer sosialt avvikende symptomene fremstår, desto mer utfordrende er det å forstå dem. Jack the Ripper, Theodore Robert Cowell (Ted Bundy), Gary Ridgeway (Green River killer), Dennis Rader (bind, torture, kill) og David Berkowitz (Son of Sam) er alle sammen menn som har drept mange mennesker. Deres grufulle gjerninger gir oss grunn til å anta at de mangler en del essensielle humane kvaliteter. Det kan virke umulig å etablere en innfølende forståelse for disse menneskenes morderiske handlinger.22. juli 2011 står Norge ovenfor tilsvarende dilemmaer. Drapene på AUFs medlemmer på Utøya og bombene i regjeringskvartalet har skaket hele Norge med ringvirkninger over hele verden. Hvordan kan noen ta livet av så mange mennesker, tilsynelatende uten å nøle? Man kan ikke gi noe svar på dette spørsmålet så lenge man ikke kjenner til Brevik på andre måter enn gjennom hans terrorhandlinger og planer. Psykologien har imidlertid en del teorier og forklaringsmodeller som i noen tilfeller kan bidra til å forstå psykologiske ekstremtilfeller og drap på et mer overordnet plan. Det er det skrekkinnjagende tema for denne episoden.KilderAbrahamsen, D. (1985). Confessions of Son of Sam. Colombia University Press.American Psychiatric Association (1994). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders,fourth edition (DSM-IV). Washington, DC.Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug.Ferreira, C. (2000). Serial killers- victims of compulsion or masters of control? In Fishbein, D. H. (ed.). The science, treatment, and prevention of antisocial behaviours. Application to the criminal justice system. Civic Research Institute, Inc. New Jersey.Gabbard, Glen O. (2002). The Psychology of the Sopranos: Love, Death, Desire and Betrayal in America’s Favorite Gangster Family. The Perseus Books Group.Hare, R. D. (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. The Guilford press. New York.Harris, Sam (2010). The moral landscape. Transworld Publisher.Karterud S. (2001). Et historisk perspektiv og en drøfting av sentrale begreper. I Karterud, S., Urnes, Ø. & Pedersen, G. (red.). Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling(pp. 119-185). Oslo: Pax Forlag.Karterud, S. & Wilburn, T. (2001). Diagnositikk (DSM-IV akse II) og forekomst. I Karterud, S., Urnes, Ø. & Pedersen, G. (eds.). Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling. Pax forlag. Oslo.Karterud S. & Wilberg T. (2002) American guidelines for treatment of borderline personality disorder. Tidsskrift Norsk Legeforening, 122 (20), 2028-9.Kernberg, O. (2003): The psychotherapeutic management of psychopathic, narcissistic and paranoid transferences. I:Millon, T. Simonsen, E., Birket-Smith, M. & Davis, R.D. (Eds.) Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour(pp. 372-392). New York: The Guilford Press.Kohut, H. (1978). Thoughts on narcissism and narcissistic rage. I: Ornstein, P. H. (Ed.), The search for the self. Selected writings of Heinz Kohut: 1950-1978. Vol.2 (pp. 615- 658). New York: International University Press.Kohut, H. (2000) Analysen af selvet. En systematisk tilgang til psykoanalytisk behandling af narcissistiske personelighetsforstyrrelser. Fredriksberg: Det Lille Forlag.Jaspers, K. (1997). General psychopathology. Vol 1. London: John Hopkins University Press.McCallum, David: Personality and dangerousness. Genealogies of antisocial personality disorder. Cambridge University press. Cambridge, 2001.Meloy R. J., & Felthous, A. R. (2004). Introduction to this issue: Serial and mass homicide. Behavioural Sciences and the Law, 22, pp. 289-290.Newton, Michael (2000). The encyclopedia of serial killers. Checkmark books. New York.Palermo, George B. & Knudten, Richard D.: The insanity plea in the case of a serial killer. International journal of offender therapy and comparative criminology, 38(1), 1994.Poulsen H.D., Gottlieb, P. & Adserballe, H. (2000). Ret og tvang i psykiatrien. Munksgaard. København.Reisby, N. (2000). Sygdomsforekomst og organisatoriske forhold. I Hemmingsen, R., Parnas, J., Gjerris, A., Reisby, N. & Kragh-Sørensen, P. (red.), Klinisk psykiatri. (2. utgave) (pp. 31-50). København: Munksgaard.Rosenqvist, Randi og Rasmussen, Kirsten: Rettspsykiatri i praksis.Universitetsforlaget. 2001.Schroeder, M. L., Wormworth, J. A. & Livesley, J. W. (1992). Dimensions of personality disorders and their relationship to the big five dimensions of personality. Psychological assessment. 4 (1), 47-53.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva er forskjellen på forskning og innovasjon? Og hvordan kan man skape verdi på tvers av siloene? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Prorektor for Nyskaping og Innovasjon og professor i medisinsk teknologi ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes, om samfunnsaspektene ved god innovasjonsledelse og universitetenes rolle i innovasjon.— Universitetene bidrar med fremtidens kompetanse, ny kunnskap og løsninger, det er viktig for å utvikle norge videre. Slik jeg ser det, er det et uforløst potensiale i akademia mht å omsette kunnskap til nye løsninger i privat og offentlig sektor, forteller hun i episoden.Dette Lørner du: Tverrfaglig organiseringUtviklingUltralyd See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi sover 1/3 av livene våre, men ofte tenker vi ikke så mye over betydningen av søvn eller hvorfor vi sover. Hos mennesker med psykiske lidelser ser vi ofte at søvn og døgnrytme er forstyrret. Lenge har en tenkt at søvnvanskene er et symptom på en annen lidelse. Innenfor et slikt paradigme skal en behandle den psykiske lidelsen og så vil søvnvanskene gå over av seg selv. Problemet er at dette ofte ikke skjer, og hos mange vil søvnvansker og psykisk helse påvirker hverandre gjensidig. Men hvordan skal vi gå frem for å behandle søvnvansker?  Håvard Kallestad er psykologspesialist og leder en forskningsgruppe for søvn og døgnrytmer ved NTNU Institutt for Psykisk Helse.

Tale fra gudstjenesten søndag 3. mars

Hva er greia med FinTech? Og hvilke spennende selskaper vokser frem i næringen? I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med partner i Alliance Venture, Bente Loe, om de viktigste konseptene og selskapene i FinTech.— Nasjonalt er favorittene Aprila Bank og Boost.ai – to av våre porteføljeselskap. Vi har også investert i Apexx Fintech i London, et selskap som utfordrer Adyen på globale betalingsløsninger, forteller hun i episoden.Hva lørner du:De viktigste konseptene i FinTechEksempler på FinTech-selskaper nasjonal og internasjonalt See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Man kan føle seg ensom fordi man mangler mennesker rundt seg, eller ensom blant mennesker. Man kan føle seg fremmed ovenfor seg selv eller fremmed ovenfor omgivelsene. Noen har en kronisk følelse av å gå i en annen takt enn andre, og de føler aldri at de passer inn. Det er mange måter å være ensom på, og det er tema i dagens episode: Ensomhet kan være dødelig.Ensomhet handler ikke bare om å være alene. Man kan omgås venner eller leve i parforhold, men fortsatt føle seg ensom. Spørsmålet er hvordan vi skal forstå ulike typer av ensomhet. Det var også tema for en samtale i Lillesand i september 2018. Igjen er det Humanetisk forbund som arrangerer filosofiske samtaler som et innslag i human-etiske uker. Det er Kjetil Nordbø som har engasjert meg i dette arrangementet, og denne gangen snakker jeg med en fra lokallaget som heter Martin Albert Sletholt. Vi befant oss på en skole i Lillesand, på en liten scene, med et glass vann og forholdsvis beskjedent oppmøte fra publikum. Før vi tar turen til Lillesand, vil jeg innlede med noen overordnede refleksjoner rundt ensomhet.For Yalom er isolasjon et av menneskets mest fryktede eksistensielle grunnvilkår. Fra sin årelange praksis som psykoterapeut har han lagt merke til at mange mennesker som mister en ektefelle eller livsledsager, ikke først og fremst fortviler over tapet av den andre, men over den brutte relasjonen. Enker og enkemenn snakker om å leve et liv som ikke blir sett. De har mistet et livsvitne – noen som vet at de kommer hjem, legger seg og står opp om morgenen. Innenfor psykisk helse ser vi også utallige eksempler på mennesker som lever i utilfredsstillende eller skadelige parforhold fordi de er nødt til å ha et vitne til sitt liv – noen som kan bekrefte deres eksistens. Noen har til om med sagt at de føler at de slutter å eksistere dersom de ikke har noen som ser dem. Yalom påpeker at dette er et vanlig fenomen i terapi, og han legger til at terapeuter må passe på at de ikke blir pasientenes livsvitner. Det vil skape et avhengighetsforhold hvor terapiens slutt kan bli katastrofal for pasienten. I terapi handler det om å være støttende og bekreftede til stede samtidig som man arbeider for pasientens evne til selvstendighet og selvaksept. Det handler også om å styrke pasienten på en måte som gir vedkommende grunnlaget og evnen til å inngå i betydningsfulle relasjoner til andre mennesker. Psykisk sunnhet handler i mange henseende om å inngå i og opprettholde nære relasjoner over tid. Ensomhet er som regel et symptom på en trist situasjon eller et underliggende psykologisk problem.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Man kan føle seg ensom fordi man mangler mennesker rundt seg, eller ensom blant mennesker. Man kan føle seg fremmed ovenfor seg selv eller fremmed ovenfor omgivelsene. Noen har en kronisk følelse av å gå i en annen takt enn andre, og de føler aldri at de passer inn. Det er mange måter å være ensom på, og det er tema i dagens episode: Ensomhet kan være dødelig.Ensomhet handler ikke bare om å være alene. Man kan omgås venner eller leve i parforhold, men fortsatt føle seg ensom. Spørsmålet er hvordan vi skal forstå ulike typer av ensomhet. Det var også tema for en samtale i Lillesand i september 2018. Igjen er det Humanetisk forbund som arrangerer filosofiske samtaler som et innslag i human-etiske uker. Det er Kjetil Nordbø som har engasjert meg i dette arrangementet, og denne gangen snakker jeg med en fra lokallaget som heter Martin Albert Sletholt. Vi befant oss på en skole i Lillesand, på en liten scene, med et glass vann og forholdsvis beskjedent oppmøte fra publikum. Før vi tar turen til Lillesand, vil jeg innlede med noen overordnede refleksjoner rundt ensomhet.For Yalom er isolasjon et av menneskets mest fryktede eksistensielle grunnvilkår. Fra sin årelange praksis som psykoterapeut har han lagt merke til at mange mennesker som mister en ektefelle eller livsledsager, ikke først og fremst fortviler over tapet av den andre, men over den brutte relasjonen. Enker og enkemenn snakker om å leve et liv som ikke blir sett. De har mistet et livsvitne – noen som vet at de kommer hjem, legger seg og står opp om morgenen. Innenfor psykisk helse ser vi også utallige eksempler på mennesker som lever i utilfredsstillende eller skadelige parforhold fordi de er nødt til å ha et vitne til sitt liv – noen som kan bekrefte deres eksistens. Noen har til om med sagt at de føler at de slutter å eksistere dersom de ikke har noen som ser dem. Yalom påpeker at dette er et vanlig fenomen i terapi, og han legger til at terapeuter må passe på at de ikke blir pasientenes livsvitner. Det vil skape et avhengighetsforhold hvor terapiens slutt kan bli katastrofal for pasienten. I terapi handler det om å være støttende og bekreftede til stede samtidig som man arbeider for pasientens evne til selvstendighet og selvaksept. Det handler også om å styrke pasienten på en måte som gir vedkommende grunnlaget og evnen til å inngå i betydningsfulle relasjoner til andre mennesker. Psykisk sunnhet handler i mange henseende om å inngå i og opprettholde nære relasjoner over tid. Ensomhet er som regel et symptom på en trist situasjon eller et underliggende psykologisk problem.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har alle våre grenser for hva vi definerer som "innenfor" og "utenfor". Det er ofte vanskelig å mene noe om dette uten at man vet noe om konteksten. Vi ble begge "tatt av vinden" denne uka, men Kristin kom helt klart best ut av det!

Dagens gjest har imponert meg fra første stund. Hun sluttet etter to dager i drømmejobben (FN) som hun hadde ønsket seg siden hun var 16, hun skjønte at i den jobben kom hun ikke til å få den impacten hun ønsket, med det første. Hun måtte ut og endre verden selv. Thea Myhrvold brenner for å gjøre læring og kunnskap tilgjengelig for alle, uansett hvor man er i verden. For å få dette til dro hun i 2013, 23 år gammel, til Dubai for å starte sitt 3. teknologi- og læringsfokuserte selskap, Teach Me Now. TeachMeNowsom er en global markedsplass for 1-1 læring - altså Uber eller Airbnb, bare for deling av kunnskap. Her kan alle log on from anywhere in the world teach and learn!! Selskapet har fått samarbeid med Microsoft. Nylig lanserte Thea et nytt selskap Getbee som allerede er nominert til top 100 mest innovative startups av Expo2020 (en anerkjent gründer messe hvor blant annet ketchupen og eiffeltårnet ble oppdaget) og vant med denne nominasjonen 1 millioner kroner. I tillegg til dette så reiser Thea rundt og holder foredrag og workshops. I følge linkedin beskriver hun seg selv som “An expert in education technology, the sharing economy, personalised learning, startups and innovation, and educational trends - noe jeg sier meg helt enig i! Vesentlig og imponerende tilleggsinformasjon: Teach Me Now er kåret til en topp startup i Forbes og av business magasinet inc har hun fått beskrivelsen som “one of the most promising female entrepreneurs in middle east” Teach Me Now ble også nominert og vang klokkeprodusenten Cartiers «Women's Initiative Awards» og vant en god sum med penger. Thea har studert internasjonal politikk og økonomi i Sveits og jobbet som privatlærer. Fun fact: Thea er innovasjons-ambassadør for Mercedes.

Hva er denne dragningen så mange av oss kjenner mot havet, og kan havet sette oss i kontakt med noe større enn oss selv? Følg oss på Facebook Subscribe: iTunes | Android | RSS Tips: Velg «Play in New Window» hvis  du har problemer med å starte podcasten.

Hvordan bygger du opp globale digitale tjenester? Og hvorfor er cybersikkerhet et risikoområde for hele virksomheten? Dagens gjest er adm.dir. i Cisco Norge, Sven Thaulow. I podkastepisode #91 av ‘De som bygger det nye Norge med Silvija Seres’ deler Thaulow sine lærdommer med Telenor satsningen Comoyo, cybersikkerhet, organisk innovasjon og hvilke utfordringer han mener er de største for årene som kommer. Cisco-sjefen deler også sine politiske perspektiver på innovasjon og hvordan du kan starte med intraprenørskap. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen. Denne episoden er egentlig slutten på den forrige. Tema er Sannhet og hvordan vi kan vite at noe er sant. På sett og vis handler det også om forholdet mellom religion og vitenskap. Innenfor religion mener man å finne noen absolutte sannheter. Det kalles av og til for sannhet med stor S. Vitenskapen sitt prosjekt er ikke fullt så vidløftig. Den vitenskapelige undersøkelse og metode fører til en litt annen form for sannhet. Det er sannheten om faktiske forhold. Det er sannheten om tingene slik de er, uavhengig av hvordan jeg skulle ønske at de var. I mange tilfeller representerer dette delvise eller midlertidige sannheter, i motsetning til absolutte sannheter. Når man avdekker nye fakta, risikerer man at forklaringer som virker innlysende i dag, mister sin kraft i morgen. Dermed kan man si at vitenskapelige sannheter er utilfredsstillende i den forstand at de ikke avdekker evigvarende sannheter.Innenfor en del spirituelle tradisjoner snakker man ofte om absolutt sannhet og relativ sannhet. Platon snakket om en idéverden og en sanseverden hvor ideer var uforanderlige og substanser var foranderlige. Naturvitenskapen forholder seg til den substansielle virkeligheten og dermed opererer den med relativ sannhet. Med andre ord fremskaffer den ikke sannheter med stor S.Det er også et annet element som gjør at vi kommer til å oppleve vitenskapen som utilstrekkelig. Selv om vitenskapen gjør store fremskritt hele tiden, kommer den liksom ikke til bunns i de forholdene vi virkelig vil vite noe om. Det ser alltid ut til å være noe mer man må undersøke. Hver gang vi oppdager noe nytt, etterlates vi samtidig med nye spørsmål. Vi må hele tiden pløye ny mark og undersøke mer for å utvide vår forståelse. Det betyr at vitenskapen verken gir oss evige sannheter eller endelige sannheter.Religion tilfredsstiller derimot vårt iboende ønske om endelige svar. På sitt beste er den religiøse versjonen av sannhet både evig og fullkommen. Den religiøse oppdagelsesreisende har ingen store overraskelser i vente. Alt som kan vites er det allerede noen som vet, kanskje er det ennå uvisst for den nyfrelste, men de eldre og lærde sitter på kunnskapen. De oppdagelsene man kan gjøre på en spirituell reise er eventuelt av en mer personlig karakter. Man kan følge sporene til åndelige ledere og oppnå tilsvarende åpenbaringer. På den måten får man selv en større forståelse eller opplevelse av det som allerede er kjent for de innvidde.I tillegg forteller religiøse tekster til en viss grad om hvordan verden henger sammen. Samtidig som det legges føringer for hvordan vi skal oppføre oss i lyset av de religiøse kjensgjerningene. Religion har altså et innebygd moralsk og etisk kodeverk, noe vitenskapen ikke har.Rune og Sondre er enige om at enkelte ting må være sant. Gud kan ikke eksistere og ikke eksistere på samme tid. Sondre er imidlertid skeptisk til sannheter med stor S. Selv om Gud eksisterer, vil Sondre påstå at man umulig kan vite om det som står i bibelen er sant. Sondre vil helst at man kan velge å tro på Gud eller ikke, men at alle er enige om at det som står i bibelen er menneskelige fortlokninger som er like flykte og usikre som alt annet. Dersom Gud finnes, mener Sondre at han har mange ulike ansikter avhengig av hvem som fortolker ham. Gud kan gå fra å være en mann med hvitt skjegg til en langt mer abstrakt størrelse etterhvert som mennesket modnes. Dermed vil alle våre fortolkninger av Gud, hva han mener om hvordan vi skal leve, hva vi skal spise, hvem vi skal ha sex med og hvordan vi skal oppføre oss, på ingen måte presentere sannheter med stor S. Det er kun temporære menneskelige fortolkninger som kommer til å endre seg på lik linje med mye annet vi mener å vite noe om. Her er det litt usikkert om Rune og Sondre er enige. Kanskje kommer det frem i samtalen, eller kanskje ikke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En misjonær i Kina fortalte om en merkelig skikk blant kineserne mens han gjorde tjeneste der ute. Under gudstjenestene stakk de fleste tilhørerne hodet inn gjennom vinduene og døren. Kroppen var utenom! Det var så uforpliktende på den måten. For da kunne de til enhver tid trekke seg tilbake om de ville.

#S1E76. Konspirerer kongefamilien mot redaksjonen til RøverRadion? Det mener Oscar som er det ferskeste tilskuddet. I ukas sending blir du bedre kjent med den glade sørlendingen. Det blir også ganske seriøst når gutta i Oslo fengsel diskuterer hva foreldre kan gjøre for å unngå at barna deres blir kriminelle - hvilke råd ville de gitt til sine egne foreldre? Nora fra Bredtveit har skrevet et brev til seg selv som 16-åring. Og den svenske kriminalomsorgen tar turen innom.

Hvordan finner man styrke til å forlate et lukket miljø som har vært alt for en? Og hva er det sterkeste argumentet for å gå ut av sekten når det koster så mye? Ekko oppsøker Sørlandets skjulte religiøsitet, og møter de som ikke klarte mer. Reporter: Kirsti Kraft

Denne uken har vi vår første temasending. Temaet er jobbmuligheter innenfor fotball. Vi har snakket med Marcelo Ochiz som har tatt FIFA-mastergraden, og Fabian Unwin som er 23 år fra Oslo og jobber i Chelsea sitt analyseteam. Fredrik Tombra og Alexander Horn er i studio

Lars Jørgensen forteller om Nationalmuseets store samling av gullfunn fra jernaldergården Gudme på Fyn. Innenfor et lite område er det funnet 10-12 gullskatter som ble ofret rundt år 400 e Kr. Vi får også historien om de to gullhornene som ble stjålet og smeltet om i 1802. Ekstraklipp fra programmet om Gudme