Podcasts about bernt hagtvet

Venstrefløyen snakker ustanselig om fascisme. Kan det bero på at den selv har beveget seg så langt ut til venstre at den oppfyller mange av de kriteriene som kjennetegner den svarte fascismen? Er det egentlig noen forskjell? Fascisme er fascisme.Det er blitt populært å si at det ikke er noen forskjell på den svarte og den røde fascismen og at nazismen «egentlig» er venstreorientert. De ligger noke nærmere hverandre enn skandinavisk venstreside liker å tro. Etter krigen er venstresiden helliggjort i sin antifascisme.Men når antifascismen antar åpenbart fascistiske trekk viskes skillelinjene ut, særlig når det gjelder forholdet til vold.Vi trodde Demokratene ville ta rev i seilene etter at Charlie Kirk ble drept, men nei, de fortsetter å kalle Trump de verste ting i boken – de samme ting som de gjorde selv da de satt ved makten: Manglende respekt for rettstaten, personlig frihet, ytringsfrihet osv.Demokratene og venstresiden i Europa, heri opptatt skandinaviske sosialdemokrati, fortsetter sin agitasjon mot Trump som antar totalitære former, fordi det ikke har noe med virkeligheten å gjøre.Dernest har de alle tre adoptert en anti-israelsk linje med islett av antisemittisme. Denne nyheter et implisitt samtykke ovenfra.Dette er historisk. Sosialdemokratiet og arbeiderbevegelsen har aldri hatt antisemittisme som bærebjelke. Men det begynner den å få. Verst i Norge og Sverige.Det er umulig å trekke noe skarpt skille mellom jødisk og israelsk og hverken aktivister, medier eller institusjoner gjør noe forsøk på det. Når kinoeiere i Malmø ikke vil låne ut lokaler til en jødisk filmfestival, har vi kommet langt.Norge og Sverige skammer seg ikke over å vise frem antisemittismen åpent. Det gjør enn så lenge danskene.Faktisk er det slik at fascismens hjemland, Italia, var sen med å vise åpen antisemittisme. Det skjedde først under tysk påtrykk under krigen. Det lå ikke til italienerne å diskriminere.Her har skandinavene mer historisk bagasje, men det synes ikke som om myndighetene eller akademia er klar over det.Når en av Universitets fremste på fascisme, Bernt Hagtvet, mener det israelerne gjør på Gaza er det samme som Eichmann gjorde i Europa, snakker vi om en tap av virkelighetsfornemmelse som må gjøre inntrykk.Et kjernetegn ved fascismen er korporativismen. Den har de skandinaviske sosialdemokratiene i rikt monn. Det vil si at sivilsamfunn og stat er sauset sammen slik at det blir liten plass til det autonome individet.Dette er et forholdsvis nytt fenomen. Plutselig begynte Erna Solberg og Jonas å snakke om dugnad og fellesskap. Dette var noe annet enn arbeiderbevegelsens «samhold». Det var noe klamt.Fra barna går i barnehaven blir de lært opp i kjønnsidentitet og at ramadan betyr fred. Det er ikke lov å opponere, slik foreldre har gjort i USA.På kort tid er vi blitt et gjennomideologisert samfunn.Stikkord: Antisemittisme, vold, et påtvunget fellesskap, svake politiske-borgerlige rettigheter, en ytringsfrihet under press.Det siste er at staten organiserer en stor overvåkings- og sensurmaskin.Med den nye loven om adgang til IP-registrering vil myndighetene ha full kontroll.Alle skal med.På noen få tiår er sosialdemokratiet forvandlet til rød fascisme.Og som ikke det var nok: I bakgrunnen synger Ukraina-krigen.Alle totalitære samfunn trenger en krig.Vi har krigen mot Russland, krigen mot Trump og krigen mot velgerne som velger å lytte til fascistiske partier.

Ukas episode er en liten spesial fra arkivet, nemlig et opptak av et foredrag holdt på Oslo Nye Høyskole av vår kollega professor Bernt Hagtvet i januar i år. 30. januar var det nemlig 90 år siden Adolf Hitler ble utnevnt til Tysklands rikskansler. Få politiske beslutninger har hatt mer katastrofale virkninger enn denne. I løpet av seks måneder forvandlet Nazipartiet det første tyske demokratiet til en førerstyrt nazistat. Hva skjedde? Hvorfor skjedde det? Kunne Weimarrepublikken (1919-1933) ha vært reddet? Er det noe vi kan lære fra denne katastrofen, i en tid da demokratiet igjen er under økende press? Dette og mer i ukas episode av Hva skjer med verden. 

Nobels Fredssenter og Civita inviterte til samtale for å høre mer om hvordan Hitler kom til makten, hvordan det tyske demokratiet falt og ble til et diktatur. I januar 1933 overtok Adolf Hitler som rikskansler i Tyskland, og startet umiddelbart sin demontering av det tyske demokratiet gjennom å omgjøre landet til en ettpartistat. Hvordan maktet nazistene, via det parlamentariske demokratiet, å overta makten i Tyskland? Hvilke metoder brukte Hitler for å konsentrere makten rundt egen person og parti? Hvilke muligheter hadde opposisjonen til å hindre det tyske demokratiets sammenbrudd? I år er det 90 år siden det 20. århundres mest fatale feilslutning. Møt professor Bernt Hagtvet I en 3 timer lang samtale med Civitas Eirik Løkke om nazismens vekst og fall og hva vi kan lære av å studere fascismen på 1930-tallet. Arrangementet er en del av Nobel Peace Talks, Nobels Fredssenters arrangements-serie knyttet til fredsprisen 2022. Prisen gikk til Ales Bialiatski, Memorial og Center for Civil Liberties, som representerer sivilsamfunnet i Belarus, Russland og Ukraina. Nobel Peace Talks er støttet av Fritt Ord, Hydro og Reitan Retail.

Årets fredsprisvinnere representerer sivilsamfunnet i tidligere Sovjetunionen, og har kjempet for retten til maktkritikk og rettigheter under særdeles vanskelig forhold. Når begynte mennesker å organisere seg i samfunn? Hvilke historiske eksempler har vi på vellykkede sivilsamfunnsopprør? Hvordan kan demokratier støtte sivilsamfunnet i autoritære samfunn? I forbindelse med årets fredspris inviterer rådgiver i Civita, Eirik Løkke, på nytt til en 3 timers samtale med Bernt Hagtvet om sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati. Podcasten er i samarbeid med Civita og er en del av «Nobel Peace Talks» – Nobels Fredssenters arrangementsserie om årets fredspris til Ales Bialiatski, Memorial og Center for Civil Liberties. Podcasten ble tatt opp 5. desember 2022 på Nobels Fredssenter med publikum tilstede.

I ukas episode av Pod Britannia tar vi for oss universitetene Oxford og Cambridge. Særlig en Oxfordgrad er en viktig inngangsbillett til den politiske eliten. Hvorfor ble det slik, hva slags effekter har det - og hvordan gjenkjennes klasse i britenes utdanningssystem? Hør professor Bernt Hagtvet i samtale med Øivind Bratberg. Podkastproduksjon av Per Åsmund Reymert. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet mener at Putins regime har fascistiske trekk, men at det kan være mer presist å kalle det for putinisme. Dersom vi bruker fascisme om alt vi ikke liker, blir presisjonen mindre, begrepet utvannet og det blir vanskeligere å forstå ulike politiske regimer.

I denne episoden snakker vi om franskmenns tillit til staten og til landets politiske ledere. De gule vestene og Covid-krisen har vist hvor viktig et sterkt tillitsforhold er når kriser inntreffer. Men hva skaper eller undergraver tillit? Hvordan kan et tillitsbrudd repareres? Vår gjest er Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap ved UiO og professor II i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole.

Ukas episode handler om klassesystemet i møte med politikk i Storbritannia. Klassespørsmål er grunnlaget for britisk politikk, het det før, og da mente man blant annet at arbeidere stemmer til venstre. Nå er det konservative partiet også arbeiderklassens favorittparti. Hvordan kom vi hit, og hva slags fotavtrykk har brexit etterlatt seg på veien? Hør professor Bernt Hagtvet i samtale med Øivind Bratberg. Podkastproduksjon av Per Åsmund Reymert. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I vår litteraturserie i Pod Britannia handler det i dag om forfatteren George Orwell. Han var særlig opptatt av personlig frihet og sannhetssøken i en tid med totalitære strømninger. Skepsisen til autoriteter gikk sammen med en løpende diskusjon om hva som utgjør gode og verdige samfunn. Knapt kan man hevde at George Orwell er mindre relevant i dag! Øivind Bratberg møter Orwell-kjenner og professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet. Podkastproduksjon av Per Åsmund Reymert. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bernt Hagtvet om Rosa Luxemburg . Hun var en lederfigur på venstresiden i den europeiske arbeiderbevegelsen. I 1919 blir hun skutt.

Flere etterlyser oppgjøret etter 22. juli. Men hva menes med å ta et slikt oppgjør? Med Rune Berglund Steen, Bernt Hagtvet og Asle Toje

I denne tredje USA-orienterte spesialen kan du lytte til en spennende diskusjon om internasjonal politikk etter Trump.  Hvor stor skade vil stormingen av Capitol Hill gjøre på USAs omdømme? Hvor mye av Trumps utenrikspolitiske arv er irreversibel? Dette og mer kan du høre om i denne diskusjonen mellom professor Torbjørn Knutsen, professor Bernt Hagtvet, førsteamanuensis Dag Einar Thorsen og vår egen Nik Brandal.

Etter er ekstraordinært døgn i USA kan du i denne episoden lytte til Nik og professor Bernt Hagtvet diskutere hvordan vi best kan beskrive og henting mening ut av okkupasjonen av den amerikanske kongressen, og bevegelsen som har kulminert med dette angrepet på hjertet av USAs demokrati. Lytt også til Bjørnar og Hildes ekstraepisode av Det amerikanske paradokset som slippes fredag.  

Johannes Hagtvet kom til Nord-Norge i en hard tid. Tuberkulosen herjet hardt og tok fra han hans første kone. Han søkte permisjon fra Andenes og dro til sentrum av verdens begivenheter på midten av 30-tallet: Den Spanske Borgerkrigen.Gamle hus og bygninger har som ofte mye historier, og mange hus har endret formål i sin hus-karriere. Richard Withs gt 9 på Andenes er et slikt hus. Det ble opprinnelig bygd som ingeniørbolig for et av verdens største havneprosjekt, Andenes havn. Idag er huset hovedhuset til Andøymuseet og er kjent som Polarmuseet. Men i perioden 1909 til midten av 60-tallet tjente huset som doktorbolig og det er i denne perioden ufattelig mye som skjer i boligen, på Andenes og i verden. Menneskene som bodde i boligen hadde ofte korte opphold her, men arven etter dem er blitt stor. Andøy Historielag har gjort flere artikler i årbøkene og bygdeboka om disse historiene. Nordnorsk historie skal idag bringe oss fra nettopp doktorboligen på Andenes til borgerkrigen i Spania. Vi skal bli med med doktor Johannes Hagtvet fra Andenes til Alcoy. Gjest denne uken er hans sønn, Bernt Hagtvet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne ukas episode har Bjørnar nok en gang gleden av å ha med seg professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet. Temaet for denne ukas sommerspesial er det store og vanskelige spørsmålet "kommer fascismen tilbake?" En voksende rekke av vår tids mer autoritære ledere har blitt stemplet som fascister. Men er de egentlig det? Det er ikke mange her til lands som kan mer om nettopp dette enn Bernt, og resultatet er derfor en meget spennende og lærerik episode.Episoden starter med det kanskje vanskeligste spørsmålet rundt dette temaet, nemlig; hva er egentlig fascisme? Begrepet er notorisk vanskelig å definere, og vi bruker derfor første halvdelen av podcasten på å bli bedre kjent med hva fascisme faktisk er for noe. Deretter beveger vi oss inn i det overordnede spørsmålet, nemlig om fascismen er i ferd med å gjøre et comeback. Bernt drøfter i hvilken grad Donald Trump kan sies å være en fascist, hvilke faktorer ved internasjonal politikk som kan komme fascister til gode, og mye mer. Bernts svar på det overordnede spørsmålet får du høre ved å lytte til denne ukas sommerspesial av Hva skjer med verden. 

I denne ukas episode har Bjørnar fått med seg vår kollega og professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet. Bernt har sammen med Rolf Werenskjold og Hans Fredrik Dahl skrevet boken "Ekko fra Spania" (Dreyer forlag, 2019), og temaet for denne sommerspesialen er derfor nettopp Den spanske borgerkrigen (1936-1939). Der borgerkrigen i Spania ikke overraskende har havnet i skyggen av verdenskrigen som fulgte, var den like fullt et dystert og svært viktig kapittel av det tjuende århundrets bekmørke første halvdel. I denne episoden hjelper Bernt oss å forstå hvorfor det ble krig, og hvorfor det ble krig i akkurat Spania, og gir oss et mer generelt overblikk over krigens forløp. Krigen fungerte dessuten som en magnet for så vel internasjonale stormakter som Hitlers Tyskland, Mussolinis Italia og Stalins Sovjetunion, som for tusener av internasjonale frivillige - inkludert flere hundre norske fremmedkrigere. Hva var det med denne krigen som gjorde den så fremtredende i folks samvittighet, og hvorfor ble republikkens tap mot general Fransisco Franco så traumatisk for republikkens mange tilhengere?Med Bernts hjelp får vi svar på disse og flere spørsmål i ukas sommerspesial av Hva skjer med verden. 

Nøyaktig 75 år har gått siden frigjøringen av Norge og slutten på Den andre verdenskrig i Europa, 8. mai 1945. Det markerer vi med nok en spesialepisode av Hva skjer med verden, også denne gangen med førsteamanuensis og historiker Nik Brandal, og professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet.Der deres episode om 9. april tok for seg invasjonen av Norge og det tyske felttoget våren 1940, går Nik og Bernt i denne episoden inn på okkupasjonstiden og krigens slutt. Vi får høre om kulturkampen mot Quislings forsøk på å nazifisere Norge, om hvordan krigens slutt kunne blitt langt mer dramatisk enn den ble, om formelle og uformelle oppgjør, og ikke minst om det brede politiske samarbeidet både under og etter krigen, som la grunnlaget for det Norge vi kjenner i dag.Dette og mer i vår 8. mai spesial.

Vi har produsert en ny spesialepisode i anledning arbeidernes dag, 1. mai. Episoden handler om nettopp veien videre for den amerikanske venstresida nå som Bernie Sanders har avsluttet sin presidentkampanje.Nik har sammen med vår kollega professor Bernt Hagtvet intervjuet to amerikanske herrer som er svært opptatte av veien videre for den amerikanske venstresiden; nemligMichael Dewar Jr., som var nestleder for Sanders-kampanjen i New Hampshire, og Kelly McKowen som er en amerikansk antropolog, ekspert på den nordiske modellen, og medlem av The Democratic Socialists of America.Michael introduserer oss for Sanders-kampanjens virksomhet i New Hampshire, og reflekterer over suksesser og feilsteg under kampanjen. Deretter går diskusjonen med Michael og Kelly innom hvorvidt Sanders ga seg for tidlig, om hans tilhengere vil stemme på Biden, hvem som eventuelt kan bli venstresidens nye lederskikkelse, og hvorvidt venstresiden må vurdere å operere utenfor det demokratiske partiet på sikt. Til slutt får vi også besøk av vår egen førsteamanuensis og USA-kjenner Hilde Restad, til en kort oppsummerende samtale med Nik.Dette og mer får du høre i denne episoden at Hva skjer med verden Spesial.   

80 år er gått siden Tyskland invaderte Norge den 9. april 1940. Det markerer vi med en spesialepisode av Hva skjer med verden. Nik har denne gangen med seg vår kollega, professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet. Det er ikke veldig mange som kan så mye mer om denne tematikken enn nettopp Nik og Bernt,  og i løpet av ca. 40 minutter diskuteres alt fra opptakten til invasjonen og hva Hitler ville med Norge, til det norsk-svenske forholdet og en rekke hypotetiske scenarioer. God lytting!(Vi beklager noen lydutfordringer i denne episoden). 

Verden dundrer videre. USA og Frankrike har begynt å ty til piratlignende virksomhet i den internasjonale drakampen om å sikre seg masker og medisinsk utstyr. Ungarns statsminister Viktor Orbán har på sin side benyttet koronakrisen til å sikre seg krisefullmakter på ubestemt tid, og med det seilt opp som EUs første diktator. Vår kollega og professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, besøker oss for å reflektere rundt hva utviklingene i Ungarn kan fortelle oss om hvor europeisk demokrati og -samarbeid er på vei. Ellers tar vi tempen på den globale våpenhvilen vi nevnte sist uke, og svinger innom Vest-Afrika, hvor Tsjad har gått på offensiven mot Boko Haram og IS i Vest-Afrika.Heldigvis er det alltid håp. Denne gangen er håpet å finne i Sentral-Asia, hvor Turkmenistan har funnet kuren for koronaviruset, og Tadsjikistan redder fotballverden med ny sesongstart...

Bernt Hagtvet spør seg stadig: Hvorfor ble den spanske borgerkrigen så grusom? Krigen varte fra 1936 til 1939. Men sårene er fremdeles ikke leget.

I år er det 80 år siden avslutningen av den spanske borgerkrigen og det påfølgende diktaturet ledet av General Franco. Men hva var bakgrunnen for borgerkrigen? Og hvorfor genererte den så mye internasjonal oppmerksomhet? På hvilken måte er den spanske borgerkrigen aktuell i dag? Gjest: Bernt Hagtvedt, professor i Statsvitenskap og medforfatter av boken «Ekko fra Spania. Den spanske borgerkrigen i norsk offentlighet».

Overskriftene kommer hele tiden; «Demokratienes midtlivskrise», «Demokratiene eter seg selv», «Har Vesten gitt opp demokratiet?» osv. Er dette bare retorikk eller hva? Og hva hadde skjedd om demokratiforkjemperen Bernt Hagtvet ble tsar i Europa for en uke?

ERVIN VIL IKKE VÆRE FEIG Det har vært deilig å gå under radaren, sier Ervin Kohn. Men det er ikke bare muslimer som ikke vil håndhilse FORBUDSTID Grillforbud, alkoholforbud, mobilforbud, klineforbud, shortsforbud, flørteforbud, fotoforbud osv. Lever vi i en ny forbudstid? KOMMER FASCIMSEN TILBAKE? Det er interessant å snakke om fascismen i 2018 , sier Bernt Hagtvet. Han skal holde den første Aarebrotforelesningen. I Verdibørsen snakker han blant annet om fascismens tiltrekningskraft og om hvorfor fascismen stadig har appell. Programleder Aase Cathrine Myrtveit.

Frank Aarebrot har underholdt oss gang på gang med engasjerende historier og lærerike skildringer. Nå skal denne fakkelen bæres videre, og i den anledning velger vi da å ta for oss et særdeles interessant og spennende tema: Hvordan ble studenten Frank til den folkekjære professoren Norge ble kjent med? Og hva var det som gjorde at Frank skilte seg ut sammenliknet med andre akademikere?

Hammarskjöld's biographer, Roger Lipsey, takes a closer look at who Hammarskjöld was as a UN's Secretary-General. The lecture is followed by a conversation between Roger Lipsey and Professor Bernt Hagtvet.

VITFORUM TIRSDAG 03.10.17 STED: SELLANRAA BOK & BAR, SØNDRE GATE 1 GRATIS INNGANG Bernt Hagtvet: Maktovertakelse i 1933? Nei, maktovergivelse. Hitlers vei til makten og slutten på Weimar-republikken - mars 1930 - 30. januar 1933. Bernt Hagtvet er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt mange bøker, blant annet om Who were the Fascists? og om folkemord. En av hans sentrale interesser, ikke minst vekket av Breakdown-of-democracies-forskeren Juan Linz, har vært Hitlers vei til makten. Var Det tredje rike en slags bedriftsulykke i tysk historie, som den berømte historikeren Friedrich Meinecke klagende skrev i 1946? Eller er det snakk om et nødvendig produkt av en Sonderweg i tysk historie og en særskilt mentalitet, slik A.J.P Taylor hevdet da han i en ekstremversjon skrev at Det tredje rike representerte virkeliggjøringen av det tyske folks dypeste lengsler? Hagtvet og Linz står ikke for en tese om det rene bedriftsuhell, men heller ikke for at Hitlers maktovertakelse var en nødvendig utvikling; de mener at når de konservative mot slutten av Weimar-republikken gled over mot et samarbeid under Hitler for å kunne ”temme” ham, så begikk de århundrets politiske feilbedømmelse. Hitlers bruk av en ny type hemningsløs og kalkulert propaganda samt hans kombinasjon av høyre-revolusjonære provokasjoner og ”legalistiske” forsøk på å virke ufarlig (noe han lærte av et mislykket kuppforsøk i 1923) førte til en korrupsjon av tysk politikk som til slutt drev president Hindenburg (den ledende tyske general i første verdenskrig, fra prøyssisk adel) inn i armene til den østerrikske korporal Hitler. Hva kan vi lære av denne historien mer allment og ikke minst med henblikk på farlige utviklingsmuligheter i dag? VELKOMMEN TIL VITFORUM!

Denne høsten er det 100 år siden oktoberrevolusjonen. Bernt Hagtvet er vår gjest. En video viser ei kvinne som stjeler fra et lik. Videoen vakte oppsikt. Men kan vi gjøre noe galt mot de døde? Vi spør filosofene. Også politikere blir sjuke. Hva slags konsekvenser kan det få?

Professorene Frank Aarebrot og Bernt Hagtvet er legender på hver sin side av fjellet og forenes nå i Bergen for å diskutere Frankrikes skjebnevalg.

Professorene Bernt Hagtvedt og Frank Aarebrot brynjer seg på verdensproblemene i dette opptaket fra april 2016. Opptaket er tatt opp av Universitetsbiblioteket og redigert av Andreas Rasmussen.

Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, snakker om ondskap, godhet, renhetslengselen, folkemordkonvensjonen og hva som må til for å leve i fredelig sameksistens.

Likhet for loven?. To lovbrytere, som begge blir idømt ett års ubetinget fengsel, risikerer å få helt ulik straff da den ene må sone under et strengt regime ved Ringerike fengsel, mens den andre får et lettere opphold ved en anstalt som f.eks. Halden Fengsel, som er rausere med permisjoner og prøveløslatelser. Dommeren måler ut straffens lengde, men aner ikke hvordan den skal sones. Er det riktig å overlate til Kriminalomsorgen å gradere fangens pine og plage? Forskning og folkemord: - Flere tyske forskere var medløpere til nazismen. Først i vår tid erkjennes det skyld. I Verdibørsen møtes Øyvind Foss og Bernt Hagtvet til en samtale om tysk forsknings mørke fortid. - Kunnskap er ikke et bolverk mot ondskap, sier de.

Frank Aarebrot og Bernt Hagtvet diskuterer noen av de viktigste hendelsene i året som er gått.