Studentersamfunnet i Bergen

Gjort noe dumt i fylla? Eller har du lite penger i slutten av hver måned? Studentrådet gir deg tips og triks for å gjøre en travel studenthverdag litt bedre. Med Andrea Krüger, Samuel Rud Dale, Helene Høylandsskjær, Adrian Olsen Bjørnsen, Helene Præsttun og Aksel Kloster.

Det er samefolkets nasjonaldag! Men hvordan står det egentlig til med samefolkets politiske innflytelse sammenlignet med andre urfolk? Med politisk rådgiver for NSR, Eirik Larsen og PhD-kandidat i sammenliknende politikk Elin Monstad. Møteleder Håvard Rørtveit.

Enda et tiår er gått, og Studentersamfunnet henter frem lupen. Hvilken visdom kan vi trekke fra de politiske høydepunktene og fallgruvene vi har opplevd så langt? Møteleder Sjur Selsvik har med seg journalist Sigrid Sollund og politisk kommentator Jens Kihl. I tillegg er det kulturelle innslag fra BIT20 Ensemble.

Med sin stoiske ro i kuleregn og saklige tilnærming til et følelsesladet tema var han en tro tjener for det norske folk som NRKs utenrikskorrespondent. Etter en pause fra offentligheten er Odd Karsten Tveit igjen høyaktuell med boken De Skyldige hvor han setter sitt vante, journalistiske blikk på kreftene som påvirker konflikten i og utenfor søkelyset. Nå kommer Tveit til Bergen og Studentersamfunnet for å drøfte avsløringene skildret i De Skyldige. USAs støtte til Israel, sistnevntes okkupasjonspolitikk og palestinernes kamp for retten til et eget hjemland kommer til å stå sentralt. Han vil også puste nytt liv i debatten med nylige frigitte brev og referater fra forhandlingene rundt den myteomspunnede Oslo-avtalen.

Universities are changing, but for better or for worse? Are political reforms slowly removing academic freedom, or are idealists preventing more efficient, robust and future oriented institutions? The panel includes: - Torbjørn Røe Isaksen, Minister of Education and Research - John Higgins, Professor of Literature and Cultural Theory at the University of Cape Town - Fanny Duckert, Professor of Psychology at the University of Oslo - Knut Kjeldstadli, Professor of History at the University of Oslo

Siden tidenes morgen har mennesket sett opp til stjernene og undret seg over det ukjente. I 2015 vet vi mer om hva som lurer der ute i evigheten enn noensinne, men med et univers som utvider seg, vil det alltid være mer å utforske. For å hjelpe oss å belyse verdensrommets mysterier, har vi samlet et mangfoldig og eminent panel: - ERIK TANDBERG er Norges fremste romfartskomentator, og var den som ledet direktesendingen av Apollo11 sin landing på månen. Han har lang fartstid og mer kunnskap enn de aller fleste når det gjelder romfart. - KJARTAN OLAFSSON, førsteamanuensis ved institutt for fysikk og teknologi her ved Universitetet i Bergen og kommer til oss denne kvelden for å gi en innføring i verdensrommets fantastiske univers. - TERJE WULFSBERG har bl.a. vært foredragsholder på UFO-konferansen i Bergen i 2012, og skal i kveld legge frem bevis for at vi både har blitt- og fremdeles blir besøkt av utenomjordiske.

Er et tobakksfritt samfunn det sunneste idealet, eller kan snus gjøre godt for folkehelsen? «Snus har positiv effekt på den norske folkehelsen», var konklusjonen i en artikkel som sto på trykk i det internasjonale tidsskriftet Drugs and Alcohol Today for halvannet år siden. Karl Erik Lund, forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), er forfatteren bak artikkelen. Forklaringen bak Lunds resultater ligger i at snusbruk kan erstatte røyking som er vesentlig mer skadelig. Samtidig står det ingenting om snus som et positivt alternativ til røyk i Helsedirektoratets nasjonale tobakkstrategi, der målet er å eliminere tobakken fullstendig. Studentersamfunnet i Bergen har invitert Knut-Inge Klepp fra Folkehelseinstituttet og Karl Erik Lund til en faglig diskusjon om snusens plass i samfunnet.

Hvor mye søppel er mye søppel? Og kan vi leve et "søppelfritt" liv?

"Age of Enlightment"

Tittel: Likestillingsduellen I studio Anne og Ingvild

Tittel: Krigsjournalistikk I debatten er Sidsel Wold, tidligere Midtøsten-korrespondent i NRK og Pål Refsdal, Frilansjournalist I studio: Øystein Baste og Lars Hallaråker

Tittel: Med rett til å dø Møte fra kulturhuset med Sveinung Rotevatn Stortingsrepresetant for Venstre, Mathilde Tybring-Gjedde medlem av Unge Høyre, skribent i Minerva Ole Peder Kjeldstadli, Leder av Foreningen Retten til en verdig død Bettina Sandgathe Husebøførsteamanuensis ved UiB og IGS samt leder for Senter for Alders og Sykehjemsmedisin (SEFAS) I studio: Julianne Borgen og Jenny Heradstveit

Aftenposten skrev i høst en rekke artikler der de stilte spørsmål ved Forsvarets reelle stridsevne. Er verneplikten forenelig med et moderne forsvar? Mens andre land profesjonaliserer sitt forsvar, utvider Norge verneplikten. Stadig mer avansert teknologi krever lang opplæring av vernepliktige. Kritikere hevder at dagens ordning innebærer massiv sløsing med samfunnets ressurser, samtidig som det medførerlav kompetanse og store beredskapsmessige svakheter. Er verneplikt et system som ikke passer i et moderne forsvar, eller kan denne modellen tilpasses vår tids forutsetninger? Politikere og Forsvaret viser liten vilje til å diskutere dagens vernepliktssystem. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener dette blant annet skyldes at dagens vernepliktsmodell ikke settes på prøve, når Forsvaret til daglig skjermes fra den virkeligheten det er til for. MagnusPetersson, fra Forsvarets Høyskole, kommer for å dele av sin erfaring fra det svenske forsvaret, som nå har avviklet sin

Få vet så mye om brennevin som Torkjell Berulfsen, og han er her for å øse av sin kunnskap om tønner, brennevin og brennevinshistorie. Studenter drikker brennevin, men aldri særlig bra og aldri særlig riktig. Torkjell Berulfsen er her for å lære deg å navigere rundt i en verden av urter, eik og frukter. Kombinert med en rekke historiske anekdoter, mye entusiasme og god erfaring med – samt kunnskap om de fleste fluidum – vil dette bli en minnerik aften.

I løpet av en varm og våt vinter har Jens Stoltenberg blitt oppnevnt som FNs spesialutsending for klima. Nå kommer han til Studentersamfunnet for å snakke om sin nye jobb. Jens Stoltenberg har blitt kritisert for å utsette viktige klimatiltak i vente på en internasjonalt bindende avtale. Nå skal han bidra til å få på plass en slik avtale i 2015. Han har fortsatt som leder av et parti som satser på økt utvikling av oljenæringen. Likevel har han internasjonalt stor troverdighet innen klimaspørsmål, og har vært en hyppig deltager på globale klimatoppmøter. «Verden er ikke i rute for å nå klimamålene vi har satt oss», har han uttalt, og utfordringene står i kø. Samtidig vil han nødig la miljøtiltak gå på bekostning av fattigdomsbekjempelse eller økonomisk vekst. Ansvar og utgifter må fordeles på en rettferdig måte mellom fattige og rike land. Det er avgjørende at stormaktene er med på laget. Klimaavtalen må være bindende, og tiltakene må komme i tide.

Stadig fleire kvinner inntek sjefsstolane. To av Vestlandet sine største leiarfigurar er systre, og kom for å reflektere kring kvinner og leiarskap. I februar er det 12 år sidan dåverande næringsminister Ansgar Gabrielsen tok grep om det mannsdominerte næringslivet. Sjølv om kvotering var, og framleis er eit omdiskutert verktøy, er det liten tvil om at det har sett spor. Enkelte hevdar at vi enno ikkje er i mål, og snakkar om glastak, medan andre meiner at vi bør sjå oss om etter neste utfordring. Kva no? Kanskje er neste steg kunnskapssamfunnet. Korleis kan dagens studentar vere med på å realisere dette i sitt yrkesliv, og bidra til ei bærekraftig næringsutvikling og fornuftig ressursforvalting? Erna Solberg har lang fartstid i politikken og blei i fjor haust den andre kvinnelege norske statsministeren nokosinne, og den fyrste bergenske statsminister sidan 1935. Storesyster Marit Solberg er utdanna mikrobiolog frå UiB og er no konserndirektør for oppdrett i Marine Harvest.

Ikke alle bruker sine gamle adgangskort til Stortinget for å spise lunsj og besøke biblioteket. Har vi et naivt forhold til lobbyisme i Norge? Avtrådte stortingspolitikere har i dag mulighet til å vandre fritt i Stortingets korridorer. De siste årene har det blitt stilt spørsmål ved hva disse eks-politikerne bruker adgangen til, ettersom stadig flere politikere går rett fra Løvebakken til PR-bransjen. Forslag om strengere regler for politikere som forflytter seg mellom politikken og PR-bransjenhar blitt fremmet. Det har også vært diskutert å innføre et lobbyregister, lik de som finnes i blant annet Sverige og Danmark. Til debatt kommer Michael Tetzchner (H), som mener resultatet av et slikt register kan bli at diskusjonene flyttes fra Stortingets kantine til Grand Hotel. For å belyse saken fra PR-byråenes synspunkt kommer også Øyvind Opdal Olufsen fra Geelmuyden.Kiese.

Miljøpartiet de Grønne er, med én representant, det minste opposisjonspartiet på Stortinget. Er de en voksende grønn kjempe eller en eksentrisk lilleputt? MDG surfet inn på tinget på en grønn bølge av miljøansvar, men hvor går veien videre? Partiet nekter å la seg plassere langs en klassisk høyre-venstre akse, påstår hardnakket at økologisk bærekraft er politikkens kjerne og vil endre Finansdepartementet til Bærekraftsdepartementet. Kritikere, også fra miljøbevegelsen, kaller MDG urealistiske og naive: Går det økonomiske regnestykket opp når de vil fase ut oljeutvinning, avvikle arbeidsgiveravgiften og øke minstefradraget uten å kutte i offentlige utgifter? Hvorfor tror de egentlig at de har bedre peiling på samfunn, økonomi og miljø enn andre? MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson og Ingrid Ophaug Dahl fra Grønn Ungdom møter Kjetil Alstadheim fra Dagens Næringsliv og valgforsker FrankAarebrot.

With a Basic Income all members of society are entitled to a set amount of income paid by the government, after reaching a certain age. With the rise of unemployment in EU, is an expansion of Basic Income a good way to handle the ongoing crisis? In Norway there already exists a form of Basic Income in effect. All members of society receive a pension once they reach a certain age. Is it possible to expand this principle to encompass members of a younger age? The Bergen Student Society wants to explore the idea of Basic Income as an alternative to the current welfare state and debate the costs and effects it could bring to society. One of the founding members and co-president of «Basic Income Earth Network», Guy Standing, will explain the idea of basic income. He will be joined by Alf-Erling Risa, professor of economics at UiB.

Miljøorganisasjonene skriker av sine lungers fulle kraft, men lite blir gjort. Lider vi av et gudskompleks? Om vi fortsetter på dagens kurs vil det bli vanskelig – om ikke umulig – å hindre de katastrofale konsekvensene av klimaforandringene. I følge Greenpeace er år 2020 et klimamessig ”point of no return”. Men teknologitilhengerne er slett ikke pessimistiske og mener redningen ikke ligger i lavere forbruk, men i teknologiske nyvinninger. Det moderne mennesket er fordervet og svekket av luksus og sivilisert liv, hevdet opplysningsfilosofen Rousseau. Et ønske om å ta vare på naturen må bygge på en kjærlighet til den. Har vi virkelig kommet så langt at vi ikke trenger å forholde oss til naturens spilleregler?

To av litteraturhistoriens største verk, Marcel Prousts På sporet av den tapte tid og John Miltons Paradise Lost, ble skrevet i senga. Knut Hamsun skrev mest i halvsøvne om natten, mens 1800-tallets romantikere sies å ha skrevet best i opiumsrus. I senere tid ser det ut til at slike kunstnerklisjeer har måttet vike for den skolerte forfatterens gode skriverutiner. Skriveskoler er blitt vanligere, det samme har kurs i kreativ skriving ved universiteter. Studentersamfunnet inviterer til møte om skrivekunst, der vi vil finne ut hva nåtidens forfattere lar seg inspirere av, hvordan fortellinger bygges opp, og hvordan bøker blir til. Hvorfor har romanen blitt den dominerende sjangeren, mens stadig færre skriver og leser poesi?

Fra Newtons tid til i dag har vitenskapen økt vår forståelse av naturen med en imponerende hastighet. Det universet som beskrives nå er så fremmed for oss at det virker ubegripelig. Våre kropper er bygd opp av utallige ørsmå partikler i en enorm, regelmessig dans. En dans som har pågått i 13.8 milliarder år. Disse partiklene former enorme galakser, glødende stjerner og sorte hull. De varmer opp kloden vår, vekker liv i maskinene våre og fyller naturen med vakre organismer. Noen er usynlige og fyller universet med enorme mengder mørk materie. Partikkelfysiker Bjørn Samset, tidligere forsker ved CERN og bidragsyter til oppdagelsen av Higgs-bosonet, vil holde et foredrag om universets hemmelige partikler. Samsets nylige utgitte bok De hemmelige partiklene er til salgs etter møtet. Før foredraget blir det arrangert en visning av filmen Particle Fever, som dokumenterer oppdagelsen av Higgs-bosonet, et av vår generasjons viktigste vitenskapelige gjennombrudd.

Hvordan er det å være kristen i Norge i dag? Denne kvelden ringer klokkene inn til kristendomsdebatt på Kvarteret. Link til Facebook-event! I fjor skilte stat og kirke lag. Dette bekrefter en utvikling hvor en stadig mindre andel av den norske befolkningen praktiserer sin religion regelmessig. I stedet tyr folk til en form for privatreligiøsitet. Kristen-Norge er oppsplitta, isolert og i tilbakegang. Diskusjonen om innholdet i Den norske kirken er forbeholdt et mindretall, og når ikke ut i den offentlige debatten. I et tolerant og likestilt Norge, er det greit at en majoritetsreligion må tie? Vi samler fire kristne på scenen for å diskutere sin opplevelse av tro. De kommer fra ulike kirkesamfunn, med ulike teologiske syn. Vi forsøker å samle mangfoldet til én stemme som kan fortelle oss hva det vil si å være kristen i Norge i dag. Led oss på den rette vei!

Forfatter Frode Grytten kommer til Studia for å snakke om sin nye The Clash-roman Brenn huset ned. Frode Grytten har siden sin debut i 1983 med diktsamlingen Start, blitt en av våre mest folkekjære forfattere. Musikk spiller en viktig rolle i hans forfatterskap: I Popsongar er de ulike novellene basert på ulike låter, og i Bikubesong er hovedpersonens kjærlighet til artisten Morrissey sentral. Grytten har også brukt artister som rollemodeller for sine karakterer. Dette er tilfellet i hans nyeste roman Brenn huset ned, hvor han forteller historien om det britiske punk-bandet The Clash. Hovedpersonene er bandets fire medlemmer Joe Strummer, Mick Jones, Paul Simonon og Nicky «Topper» Headon. Fortellingen hopper både bakover og fremover i tid, men tar utgangspunkt i året 1981 da bandet spilte en legendarisk konsertrekke i New York.

Hvilken rolle spiller retorikken i politikken, og ligger det virkelig en strategi bak hver eneste uttalelse? Noen politikere trollbinder forsamlinger med sine taler, mens andre ikke evner å skape engasjement. I det nye mediesamfunnet stiller vi stadig høyere krav til våre politikere: De skal kunne svare på direkten, være aktive på Twitter og Facebook, og de må hele tiden opptre korrekt og være veltalende. Samtidig får kommunikasjonsrådgivere stadig en større rolle i politikken. Hvor viktig er retorikk og kommunikasjon for hvordan vi oppfatter våre politikere, og hvordan har den politiske retorikken utviklet seg fra antikken til i dag? Fører nye medier til at vi forholder oss til retorikk på nye måter? Professor i retorikk, Jens E. Kjeldsen, kommer for å gi oss et innblikk i den retoriske verktøykassen og dens tradisjon. I tillegg kommer Arbeiderpartiets Trygve Svensson for å fortelle oss hvordan politikere forholder seg til retorikk og kommunikasjon i hverdagen.

Fristen er i morgen, og du har hatt oppgaven i ukesvis. Likevel sitter du søvnløs med kaffekopp og blodskutte øyne natten før, og har knapt begynt. Lyder dette kjent? Da prokrastinerer du! Vi ser på oss selv som rasjonelle, men likevel opplever de fleste at vi uten god grunn utsetter viktige oppgaver. Utsettelsesatferd, eller prokrastinering, innebærer at man prioriterer bort det som er krevende og betydningsfullt, til fordel for kortsiktig tilfredsstillelse. Spesielt for studenter, med lange tidsfrister og stort pensum, er fenomenet velkjent. Prokrastinering har mange ansikter. Noen innser gjerne at oppvasken ikke blir noe hyggeligere å ta i morgen, men lar den forbli urørt likevel. Andre vasker leiligheten fordi de absolutt ikke orker å ta i en pensumbok. Teoriene om hvorfor vi handler slik – eller snarere ikke handler – er mange. Noen mener at vi saboterer for oss selv fordi vi er redde for å mislykkes. Andre mener huleboerhjernen vår alltid vil

Boligprisene stiger mer enn lønningene og unge får ikke kjøpt bolig uten hjelp fra foreldre. Alle er enige om at det er et problem. Er løsningen mer regulering eller mer marked? Boligprisene har steget med 400 prosent de siste 20 årene. Til sammenligning har konsumprisindeksen i samme tidsrom kun steget med omlag halvparten. I tillegg har kravet til egenkapital ved boliglån blitt hevet fra 10 til 15 prosent. Det har blitt dyrere å kjøpe bolig, og vanskeligere å få lån. Audun Lysbakken ønsker mer statlig styring, og er kritisk til manglende offentlig boligbygging og regulering av leie og boligmarkedet. FrP mener dagens regulering av markedet skaper boligmangelen, og vil gi private boligbyggere friere tøyler for å oppnå større utbygging. BOB ved Terje W. Gilje mener politikerne må gi de unge hjelp til å komme inn på boligmarkedet med tilskudd eller spesialvilkår. Alt tyder på at boligsituasjonen blir en «het potet» i valgkampen — Studentersamfunnet tar debatten!

22. juli-rettsaken gjorde oss oppmerksom på psykiatriens rolle i straffesaker. Hvor går skillet mellom galskap og ondskap? Å sette en psykisk diagnose er svært krevende. Det er omdiskutert hvem som skal vurderes som utilregnelig og hvor sterkt diagnosen må være knyttet til handlingen. Hverken psykologi eller jus er eksakte vitenskaper, og dette gjør det vanskelig å komme fram til en entydig konklusjon. Jon Geir Høyersten, som avstod fra å undersøke Breivik, møter jurist og filosof Morten Kinander fra tankesmien Civita. Sammen skal de diskutere hvordan man diagnostiserer i rettspsykiatrien, og hvordan retten skal forholde seg til sakkyndige og utilregnelighet. Samtalen vil ta opp forholdet mellom galskap og ondskap i rettspsykiatrien. I Norge knyttes tilregnelighetsbegrepet til den rettsmedisinske diagnosen, ikke den psykiske tilstandens innflytelse på handlingen. Mange har tatt til orde for å endre denne praksisen.

Kvifor ynskjer me å overgå kvarandre, sjølv når det ikkje er bra for oss? Dag Olav Hessen kjem for å snakke om konkurranse som fenomen og paradoks. Kvifor kan ikkje trea i skogen nøye seg med å bli eit par meter høge? Kvifor forsøker politikarar alltid å overby kvarandre i løfter når det er valkamp? Når to artar, eller for den saks skuld politikarar, utviklar seg i samme tempo er det som dei står på staden kvil. I den biologiske evolusjonen er det naudsynt å vera i konstant utvikling for å oppretthalde suverenitet i høve til andre artar. Dette prinsippet gjeld ikkje utelukkande i naturen, men òg på marknaden, i idretten og i andre sosiale relasjonar. Med andre ord ligg det same prinsippet bak ei sjøløve på partnarjakt, som for tilsette som ynskjer å imponera sjefen litt ekstra. Alle individ, uansett art, vil alltid forsøke å fremja seg sjølv føre andre. Kva er denne styrande krafta, og kva implikasjonar har den for oss og samfunnet vårt?

Norsk straffelov er forskingsområde for eit fagmiljø som tenkjer likt. Gjer dette strafferettsvitskapen til ein for snever og innadvendt disiplin? Lenke til Facebook-event. Jørn R. T. Jacobsen, professor i rettsvitskap ved Universitetet i Bergen, har hevda at fagmiljøet lid av ei manglande vilje til å tenkje teoretisk om seg sjølv. Jacobsen forskar på strafferett og rettsteori, og har leia forskingsprosjektet «Criminal Law Theory — A New Norwegian Approach», som har hatt som målsetting å tilføre norsk strafferett eit tryggare teoretisk grunnlag. Blir borgaranes rettstryggleik vilkårleg, når den teoretiske diskusjonen rundt strafferett blir prega av ein pragmatisk rettsvitskap? Fleire samfunnsfag har i nyare tid blitt meir sjølvkritiske, og rådande oppfattingar i desse faga blir kritisert utanifrå, til dømes av psykologi og nevrovitskap. Korleis vil rettsvitskapen utvikle seg under eit press om større tverfaglegheit? Jacobsen har mellom anna motteke Nils Klim-prisen, Meltze

Korleis skal det feministiske prosjektet videreførast i dagens Noreg? Vår bestemmelse er å kvoteres, ikke å bli lykkelige. Kvinnesaksaktivist Gina Krog sa i 1913: «Kvinderne har i tusener av aar været i trældom – og saa tror man at slavemerkene skulde kunne fjernes med et slag, aa nei.» I løpet av dei siste hundre åra har Noreg blitt eit av verdas mest likestilte land. Kvinnekampen har vore prega av grunnleggande spørsmål om stemmerett, abort og økonomisk sjølvbestemming. Men kva pregar debatten i dag, og korleis skal kvinnekampen vidareførast? Mange kallar seg feministar, alt frå mannevonde geriljafeministar til muffinsbakande rosabloggarar, men forstår dei omgrepet på same måte? Feministar på borgarleg side meiner at likestilling ikkje bør kome med regulering og tvang, men fremjast innan kapitalismen. Debattredaktør Charlotte Myrbråten i FETT kritiserar «kapitalistisk pyntefeminisme». Ho kallar dei som seier «eg er feminist, men…» for kunnskapslause.

We are celebrating a century of legal gender equality in Norway, but there is still a feminist struggle to be fought. How do women in different parts of the world fight for their rights? Link to Facebook event Media coverage gives the impression that the situation for women in the Middle East and India is deteriorating. Citizens take to the streets demanding justice and protesting their government's lack of action. Female genital mutilation, marital abuse, gender-based abortion and rape are just some expressions of the worldwide suppression of women. Some call it the patriarchy's structural crushing of women, others call it gendercide. The legal situation for women in Afghanistan improved after the American invasion. Yet it is still ranked as the worst country in the world to be a woman. Under these conditions, Orzala Ashraf Nemat launched underground health education and literacy programs for women. Nemat, now a Yale World Fellow and a scholar at Christian Michelsen Insti

Still deg sjølv spørsmålet: har ein bokmålsbrukar nokosinne blitt omtalt som lakonisk og tørrvittig? Det er såleis ingen plass for bokmål i norsk offentlegheit. Det er 2013 år sidan Ivar Aasen blei fødd i ein stall i Betlehem, og dette skal markerast med Språkåret 2013. Aasen la ut for skape eit demokratisk, folkeleg alternativ til maktspråket i København. Det er framleis ei levande målform for ein stadig krympande prosentdel av folket, men eksisterer nynorsk hovudsakleg for klamme ungdomsskulestilar på Vestlandet og for debattinnlegga og kommentatorveldet på Twitter? Har nynorsken framleis nære band til sitt folkelege opphav eller har den blitt eit elitespråk? Mange vil kanskje seie at dagens nynorsk er ei særleg litterær målform; eit skriftspråk for dikt om vare tunkattar og almanakkar om fjøsstell. Er det på grunn av eit særskild vestlandsk sinnelag eller er det på grunn av fordomane til bokmålsbrukarane?

Rødt vil tilbake på Stortinget. Bør de fortsatt profilere seg som et revolusjonært alternativ eller skal bevaring av lokalsykehusene sikre plassen? Partiet Rødt så dagens lys da Rød Valgallianse og Arbeidernes Kommunistparti ble lagt ned i 2007. Norge hadde fått et nytt parti fra en bevegelse med lang historie. De startet avisen Klassekampen og ble beskyldt for å drive våpentrening. Paroler som «Innfør proletariatets diktatur!» har siden blitt erstattet med «Nei til nedlegging av lokalsjukehus!» Bevegelsen har aldri hatt parlamentarisk suksess. Ved valget i 1993 fikk RV inn én representant på Stortinget. Siden har skuffelsen vært stor ettersom de ikke har klart det igjen, spesielt siden det ikke har vært en opposisjon til venstre for regjeringen på Stortinget de siste åtte årene. Enhedslisten i Danmark har bygd opp en imponerende medlemsmasse, gjort det bra i valg og er i vippeposisjon på Folketinget. De har vist at det kan finnes rom for lignende partier. Er det nødvendig å

Den økonomiske situasjonen i Sør-Europa viser få tegn til bedring. Hvordan kunne det gå så galt, og hva er utsiktene fremover? I november annonserte sjefen for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, at de økonomiske problemene i eurosonen er forventet å vedvare, også i 2013. Landene i Sør-Europa er hardest rammet. Med allerede skyhøy arbeidsledighet blir de søreuropeiske landene tvunget til å gjennomføre stadig nye kutt i offentlige utgifter. I november protesterte flere tusen demonstranter i Portugal da politikerne vedtok å gjennomføre innsparinger på flere milliarder euro i 2013. Krisen rammer spesielt de unge. I slutten av 2012 var spansk arbeidsledighet blant ungdom under 25 år på 56,5 prosent. Uten utsikter til snarlig forbedring går den oppvoksende generasjon en usikker fremtid i møte. Vi presenterer ulike perspektiver på hvorfor landene har havnet i denne elendigheten, og hvordan deres framtidsutsikter ser ut.

Studentersamfunnet har gleden av å ønske velkommen til åpningen av kulturvåren 2013 i Grieghallen. Jan Egeland og Robert Mood deler sine erfaringer fra felten og det internasjonale spillet rundt humanitære intervensjoner. Bergen Filharmoniske Orkester avslutter kvelden med fremføringen av Richard Strauss' Et helteliv. Lenke til facebookevent For 8 år siden vedtok alle verdens statsledere det historiske prinsippet “Responsibility to protect” (R2P); en forpliktelse til å aksjonere mot stater som begår massive forbrytelser mot menneskeheten innenfor egne landegrenser. Hvilke forhold som avgjør når det er behov for intervensjoner, kan oppfattes som vilkårlig. Hvorfor ble flyforbudsonen i Libya vedtatt mens militærmaktene står handlingslammet tilbake og ser på enorme menneskelige lidelser i Syria? Etter krigen i Afghanistan og dens flertydige resultater kan ideen om et fungerende verdenspoliti virke utopisk. Vi var kanskje for lenge i Afghanistan, men mange hevder vi forlot en ufe

Politikk har en sentral posisjon i musikken, selv om noen band er mer politiske enn andre. Hvor viktig er dette i et større perspektiv? Kulturkomiteen i Studentersamfunnet inviterer sammen med Hulen til Svart Debatt! Lenke til facebookevent Siden debuten “Tung, tung politisk rock” er Black Debbath fremdeles Norges desidert beste, og sannsynligvis eneste, politiske tungrockband. Med låter som ”Det er problemer innad i Høyre” og ”Ja og nei til EF” har de gått i bresjen for det frie ordskiftet. Nå er de aktuelle med ny plate, og kommer til Hulen for å spille sin selvproklamerte akademiske stonerrock. I forkant av konserten vil bassist ”Bare” Egil Hegeberg og vokalist Lars Lønning fra Black Debbath sammen med stipendiat Torgeir Nærland og politisk journalist Mímir Kristjánsson diskutere musikkens politiske slagkraft. Hvorfor har presidentkandidatene valgkamplåter i USA, og hvor viktig var egentlig punken i Thatchers England? Fra hippiebevegelsen til nasjonalsosialistisk svartmeta

Opptak fra Studentersamfunnets møte Vorspiel med våghaser 17.11.2012. Vi hyller dumme menn som gjør dumme ting på vorspiel med våghalser. Disse gutta fortjener en skål! Eventyrerene er mennesker som våger å begi seg ut i det ukjente. De sprenger grenser og blir møtt med lovord når de vellykket returnerer hjem. Men eventyrerne er også de som tør å mislykkes, og som de frimodige gærningene de er, fortjener de en hyllest av en kveld. Vi inviterer til vorspiel med våghalser! De er både helter og antihelter, og uredde prøver de ut dumme ideer, som blir gode historier. Espen Fadnes, kjent som verdens raskest flygende menneske, deler sine luftige opplevelser med deg. Han møter professor og friluftsseiler Jan Martin Nordbotten som bruker ekstreme naturopplevelser for å balansere universitetshverdagen. Denne lørdagen er for dumme menn som gjør dumme ting, kast deg ut i det!

Sjelden har samarbeidet i den amerikanske Kongressen vært så vanskelig. Amerikansk politikk er ekstremt polarisert. Folket velger mellom et esel og en elefant som ikke klarer å dra lasset sammen. Obamas politikk settes på prøve. For fire år siden vant han valget med løfter om samarbeid på tvers av partilinjene. I hans første periode har han utkjempet harde slag om helse, finansielle redningspakker og gjeldstaket. Republikanerne lar seg ikke rikke. Denne mangelen på vilje til kompromiss kjennetegner dagens amerikanske politikk. Obama fikk amerikanerne til å tro på «change», men forandringen har latt vente på seg. Perioden under Bush splittet USA. Under Obama har polariseringen økt ytterligere. Uinnfridde valgløfter og desillusjonerte velgere kan nå lede til Obamas fall. Polariseringen av politikken gjør det umulig å bli enige om en retning fremover, i en tid der USA er preget av økonomisk krise, høy arbeidsledighet og en stigende statsgjeld. USA-ekspert Ole Moen møter Alf Thom

Tigging i det offentlige rom har blitt et vanlig syn, og nå snakkes det om å gjeninnføre et tiggerforbud. Tåler vi ikke å se fattigdom i rike og tolerante Norge? Innledere: Frank Rossavik, Michael Tezschner, Håkon Gundersen, Bjørnar Moxnes

Upop: Yter vi mer når vi får mer betalt? Tradisjonell økonomisk teori sier ja. Atferdsøkonomi viser at mer betaling tvert imot kan gjøre at innsatsen blir dårligere. Innleder: NHH-professor Alexander W. Cappelelen

What are the long-term and short-term societal and political effects of the terrorist attacks in Norway on July 22nd 2011? Discussion hosted by the Department of Comparative Politics, University of Bergen in collaboration with Nordic Populism and Bergen Student Society Participants: Jan Oscar Engene, associate professor at the Department of Comparative politics, University of Bergen. Mette Andersson, Professor of Sociology at the University of Bergen. Elisabeth Eide, Professor of Journalism Studies at Oslo and Akershus University College and the University of Bergen. Johannes Bergh, Senior Researcher at the Institute for Social Research in Oslo. Jule Ane Ødegaard, a PhD candidate at the University of Bergen. Discussion led by Frøy Gudbrandsen

«They tried to make me go to rehab, I said no no no», sang Amy Winehouse. Narkotika og alkohol er stadig en utømmelig kilde til musikalsk inspirasjon. Hvorfor har rus en så stor plass i musikkulturen? Helt fra rockens og popmusikkens fødsel har rusmidler vært tett knyttet til musikkulturen. Nye sjan- gre har oppstått i samspill med nye rusmidler. Da hippiebølgen kom på 60-tallet, med band som Grateful Dead og Jeðerson Airplane i spissen, var cannabis et samlingspunkt. På 90-tallet fant ecstasy veien inn i undergrunnsmiljøer, og siden den gang har trance, house og pillebruk gått hånd i hånd. Mange stjerneartister har avslut- tet sine karrierer som dopvrak. Da Amy Winehouse døde av over- dose, ble hun en del av musikk- historiens «27 club», en samling rusavhengige musikere som alle døde 27 år gamle. Andre medlem- mer er blant andre Jimi Hendrix, Kurt Cobain og Janis Joplin. Forherliggjør musikken en ødeleggende livsstil? I kveldens møte skal musiker og straight-edger Tarjei Str