Podcasts about begrepet

Begrepet "ansvar for eget liv" er en sentral idé innen psykologi, selvutvikling og moderne filosofi. Det innebærer at individet tar eierskap over sine valg, handlinger og deres konsekvenser. I Norge har Ingvard Wilhelmsen, en kjent psykiater og professor i indremedisin, vært en fremtredende talsperson for dette prinsippet. Hans tilnærming kan virke streng og direkte, noe som har skapt både beundring og kritikk. I dagens episode skal vi utforske hvorfor det er viktig å ta ansvar for eget liv, og hva denne oppfordringen innebærer rent psykologisk sett. Jeg skal ta for meg cirka 10 punkter som reflekterer ansvar for eget liv i en eller annen forstand. Jeg baserer meg på en liste fra en forfatter og psykoterapeut som heter Amy Morin. Hun har nemlig laget en liste på 13 punkter over ting mentalt sterke personer ikke gjør. En sånn liste kan man lære ganske mye av, og jeg håper at du ender opp litt klokere om en times tid, hvis du velger å hører deg gjennom dagens ansvarsbevisste episode av SinnSyn. Velkommen!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har fått med oss lege Harald Dobloug for å utforske det stadig mer omtalte, og kanskje litt kontroversielle (?), temaet «alternativt helsefokus». Begrepet biohacking dukker opp oftere enn før, og mange av metodene får stor oppmerksomhet iblant annet sosiale medier. Samtidig ser vi i enkelte miljøer en økende skepsis til helsemyndighetenes anbefalinger, men er det egentlig grunn til å tvile? I denne episoden diskuterer vi hvordan vi kan navigere mellom vitenskap, nye trender og det helt grunnleggende: trening, søvn og et balansert kosthold. Hvor bør vi legge fokuset for å optimalisere helsen vår? Tune in for en spennende samtale! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begrepet "The Great American Novel" ble oppfunnet av John Williams De Forest i 1868, og siden den gang har debatten gått høyt: Er DETTE den store amerikanske romanen? Eller hva med DENNE? 22. mars 2025 er det klart for Klassikerlørdag på Sølvberget, hvor litteraturformidler Tomas Gustafsson og professor Janne Stigen Drangsholt møtes for å diskutere Underworld av Don DeLillo - en bok som ofte nevnes i Great America-sammenheng. (00:00) The Great Norwegian Surprise (02:53) The Great American Novel (10:22) Hva er det typisk amerikanske? (14:38) We have always lived in the castle (16:55) Underworld av Don DeLillo (20:10) Store amerikanske romaner i 2025? (25:02) Kandidater (33:35) En mannlige greie? (38:03) Den store NORSKE romanen? (43:18) Den store norske innvandrerromanen --- Innspilt på Sølvberget i mars 2025 Medvirkende: Tomas Gustafsson, Ruth Stokke Haaland og Åsmund Ådnøy Produksjon: Åsmund Ådnøy Alt om Sølvberget: https://www.sølvberget.no

– Teoretisk er vi en del av den siviliserte verden, men i praksis vant feil person valget, så dypstaten og det rumenske systemet i EU annullerte valget, sier George Simion, president for Alliance for the Union for Romanians, i et eksklusivt intervju til Document.Vi traff Simion på ARC Forum i februar, der globale tungvektere som Mike Pence, Jordan Peterson og Ayaan Hirsi Ali hamret løs på globalismens fallitt og hyttet til nasjonalstatens comeback. Deres budskap var krystallklart: Overnasjonale giganter kveler demokratiet, pumper ut propaganda og gjør akkurat det de anklager sine motstandere for.I 2024 ble Romanias demokrati satt på pause. Begrunnelsen? Uverifiserte påstander om russisk propaganda og valgfusk, hevder Simion. Begrepet ‘demokrati' har blitt kidnappet – det handler ikke lenger om folkestyre, men om makt til globale elitister.Simion fyrer opp: «Konservative krefter verden over må forene seg nå – for frihet, frie valg og retten til å si hva vi mener!»I denne samtalen dykker han ned i Romanias nervepirrende dans med Russland, EU og USA – før Zelenskyj-møtet i Det hvite hus – og avslører hva han mener skal til for å tenne en eksplosiv MEGA-bevegelse i Europa.

Narsissister: Mestere i Manipulasjon og Skapere av Vanedannende TraumebåndNarsissistiske personlighetsforstyrrelser preges av en overdreven følelse av egenverd, behov for beundring og mangel på empati for andre. Denne egosentrerte oppførselen strekker seg ofte inn i deres personlige og profesjonelle relasjoner, hvor de utnytter og manipulerer dem rundt seg for egen vinning. For mange kan det virke uforståelig hvordan mennesker blir fanget i narsissistenes nett, ofte med store vanskeligheter for å bryte fri. Sentralt i dette fenomenet er etableringen av et såkalt "vanedannende traumebånd" mellom overgriperen og offeret, en binding som kan forklare den dype og skadelige avhengigheten som utvikles.I dagens episode skal jeg bevege meg fra mytologi og fortellinger om mørke skoger og tåkelagte landskaper hvor vi har store problemer med å se klart og finne veien videre. Jeg skal se på hvordan denne uklarheten, som symboliseres i tåken, kan speile hvordan mange mennesker kan sette seg fast i relasjoner som er skadelig for dem. Gjennom manipulasjon blir de usikre på egen virkelighetsoppfattelse og hele livet hylles inn i en ubehagelig tåke.Det er mange årsaker til at mennesker ikke ser klart, eller evner å tenke klart, og en av årsakene kan være at man er fanget i narsissisten manipulerende grep. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Kunsten å utnytte andreNarsissister har en iboende evne til å oppdage og utnytte andres svakheter, ofte for å oppnå makt, kontroll, eller rettferdiggjøre egen overlegenhet. Gjennom manipulerende taktikker som gaslighting, love bombing og intermitterende forsterkning, blir deres partnere, venner, og til og med familie, mål for denne utnyttelsen. Disse teknikkene er ikke bare effektive for å skape avhengighet, men også for å isolere offeret fra deres vanlige støttesystemer, noe som ytterligere øker deres sårbarhet og avhengighet.Traumebåndets PsykologiBegrepet "traumebånd" refererer til det sterke emosjonelle båndet som utvikler seg mellom overgriperen og offeret i et misbrukende forhold. Dette båndet er drevet av en syklus av misbruk, hvor episoder med vold, fornedrelse, og manipulasjon veksler med perioder av kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet. Denne syklusen fører til at offeret utvikler en form for avhengighet til overgriperen, svært lik den avhengigheten som ses i vanedannende stoffer. Offeret blir fanget i håpet om at "den gode siden" av overgriperen vil vinne over, noe som ofte forhindrer dem i å bryte fri fra forholdet.Hvorfor er det så vanskelig å komme seg ut?Det avhengighetsskapende aspektet av traumebåndet er en kritisk faktor som gjør det vanskelig for offeret å forlate narsissisten. Kombinasjonen av frykt, forpliktelse, identitetsforvirring, og ødelagt selvtillit gjør det utfordrende å bryte båndet. Ofte kreves det en betydelig mengde psykologisk arbeid, og i mange tilfeller profesjonell hjelp, for å overkomme de indre konfliktene og begynne prosessen med å gjenoppbygge sitt eget liv utenfor narsissistens skygge.Veien til GjenopprettingGjenopprettingsprosessen etter å ha forlatt et narsissistisk misbrukende forhold er ofte lang og krevende. Det involverer å gjenoppdage og styrke ens egen identitet, selvfølelse og grenser. Terapeutisk støtte er avgjørende i denne prosessen, ikke bare for å adressere de umiddelbare traumene, men også for å utforske de underliggende årsakene som gjorde at personen ble sårbar for narsissistens manipulasjoner i utgangspunktet.KonklusjonForholdet mellom narsissister og deres ofre er komplekst og ofte ødeleggende. Ved å forstå mekanismene bak utnyttelse og etableringen av traumebånd, kan ofre begynne prosessen med å bryte fri og gjenoppbygge sine liv. Gjenoppretting krever tid, tålmodighet og ofte profesjonell hjelp, men det er fullt mulig å komme ut på den andre siden sterkere og mer hel enn noen gang før. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lei begrepet "Folk er ikke klar for" - Hvorfor kø-quiz - Folk med samme navn Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Troféjakt – jaktform med ufortjent dårlig rykte?Begrepet troféjakt er kanskje umulig å redde. Det forbindes ofte med døde elefanter, sjiraffer og neshorn. I denne episoden får du høre mer om hva troféjakt er, hva folk tror det er og ikke minst hva troféjakt kan bidra med i lokalsamfunn rundt omkring i verden.Elgjeger eller troféjeger?Gjest i studio er Jørn Bakken. Han jobber til daglig hos Blaser Norge, men stiller i Podkasten Villmarksliv som jeger og privatperson. Veldig ofte deles dette med å jakte inn i to hovedkategorier, men er enten troféjeger eller kjøttjeger. Hva regner du deg selv som?Jeg har problemer å definere meg inn i noe som jeg ikke klarer å definere eller der vi er uenige om definisjonen. Dersom jeg må velge, så må jeg si at det ikke er kjøttet som er i fokus hos meg, men opplevelsene og minnene. SÅ da må jeg velge trofé. Jeg har aldri sett meg som troféjeger, men som jeger. Det er jakta som er viktig for meg. For meg er det liten forskjell på å jakte elg og det å dra til et eksotisk sted å jakte, men der kjøttet ikke havner i min fryser, sier Bakken.Troféjakt er viktigBildet av troféjakt mange har, er nedskutte elefanter og sjiraffer, så ordet trofé er så negativt ladet og trolig vanskelig eller umulig å redde. Bakken mener likevel at bildet av det mange kaller troféjakt er langt mer nyansert.– Norge er det stedet jeg jakter der vi tar dårligst vare på ressursene. På alle steder der jeg har jaktet i utlandet, så blir alt tatt vare på; magesekk, nyrer, skinn, bein – ja, alt. Hvor mange norske jegere tar vare på magesekken? spør Bakken.Flere steder er den såkalte troféjakta viktig i den lokale økonomien, men også i forvaltningen av artene det jaktes på. Har et dyr en høy verdi, så vil man ta vare på både habitatet og sørge for en bærekraftig utvikling av arten. På den måten kan troféjakt bidra til at store, ville områder også eksisterer i framtiden. Denne og flere episoder hører du i Podkasten Villmarksliv.Takk for at du lytter!HØR OGSÅ: Monsen og Mattis: Slik gjør du sure dager til gode dagerLev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden graver vi i konseptet time under tension og dets betydning for treningsresultater. Vi utforsker også to kosttilskudd, glysin og N-acetylsystein, og deres rolle for helseforbedringer. Denne episoden er en skikkelig "nerdeepisode"!

Brennpunkt dokumentaren Ære ble slupper forrige onsdag. Hva legger de egentlig i begrepet "ære"?Medvirkende: Amalie Sunnby

Ervin Kohn er siviløkonom, og var forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo i 13 år, fra 2010 til 2023. Kohn var også tidligere nestleder i Antirasistisk Senter. ► STØTT HENRIK BECKHEIM PODCAST Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. ► Du kan støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ ⁠PayPal⁠ ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Facebook-gruppe: Bli med i Facebook-gruppen her ► Linker: ⁠⁠Youtube⁠⁠ | Google | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple Kapitler: 00:00 Hvordan har den siste tiden vært, etter terrorangrepet 7.10? 03:20 Hvorfor skiller Norge seg ut negativt fra resten av Vest-Europa? 08:20 Er det mye igjen av gammel antisemittisme i Norge i dag? 10:47 Begrepet antisemittisme er fra 1878, og ble skapt for å gjøre jødehatet stuerent. 13:13 Anti-sionistisk vs. anti-semittisk. Kan man være det ene, uten det andre? 17:35 850,000 jøder ble fordrevet fra arabiske land og Iran, i årene 1948-1952. 20:09 Hva betyr «Palestiner»? Filisterne, Osmanske riket, Sultan i Tyrkia.  22:09 Oslo Rådhus ville ikke lyse opp med Israelsk flagg i solidaritet, etter 7.10-massakren. Hvorfor ikke flagge med alle tre flaggene? 27:25 Kildekritikk av IDF/Israel vs. PA/Hamas. 29:44 Begår Israel krigsforbrytelser, folk 31:49 Viktig å passe på vårt norske moralske demokrati 34:35 Godhet og ondskap 38:38 Hvordan har jøder det i Norge nå, etter 7.10? 46:18 Deportasjonen av jøder fra Norge, 1942. 47:56 Årlig vaksinasjon mot antisemittisme 55:49 Ultra-ortodokse og hasidiske jøder 58:55 Kabbala 01:02:40 Koshermat, og at sjekting er fortsatt forbudt i Norge 01:10:39 Rødvin fra Israel 01:14:21 Ulike tolkninger av det gamle testamentet hos jøder og kristne. 01:16:11 For 3400 år siden ble Israel jødenes land. 01:20:00 Israel betyr «den som kjemper med Gud». 01:25:27 Den store forskjellen på Jødedom og Kristendom 01:28:22 Er Israel enn okkupasjonsmakt? 01:31:13 Blokkade mot Gaza, og stenge strøm, vann, forsyninger? 01:37:35 Fangeutveksling vs. frigjøring av gisler 01:39:39 Norsk kultur vs. Israelsk kultur.  01:45:00 Hva vil det si å være Israelsk?

I dagens episode dykker vi inn i betydningen av læreren som en sosial arkitekt som ved sin ledelse, bygger et sterkt fellesskap i skolen. Vi snakker med Selma Therese Lyng, og utforsker utfordringer som motkrefter og identitetsarbeid. Begrepet 'gyldig vi' blir framhevet som det sosiale limet. Strategier for å skape et godt fellesskap inkluderer å dele personlige sider, skape felles opplevelser og etablere en 'klasseidentitet.' For nye lærere er tips om å bruke empati, atferdsregulering og det å bygge vennskapsrelasjoner avgjørende for vellykket klasseledelse. Fellesskapende didaktikk integrerer faglig og sosial læring ved å bruke undervisningens mål, innhold og metoder for å styrke relasjoner, utforske nye roller og utfordre normer. Become a member at https://plus.acast.com/s/et-bedre-skole-norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste forskerne er enig: Det gir ingen mening å snakke om «menneskeraser». Likevel lever forestillingen videre – inne i hodene til mange. I denne podkastepisoden drøfter historikeren og forfatteren Jon Røyne Kyllingstad hvordan disse teoriene oppsto – og hvordan de har vært brukt for å undertrykke mennesker. Du møter også Ervin Kohn – tidligere nestleder i Antirasistisk senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo. Hans far var den eneste av 13 søsken som overlevde Holocaust.Begrepet «menneskeraser» har vært sentrale samfunnsmessig premissleverandører gjennom flere hundre år. De har vært brukt til å forsvare kolonialisme, slaveri og folkemord – men også gitt utallige små og store utslag i måten samfunn er organisert på – fra skolevesen til eiendomsforvaltning og medisin.I den nye boken Rase viser historikeren Jon Røyne Kyllingstad hvordan forskjellige vitenskapsdisipliner har vært brukt – og latt seg bruke – til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi.Denne dagen kommer Kyllingstad til oss for å ta oss med gjennom raseforestillingens historie. Underveis i samtalen kommer også Ervin Kohn på scenen. Så godt som hele hans slekt ble utryddet i Holocaust.«Raseforestillinger har vært vevd sammen med fordommer, ideologier, politikkutforming, handlinger og maktbruk både globalt og lokalt. Tenkemåter, ideologier, kunnskaper og ideer, inkludert raseideer, beveger seg over landegrenser.» Også i norsk vitenskapshistorie finnes det tunge innslag av rasetenkning, en ofte oversett del av vår akademiske arv som her trekkes frem i lyset.Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22 april 2023, ledes av Christine Haugsten Ellefsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begrepet om psykiske forsvarsmekanismer stammer fra Freud, men det var hans datter, Anna Freud, som videreutviklet konseptet innenfor en retning som kalles egopsykologi. For Freud spilte forsvaret en sentral rolle ved utviklingen av symptomer. Han forstod forsvaret som ubevisste mentale mekanismer, hvis oppgave var å holde uakseptable følelser og tanker på avstand. Med andre ord var det forsvarets oppgave å passe på at våre mindre attråverdige impulser og innskytelser ikke presset seg inn i bevisstheten og skapte unødvendig mye uro. Freud påpekte at uakseptable eller forbudte impulser fremkaller signalangst (det er fare på ferde), noe som deretter aktiverer en slags avvergingsmekanisme som bestreber seg på å holde impulsene utenfor bevisstheten.Denne prosessen er komplisert, og mens hensikten er å beholde en slags sjelefred, ender det ofte opp mer en forvrengt oppfattelse av eget «selv» og verden omkring. I dagens episode skal jeg dykke ned i menneskets motstridende krefter og se på hvordan vi klarer å forholde oss til paradoksene i oss selv på en mer eller mindre sunn måte.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Og deretter kan du fortsette på min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Dersom du ønsker å gå dypere ned i dagens tematikk, kan du sjekke ut episode #82 - Motstridende krefter i den menneskelige psyke hvor jeg reflekterer videre over de motstridende og tidvis paradoksale kreftene i menneskets sjelsliv som kjemper på grensen mellom det bevisste og det ubevisste. Ellers er målet med SinnSyns mentale helsestudio å finne øvelser hvor den psykologiske teorien kan forankres i hverdagslivet. Ved hjelp av en rekke psykologiske tradisjoner forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Nå har jeg også et tilbud til bedrifter på dette mentale treningsstudioet. Man kan forebygge sykefravær ved å styrke den enkeltes psykiske helse. I tillegg vil en bedre psykisk helse gi seg utslag på en positiv måte i arbeidsmiljøet. Det kan øke den enkeltes energi og entusiasme og styrke relasjonene mellom de ansatte. Av den grunn tilbyr jeg nå medlemskap for bedrifter på SinnSyns mentale helsestudio. Er du leder i en organisasjon, en kommune eller en bedrift eller lignende, kan du kontakte meg på webpsykologene@gmail.com for å be om et tilbud. På WebPsykologen.no finner du også en beskrivelse tilbudet på helsestudio. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begrepet statshåndverk betyr at stater har tilgjengelig et stort repertoar av virkemidler de kan bruke for å oppnå strategiske utenrikspolitiske mål. Det kan være militære virkemidler, det kan være økonomiske. Det handler også om etterretning og for eksempel cyberoperasjoner.  Økonomiske virkemidler representerer et eget sett med muligheter. I denne podkasten forteller forsker Petter Lindgren mer om hvorfor FFI forsker på økonomisk statshåndverk.

Hvordan håndterer man offermentalitet på jobb?Eller nærmere bestemt, hvordan håndterer man kollegaer som har inntatt offer eller martyr rollen på kontoret?De fleste av oss lider av en eller annen form for offermentalitet; vi skylder på andre mennesker for våre egne feil, sår og dårlige opplevelser.Begrepet offermentalitet er noe som mange kjenner seg igjen i og enkelt å spotte hos andre, men hvordan håndterer man offermentalitet hos andre uten å bli et offer selv?I dag skal jeg ta for meg hva du kan gjøre når du møter ansvarsfraskrivelse eller overkompensering på jobb og hva som skal til for å flytte fokuset tilbake på deg selv igjen.Velkommen til dagens episode:Har du lyst til å følge meg på sosiale medier så finner du meg på IG @IsabelleEngelhart.For deg som vil teste ut Neurpgraphica, Natalia skal ha en gratis workshop med Nerographica lørdag 20.05.Link med til å bli med i et gratis community og få link til workshoppen på lørdag: https://coachtalia-d43b.thinkific.com/products/communities/creativeJeg vil også anbefale deg å følge Natalia på IG @_coachtalia og sjekke ut hjemmesiden hennes her: https://www.coachtalia.com/Reklame for en vennHvis du ønsker å booke en time med Natalia for å lære mer om Neurographica så har jeg en rabatt kode dere kan bruke.Klikk på linken å få 20% på en time. https://calendly.com/coachtalia/ISABELLE?month=2023-04 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du hørt om NUDGING, og kan det endre livet ditt som innsenderen spør om? Det korte svaret er ja, og her går vi litt gjennom hva det er og hvordan du kan bruke dette på en praktisk måte. Begrepet stammer fra det engelsk og betyr et liten dytt, og hele prinsippet handler om at du får en dytt / en påminner fra miljøet - som gjør at du kan endre vaner mye lettere. OM du f.eks vil begynt å trene, eller å blir flinkere hva som helst - kan du benytte denne teknikken. Det eneste som stopper deg er fantasien, men her får du allerede noen tips og resten er opp tl deg. Lek og lær og ha det gøy underveis. Her kan du ikke gjøre feil, bare lære mye nytt :)

I dagligtalen bruker vi ordet narsissist om "en person som er altfor selvsentrert, ofte forfengelig og egoistisk", men forståelsen av narsissisme har mange lag.Hvis du liker deg selv, har tro på egne evner og egen verdi, fungerer det som en motor i møte med livet. Uten en slik selvaksept, er det vanskelig å motivere seg til noe som helst. Uten tro på egen verdi, er det vanskelig å motivere seg, og med overdreven tror på seg selv blir man monomant opptatt av egne prosjekter uten hensyn til andres behov. I dagens episode skal jeg snakke om narsissisme, eller det å være glad i seg selv. Man kan forakte seg selv, eller man kan elske seg selv så høyt at man setter seg selv over ale andre. Begge deler, som kanskje representerer to poler på et større kontinuum, er problematisk. Når man er høy på narsissisme, er man ofte selvopptatt på et nivå hvor hensyn til andres behov og følelser vies lite oppmerksomhet. Selvopptatt er et adjektiv som brukes for å beskrive en person som er opptatt av sine egne ønsker og behov. Selvopptatt brukes nesten alltid negativt. Når du kaller folk selvopptatte, betyr det vanligvis at du tror de bare tenker på og bryr seg om seg selv.Begrepet brukes vanligvis for å beskrive en persons generelle personlighet (i motsetning til deres oppførsel på en bestemt dag eller på et bestemt tidspunkt). Narsissisme og egosentrisme er altså tema for denne episoden her på SinnSyn. Er du blant de som synes tematikken er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om narsissisme på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i narsissismens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #72 - Elsk deg selv sånn passe. Eller du kan se min miniserie i tre deler (et videoforedrag) som jeg rett og slett bare har kalt «narsissisme». Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begrepet luftkorridorer brukes av fugler og flygere. En luftkorridor er et lag i atmosfæren som har ulik tetthet, oppdrift, avdrift og fart. Kan dette begrepet også brukes emosjonelt og fysisk mellom oss mennesker? I grenselandet mellom lengsel, lyst, utladning og avspenning? Jeg mener bestemt ja. --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/jakob-arvola/message

Hva er årsaker til at enkelte radikaliseres og tyr til vold? Begrepet «ensom ulv» benyttes gjerne for å beskrive terrorister som har handlet alene, men de er som regel tilknyttet andre høyreekstreme gjennom digitale eller fysiske subkulturer. Hvordan forhindre utenforskapet som leder disse individene mot radikaliserende nettverk? Hvordan kan vi som samfunn forebygge hatkriminalitet og terror?Anders Hammer gi oss et innblikk i en radikaliseringsprosess gjennom eksemplet Philip Manshaus, og med seg på scenen har han Ellen Ihle-Hansen, mor og stemor til henholdsvis Johanne Ihle Hansen og Philip Manshaus. Tore Bjørgo vil fortelle om forebygging av hatkriminalitet. Etter dette møter Hammer og Bjørgo Frode Bjerkestrand til samtale om forebygging av utenforskap, radikalisering og vold.Anders Hammer er journalist og dokumentarfilmskaper som særlig har befattet seg med krigen i Afghanistan. I høst er han aktuell med boka Terroristen fra Bærum. Radikaliseringen av Philip Manshaus. Her samtaler han med ()Tore Bjørgo er leder for senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo, og han har særlig forsket på voldelig ekstremisme og terrorisme, så vel som avradikalisering. Frode Bjerkestrand er journalist, forfatter og tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende.Arrangementet inngår i Litteraturhusets serie høyreekstremisme i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg varme opp med noen tanker om det som kalles følelsesmessig utpressing. Det vil si at man, ofte i nære relasjoner, plutselig føler at det er vanskelig å sette egne grenser eller hevde egne behov uten å føle seg skyldig og usikker. Det hender at folk som står oss nær, og som kanskje selv opererer på en underliggende lav selvfølelse eller mindreverdighetskompleks, forsøker å kontrollere relasjonen med en form for subtil manipulasjon. Hvis dette får fotfeste som dynamikken mellom to mennesker, vil relasjonen på sikt bli direkte usunn, som regle for begge parter. Derfor er det maktpåliggende av vi oppdager og avslører det som vi i dag skal omtale som følelsesmessig utpressing.Etter et dypdykk i mekanismene bak følelsesmessig utpressing, skal jeg også snakket om en helt spesiell vrangforestilling eller fornemmelse, nemlig den at man opplever å være en del av et reality show. Dette er ofte en del av forestillingene hos mennesker som har havnet i psykose, men jeg påstår at et snev av denne følelsen er noe de fleste av oss kan fornemme fra tid til annen, og jeg vil se på en mulig årsak til denne typen opplevelser. For å sette scenen skal jeg beskrive denne vrangforestillingen som dukket opp i sin nåværende fasong i kjølvannet av en svært populær film, nemlig The Truman Show.Truman Show-vrangforestillingen, også kjent som Truman syndrom, er en type vrangforestilling der personen tror at livet deres er et iscenesatt realityprogram, eller at de blir observert av kameraer døgnet rundt. Begrepet ble innført i 2008 av brødrene Joel Gold og Ian Gold, henholdsvis psykiater og nevrofilosof, etter filmen The Truman Show fra 1998.Hvis du vil høre mer om denne tematikken, finner du en egen episoden om dette på min Patreon-konto. Episoden heter #58 - Manipulerende mennesker. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I ukas episode snakker vi om om det psykologiske begrepet kognitiv dissonans - en ubehagelig tilstand alle mennesker kan kjenne på. Begrepet brukes mye, blant annet til å forklare hvorfor vi fortsetter å utføre handlinger som vi vet vi ikke har godt av, ellers som går på akkord med det vi ønsker på sikt. Videre lufter Pia sine søvnproblemer når hun er på reise, og Silje fyrer løs med alt hun lurer på om TikTok. Skal hun opprette bruker, yey or ney? God lytt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden omhandler forståelsen av sjangre innenfor kunstuttrykk. Hvordan forstår vi kunst, og hva har lagt parametrene for at vi ser på dans og ulike dansesjangre  som vi gjør i dag. Sammen med kunstnerisk leder og koreograf for Tabanka Dance Ensemble (og også mangfoldsutvikler her på Dansens Hus) Thomas Talawa Prestø, diskuterer vi hva vestlig kunst, og da særlig den klassiske europeiske, har gjort med forståelsen av kunst fra hele verden, og hvorfor det klassiske ofte er låst til disse tradisjonene. Episoden innholder også innlegg fra koreograf Serge Aimé Coulibaly (Faso Dance Company) og dansekunstner Pichet Klunchun (Pichet Klunchun Dance Company) som drøfter de samme spørsmålene.

Selvfølelse er noe som installeres i løpet av oppveksten, og det fungerer som en slags selvoppfyllende profeti for de fleste av oss.Selvfølelse eller selvaktelse handler om å akseptere seg selv som den man er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da tenderer de til å uttale seg mer i denne retningen: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum.Selvfølelse er en tematikk jeg har jobbet mye med og skrevet mye om. I dagens episode skal vi tilbake til teama, og jeg vil fokuserer på Nathaniel Brandens 6 grunnpilarer i god selvfølelse.Som kjent for faste lyttere, har jeg skrevet en bok om selvfølelse. Den heter «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Det er en bok hvor jeg forsøker å samle ulike teorier om selvfølelse kombinert med over 20 øvelser myntet på forbedring av selvfølelse. Hvis du etter dagens episode ønsker å gå mer i dybden på selvfølelse, og lurer på hvordan man kan styrke sin selvfølelse, kan du anskaffe deg boken til best pris med gratis frakt på min bokhandel på webpsykologen.no. Hvis du liker lydbøker, kan du høre meg lese boken, kapittel for kapittel, på min patreon-side. Ved å tegne et abonnement på patreon.com/sinnsyn blir du blant de lytteren som støtter dette prosjektet, og som takk for støtten, som altså sørger for at denne podcasten er i livet, får du tilgang til «Selvfølelsens psykologi» som lydbok og masse annet ekstramateriale fra denne podcasten. Du finner flere hundre poster med ekstra episoder av SinnSyn og masse videoforedrag i tillegg til lydboka. Du vil også finne oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi», som handler om selvbildet. Boka heter «Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er fullt og helt». Denne boka blir også lest inn som lydbok av meg. Tanken er at disse bøkene, som til sammen inneholder over 50 mentale øvelser, fungeres som treningsmanualen på mitt mentale treningsstudio. Patreon er altså en side med masse mer SinnSyn, lydbøker og øvelser som skal hjelpe deg å implementere det du forstår om deg selv og livet i selve livet. Det er greit å forstå mer av psykologi og hva som foregår i vårt indre liv - det jeg kaller SinnSyn - men denne innsikten har ikke så mye verdi hvis ikke vi klarer å bruke den i livet. Evnen til å sjøsette teori og innsikt i levd liv er altså hovedmålsettingen på mitt mentale treningsstudio, som du altså kan tegne et abonnement på via patreon.com/sinnSyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selvfølelse er noe som installeres i løpet av oppveksten, og det fungerer som en slags selvoppfyllende profeti for de fleste av oss.Selvfølelse eller selvaktelse handler om å akseptere seg selv som den man er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da tenderer de til å uttale seg mer i denne retningen: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum.Selvfølelse er en tematikk jeg har jobbet mye med og skrevet mye om. I dagens episode skal vi tilbake til teama, og jeg vil fokuserer på Nathaniel Brandens 6 grunnpilarer i god selvfølelse.Som kjent for faste lyttere, har jeg skrevet en bok om selvfølelse. Den heter «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Det er en bok hvor jeg forsøker å samle ulike teorier om selvfølelse kombinert med over 20 øvelser myntet på forbedring av selvfølelse. Hvis du etter dagens episode ønsker å gå mer i dybden på selvfølelse, og lurer på hvordan man kan styrke sin selvfølelse, kan du anskaffe deg boken til best pris med gratis frakt på min bokhandel på webpsykologen.no. Hvis du liker lydbøker, kan du høre meg lese boken, kapittel for kapittel, på min patreon-side. Ved å tegne et abonnement på patreon.com/sinnsyn blir du blant de lytteren som støtter dette prosjektet, og som takk for støtten, som altså sørger for at denne podcasten er i livet, får du tilgang til «Selvfølelsens psykologi» som lydbok og masse annet ekstramateriale fra denne podcasten. Du finner flere hundre poster med ekstra episoder av SinnSyn og masse videoforedrag i tillegg til lydboka. Du vil også finne oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi», som handler om selvbildet. Boka heter «Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er fullt og helt». Denne boka blir også lest inn som lydbok av meg. Tanken er at disse bøkene, som til sammen inneholder over 50 mentale øvelser, fungeres som treningsmanualen på mitt mentale treningsstudio. Patreon er altså en side med masse mer SinnSyn, lydbøker og øvelser som skal hjelpe deg å implementere det du forstår om deg selv og livet i selve livet. Det er greit å forstå mer av psykologi og hva som foregår i vårt indre liv - det jeg kaller SinnSyn - men denne innsikten har ikke så mye verdi hvis ikke vi klarer å bruke den i livet. Evnen til å sjøsette teori og innsikt i levd liv er altså hovedmålsettingen på mitt mentale treningsstudio, som du altså kan tegne et abonnement på via patreon.com/sinnSyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Juni er en gøy måned, eller skal vi kanskje si en ‘gay' måned? Uansett hvor vi snur og vender oss i Norges land, om det er i Tromsø, der Geir Furuseth har intervjuet Sogneprest emeritus Bjørn Lian, eller om det er i Finnmark, møtes vi av en massiv reklamekampanje for ‘Pride'. Begrepet behøver ikke oversettes, men det bærer mer og mer preg av det motsatte: Skam! Vi beklager å måtte utsette våre lesere, lyttere og seere for mer om denne absurde forestillingen om folk har XX- eller XY-kromosomer. Sagt med andre ord, om folk er født som gutt eller pike. Ved befruktningen får zygoten (det befruktede egget) derfor enten kombinasjonen XX og utvikler seg til en pike, eller kombinasjonen XY og utvikler seg til en gutt. (Store norske leksikon) Dette er altså den offisielle definisjonen på kjønn. Vi vet det finnes minoriteter som ikke føler seg hjemme i sin egen kropp. Det kalles for kromosomavvik, og er selvsagt leit for den det gjelder. Men derfra til å ‘marinere' hele Norges befolkning i disse minoritetenes problemer, er å gjøre skam på den store gemene hop som ikke har disse avvikene. Denne sendingen har modnet over tid. I forrige uke fikk vi et tips om å sjekke Facebook-siden til Norges største, delvis privateide bank, DnB. Her er hva vi fant, og denne skjermdumpen er tatt kl 18:49 onsdag kveld: Skjermdump: DnBs Facebook-side I sendingen viser vi flere eksempler på denne Pride-galskapen som har fått vår egen statskringkaster, kanalen vi alle er med på å finansiere over skatteseddelen, til å gå av hengslene: https://www.document.no/2022/06/01/nrk-med-storsatsning-pa-pride/    Fra Tromsø bringer Geir Furuseth et kort utdrag av et lengre intervju med Sogneprest emeritus Bjørn Lian. Det vil også bli delt informasjon om hvem som ser ut til å stå bak denne nasjonale, for ikke å si internasjonale kampanjen, der selv helt streite homofile og lesbiske ikke får være med, om de ikke skriver under på FRIs agenda: FRI arbeider for likestilling og mot diskriminering av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet i Norge og i resten av verden. Dette er ikke frihet, dette er ikke mangfold. Det er minoritetenes tyranni! Husk også Doc-TV International med Charles Ortel senere i kveld, og husk direktesendt Dagsorden med seerspørsmål og kommentarer førstkommende fredag kl 17! Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 63 89 41. Alle bidrag hjelper.   Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp billetter her! Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Historietimen fortsetter. Henrik og Tor tar for seg løpeskoen utvikling fra 1970 og frem til i dag hvor utviklingen har skutt fart. Hvilke modeller har satt avtrykk i tiden og kan betegnes som klassikerne blant løpesko? Begrepet fulldempet sko med puter av gass eller gel i hæl og forfot er på agendaen, og Tor har testet Saucony Guide 15

Etter at drømmejobben gjorde Frida utbrent måtte hun redefinere begrepet suksess og øve seg på å si nei. Frida Marie Grande - eller sosiale medie fenomenet @frida.tegner er ukens gjest. Frida er en dame med et stort samfunnsengasjement som i tillegg besitter stor teft for sosiale medier og forstår hva som kreves for å nå hjem til folk via Instagram, spesielt. Den kombinasjonen kan man nå langt med. I tillegg til egen kanal har hun bygget opp Amnesty sin kanal. Men det er ikke bare sosiale medier Frida er opptatt av, hun bryr seg også om å formidle psykisk helse. Hun har selv opplevd hvordan det er å gå på en smell - for hun hadde landet drømme jobben, men så plutselig klarte hun å bli utbrendt. og faktisk så startet hele Frida tegner fordi hun var utbrendt og ønsket seg en hobby, men hun var for dyktig og raskt fikk det så mye oppmerksomhet at det plutselig tok over tiden hun skulle brujke på å hvile og hente seg inn igjen. I dag leder hun nysatsningen til Sannum og Bergestuen - sosiale medier byrået Furore. I episoden snakker vi om det å ha et stort samfunnsengasjement for så å bli utbrent og hente seg inn igjen, samt hva som skal til for å slå gjennom i sosiale medier. @frida.tegner

Samtalen tar utgangspunkt i Lieses artikkel "Medavhengighet som pårørende" publisert i Tidskrift for Norsk psykologforening, publisert 1. mars. https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2022/03/parorende-som-medafhaengigeBegrepet "medavhengighet" tilbyr ikke bare pårørende bestemte måter de kan forstå seg selv på, men gir også fagfolk et konsept som inneholder bestemte måter for hvordan man skal forstå en pårørende. Medavhengighet er først og fremst en amerikansk konstruksjon, som oppstod under spesifikke kulturelle og historiske forhold på 80-tallet. Begrepet er hovedsakelig beskrevet og benyttet i selvhjelpslitteratur, men er også absorbert av TSB og norsk faglitteratur.

Begrepet Én helse brukes om sammenhengen mellom menneskers, dyrs og miljøets helse. Med andre ord ser man at menneskers helse også henger sammen med dyrevelferd, matsikkerhet og tilstanden i miljøet. De siste par årene har vi hørt mye om saker som regnes somviktige i et Én helse-perspektiv. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor trenger vi Én helse tilnærming og hvilken betydning har dette for dyrehelsen?Gjesten vår i denne episoden av VETpodden er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Hannah Jørgensen. Hun er også fagansvarlig for zoonoser, eller sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Hun er for tiden plassert i Kenya hvor hun jobber med flere spennende prosjekter som omhandler Én helse, så vi har ringt henne fra vårt podcast-studio for å spørre henne bl.a. om hva som er viktig for at man skal lykkes med Én helse tilnærming og hvem som er evt involvert i et slikt arbeid. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Begrepet dark social et begrep og viktig trend som vil ha en stor innvirkning på hvordan du markedsfører dine produkter eller tjenester. Hvordan måler du effekten av din markedsføring når store deler av kjøpsprosessen gjennomføres i kanaler som nesten er umulige å måle?

Begrepet mind body connection er mer enn bare yoga og meditasjon. Det handler om hvordan alt i kroppen henger sammen, og hvordan vi ikke lenger kan skille det emosjonelle fra det fysiske. Tankene våre påvirker oss mer enn vi er klar over. Vi vet at tankene våre kan gjøre oss friske, og det er på tide og også ta inn over oss at tankene våre kan gjøre oss syke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bioøkonomi kan oppfattes som et moteord på lik linje med "det grønne skiftet". Men, hva betyr det egentlig? Bioøkonomi er en økonomi basert på produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser som skog, jord, husdyr og planter til mat, energi, produkter og materialer. Begrepet har så langt ingen felles definisjon internasjonalt. Det betyr at noen aktører, som EU, inkluderer konvensjonelt landbruk i begrepet, mens andre aktører, som OECD, gjør det i mindre grad. Det er vanlig å bruke begrepet som en motsats til «oljeøkonomi» eller petroleumøkonomi». Vi har invitert en grunder som prøver å skape et bioøkonomiskindustrieventyr basert på larver som fores opp på avfall fra oppdrettsnæringa. Torrisen og Ecoprot møter masse hindringer fra myndighetene når de forsøker å videreutvikle ideen. Vi spør derfor er “bioøkonomi” den nye oljen, eller bare fyll til politiske festtaler? I panelet: Erik Magnus Fuglestad, forsker Ruralis, medforfatter av «Etter oljen: vår bioøkonomiske fremtid Ole Torrissen, forsker og medgründer i Ecoprot as Per Olaf Lundteigen, Stortingsrepresentant SP Lene. Westgaard-Halle, Stortingsrepresentant for Høyre Anne Mette Wigdahl Østeraas, Senioringeniør i Mattilsynet Samtalen ledes av Jan Markus Johannessen Sted: Sellanraa Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Senter for digitalt liv Norge. Opptaket sendes også på P2.

Hormonene i kroppen vår reguleres ofte gjennom noe vi i den kliniske hverdagen kaller "hormonakser". Vetle og Nils Christian har fått mange spørsmål om hvordan man kan definere og forklare dette begrepet som er viktig både til eksamen og spesielt i praksis når du møter pasienter som utredes for forstyrrelser i hormonsystemet.Begrepet akser forklares med snorer, linjer, organisasjonskartet til MedEasy og deilige sommersanger om jordbær på strå.

Begrepet for diagnosen Spesifikke språkvansker (SSV) er skrotet til fordel for begrepet Utviklingsmessige språkforstyrrelser - som forkortes DLD etter det engelske begrepet Developmental Languange Disorder. Rita Lie og Guro Bergseth tar en prat om bakgrunnen for endringen og hva dette egentlig vil bety for både de med diagnosen, og apparatet rundt som skal oppdage og tilrettelegge på best mulig måte.

Alle må tenke nytt, og bærekraftig utvikling er det vi må forholde oss til, sa Brundtland-kommisjonen allerede i 1987. Men når bunaden ikke lenger er bærekraftig, hva betyr begrepet da? Hør episoden i appen NRK Radio

Hvis du er skilt, har du to valg - ulykkelig skilt - lykkelig skilt Lytt til denne episoden for å høre hva det siste alternativet innebærer, og hvorfor jeg bruker en slikt ekstremt og nærmest uvirkelig begrep. Les hele teksten her: https://www.linestrandvik.no/hvorfor-begrepet-lykkelig-skilt Sosiale medier: https://www.instagram.com/linestrandvik.no/ https://www.linkedin.com/in/linestrandvik/ https://www.facebook.com/LineStrandvikNo/

NOTE: Most of this episode is in Norwegian but the last quarter in English. English description: The term "extended voice" encompasses the use of electronics and software, unorthodox vocal techniques, and non-traditional spaces, all of which extend the role, sound and extent of the voice. In this episode Solveig speaks with a group of VoxLAB affiliates about ways of extending the voice and we also listen to some of the music they have created and / or been involved with. Guests: Kristin Norderval, Ruth Wilhelmine Meyer, Bjarne Kvinnsland and Visobel Black + Martyna Kosecka. This broadcast is the first in a series involving composers-performers affiliated with VoxLAB. The second part, about “extended place” and “extended story” will follow in a fortnight after which another six episodes will be dedicated to new vocalities. Norwegian description: Begrepet "utvidet stemme" omfatter bruk av elektronikk og programvare, uortodokse vokalteknikker og utradisjonelle rom, som alle utvider stemmens rolle, lyd og omfang. Gjester: Kristin Norderval, Ruth Wilhelmine Meyer, Bjarne Kvinnsland and Visobel Black + Martyna Kosecka. Denne episoder er den første i en serie som involverer aktører som er tilknyttet VoxLAB. Den andre delen, om “utvidet rom” og “utvidet fortelling” kommer om etpar uker etterfulgt av 6 episoder viet "nye vokaliteter". --- Send in a voice message: https://anchor.fm/speisa/message

22. juli 2011 ble 77 mennesker myrdet i Oslo sentrum og på Utøya. Daværende statsminister Jens Stoltenberg uttalte: «Dette er ren ondskap.» Det er lett å si seg enig i en slik påstand, men samtidig er det avgjørende å reflektere over hva vi faktisk mener – og burde mene – når vi beskriver en handling på en slik måte. «Ondskap» er et begrep for å beskrive det verste vi mennesker gjør mot hverandre. Det som skjedde i Srebrenica 11. juli 1995, i New York 11. september 2001 og på Utøya, kan ikke dekkende beskrives som «umoralsk» – det var ondt! Vi trenger et begrep som rommer noe mer enn at det som skjedde var galt. Begrepet må også kunne favne at det som skjedde var forferdelig. Det må beskrive våre moralske erfaringer der andre begreper ikke strekker til. Det er avgjørende spørsmålet er imidlertid ikke «Hva er det onde?», men snarere «Hvorfor gjør vi det onde?» Svaret er at vi ofte gjør det med de beste intensjoner.

Kroppens språk: Grunnlag for communio personarumDel II. Begrepet “kroppens språk”: Filosofiske og teologiske kilderKroppens teologi er en programserie over 24 episoder på St Rita Radio. Hver episode blir sendt i tre deler mandag, onsdag og fredag kl 20.45. Hele episoden sendes søndagen etter, kl. 19.00.Eirik A. Steenhoff er utdannet i teologi ved MF, Oslo, og Pontifical John Paul II Institute, Washington, D.C. I denne serien presenterer han Johannes Paul IIs onsdagskatekeser om kroppens teologi.Om du ønsker å støtte dette prosjektet og St Rita Radio økonomisk kan det gjøres på Vipps 650212 eller kontonummer 3905.10.86949

Det blir fransk spesial når Ellen Emilie med direkte fra Paris! Der har det nemlig vært demonstrasjon, ettersom et lovforslag om eggdonasjon ble skrota. Begrepet islamo gauchisme har også stadig blitt mer aktuelt i Frankrike, så det prater Muna, Hanne og Ellen Emilie óg om. Her i Norge er det dessuten også aktuelle demonstrasjoner om dagen, og bondeopprørets slagkraft og aksjonsform hylles! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utdatert. Pensjonert. Forhistorisk og mosegrodd. Du finner mye rart hvis du googler ordet gammel. Begrepet senior, derimot, løftes nå til nye høyder – takket være journalist og forfatter Mette Bugge (69). Er du motivert til å komme i gang, uten at du vet hvor du skal starte? Last ned GRATIS oppskrifter for kvinner som skal ned i vekt, med enkle retter til frokost, lunsj og middag: www.spisdegfri.no/smakebiter

Utdatert. Pensjonert. Forhistorisk og mosegrodd. Du finner mye rart hvis du googler ordet gammel. Begrepet senior, derimot, løftes nå til nye høyder – takket være journalist og forfatter Mette Bugge (69). Er du motivert til å komme i gang, uten at du vet hvor du skal starte? Last ned GRATIS oppskrifter for kvinner som skal ned i vekt, med enkle retter til frokost, lunsj og middag: www.spisdegfri.no/smakebiter

Språkrådet vil ikke fjerne ordet "nordmann", men debatt ble det likevel. Et eget rom trekker i trådene og forsøker å nøste litt opp i hva det var som egentlig skjedde. I tillegg ser vi nærmere på gamle og nye kjønnsnøytrale stillingstitler og hvorfor dette er en viktig sak.

  «Hundefløytepolitikk» har konnotasjoner som ikke lar seg oversette til norsk. Begrepet brukes om en måte å sende en subtilt budskap om temaer som sannsynligvis vil vekke kontroverser, men uten å tiltrekke seg negativ oppmerksomhet. Dagens sending handler om absurde utslag av viljen til å se rasisme overalt. Dagens sending tar utgangspunkt i et klassisk eksempel på «cancel culture» – der folk utestenges fordi de beskyldes for å ha uriktige politiske meninger – vi kan altså kalle det for en ‘utestengelseskultur’. Episoden fant sted ved det relativt fasjonable Smith College i Northampton, Massachusetts. Ifølge skolens hjemmeside koster et års skolegang med forsikring samt kost og losji 78.002 dollar. Det er godt over en gjennomsnittlig amerikansk årslønn på 51,916.27 dollar.   Det hele handler om woke, om cancel culture, om kritisk raseteori og kritisk kjønnsteori i en og samme sak. Saken forklares godt i sendingen, men for de som vil lese litt ekstra, kan dere klikke på bildet av artikkelen under fra The Epoch Times.   Fra utestengelseskultur og offermentalitet opphøyet i n’te potens i USA, avlegger Furuseth og Rustad symptomer på det samme i Norge: https://www.document.no/2021/02/26/abid-raja-og-venstre-jubler-over-millionstotte-fra-milliardaerer/  Gå ikke glipp av Dagsorden! Vi er på YouTube og Rumble kl. 21 seks dager i uken. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider  og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger. Kveldens sending ser du her:  

En podcast fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet Hva mener egentlig NSM om skyen og skytjenester. Vår siste rapport har skapt en del diskusjon om større nasjonal kontroll over skytjenester. Begrepet offentlig sky er også en del av debatten. Roar har med seg Bente Hoff - leder av Nasjonal cybersikkerhetssenter for å diskutere temaet. I studio: Roar Thon Bente Hoff

I denne episoden snakker vi om hvorvidt vårt univers er et hologram eller ikke? Hva er et hologram? Det er et tredimensjonalt bilde, laget med fotografisk projeksjon. Begrepet er hentet fra de greske ordene holos (hel) og gramma (melding/beskjed). I 2011 ble teorien Det Holografiske Prinsipp lansert av teoretiske fysikere. To år senere lanserte forsker Nassim Haramein et stort stykke vitenskaplig arbeid med tittelen "Quantum Gravity and the Holographic Mass". Her snakker han om hvordan hele Universet ser ut til å være holografisk. Dersom Universet er et hologram hvem har da laget dette avanserte hologrammet? Hva er din mening om dette temaet? Lever vi i et hologram? Send gjerne inn hva du tror. Gå til vår nettside, klikk på forslag til tema linken og benytt det samme kontaktskjemaet: https://www.camilloloken.pro/a-v Mer informasjon om denne podkasten samt tilgang til Lysspråket, informasjon om Universets Lover og mer finner du på nettsiden Ånd & Vitenskap - https://www.camilloloken.pro/a-v NYE EPISODER HVER TORSDAG!

I denne ukas episode har Bjørnar nok en gang gleden av å ha med seg professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet. Temaet for denne ukas sommerspesial er det store og vanskelige spørsmålet "kommer fascismen tilbake?" En voksende rekke av vår tids mer autoritære ledere har blitt stemplet som fascister. Men er de egentlig det? Det er ikke mange her til lands som kan mer om nettopp dette enn Bernt, og resultatet er derfor en meget spennende og lærerik episode.Episoden starter med det kanskje vanskeligste spørsmålet rundt dette temaet, nemlig; hva er egentlig fascisme? Begrepet er notorisk vanskelig å definere, og vi bruker derfor første halvdelen av podcasten på å bli bedre kjent med hva fascisme faktisk er for noe. Deretter beveger vi oss inn i det overordnede spørsmålet, nemlig om fascismen er i ferd med å gjøre et comeback. Bernt drøfter i hvilken grad Donald Trump kan sies å være en fascist, hvilke faktorer ved internasjonal politikk som kan komme fascister til gode, og mye mer. Bernts svar på det overordnede spørsmålet får du høre ved å lytte til denne ukas sommerspesial av Hva skjer med verden. 

I ukas episode tar vi for oss verdien av å evne å «singeltaske» fremfor å gjøre flere ting samtidig, selv om man ofte lurer seg selv til å tro at sistnevnte er det mest effektive. Videre tar vi ved en tilfeldighet for oss begrepet «tjukktrent», og stiller spørsmålstegn ved om mange i dag muligens setter litt for store krav til sin egen fysikk «bare» fordi man trener mye. Ukas matdel er like enkel som den er god - njut! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Begrepet "husmor" er knapt i bruk på norsk lenger. Det kjønnsnøytrale "heimeværande" er vel det som ligg nærast. Svært få, om nokon, kvinner omtalar seg sjøl som husmor i dag, og ingen brukar begrepet offentleg. Men i vår nære historie, i etterkrigstida gjennom femti- og sekstitalet, hadde husmor ei viktig rolle. Eit interessant og noko spesielt døme på det er historia om "den norske husmorfilmen"; mellom 1953 og 1972 blei det laga i alt 29 filmer der husmora spela hovudrolla.

Hvordan avsløre en falsk video når teknologien nærmer seg en kvalitet hvor det er vanskelig å avgjøre om den er falsk eller ikke? Uttrykket «å legge ord i munnen på folk» har virkelig fått en ny betydning. Begrepet «fake news» kom for fullt med Donald Trump i 2016, men nå snakkes det mye om «deepfake». En del kjendiser har allerede blitt utsatt for videomanipulering. I andre tilfeller er «deepfake» blitt benyttet til direktørsvindel, hvor svindlere har klart å stjele millioner av kroner ved bruk av kunstig intelligens ved å etterligne stemmen til en toppsjef.Så hva er egentlig dette fenomenet? Mange kjenner allerede til «deepfake» fra underholdningsindustrien og i dataspill. Det testes også i nyhetsproduksjon i Kina og brukes i det populære talkshowet «Jimmy Kimmel Live – Deepfake News». I tillegg har vi alle et forhold til denne teknologien gjennom «face swap»-funksjonene i blant annet Snapchat og Instagram - hvor du enkelt kan bytte ansiktet ditt mot en annet. Men, teknologi kan manipulere og stadig oftere spres falske videoer på sosiale plattformer, og kan i verste fall utgjøre en trussel mot demokrati og nasjonal sikkerhet. Allerede er mange som har ytret bekymring for at amerikanske myndigheter vil få store utfordringer med å stoppe falske videoer i forbindelse med høstens presidentvalg. Hvem har ansvaret her? Facebook prøver denne gangen å være i forkant ved å forby «deepfake» på deres plattform.Gjester i denne episoden: Håkon Hukkelås, stipendiat ved Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU.Bente Hoff, avdelingsdirektør med ansvar for Nasjonalt Cybersikkerhetssenter i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). I tillegg har vi dykket ned i gjestenes digitale liv. Enjoy

Årets julespesial! I denne episoden diskuterer vi vokaltrender, herming, kopiering og ikke minst - begrepet "særpreg". For hva er egentlig et vokalt særpreg? Vår heltinne Kristin Asbjørnsen er på besøk og vi snakker om alt fra gospel og notearv til logopedi og Stevie Wonder. God jul!

Begrepet nudging eller dulting innen adferdsøkonomien, blir mer og mer populært både i Norge og internasjonalt. Nudging går ut på at mennesker kan “dultes” til å ta valg som er i deres langsiktige egeninteresse, uten å innskrenke valgfriheten deres. Nudge-teoriene har hatt så stor innvirkning at myndighetene i Storbritannia har opprettet en egen nugde-gruppe kalt The Behavioral Insights Team. Forskeren bak teoriene om adferdsøkonomi og nudging, Richard Thaler, mottok Nobelprisen i økonomi i 2017 for sitt arbeid. Men hva er egentlig nudging og hva kan slike små vennlige dult brukes til? Professor Kjetil Bjorvatn kommer til biblioteket for å gi oss en generell introduksjon til adferdsøkonomi og nudging. Han vil også introdusere oss for et forskningsprosjekt han leder, som bruker nudges for å få unge mennesker raskere ut i arbeid. Bjorvatn er leder av FAIR Insight Team ved NHH. Akademisk lunsj arrangeres i samarbeid med Universitet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole.

Etter et kort avbrekk med Bachelor-innleveringer er Skeptopodden tilbake. I denne episode snakker vi om begrepet #expat har rasistiske konnotasjoner, og om det gjenspeiler systemisk rasisme. Har du et tema du ønsker diskutert? Kontakt oss på: Minds: https://minds.com/skeptopodden Twitter: https://twitter.com/SkeptoPodden Instagram: https://www.instagram.com/skeptopodden/ Intro & Outro Music with permission: https://soundcloud.com/joakimkarud/rock-angel

Begrepet etnisk norsk brukes til stadighet i innvandringsdebatten. Er det relevant, eller burde vi slutte å bruke det? Og dersom kultur og hudfarge hele tiden er i endring, hva vil det si å være etnisk norsk i framtida? mv: Sosialantropologene Thomas Hylland Eriksen og Thorgeir Kolshus bidrar til nye tanker om etnisitet - og hva det vil si å være etnisk norsk om 50 eller 100 år! Programleder: Ellen Wesche Guttormsen.

Preben Strøm er fra Subsea Valley, det man gjerne kaller strekningen fra Lysaker til Kongsberg. Begrepet har sine røtter i oljeindustrien, men Preben Strøm mener det er på tide å utvide betydningen. Dette handler ikke bare om olje lenger. Store norske selskaper om Equinor og Aker Solutions kan veldig mye mer enn olje. De er helt i verdensklasse på AI, sensorikk og en lang rekke disipliner som alle de nye fornybare energiformene trenger. Nå er det på tide å tenke stort, både geografisk og energivisjonært. I Halden, på Kjeller og på UiO finner vi tilskudd av kompetanse som kan utnyttes i sol, vind, batterier, hydrogen og mye annet som verden trenger. Her skal det satses. Mot EU og på forskning. Dette handler om digitalisering, bærekraft, innovasjon og nye selskaper og på teknologioverføring. Den utvidede regionen skal bli ikke mindre enn verdens energihovedstad, mener Strøm. Tittelen er ledig.

Preben Strøm er fra Subsea Valley, det man gjerne kaller strekningen fra Lysaker til Kongsberg. Begrepet har sine røtter i oljeindustrien, men Preben Strøm mener det er på tide å utvide betydningen. Dette handler ikke bare om olje lenger. Store norske selskaper om Equinor og Aker Solutions kan veldig mye mer enn olje. De er helt i verdensklasse på AI, sensorikk og en lang rekke disipliner som alle de nye fornybare energiformene trenger. Nå er det på tide å tenke stort, både geografisk og energivisjonært. I Halden, på Kjeller og på UiO finner vi tilskudd av kompetanse som kan utnyttes i sol, vind, batterier, hydrogen og mye annet som verden trenger. Her skal det satses. Mot EU og på forskning. Dette handler om digitalisering, bærekraft, innovasjon og nye selskaper og på teknologioverføring. Den utvidede regionen skal bli ikke mindre enn verdens energihovedstad, mener Strøm. Tittelen er ledig.

Det finnes såkalt sunn og usunn skam. Jeg tror Jesus kom for å ta all skam på seg. Både den sunne og den vi helt klart ser er usunn. At Jesus tok skammen på seg, handler om at han lot seg merke av alt det vi mennesker både avskyr og er redde for. Han gjorde det samtiden sa var urent eller gjorde uren. Han lot seg stigmatisere, avvise, bortvise. Elisabeth Thorsen er ledende domkirkeprest i Oslo domkirke.

KAN EN HVIT KVINNE VÆRE SVART? Verdibørsen fikk mange reaksjoner etter at vi snakket om rase, identitetspolitikk og hvithetskritikk sist lørdag. Vi følger opp tema i morgen med historien om Rachel Dolezal. Hun er født hvit, men identifiserer seg med svarte. Hun hevder at rase er en sosial konstruksjon, går med afroparykk og bruker selvbrunende sminke. Men mens kjønnsskifte er godtatt så vekker dette, transrase, aggresjon. KAN ATEISTER LÆRE NOE AV KRISTENDOMMEN? Kristendommen taper terreng; kan også ateister beklage det? Er det noe i kristendommen ikke-troende bør kopiere? Ja!, sier de 3 ikke –troende Verdibørsfilosofene; Ateister bør absolutt herme etter de kristne! DØD ELLER LEVENDE- IKKE KLINISK DØD. Begrepet er uheldig og skaper forvirring om grensen mellom liv og død Forvirrende er det og når det er ulike dødskriterier. 18-år gamle Jahi McMarth får livsforlengende behandling i USA, men ville blitt erklært død i Norge.

Korrespondentene intervjuer Matthew MacWilliams om autoritarisme.

Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiskeomsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeliggjort de psykologiske sidene ved foreldrerollen. Dessuten synes jeg det er spennende at mindsigt eller mentalisering er en egenskap vi har mer eller mindre av, det er en egenskap som synes å gå i sosial arv, men det er også en mental kapasitet vi kan trene opp. Når vi har gode evner til mindsight, er dette noe vi vil påføre våre barn, og noen vil påstå at dette er det beste du kan gi ditt barn.Ovenstående er altså en kort oppsummering av dagens tema. Først vil jeg referer en artikkel jeg har skrevet om mindsight, og deretter skal du nok en gang få bli med inn på Universitetet i Agder og høre et utdrag fra et foredrag som handlet om barns utvikling, omsorg, mentaliseringsevne og overdreven bruk av mobiltelefoner. «Terapi» med seg selv…Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men innsiktsorientert selvutvikling er noe man også kan gjøre på egenhånd. I mine bøker om psykologi og selvutvikling, som heter «selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet», har jeg nettopp hatt fokus på å utforske hvordan man kan utvide eller oppnå mer innsikt i eget indre liv. Jeg har tatt for meg alle de mest anerkjente psykologiske teoriene for å finne ut av hva de forteller oss om menneskets muligheter for vekst og utvikling. Jeg har forsøkt å gjøre teoriene lett tilgjengelige, og jeg har supplert ideene med ulike øvelser man kan gjøre for å trene opp egne «mentale muskler» eller evnen til å se sine indre mentale bevegelser. Ved å kjøpe bøkene her på WebPsykologen.no, får du den beste prisen, rask levering samtidig som vår del av inntekten på dette boksalget går ditekte til videre drift av hjemmesiden og denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiskeomsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeliggjort de psykologiske sidene ved foreldrerollen. Dessuten synes jeg det er spennende at mindsigt eller mentalisering er en egenskap vi har mer eller mindre av, det er en egenskap som synes å gå i sosial arv, men det er også en mental kapasitet vi kan trene opp. Når vi har gode evner til mindsight, er dette noe vi vil påføre våre barn, og noen vil påstå at dette er det beste du kan gi ditt barn.Ovenstående er altså en kort oppsummering av dagens tema. Først vil jeg referer en artikkel jeg har skrevet om mindsight, og deretter skal du nok en gang få bli med inn på Universitetet i Agder og høre et utdrag fra et foredrag som handlet om barns utvikling, omsorg, mentaliseringsevne og overdreven bruk av mobiltelefoner. «Terapi» med seg selv…Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men innsiktsorientert selvutvikling er noe man også kan gjøre på egenhånd. I mine bøker om psykologi og selvutvikling, som heter «selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet», har jeg nettopp hatt fokus på å utforske hvordan man kan utvide eller oppnå mer innsikt i eget indre liv. Jeg har tatt for meg alle de mest anerkjente psykologiske teoriene for å finne ut av hva de forteller oss om menneskets muligheter for vekst og utvikling. Jeg har forsøkt å gjøre teoriene lett tilgjengelige, og jeg har supplert ideene med ulike øvelser man kan gjøre for å trene opp egne «mentale muskler» eller evnen til å se sine indre mentale bevegelser. Ved å kjøpe bøkene her på WebPsykologen.no, får du den beste prisen, rask levering samtidig som vår del av inntekten på dette boksalget går ditekte til videre drift av hjemmesiden og denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiskeomsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeliggjort de psykologiske sidene ved foreldrerollen. Dessuten synes jeg det er spennende at mindsigt eller mentalisering er en egenskap vi har mer eller mindre av, det er en egenskap som synes å gå i sosial arv, men det er også en mental kapasitet vi kan trene opp. Når vi har gode evner til mindsight, er dette noe vi vil påføre våre barn, og noen vil påstå at dette er det beste du kan gi ditt barn.Ovenstående er altså en kort oppsummering av dagens tema. Først vil jeg referer en artikkel jeg har skrevet om mindsight, og deretter skal du nok en gang få bli med inn på Universitetet i Agder og høre et utdrag fra et foredrag som handlet om barns utvikling, omsorg, mentaliseringsevne og overdreven bruk av mobiltelefoner. «Terapi» med seg selv…Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men innsiktsorientert selvutvikling er noe man også kan gjøre på egenhånd. I mine bøker om psykologi og selvutvikling, som heter «selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet», har jeg nettopp hatt fokus på å utforske hvordan man kan utvide eller oppnå mer innsikt i eget indre liv. Jeg har tatt for meg alle de mest anerkjente psykologiske teoriene for å finne ut av hva de forteller oss om menneskets muligheter for vekst og utvikling. Jeg har forsøkt å gjøre teoriene lett tilgjengelige, og jeg har supplert ideene med ulike øvelser man kan gjøre for å trene opp egne «mentale muskler» eller evnen til å se sine indre mentale bevegelser. Ved å kjøpe bøkene her på WebPsykologen.no, får du den beste prisen, rask levering samtidig som vår del av inntekten på dette boksalget går ditekte til videre drift av hjemmesiden og denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En av lytterne spør: Hei. Jeg har de siste to årene utviklet en angst for å se folk i øynene. Tidligere har jeg vært en sosial og sprudlende person, men nå tar angsten helt overhånd. Det blir rett og slett utrolig ubehagelig når jeg møter andres blikk, og jeg ser at andre blir ukomfortable også, noe som gjør dette til en ond spiral. jo mer jeg tenker på det, jo værre blir det, men jeg klarer rett og slett ikke å endre tankemønsteret. Nå lurer jeg på om dere kan gi meg noen konkrete tips til hvordan jeg kan forsøke å komme over denne frykten/sosiale angsten. Du spør om det du lurer på - psykologen svarer deg. Har du spørsmål til vår neste sending? -Du kan sende inn spørsmål anonymt her: svy.mk/19XiD1c Episode 14 av #SporPsykologen med psykologspesialist Janne Ekeberg Amundsen og programleder Nils Heldal.

Wikipedia definerer et omdømme som vurderingen av andre og egen evne til å dømme, og ha dømmekraft. Begrepet er mye brukt av PR- og kommunikasjonsbransjen, og bransjen er ofte uenige med hverandre om hva et omdømme er, og om det egentlig er viktig. Samtidig er den samme bransjen ofte enige om at det å ivareta en organisasjons omdømme gjennom strategisk kommunikasjon, en av de fremste oppgavene. Med internett og sosiale medier har kommunikasjon mer enn noen gang blitt åpent og transparent, og i så måte blir det kanskje enda viktigere - og vanskeligere å jobbe med eget omdømme - om man ikke inkluderer sosiale medier inn i den strategiske kommunikasjonen. Til å diskutere makt, innflytelse og omdømme har vi fått besøk av kommunikasjonsrådgiver, forfatter, blogger, foredragsholder og ekspert på nettopp omdømme - Nils Apeland. Nils er selvstendig næringsdrivende og eier av kommunikasjonsbyrået Bedre Kommunikasjon. Han er assosiert partner i First House, og underviser i PR-fag på Høyskolen Kristiania. Nils... See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lisa og Eline graver i begrepet "kjønn", både etymologisk, historisk og sosialt. Vi diskuterer blant annet Norges lovgivning rundt juridisk kjønn, om det kunne vært en løsning med et tredje kjønn, og hvor skillet egentlig går mellom sex/gender. Du får også en innføring i hva det vil si å være "intersex".

På tirsdag kveld denne uka dukket den amerikanske varsleren Edward Snowden opp på twitter, og på under et døgn fikk han 1 million følgere. Og i dag tre dager etterpå har han 1,22 millioner følgere. Begrepet twitterstorm har endelig fått mening. Men hva vil han bruke sosiale medier til? lurer vi på i Ekko Gjester er forsker Bente Kalsnes og journalist Per Anders Johansen. Programleder Mona Myklebust

I kirken bekjenner vi troen på «Jesus Kristus, vår Herre». Vi snakker om ham med mange navn, som Guds sønn, Immanuel, Frelseren, Messias, Den salvede, Kristus, Herrens tjener og Menneskesønnen, for å nevne noen av de mer kjente begrepene. Hvem er denne Jesus Kristus, som omtales med så mange navn? I dagens program snakker vi med Arne Helge Teigen om dette temaet. Arne Helge er doktor i systematisk teologi, og førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale høgskole. Han har blant annet skrevet bøkene ”Innføring i kristen tro” og ”Ny-kalvinisme – en orientering”, og han er en av personene bak nettressursen foross.no Vi kommer inn på tema som jomfrufødselen, Kristi to naturer og hva det vil si at Jesus er vår frelser. Vi ser også på et par vanlige innvendinger til læren om hvm Jesus Kristus er. Sitat i programmet Johannes 1:14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Johannes 1:1-3 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. Luthers forklaring til den andre trosartikkelen. Teksten nedenfor er den oversettelsen som du finner her på foross.no. På podcasten leser jeg fra en annen, litt eldre oversettelse. Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Han er min Herre, som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hens egen, leve under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet, liksom han har stått opp fra de døde, lever og regjerer i evighet. Matteus 1:18-20 og Lukas 1:34-35 Disse versene siteres ikke direkte, ihvertfall ikke i sin helhet, men brukes som grunnlag for talen om jomfrufødselen. Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var forlovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. --- Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. Lukas 2:11 I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Matteus 26:39 Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Johannes 5:19-21 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. Johannes 16:13-15 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere. Johannes 10:30 Jeg og Faderen er ett. Johannes 14:10-11 Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ordene jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger. 11Tro meg at jeg er i Faderen, og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 2 Mos 3:13-14 Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! - og de så spør meg: Hva er hans navn? - Hva skal jeg da svare dem? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER* har sendt meg til dere. Johannes 8:56-59 Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg. Judeerne sa da til ham: Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham? Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: JEG ER før Abraham ble til. De tok da opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet. Matt 26:63-65 Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn! Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. Da flerret ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. Johannes 5:21-23 For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.   Begrep Begrepet Inkarnasjonen viser til det når Guds sønn tok på seg menneskenatur og ble et menneske. Her vises det til Johannes 1:14 som hovedgrunnlag. De oldkirkelige bekjennelser er tre dokument som ble til i oldkirken, som resultat av at man søkte klarhet i dren troen som kristne bekjente. Mest kjent av disse er den Apostoliske trosbekjennelsen. Nest etter kommer den Nikenske trosbekjennelsen, som kun brukes i påsken. Den siste er den Athanasiske trosbekjennelse, som ikke brukes i Norsk liturgi. Alle tre er forpliktende for den lutherske kirken, og du kan lese dem her på foross.no. Den Arianske strid, var et kontrovers som oppstod på 300-tallet e.Kr. Presten Arius hevdet at Jesus slett ikke var Gud, men i beste fall guddommelig, eller en slags mindre Gud. Flere andre stilte seg på Arius sitt lag, og det ble en splittelse i kirken. For å løse striden kallet man inn til et kirkemøte i Nikea året 325. Der ble Arius og hans lære fordømt av kirken, og grunnlaget til den Nikenske trosbekjennelse ble lagt. Når vi snakker om Jesu to naturer, viser det til at Jesus er på en og samme gang sant menneske og sann Gud. Begrepet jomfrufødselen sikter til at Jesus Kristus ble unnfanget ved den Hellige Ånd og født av jomfru Maria.

Begrepet ungdomsroman holder på å gå ut på dato og erstattes av en bølge av dystopiske fortellinger for målgruppen unge voksne.

Hva betyr bærekraftig børs, bærekraftig turisme og kulturell bærekraftig innvandring? -Begrepet bærekraftig brukes nå i så mange ulike sammenhenger at det kanskje er i ferd med å miste sin betydning, sier Berit von der Lippe, professor i retorikk ved Handelshøyskolen BI. Hun tror ordet robust kan være en arvtaker. Helvetesrud og Pisserud, - ikke alle gårdsnavn er like velklingende. Det var gjerne småkårsfolk som bodde på gårder med navn som endte på -rud, forteller stedsnavngransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Folk på større, finere gårder ga ofte nedsettende navn til de små gårdene, for å markere status. I nyere tid har noen av disse navnene blitt forandret. Hvor kommer ordet basketak fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Begrepet frihet er kanskje det mest diskuterte begrepet innen filosofien gjennom tidene, og et av de mest omdiskuterte begrepene i vår tid. Så med andre ord - man skal ha ganske høy selvtillit både som menneske og akademiker for å skrive en enkel liten bok om frihet. Likefullt sitter jeg med to bøker om frihet, begge gitt ut samtidig, sågar på samme forlag. Velkommen til Kulturnytt, Gunnar Aakvaag og Lars Svendsen.