Podcasts about Vagant

Denne våren har mye oppmerksomhet vært rettet mot et norsk parti som vil kutte støtten til Ukraina. En av talspersonene er Glenn Diesen som har vært gjest i SOSpodden. I denne episoden dykker vi nærmere ned i historien for å forstå Russland, og forholdet mellom Russland og Ukraina sammen med førstelektor i russisk ved UiB, Kåre Johan Mjør. Han har forsket mye på Russland og regionen, og har et annet perspektiv på sentrale spørsmål enn Diesen.Les gjerne artikkelen til Mjør i Vagant: https://www.vagant.no/glenn-diesen-om-russofobi/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tokrat smo se odpravili v Laško – mesto pod gradom tik ob reki Savinji. Širši javnosti je najbolj poznano kot zdraviliško in pivovarsko mesto. Mi smo odstrli še tančico rudokopne zgodovine kraja in muzeja elektroprenosa s skoraj pet tisoč razstavnimi predmeti tehniške dediščine.

Stefan og Emil avslutter musikkpodkasten avsluttes med sesongens høydepunkt – Det beste i livet er gratis, Vazelina Bilopphøggers' mesterverk fra 1990. Vazelina har med årene blitt mer populære blant litteraturviterne i Vagant enn blant industriarbeiderne på Gjøvik, og avsluttet karrieren med å selge ut Oslo spektrum tre kvelder på rad. Er det noe man kan si om dette bandet som ikke har blitt sagt fra før av? Vi prøver så godt vi kan.

Med Carina Elisabeth Beddaari, Eirik Vassenden, Frode Helmich Pedersen og kvartettgjest Johannes Grytnes. Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Panelet består av Carina Elisabeth Beddaari, Eirik Vassenden og Frode Helmich Pedersen. Hver gang får de besøk av en ny gjest, og tar opp fire bøker til kritisk og begeistret diskusjon. Den kritiske kvartetten gir en annerledes litteraturkritikk der den livlige kafésamtalen løftes opp på podiet og gjøres tilgjengelig for et større publikum. Kvartettgjest: Johannes Grytnes (BLA og Vagant). Bøker: Michel Houellebecq – I nærvær av Schopenhauer Geir Gulliksen – Bli snill igjen Vigdis Hjorth – Er mor død Zeshan Shakar – Gul bok

Nummer 174! Philip Dröge is zwaar teleurgesteld in KLM. Het lukt hem niet om de airline te bereiken ivm het cashen van een voucher. De meesterverteller wil eigenlijk niet meer vliegen. Opmerkelijke zaken in de aftermovie van het afscheid van de tot heilige verheven Pieter Elbers. Connect Airlines heeft grote plannen met waterstof. Geheime missie voor de PH-GOV met premier Rutte. Het kabinet wil openheid over de vliegbewegingen van het regeringsvliegtuig. Onze voorspelling over het veiligheidssysteem van de nieuwe G650ER van de Koninklijke Luchtmacht was correct. Menno Swart vist twee bijzondere luchtvaart-berichten uit het draaiboek van het werkbezoek van het Koninklijk Paar aan San Francisco en Austin. Een New Airline uit het Midden-Oosten. Passagiers lyrisch over nieuw KLM-koekje. En je verwacht het niet: Guus Meeuwis komt ook aan bod. Muziek: "De KLM Mars" - Kapel van de Koninklijke Luchtmacht. "Per Spoor (Kedeng Kedeng)" - Guus Meeuwis en Vagant. Alle platen uit de podcast vind je op http://tmhcplaylist.nl Op luchtvaartplaat.nl staan 500+ vette vliegtuighits. Tips en commentaar (of een sponsor/reclamevoorstel) stuur je naar info@tmhc.nl Geef ons vijf sterren op Spotify en Apple Podcasts. Een positieve review stellen wij zeer op prijs. Michiel Koudstaal is onze voice-over. Voor al je stemmenwerk ga naar voxcast.nl ALS LAATSTE ZOU IK PIETER MANDAATGERICHT WILLEN NOEMEN

Kristin Vego er opprinnelig fra Aarhus, men bor for tiden i Oslo. I tillegg til å være forfatter, er hun kritiker i danske Dagbladet Information, og redaktør i tidsskriftet Vagant. I sommer debuterte hun med den kritikerroste novellesamlingen «Se en siste gang på alt vakkert». Samlingen inneholder ni noveller, ni fortellere, alle sammen unge kvinner, som står på terskelen til noe nytt, en side av tilværelsen som de ikke har erfaring med fra tidligere. Det handler om ensomhet ved livets overgangsfaser, om begjær og ensomhet og om tap og tilgivelse. Men også om det vakre som viser seg i glimt, det hellige og alminnelige som åpenbarer seg blant livets tilfeldigheter. Hør henne i samtale med sin redaktør Espen Dahl.

We blijven vandaag dichtbij huis, want wat is er nou meer Brabants dan de muziek van Guus Meeuwis? Nou, vrijwel alles behalve de muziek van Guus Meeuwis zo vind Maarten in ieder geval. Desondanks is het debuutalbum van Guus Meeuwis (en toen nog mét Vagant!) toch zeker een album die je niet mag missen als je fan bent van Nederpop. Verliefd Zijn, Per Spoor, en uiteraard de debuutsingle Het Is Een Nacht zijn hits die voor altijd in het collectieve geheugen zullen zitten. Opvallend is ook dat Boudewijn De Groot en George Kooymans hun medewerking hebben verleend aan dit album. Wat hun bijdrage aan dit album is geweest, en waarom Maarten vind dat Guus Meeuwis niet het visitekaartje voor Brabant kan zijn hoor je in aflevering 34! • Volg ons op sociale media! : - Instagram : www.instagram.com/muziekuitdegroef - Twitter : www.twitter.com/uitdegroef • Volg ook onze afspeellijst ¨Aanraders Uit De Groef¨ op Spotify met de nummers die we bespreken in iedere aflevering! - https://open.spotify.com/playlist/5Hj1ym6SO3kbhJLjw8USxP?si=r7shvmxlQi-5A35TOOKEiQ

Demokratiet trues fra stadig flere kanter. Informasjonskriger, ekstremistisk terror, illiberale statsledere og polariserende populisme – for bare å nevne noe - gjør at mange spør seg om demokratiene vil være i stand til å håndtere framtidas utfordringer. Hvordan kan demokratiet stå støtt i ei tid hvor truslene både kommer fra indre og ytre fiender? Stockmanndagene har invitert Rune Lykkeberg, sjefredaktør i danske Dagbladet Information, og idéhistorikeren Eirik Høyer Leivestad til samtale om dette temaet. Lykkeberg har skrevet flere bøker om demokratiet, blant annet «Vesten mot Vesten» (norsk utgave 2020), mens Leivestad er forfatter av boka «Frykt og avsky i demokratiet» (Vagant, 2020). Samtalen ledes av Trond Åm, daglig leder ved Litteraturhuset i Trondheim. Stockmanndagene har navn etter Ibsens Dr. Stockmann, som oppdaget at vannet i byens populære bad var forurenset. Men da han ville få badet stengt, gjorde han seg upopulær både blant byens ledende menn og folket. «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene», sier Dr. Stockmann. Men selv om han hadde rett, er Dr. Stockmanns sta og hovmodige personlighet også sterkt bidragende til at han får alle i mot seg. Denne ambivalensen gjør ham like aktuell i dag som for 140 år siden. I det moderne og globale samfunnet er ikke tillit til forskning og kunnskap noe som kan tas for gitt. Samtidig er den frie og uavhengige forskningen under stadig press. Fins det blindsoner vi ikke ser, og kan det tenkes at dagens Dr. Stockmann'er er noen helt andre enn vi tror? Sted: DIGS Festivalen er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Eventselskapet, og arrangeres i samarbeid med NTNU.

I denne episoden fusjonerer vi menneske og maskin, organisk materiale, tekst og dataspill, og spør hva vi ser etter i kunst, i naturen, i universet og i vår maniske scrolling, hva lengter vi etter? Vi leter etter svar i Thure Erik Lund, Lena Lindgren (ikke Lindberg), Mass Effect 2, Ringenes herre, Solaris, Krig og fred og Jeff Bezos. Denne lykkepillen av en kulturpodcast består av Joakim Randa Berthelsen, musikk og litteraturkritiker i BT og Natt&Dag, og Johannes Grytnes, litteraturkritiker i BLA, Vagant og BT. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for en sterk offentlig samtale om kunst og kunstens samfunnsrelevans gjennom en satsing på flere kritikere og arenaer for kritikk i muntlig og skriftlig form.

Cecilie Løveids 70-års jubileum ble markert på Store Scene, DNS 21. august. Her er foredraget som Eirik Vassenden holdt under arrangementet. Vassenden er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Han er også litteraturkritiker, og har vært redaktør av tidsskriftene Vagant og Edda.

Kroppene er tilbake på gaten! Noen kommer bleke og halvfeite opp fra kjellerdypene, som skremte dyr, mens andre har tatt pull-ups i et halvt år for å ha sommerkroppen klar, og kommer løpende ut i parkene som vårkåte kviger. Men hva er egentlig en kropp? Et estetisk objekt, en etisk og handlende agent, en begjærsmaskin eller en pøl av forfall og forråtnelse som vi prøver å glemme at vi bebor? Antidepressiva gjemmer sine dvaske kropper bak mikrofonstativet og gir deg svar, og på veien er vi innom Skapelsesberetningen og Illiaden, Trolldomsfjellet og Manic Street Preachers, statsfinansiert mykporno og økonomistudenters velskulpturerte kropper, samt husfilosofene Michel Foucault og Giorgio Agamben. Denne lykkepillen av en kulturpodcast består av Joakim Randa Berthelsen, musikk og litteraturkritiker i BT og Natt&Dag, og Johannes Grytnes, litteraturkritiker i BLA, Vagant og BT. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for en sterk offentlig samtale om kunst og kunstens samfunnsrelevans gjennom en satsing på flere kritikere og arenaer for kritikk i muntlig og skriftlig form.

I denne episoden av Antidepressiva er det samfunnets lunkne hjerte, middelklassen som ligger på divanen. Den lider av både avmakt og narsissisme, og vi er innom Don DeLillo, Proust Knausgård og stakittgjerder for å stille riktig diagnose. Denne lykkepillen av en kulturpodcast består av Joakim Randa Berthelsen, musikk og litteraturkritiker i BT og Natt&Dag, og Johannes Grytnes, litteraturkritiker i BLA, Vagant og BT. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for en sterk offentlig samtale om kunst og kunstens samfunnsrelevans gjennom en satsing på flere kritikere og arenaer for kritikk i muntlig og skriftlig form.

Antidepressiva er en kulturkritisk podcast for deg som leser poesi på dagtid og doomscroller deg i søvn, for deg som er lei av å høre at alt blir bra, eller bare har lyst til å føle deg smart mens du vasker opp. Vi graver oss til bunns i vår eksistensielt likegyldige samtidskultur og prater om alt fra filosofi, litteratur og politikk til dataspill, reality-tv og popmusikk. I denne episoden stiller vi det viktigste av alle spørsmål: Hvorfor kjeder vi oss? Vi er innom blant annet musikkteoretiker Mark Fisher, Assasins Creed: Valhalla, Gretha Thunberg samt poetene Maria Dorothea Schrattenholz og Kristin Berget. Denne lykkepillen av en kulturpodcast består av Joakim Randa Berthelsen, musikk og litteraturkritiker i BT og Natt&Dag, og Johannes Grytnes, litteraturkritiker i BLA, Vagant og BT. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for en sterk offentlig samtale om kunst og kunstens samfunnsrelevans gjennom en satsing på flere kritikere og arenaer for kritikk i muntlig og skriftlig form.

2021 skal være kulturtidsskriftene sitt år. Hvem er de, hvilken rolle har de og hva gjør de som ikke avisene gjør? I anledning lanseringen av Tekstallmenningen – tidsskrift- og småforlagssentralen i Bergen, inviterer Tekstallianse til en høyaktuell samtale om kulturtidsskriftenes funksjon og betydning. Bortfallet av innkjøpsordningen for allmenne kulturtidsskrifter har i 2020 svekket både økonomi og offentlig tilstedeværelse for tidsskriftene. I Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023, ”Rom for demokrati og dannelse”, er tidsskriftene fullstendig forbigått. Tekstallmenningen vil ta tak i denne utfordringen, med det som mål å gjøre mangfoldet av norske tidsskrifter tilgjengelig i hele landet. I samtalen deltar følgende personer: Arne Borge er kulturredaktør i Vårt Land, og har bakgrunn som forfatter, kritiker og redaktør i tidsskriftet Vagant. Charlotte Myrbråten er programansvarlig på Bergen Offentlige Bibliotek, og var tidligere redaktør i tidsskriftet Fett. Sheila Feruzi Kassim er styremedlem i Tekstallmenningen, medlem i Ungdommens ytringsfrihetsråd (Norsk PEN og Fritt Ord) og leder i Vuma Projects, som i 2021 lanserer et nytt tidsskrift med den ambisjonen å engasjere og heve kompetansen til minoritetsnorske skribenter. Christian Kjelstrup er redaktør i Samtiden, Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift, og er styremedlem i Norsk tidsskriftforening.

Marc Brillouet vertelt... over de megahit HET IS EEN NACHT van Guus Meeuwis & Vagant © 2020 Daisy Lane & Marc Brillouet

BIFF 2020: I denne spesialepisoden av Filmfrelst, som opprinnelig ble spilt inn under årets filmfestival i Berlin i februar – like før koronapandemien rammet her hjemme – diskuterer vi science fiction-verket Last and First Men, den avdøde islandske komponisten Jóhann Jóhannssons første og dessverre eneste kinofilm som regissør.Denne uken har filmfestivalen i Bergen (BIFF) æren av å presentere de første kinovisningene av Last and First Men i Norge, men opprinnelig skulle nok filmen ha blitt vist her til lands allerede på vårparten. Som vi alle vet, satte koronaviruset en stopper for det meste av utegående filmkultur frem mot samfunnet så vidt åpnet seg før sommeren, og selv om smittealvoret er tilbake med full kraft, puster BIFF i disse dager liv i kinosalene i Bergen igjen. Og det futuristiske, abstrakte universet vi omsluttes av i Last and First Men fungerer også som en treffende kommentar til tiden vi lever i, og de filosofiske refleksjonene man inspireres til å gjøre seg i en nedstengt virkelighet.I episoden nedenfor spoler vi oss tilbake til festivaldagene i Berlin i februar 2020, en nær fortid der køer med folk tett i tett fortsatt ikke virket unaturlig og skremmende, og summende mumling fra forventningsfulle kinopublikummere var et autentisk bakgrunnslydbilde. Ved mikrofonene møter vi først Vagant-redaktør Audun Lindholm i samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich om filmen og hvordan adaptasjonen av Olaf Stapledons innflytelsesrike roman Last and First Men (1930) fungerer i Jóhannssons filmatisering, før vi også møter filmens norske fotograf Sturla Brandth Grøvlen, til en prat om de spesielle forutsetningene rundt filmens tilblivelse og dugnaden som måtte til for å få den ferdig etter regissørens tragiske bortgang.Episoden inneholder ingen spoilere. Last and First Men vises på BIFF denne uken – samtidig som den også er tilgjengelig på festivalens strømmetjeneste BIFF+ (åpen i hele Norge, mellom 12. og 31. oktober).God lytting!

V turistični oddaji smo vas skupaj z Zavodom za turizem Maribor -- Pohorje povabili k virtualnemu sodelovanju in spomnili na 13-ti rojstni dan Hiše stare trte na mariborskem Lentu. V oddaji smo govorili tudi o tem, da so v popotniškem društvu Vagant praznovali 25 let delovanja; kot običajno pa smo vas popeljali tudi po svetu.

Z Natašo Kuhar in njenimi gosti se v odličnih pogovorih podajte na prav vsak konec našega malega planeta.

Ida Lødemel Tvedts debutbok, Marianegropen, er et langessay inndelt i 43 akter. Tekstene spenner vidt tematisk, men har det til felles at de reflekterer rundt samtidskulturen, både den lokale og den urbane. Ida Lødmel Tvedt har undervist i essaystikk ved Columbia University, skriver kritikk for Klassekampen og er medredaktør i Vagant. På scenen møter hun forfatteren Cathrine Knudsen for en dybdesamtale om Marianegropen, kunst og kritikk.

Ida Lødemel Tvedts debutbok, Marianegropen, er et langessay inndelt i 43 akter. Tekstene spenner vidt tematisk, men har det til felles at de reflekterer rundt samtidskulturen, både den lokale og den urbane. Ida Lødmel Tvedt har undervist i essaystikk ved Columbia University, skriver kritikk for Klassekampen og er medredaktør i Vagant. På scenen møter hun forfatteren Cathrine Knudsen for en dybdesamtale om Marianegropen, kunst og kritikk. NB: Vi mangler dessverre de første to minuttene av Idas opplesning i starten, men vi gir dere alt vi har, for det er så bra at vi bare må ha det med.

Ida Lødemel Tvedt er virksom som kritiker i Klassekampen og sitter i redaksjonen for tidsskriftet Vagant. De siste sju-åtte årene har hun bodd i New York, der hun blant annet har undervist i essayistikk ved The New School og Columbia University. Hun presenterer sin debutbok, Marianegropen, som et essay i 43 akter. Hør henne i samtale om boken med sin redaktør Morten Moi.

Vi er stolte over å kunne invitere til en dybdesamtale mellom Judith Hermann, en av Europas flotteste samtidsforfattere, og Kristin Vego, dansk litteraturviter og kritiker. Kristin Vego om Hermann: "Judith Hermann blev kaldt sin generations stemme, da hun debuterede med novellesamlingen Sommerhus, senere i 1998. Hun blev en del af en ny generation af tyske forfattere, som ikke skrev om landets mørke fortid, men som både stilmæssigt og tematisk indvarslede en ny litteratur, hvor ungdommens liv omkring årtusindskiftet var i fokus. Hermann er født i Vestberlin i 1970, men i hendes noveller er det særligt de østlige dele af byen som skildres efter Murens fald. Det er et sted præget af muligheder, af åbne og forladte områder, hvor man både kan drømme og blive tabt. I Sommerhus, senere satte hun tonen for resten af forfatterskabet, som kredser om længsel, rastløshed og en søgen efter noget – måske lykke. Judith Hermann skriver med en fantastisk sans for detaljen, for sætningernes rytme og atmosfære. Hendes fortællinger handler om møder mellem mennesker og om de øjeblikke, hvor en forandring finder sted; når en lille begivenhed pludselig får stor betydning. Siden Sommerhus, senere har hun udgivet tre novellesamlinger og en roman, senest "Lettiparken" (2016) som udkom på norsk tidligere i år på Pelikanen Forlag. I "Lettiparken" vender hun for første gang tilbage til den helt korte novelleform fra debuten. Personerne er blevet ældre, men det er stadig den samme følelse af længsel som præger teksterne – her, på grænsen til en skilsmisse eller stillet over for en aldrende fars psykiske sygdom. Hermanns tekstunivers er realistisk, men der er altid noget magisk som glitrer et sted bag facaden, mellem de årvågne og smukke sætninger. Hendes noveller handler om hvor nær det er muligt at komme et andet menneske." Kristin Vego er kritiker i Information og redaksjonsmedlem i Vagant. Hun har skrevet masteroppgave om Judith Hermann. Samtalen er arrangert i samarbeid med Goethe-Institut Oslo.

Eksistensiell lemlestelse - En samtale med Audun Lindholm og Leif Høghaug om Hermann Ungar. Litteraturhuset i Trondheim inviterer til litterær samtale om "De lemlestede" og "Klassen" av den tsjekkiske forfatteren Hermann Ungar. Med oss har vi Audun Lindholm, redaktør i Vagant, og forfatter Leif Høghaug. Samtalen ledes av Arild Brandrud Næss. Om forfatteren: Hermann Ungar (1893-1929) var en tyskspråklig forfatter fra Boskovice i Tsjekkia. Han var aktiv i det jødisk.intellektuelle miljøet i Praha, Wien og Berlin på begynnelsen av 1900-.tallet, og skrev romaner, noveller og skuespill. Hermann Ungars første bok, novellesamlingen Knaben und Mörder, ble godt mottatt i den tyskspråklige verden og fikk stor suksess i Frankrike. Etter romanene Die Verstümmelten (De lemlestede) og Die Klasse (Klassen) ble han regnet som et av de store talentene i mellomkrigstidens europeiske litteratur.

Det nyopprettede Bergen Litteraturverksted vil i høst arrangere et kritikkseminar i samarbeid med tidsskriftet Vagant. Tema og undersøkelsesområde for seminaret er kritikk som litterær sjanger. Å skrive om det skrevne blir ofte betraktet som ikke-kunst, som pliktarbeid. Vi ønsker å utfordre kritikken ved å se tilbake på dens opphav: Litteratur som kommenterer annen litteratur med litterære grep. Medvirkende: Ida Lødemel Tvedt, Eirik Vassenden og Audun Lindholm. Ordstyrer er Trude-Kristin Mjelde Aarvik.

Med Ida Lødemel Tvedt, Eirik Vassenden, Audun Lindholm og Trude-Kristin Mjelde Aarvik. Det nyopprettede Bergen Litteraturverksted vil i høst arrangere et kritikkseminar i samarbeid med tidsskriftet Vagant. Tema og undersøkelsesområde for seminaret er kritikk som litterær sjanger. Å skrive om det skrevne blir ofte betraktet som ikke-kunst, som pliktarbeid. Vi ønsker å utfordre kritikken ved å se tilbake på dens opphav: Litteratur som kommenterer annen litteratur med litterære grep. Medvirkende: Ida Lødemel Tvedt, Eirik Vassenden og Audun Lindholm. Ordstyrer er Trude-Kristin Mjelde Aarvik.

Hør kritiker og skribent i Vagant, Christian Johannes Idskov, i samtale med Mikkel Bolt Rasmussen, kunsthistoriker og lektor i moderne kultur ved Københavns Universitet. I sin nyeste bok, Trumps kontrarevolution, diskuterer Mikkel Bolt hvordan vi skal forstå det reaksjonære svar på samfunnsutviklingen som valget av Donald Trump og resten av den høyrepopulistiske bølgen er uttrykk for.

Matias Faldbakken møter Vagant-redaktør Audun Lindholm til samtale. Ni år er gått siden Matias Faldbakken avsluttet sin mye omtalte og høyt skattede trilogi Skandinavisk misantropi. Etter å ha brukt de seneste årene på å utvikle seg som billedkunstner, er han i høst tilbake med romanen The Hills, hvor han beskriver den ytterst anstendige hverdagen, men også det truende forfallet, ved en bedre restaurant i Oslo sentrum. Med The Hills har Faldbakken tatt et betydelig sprang i sitt forfatterskap. Hvordan har veien mot denne nye boka vært for ham som forfatter og kunstner? Faldbakken møter Vagant-redaktør Audun Lindholm til samtale.

Matias Faldbakken møter Vagant-redaktør Audun Lindholm til samtale. Ni år er gått siden Matias Faldbakken avsluttet sin mye omtalte og høyt skattede trilogi Skandinavisk misantropi. Etter å ha brukt de seneste årene på å utvikle seg som billedkunstner, er han i høst tilbake med romanen The Hills, hvor han beskriver den ytterst anstendige hverdagen, men også det truende forfallet, ved en bedre restaurant i Oslo sentrum. Med The Hills har Faldbakken tatt et betydelig sprang i sitt forfatterskap. Hvordan har veien mot denne nye boka vært for ham som forfatter og kunstner? Faldbakken møter Vagant-redaktør Audun Lindholm til samtale.

Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler? Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt 17 ganger, åpner med et Brecht-sitat: «Hva er det for slags tid, hvor / En samtale om trær nesten er en forbrytelse / Fordi den betyr taushet om så mange ugjerninger?» Farrokhzad sier selv: «Om det ikke var for at Europa igjen brenner, hadde jeg villet snakke med dere om trær. Nå må jeg i stedet snakke med dere om den voksende fascismen.» Samtalen vil ledes av Kristina Leganger Iversen, selv forfatter, kritiker og stipendiat. Leganger Iversen debuterte i 2011 med diktsamlingen Hjartemekanikk. Athena Farrokhzad (f. 1983) har blant annet bidratt til to kollektive diktsamlinger, Manualen (2009) med Tova Gerge og Ett tunt underlag (2009) med poesigruppen G=T=B=R=G. I 2013 gav hun ut sin første solo-diktsamling, Vitsvit, som siden da har vunnet og vært nominert til en rekke priser. Mange vil særlig huske Farrokhzad som en av de få kritiske stemmene i oppstyret rundt Yahya Hassans bestselgende diktsamling fra i fjor. AV OG OM ATHENA FARROKHZAD Vitsvit kan lyttes til her: http://podpoesi.nu/poeter/athena-farrokhzad/ Athenas program i Sommar i P1 er tilgjengelig her: http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/403967?programid=2071 Intervju med Athena: http://nojesguiden.se/artiklar/litteraturenkaten-athena-farrokhzad Om Vitsvit i Vagant: http://www.vagant.no/vitskrift-yttre-rost/ Moderat toppolitiker raser mot Sommar i P1: http://www.svt.se/nyheter/val2014/toppolitiker-rasar-mot-sommar-i-p1 Intervju med Athena om sommerprogrammet: http://rummets.se/blog/ja-jag-jag-hatar-peter-wolodarski-intervju-med-athena-farrokhzad-om-sommar-i-p1/

Yahya Hassan ble i 2013 utgangspunktet for en litterær og politisk mediestorm, da hans debutdiktsamling Yahya Hassan ble solgt i mer enn 100.000 eksemplarer. På rekordtid ble han en omsvermet person i den danske offentligheten, og både venstre- og høyrefløyen forsøkte å ta hans kritikk av innvandrermiljøene til inntekt for deres egne synspunkter. Men hvordan skal vi forstå Yahya Hassans vei gjennom dansk politikk, når boken mest av alt handlet om en ung manns kamp for at være seg selv og et oppgjør med alt det han kjente? Danske Christian Johannes Idskov er redaktør av Salon 55. Han er også tilkoblet Politiken som kritiker og skribent, og holder her foredrag om Yahya Hassan. Arrangementet ble til i samarbeid med tidsskriftet Vagant, og fant sted under bibliotekets Skandinavia-fest.

Bøker til debatt: Edouard Louis' "Voldens historie", oversatt av Egil Halmøy, og "Om sommeren" av Karl Ove Knausgård. Ukens panel: Eivind Myklebust (Klassekampen, barnebokkritikk.no, Vagant), Knut Hoem og Anne Cathrine Straume

Jeg merket en tydelig endring i tidsånden i løpet av de ni årene jeg satt som redaktør i Morgenbladet på 2000-tallet. Det ble etter hvert lettere å snakke om religiøs erfaring, også offentlig, skriver Alf van der Hagen i dialogboken Meningen med livet? Men er han rede til å snakke om sin egen trosreise – vekk fra kirken? Og hvorfor holder han seg i umiddelbar nærhet av og lengter mot virkelighetsdypet i det religiøse språket? Alf van der Hagen (f. 1962) er forfatter og redaktør. Han var ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet fra 2003 til 2012, redaktør i De Norske Bokklubbene fra 1996 til 2003, i NRK Kritikertorget fra 1990 til 1995 og medredaktør i Vagant fra 1988 til 1994. På troen løs er en møteserie der biskop Halvor Nordhaug ønsker å slippe troen løs fra kirkens indre rom og utsette den for spørsmål, kritikk og forsvar. I løpet av ti samtaler vil han møte tvilere, troende, ateister og alt i mellom. Fast moderator er Håvard Nyhus, kommentator i Bergens Tidende og Vårt Land.

Med Alf van der Hagen. Jeg merket en tydelig endring i tidsånden i løpet av de ni årene jeg satt som redaktør i Morgenbladet på 2000-tallet. Det ble etter hvert lettere å snakke om religiøs erfaring, også offentlig, skriver Alf van der Hagen i dialogboken Meningen med livet? Men er han rede til å snakke om sin egen trosreise – vekk fra kirken? Og hvorfor holder han seg i umiddelbar nærhet av og lengter mot virkelighetsdypet i det religiøse språket? Alf van der Hagen (f. 1962) er forfatter og redaktør. Han var ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet fra 2003 til 2012, redaktør i De Norske Bokklubbene fra 1996 til 2003, i NRK Kritikertorget fra 1990 til 1995 og medredaktør i Vagant fra 1988 til 1994. På troen løs er en møteserie der biskop Halvor Nordhaug ønsker å slippe troen løs fra kirkens indre rom og utsette den for spørsmål, kritikk og forsvar. I løpet av ti samtaler vil han møte tvilere, troende, ateister og alt i mellom. Fast moderator er Håvard Nyhus, kommentator i Bergens Tidende og Vårt Land.

Oversetter Thomas Lundbos foredrag fra Vagant-arrangement om forfatterskapet til Michel Houellebecq, som ble holdt i desember 2012.

05.01.1463: François Villon war ein Phänomen des Hochmittelalters, er war Dichter, Vagant und Krimineller. Dreimal saß er in der Todeszelle. Das letzte Mal wurde die Strafe umgewandelt in 10 Jahre Verbannung von Paris - am 5. Januar 1463. Seit der Romantik wird seine deftige Sprache geschätzt.