POPULARITY
Kerstin Ekmans Rätten att häda från 1994 är ett rykande försvar för yttrandefriheten och det klara förnuftet. Ulrika Knutson läser en text som samtidigt är högaktuell och en produkt av sin tid. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. ESSÄ: Detta är en text där skribenten reflekterar över ett ämne eller ett verk. Åsikter som uttrycks är skribentens egna. Publicerad 2020-08-17.Sverige har världens äldsta tryckfrihetslagar, från 1766. Vi kan tacka Peter Forsskål för dem. Hans pamflett Tankar om Borgerliga Friheten inspirerade några år tidigare. Högst av alla friheter satte han skriv-friheten.Hans text blev genast indragen av censuren och Forsskål fick gå i landsflykt. Det passade honom inte så illa. Han var en av Linnés lärjungar. Tyvärr dog han i Jemen, bara 31 år gammal. Linné döpte en liten nässla efter honom, till Forsskalea Tennacissima - "kärv, stickig, hårdnackad och envis".Som Linnélärjunge strävade Forsskål efter nytta. Skrivfriheten hade ganska lite med jagets romantiska uttrycksbehov att göra. Snarare handlade det om jagets behov av kunskap.Alla medborgare måste få bli bekanta med "samhällets tillstånd", ansåg Forsskål. Det var en djärv åsikt på hans tid, när de flesta svenskar slet ont i jordbruket och inte begärde mer än en sup eller två när arbetsdagen var slut. Samhällets tillstånd orkade ingen bry sig om.Men Forsskål var optimist. Han trodde på folkbildning. Friheten krävde inte bara fri press utan ett "upplyst publikum".Idag lever vi i det fria ordets paradox. Ordet är friare än någonsin - hos oss i Sverige - men Forsskål hade nog tyckt att "den upplysta publiken" beter sig konstigt. Konspirationer och fakta-resistens skulle han inte ha gillat. Han hade väntat mer av det klara förnuft som också Kerstin Ekman hyllar i sitt tal Rätten att häda. Hållet den 15 oktober 1994.När hon talade hade krutröken ännu inte lagt sig. Bara fem år tidigare hade Ekman och Lars Gyllensten lämnat Svenska Akademien, i protest mot att den vägrat ge sitt stöd åt Salman Rushdie. Hans roman Satansverserna hade de iranska ayatollornas fatwa över sig. Rushdie hade gått under jorden. Bara året innan hade hans norske förläggare William Nygaard nätt och jämnt överlevt ett mordattentat. Faran är inte över. Det finns fortfarande ett pris på Salman Rushdies huvud.Texten var länge ur tryck, men återpublicerades våren 2020 i tidskriften Essä, tillsammans med sex kommenterande texter. Kerstin Ekmans tal är dubbelt läsvärt, både som appell för yttrandefriheten och som kulturhistorisk produkt av sin tid. 1994 är länge sedan.Talet speglar tiden före den stora mediala revolutionen. Webb och sociala medier var knappt påtänkta. Mobiler låg inte i var mans ficka. Det var bara fem år efter murens fall. Svenska Akademiens uppfattning vägde tungt. Dess kapital var ännu stort.Kerstin Ekmans tal handlar inte så mycket om Salman Rushdie och islam, utan mer om upplysningen och försvaret av den "skeptiska humanismen" i Hjalmar Söderbergs anda. Här ser man hur mycket Söderberg betytt för Ekman. Hon börjar med en chockeffekt, beskriver en barnpornografisk bild, där två män urinerar på en liten flicka. Hon äcklas, ändå vill hon försvara rätten att publicera den. Hon hyllar de gamla grundlagarna och Forsskåls tryckfrihet. Några år senare svängde det - idag är det förbjudet att inneha, till och med att betrakta en sådan bild. Och märk väl, en av de få som fällts för detta brott är ingen vanekriminell, utan serieöversättaren Simon Lundström, som i sin dator hade japanska mangateckningar. "Döma teckningar, är svenskarna inte riktigt kloka"? undrade den amerikanska fotografen Sally Mann.Kerstin Ekmans text är kärv, stickig och envis, som Forsskåls nässla. Riktigt giftig när hon skildrar den svenska aningslösa välviljan, de "rosiga kindernas cynism" - till exempel i form av ekosocialister som drömmer om ett paradis bortom demokratin. Detta fenomen försvann inte med nittiotalet. "De rosiga kindernas cynism" - vilket uttryck - blossar upp då och då, både i klimatdebatten och i identitetspolitiken. Eller vad ska man säga om Uppsala universitet som glömde allt de visste om akademisk frihet och källkritik, och mästrade kulturantropologen Ingalill Arvidsson för att hon på ett seminarium, uppmanad att svara på en fråga om uppslagsord i gamla arkiv, använt n-ordet, som var det konkreta uppslagsordet. Detta inte menat som stöd för de frihetskämpar som bryr sig mindre om samhällets tillstånd än rätten att köpa n-ordsbollar i närbutiken så fort suget slår till.Kerstin Ekman talar också om "den vämjeliga bönhustraditionen" i Sverige, med dess drag av botgöring och underkastelse. Detta förstod nog den bildade borgerligheten för 25 år sedan, särskilt om de legat i Uppsala och lyssnat på när Ingmar Hedenius läste lusen av biskoparna. Men idag i världens modernaste land - vem ska ta åt sig? 68-vänstern eller P O Enquist och arvet från Hjoggböle. Lite bönhus ska väl den sekulariserade svensken tåla?Kerstin Ekmans text kommenteras hövligt av sex olika författare. Det är bara Agneta Pleijel som törs ta henne på allvar, och svara på Ekmans skarpa kritik av religion, och av Birgitta Trotzig. Pleijel menar att Kerstin Ekman gick för långt när hon skrev att intresset för plågade sovjetiska öden, som poeterna Mandelstam, Tsvetajeva och Achmatova, ibland fått karaktären av dödsfascination - "en på mycket långt håll ljuv svindel inför deras undergång".Detta är inget huvudspår i Kerstin Ekmans text, men det är starka ord. Kerstin Ekman själv, liksom Hjalmar Söderberg, uppehåller sig ofta vid nazisternas illgärningar, utan svindel vid avgrunden. Detta måste ha med tiden att göra. Det var ju 1994, de sovjetiska arkiven hade just blivit tillgängliga och alla fynden gav många rubriker. Det var först då som man fick veta att Osip Mandelstam verkligen dog i ett uppsamlingsläger på väg till Vladivostok. Det kan förresten vara på sin plats att påminna om att de ryska arkiven inte längre är öppna. Putin sitter på nycklarna sedan många år. Men då hade fakta just börjat röra sig. Kunde detta förväxlas med dödsfascination?Ett uppriktigt tack får Kerstin Ekman från Mohammad Fazlhashemi, nu professor i islamsk teologi och filosofi i Uppsala. Han ger bakgrunden till fatwan mot Rushdie, hur den shiamuslimske ayatollan Khomeini hittade ett utrymme för att framstå som den sanne försvararen av islam, också i sunniters ögon. Det var ett politiskt mästardrag. Mycket tragiskt däremot, att inte de diplomatiska ansträngningarna förmådde efterträdaren Khamenei att lätta på fatwan. Ett tag såg det så ut.Vad Mohammad Fazlhashemi tackar Kerstin Ekman för är att hennes klara förnuft vägrade skuldbelägga alla muslimer för brottet mot Rushdie, något som sker då och då, i vår upplysta tid. Professor Fazlhashemi bidrar med en personlig anekdot. När debatten rasade som värst skulle han själv lämna in bilen till reparation hemma i Umeå. Mekanikern tog nycklarna, spände ögonen i professorn och ville ha besked, inte om kardanknutar eller bromsar. Han ville veta om kunden var villig att verkställa den dödliga fatwan mot Rushdie och hans svenska förläggare. Fazlhashemi skakade av sig alla känslor frågan väckte, och gav ett kort och koncist svar: Nej!Ett kvarts sekel går fort. Mycket hinner hända, eller händer inte alls. Ungefär vid samma tid då tidskriften Essä tryckte om Kerstin Ekmans text ombads Svenska Akademien att lägga ett ord för den fängslade svenske medborgaren Gui minhai. Men Akademien tyckte inte att det var deras uppgift att försvara Guis yttrandefrihet. Det finns andra organisationer som sköter sådana saker betydligt bättre än Akademien, enligt ständige sekreteraren. Och det är ju tur.Ulrika Knutson, journalist och författareKällorEmi-Simone Zawall (red): Tidskriften Essä, nummer 5: Rätten att häda, 2020. Först publicerad 1994 av svenska Rushdiekommittén i samarbete med Studiekamraten.Peter Forsskål: Tankar, om Borgerliga Friheten. på Litteraturbanken.se, Atalntis 2017, red Gunilla Jonsson. Originalet publicerat 1759.
Politiet tror en iransk diplomat kan ha noe med drapsforsøket på William Nygaard å gjøre, og sikter han i 2018, sammen med en libaneser med tilknytning til Hizbollah. Hvem er disse to personene? Journalist Odd Isungset finner ut hvem de er, og oppsøker én av dem. Serien er produsert av Rasmus Bitsch og Nora Brønseth. Serien er delvis finansiert med midler fra Fritt ord. En ekstra takk til journalist Odd Isungset. Become a member at https://plus.acast.com/s/en-mork-historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information. Become a member at https://plus.acast.com/s/en-mork-historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
En oktobermorgen i 1993 blir Aschehoug-forlegger William Nygaard skutt utenfor sitt eget hus i Oslo og overlever så vidt. Og grunnen til at han er skutt, er at forlaget hans har gitt ut Salman Rushdies bok Sataniske vers. Serien er produsert av Rasmus Bitsch og Nora Brønseth. Serien er delvis finansiert med midler fra Fritt ord. En ekstra takk til journalist Odd Isungset.Har du innspill? Send til lk.overland@thirdear.studio Become a member at https://plus.acast.com/s/en-mork-historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information. Become a member at https://plus.acast.com/s/en-mork-historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
En oktobermorgen i 1993 blir Aschehoug-forlegger William Nygaard skutt utenfor sitt eget hus i Oslo og overlever så vidt. Og grunnen til at han er skutt, er at forlaget hans har gitt ut Salman Rushdies bok Sataniske vers. Serien er produsert av Rasmus Bitsch og Nora Brønseth. Serien er delvis finansiert med midler fra Fritt ord. En ekstra takk til journalist Odd Isungset. Har du innspill? Send til Tlk.overland@thirdear.studioBecome a member at https://plus.acast.com/s/en-mork-historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information. Become a member at https://plus.acast.com/s/en-mork-historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Klipp fra Wolfgang Wee Uncut Miniserie med Terje Tvedt: 7 Bøker Mot Strømmen. Tilgjengelig nå for medlemmer av WWU på Youtube eller Apple Podcast. Episodene slippes også på ordinært vis på øvrige plattformer i 2022. Se første episode her: https://youtu.be/QWVPdxJJ4Z8 Terje Tvedt er professor, forfatter og dokumentarfilmskaper. Han har særlig forsket og formidlet norsk bistands- og migrasjonshistorie, Afrika- og globalhistorie og særlig vannressursers betydning kulturer. I denne podkastserien snakker jeg med professor Terje Tvedt om sju utvalgte titler fra hans omfattende forfatterskap. Tvedts forskning har konsentrert seg om tre områder: Moderne norsk idéhistorie knyttet opp til bistand, utenrikspolitikk og integrering; britisk kolonihistorie med særlig søkelys på Afrika og Nilområdet; og verdenshistorie med fokus på fremveksten av den moderne verden og om forholdet mellom mennesket og vann. Han står også bak en rekke dokumentarfilmer. Felles for de sju bøkene er at alle kaster et uvanlig og kritisk lys på svært sentrale samfunnsspørsmål i dag ved å plassere dem i en større historisk sammenheng. I tillegg er de originale og motstrøms, de er alle uavhengige av politiske bindinger og hensyn, og de er fulle av konkrete historier som ellers ikke er blitt fortalt. Terje Tvedt | 7 Bøker Mot Strømmen (1:7) | Bilder av “De Andre”. Om utviklingslandene i bistandsepoken.Se hele episoden her: https://youtu.be/QWVPdxJJ4Z8 Terje Tvedt | 7 Bøker Mot Strømmen (2:7) | En reise i vannets historie Se hele episoden her: https://youtu.be/llILE5EHFRY Terje Tvedt | 7 Bøker Mot Strømmen (3:7) | Verdensbilder og selvbilder: en humanitær stormakts intellektuelle historieSe hele episoden her: https://youtu.be/tx4eKuqZKpU Terje Tvedt | 7 Bøker Mot Strømmen (4:7) | Utviklingshjelp, Utenrikspolitikk og Makt. Den Norske ModellenSe hele episoden her: https://youtu.be/sQvYG9e-Pe8 Terje Tvedt | 7 Bøker Mot Strømmen (5:7) | Nilen – Historiens elvSe hele episoden her: https://youtu.be/ulANYiUtc7E Terje Tvedt | 7 Bøker Mot Strømmen (6:7) | Det Internasjonale Gjennombruddet: Fra “Ettpartistat” til Flerkulturell StatSe hele episoden her: https://youtu.be/MHwXE_wsb1w Terje Tvedt | 7 Bøker Mot Strømmen (7:7) | Verdenshistorie. Med fortiden som speil. Se hele episoden her: https://youtu.be/LptwBxHDiKE Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.
I 1993 ble Aschehougs forlagsdirektør William Nygaard skutt tre ganger utenfor sitt eget hjem i Oslo. Og mange mente at drapsforsøket kunne knyttes til den spesielle og omstridte boka Sataniske vers, som Nygaard hadde gitt ut noen år tidligere. Politiet jobbet ut fra ulike teorier, og hadde flere mulige gjerningsmenn i kikkerten. Deriblant en libaneser, og en ung mann med en sjelden revolver, og en tidligere ambassadeansatt. Men saken forble uløst. Nå har det kommet fram ny informasjon om hvem politiet tror kan stå bak drapsforsøket. Hva skjedde? Dette er andre og siste episode om attentatet på William Nygaard. Hør episoden i appen NRK Radio
I 1993 ble Aschehougs forlagsdirektør William Nygaard skutt tre ganger utenfor sitt eget hjem i Oslo. Politiet jobbet ut fra ulike teorier, og hadde flere mulige gjerningsmenn i kikkerten. Og mange mente at drapsforsøket var knyttet til en spesiell og omstridt bok, som en av Nygaards forfattere hadde utgitt noen år tidligere. Men politiet klarte aldri å finne ut hvem som sto bak attentatet. Hva skjedde? Dette er episode 1 av 2 om skuddene mot William Nygaard. Episode 2 kommer neste uke. Hør episoden i appen NRK Radio
Orhan Pamuk etterforskes igjen for å ha fornærmet Tyrkia og NRK avslører de to siktede etter attentatet på William Nygaard. Men hvorfor blir høylitterære forfattere som Pamuk og Salman Rushdie så viktige for de autoritære? Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
En tidligere iransk diplomat er siktet for drapsforsøket på William Nygaard i 1993. Det var utgivelsen av boka «Sataniske vers» som lå bak. Hva slags bok er egentlig det? Hør episoden i appen NRK Radio
13. oktober 1993 ble forlagssjef William Nygaard ble skutt og alvorlig såret utenfor sitt hjem i Dagaliveien. Muligens ble Nygaard skutt med et våpen lik ett av disse. Bakerst en Ruger Redhawk Kaliber 44. Den blanke i forgrunnen er en Smith og Wesson 44 magnum classic. Selv om to personer ble siktet for drapet i 2018, er to av de mest interessante personene i saken gått i glemmeboken: den sannsynlige skytteren, norsk-pakistanske Ali, og mannen som slapp ham fri fra politiets varetekt: daværende visepolitimester, Roger Andresen, Foto Jon Eeg / NTB ‘Skuddene i Dagaliveien‘ har blitt et begrep. Ikke bare i politi- og pressekretser, men også internasjonalt. Det skyldes to forhold; storpolitikk og ukultur. En av dagens gjester, Erling Folkvord, nærmer seg svaret på denne gåten i sin nyeste bok: «Det var ikkje berre Eirik Jensen: om polititoppar og ukultur.» Storpolitikk Hvem som avfyrte skuddene i Dagaliveien 11. oktober 1993, har aldri kommet for en dag. Det storpolitiske aspektet ligger i det faktum at skuddene som nesten drepte den daværende forlagssjefen i Aschehoug, William Nygaard, etter all sannsynlighet ble avfyrt etter ordre fra regimet i Iran. Nygaard var den norske forleggeren av boken Sataniske vers, skrevet av Salman Rushdie. Irans daværende leder, Ayatollah Khomeini, utstedte en fatwa som påbød at forfatteren og de som bidro til å oversette eller utgi boken måtte dø for å ha vanhelliget islam. Også i Oslos gater demonstrerte rasende muslimer: OSLO 19890226: Muslimer i Norge demonstrerer i Oslo mot at Salman Rushdies bok «Sataniske vers» skal gis ut på norsk. Foto: Bjørn-Owe Holmberg / NTB Ukultur Ukultur-aspektet berører et tema vi ofte har vært innom i denne programserien: uforklarlig opptreden fra politiets side. Erling Folkvord har alltid hatt gode kilder, så også i boken, og i studio: 7310 Viggo Trosdahl. Trosdahl har ikke bare illustrert Folkvords bok. Han er også kilde, på mer enn en måte. Her er stikkordet Indicia: Politibetjent Viggo Trosdahl arbeidde i fleire år i kjeldegruppa på etterretningsseksjonen. Erfaringar med med kollega Eirik Jensen førte til at han slutta å skrive inn eigne observasjonar i Indicia. Han frykta at Jensen ga opplysningar til kriminelle. (Det var ikkje berre Eirik Jensen, s.269) Verken boken eller samtalen dreier seg det minste om Eirik Jensen. Det er bokens undertittel («om polititoppar og ukultur«) som er det viktigste temaet. Slik sett kommer Erling Folkvord med nærmest sensasjonelt hard kritikk av politi- og politikertopper som Leif A. Lier, Ingelin Killengren, Jan Simonsen, og ikke minst den tidligere visepolitimester Roger Andresen. At denne boken knapt er omtalt i norske medier, er en skam. Men, som Folkvord sier i programmer: – Bokhandlene er åpne… Skjermdump fra Folkvords bok, s. 323. Disse spørsmålene er helt sentrale i attentatsaken, og det vil være en evig skamplett for Norge, om denne saken aldri blir fullt og helt oppklart. Berømmes må også journalist og forfatter Odd Isungset. I 2010 ga han ut boken: Hvem skjøt William Nygaard? For sin utrettelige innsats i denne saken, fikk da også Isungset Fritt Ord-prisen i 2018. Som Folkvord sier i sin bok: – Denne boken kunne ikke vært skrevet uten hans innsats! Folkvords bok inneholder nok avsløringer av naivitet og ukultur i politietaten til at Stortingets justiskomité burde se på en rekke av sakene han omtaler. Documents TV-sendinger er på YouTube og Rumble kl. 21 sju dager i uken. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger. Kveldens sending kommer ca kl 23:00.
Kerstin Ekmans "Rätten att häda" från 1994 är ett rykande försvar för yttrandefriheten och det klara förnuftet. Ulrika Knutson läser en text som samtidigt är högaktuell och en produkt av sin tid. ESSÄ: Detta är en text där skribenten reflekterar över ett ämne eller ett verk. Åsikter som uttrycks är skribentens egna. Sverige har världens äldsta tryckfrihetslagar, från 1766. Vi kan tacka Peter Forsskål för dem. Hans pamflett Tankar om Borgerliga Friheten inspirerade några år tidigare. Högst av alla friheter satte han skriv-friheten. Hans text blev genast indragen av censuren och Forsskål fick gå i landsflykt. Det passade honom inte så illa. Han var en av Linnés lärjungar. Tyvärr dog han i Jemen, bara 31 år gammal. Linné döpte en liten nässla efter honom, till Forsskalea Tennacissima - "kärv, stickig, hårdnackad och envis". Som Linnélärjunge strävade Forsskål efter nytta. Skrivfriheten hade ganska lite med jagets romantiska uttrycksbehov att göra. Snarare handlade det om jagets behov av kunskap. Alla medborgare måste få bli bekanta med "samhällets tillstånd", ansåg Forsskål. Det var en djärv åsikt på hans tid, när de flesta svenskar slet ont i jordbruket och inte begärde mer än en sup eller två när arbetsdagen var slut. Samhällets tillstånd orkade ingen bry sig om. Men Forsskål var optimist. Han trodde på folkbildning. Friheten krävde inte bara fri press utan ett "upplyst publikum". Idag lever vi i det fria ordets paradox. Ordet är friare än någonsin - hos oss i Sverige - men Forsskål hade nog tyckt att "den upplysta publiken" beter sig konstigt. Konspirationer och fakta-resistens skulle han inte ha gillat. Han hade väntat mer av det klara förnuft som också Kerstin Ekman hyllar i sitt tal Rätten att häda. Hållet den 15 oktober 1994. När hon talade hade krutröken ännu inte lagt sig. Bara fem år tidigare hade Ekman och Lars Gyllensten lämnat Svenska Akademien, i protest mot att den vägrat ge sitt stöd åt Salman Rushdie. Hans roman Satansverserna hade de iranska ayatollornas fatwa över sig. Rushdie hade gått under jorden. Bara året innan hade hans norske förläggare William Nygaard nätt och jämnt överlevt ett mordattentat. Faran är inte över. Det finns fortfarande ett pris på Salman Rushdies huvud. Texten var länge ur tryck, men återpublicerades våren 2020 i tidskriften Essä, tillsammans med sex kommenterande texter. Kerstin Ekmans tal är dubbelt läsvärt, både som appell för yttrandefriheten och som kulturhistorisk produkt av sin tid. 1994 är länge sedan. Talet speglar tiden före den stora mediala revolutionen. Webb och sociala medier var knappt påtänkta. Mobiler låg inte i var mans ficka. Det var bara fem år efter murens fall. Svenska Akademiens uppfattning vägde tungt. Dess kapital var ännu stort. Kerstin Ekmans tal handlar inte så mycket om Salman Rushdie och islam, utan mer om upplysningen och försvaret av den "skeptiska humanismen" i Hjalmar Söderbergs anda. Här ser man hur mycket Söderberg betytt för Ekman. Hon börjar med en chockeffekt, beskriver en barnpornografisk bild, där två män urinerar på en liten flicka. Hon äcklas, ändå vill hon försvara rätten att publicera den. Hon hyllar de gamla grundlagarna och Forsskåls tryckfrihet. Några år senare svängde det - idag är det förbjudet att inneha, till och med att betrakta en sådan bild. Och märk väl, en av de få som fällts för detta brott är ingen vanekriminell, utan serieöversättaren Simon Lundström, som i sin dator hade japanska mangateckningar. "Döma teckningar, är svenskarna inte riktigt kloka"? undrade den amerikanska fotografen Sally Mann. Kerstin Ekmans text är kärv, stickig och envis, som Forsskåls nässla. Riktigt giftig när hon skildrar den svenska aningslösa välviljan, de "rosiga kindernas cynism" - till exempel i form av ekosocialister som drömmer om ett paradis bortom demokratin. Detta fenomen försvann inte med nittiotalet. "De rosiga kindernas cynism" - vilket uttryck - blossar upp då och då, både i klimatdebatten och i identitetspolitiken. Eller vad ska man säga om Uppsala universitet som glömde allt de visste om akademisk frihet och källkritik, och mästrade kulturantropologen Ingalill Arvidsson för att hon på ett seminarium, uppmanad att svara på en fråga om uppslagsord i gamla arkiv, använt n-ordet, som var det konkreta uppslagsordet. Detta inte menat som stöd för de frihetskämpar som bryr sig mindre om samhällets tillstånd än rätten att köpa n-ordsbollar i närbutiken så fort suget slår till. Kerstin Ekman talar också om "den vämjeliga bönhustraditionen" i Sverige, med dess drag av botgöring och underkastelse. Detta förstod nog den bildade borgerligheten för 25 år sedan, särskilt om de legat i Uppsala och lyssnat på när Ingmar Hedenius läste lusen av biskoparna. Men idag i världens modernaste land - vem ska ta åt sig? 68-vänstern eller P O Enquist och arvet från Hjoggböle. Lite bönhus ska väl den sekulariserade svensken tåla? Kerstin Ekmans text kommenteras hövligt av sex olika författare. Det är bara Agneta Pleijel som törs ta henne på allvar, och svara på Ekmans skarpa kritik av religion, och av Birgitta Trotzig. Pleijel menar att Kerstin Ekman gick för långt när hon skrev att intresset för plågade sovjetiska öden, som poeterna Mandelstam, Tsvetajeva och Achmatova, ibland fått karaktären av dödsfascination - "en på mycket långt håll ljuv svindel inför deras undergång". Detta är inget huvudspår i Kerstin Ekmans text, men det är starka ord. Kerstin Ekman själv, liksom Hjalmar Söderberg, uppehåller sig ofta vid nazisternas illgärningar, utan svindel vid avgrunden. Detta måste ha med tiden att göra. Det var ju 1994, de sovjetiska arkiven hade just blivit tillgängliga och alla fynden gav många rubriker. Det var först då som man fick veta att Osip Mandelstam verkligen dog i ett uppsamlingsläger på väg till Vladivostok. Det kan förresten vara på sin plats att påminna om att de ryska arkiven inte längre är öppna. Putin sitter på nycklarna sedan många år. Men då hade fakta just börjat röra sig. Kunde detta förväxlas med dödsfascination? Ett uppriktigt tack får Kerstin Ekman från Mohammad Fazlhashemi, nu professor i islamsk teologi och filosofi i Uppsala. Han ger bakgrunden till fatwan mot Rushdie, hur den shiamuslimske ayatollan Khomeini hittade ett utrymme för att framstå som den sanne försvararen av islam, också i sunniters ögon. Det var ett politiskt mästardrag. Mycket tragiskt däremot, att inte de diplomatiska ansträngningarna förmådde efterträdaren Khamenei att lätta på fatwan. Ett tag såg det så ut. Vad Mohammad Fazlhashemi tackar Kerstin Ekman för är att hennes klara förnuft vägrade skuldbelägga alla muslimer för brottet mot Rushdie, något som sker då och då, i vår upplysta tid. Professor Fazlhashemi bidrar med en personlig anekdot. När debatten rasade som värst skulle han själv lämna in bilen till reparation hemma i Umeå. Mekanikern tog nycklarna, spände ögonen i professorn och ville ha besked, inte om kardanknutar eller bromsar. Han ville veta om kunden var villig att verkställa den dödliga fatwan mot Rushdie och hans svenska förläggare. Fazlhashemi skakade av sig alla känslor frågan väckte, och gav ett kort och koncist svar: Nej! Ett kvarts sekel går fort. Mycket hinner hända, eller händer inte alls. Ungefär vid samma tid då tidskriften Essä tryckte om Kerstin Ekmans text ombads Svenska Akademien att lägga ett ord för den fängslade svenske medborgaren Gui minhai. Men Akademien tyckte inte att det var deras uppgift att försvara Guis yttrandefrihet. Det finns andra organisationer som sköter sådana saker betydligt bättre än Akademien, enligt ständige sekreteraren. Och det är ju tur. Ulrika Knutson, journalist och författare Källor Emi-Simone Zawall (red): Tidskriften Essä, nummer 5: Rätten att häda, 2020. Först publicerad 1994 av svenska Rushdiekommittén i samarbete med Studiekamraten. Peter Forsskål: Tankar, om Borgerliga Friheten. på Litteraturbanken.se, Atalntis 2017, red Gunilla Jonsson. Originalet publicerat 1759.
Denne høsten er det 25 år siden drapsforsøket på tidligere forlagsdirektør William Nygaard. Nygaard ble skutt utenfor sitt hjem i Oslo etter at Aschehoug forlag ga ut Salman Rushdies bok Sataniske Vers. Og i forrige uke, kun dager før foreldelsesfristen gikk ut, tok Kripos ut tiltale i saken. Hva mener William Nygaard selv, om at det har tatt 25 år? Programleder: Ellen Wesche Guttormsen
Vi må vise hvor maten kommer fra, sier jeger som mer enn gjerne legger ut jaktbilder i sosiale medier. - Som å si at vi skal vise porno for å forklare barna hvordan de blir til, svarer tidligere Farmen-deltaker. - skuddene mot William Nygaard var velfortjent. det mente den iranske delegasjonen Åse Kleveland møtte rett etter attentatet OG Røkke vil bygge Norges første skyskraper på Fornebu, men møter motstand fra naboene: -- Du hører på Ukeslutt - for første gang med den nye utvida sendetida - og med masse god musikk. Jeg heter Gry Veiby - og skal følge deg fram til klokka to, der du også skal få høre at helsesista reagerer på at bloggeren Annijor fraråder unge å gå til helsesøster i ny bok. Og er norske fotballsupportere for lettkrenka, spør vi
Forlagsdirektør William Nygaard ble skutt tre ganger utenfor huset der han bodde. Drapsforsøket ble satt i sammenheng med utgivelsen av boken "Sataniske vers", og dødsdommen fra Irans åndelige leder, ayatollah Rohollah Khomeini. Saken er ikke oppklart - men denne uken siktet politiet flere personer i saken, to dager før saken ville blitt foreldet. Spørsmålet er - har denne saken ført til at den norske forlagsbransjen driver med selvsensur? Et av verkene til verkene til den britiske gatekunstneren Banksy ble solgt på auksjon for ti millioner kroner forrige helg: Like etterpå ble verket ødelagt av det en makuleringsmaskin installert i bilderammen! Er det- galt eller genialt? I går fikk Norge oppdraget om å være neste års hovedland under verdens største bokmesse, i Frankfurt. Gjett om hun var glad, kulturministeren. Norge skal bruke 52 millioner kroner på dette her - 30 av disse kommer fra staten. Er det verdt pengene?
Politiet har siktet flere personer for drapsforsøket på William Nygaard. Er vi blitt reddere for å bruke ytringsfriheten etter mange attentat i Islams navn, eller er vi blitt modigere?
* En politiskandale og et nasjonalt traume som sammenlignes med drapet på Oluf Palme. Skal det 25 år gamle drapsforsøket på forlagssjef William Nygaard endelig få sin løsning? * En finurlig vergesak i den lille kommunen Tolga har fått det til å gå kaldt nedover ryggen på likestillingsombudet, som vil skrote hele vergemålsloven. - Friskt forslag, men ikke aktuelt, svarer justisdepartementet. * Regjeringa kutter i stipendene til studentene for å får flere til å fullføre en grad. Dette forslaget er bare pisk , svarer studentforening.
Høsten 1993 ble forlegger William Nygaard skutt tre ganger på gårdsplassen utenfor hjemmet sitt i Dagaliveien i Oslo. Attentatet ble koblet til at Nygaard var ansvarlig for å gi ut en kontroversiell bok. Nygaard overlevde, men saken ble aldri oppklart. I går kom det en ny utvikling. Kulturjournalist Kaja Korsvold og redaktør Harald Stanghelle tar oss med gjennom historien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
** Den israelske regjeringen har godkjent bygging av over 3000 boliger i bosettinger på Vestbredden. ** Donald Trump har nominert en ny konservativ høyesterettsdommer, men han må ha godkjenning av minst åtte demokrater i Senatet. ** Trumps boikott av medier og anklager om falske nyheter kan smitte over på andre land, mener Norske Pen. Leder av ytringsfrihetsorganisasjonen, William Nygaard, kommer hit. ** Og du skal få høre mer fra vielsen av det første homofile paret her i landet, fra Eidsskog kirke i Hedmark.
Leder av Norske Pen, William Nygaard, er en ytringsfrihetens fanebærer i Norge. Han ble selv utsatt for et attentat etter at han gav ut Sataniske Vers av Salman Rushdie. Nygaard mener det er essensielt å verne om ytringsfriheten. Nå jobber han med å få amerikanske Edward Snowden til Norge. Sanna Sarromaa hyller den norske mannen i sin fredagskommentar! Og Torkil forteller å se sesong to av den amerikanske tv-serien "Bosch".
** Har samarbeidsproblemene forsvunnet i Nydalen i dag? Vi får siste nytt fra møtet mellom regjeringa og støttepartiene. ** Thorbjørn Jagland vrakes som leder av Nobelkomiteen. - Nå vises det for all verden at arbeidet likevel ikke er upolitisk, mener William Nygaard. ** Det er et grovt brudd på presse-etikken når NRK viser selvmord gjennom aktiv dødshjelp i Brennpunkt i kveld, sier overlege. og ** Regjeringas fokus på produktivitet har gjort oss til super-sløsere, synes Framtiden i våre hender. Det synes ikke Høyre. --- Dette er Dagsnytt Atten på NRK P2 og NRK2 hvor vi også spør om det bør være et mål for kvinner å føde uten smertestillende. Mitt navn er Sigrid Sollund.
Dusøren for tips som kan føre til at drapsforsøket på William Nygaard blir oppklart, øker nå til to millioner kroner. - Kan være lurt, mener tidligere sjef for voldsavsnittet i Oslopolitiet. Russland og Kina topper listen over landene som begikk overgrep mot musikeres ytringsfrihet i fjor. Det viser en ny rapport fra organisasjonen Freemuse. "Avansert drittfilm!". Eller "Positivt overraset". To vidt forskjellige utsagn fra to forskjellige filmanmelder - begge kommer til oss for å snakke om filmen Fifty Shades of Grey.
** Vi har hevnet profeten Muhammed, skal en av terroristene ha ropt da de skjøt ned og drepte 12 personer i redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo i sentrum av Paris i formiddag. ** Dette er groteskt, sier William Nygaard. Mener terroristene angrep noe som er hellig og grunnleggende: det frie ord. ** Dette er en beksvart dag for ytringsfriheten i Europa, kanskje den svarteste dagen etter andre verdenskrig, sier Vebjørn Selbekk, som selv har fått tosifret antall drapstrusler etter å ha trykket Muhammed karikaturene i 2006.
* Har du ikke firer eller bedre i matte, får du ikke gå på lærerutdanning, sier kunnskapsministeren. - Skivebom, svarer pedagogstudentene * Norske kvinner bør få lov til å fryse ned eggene sine, for å kunne bli gravide senere i livet, mener flere leger - Helt feil å jobbe MOT den biologiske klokka,svarer Krf. * Arrangert ekteskap er arrangert voldtekt, og i praksis hallikvirksomhet, mener regissør. * William Nygaard skal passe på forfatteres ytringsfrihet, men kritiserte Ibsenprisvinner Peter Handke for å gå over streken. Nå beklager han.
Mediene sprer død, elendighet og unødvendig engstelse for svineinfluensaen, HEVDER professor. - Lett å si for en som ikke skal selge aviser, svarer redaktør. Helseministeren vil gi ungene mat på skolen. - Fullstendig skivebom, sier Høyre. Forsikringsselskapene får innsyn i legejournalen. AT Samtaler du hadde med legen for lenge siden, KAN KOSTE DEG DYRT., SvekkeR tilliten mellom pasient og lege, advarer Legeforeningen. OG Staten omgår offentlighetloven når ledere ansettes - også NRK jukset da ny kringkastingsjef ble ANSATT, mener Harald Stanghelle. - vi har fulgt loven, sier NRKS styreleder, William Nygaard