Podcasts about olav haraldsson

I år er det 1000 år siden Kristenretten ble vedtatt på Moster av Olav Haraldsson i 1024. En nasjonal feiring med utgangspunkt i Moster og Bømlo går av stabelen i mai og juni. Men hva var kristenretten? Hvorfor feirer vi den? Og hvordan har den påvirket det Norge vi kjenner i dag?Gjesten i dag er Bjørn Are Davidsen. Han er blant annet rådgiver og skribent i Skaperkraft, og jobber med ressurssiden fagsjekk.no. Han har skrevet utallige artikler og flere bøker der han med stor kunnskap argumenterer for kristen tro og Guds eksistens. 

En av de största omvandlingarna under vikingatiden var kristnandet: efter sekler av fallerade missionsförsök började kungar, hövdingar och rika änkor ta Vite Krist till sina hjärtan och påbjuda andlig omvändelse i bygderna. På 900- och 1000-talen övergick skandinaverna till kristendomen och kom därmed att integreras kulturellt i Västeuropa.I de missionärsskildringar som skrevs på 700- och 800-talen dominerar redogörelser för misslyckanden. Willibrord lyckades inte kristna Jylland, Ansgar förmådde inte kristna Mälardalen, trots upprepade missionsresor. För utomstående betraktare utgjorde de skandinaviska länderna starka bålverk för hedendomen. Men sedan hände något. Under 900-talet sipprade kristendomen permanent in i Danmark och Västergötland, för att därefter sprida sig till allt fler områden. I spetsen för utvecklingen gick kungar som Harald Blåtand, Olav Haraldsson och Olof Skötkonung, vilka gärna beskyddade missionärer och lät resa kyrkor, av allt att döma både för att de omvändes i sinnet och för att de insåg de praktiska fördelarna med den nya tron. Metoderna varierade. Ibland tycks en storman ha tvingat alla bönder i bygden att låta sig döpas. Ibland anammades kristendomen kollektivt under en tingsförhandling. Stundom kompromissade man och tillåtit vissa förkristna sedvanor att leva vidare, såsom var fallet när Islands allting antog den nya läran omkring år 1000.I detta avsnitt av podden Harrisons dramatiska historia samtalar Dick Harrison, professor i historia vid Lunds universitet, och fackboksförfattaren Katarina Harrison Lindbergh om kristnandet under vikingatiden.Bild: Ansgar, predikar vid konung Harald Klaks hov. Färglitografi på papper, limmad på kartong. Signerad nedre vänster: L. M. Moe, 92. Text: Danmarks historie i billeder XIV. Ansgar predikar i Haralds Gaard. Alfred Jacobsens litogr. Etablissement, København K. Samlingen bestod av 50 illustrationer, museum nr. 17.001-17.049, med nr. VI och L (50) saknas. Utgiven 1898, dokumenterad i V.E. Clausen: Folkelig grafik i Skandinavien, 1973, sid 144. Wikimedia Common, Public DomainKlippare: Aron SchuurmanProducent: Urban Lindstedt Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 1000 år siden kong Olav Haraldsson (senere kjent som Olav Den Hellige) innførte kristenretten i Norge. Samtidig er det 750 år siden kong Magnus Lagabøter innførte den såkalte Landsloven i Norge. Disse to tingene skulle komme til å forandre Norge for alltid og preger fremdeles landet vårt. Vi tok en samtale med Bjørn Are Davidsen om hva som skjedde for tusen år siden, og hvilken betydning dette har i dag.

En aspekt av vikingatidens historia som lämnade starkast möjliga spår i eftervärlden var riksbildningen. Det var nu Sverige, Norge och Danmark framträdde som kungariken i nivå med de redan etablerade rikena på kontinenten och på brittiska öarna. De första fröna såddes till det som långt senare skulle utvecklas till nationalstater. Vikingatidens mest framgångsrika vikingatida hövdingar gick följaktligen till historien som riksbildare och landsfäder.Men varför? Att förena flera bygder och herravälden till ett rike var inget som gjordes i en handvändning, och att dessutom ge härskarämbetet en radikalt ny image genom mynt, kristendom, kröningsritualer, militära bastioner och städer var svårsmält för hela den gamla järnålderseliten. När de jylländska kungarna Harald Blåtand och Sven Tveskägg under andra hälften av 900-talet underlade sig hela den danska övärlden och Skånelandskapen och upprättade ett överhöghetsvälde över Norge var det en revolution uppifrån som svepte bort gamla dynastier och maktcentra och etablerade en härskarordning efter tyskt mönster som aldrig tidigare existerat i Norden. En liknande process ägde några decennier senare rum i Norge under Olav Tryggvason och Olav Haraldsson, sedermera hyllad som ”Sankt Olav”. Men hur gick det till? Och varför skedde det just då? I detta avsnitt av podden Harrisons dramatiska historia samtalar Dick Harrison, professor i historia vid Lunds universitet, och fackboksförfattaren Katarina Harrison Lindbergh om riksbildningen under vikingatiden, från begynnelsen i 960-talets Danmark till avslutningen i 1000-talets och 1100-talets Sverige.Bild: Olav Tryggvasson koras till norsk konung. Målning av Peter Nicolai Arbo (1860). Wikipedia, Public Domain. Klippare: Aron SchuurmanProducent: Urban Lindstedt Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Wolfgang Wee Uncut #421: Jan-Ove Tuv er kunstner, podcaster, instruktør og tidligere elev av Odd Nerdrum. Nyhet! Podcastserien "12000 år med norsk historie" med Sturla Ellingvåg, kommer nå ut som en historiebok på Kagge forlag! I boken går vi enda mer i dybden av vår fantastiske nordiske historie, helt fra de første innvandrerne kom hit etter istiden, gjennom steinalderen, bronsealderen, jernalderen og helt opp til vikingtiden. Forhåndsbestill signert utgave av "12000 år med norsk historie" her: https://bok.norli.no/12000-aar Link til annonsør: https://cmedical.no/aktuelt/hjelp-mot-forstorret-prostata/ Link til annonsør: https://porschefestivalen.no ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Ler mer her: https://www.wolfgangweeuncut.no/sttt-wwu DONASJON: VIPPSOm du ønsker å donere via Vipps, kan du søke opp “Wolfgang Wee Uncut” eller bruke Vipps-nummer:#810608 ► WWU KLIPPKANALhttps://www.youtube.com/wwuklipp ► SOSIALE MEDIER:• Hjemmeside: http://www.wolfgangweeuncut.com• Instagram: https://www.instagram.com/wolfgangwee/• Facebook: https://www.facebook.com/wolfgangweeu...• Twitter: https://twitter.com/wolfgangwee• TikTok: https://www.tiktok.com/@wolfgangwee

Den engelske mellomalderhistorikaren Timothy Bolton meiner at eit dødsfall i England i 1023 kan ha ført til innføringa av kristenretten i Noreg året etter. Han peikar òg på at heilagegjeringa av Olav Haraldsson nokre år seinare handla om politisk propaganda arrangert av Knut den mektige. Samtalevert er den kjente svenske mellomalderhistorikaren Anders Winroth.

Professor i middelalderhistorie Anders Winroth og religionshistorikar Øystein Morten i samtale om kristen påvirking i Skandinavia frå 400-talet av og kvifor danske og norske konger selv ønskte å bli kristne på 900-talet. Du får også høyre om vikingkongane Olav Tryggvason og Olav Haraldsson og korleis den vesle øya Moster vart så sentral i norsk historie.

Ingegjerd står ovenfor et vanskelig valg. Hun må velge mellom å følge sin far eller sitt eget hjerte og den norske kongen Olav Haraldsson. Forteller: Ola G. Furuseth. Ingegjerd: Kjersti Dalseide Lyddesign: Hilde Rolfsnes. Komponist Matti Bye (BYY-E). Oversettelse og regi: Marianne Sævig Redaktør i NRK: Marianne Furevold-Boland. Hør episoden i appen NRK Radio

Olav Haraldsson forsøker å ta Trøndelag med 300 mann. Trønderne samarbeider ikke, Nidaros brenner. Som vanlig. 

Olav Haraldsson reiser hjem til mor og får en kongelig mottakelse. Olav forsøker å få ting til å utnevne ham til konge. Tingene er skeptiske. Olav nevner ikke kristning med et ord.

Olav Haraldsson was an ambitious man who wanted two things more than anything else: to be king of Norway and to Christianize the Norwegians. In life, he was a divisive character and was killed after a brief stint on the throne. But in death, he became a unifying national symbol and king forever.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/the-battle-of-stiklestad Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A I de to forrigeepisodene snakka vi om vikingtida, både i Norge og vikingene utenforNorge. I denne episoden skal vi gå litt framover. I denne episoden skal vi fokusere på avslutningen av vikingtida. Vikingtida slutta da Norge blei et kristent land som resten av Europa. Slaget på Stiklestad var en viktig hendelse i kristninga av Norge. Kristendommen begynte å virkelig spre seg i Norge på 1000-tallet. En av hovedpersonenei kristninga av Norge var Olav II Haraldsson. Olav Haraldsson var en av de viktigste personene i den tidlige kristningen av Norge. Han er i dag bedre kjent som Olav den hellige. Han var konge av Norge fra 1015 til 1028. Olav den hellige gjorde kristendommen til Norges offisielle religion i 1020. Hvorfor ønska en norsk konge å innføre kristendommen i Norge? På 1000-tallet var det fremdeles mange i Norge som trodde på de norrøne gudene. Den norrøne religionen levde fremdeles. En grunn til at de norske kongene ønska å kristne Norge var at kristendommen kunne brukes til å sentralisere makta rundt kongen. Kristendommen kunne brukes av kongen til å øke makta si. For eksempel kunne kongen bruke kristendommen til å minke den religiøse rollen til de lokale høvdingene. De lokale høvdingene ville da få mindre makt. I tillegg kunne kristendommen være en måte å knytte Norge nærmere sammen. Kristninga av Norge var altså en viktig del av samlinga av Norge til én politisk enhet. Kongen kom til å samarbeide tett med kirka. Kirka og kongen i Norge kom til å samarbeide slik at kongen beskytta kirka, mens kirka legitimerte kongens makt.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/4-1-norwegian-history-an-overview Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Norsk historie: Et overblikk Dette er bare et lite overblikk over norsk historie. Bare en liten introduksjon. Jeg begynner derfor med vikingtida. Det bodde mennesker i Norge lenge før vikingtida begynte, men det er et fint sted å begynne for norsk historie. Vikingtida begynte i 793 da noen, sannsynligvis norske, vikinger gikk til angrep på klosteret i Lindisfarne i England. I denne perioden fantes ikke Norge. Norge bestod av flere mindre stammer med høvdinger. Disse var ofte knytta sammen av familiebånd. Norge var altså delt opp i mange små enheter. I 872 samlaendelig Harald Hårfagre, Norges første konge, Norge til ett rike. Dette gjorde han ved slaget ved Hafrsfjord i Stavanger. I dette slaget samla han Norge til ett rike. Han smala de ulike småenhetene til ett rike. Dette er historien som vi forteller til norske barn. Problemet er bare at den ikke stemmer. Fortellingen om Harald Hårfagre stammer alle fra1100-tallet, 200-300år etter at det faktisk skjedde. Fortellingen har også mange mytiske trekk over seg. Sannsynligvis var Harald Hårfagre en storhøvding som samla en større del av Norge til ett rike, men langt ifra hele Norge. Likevel har han blitt en viktig person i norsk historie. Han er viktig som den mytiske personen som samla Norge til ett rike. La oss gå fram til 1030. Dette er et veldig viktig årstall i norsk historie. 1030 var veldig viktig for samlingen av Norge til ett rike. I 1030 skjedde slaget ved Stiklestad, et sted i nærheten av Trondheim. Olav Haraldsson, konge av Norge, kjempa dette slaget for å kristne Norge. Han kjempa imot høvdinger som ville beholde den norrøne religionen i stedet forkristendommen. Olav Haraldsson blei drept i slaget ved Stiklestad. Han blei utropttil helgen etterpå. Han blei Norges nasjonalhelgen, Olav den hellige. Han blei et viktig symbol for de kristne i Norge. Etter 1030 spredde kristendommen seg til Norge; Norge blei et kristent katolsk land som resten av Europa. Vikingtida i Norge slutter i 1030 med kristninga av Norge. Etter det stopper vikingtida. La oss derfor gå fram til 1397. I 1397 går Norge inn i Kalmarunionen sammen med Danmark og Sverige. Det danske kongehuset herska da over hele Skandinavia. I denne perioden var Danmark det klart største og rikeste landet i Skandinavia. Det beste jordbruket var i Danmark. Sverige gikk ut av Kalmarunionen i 1520, men det gjorde ikke Norge. Norge skulle forbli i union med Danmark helt til 1814. Helt til 1814 var Norge styrt fra Danmark.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/3-4-trondheim Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Trondheim Trondheim er den største byen i Midt-Norge, altså i Trøndelag. Den er den tredje største byen i Norge. Bare Oslo og Bergen er større enn Trondheim. Det bor sirka 200,000 mennesker i Trondheim. Trondheim ligger i Midt-Norge, altså der Norge begynner å bli smalere. Byen ligger rett ved Trondheimsfjorden som er Norges tredje lengste fjord. I tillegg renner det ei elv gjennom byen. Elva Nidelva renner gjennom Trondheim. Trondheim ligger i Midt-Norge. Det betyr at det ligger ganske langt nord. Siden Norge ligger så langt nord, så er Trondheim veldig langt nord. Byen ligger 63,4° nord. Det er omtrent like langt nord som Reykjavik på Island og Nuuk, hovedstaden på Grønland. Selv om Trondheim ligger langt nord, er det ikke like kaldt som man kanskje skulle tro. Det er mye kaldere i Nuuk på Grønland enn i Trondheim, selv om de ligger sikra like langt nord. På vinteren kan temperaturen bli -20 grader i Trondheim, men vanligvis ligger den på 0 til -3 grader i gjennomsnitt. På sommeren pleier det å være 12 til 14 grader i gjennomsnitt. Trondheim har vært viktig i Norges historie. Den blei oppretta i 997, altså for mer enn 1000 år siden. Folk kom til Trondheim for å handle, og det gjorde at det utvikla seg til en by der. Trondheim var hovedstaden i Norge fram til 1217 da Bergen blei hovedstad. Trondheim var altså veldig viktig i den tidlige middelalderen i Norge. For eksempel skjedde et av de mest kjente slagene i Norges historie litt nord for Trondheim. Det var slaget ved Stiklestad. I 1030 kjempa kongen av Norge, Olav Haraldsson, et slag på Stiklestad, litt nord for Trondheim. Olav ville kristne Norge. Han ville gjøre Norge til et kristent land, slik som resten av Europa. På Stiklestad i 1030 kjempa han mot dem som ikke ville at Norge skulle bli kristent. De som kjempa mot Olav Haraldsson ønska at Norge skulle beholde den norrøne religionen. Olav blei drept på Stiklestad i 1030, men ikke forgjeves. Forgjeves betyr uten mening eller uten grunn. Olav døde ikke uten mening. Etter han døde blei han gjort om til en helgenog fikk navnet Olav den hellige. Han blei Norges nasjonalhelgen.

Olav Haraldsson huskes best som Den Hellige, men var først og fremst en pragmatisk og ærgjerring vikingkonge som skapte seg et navn og deretter makt gjennom plyndring, slåssing og allianser. Vi forteller om hans vei fra oppveksten i Viken, via plyndringstokt i England, Frankrike og Portugal til status som Norges konge mellom 1015 og 1028. Vi svinger også innom den engelske borgerkrigen, Svein Tjugeskjegg, Knut den mektige og Olavs endelikt på Stiklestad i 1030.

Da Viken var dansk, - Gullsporen fra Rygge ble funnet i 1872 og ble da regnet som den mest fantastiske og oppsiktsvekkende gjenstand fra vikingtiden i Norge. Men så kom Oseberg og Gullsporen fikk være litt mer i fred, bortsett fra at den i stilisert form har prydet kommunevåpenet til Rygge kommune helt til 1.januar 2020. Da ble Rygge kommune slått sammen med Moss og selveste Mossekråka måtte gi tapt for gullsporen som det felles, nye kommunevåpenet for den nye storkommunen. Gullsmedarbeid av verdensklasse I noen korte uker i januar 2020 gikk folk fra Moss og Rygge mann av huse for å se den virkelige gullsporen, på utlån til Moss by- og industrimuseum. Gullsporen og de to gullbeslagene som har hørt til remmen som har festet sporen til rytterens støvel er nå tilbake på Kulturhistorisk museum i Oslo. Utlånet kom i stand etter iherdig arbeid fra Moss bymuseum og som en gest til Moss bys 300-årsjubileum og sammenslåingen av Moss og Rygge kommuner. Gullgjenstandene er dekket av intrikate mønstre i gullperletråd og påloddede gullkorn, og vi ser en ubeskrivelig myldrende verden av dyr, fugler og mønstre stige opp nær sagt fra historiens dyp. Utenrikspolitikk i Vikingtiden I MUSEUM forteller arkeolog Frans-Arne Stylegar om hvordan gullsporen fra Rød har slående likhetstrekk med gullsporer funnet i graver som har tilhørt underkonger i det tysk-romerske rike. Dateringen stemmer med Hiddensee-stilen, ca andre halvpart av 900-tallet. - Jeg tror gullsporen kan ha vært en prydgjenstand gitt til en underkonge i det danske Viken, akkurat på samme måte som keiseren i det tysk-romerske rike ga slike sporer til sine markgrever, sier Stylegar. Jellingdynastiet i Danmark var på sitt høyeste på slutten av 900-tallet, og både sagakilder og innskriften på Jellingsteinene peker på at hele Viken var en del av Daneveldet på denne tiden. - Og i tillegg kan det jo stemme bra at gullsporen ble gravd ned og gjemt da Olav Haraldsson kom tilbake i 1015 og ville rense ut alt som smakte av dansk overherredømme, sier Stylegar. På den måten kan man se Gullsporen fra Rød som et lite eksempel på det utenrikspolitiske maktspillet som etterhvert førte til rikssamlingen i Norge. Medvirkende : Frans-Arne Stylegar. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 1.februar 2020. Musikk : No man is an Island – Kjetil Bjørnstad

«Passio et miraculi beati Olavi» het den håndskrevne boken som på slutten av 1100-tallet gjorde helgenkongen Olav Haraldsson berømt over hele det kristne Europa. St.Olav var godt kjent i Norge og Norden lenge før det, siden mirakler, helbredelser og religiøse syn i hans navn hadde versert på folkemunne helt siden kong Olav hadde falt på Stiklestad i 1030 og kisten med hans lik var blitt plassert i den nye Kristkirken i Nidaros. - De første, skriftlige kilder er to skaldekvad fra 1030-årene som forteller om at folk kom langveis fra for å be til helgenkongen. Også Adam av Bremen nevner i sin kirkehistorie fra 1075 at det skjer store helbredelsesundere ved Olavsalteret i Trondheim, sier dr phil Øystein Ekroll ved Nidarosdomens Restaureringsarbeider (NDR). Tredje utgave Det er den legendariske erkebiskop Øystein Erlendsson som regnes som forfatter av den første, skriftlige samlingen av Olavsmirakler. «Passio Olavi» eller «Fortellingene om den hellige Olavs lidelse og undere» ble til på slutten av 1100-tallet, da erkebiskopen bygget opp Nidarosdomen til å bli et europeisk pilegrimsmål og en sterk base for kirkens makt, både økonomisk og politisk. Etter reformasjonen gikk håndskriftene med Olavsundere tapt, men større og mindre deler er senere gjenfunnet i klosterarkiver i England og Frankrike. Det var disse manuskriptene som var grunnlaget for nynorskutgaven som ble gitt ut i Eiliv Skards oversettelse til 900-års jubileet for Stiklestad i 1930. - Erkebiskop Øystein hadde førsteutgaven i 1180, så kom Eiliv Skard på nynorsk i 1930 og nå gir NDR ut en helt ny utgave til 150-års jubileet i 2019 på moderne bokmål, sier Ekroll. Tekstene er oversatt av Lene Dåvøy og illustrert med fotografier av resiealteret Håkon Guldvåg laget til en pilegrimsreise til Roma. Der ble alteret stjålet og har siden ikke kommet til rette. Hverdagens mirakler Ny forskning, blant annet doktoravhandlingen til tsjekkiske Lenka Jirouskova ved Universitetet i Freiburg, har funnet frem til flere mirakelfortellinger enn i utgaven fra 1930. - Nå kjenner vi til omkring 50 St.Olavsundere fra hele Europa, nedtegnet i løpet av middelalderen, sier Ekroll. De fleste av dem handler om hverdagslige ting som kan hende alle. Vi kommer egentlig mye nærmere vanlige menneskers hverdagsliv i disse fortellingene enn vi gjør i de tradisjonelle sagaene, sier Ekroll. Ofte handler miraklene om mennesker som blir reddet fra havsnød, eller en avling som var nær ved å gå tapt. En bonde som får mange kalver et år eller brød som blir til stein i bakerovnen. Vi hører om blinde som får se, lamme kan gå og barn som har forsvunnet eller er i fare og som foreldrene finner igjen. Pluss en fortelling om en munk som har konstant ereksjon og har løsunger over hele Nidaros. Hvordan det går med ham kan vi ikke engang fortelle om i et bluferdig og saklig program som MUSEUM. Vi får nesten bare henvise til helgenkongen selv og mirakelsamlingen «Passio Olavi». I MUSEUM forteller Øystein Ekroll om bakgrunnen for boken og grunnlaget for Olavskulten på 1100-tallet. Direktør og teolog Steinar Bjerkestrand leser fra boken og kommenterer flere av underne. Medvirkende: Steinar Bjerkestrand og Øystein Ekroll. Programleder Øyvind Arntsen. Bakgrunnsmusikk : Pasacaglia av Bach, spilt på Nidariosdomens orgel av tidligere domkantor Per Fridtjof Bonsakesen. Sendt første gang 19/10 2019

"Nåtidens norske grenser har kolonisert historien" Dette sa historiker Tore Skeie i en samtale om hans siste bok "Hvitekrist" om kong Olav Haraldsson på Stavanger bibliotek i forrige uke. Olav levde i en grenseløs verden. Norge slik vi tenker på det i dag – fantes ikke.

Vikingtida er ein periode som både blir mytologisert og romantisert, men som òg er ei konkret historisk tid med grunnleggjande hendingar for Noregs framvekst. Korleis har perioden og skildringane av han forma den norske identiteten? Tore Kvævens Bragepris-vinnande roman Når landet mørknar er lagd til Grønland på slutten av 1200-talet, medan historikar og forfattar Tore Skeie har sett seg føre å skrive historia om dei store kongane i den turbulente overgangen frå vikingtid til mellomalder, og starta med Olav Haraldsson. Høyr Kvæven og Skeie i samtale med kritikar, norrønfilolog og journalist Carline Tromp. Samtalen fann sted på Litteraturhuset 20. februar 2019.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

På begynnelsen av 1000-tallet raste maktkampen om herredømmet i landene rundt Nordsjøen. Angelsaksernes konge, Æthelred, var herre over et England som var rikt på gull og sølv, men også ustabilt og fullt av egenrådige stormenn. Fra Danmark forsøkte den unge danekongen Knut å erobre hans land. Midt mellom dem sto den ambisiøse norske vikingkongen Olav Haraldsson, en mystisk skikkelse som etter sin død skulle bli til Olav den hellige. Han hadde sin egen agenda. Tore Skeie spenner opp det store lerretet og tar leseren med på en forrykende ferd gjennom den turbulente perioden da vikingtiden var på hell og kongeriket Norge var i støpeskjeen. Mens krigsherrer manøvrerte, allierte byttet side og store sølvskatter skiftet hender, rådet vold, brutalitet og ødeleggelser. Samtidig spredte kristendommen seg og skapte langsomt en ny samfunnsorden. Hvitekrist gir et friskt blikk på norgeshistorien, hvor vikingtidens mennesker og begivenheter løftes opp og ut av sagaene og inn i en større europeiske sammenheng. Her kan du høre forfatter Tore Skeie i samtale med bibliotekets Erlend O. Nødtvedt.

Tore Skeie har skrevet om Olav Haraldsson og hans tid. Hva tenkte menneskene den gangen? Hva var rett og galt for dem?

i år 1030 falt Norges kristningskonge Olav Haraldsson i slaget på Stiklestad.

Tigging - fra høy til lavstatus. Tiggeres status har endret seg gjennom århundrene. Tiggermunk var høystatusyrke, men i dag er tiggerne på bunn. Hva skjedde? Jo, tidligere hjalp folk flest tiggere til å overleve fordi de hadde sterk religiøs egeninteresse i det. Møt religionsforsker Tarald Rasmussen i Verdibørsen. Hjernen er alene - men ikke nødvendigvis deprimert. Det å bli gammel er ikke ensbetydende med å bli deprimert, selv om folk tidligere trodde det var slik. Aldring, depresjon og livskvalitet er tema i doktorgraden til aldringsforsker Tom Borza. Frankrike - Norge gjennom 1.000 år. I Frankrike velger de for tiden president, og fransk politikk preger nyhetsbildet vårt. Fransk kultur og åndsliv har påvirket Norge i mer enn 1.000 år, og dåpen til Olav Haraldsson i Rouen i Frankrike i 1013 er en vesentlig hendelse. Hvorfor lot den senere kongen, og enda senere helgenen St. Olav, seg omvende til kristendommen akkurat her?

Frankrike - Norge gjennom 1.000 år. I Frankrike velger de for tiden president, og fransk politikk preger nyhetsbildet vårt. Fransk kultur og åndsliv har påvirket Norge i mer enn 1.000 år, og dåpen til Olav Haraldsson i Rouen i Frankrike i 1013 er en vesentlig hendelse. Hvorfor lot den senere kongen, og enda senere helgenen St. Olav, seg omvende til kristendommen akkurat her? (Fra Verdibørsen)

Vi kaster blikket bak, over skuldra. I årets løp har vi møtt en prisbelønt skuespiller med Downs syndrom Vi har også vært på besøk hos et ektepar som var usikre på si felles framtid, som prøvde seg med seks måneder uten kontakt Vi oppdaget at kristen ungdom av i dag gjerne faster, men fra shopping og digitale gleder. Vi møter disse på nytt, og vi går i dypet av Nidarosdomen, mellom gamle knokler og bein, på jakt etter helgenkongen, Olav Haraldsson