Podcasts about Stiklestad

Peder og Johannes fordøyer inntrykkene fra denne dagens feiring av Olsok dagen før dagen, med messe på Stiklestad, pontifikal vesper, vigilie og sakramentstilbedelse.Tidligere episoder finner du her.Om PederPeder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/b8cdb31a Podcast: http://www.ewtn.no

Peder og Johannes fordøyer inntrykkene fra denne dagens feiring av Olsok dagen før dagen, med messe på Stiklestad, pontifikal vesper, vigilie og sakramentstilbedelse.Tidligere episoder finner du her.Om PederPeder studerer Kybernetikk og robotikk ved NTNU og liker å lese og gå tur. Han ser spesielt opp til middelalderens store teolog og filosof, Thomas Aquinas, som han forsøker å lære av.Om JohannesJohannes studerer Fysikk og matematikk ved NTNU og liker fotball, økonomi, politikk og etterhvert teologi. Han ble døpt i St. Olav domkirke i Trondheim påsken 2023. Han er påvirket av Jordan Peterson og hans forsøk på å rasjonelt forstå religion i lys av omveltningene som de siste par hundre årene har bragt med seg.‘Inkvisisjon' kommer av latin, og betyr undersøkelse, leting etter svar.Nettopp det vil Johannes og Peder gjøre gjennom samtale med hverandre og diverse gjester, om alle temaer mellom himmel og jord.Ved hjelp av fornuftens og troens kombinerte lys forsøker de å oppnå stadig dypere forståelse av Gud, menneske, religion, filosofi, historie, samfunn og mye mer.En podkast av Peder Josef Foss og Johannes Ursin de HaanAnsvarlig produsent Pål Johannes Nes Episode: https://share.transistor.fm/s/04dc3918 Podcast: https://www.ewtn.no

Fluent Fiction - Norwegian: Triumph Over Exams: Friendship and Hard Work in Oslo Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.org/triumph-over-exams-friendship-and-hard-work-in-oslo Story Transcript:Nb: Lydene fra klasserommet i Oslo var like vanlige som en sommerbris; samtaler, le og rasling av papirer.En: The sounds from the classroom in Oslo were as common as a summer breeze; conversations, laughter, and the rustling of papers.Nb: I hjørnet av rommet satt Ola, Ingrid, og Kari.En: In the corner of the room sat Ola, Ingrid, and Kari.Nb: De var ikke bare venner, men også klassekamerater.En: They were not just friends, but also classmates.Nb: Nå forberedte de seg til sine sine siste eksamener.En: Now they were preparing for their final exams.Nb: Ola likte matematikk.En: Ola liked mathematics.Nb: Han brukte mye tid på å løse integraler og ligninger.En: He spent a lot of time solving integrals and equations.Nb: Hver gang han fant løsningen, smilte han bredt.En: Every time he found the solution, he would beam with a wide smile.Nb: Ingrid elsket historie.En: Ingrid loved history.Nb: Hun satt med gamle bøker og notater spredt rundt seg.En: She would sit with old books and notes spread around her.Nb: Når hun leste om vikingene, var hun helt i sin egen verden.En: When she read about the Vikings, she was completely in her own world.Nb: Kari var derimot glad i norsk litteratur.En: Kari, on the other hand, loved Norwegian literature.Nb: Hun kunne recitere dikt av Henrik Ibsen uten å nøle.En: She could recite Henrik Ibsen's poems without hesitation.Nb: En torsdagfant de tre vennene seg i skolebiblioteket.En: One Thursday, the three friends found themselves in the school library.Nb: Det var bare en uke igjen til eksamen.En: There was only a week left until the exam.Nb: Kari så på de andre og sa, "Vi må jobbe hardt.En: Kari looked at the others and said, "We need to work hard.Nb: Eksamen er snart her."En: The exam is almost here."Nb: "Ja," sa Ola, "men vi kan klare det sammen."En: "Yes," said Ola, "but we can manage it together."Nb: Han pekte på notatene sine og delte tips om matematikkoppgavene.En: He pointed to his notes and shared tips on the math problems.Nb: "Ingrid, vil du høre historien om slaget ved Stiklestad?"En: "Ingrid, would you like to hear the story of the Battle of Stiklestad?"Nb: Ingrid løftet hodet og smilte.En: Ingrid lifted her head and smiled.Nb: Hun elsket å dele sin kunnskap.En: She loved to share her knowledge.Nb: "Kari, kan du lese et dikt for oss?"En: "Kari, can you read a poem for us?"Nb: Kari tok opp en bok og begynte å lese høyt.En: Kari picked up a book and began to read aloud.Nb: Ordene fløt som musikk gjennom rommet.En: The words flowed like music through the room.Nb: Dagen før eksamen var alle nervøse.En: The day before the exam, everyone was nervous.Nb: Ingrid så på vennene sine og sa, "Vi har jobbet hardt.En: Ingrid looked at her friends and said, "We've worked hard.Nb: Vi skal klare dette."En: We will manage this."Nb: Morgenen for eksamen våknet Ola, Ingrid, og Kari tidlig.En: The morning of the exam, Ola, Ingrid, and Kari woke up early.Nb: De møttes på skolen og ønsket hverandre lykke til.En: They met at school and wished each other good luck.Nb: Timene gikk sakte, men til slutt var eksamenene over.En: The hours passed slowly, but finally, the exams were over.Nb: Etter siste eksamen møttes de tre vennene igjen ute i skolegården.En: After the last exam, the three friends met again outside in the schoolyard.Nb: De var slitne, men glade.En: They were tired but happy.Nb: "Vi gjorde det!"En: "We did it!"Nb: ropte Ola, og de andre lo.En: shouted Ola, and the others laughed.Nb: Måneder senere fikk de resultatene.En: Months later, they received their results.Nb: Alle hadde bestått sine eksamener med gode karakterer.En: Everyone had passed their exams with good grades.Nb: De feiret med å spise is ved Aker Brygge.En: They celebrated by eating ice cream at Aker Brygge.Nb: Ola så på vennene sine og sa, "Vi klarte det på grunn av hverandre."En: Ola looked at his friends and said, "We managed it because of each other."Nb: Ingrid og Kari nikket.En: Ingrid and Kari nodded.Nb: Vennskapet hadde hjulpet dem gjennom de tøffe dagene.En: Friendship had helped them through the tough days.Nb: Og slik ble sommeren i Oslo en tid for nye begynnelser for Ola, Ingrid, og Kari.En: And so, summer in Oslo became a time for new beginnings for Ola, Ingrid, and Kari.Nb: Selv om eksamenene var over, visste de at de alltid ville ha hverandre.En: Although the exams were over, they knew they would always have each other. Vocabulary Words:rustling: raslingintegrals: integralerequations: ligningerbeam: smile bredtrecite: reciterehesitation: nølelibrary: skolebiblioteketmanage: klarespread: spredtnervous: nervøseearly: tidligwish: ønskeslowly: saktetired: slitnehappy: gladeshouted: ropteconversations: samtalerhistory: historiebattle: slagpoem: diktflowed: fløtcelebrated: feiretnotes: notaterfriendship: vennskapettough: tøffedays: dagenespread: spredtmorning: morgenenexam: eksamengrades: karakterer

Annakvart år kan du oppleve Giske-spelet i Giske Amfi. Amfiet ligg berre nokre hundre meter frå staden der ein meinar at det store Giske-godset sto for tusen år sidan. Her vaks Arn-ungane opp i det som var ei av Noregs mektigaste ætter i viking-tida. Brørne får Giske møttes til slutt på kvar si side i slaget på Stiklestad i 1030. Vi tok turen til Giske og møtte Britt Giske Andersen og Arne Tunheim som er to sentrale personar rundt Giske-spelet.

Harald Hardråde mister sin bror Olav i slaget på Stiklestad, og flykter med skalden Tjodolv. Målet er å én dag vende tilbake som Norges konge. Forteller: Ola G. Furuseth. Tjodolv: Jan Martin Johnsen Lyddesign: Hilde Rolfsnes. Komponist Matti Bye Oversettelse og regi: Marianne Sævig Redaktør i NRK: Marianne Furevold-Boland. Hør episoden i appen NRK Radio

I Snorres kongesaga ser vi Erik Werenskiolds fine tegning «Kong Olav farer over Eidskogen til Värmland». Kong Olav Haraldsson kjenner vi i dag som Olav den Hellige. Han drev sverdmisjon og ble vår rikshelgen etter å ha falt på Stiklestad i 1030. Vi tar et dypdykk i kristningen av Solør for tusen år siden.Kilder:Oskar Aanmoen: «Soleyar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», 2022 Snorre Sturlason: «Snorres kongesagaer», «Heimskringa», diverse utgaver«Innlandet fylke skal oppløses eller bestå: – Fram til 1838 var alt og alle i vårt distrikt Solør» av Anita Krok, Glåmdalen, 16. februar 2022 

Den episke kampen mellom Tore Hund og Olav…

Olav samler styrker og går ned dalen mot et møte med skjebnen. Han blir tyngre og tyngre til sinns. Olav sovner på Stiklestad og drømmer om en stige som går inn i himmelen. Bondehæren samler seg. Men hvor er Dag Ringssønn?

Er vi i ferd med å få et overgangsvindu for politikere som vil skifte parti? Hvorfor kan Rita og co. bruke penger i Trondheim, mens Jonas messer om å spare penger? Og ble Norge skapt på Stiklestad? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I februar 2020 kom den første europeiske standarden for treningssenterdrift på plass, men på grunn av corona-pandemien, fikk ikke lanseringen av standarden den oppmerksomheten den fortjente. I denne episoden møter du derfor daglig leder og eier av Sprek Treningssenter, Anne Sigrid Stiklestad Christoffersen, som har vært sentral i utarbeidelsen av standarden og administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, og sammen tar vi deg gjennom arbeidet med standarden, hva det egentlig er og hva den går ut på. Du får også innsikt i arbeidet til Standard Norge, og hvorfor det å få på plass standarder for treningsbransjen vil være viktig for fremtiden. Anne Sigrid forteller hva den europeiske standarden omhandler og hvordan selve sertifiseringsprosessen for et treningssenter ser ut. Jacob deler sine tanker om hvorfor treningsbransjen bør investere i en sertifisering, og hvilken betydning det vil ha for driften fremover. Vi deler også store og små tanker om bransjen og hva vil tror skal til for å lykkes enda bedre som en folkehelseaktør i tiden som kommer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Slaget ved Nesjar er øyeblikket der Olav i realiteten blir konge. Etter et mislykket forsøk på invasjon av Trøndelag, står han nå overfor Svein Jarl, Einar Tambaerskjelve, Tore Hund og Erling Skjalgsson rett sør for Helgeroa camping. Dette slaget har ikke like stor plass i norsk historie som Stiklestad, Hafrsfjord og Svolder, men er like viktig. 

- Spelet på Stiklestad har et absurd hierarki, forteller Marlene Stavrum. Her er en innføring i sommerspelets interne regler. Hør episoden i appen NRK Radio

Etter det katastrofale slaget på Stiklestad må kongens lillebror, Harald, rømme. En lang og farefull reise bringer ham til det mektige Kievriket i øst. Og der treffer han en prinsesse som han vil ha, men ikke kan få: Prinsesse Ellisiv. Harald legger ut på en reise for å vinne prinsessens hjerte. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kan vi snakke om en kulturarv og hva snakker man vanligvis om når man bruker dette begrepet? Hva er skillene mellom kristen kulturarv og norsk kulturarv, eller er det i det hele tatt en sammenheng? Vil vi som samfunn huske å på at norsk kulturarv er mangfoldig når vi skal markere 1000 årsjubileet for slaget på Stiklestad? Hva har egentlig strikking, fjordhester, og slikt med dette å gjøre? I denne episoden diskuterer Magni, Therese, og Christian kulturarv, og prøver å bli litt klokere. Følg oss på Facebook og Instagram, og send oss spørsmål dere tenker vi bør besvare i denne podkastserien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/the-battle-of-stiklestad Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A I de to forrigeepisodene snakka vi om vikingtida, både i Norge og vikingene utenforNorge. I denne episoden skal vi gå litt framover. I denne episoden skal vi fokusere på avslutningen av vikingtida. Vikingtida slutta da Norge blei et kristent land som resten av Europa. Slaget på Stiklestad var en viktig hendelse i kristninga av Norge. Kristendommen begynte å virkelig spre seg i Norge på 1000-tallet. En av hovedpersonenei kristninga av Norge var Olav II Haraldsson. Olav Haraldsson var en av de viktigste personene i den tidlige kristningen av Norge. Han er i dag bedre kjent som Olav den hellige. Han var konge av Norge fra 1015 til 1028. Olav den hellige gjorde kristendommen til Norges offisielle religion i 1020. Hvorfor ønska en norsk konge å innføre kristendommen i Norge? På 1000-tallet var det fremdeles mange i Norge som trodde på de norrøne gudene. Den norrøne religionen levde fremdeles. En grunn til at de norske kongene ønska å kristne Norge var at kristendommen kunne brukes til å sentralisere makta rundt kongen. Kristendommen kunne brukes av kongen til å øke makta si. For eksempel kunne kongen bruke kristendommen til å minke den religiøse rollen til de lokale høvdingene. De lokale høvdingene ville da få mindre makt. I tillegg kunne kristendommen være en måte å knytte Norge nærmere sammen. Kristninga av Norge var altså en viktig del av samlinga av Norge til én politisk enhet. Kongen kom til å samarbeide tett med kirka. Kirka og kongen i Norge kom til å samarbeide slik at kongen beskytta kirka, mens kirka legitimerte kongens makt.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/4-1-norwegian-history-an-overview Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Norsk historie: Et overblikk Dette er bare et lite overblikk over norsk historie. Bare en liten introduksjon. Jeg begynner derfor med vikingtida. Det bodde mennesker i Norge lenge før vikingtida begynte, men det er et fint sted å begynne for norsk historie. Vikingtida begynte i 793 da noen, sannsynligvis norske, vikinger gikk til angrep på klosteret i Lindisfarne i England. I denne perioden fantes ikke Norge. Norge bestod av flere mindre stammer med høvdinger. Disse var ofte knytta sammen av familiebånd. Norge var altså delt opp i mange små enheter. I 872 samlaendelig Harald Hårfagre, Norges første konge, Norge til ett rike. Dette gjorde han ved slaget ved Hafrsfjord i Stavanger. I dette slaget samla han Norge til ett rike. Han smala de ulike småenhetene til ett rike. Dette er historien som vi forteller til norske barn. Problemet er bare at den ikke stemmer. Fortellingen om Harald Hårfagre stammer alle fra1100-tallet, 200-300år etter at det faktisk skjedde. Fortellingen har også mange mytiske trekk over seg. Sannsynligvis var Harald Hårfagre en storhøvding som samla en større del av Norge til ett rike, men langt ifra hele Norge. Likevel har han blitt en viktig person i norsk historie. Han er viktig som den mytiske personen som samla Norge til ett rike. La oss gå fram til 1030. Dette er et veldig viktig årstall i norsk historie. 1030 var veldig viktig for samlingen av Norge til ett rike. I 1030 skjedde slaget ved Stiklestad, et sted i nærheten av Trondheim. Olav Haraldsson, konge av Norge, kjempa dette slaget for å kristne Norge. Han kjempa imot høvdinger som ville beholde den norrøne religionen i stedet forkristendommen. Olav Haraldsson blei drept i slaget ved Stiklestad. Han blei utropttil helgen etterpå. Han blei Norges nasjonalhelgen, Olav den hellige. Han blei et viktig symbol for de kristne i Norge. Etter 1030 spredde kristendommen seg til Norge; Norge blei et kristent katolsk land som resten av Europa. Vikingtida i Norge slutter i 1030 med kristninga av Norge. Etter det stopper vikingtida. La oss derfor gå fram til 1397. I 1397 går Norge inn i Kalmarunionen sammen med Danmark og Sverige. Det danske kongehuset herska da over hele Skandinavia. I denne perioden var Danmark det klart største og rikeste landet i Skandinavia. Det beste jordbruket var i Danmark. Sverige gikk ut av Kalmarunionen i 1520, men det gjorde ikke Norge. Norge skulle forbli i union med Danmark helt til 1814. Helt til 1814 var Norge styrt fra Danmark.

In this episode we take a look at the battle of Stiklestad. A battle that happened VERY close to where both me and my guest live. This is a story about Norways only Saint: Saint Olav. But how did Chieftain Olav become a Saint? Why did the Norwegian people opose him? And what really happened at Stiklestad? Find out in this episode of "Well That Aged Well". With "Erlend Hedegart" Support this show http://supporter.acast.com/well-that-aged-well. Support this show http://supporter.acast.com/well-that-aged-well. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/3-4-trondheim Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Trondheim Trondheim er den største byen i Midt-Norge, altså i Trøndelag. Den er den tredje største byen i Norge. Bare Oslo og Bergen er større enn Trondheim. Det bor sirka 200,000 mennesker i Trondheim. Trondheim ligger i Midt-Norge, altså der Norge begynner å bli smalere. Byen ligger rett ved Trondheimsfjorden som er Norges tredje lengste fjord. I tillegg renner det ei elv gjennom byen. Elva Nidelva renner gjennom Trondheim. Trondheim ligger i Midt-Norge. Det betyr at det ligger ganske langt nord. Siden Norge ligger så langt nord, så er Trondheim veldig langt nord. Byen ligger 63,4° nord. Det er omtrent like langt nord som Reykjavik på Island og Nuuk, hovedstaden på Grønland. Selv om Trondheim ligger langt nord, er det ikke like kaldt som man kanskje skulle tro. Det er mye kaldere i Nuuk på Grønland enn i Trondheim, selv om de ligger sikra like langt nord. På vinteren kan temperaturen bli -20 grader i Trondheim, men vanligvis ligger den på 0 til -3 grader i gjennomsnitt. På sommeren pleier det å være 12 til 14 grader i gjennomsnitt. Trondheim har vært viktig i Norges historie. Den blei oppretta i 997, altså for mer enn 1000 år siden. Folk kom til Trondheim for å handle, og det gjorde at det utvikla seg til en by der. Trondheim var hovedstaden i Norge fram til 1217 da Bergen blei hovedstad. Trondheim var altså veldig viktig i den tidlige middelalderen i Norge. For eksempel skjedde et av de mest kjente slagene i Norges historie litt nord for Trondheim. Det var slaget ved Stiklestad. I 1030 kjempa kongen av Norge, Olav Haraldsson, et slag på Stiklestad, litt nord for Trondheim. Olav ville kristne Norge. Han ville gjøre Norge til et kristent land, slik som resten av Europa. På Stiklestad i 1030 kjempa han mot dem som ikke ville at Norge skulle bli kristent. De som kjempa mot Olav Haraldsson ønska at Norge skulle beholde den norrøne religionen. Olav blei drept på Stiklestad i 1030, men ikke forgjeves. Forgjeves betyr uten mening eller uten grunn. Olav døde ikke uten mening. Etter han døde blei han gjort om til en helgenog fikk navnet Olav den hellige. Han blei Norges nasjonalhelgen.

I 1130, 100 år etter slaget på Stiklestad, dør kong Sigurd Jorsalfare, og Norge kastes ut i en kaotisk borgerkrigstid som skal vare helt frem til 1240, da Håkon Håkonson endelig slår ned den siste motstanden. I løpet av denne tiden satt det ikke mindre enn 11 konger på tronen, flere av dem samtidig og opptil tre om gangen. Dette er en periode det er vanskelig å få oversikt over, men vi gir det et forsøk og loser dere gjennom flere kjente kongenavn som Magnus den blinde, Inge Krokrygg, Sigurd Munn, og selvfølgelig han som bare trengte fornavnet sitt: Kong Sverre.

Vi tar for oss Harald Hardråde, den siste vikingkongen, som overlevde slaget på Stiklestad i 1030, tjente seg søkkrik som offiser i garden til den bysantinske keiseren, og var konge i Norge i 20 år. Mest kjent er han nok fordi han NESTEN klarte å erobre England i 1066. En formidabel kriger til tross - etter en god start ble han ble knust av den engelske kongen Harold Godwinsson i et dramatisk slag ved Stamford Bridge, mye fordi Harald og hæren hans la igjen brynjene i skipene sine. Noen uker senere kunne Vilhelm Erobreren, selv av vikingætt, slå det som var igjen av hæren til Harold og selv krone seg til konge av England. Siden har ingen klart å innta det britiske øyeriket. Harald Hardårde huskes best som en av de virkelig store krigerkongene i norsk historie, en som rådet hardt, men også som grunnlegger av Oslo og store deler av det norske statsapparatet.

Olav Haraldsson huskes best som Den Hellige, men var først og fremst en pragmatisk og ærgjerring vikingkonge som skapte seg et navn og deretter makt gjennom plyndring, slåssing og allianser. Vi forteller om hans vei fra oppveksten i Viken, via plyndringstokt i England, Frankrike og Portugal til status som Norges konge mellom 1015 og 1028. Vi svinger også innom den engelske borgerkrigen, Svein Tjugeskjegg, Knut den mektige og Olavs endelikt på Stiklestad i 1030.

Tore Hund var en Nord-Norsk konge og høvding fra Bjarkøy. Mange fremhever makttrianglet Bjarkøy - Omd - Trondenes som det mektigste i det gamle landet Hålogaland. De var Nord-Norge, eller Hålogaland som det da het, var ikke et typisk vikingsamfunn som vi har hørt om i populærsagaen. Nordområdene var en av verdens rikeste og folkene her hadde innrettet seg etter det kontinentale behovet. Hvalrosstenner, tørrfisk og reinskinn var noen av de største produktene. Vi vet at det var stor rikdom blant høvdingene her, og lite tyder på store feider dem i mellom før andre konger fra sør ville ta kontroll over rikdommene. De brukte taktikker som satte høvdingene mot hverandre, men ble avslørt og dette endte i en konflikt som er kjent som»Slaget på Stiklestad».Historien om slaget er i seere tid skrevet om , og det om skjedde er noe helt annet enn det vi lærte på skolen. Vi lærte om helgenen Olav som skulle frelse befolkningen. For at Olav skulle kunne fremstå som denne helgenen var det viktig at motstanderne ble fremstilt verst mulig. Men historieforfatterne var så ivrige at de bommet hardt på flere områder, kan det være med vitende vilje eller var de bare uvitende?Den aller værste historieforfalskningen er vel kanskje at Olav var en helgenen, for han var det vi i dag ville kalt en barbar. Han plyndret og drap med øksa i ene handa og korset i den andre, akkurat slik han er gjengitt i vestveggen på Nidaroskatedralen. For det andre var det fremstillingen av det nordnorske folk som et barbarisk og dyrisk folk som levde i pakt med djevelen. Særlig to myter tilknyttet Tore Hund blir født i denne historieforfalskningen. Den først er navnet. I historien sies det «Han kjemper tappert for å være en hund» og refererer spottende til at Tore er oppkaltt etter en hund. Men den ekte historien om navnet er heller usikker, det er både nevnt at navnet er an fornorsket avlegger av det gamle Odinnavnet Odin, Oden Huden Houden, men også skal Odin ha latt sitt folk bli blandet med et Nordsvenske folk som ble kalt Hun, for å få gode nordiske egenskap da han vandret hit omkring år 0.Uansett så er Bjarkøyslekten regnet som direkte avkommene av Odins sønn Sæming, som opplistet fra Odin til Håkon Jarl i Hålogøytal.Den andre myten er at Tore hadde fått en trolldomskåpe fra samene. Denne «trolldommen» var et reinskinn, og fibrene i skinnet fra rein er god beskyttelse mot piler og hugg. Dermed gikk Tore mer eller mindre uskadd fra hendelsen på Stiklestad, for det er ikke sikkert at det var noe annet enn et lite gjengoppgjør, skal vi tro Vera Henriksen og flere betydningsfulle historikere og forskere.Tore skal i følge Snorre ha skadet hånden på Stiklestad, og så fått en dråpe blod av Olav. Denne dråpen skal ha leget såret til Tore. Men dette var ikke trolldom, det var bevis på at Olav var Hellig. Jeg finner det noe merkelig.Etter dette blir Tore, ifølge Snorre, overbevist om at Olav er Hellig og reiser til jerusalem. Jeg har mine tvil om at dette var frivillig og vil gjerne se bevis for det. Olavs etterfølgere fører personlig vendetta mot de nordnorske høvdingene og vis ser at høvdingsetene forlates. Hårek fra Tjøtta som også er nevnt i forbindelse med Stiklestad blir snikmyrdet og flere andre høvdinger havner på Island eller blir drept.Men Tores slekt fortsatte å være en del av Norgesveldets sterkeste familier. I mange år styrte Bjarkøyslekten Norge, og var på denne møter de første som styrte hele landet samlet. Bjarkøyslekten samlet Norge. Og minne etter familien lever den dag i dag, våpenskjoldet til Troms Fylke, som ble videreført inn til det nye fylkesvåpdnet også, er familivåenet til Bjarkøyslekte. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Harald Hardråde kjempet for sin bror Olav den Hellige i slaget på Stiklestad, sloss for keiseren i Konstantinopel og døde i forsøket på å erobre England. Nå kommer den fjerde romanen bygget på vikingkongens eventyrlige liv.

Hvordan hadde Slaget på Stiklestad endt om Olav den Hellige fant et maskingevær like før slaget? Det spørsmålet får du faktisk svar på i ukens best of-podcast fra Frokost. Det blir også tid til moderne versjoner av De tre bukkene bruse, en russisk bestemor, undersøking av tilfluktsrom, speeddating og kåring av Norges nasjonalkjendis.

Verste politiske blodbad i Trøndelag siden Olav Digre falt på Stiklestad. Hvorfor er anti-facister nyttige idioter for SIAN? Med Anders Giæver, Hanne Skartveit, Toe Sofie Aglen og Hans Petter Sjøli. Produsent Magne Antonsen.

Olsokdagene er en stor kulturfestival som foregår på Stiklestad hvert år i slutten av juli, og talerstolprogrammet setter søkelys på viktige samfunnsspørsmål i både fortid, nåtid og fremtid. Tema for Olsokdagene 2020 er EKSTREM, og vi har vært så heldige å bli forespurt om å gi et bidrag til talerstolprogrammet med utgangspunkt i EKSTREM og Lene Marie Fossens utstilling "The Gatekeeper". Episodens gjest er derfor bilder fra utstillingen "The Gatekeeper", og vi undersøker hva som skjer med oss når vi (som jobber med spiseforstyrrelser på daglig basis) møter bildene til Lene Marie Fossen. Episoden er et samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

When the soldiers of the 4th Mechanized Infantry Company of the Telemark Battalion rallied around Major Rune Wenneberg, their battle cry was a rite that solidified a sense of camaraderie between them, and helped them adjust to the reality of putting their bodies at the disposal of the international war machine. But as the words "To Valhalla!" rang out between the hills of northern Afghanistan, they did not yet know that this was the cry that would awaken Norway, almost a decade too late, to the reality of Norway's role in military operations abroad. The public erupted in a series of debates, wrestling to make sense of a warrior ideology that had apparently operated in secrecy under their very noses. Everyone from the tabloids to the Church, and the Defence Authority itself, poked at everything from toxic masculinity to the Nazi occult for answers. When perhaps what they should have done first of all, was look themselves in the mirror. This episode also explores the myth and reality of appropriation of Norse mythology by the National Socialists during WW2. WANNA SUPPORT BRUTE NORSE? Use the following link for anything Brute Norse related: https://linktr.ee/Brutenorse Some citations for this episode: — Brunborg, Ole Martin. 2015. På sporet av en norsk krigerkultur: Holdninger til militærmakt før og nå. Militære sudier 1/2015. Forsvarets stabskole — Dyvik, Synne. 2016. "Valhalla rising: Gender, embodiment and experience in military memoirs." In: Security Dialogue 47, 2016. — Eggen, Torbjørn & Torleif Vik. 1944. Stiklestad valplass og symbol. In: Olavstanken. Centralforlaget: Oslo. — Emberland, Terje. 2012. Himmlers Norge. Aschehoug: Oslo. — Goodrich-Clarke, Nicholas. 2005. The Occult Roots of Nazism. Tauris Parke: London. — Hagesæther, Alf Petter. 2010. "Norsk krigerkultur forankret i norrøn myologi eller i naturretten?" In: PACEM 13. — Langeland, Fredrik. 2012. Soldater med lyst til å drepe - krigermaskulinitet i mannebladet Alfa. Norsk medietidsskrift vol. 19.

Stemmerett for 16-åringer, bråk på Stiklestad og bioteknologiloven by Adresseavisen

«Passio et miraculi beati Olavi» het den håndskrevne boken som på slutten av 1100-tallet gjorde helgenkongen Olav Haraldsson berømt over hele det kristne Europa. St.Olav var godt kjent i Norge og Norden lenge før det, siden mirakler, helbredelser og religiøse syn i hans navn hadde versert på folkemunne helt siden kong Olav hadde falt på Stiklestad i 1030 og kisten med hans lik var blitt plassert i den nye Kristkirken i Nidaros. - De første, skriftlige kilder er to skaldekvad fra 1030-årene som forteller om at folk kom langveis fra for å be til helgenkongen. Også Adam av Bremen nevner i sin kirkehistorie fra 1075 at det skjer store helbredelsesundere ved Olavsalteret i Trondheim, sier dr phil Øystein Ekroll ved Nidarosdomens Restaureringsarbeider (NDR). Tredje utgave Det er den legendariske erkebiskop Øystein Erlendsson som regnes som forfatter av den første, skriftlige samlingen av Olavsmirakler. «Passio Olavi» eller «Fortellingene om den hellige Olavs lidelse og undere» ble til på slutten av 1100-tallet, da erkebiskopen bygget opp Nidarosdomen til å bli et europeisk pilegrimsmål og en sterk base for kirkens makt, både økonomisk og politisk. Etter reformasjonen gikk håndskriftene med Olavsundere tapt, men større og mindre deler er senere gjenfunnet i klosterarkiver i England og Frankrike. Det var disse manuskriptene som var grunnlaget for nynorskutgaven som ble gitt ut i Eiliv Skards oversettelse til 900-års jubileet for Stiklestad i 1930. - Erkebiskop Øystein hadde førsteutgaven i 1180, så kom Eiliv Skard på nynorsk i 1930 og nå gir NDR ut en helt ny utgave til 150-års jubileet i 2019 på moderne bokmål, sier Ekroll. Tekstene er oversatt av Lene Dåvøy og illustrert med fotografier av resiealteret Håkon Guldvåg laget til en pilegrimsreise til Roma. Der ble alteret stjålet og har siden ikke kommet til rette. Hverdagens mirakler Ny forskning, blant annet doktoravhandlingen til tsjekkiske Lenka Jirouskova ved Universitetet i Freiburg, har funnet frem til flere mirakelfortellinger enn i utgaven fra 1930. - Nå kjenner vi til omkring 50 St.Olavsundere fra hele Europa, nedtegnet i løpet av middelalderen, sier Ekroll. De fleste av dem handler om hverdagslige ting som kan hende alle. Vi kommer egentlig mye nærmere vanlige menneskers hverdagsliv i disse fortellingene enn vi gjør i de tradisjonelle sagaene, sier Ekroll. Ofte handler miraklene om mennesker som blir reddet fra havsnød, eller en avling som var nær ved å gå tapt. En bonde som får mange kalver et år eller brød som blir til stein i bakerovnen. Vi hører om blinde som får se, lamme kan gå og barn som har forsvunnet eller er i fare og som foreldrene finner igjen. Pluss en fortelling om en munk som har konstant ereksjon og har løsunger over hele Nidaros. Hvordan det går med ham kan vi ikke engang fortelle om i et bluferdig og saklig program som MUSEUM. Vi får nesten bare henvise til helgenkongen selv og mirakelsamlingen «Passio Olavi». I MUSEUM forteller Øystein Ekroll om bakgrunnen for boken og grunnlaget for Olavskulten på 1100-tallet. Direktør og teolog Steinar Bjerkestrand leser fra boken og kommenterer flere av underne. Medvirkende: Steinar Bjerkestrand og Øystein Ekroll. Programleder Øyvind Arntsen. Bakgrunnsmusikk : Pasacaglia av Bach, spilt på Nidariosdomens orgel av tidligere domkantor Per Fridtjof Bonsakesen. Sendt første gang 19/10 2019

Etter mye frem og tilbake denne uka, fikk Daniel endelig spilt inn episode 11. Med seg har han sin gode venn Pål Stiklestad, og de diskuterer kampen mot Bristol City, svarer på lyttespørsmål, i tillegg til at Pål har med seg et "drømmelag". Husk at vi er å finne på Facebook og Twitter. Vi setter pris på feedback og spørsmål, og gi oss gjerne en rating på iTunes.

Aktivistene: På Utøya og på Stiklestad er et utvalg av dagens aktivister avbildet på store plakater med tekster som forteller om hva de kjemper for. En uttstilling av Iffith Qureshi. Det koster å kjempe for det du tror på og ofte er det ikke noe du velger selv, men blir kastet ut i. Sånn som de Ekko møter har blitt. Like fullt, det er skrevet historie og det har blitt endring i samfunnet på grunn av deres aktivisme.

Hafrsfjord har liksom blitt skjøvet litt i bakgrunnen av Stiklestad og Olav den hellige som startpunktet for Norges moderne historie. Men uten Hafrsfjord ikke noe Stiklestad, sier Torgrim Titlestad. Det er Harald Hårfagre som starter rikssamlingen i Norge og det er Hafrsfjord som er Norges fødestue, sier professor Torgrim Titlestad. I MUSEUM forteller historiker Titlestad om de nye marinarkeologiske undersøkelsene som "Foreningen funn i Hafrsfjord" driver. Vi får også høre om hvordan Titlestad ser på både forhistorien til slaget og hvordan Harald Hårfagre som enekonge driver en utstrakt utenriks- og alliansepolitikk for å sikre rikssamlingen. - Jeg er sikker på at Harald Hårfagre valgte seg Hafrsfjord som sted for slaget fordi dette var en av de viktigste "sjøborgene" i hele Sør-Norge. Kontroll her gir kontroll over de viktigste handelsveiene og var et glimrende utgangspunkt for herjinger vestover, sier Titlestad. Også årstallet 872 var strategisk valgt, siden mange av Hårfagres fiender var med den store danske hæren som herjet i England på denne tiden. Det som sto på spill var en helt ny samfunnsorden i det norrøne Norge, sier Titlestad. Det gamle tingsystemet som hadde eksistert i forskjellige former siden Kristi fødsel ble nå skjøvet til side og erstattet med enekongedømme og monarki. – Det var som en revolusjon, sier Titlestad, som også forteller om hvordan det gikk etter slaget. – Kanskje finnes det belegg i en 1700-tallskilde for å si at Harald Hårfagre ble senil på sine gamle dager. Han ble over 80 år gammel og da han døde falt hans rike gradvis fra hverandre. En av sønnene, Eirik Blødøks, ble visekonge i York og Håkon den gode kom hjem fra England og gjeninnførte tingsystemet.- Det er verdt å merke seg at Håkon forsøkte å innføre kristendommen, men ble nedstemt på tinget. Det handlet om religionsfrihet, sier Torgrim Titlestad. Sendt første gang 25/2 2018. Programleder Øyvind Arntsen

- Kampen om Norges fødested: Stiklestad eller Hafrsfjord? Ved Jostein Gjertsen. - Turanismen: Språkteori kan brukes av de som har stormaktsambisjoner. Vi skal snakke om turanismen. Statsviter Dag Einar Thorsen om hvorfor Tyrkia angriper kurdere og grenseområder i Syria akkurat i disse dager, for det handler om språk. Ved Jan Erlend Leine.

i år 1030 falt Norges kristningskonge Olav Haraldsson i slaget på Stiklestad.

Det regjeringskrise i Sverige; opposisjonen krever tre statsråders avgang etter IT-skandalen; flere tror hele regjeringen vil gå. Arbeiderpartiet vil ikke sitte i regjering med MDG eller Rødt. - Vi står altfor langt fra hverandre, sier Ap, mens MDG mener Støre har fått miljøangst. Spel er dårlig teater, sier teaterkritiker på dagen for årets première for spillet om Olav den hellige på Stiklestad. Erfaren teater- og spel-regissør tar til motmæle. Bygda Utvik ble rasert av flom på mandag. - Det er helt tilfeldig hvilke elver som blir flomsikret, sier én som fikk eiendommen sin rasert av vannet. Han møter NVE hos oss.

For å redde Foppall-podcasten har vi hentet inn frelseren Tom Nordlie for å dele sitt syn på norsk og internasjonal fotball mens Jon Martin er på ferie. Bernt Hulsker forteller om et nytt slag på Stiklestad og sist men ikke minst - det blir gode historier. Få det pøøøøøøøø! Med Bernt Hulsker, Jamel Rake og Jon Martin Henriksen. Produsert av Magne D. Antonsen. Denne podcasten inneholder kommersielt innhold. Det blir lest opp av programleder. For at du som lytter skal kunne skille kommersielt og redaksjonelt innhold, har vi identifisert dette med en kjenningsmelodi. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Departmener og direktorater har brukt flere millioner kroner på mobil'apper - som veldig få bruker. Vigrid vil bruke Stiklestad til dåp og sermenoier hvis bautaen reist av Nasjonal samling graves frem. - Det morsomte prosjektet jeg har vært med på, sier Arthur Buchardt, om å bygge det nye Prøysen-huset, som åpner til uken. Kulturnytt anmelder sommerens største dansefestival og registerer at norsk litteratur er populær i Brasil.

Lokalhistoriske spill er et viktig sted for å rekruttere skuespillere, mener regissøren av Spelet på Stiklestad. Danmark får nytt rockemuseum - og engelske David Peace har skrevet en fotballbok med appell også for dem uten ballinteresse, ifølge vår anmelder.

Smart-TV-apparater er nytt mål for datainnbrudd. - Vi tar for lett i bruk teknologi vi ikke kjenner, mener Norsk senter for informasjonssikring, norsis. Nattforesetillingene på Stiklestad ble en publikumssuksess: Nesten 19000 har sett Spelet om heilag Olav. En overraskende, befriende og annerledes opplevelse, sier vår kunstkritiker etter å ha besøkt årets store internasjonale kunstbegivenhet: Biennalen i Venezia.

Vi skal til Stiklestad i Nord-Trøndelag. For der er prøvene til Spelet om Heilag Olav i full gang. Torsdag er det sesongpremiere.

Hellas lar den offentlige TV-kanalen gå i svart, og radioen blir svart. Rikskringkasteren ERT er tatt av luften for å spare penger. Stiklestad var et betydelig høvdingsete, tror arkeologer, som har funnet restene av to store langhus. Roald Amundsens skip Gjøa har fått tak over hodet.

Det nye kulturhuset i Hamar setter ny standard for flerbruk her i landet. Ifølge de som bygger det. ...og hvem som har vært den dårligste rytteren under Stiklestad-spelet gjennom tidene - det får du vite mot slutten av sendingen.

Sak fra Kulturnytt 1630 17.07.2012