Podcasts about ovenst

Vi har i mange år gjort brug af lineær økonomi i vores samfund, som i høj grad bygger på en forbrugs- og smid ud - kultur. Problemet er dog, at mennesket er blevet storforbruger af jordens ressourcer i sådan et omfang at vi har brug for 1,8 planeter for at kunne dække vores nuværende ressourceforbrug. På det seneste er det dog begyndt at gå op for verdens befolkning at vi ikke kan forsætte vores massive forbrugs- og smid ud -kultur, hvorfor flere af de industrialiserede lande er begyndt at bevæge sig væk fra lineær økonomi og hen mod en cirkulær økonomi, En model som bygger på genanvendelse og genbrug, hvor ressourcerne bliver genanvendt igen og igen i et lukket kredsløb uden, at der bliver produceret nogen former for affald. Med et større fokus på knapheden af verdens ressourcer så er der et kæmpe vækstpotentiale til stede blandt de selskaber som arbejder målrettet med genanvendelse og cirkulær økonomi. Ønsker du at høre mere om hvad cirkulær økonomi går ud på og hvad man som forbruger og investor kan gøre for at præge samfundet i den rigtige retning, så vil du finde denne udsendelse interessant. Selskaber relateret til temaet:Navigator Company SA Fomento de Construcciones Y Contratas SA Sådan udvælger og behandler vi aktier relateret til temaet Ovenstående aktier er udvalgt ud fra 1) deres strategiske tilknytning til det belyste tema samt 2) deres rent kvantitative attraktivitet med baggrund i Jyske Quant modellen på udgivelsesdatoen for videoen. Sidstnævnte fokuserer på prisfastsættelse, kvalitet og stemningen omkring den givne aktie. Vær opmærksom på, at der ikke følges op på temaet og/eller de anbefalede aktier efter udgivelsesdatoen. Du kan se de nuværende kvantitative anbefalinger på aktierne relateret til temaet (Køb, Neutral, Salg) via de links, som følger med denne video.Vigtig investorinformation

En podcast om overspisninger med @spisepsykologicoach Mette Fuglsang Larsen, der dagligt arbejder med kvinder og deres årsager til overspisninger og i dag har vi Anne Sofie i studiet, som du kender fra tidligere episoder og som arbejder i teamet hos @spisepsykologicoach. Ender du også i køleskabet efter at have håndteret konflikter? Ovenstående spørgsmål er opdraget for dagens afsnit, da mange oplever, at særligt konflikter er trigger for deres overspisninger. Konflikter er hverken rare eller hensigtsmæssige i momentet. Dog er det ikke selve konflikten, der skaber overspisninger - det er den efterfølgende følelse i en selv. Hvis vi altså var bedre til at trykke på den famøse PYT-knap og sige til os selv, at det er helt naturligt, at der indimellem opstår konflikter, så ville man heller ikke overspise på den baggrund. Men når vi overspiser, virker PYT-knappen ikke. Så lyt med i dag for at få Mette og Anne Sofies bedste råd til ikke at lade konflikter styre overspisninger. ----- Har du hørt om Mentorforløbet? Kom med på 6 måneders intensiv personlig udviklingsrejse FRI af overspisninger ved at tilmelde dig Mentorforløbet: ⁠https://www.mettefuglsanglarsen.dk/mentorforl%C3%B8b ⁠ Her lærer du, hvorfor du i dag overspiser, men vigtigst, hvad skal der til, når du gerne vil bryde med det mønster og aldrig mere bruge maden til at dulme. Overspisning er et madmisbrug, omend det er stort eller lille. Og misbrug kureres aldrig med selvdisciplin og i dette tilfælde kostplaner og træningsrutiner. Det ændres ved at lære at håndtere tanker og følelser og de grundlæggende ting, der har forårsaget madmisbruget. Så skal du være overspisningsFRI i 2024, så er det NU, du skal tage beslutningen og komme med! Hvis du gerne vil med på forløbet, men lige har brug for en afklarende telefonisk snak og en vurdering af, om vi er de rette til at hjælpe dig. Så send en mail til os, og så booker vi en tid. Du kan skrive til os på, hello@mettefuglsanglarsen.dk ----- Få hjælp med vores personlige ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Mentorforløb i 6 måneder ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Ansøg om afklarende ⁠⁠⁠samtale til Mentorforløbet ⁠⁠⁠ Kom i gang for kun 179 kr. med forløbet: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Stop (akut) overspisning ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Følg med på Instagram: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠@spisepsykologicoach   ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Følg med på Facebook: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠www.facebook.com/MetteFuglsangLarsen⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Hent gratis foredrag her: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.mettefuglsanglarsen.dk/gratis-viden ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠

Ovenstående er en del af handlingen i den oversete britiske forfatter, Ithell Colquhouns surrealistiske roman, 'Hermogenes' gås' (1961). I den rejser en ung pige til sin onkels fortryllede ø, hvor hun oplever 'lidt af hvert'. Bogen udkommer nu på dansk, og i dagens program kan du høre mere om multikunstneren, Colquhoun, der var kompromisløs i alt, hvad hun gjorde. Hun blandede alkymi, tarot og drømmedagbog, når hun skrev, og vært, Nanna Mogensen må i udsendelsen en tur til tarotcoach for at forstå romanen rigtigt. Gæsterne er: Oversætter og redaktør, Rikke Oberlin Flarup og tarotekspert, Sofie Golodnoff. Vært: Nanna Mogensen. (Sendt første gang 1. februar).

"Hej Tony, Jeg spekulerede på, om du har lavet noget materiale på, om man skal pushe kunder for et svar? Eks. hvis kunden siger "Jeg vender lige tilbage", skal man så bare lade den ligge, eller som i traditionelt salg, ringe dem op for at minde dem om dialogen?" Ovenstående besked kom fra Jonas forleden. Men i stedet for at svare med en PB, kunne det være, at Jonas på ingen måde er den eneste, der har spekuleret over netop det - derfor kan han og du nu høre mit bedste svar på spørgsmålet og lidt til... som sædvanlig når jeg først kommer i gang

Vi er blevet vores egen redaktør i en verden, hvor man ikke må fortælle ”den andens” gode historie. Det skaber bobler af fortællinger i egen silo, som er svære at træde ud af. Resultatet er større polarisering, fordi det bliver svært at mødes i mellemrummene. I stedet ender det med skyttegravskrig i kampe om sandheden. Ovenstående er et af de lidt tungere budskaber, vi tager med fra dette tredje afsnit i vores serie om strategi i mellemrummene. Denne gang har Claus Bjørn Billehøj den administrerende direktør i Færchfonden, Claus Omann Jensen, og redaktør hos Altinget for området Civilsamfund, Carsten Terp, med på Zoom-linjen. De repræsenterer hhv. fondsverdenen og medieverdenen. To aktører der potentielt har stor magt i de strategiske mellemrum. I afsnittet kommer vi også omkring en mere opløftende tendens. Vi hører blandt andet, at typisk traditionsbundne aktører, som eksempelvis medier og fonde, bevæger sig over i en mere moderne konstruktion. En konstruktion hvor social impact, gennem værdi- og formålsbaseret investering samt inddragende og konstruktiv journalistik, er blevet et væsentligt pejlemærke.Og så er der enighed om, at der er en gensidig afhængighed i forholdet mellem fonde og medier, som vi skal blive bedre til at acceptere. Medierne skal turde fortælle de gode historier uden at frygte at agere mikrofonholder. Samtidig skal fondene turde træde ud i et rum, der er forbundet med usikkerhed – også når det er svært og kan gøre lidt ondt. Det, og meget andet, kan du høre om i denne tredje special om strategi i mellemrummene.God lytter!Gæster: Administrerende direktør i Færchfonden, Claus Omann Jensen, og redaktør hos Altinget for området Civilsamfund, Carsten Terp.Vært: Claus Bjørn Billehøj, partner i MobilizeTitelmusik: Ideer ad omveje af Asbjørn Busk Andersen

Ovenstående giver et ret godt billede af hvordan Mormor-hiphop forløb, men du kan fange resten lige her! Du kan også fange de seneste nyheder, og sangen som passer derpå, et fødselsdagskort til Mac Miller, og den første Mac computer, samt Skilte-sangen, som i dag har erstattet Rødtlys-sangen. God fornøjelse!

Ovenstående er noget af teksten fra en gammel sang af Sigurd Barrett, som lige nu ligger nr. 1 på Danmarks Virale spilleliste på Spotify. Vi har derfor naturligvis fået Sigurd Barrett med i morgenshowet! Derudover konkurrerer Chriz og Konsted i dagens "I dag quiz", vi snakker om hvad det vil sige at være en "rigtig mand" i samarbejde med headspace danmark, og så har vi lavet en absurd underlig spilleliste med avlsdyr. Du kan høre det hele - lige her!

I Kina betaler de med ansigtet. En statsstøttet teknologisk revolution har gjort Kina til frontløber.Forestil dig, at din bank brugte kunstig intelligens til at vurdere din troværdighed. At ja eller nej til din ansøgning om billån eller huslån blev afgjort af dit ansigts mikro-bevægelser. Blinker du lidt for hurtigt med øjnene, holder du dem for længe lukket – eller bevæger du dem uvilkårligt fra side til side…Det er et eksempel på, hvordan kinesiske virksomheder gør brug af kunstig intelligens i samspillet med deres kunder og forbrugere. Og det er interessant, for Kina har overtaget førertrøjen, når det gælder teknologi – og billedet er ved at vende, så det nu er Vesten, der er begyndt at kopiere kinesernes digitale ideer og forretningsmodeller.Kina sætter nye standarder for teknologi Ovenstående er hentet fra en udgave af podcasten Kejserriget, der sætter fokus på ”Kinas digitale udvikling”. I en samtale med Anne Kejser fortæller Kina-ekspert Christina Boutrup om nogle af de nye, digitale forretningsmodeller kineserne har udviklet, som en del af de seneste års teknologiske revolution i landet. En revolution, der har ført til nye standarder og bragt Kina foran de virksomheder, vi i Vesten er vant til at se som frontløbere. ”Jeg tror, der er rigtig mange beslutningstagere – både politikere og erhvervsledere – der har en blind vinkel her, fordi vi har det bare med at kigge kun på Amazon, Google og Facebook, når vi skal kigge på nye, digitale forretningsmodeller, men pointen er faktisk, at de er simpelthen længere fremme i Kina.” I samtalen kommer Christina Boutrup også ind på bagsiden af medaljen. Hvordan teknologien øger statens muligheder for at overvåge den enkelte borger. Og hun ser på magtbalancen mellem Kina og USA – økonomisk og teknologisk, hvor Kina allerede har overhalet USA på udvikling af fx elbiler, droner, finansielle teknologier og praktisk anvendelse af kunstig intelligens. WeChat og andre eksempler på Kinas forspringWeChat er et af eksemplerne på, at kineserne er et skridt eller flere foran, fortæller Christina Boutrup. Fra starten som ren chat-app er WeChat vokset til en digital schweizerkniv til storbyernes moderne digitale liv. Den er en digital betalingsløsning til både fysiske butikker og avanceret online-handel. Man kan booke taxi, betale elregningen og meget mere. Samtidig byder den på masser af spil og underholdning – og som en af de mere kuriøse funktioner kan man sågar blive skilt vie WeChat. Fra at være en kopi af Facebook er WeChat i dag en alt-i-en app med talrige funktioner, som både Facebook og Instagram lader sig inspirere af, fortæller Christina Boutrup.Som andre eksempler på kinesernes forspring fremhæver Christina Boutrup betalingsappen Alipay, hvor man kan alt fra at bestille mad til at købe forsikringer og foretage investeringer. Og så er der den automatiserede sundhedsløsning Ping An Good Doctor, hvor konsultationen foregår uden fysisk møde mellem læge og patient, men som videokonsultation. Her kan én læge nå 6-700 patienter om dagen fordi en robot har klaret de indledende spørgsmål!Staten gør innovation og udvikling attraktivtI udsendelsen giver Cristina Boutrup et godt indblik i, hvordan den kinesiske statskapitalisme påvirker den digitale udvikling. Fra konkrete eksempler og forretningsmodeller til etik og moral. Den kinesiske stat er den vigtigste driver for innovation og udvikling. Fordi den opsætter klare, strategiske mål, fx inden for robotteknologi eller udvikling af elbiler – og gør det attraktivt for virksomheder, der vil investere i de udvalgte områder. Det kan være ved at give gratis byggegrunde eller bygninger – eller tilbud om gratis samarbejder med forskere fra lokale universiteter. ”Man gør det så attraktivt at investere i udvalgte brancher, så pengene og hjernerne simpelthen valfarter dertil.”Markedet skaber de nye kundeoplevelserNår staten har lagt linjerne og strategien, er det virksomhederne og markedet der driver digitaliseringen og skaber de nye brugeroplevelser og forretningsmodeller. På markedsbetingelser. Og da der er flere internetbrugere i Kina end i Europa og USA tilsammen – er der en enorm konkurrence om at give kunderne de bedste oplevelser. Det fremmer udviklingen. I modsætning til vestlige virksomheder, kan kinesiske virksomheder nærmest frit indsamle kundeoplysninger som kan bruges i udviklingen af nye kundeoplevelser, fx ved Alipay alt om deres kunder; hvad de køber, hvad de spiser, hvor de bor og hvem de bor sammen med – mens staten kigger med over skulderen. Her er endnu ingen beskyttelse af borgernes personoplysninger, ingen GDPR som i Europa. Christina Boutrup tror på, det kan blive en fordel for de virksomheder, der sætter mennesket i centrum for teknologien. At GDPR og respekt for privatlivet kan blive et salgsargument på linje med bæredygtighed. Samtidig peger hun dog på, at stram databeskyttelse kan være en hæmsko i forhold til fx forskning og medicinudvikling.Et vindue til fremtiden – på godt og ondtPå den ene side oplever kineserne en hverdag, som gøres lettere af de digitale muligheder. Noget af det virker helt scifi-agtigt, fx ansigtsgenkendelse som bruges i ”pay with a smile”, som gør det let at betale i supermarkeder og på togrejser. Ansigtet er både betalingskort og rejsekort. På den anden side giver teknologien staten nye muligheder for overvågning. Det er netop tilfældet med ansigtsgenkendelse. Og det er også tilfældet med landets helt nye sociale kreditvurderingssystem, hvor den enkelte kineser vurderes ud fra opførsel. Her noteres personlige handlinger – fra velgørenhed til lovovertrædelser. God opførsel belønnes med point eller fordele. Dårlig opførsel giver en lav score, som fx giver begrænsninger i brugen af højhastighedstog. Mange kinesere er positive over for det nye system fordi det kan fremme en bedre moral – men samtidig kan det bruges af regeringen til at gøre livet surt for systemkritikere og menneskerettighedsforkæmpere. Simpelthen ved at sørge for, at de har en lav score i det sociale kreditvurderingssystem. ”På mange måder kan man sige, at Kina er blevet et vindue til fremtiden. På godt og ondt. Men jeg synes det er vigtigt, at vi kigger ind ad det vindue og ser: Er der noget her, vi kan bruge?”Gæst: Christina Boutrup, journalist, forfatter og Kina-ekspertVært: Anne KejserBliv klogere på digitale penge

Ovenstående er en del af en nyhed som Tobias Cardin i dagens morgenshow har oversat til gamersprog fordi han i denne uge udgiver en ordbog om gamersprog. Vi har også grint af lytternes 3-ords historier, som i dag omhandlede beskeder, som blev sendt forkert. Vi har en lækker quiz klar om dagen i dag, Rødtlys-sangen og så snakker vi om hvorfor psykiske sårbarheder hos mænd kan få dem til at droppe ud af uddannelser eller sige deres job op. Gg og go' lytning!

Københavnerne er fulde af foragt, når vi går på ulvejagt : Strøm - Jenne Gur Sauer 2020. Ovenstående citat beskriver dagens episode af vidundergrunden meget godt, for i dag har Volmer og Vibe nemlig fanget de to 2 ulve fra Few Wolves. De får denne uges "hylende" musikalske udfording #remixchallenge. Vi skal også med tidsmaskinen tilbage til sidste uge hvor FVN var på besøg. Hun har med hjælp fra JVC løst sin udfordring fra sidste uge og uden at sige for meget så er FVN... flyvende! Det giver som altid meget mere mening hvis du bare lytter til programmet, der som altid er friskpakket med ny dansk musik. Produceret af Munck Studios København.

Spørsmålet om hvorfor det er noe, fremfor ingenting, er svimlende. Hvorfor er vi akkurat her, på denne planeten, i et tilsynelatende uendelig stort univers? For hver dag som går, vet vi litt mer om vår egen situasjon, men ny viten genererer også flere spørsmål. Vi kan si at menneskets forhold til naturen er noe som utvider seg og innskrenker seg på samme tid. Vi kom- mer lenger og lenger ut i kosmos, noe som også forsterker en følelse av å være helt ubetydelige. Fenomener som sort materie og eksistensen av andre solsystemer og planeter var lenge utenfor vår horisont. Nå vet vi at det finnes der ute, men det er umulig å komme seg dit. Foreløpig er det praktisk umulig å utforske eller utnytte dette terrenget. Vi er fanget i vårt eget lille hjørnet midt i ingenmannsland."Ovenstående innledning er hentet fra boken jeg skrev i 2018 som heter «Psykologens journal». I denne boken har jeg tatt for meg eksistensielle spørsmål som av en eller annen grunn gir meg en viss uro. Den psykoterapeutiske tanken bak dette prosjektet var at min indre uro ville fortsette å murre i mitt «førbevisste» liv dersom jeg fortsatte å unngå disse tankene, eller anstrengte meg for å tenke på noe annet. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre det motsatte. Jeg skulle konfrontere livets store mysterier som døden, evigheten, jordens opprinnelse, meningen med livet og så videre, men dette prosjektet trengte en form og en praksis.Jeg har aldri vært et spesielt troende menneske, men jeg har vært interessert og litt irritert på religion. Derfor fant jeg ut at jeg kunne jobbe med egen arroganse og uvitenhet, samtidig som jeg jobbet med livets store spørsmål, i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Jeg meldte meg inn i en menighet og begynte å diskutere de sentrale spørsmålene i livet med kristne mennesker. Håpet var å dempe egen uro, bli litt mindre arrogant og komme dypere inn i livets mysterier gjennom dialog og debatt med meningsmotstandere.Jeg mener at det kan være psykologisk og mentalt utviklende å gå i dialog med mennesker som tenker annerledes enn oss selv. Jeg tror det er sunt å tvinge seg selv til å tenke på nytt i møte med motstridende perspektiver. Det er noe jeg har hevdet i mange tidligere episoder her på SinnSyn, og spesielt i episodene som handlet om kreativitet. Samtidig tror jeg det er sunt å tenke på vanskelige ting, og jeg tror at dersom vi våger å konfrontere døden og meningen med livet, så kan det på sikt dempe uro, men også styrke vår livsbevissthet.I denne episoden skal jeg ta deg rett inn i mitt prosjekt. Jeg har holdt på med dette i mange år, og jeg definerer det som en slags metaspill altså noe jeg bruker tid på som kultiverer mitt indre liv og stimulerer meg på en mer eksistensiell, for ikke å si åndelig, måte. Jeg er fortsatt en ateist eller en agnostiker, men jeg har mer respekt og innsikt i perspektiver som strider mot mine. Det har vært berikende for min del, og kanskje kan det inspirere deg som hører på til å finne flere såkalte meningsbærende metaspill i ditt liv. Jeg har flere ganger argumentert for at metaspill er livsviktig for å leve et godt liv. Det motsatte av metaspill er objektspill. Objektspillene handler som regel om å tjene mest mulig for å kjøpe seg flest mulig ting. Det gir deg materielle goder, men ikke nødvendigvis et rikt psykologisk liv.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Spørsmålet om hvorfor det er noe, fremfor ingenting, er svimlende. Hvorfor er vi akkurat her, på denne planeten, i et tilsynelatende uendelig stort univers? For hver dag som går, vet vi litt mer om vår egen situasjon, men ny viten genererer også flere spørsmål. Vi kan si at menneskets forhold til naturen er noe som utvider seg og innskrenker seg på samme tid. Vi kom- mer lenger og lenger ut i kosmos, noe som også forsterker en følelse av å være helt ubetydelige. Fenomener som sort materie og eksistensen av andre solsystemer og planeter var lenge utenfor vår horisont. Nå vet vi at det finnes der ute, men det er umulig å komme seg dit. Foreløpig er det praktisk umulig å utforske eller utnytte dette terrenget. Vi er fanget i vårt eget lille hjørnet midt i ingenmannsland."Ovenstående innledning er hentet fra boken jeg skrev i 2018 som heter «Psykologens journal». I denne boken har jeg tatt for meg eksistensielle spørsmål som av en eller annen grunn gir meg en viss uro. Den psykoterapeutiske tanken bak dette prosjektet var at min indre uro ville fortsette å murre i mitt «førbevisste» liv dersom jeg fortsatte å unngå disse tankene, eller anstrengte meg for å tenke på noe annet. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre det motsatte. Jeg skulle konfrontere livets store mysterier som døden, evigheten, jordens opprinnelse, meningen med livet og så videre, men dette prosjektet trengte en form og en praksis.Jeg har aldri vært et spesielt troende menneske, men jeg har vært interessert og litt irritert på religion. Derfor fant jeg ut at jeg kunne jobbe med egen arroganse og uvitenhet, samtidig som jeg jobbet med livets store spørsmål, i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Jeg meldte meg inn i en menighet og begynte å diskutere de sentrale spørsmålene i livet med kristne mennesker. Håpet var å dempe egen uro, bli litt mindre arrogant og komme dypere inn i livets mysterier gjennom dialog og debatt med meningsmotstandere.Jeg mener at det kan være psykologisk og mentalt utviklende å gå i dialog med mennesker som tenker annerledes enn oss selv. Jeg tror det er sunt å tvinge seg selv til å tenke på nytt i møte med motstridende perspektiver. Det er noe jeg har hevdet i mange tidligere episoder her på SinnSyn, og spesielt i episodene som handlet om kreativitet. Samtidig tror jeg det er sunt å tenke på vanskelige ting, og jeg tror at dersom vi våger å konfrontere døden og meningen med livet, så kan det på sikt dempe uro, men også styrke vår livsbevissthet.I denne episoden skal jeg ta deg rett inn i mitt prosjekt. Jeg har holdt på med dette i mange år, og jeg definerer det som en slags metaspill altså noe jeg bruker tid på som kultiverer mitt indre liv og stimulerer meg på en mer eksistensiell, for ikke å si åndelig, måte. Jeg er fortsatt en ateist eller en agnostiker, men jeg har mer respekt og innsikt i perspektiver som strider mot mine. Det har vært berikende for min del, og kanskje kan det inspirere deg som hører på til å finne flere såkalte meningsbærende metaspill i ditt liv. Jeg har flere ganger argumentert for at metaspill er livsviktig for å leve et godt liv. Det motsatte av metaspill er objektspill. Objektspillene handler som regel om å tjene mest mulig for å kjøpe seg flest mulig ting. Det gir deg materielle goder, men ikke nødvendigvis et rikt psykologisk liv.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

"Den troende og vitenskapelig orienterte apologeten Roy Abraham Varghese har sagt at vitenskapelig teori ikke kan bygge bro over gapet mellom den totale intethet og et ferdig utviklet univers. Han hevder at spørsmålet om universets opphav er et metavitenskapelig spørsmål. Det er med andre ord et spørsmål vitenskapen kan stille, men ikke besvare.Er vi alene i universet?Jeg har ikke møtt så mange kristne som har tenkt mye på muligheten for utenomjordisk liv, men de som har vurdert denne muligheten, har fått litt hodebry. Så vidt meg bekjent finnes det ingen religiøs tekst som hevder at Gud bare skapte livet på jorden. Det er heller ingen tekster som hevder at Gud har skapt flere bebodde planeter. Jeg tenker at det er en svakhet ved Bibelen at den ikke nevner denne typen spørsmål. Hvis jeg fikk muligheten til å spørre Gud, ville jeg gjort det. De fleste kristne tviler på at jeg ville få svar. Eller at Gud svarer noe i retning av at jeg skal passe mine egne saker og ikke bry det lille hodet mitt med kosmiske tanker.Det faktum at universet, og ikke bare vår lille planet, kan romme liv, er imidlertid et mysterium som de kristne mener at ateisten (med vilje) overser. Ateisten hiver seg gjerne på multivershypotesen, men den er angivelig like vanskelig å bevise som selve Guds eksistens. Når ateisten forsøker å argu- mentere for at livet i bunn og grunn ikke er så spesielt, oppfattes det som et forsøk på å styre agnostikerens tanker bort fra det guddommelige alter- nativet. En agnostiker erklærer at han eller hun er usikker på en del av livets mest intrikate spørsmål, og ateisten håper å tippe vedkommende over i sin leir ved å redusere livet og mennesket til fysikk og kjemi, uten behov for noe overnaturlig. Den kristne ser på dette som et forførende triks, hvor ateisten har forlatt sin objektivitet for å vinne en debatt.Ovenstående er et utdrag fra "Psykologens Journal". Er du mer interessert i denne typen spørsmål, så tror jeg du kan ha interesse av denne boken. Du får kjøpt den til best pris med gratis frakt og rask levering fra min bokhandel her på WebPsykologen.Jeg har også laget en egen episode om denne typen problemstillinger på den delen av SinnSyn-podcasten som er lokalisert på Patreon. Vi du høre hele episoden, og mange andre eksklusive episoder, må du klikke deg inn på SinnSyns mentale helsestudio og tegne et abonnement.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

"Den troende og vitenskapelig orienterte apologeten Roy Abraham Varghese har sagt at vitenskapelig teori ikke kan bygge bro over gapet mellom den totale intethet og et ferdig utviklet univers. Han hevder at spørsmålet om universets opphav er et metavitenskapelig spørsmål. Det er med andre ord et spørsmål vitenskapen kan stille, men ikke besvare.Er vi alene i universet?Jeg har ikke møtt så mange kristne som har tenkt mye på muligheten for utenomjordisk liv, men de som har vurdert denne muligheten, har fått litt hodebry. Så vidt meg bekjent finnes det ingen religiøs tekst som hevder at Gud bare skapte livet på jorden. Det er heller ingen tekster som hevder at Gud har skapt flere bebodde planeter. Jeg tenker at det er en svakhet ved Bibelen at den ikke nevner denne typen spørsmål. Hvis jeg fikk muligheten til å spørre Gud, ville jeg gjort det. De fleste kristne tviler på at jeg ville få svar. Eller at Gud svarer noe i retning av at jeg skal passe mine egne saker og ikke bry det lille hodet mitt med kosmiske tanker.Det faktum at universet, og ikke bare vår lille planet, kan romme liv, er imidlertid et mysterium som de kristne mener at ateisten (med vilje) overser. Ateisten hiver seg gjerne på multivershypotesen, men den er angivelig like vanskelig å bevise som selve Guds eksistens. Når ateisten forsøker å argu- mentere for at livet i bunn og grunn ikke er så spesielt, oppfattes det som et forsøk på å styre agnostikerens tanker bort fra det guddommelige alter- nativet. En agnostiker erklærer at han eller hun er usikker på en del av livets mest intrikate spørsmål, og ateisten håper å tippe vedkommende over i sin leir ved å redusere livet og mennesket til fysikk og kjemi, uten behov for noe overnaturlig. Den kristne ser på dette som et forførende triks, hvor ateisten har forlatt sin objektivitet for å vinne en debatt.Ovenstående er et utdrag fra "Psykologens Journal". Er du mer interessert i denne typen spørsmål, så tror jeg du kan ha interesse av denne boken. Du får kjøpt den til best pris med gratis frakt og rask levering fra min bokhandel her på WebPsykologen.Jeg har også laget en egen episode om denne typen problemstillinger på den delen av SinnSyn-podcasten som er lokalisert på Patreon. Vi du høre hele episoden, og mange andre eksklusive episoder, må du klikke deg inn på SinnSyns mentale helsestudio og tegne et abonnement.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Noen vokser opp med utydelige grenser. Noen vokser opp uten krav og senere i livet har de problemer med selvdisiplin og utholdenhet. Noen har aldri lært å ta hensyn til andres behov, og til sammen kan slike skavanker gi seg utslag i en selvopptatt og narsissistisk personlighet.Som annonsert i forrige episode skal vi fortsette samtalen i Mandal. Det er Human etisk forbund som arrangerer ulike events i forbindelse med humanetiske uker. Nå er vi på Spira kultursenter i Mandal, og tema er egoisme.Hvordan skal vi forstå egoisme?Er alle egoister?Er det en fordel å være litt egoistisk?I tillegg drøfter vi mange andre relaterte spørsmål. I dagens episode har vi akkurat hatt en pause, og vi skal i gang med andre økt som inviterer til innspill fra salen. Det er godt oppmøte og mange interesserte og engasjerte mennesker i publikum. Som vanlig kommer jeg til å gjenta meg selv fra tid til annen, noe jeg anser som umulig å unngå etter nærmere hundre timer med SinnSyn. For at det også skal bli litt nytt materiale, innleder jeg med en artikkel som ikke nødvendigvis handler direkte om egoisme, men om en tilstand som ligner litt. Jeg vil begynne med en artikkel jeg skrev tilbake i 2012 som heter «Bortskjemt og mangel på selvdisiplin». Du kan lese artikkelen her:Lite selvdisiplin & bortskjemtBarn trenger realistiske grenser for å utvikle evnen til å balansere egne behov med andres på en rettferdig måte. Det er viktig for selvdisiplin, utviklingen av empati, impulskontroll og muligheten for å nå langsiktige mål. Ovenstående artikkel er egentlig ikke en artikkel, men snarere en oppsummering av en såkalt negativ grunnleggende leveregel. Det er hentet fra boken til Young og Klosko som tar for seg et titall typiske livsmønstre med mulige årsaksforklaringer og tips til endring. Boken heter Gjenvinn livet ditt, og den har vært med meg som et terapeutisk verktøy i 13 år. På linken under kan du klikke deg inn på en såkalt «personlighetstest» basert på teorien om negative grunnleggende leveregler. Her kan du svare på noen spørsmål og gå til aktuelle artikler og videoforedrag som tar deg dypere inn i livsmønstre som kanskje hemmer deg i hverdagen. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no og SinnSyn See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Noen vokser opp med utydelige grenser. Noen vokser opp uten krav og senere i livet har de problemer med selvdisiplin og utholdenhet. Noen har aldri lært å ta hensyn til andres behov, og til sammen kan slike skavanker gi seg utslag i en selvopptatt og narsissistisk personlighet.Som annonsert i forrige episode skal vi fortsette samtalen i Mandal. Det er Human etisk forbund som arrangerer ulike events i forbindelse med humanetiske uker. Nå er vi på Spira kultursenter i Mandal, og tema er egoisme.Hvordan skal vi forstå egoisme?Er alle egoister?Er det en fordel å være litt egoistisk?I tillegg drøfter vi mange andre relaterte spørsmål. I dagens episode har vi akkurat hatt en pause, og vi skal i gang med andre økt som inviterer til innspill fra salen. Det er godt oppmøte og mange interesserte og engasjerte mennesker i publikum. Som vanlig kommer jeg til å gjenta meg selv fra tid til annen, noe jeg anser som umulig å unngå etter nærmere hundre timer med SinnSyn. For at det også skal bli litt nytt materiale, innleder jeg med en artikkel som ikke nødvendigvis handler direkte om egoisme, men om en tilstand som ligner litt. Jeg vil begynne med en artikkel jeg skrev tilbake i 2012 som heter «Bortskjemt og mangel på selvdisiplin». Du kan lese artikkelen her:Lite selvdisiplin & bortskjemtBarn trenger realistiske grenser for å utvikle evnen til å balansere egne behov med andres på en rettferdig måte. Det er viktig for selvdisiplin, utviklingen av empati, impulskontroll og muligheten for å nå langsiktige mål. Ovenstående artikkel er egentlig ikke en artikkel, men snarere en oppsummering av en såkalt negativ grunnleggende leveregel. Det er hentet fra boken til Young og Klosko som tar for seg et titall typiske livsmønstre med mulige årsaksforklaringer og tips til endring. Boken heter Gjenvinn livet ditt, og den har vært med meg som et terapeutisk verktøy i 13 år. På linken under kan du klikke deg inn på en såkalt «personlighetstest» basert på teorien om negative grunnleggende leveregler. Her kan du svare på noen spørsmål og gå til aktuelle artikler og videoforedrag som tar deg dypere inn i livsmønstre som kanskje hemmer deg i hverdagen. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no og SinnSyn See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiskeomsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeliggjort de psykologiske sidene ved foreldrerollen. Dessuten synes jeg det er spennende at mindsigt eller mentalisering er en egenskap vi har mer eller mindre av, det er en egenskap som synes å gå i sosial arv, men det er også en mental kapasitet vi kan trene opp. Når vi har gode evner til mindsight, er dette noe vi vil påføre våre barn, og noen vil påstå at dette er det beste du kan gi ditt barn.Ovenstående er altså en kort oppsummering av dagens tema. Først vil jeg referer en artikkel jeg har skrevet om mindsight, og deretter skal du nok en gang få bli med inn på Universitetet i Agder og høre et utdrag fra et foredrag som handlet om barns utvikling, omsorg, mentaliseringsevne og overdreven bruk av mobiltelefoner. «Terapi» med seg selv…Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men innsiktsorientert selvutvikling er noe man også kan gjøre på egenhånd. I mine bøker om psykologi og selvutvikling, som heter «selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet», har jeg nettopp hatt fokus på å utforske hvordan man kan utvide eller oppnå mer innsikt i eget indre liv. Jeg har tatt for meg alle de mest anerkjente psykologiske teoriene for å finne ut av hva de forteller oss om menneskets muligheter for vekst og utvikling. Jeg har forsøkt å gjøre teoriene lett tilgjengelige, og jeg har supplert ideene med ulike øvelser man kan gjøre for å trene opp egne «mentale muskler» eller evnen til å se sine indre mentale bevegelser. Ved å kjøpe bøkene her på WebPsykologen.no, får du den beste prisen, rask levering samtidig som vår del av inntekten på dette boksalget går ditekte til videre drift av hjemmesiden og denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiskeomsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeliggjort de psykologiske sidene ved foreldrerollen. Dessuten synes jeg det er spennende at mindsigt eller mentalisering er en egenskap vi har mer eller mindre av, det er en egenskap som synes å gå i sosial arv, men det er også en mental kapasitet vi kan trene opp. Når vi har gode evner til mindsight, er dette noe vi vil påføre våre barn, og noen vil påstå at dette er det beste du kan gi ditt barn.Ovenstående er altså en kort oppsummering av dagens tema. Først vil jeg referer en artikkel jeg har skrevet om mindsight, og deretter skal du nok en gang få bli med inn på Universitetet i Agder og høre et utdrag fra et foredrag som handlet om barns utvikling, omsorg, mentaliseringsevne og overdreven bruk av mobiltelefoner. «Terapi» med seg selv…Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men innsiktsorientert selvutvikling er noe man også kan gjøre på egenhånd. I mine bøker om psykologi og selvutvikling, som heter «selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet», har jeg nettopp hatt fokus på å utforske hvordan man kan utvide eller oppnå mer innsikt i eget indre liv. Jeg har tatt for meg alle de mest anerkjente psykologiske teoriene for å finne ut av hva de forteller oss om menneskets muligheter for vekst og utvikling. Jeg har forsøkt å gjøre teoriene lett tilgjengelige, og jeg har supplert ideene med ulike øvelser man kan gjøre for å trene opp egne «mentale muskler» eller evnen til å se sine indre mentale bevegelser. Ved å kjøpe bøkene her på WebPsykologen.no, får du den beste prisen, rask levering samtidig som vår del av inntekten på dette boksalget går ditekte til videre drift av hjemmesiden og denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiskeomsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeliggjort de psykologiske sidene ved foreldrerollen. Dessuten synes jeg det er spennende at mindsigt eller mentalisering er en egenskap vi har mer eller mindre av, det er en egenskap som synes å gå i sosial arv, men det er også en mental kapasitet vi kan trene opp. Når vi har gode evner til mindsight, er dette noe vi vil påføre våre barn, og noen vil påstå at dette er det beste du kan gi ditt barn.Ovenstående er altså en kort oppsummering av dagens tema. Først vil jeg referer en artikkel jeg har skrevet om mindsight, og deretter skal du nok en gang få bli med inn på Universitetet i Agder og høre et utdrag fra et foredrag som handlet om barns utvikling, omsorg, mentaliseringsevne og overdreven bruk av mobiltelefoner. «Terapi» med seg selv…Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men innsiktsorientert selvutvikling er noe man også kan gjøre på egenhånd. I mine bøker om psykologi og selvutvikling, som heter «selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet», har jeg nettopp hatt fokus på å utforske hvordan man kan utvide eller oppnå mer innsikt i eget indre liv. Jeg har tatt for meg alle de mest anerkjente psykologiske teoriene for å finne ut av hva de forteller oss om menneskets muligheter for vekst og utvikling. Jeg har forsøkt å gjøre teoriene lett tilgjengelige, og jeg har supplert ideene med ulike øvelser man kan gjøre for å trene opp egne «mentale muskler» eller evnen til å se sine indre mentale bevegelser. Ved å kjøpe bøkene her på WebPsykologen.no, får du den beste prisen, rask levering samtidig som vår del av inntekten på dette boksalget går ditekte til videre drift av hjemmesiden og denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.