Podcast appearances and mentions of kong haakon

Supervikar Egil har tatt med en motivasjons-quote alle bør få med seg, og Karsten har fått intro til barten sin. Hør episoden i appen NRK Radio

I denne episoden skravler vi om: en fyr som har bygget en retro PC, Nintendo kjøper endelig et spillselskap, spillmaskoten Gex kan komme tilbake, LEGO lanserer et superfett nytt byggesett, det kommer nytt Portal spill og et selskap skal lage nye greier med ALF. Dessuten snakker vi om hva som foregikk for 20 år siden: Taxi tok fem timers omvei, fant nettporno på Stjørdal og Kong Haakon skaper sjokosjokk. I tillegg er ukas klipp fra Torsdag kveld på Nydalen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er felles fortellinger og symboler?Hva skjer når de kollapser, og hvordan kan det skje?Trenger vi disse felles historiene for at vårt liberale samfunn skal fungere som fellesskap? I så fall; hvordan?Bli med på et fyrverkeri av en samtale med Cecilie Hellestveit og Carl Emil Vogt! Vi snakker om samhold, nasjonal identitet, Kong Haakon, Jemen, Sovjet, monarkiet, USA, Polen, Ungarn, folkeretten, 17. mai, FNs sikkerhetsråd, Oljefondet, bistand, utlendinger i norsk akademia, reaksjonær nasjonalisme, verdensborgere, offentlig sensurert læreplan – og mye mer. Takk til Drammensbiblioteket for vertskap av live-innspillingen, takk til Runar Nylende Huse for live-teknikk og Martin Nordli for post-miks, takk til Camilla Fjeld Gustavsen for bilder, takk til alle som kom for å se på, og takk til deg som lytter!Velkommen til Bar Liberal!

Kongehuset vet hvor det hører hjemme: I den Demokratiske favn. Lisa Murkowski har stemt mot Trump. Da er hun en forsoner. Trump vil hindre hennes gjenvalg. Da er han slem. Vi er nede to four-legs good, two-legs bad. Kong Haakon sa i sin tid at han også var kommunistenes konge. Dagens kongehus er bare konge for de dydige. Deplorables ser de på med skrekk og gru. De overser at det er halve befolkningen. Nigel Farage sa noe intelligent på Tucker i natt: Det er ikke Trump som er en historisk parentes. Han er ingen dump i veien. Det er Biden som er slutten på en epoke, som nå ender med havari. Trump derimot representerer fremtiden. Han er på parti med Amerika og amerikanere. Big Tech bruker sin makt til å ta motet fra deplorables. De må overbevises om at de ikke har en sjanse. De må gjøres motløse. Pandemien er en gavepakke til venstresiden, sa Jane Fonda før valget i fjor. Det gjelder å ri krisen så lenge det går. Men nå reiser protestene seg og avsløringene av Faucis samarbeid med kineserne. Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Hør Mellepodden sin tredje spesialepisode, denne gangen om Valdresbanen.  Banen som gikk mellom Eina og Fagernes ble åpnet av Kong Haakon i 1906. Den fraktet i flere tiår både personer og gods. Med Valdresbanen ble Dokka på ett tidspunkt Norges største tømmerterminal. Når persontrafikken på Valdresbanen ble nedlagt i 1988 gikk det ikke lenge før hele driften forsvant. Men er det helt over for Valdresbanen?Spilt inn i Lydkåken Rockeverkstad av Mellepodden Podkast Forening.Fortellerstemme ved Øyvind Lunde Christiansen og Tor Hegge Hennisdal.Rallarvise fra Valdresbanen fremført av The Gamasamas.Musikk: Hoe Down, Jason Shawn.Support the show (https://www.facebook.com/Mellepodden-314347169202949/?modal=admin_todo_tour)

Det er vanskelig å underdrive Fridtjof Nansens rolle i norsk historie. Fra hans heseblesende bragder i båt og på ski på Grønland og ved Nordpolen, hans rolle i å trene opp Prins Carl til å bli Kong Haakon, eller hans tid som Norges mann i Storbrittania og USA. I denne ukens episode får du et dypdykk i mannen Nansen, og vi skal prøve å skille mann fra myte.  Ukens gjest er Hans-Olav Thyvold, forfatter, programleder og journalist. Hans-Olav har skrevet boken 'Historien om Nansen og Amundsen', og er veldig engasjert i norsk polarhistorie. Musikk: Epidemic Sounds Finn flere podcaster på metrosounds.no/podcast For annonsering kontakt marte.brandt@radiometro.no.

9. april 1940 er en dato som er brent inn i Norges felles hukommelse. Men hva skjedde egentlig, de første skjebnesvangre timene. Hvorfor var Blucher lastet med en korps som skulle hylle Kong Haakon, og hvor skulle de tyske kulene og bombene treffe først? Svaret på dette og mer får du i denne episoden av Historier Som Endret Norge. Takk til vår gjest Vegard Sæther. Han er historiker, forfatter, lektor, og har blant annet skrevet boken Elverum 1940 – Den skjulte fienden. Musikk: Epidemic Sounds Finn flere podcaster på metrosounds.no/podcast For annonsering kontakt marte.brandt@radiometro.no.

I aller første episode av denne serien ble vi enige om å avslutte med Dyten. Den ene av to biter som var å finne i den aller første esken som ble solgt med Kong Haakon-konfekt tilbake i 1905. Så som de sier i Looney Tunes, That's All Folks...Frem til neste kjør starter da i hvert fall.

Er på oppløpssiden nå. Kun to biter igjen. Romtrøffel går i gapet.

Nøtta på toppen ser i følge Markus ut som en hjerne og du må lese ingressen for å få med deg at den er fylt med marsipan. Hvordan skal dette gå?

Lucullus har vært en del av Kong Haakon siden 1905. Mørk sjokolade med kirsebærlikør. Blir ikke stort mer voksensjokolade enn det si. Fra Wikipedia (om du skulle lure på det): Lucius Licinius Lucullus var en romersk senator og feltherre. Lucullus gjorde karriere i Forbundsfellekrigen som militærtribun under Sulla og ble konsul i 74 f.Kr. Etter at han erobret det lilleasiasiatiske kongeriket Pontos, fikk han tilnavnet Ponticus.

Konfektkjøret går! I dag er det duket for litt påskesteming, da vi prøver oss på ei litta Appelsin.

Konfektkjøret går! Vangen og Rocke-Bergersen er tilbake. Handler om Nougatsjokolade i dagens episode.

Guess who's back? Mandag hele året, konfekt hele uka.

Den 17.september 1921, er det åpning av Dovrebanen med Kong Haakon og Kronprins Olav i kongevognen. Vi får høre litt om turen fra Dombås til Trondheim. Neste dag er det avduking av Olav Tryggvason monumentet på torvet og ved midnattstider skjer den fatale togulykka ved Skansen

Ronny slår på tråden til en sjuk Markus som ligger hjemme under pleddet. Formålet med samtalen er å få klarhet i hva som er status for Kong Haakon, fredags episode og vi har smakt på den ny Fredagspizzaen til Grandiosa med KIMS potetgull.

Det er helg, morsdag, valentine og fastelavn. Da må konfektesken frem! I dag Kronen, mørk sjokolade med hint av likør.

Salt karamell, i konfektesken? Jadda! Men, er den bra nok for herr karamell-minister Vangen? Only one way to find out. Det smakes.

I denne episoden blir det noe så vakkert som et aldri så lite slektstreff i familien Vangen, da a Kari slår på tråden midt under innspilling. Så med dobbel dose Vang og BergersEN (ja, vet. Tynt) i fri dressur burde dette være den mer eller mindre perfekte avslutning på uka vel?

Etter "suksessen" med Twistposen bit for bit kommer nå en ny lenge etterlengtet spin-off fra Sjokoladepodden. Kong Haakon bit for bit. Om svaret på spørsmålet "Skal det være en bit Appelsinmarsipan min herre?" er Ja eller et rungende NEI skal vi finne ut i denne bonusepisoden.

Etter "suksessen" med Twistposen bit for bit kommer nå en ny lenge etterlengtet spin-off fra Sjokoladepodden. Kong Haakon bit for bit. Visste du nemlig at denne mørke triste måneden januar er den hellige gralen for konfektelskere som ikke er mer Jørgen Hattemaker enn Kong Salomo. En som har skjønt dette er i aller høyeste grad Kyrre Holm Tønne Johannesen kjent fra bla. NRK P3 i glanstiden og ikke minst podcasten Krisemøter. Vi tar en telefon til Kyrre og tar en prat om konfektsjefen over alle konfektsjefer Kong Haakon.

Midt under pandemien skal Norge likevel spille den avsluttende nasjonsligakampen mot Østerrike med en ny tropp. Det ble klart sent i går kveld. Den opprinnelige troppen er i korona-karantene. Hvorfor er det så viktig å reise til utlandet for å spille fotbalkamp nå? Pengene kan gå tapt for passasjerer som har penger tilgode hos Norwegian - dersom selskapet går konkurs. Tor Bomann-Larsen, som skrev den store biografien om Kong Haakon, mener TV-serien "Atlantic Crossing" gir et feil bilde av hva kronprinsesse Märtha fikk å si under krigen.

Krigen har vart i 14 uker, men fra London gjennoppstår Kong Haakon som et symbol for håp om et fritt Norge. I Danmark har man startet krig mot moderne kunst og ønskekvisten vinner et viktig slag.

Krigen har vart i 14 uker, men fra London gjennoppstår Kong Haakon som et symbol for håp om et fritt Norge. I Danmark har man startet krig mot moderne kunst og ønskekvisten vinner et viktig slag.

Ekstra podkast fra Appleton og London Fra sitt private tilfluktssted på Appleton i Norfolk i England, dro dronning Maud inn til London for juleshopping i november 1938. I denne ekstra podkasten forteller dronningens biograf, Tor Bomann-Larsen om Mauds siste dager på Claridges hotell og The London Clinic, og vi får høre om hvordan det var på Appleton House der prinsesse Maud og prins Carl av Danmark levde lykkelig i mange år før de måtte akseptere familiens skjebne og bli konge og dronning av Norge. Dette er en collage av flere programmer fra 2009, og bygger også på Museums dokumentarfilmer «Kongelige fotografer» fra 2015, som fortsatt ligger i appen NRK TV. Et privat dronningrike Dronning Maud tilbrakte inntil fem måneder hvert år på Appleton House i Norfolk i England. Her hadde hun sitt private dronningrike, med hester, have, spaserturer og selskapelighet. Det vakre teglsteinshuset lå en kort ridetur fra Sandringham Estate, den private og slottslignende herregården hvor resten av den britiske kongefamilien var samlet hver jul, og som fortsatt er et sted den utvidede storfamilien Windsor ofte trekker seg tilbake til. Appleton House var en moderne herskapsvilla dekket av villvin, med hageanlegg, staller og turstier. Allerede i 1896, da prinsesse Maud og prins Carl av Danmark fikk huset i bryllupsgave av kong Edward den 7., var det sentralfyr, innlagt vann og elektrisitet. Et fast tjenerskap sto klart året rundt, og det nygifte paret, som ikke ante at de en gang skulle bli kalt til den norske trone, delte sin tid mellom København og Appleton . Sirkus Maud Det som en gang var «et lite paradis», som Maud skriver i et privat brev, ble etter hvert en kile mellom Dronning Maud og Kong Haakon. I denne podkasten forteller kongebiograf Tor Bomann-Larsen om hvordan Dronning Maud etter første verdenskrig tilbrakte inntil fem måneder på Appleton hvert år. Hun reiste på et kort våropphold, og kom tilbake i slutten av september for å bli til juletider. Hver gang ble flyttingen organiserty som en stor ekspedisjon, med togvogner fulle av hester, utstyr, kokker og alt som hørte til. Dronning Maud var del av både den britiske, danske og norske kongefamilie og deltok ofte i arrangementer både på Buckingham palace og på Sandringham. Ensom slutt på Claridges En tur inn til Claridges hotell og juleshopping i London hørte alltid med når Dronning Maud reiste på sin høsttur. Men da Dronning Maud ankom sin suite i byen i november 1938 var noe galt. Hun klaget på magesmerter og ble undersøkt av de kongelige leger som kom til hotellet. To dager senere var hun operert for ”et maveonde” på den private The London Clinic i Harley street, og det var sendt bud etter kong Haakon, som var på vei fra Norge. Haakon og Maud snakket sammen en siste gang etter operasjonen den 16.november, og det så ut som om dronningen skulle komme seg, men natt til 20.november, klokken 00.25 døde dronning Maud alene i sitt rom på sykehuset, med en sykepleier på nattevakt ved sin side. I MUSEUM forteller dronningens biograf. Tor Bomann-Larsen om Mauds siste dager, og om hvordan Appleton ble gitt tilbake til det engelske kongehuset allerede i 1938. Huset ble revet midt på 1980-tallet, men haveanlegget er fortsatt inntakt. Disse programmene ble sendt første gang i 2009 og 2015. Tor Bomann-Larsens kongebiografi ble avsluttet høsten 2019 med bind 8 : «Kongen». Programleder Øyvind Arntsen

Under hele Annen verdenskrig bodde kronprinsesse Märtha og prinsebarna med en liten stab i huset Pooks Hill like utenfor Washington DC. De var kommet til USA som krigsflyktninger og den amerikanske president Franklin Delano Roosevelts spesielle gjester. Fra første dag ble de som en del av presidentens nærmeste familie. Kongebiograf Tor Bomann-Larsen - Det var nær og hyppig kontakt mellom kronprinsesse Märtha og presidenten", sier kongebiograf Tor Bomann Larsen. Gjennom åtte bind har Bomann-Larsen skrevet biografien til Kong Haakon og Dronning Maud. Siste bind kom høsten 2019, men det er bok 7 som forteller historien om Kronprinsesse Märtha og prinsebarnas eksil i USA fra høsten 1940 til hjemkomsten i Oslo 7.juni 1945. Gjennom hele verket bruker Bomann-Larsen tidligere upubliserte kilder, som de personlige dagbøkene til hoffsjef Wedel Jarlsberg og brevene fra kronprinsessens hoffdame Ragni Østgaard. FDR og Kronprinsessen Ifølge Bomann-Larsen spilte den norske kronprinsessen en stor og viktig rolle i den dødssyke president Rossevelts liv under krigen. - Kanskje bidro hun til å forlenge livet til verdens mektigste mann, midt under de vanskeligste periodene av krigen", sier Bomann-Larsen. I dette programmet får vi høre utdrag fra flere Museumsprogrammer fra 2013 og ikke minst klipp fra TV-dokumentaren «Kronprinsesse Märthas krig» som ble sendt første gang på NRK1 julen 2016. Både denne TV-filmen og dokumentaren «Dronning Mauds album» ligger fortsatt i appen NRK TV. Søkeord «Kongelige fotografer». Der finnes også 10 små kortfilmer både fra krigseksilet og fra den første tiden i Haakon og Mauds liv sammen. Programleder Øyvind Arntsen

«Fandens dansesal» kalte den polare eventyrer Roald Amundsen den siste og livsfarlige oppstigningen til Sydpolplatået. Og det er typisk for Tor Bomann-Larsens måte å knytte sammen historiske tråder på at han bruker nettopp Amundsens uttrykk som tittel på kapitlet hvor vi får høre alle detaljer om natten da Kong Haakon sklir med sine glatte lakksko på de hvite flisene på baderomsgulvet på Bygdøy kongsgård. Fallet resulterer i et lårbeinsbrudd og resten i livet i strekk og rullestol for den aldrende monarken. - I Kong Haakons øyne må en konge være stående. Det har nok også litt med krigsherren kong Haakon å gjøre. Han følte ikke at han kunne være statsoverhode i funksjon. Han beholdt jo kongekronen, men regentskapet overlot han til kronprins Olav, sier Tor Bomann-Larsen. Den mystiske Kiss Bennet For å gjøre forbindelsen til Roald Amundsen komplett, kan Bomann-Larsens kilder fortelle at en av gjestene i brigdeselskapet som gikk forut for fallet på baderomsgulvet, var den mystiske, norske kvinnen Kiss Peto Bennet. Hun dukker for første gang opp på verdensscenen som polfarerens hemmelige elskerinne og store kjærlighet gjennom hele Roald Amundsens liv. Noe som for første gang ble avslørt i Tor Bomann-Larsens biografi over Roald Amundsen. Alltid Prins Carl innerst inne I MUSEUM forteller kongebiograf Bomann-Larsen om hvordan Kong Haakons siste år ble, og ser også tilbake til starten i 1905. Vi får høre om hvordan forskjellige kilder har kastet lys over både den dypt personlige delen av Kong Haakons liv og hvordan han skrev brev til sin svigerfar, kong Edvard VII i London da han forhandlet med de norske sendemennene om betingelsene for å overta den norske kongekronen i 1905. - Kong Haakon behold helt til det siste en del av seg som prins Carl, sier Tor Bomann-Larsen. Dette er del 2) i Museums reportasje om siste bind i kongebiografien. Sendt første gang 28/12 2019. Programleder Øyvind Arntsen.

«Kongen» heter siste bok i Tor Bomann-Larsens åttebindsverk om Kong Haakon og Dronning Maud. Gjennom 20 år har Bomann-Larsen lett i offentlige og private arkiver og ikke minst fått unik tilgang til De kongelige samlinger ved Slottet i Oslo. - Da jeg begynte var jo ennå ikke det store arkivarbeidet på Slottet i Oslo kommet skikkelig i gang. Mye lå i kasser og reoler som sto lagret i Stallene, og jeg fikk et lite kontor vegg i vegg, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen. I løpet av det siste 20 årene har både De kongelige samlinger og papirarkivet ved Slottet i Oslo blitt fullstendig profesjonalisert og i den gamle stallbygningen er det ryddet opp og restaurert og bygningen har skiftet navn til «Dronning Sonjas KunstStall». Utstillingen som står der høsten 2019 er en stor samling av de forskjellige kildene Tor Bomann-Larsen har brukt i sin biografi. Gjenstander, brev, dagbøker og fotografier fra lenge før 1905 og fram til mellomkrigstiden, inkludert en fullstendig oppdekning av «Afternoon Tea» med Dronning Mauds beste servise. Hele folkets konge I MUSEUM forteller Tor Bomann-Larsen om hvordan kong Haakon helt fra starten av, da han gikk i land med sin familie på Vippetangen i snøværet i november 1905 og gjennom hele regentskapet, og ikke minst i jubelbruset den 7.juni 1945, hadde klart for seg at han skulle være hele folkets konge. Både republikanere, monarkister, kommunister og den borgerlige overklassen skulle vite at kongen og konstitusjonen var en og samme ting. Hevet over parti og klasse. - Det finnes ikke belegg for at kongen selv skal ha sagt at han også var «kommunistenes konge». Men det er kildefast at han en gang, sikekrt i spøk, refererte til Norges kommunistiske parti som « Det kongelige, norske kommunistparti», sier Tor Bomann-Larsen. Årstallet 1928 Mange vil forbinde Kong Haakon med 1905, hans konsekvente avvisning av tyskernes krav i 1940 og eksilkongedømmet i London under Annen verdenskrig. Men det er et annet årstall som peker seg ut som det aller viktigste, nemlig 1928, sier Tor Bomann-Larsen : - Det var først Einar Gerhardsen som pekte på dette årstallet, i en tale han holdt til kongen i 1945. Og det spesielle med det årstallet er at Kongen i 1905 og 1940 handler litt på refleks, ut fra de historiske begivenheter. Men i 1928, da han utnevner den første Arbeiderpartiregjeringen, er det en villet handling. Og han sier i svartalen til Gerhardsen at…. – Jeg var så lykkelig over å få den muligheten. Dette var Kong Haakons personlige bidrag til Norges historie og til Norges samling på tvers av klassegrensene. Han trekker arbeiderklassen inn i den norske konstitusjonen. Med Tor Bomann-Larsen og Nina Høye. Programleder Øyvind Arntsen. Klipp fra NRKs arkiv : Haakon VII og Filmavisen 1945.

Tiende episode av Undersåttene er noe utenom det vanlige. Vi har vært så heldige og fått besøk av ingen ringere enn Tor Bomann-Larsen, forfatteren bak det biografiske verket om Kong Haakon og Dronning Maud. Len deg tilbake i godstolen og hør Bomann-Larsen fortelle om kildearbeidet, hvordan det var å lese kongelige dagbøker, det bestridte farskapet rundt Kong Olav, og hva Dronning Maud egentlig døde av.

Med filmen Kongens Nei får nordmenn innblikk i et stolt øyeblikk i Norsk historie, når Kong Haakon 7 motsetter seg nazistenes okkupasjon i april 1940. Men det er sider ved Norsk krigshistorie som er ikke er like lette å være stolt av. Nordmenn og norske bedrifter tok valg som i ettertid er blitt sett på som skamfulle og i enkelte tilfeller blitt hysjet ned. Når kommer filmen om det skamfulle vi gjorde under andre verdenskrig? I studio hadde vi Eirik Brazier, historiker ved Høyskolen i Sør-Øst Norge.

I dagens sending triller Marte Hedenstad terning på «Bridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre», Birger anmelder den norske storfilmen «Kongens nei», som skildrer hvordan kongefamilien og regjeringen måtte flykte fra Oslo 9. april 1940, og hvordan Kong Haakon ble stilt et tysk ultimatum. Sigurd Vik har sett den etterlengtede HBO-serien «Westworld», som har norske Ingrid Bolsø Berdal i en sentral rolle, og kommer også innom for å gi sin dom over potdramedien «High Maintenance».

1. Edison-ruller fra dengang! 2. Kong Haakon 4 Haakonson ga bra gaver! 3. Jan Olsen maler. 4. Utslagsnes Transport & Skarv, værsågod? 5. Stig Ørving og nødblinken. 6. Radiogram: Sendes programmet fra Kingston? 7. Radiogram: Kur mot baklysallergi! 8. Takk for oss! Legg igjen din beskjed til Lønsj på 73881480 Lønsj på Facebook: https://www.facebook.com/lunsjnrkp1 Lønsj på Twitter: https://twitter.com/NRKlunsj Epost: l@nrk.no

I ny bok forteller historiker Roy Andersen, om da Kong Haakon og Fridtjof Nansen forsøkte å få den norske regjeringen med på at Norge skulle gå inn på britisk side under den 1. verdenskrig.

Hvilke kvaler gjennomgikk Kong Haakon i de dramatiske døgnene før han ga tyskerne sitt nei i 1940? Regissør Erik Poppe snakker for første gang offentlig om sin neste film Magnus Carlsen har vekket sjakkinteressen; sjakk-app'en for smarttelefoner er blant de mest populære - Likevel er det noen som fortsatt spiller POSTSJAKK. Og en av de store i verdenslitteraturen er borte: forfatter, kvinnen bak Den gyldne notatbok, og Nobelprisvinner DORIS LESSING døde igår.

Kongsgjerningens høydepunkt. Og den dypeste dalen i moderne norsk historie. Begge deler faller i løpet av noen måneder i 1940. Vi snakker om de to gangene Kong Haakon sa nei - det ene nei'et er vi fremdeles stolte av - det andre vil vi helst glemme.

Det var ukjent for alle at kong Haakon bar et broderi fra Grini på innsiden av skijakken sin da han besøkte Holmenkollen etter krigen. Først da Skimuseet fikk overta kongefamiliens skiutstyr kom broderiet med kongekrone, V-tegnet og H7 til syne. Men hvem hadde risikert livet for å brodere det, og hvordan var det havnet hos kongen ? Og hvorfor ville han bære det på innsiden av jakken ? – Det var rene kriminalgåten å forsøke å komme til bunns i dette, sier Karin Berg, som nå gir ut boken ”Broderiet i Kongens jakke” på Schibsted forlag. Der peker hun på Dronning Mauds nærmeste venninne, Sylvia Salvesen som den mest sannsynlige opphavskvinne for broderiet. Sylvia Salvesen og hennes familie hadde nær kontakt med kongehuset også etter Dronning Mauds død i 1938, og da krigen kom ble Salvesen to ganger internert på Grini og senere sendt til konsentrasjonsleiren i Ravensbruck. . – Jeg tror Kong Haakon bar dette hederstegnet fra Grini som et symbol for Hjemmefronten og de som kjempet her hjemme, sier Tor Bomann-Larsen.

Den anglikanske St.Edmunds kirke øverst i Møllergata var dronningens britiske tilfluktssted og er i dag som et minnested for Dronning Maud. I MUSEUM møter vi forstander Sigrid Kvaal og dronningens biograf, Tor Bomann-Larsen. Sendt første gang julen 2007. I 1883 ble den anglikanske St.Edmunds kirke bygget øverst i Møllergata i Oslo. Der har den lille teglkirken ligget siden, som en miniatyrkatedral klemt inne mellom moderne kontorbygg. Dette ble Dronning Mauds britiske tilfluktssted i hele perioden fra 1905 til hennes død i 1938. Et stort relieff i hugget marmor, utført av Betsy Gude Schirmer og gitt av Kong Haakon, gir kirken preg av et minnested for den britiske prinsessen og norske dronningen. To store messinglysestaker og et kors i messing prydet med rav er en personlig gave fra Maud etter kroningen i 1906. Også et relieff av dronningens far, Kong Edward VII og hennes søstre, dronning Aleksandra og prinsesse Victoria er gitt av Maud til kirken. – Det fortelles at kongeparet spaserte ned til Stortorvet fra Slottet, og så gikk kongen inn i Domkirken og dronning Maud fortsatte opp Møllergata og hit til St.Edmunds, sier forstander Sigrid Kvaal. – Dronning Maud var helt og fullt en privat person, det insisterte hun på, sier forfatter Tor Bomann-Larsen som forteller om dronningens forhold både til kirken her i Oslo og hennes mange opphold på Sandringham og Appleton House i England. Blant annet forteller Bomann-Larsen om dramaet da kongeparet måtte beordres hjem til jul i desember 1906.