Podcasts about tor bomann larsen

Dette er Drammensbibliotekets nye litteraturserie: Klassikerstafetten! Forfatter og biograf Tor Bomann-Larsen er først ut med å presentere sin favoritt blant de litterære tungvekterne: Fjodor Dostojevskij. Og kanskje tar han en sving innom vår lokale kjempe. Som sikkert mange av dere veit hvem kan være. Og hvem gir han stafettpinnen videre til tro? Denne arrangementsrekken vil foregå den andre mandagen i måneden på Intimscenen i første etasje.

Denne episoden, som ble spilt inn live på Revir i Oslo, er en 100-årsmarkering for Roald Amundsens mest kaotiske år. Et år hvor han nådde bunnpunktet, men også la grunnlaget for å gjenoppstå som nasjonalhelt.I 1924 måtte Amundsen gi opp forsøket på å drive over Polhavet med skuta Maud, han brøt forholdet til broren Leon som i mange år hadde styrt hans forretninger, sendte tilbake to jenter han hadde tatt med seg fra Sibir og gikk til slutt personlig konkurs.Men året bar også i seg et vendepunkt, for et tilfeldig møte under en foredragsturne i USA åpnet muligheten for et nytt fremstøt mot Nordpolen. Denne gangen skulle han ikke kjempe seg frem over isen, men se ned på den fra lufta. Det ble starten på den kanskje mest dramatiske av alle Amundsens ekspedisjoner.Med Amundsen-guruene Tor Bomann-Larsen og Anders Bache på laget ble dette en festaften og et dypdykk – både i Amundsens handlinger og personlighet.Episoden ble spilt inn live på Revir i Oslo. Om du bruker rabattkoden 4QP5EDLIVE20 vil det gi deg 20 % rabatt på Revirs egne produkter om du handler før 1. mars.Bestill episode 200 Bli med i turlaget på PatreonBesøk min kommersielle samarbeidspartner Barents Outdoor AS Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken fortsetter Tor Bomann-Larsen historien om det norske kongehus siden 1905, og i dag inn i nåtid og fremtid. Kong Harald V hadde en nokså annerledes oppvekst, preget av krig, eksil og tanken om lille prins Harald som barnekonge. Det norske kongehus har óg to fremtidige monarker. Hvordan har Bomann-Larsen utformet kapitlene om disse to i dette billedverket? Alt dette får du svar på i ukens episode av Undersåttene!

18. November i år er det 150 år siden kong Haakon VII ble enstemmig valgt av Det norske Storting til Norges konge. I anledning dette jubileet har kong Haakon selv og hans arvinger fått sitt eget billedverk ved navn "Fire konger og en dronning". Forfatteren av denne boken er kongehusbiograf Tor Bomann-Larsen, og han gjester Audiens i to episoder for å fortelle om praktverket, og det norske kongehus sin historie. Vi lyttes!

1905 var et dramatisk og omveltende år for nasjonen Norge. 7. juni vedtok Stortinget at den svenske kongen Oscar II ikke lenger var landets konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst. 13. august ble det avholdt folkeavstemning om spørsmålet, og hele 99,95 % stemte for unionsoppløsning. Bare 184 motstridende røster ble talt opp. Tre måneder senere ble det avholdt enda en folkeavstemning, nå om hvorvidt Norge skulle bli monarki eller republikk. Hva stod på spill i disse folkeavstemningene? Hvilke interesser lå bak, og hva ledet opp til prins Carls triumferende ankomst i Kristiania 25. november som kong Haakon VII?Tor Bomann-Larsen er en av våre fremste biografer og har nylig fullført et åttebinds verk om kong Haakon VII og Norges ferd fra vaklende selvstendighet i 1905 til veletablert sosialdemokrati i 1957. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Osloskolen» er best i test og tilsynelatende en suksess og rollemodell. Men nok en gang er det krise og krangel. Den nye skoledirektøren Marte Gerhardsen har øst penger utover et voksende direktørsjikt, mens byråd Inga Marte Thorkildsen prøver å toe sine hender. Journalist Steinar Suvatne har dekket høstens skolebråk. - NRK må svare for hvordan de skal gjenreise sin troverdighet, sa historiker og forfatter Tor Bomann-Larsen i Kringkastingsrådet. Her måtte «Atlantic Crossing»-skaperne forsvare seg mot anklager om historieforfalskning. Er det ingen faktagrenser for fiksjon? Nei, sier kulturredaktør Sigrid Hvidsten. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Midt under pandemien skal Norge likevel spille den avsluttende nasjonsligakampen mot Østerrike med en ny tropp. Det ble klart sent i går kveld. Den opprinnelige troppen er i korona-karantene. Hvorfor er det så viktig å reise til utlandet for å spille fotbalkamp nå? Pengene kan gå tapt for passasjerer som har penger tilgode hos Norwegian - dersom selskapet går konkurs. Tor Bomann-Larsen, som skrev den store biografien om Kong Haakon, mener TV-serien "Atlantic Crossing" gir et feil bilde av hva kronprinsesse Märtha fikk å si under krigen.

1905 var et dramatisk og omveltende år for nasjonen Norge. 7. juni vedtok Stortinget at den svenske kongen Oscar II ikke lenger var landets konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst. 13. august ble det avholdt folkeavstemning om spørsmålet, og hele 99,95 % stemte for unionsoppløsning. Bare 184 motstridende røster ble talt opp. Tre måneder senere ble det avholdt enda en folkeavstemning, nå om hvorvidt Norge skulle bli monarki eller republikk. Hva stod på spill i disse folkeavstemningene? Hvilke interesser lå bak, og hva ledet opp til prins Carls triumferende ankomst i Kristiania 25. november som kong Haakon VII?Tor Bomann-Larsen er en av våre fremste biografer og har nylig fullført et åttebinds verk om kong Haakon VII og Norges ferd fra vaklende selvstendighet i 1905 til veletablert sosialdemokrati i 1957. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Polarforskaren som riskerade allt för att kartlägga klotets sista, isiga utposter. En man med vinnarskalle och dödsförakt nog för att trotsa naturens vildsinta krafter. Vill du veta mer om Roald Amundsen? Här är några av de böcker som ligger till grund för avsnittet: Roald Amundsen av Tor Bomann-Larsen  The last viking av Stephen Bown  Scott och Amundsen av Roland Huntford An Empire of Ice: Scott, Shackleton, and the Heroic Age of Antarctic Science av Edward J. Larson Redaktionen för detta avsnitt består av: Cecilia Düringer - programledare och manus Emilia Mellberg - research och manus Navid Bavey - scenuppläsare Julia Öjbrandt ljuddesign och slutmix Tove Palén - producent Medverkar gör även författare Tor Bomann-Larsen.

Mandag 13. januar foreleste forfatter Tor Bomann-Larsen med foredraget " Haakon VII - en offiser på Norges trone". Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast. Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie. Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Ekstra podkast fra Appleton og London Fra sitt private tilfluktssted på Appleton i Norfolk i England, dro dronning Maud inn til London for juleshopping i november 1938. I denne ekstra podkasten forteller dronningens biograf, Tor Bomann-Larsen om Mauds siste dager på Claridges hotell og The London Clinic, og vi får høre om hvordan det var på Appleton House der prinsesse Maud og prins Carl av Danmark levde lykkelig i mange år før de måtte akseptere familiens skjebne og bli konge og dronning av Norge. Dette er en collage av flere programmer fra 2009, og bygger også på Museums dokumentarfilmer «Kongelige fotografer» fra 2015, som fortsatt ligger i appen NRK TV. Et privat dronningrike Dronning Maud tilbrakte inntil fem måneder hvert år på Appleton House i Norfolk i England. Her hadde hun sitt private dronningrike, med hester, have, spaserturer og selskapelighet. Det vakre teglsteinshuset lå en kort ridetur fra Sandringham Estate, den private og slottslignende herregården hvor resten av den britiske kongefamilien var samlet hver jul, og som fortsatt er et sted den utvidede storfamilien Windsor ofte trekker seg tilbake til. Appleton House var en moderne herskapsvilla dekket av villvin, med hageanlegg, staller og turstier. Allerede i 1896, da prinsesse Maud og prins Carl av Danmark fikk huset i bryllupsgave av kong Edward den 7., var det sentralfyr, innlagt vann og elektrisitet. Et fast tjenerskap sto klart året rundt, og det nygifte paret, som ikke ante at de en gang skulle bli kalt til den norske trone, delte sin tid mellom København og Appleton . Sirkus Maud Det som en gang var «et lite paradis», som Maud skriver i et privat brev, ble etter hvert en kile mellom Dronning Maud og Kong Haakon. I denne podkasten forteller kongebiograf Tor Bomann-Larsen om hvordan Dronning Maud etter første verdenskrig tilbrakte inntil fem måneder på Appleton hvert år. Hun reiste på et kort våropphold, og kom tilbake i slutten av september for å bli til juletider. Hver gang ble flyttingen organiserty som en stor ekspedisjon, med togvogner fulle av hester, utstyr, kokker og alt som hørte til. Dronning Maud var del av både den britiske, danske og norske kongefamilie og deltok ofte i arrangementer både på Buckingham palace og på Sandringham. Ensom slutt på Claridges En tur inn til Claridges hotell og juleshopping i London hørte alltid med når Dronning Maud reiste på sin høsttur. Men da Dronning Maud ankom sin suite i byen i november 1938 var noe galt. Hun klaget på magesmerter og ble undersøkt av de kongelige leger som kom til hotellet. To dager senere var hun operert for ”et maveonde” på den private The London Clinic i Harley street, og det var sendt bud etter kong Haakon, som var på vei fra Norge. Haakon og Maud snakket sammen en siste gang etter operasjonen den 16.november, og det så ut som om dronningen skulle komme seg, men natt til 20.november, klokken 00.25 døde dronning Maud alene i sitt rom på sykehuset, med en sykepleier på nattevakt ved sin side. I MUSEUM forteller dronningens biograf. Tor Bomann-Larsen om Mauds siste dager, og om hvordan Appleton ble gitt tilbake til det engelske kongehuset allerede i 1938. Huset ble revet midt på 1980-tallet, men haveanlegget er fortsatt inntakt. Disse programmene ble sendt første gang i 2009 og 2015. Tor Bomann-Larsens kongebiografi ble avsluttet høsten 2019 med bind 8 : «Kongen». Programleder Øyvind Arntsen

Under hele Annen verdenskrig bodde kronprinsesse Märtha og prinsebarna med en liten stab i huset Pooks Hill like utenfor Washington DC. De var kommet til USA som krigsflyktninger og den amerikanske president Franklin Delano Roosevelts spesielle gjester. Fra første dag ble de som en del av presidentens nærmeste familie. Kongebiograf Tor Bomann-Larsen - Det var nær og hyppig kontakt mellom kronprinsesse Märtha og presidenten", sier kongebiograf Tor Bomann Larsen. Gjennom åtte bind har Bomann-Larsen skrevet biografien til Kong Haakon og Dronning Maud. Siste bind kom høsten 2019, men det er bok 7 som forteller historien om Kronprinsesse Märtha og prinsebarnas eksil i USA fra høsten 1940 til hjemkomsten i Oslo 7.juni 1945. Gjennom hele verket bruker Bomann-Larsen tidligere upubliserte kilder, som de personlige dagbøkene til hoffsjef Wedel Jarlsberg og brevene fra kronprinsessens hoffdame Ragni Østgaard. FDR og Kronprinsessen Ifølge Bomann-Larsen spilte den norske kronprinsessen en stor og viktig rolle i den dødssyke president Rossevelts liv under krigen. - Kanskje bidro hun til å forlenge livet til verdens mektigste mann, midt under de vanskeligste periodene av krigen", sier Bomann-Larsen. I dette programmet får vi høre utdrag fra flere Museumsprogrammer fra 2013 og ikke minst klipp fra TV-dokumentaren «Kronprinsesse Märthas krig» som ble sendt første gang på NRK1 julen 2016. Både denne TV-filmen og dokumentaren «Dronning Mauds album» ligger fortsatt i appen NRK TV. Søkeord «Kongelige fotografer». Der finnes også 10 små kortfilmer både fra krigseksilet og fra den første tiden i Haakon og Mauds liv sammen. Programleder Øyvind Arntsen

«Fandens dansesal» kalte den polare eventyrer Roald Amundsen den siste og livsfarlige oppstigningen til Sydpolplatået. Og det er typisk for Tor Bomann-Larsens måte å knytte sammen historiske tråder på at han bruker nettopp Amundsens uttrykk som tittel på kapitlet hvor vi får høre alle detaljer om natten da Kong Haakon sklir med sine glatte lakksko på de hvite flisene på baderomsgulvet på Bygdøy kongsgård. Fallet resulterer i et lårbeinsbrudd og resten i livet i strekk og rullestol for den aldrende monarken. - I Kong Haakons øyne må en konge være stående. Det har nok også litt med krigsherren kong Haakon å gjøre. Han følte ikke at han kunne være statsoverhode i funksjon. Han beholdt jo kongekronen, men regentskapet overlot han til kronprins Olav, sier Tor Bomann-Larsen. Den mystiske Kiss Bennet For å gjøre forbindelsen til Roald Amundsen komplett, kan Bomann-Larsens kilder fortelle at en av gjestene i brigdeselskapet som gikk forut for fallet på baderomsgulvet, var den mystiske, norske kvinnen Kiss Peto Bennet. Hun dukker for første gang opp på verdensscenen som polfarerens hemmelige elskerinne og store kjærlighet gjennom hele Roald Amundsens liv. Noe som for første gang ble avslørt i Tor Bomann-Larsens biografi over Roald Amundsen. Alltid Prins Carl innerst inne I MUSEUM forteller kongebiograf Bomann-Larsen om hvordan Kong Haakons siste år ble, og ser også tilbake til starten i 1905. Vi får høre om hvordan forskjellige kilder har kastet lys over både den dypt personlige delen av Kong Haakons liv og hvordan han skrev brev til sin svigerfar, kong Edvard VII i London da han forhandlet med de norske sendemennene om betingelsene for å overta den norske kongekronen i 1905. - Kong Haakon behold helt til det siste en del av seg som prins Carl, sier Tor Bomann-Larsen. Dette er del 2) i Museums reportasje om siste bind i kongebiografien. Sendt første gang 28/12 2019. Programleder Øyvind Arntsen.

Helsesista har gått fra Snapchat til bok, Tor Bomann-Larsen har ferdigstilt sin enorme kongebiografi Haakon & Maud, og Marte Spurkland har fullført runeforskerfarens livsverk. Hør dem i samtale på scenen under Boktips LIVE 22. nombember.

«Kongen» heter siste bok i Tor Bomann-Larsens åttebindsverk om Kong Haakon og Dronning Maud. Gjennom 20 år har Bomann-Larsen lett i offentlige og private arkiver og ikke minst fått unik tilgang til De kongelige samlinger ved Slottet i Oslo. - Da jeg begynte var jo ennå ikke det store arkivarbeidet på Slottet i Oslo kommet skikkelig i gang. Mye lå i kasser og reoler som sto lagret i Stallene, og jeg fikk et lite kontor vegg i vegg, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen. I løpet av det siste 20 årene har både De kongelige samlinger og papirarkivet ved Slottet i Oslo blitt fullstendig profesjonalisert og i den gamle stallbygningen er det ryddet opp og restaurert og bygningen har skiftet navn til «Dronning Sonjas KunstStall». Utstillingen som står der høsten 2019 er en stor samling av de forskjellige kildene Tor Bomann-Larsen har brukt i sin biografi. Gjenstander, brev, dagbøker og fotografier fra lenge før 1905 og fram til mellomkrigstiden, inkludert en fullstendig oppdekning av «Afternoon Tea» med Dronning Mauds beste servise. Hele folkets konge I MUSEUM forteller Tor Bomann-Larsen om hvordan kong Haakon helt fra starten av, da han gikk i land med sin familie på Vippetangen i snøværet i november 1905 og gjennom hele regentskapet, og ikke minst i jubelbruset den 7.juni 1945, hadde klart for seg at han skulle være hele folkets konge. Både republikanere, monarkister, kommunister og den borgerlige overklassen skulle vite at kongen og konstitusjonen var en og samme ting. Hevet over parti og klasse. - Det finnes ikke belegg for at kongen selv skal ha sagt at han også var «kommunistenes konge». Men det er kildefast at han en gang, sikekrt i spøk, refererte til Norges kommunistiske parti som « Det kongelige, norske kommunistparti», sier Tor Bomann-Larsen. Årstallet 1928 Mange vil forbinde Kong Haakon med 1905, hans konsekvente avvisning av tyskernes krav i 1940 og eksilkongedømmet i London under Annen verdenskrig. Men det er et annet årstall som peker seg ut som det aller viktigste, nemlig 1928, sier Tor Bomann-Larsen : - Det var først Einar Gerhardsen som pekte på dette årstallet, i en tale han holdt til kongen i 1945. Og det spesielle med det årstallet er at Kongen i 1905 og 1940 handler litt på refleks, ut fra de historiske begivenheter. Men i 1928, da han utnevner den første Arbeiderpartiregjeringen, er det en villet handling. Og han sier i svartalen til Gerhardsen at…. – Jeg var så lykkelig over å få den muligheten. Dette var Kong Haakons personlige bidrag til Norges historie og til Norges samling på tvers av klassegrensene. Han trekker arbeiderklassen inn i den norske konstitusjonen. Med Tor Bomann-Larsen og Nina Høye. Programleder Øyvind Arntsen. Klipp fra NRKs arkiv : Haakon VII og Filmavisen 1945.

Tiende episode av Undersåttene er noe utenom det vanlige. Vi har vært så heldige og fått besøk av ingen ringere enn Tor Bomann-Larsen, forfatteren bak det biografiske verket om Kong Haakon og Dronning Maud. Len deg tilbake i godstolen og hør Bomann-Larsen fortelle om kildearbeidet, hvordan det var å lese kongelige dagbøker, det bestridte farskapet rundt Kong Olav, og hva Dronning Maud egentlig døde av.

Kunnskapstyveri, ropte Morgenbladets anmelder etter å ha lest boka «En samisk verdenshistorie». Men er det å ta fakta andre har funnet en kriminell handling, eller er det bare sånn kunnskapsdeling foregår? Hør samtalen mellom HELENE URI, TOR BOMANN-LARSEN, JOHAN TØNNESON og BERNHARD ELLEFSEN.Samtalen foregikk på Nasjonalbiblioteket. Teknikker for opptaket var Jørn Arild Grefsrud. Arrangementet var arrangert og booket av Julie Nordby Egeland og Marit K. Slotnæs fra Morgenbladet og ledet av Askild Matre Aasarød. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den røde juletråd i pakkene under MUSEUMs juletre er hvordan juletradisjonene har endret seg og blandet seg med hverandre fra hedensk tid og til i dag. Også selve juletreet får noen kommentarer, både fra folklorist Reimund Kvideland og fra Einar Gerhardsens stemme fra arkivet. Landsfaderen forteller om en julaften i 1904 da hans far rev ned alle papirflaggene fra familiens juletre. Det var nemlig ”sildesalat” på dem, og da paset de best i ovnen. Røttene til det kristne julebudskap får vi av kirkehistoriker Jan Schumacher, som tar oss med til Ruthwellkorset i Skottland. Med norrøn ornamentikk og runeskrift fremstår dette store steinkorset som den reneste ”bildebibel”, ment som en forkynnelse til de hedenske innvandrere fra Skandinavia på 700-tallet, mange hundre år før kristendommen kom til Norge. Det blir også en kikk inn i Dronning Mauds kirke i Oslo, St. Edmunds, hvor kongebiograf Tor Bomann-Larsen forteller om den nye kongefamiliens første jul i 1906, og hvordan det på nære nippet hadde blitt mørke vinduer på Slottet i Oslo. Selveste kong Edward VII måtte gripe inn for å beordre datteren og hennes familie hjem til hvit jul i deres nye fedreland. Sendt første gang julen 2011. Programleder Øyvind Arntsen. Med Sigrid Kvaal, Tor Bomann-Larsen, Jan Schumacher og Reimund Kvideland

Som et ekte julehefte skal det handle om historier større enn livet i denne utgaven av MUSEUMs jule-ekstra. Ordentlige mirakelhistorier fra Amerika , som i tillegg er både sanne og ekte. Det starter med historien om Amerikalinjen og den havarerte nordmannen som blir reddet fra fattigdom og alkohol i den "menneskelige ørkenen" Big Sur i Brooklyn. Så møter vi den utfattige ungjenta Jørgine Plassen fra en husmannsplass i Bøverdalen som utvandret barbeint, men slo seg stort opp som leder av Waldorf Astoria i New York. En dag er det hun som sitter på første klasse på vei til hjemlandet og har kronprinsesse Märtha som nær venn. I dette magasinprogrammet, hvor alle historiene er fra det norske Amerika, får vi også høre historien om de aller første nordmenn som kom til den nye verden. To hundre år før resten av utvandringen begynte. Da nederlenderne grunnla kolonien Ny-Amsterdam på begynnelsen av 1600-tallet, var det mange nordmenn blant dem. Med: Per Kristian Sebakk, Tor Bomann-Larsen, Arvid Møller, Frans-Arne Stylegar Programleder Øyvind Arntsen.

I denne episoden forsøker vi oss på et kort forsøk på å forklare hva den russiske revolusjonen var for noe. Pål spør og graver, Lars svarer så godt han kan.    Som dere muligens vet så er den russiske revolusjon en temmelig kompleks hendelse, som man lenge ofte var enten for eller imot. Det er fortsatt uenigheter blant historikere og andre om hvordan mange av disse hendelsene skal forstås, og det er sikker noen som vil være uenige med noe av det som sies her. Men vi mener å ha fått de fleste fakta mer eller mindre korrekt, og korrigerer gjerne kommentarer som skulle vise seg å være riv ruskende gale.    NB NB: Pål har helt rett, det er selvfølgelig Jahn Teigen som har sangen Glasnost, som han deltok med i den norske Melodi Grand Prix i 1988 og kom på andre plass. Lars tenkte selvfølgelig på Kjetil Stokkans Brandenburger Tor, som vant norske grand prix-finalen i 1990, men kom på delt sisteplass sammen med Finland i den internasjonale konkurransen. Vi kan vel konkludere med at norsk popmusikk var en viktig pådriver for jernteppets fall, verden hadde antakeligvis sett helt annerledes ut, og vi venter fortsatt på at ledende internasjonale eksperter på den kalde krigen skal ta dette faktum inn over seg. Mens vi venter kan vi jo høre sangene en gang til: Jahn Teigen, Glasnost: https://www.youtube.com/watch?v=fQeKE1LDAxo Kjetil Stokkan, Brandenburger Tor: https://www.youtube.com/watch?v=IzP25eqwMKw    Lydutdrag brukt i episoden:  Lenins tale fra mars 1919: https://www.youtube.com/watch?v=lzf3FRSbEUk Dimitri Sjostakovitsj 12.symfoni “1917”, fremført av Leningrad symfoniorkester, ledet av Evgenij Mravinskij, i Leningrad 30.april 1984 https://www.youtube.com/watch?v=K_IGkwov3EM    Kilder: Catherine Merridale - Lenin on the train Orlando Figes - Revolutionary Russia, 1891-1991: A history, og A people's tragedy: The Russian Revolution, 1891-1924 Tony Brenton (red.) - Historically inevitable? Turning points of the Russian Revolution China Miéville - October: The Story of the Russian Revolution Lenin, Slavoj Zizek (red.) - Revolution at the gates. The 1917 writings Robert Service - The Penguin History of Modern Russia: From Tsarism to the Twenty-first Century    Hans Wilhelm Steinfelds siste korrespondentbrev fra Russland, fra 2014. Her oversetter han blant annet Fjodor Tjutsjevs dikt fra 1866, som vi nevner på starten av episoden: https://www.nrk.no/urix/steinfelds-siste-korrespondentbrev-1.11795557    Et par gode podcaster om revolusjonen:  Erling Sandmo, Aslak Sira-Myre og Åsmund Egge snakker om hvordan revolusjonen ble mottatt i avisene her til lands: https://soundcloud.com/nasjonalbiblioteket/arkivert-russisk-revolusjon-aslak-sira-myhre-og-erling-sandmo?in=nasjonalbiblioteket/sets/arkivert Tor Bomann-Larsen om brevet fra tsar Nikolaj den 2. til kong Haakon i februar 1917: https://soundcloud.com/nasjonalbiblioteket/brevet-fra-tsaren-den-russiske-revolusjonen-og-kongehuset?in=nasjonalbiblioteket/sets/1917-og-den-russiske-revolusjonen Sheila Fitzpatrick om den russiske revolusjon, hennes og andres tolkninger av hendelsene: https://soundcloud.com/britishacademy/ending-the-russian-revolution-reflections-on-soviet-history-and-its-interpreters?in=history-hub/sets/the-russian-revolution Historiker Judith Devlin med en kort og fin gjennomgang av hendelsene dette året: https://soundcloud.com/history-hub/judith-devlin-on-the-russian-revolution?in=history-hub/sets/the-russian-revolution   Puh, det var mer enn nok. Takk så mye for at dere hører på. Vær så snill og legg igjen en liten beskjed eller noen stjerner på iTunes, det er faktisk veldig virkningsfullt med tanke på hvilke podcaster som dukker opp på listene der. Enda bedre, del podcasten med andre interesserte. Og til slutt, ingenting er hyggeligere enn å høre fra dere, på epost eller facebook, det gjør oss veldig lykkelige, og litt konstruktiv kritikk gjør hele prosjektet sakte men sikkert bedre.    Anbefalingene: Pål anbefaler podcastene In our time (særlig episoden om piterne) og Joe Rogans intervju med Chris Kresser (episode 1037).  Lars anbefaler boken Lab Girl av Hope Jahren (oversatt til norsk under tittelen Alt jeg vet om planter). Jahren er nylig blitt ansatt ved universitetet i Oslo, les feks intervju med henne her: https://titan.uio.no/node/1939    Takk: Takk igjen til Sveinung Sudbø som laget logoen vår, som for episoden har fått en liten kommunistisk vri. Dere finner Sveinungs arbeider på originalkopi.no, og mye mer på brenneriveien.net  Musikken er laget av Arne Kjelsrud Mathisen, som blant annet driver studioet Nygrenda Vev og Dur i Grimstad. Hadde det ikke vært så langt å reise hadde vi spilt inn alle episodene i Arnes koselige låvestudio. Se http://www.facebook.com/nygrendavevogdur for mer info.     Alt godt, hilsen Lars og Pål larsogpaal@gmail.com   

Arrangement 2.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Kong Haakon og dronning Maud var nære slektninger av tsar Nikolai II og keiserinne Alexandra. En natt i juli 1918 ble Russlands siste tsar henrettet sammen med sin familie, tjenerne og livlegen. I arbeidet med biografiverket om Haakon og Maud ble Tor Bomann-Larsen kjent med nye kilder knyttet til det russiske keiserhuset, blant annet et stort antall brev stemplet Slottet i Kristiania. Bomann-Larsen ga i 1999 ut romanen «Livlegen», som nå gis ut på nytt, basert på dr. Botkins fiktive dagbok. I dag får vi høre både om livlegens uskrevne dagbok og det siste brevet tsaren sendte til Norge i februar 1917, da kulden senket seg over St. Petersburg og brødkøene var endeløse. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tor Bomann-Larsen har med sine bøker om Haakon & Maud skrevet det mest omfattende norske biografiverket noensinne. Med Hjemlandet har han kommet til bind VII, og vi har kommet til de dramatiske siste årene av andre verdenskrig. Denne episoden av Bokprat er et opptak av arrangementet Lunsjpausen hos Cappelen Damm 9. november 2016. Du hører forfatteren i samtale med redaktør Anders Heger.

Under hele Annen verdenskrig bodde kronprinsesse Märtha og prinsebarna med en liten stab i huset Pooks Hill like utenfor Washington DC. De var kommet til USA som krigsflyktninger og den amerikanske president Franklin Roosevelts spesielle gjester. Fra første dag ble de som en del av presidentens nærmeste familie. " Det var nær og hyppig kontakt mellom kronprinsesse Märtha og presidenten", sier forfatter Tor Bomann Larsen, som nettopp har gitt ut bind 7 i kongebiografien. Der siterer han fra tidligere upubliserte kilder, som de personlige dagbøkene til hoffsjef Wedel Jarlsberg og brevene fra kronprinsessens hoffdame Ragni Østgaard. Ifølge Bomann-Larsen spilte den norske kronprinsessen en stor og viktig rolle i den dødssyke presidentens liv. " Kanskje bidro hun til å forlenge livet til verdens mektigste mann, midt under de vanskeligste periodene av krigen", sier Bomann-Larsen. I dette programmet får vi også høre utdrag fra TV-dokumentaren "Kronprinsesse Märthas krig", som blir sendt på NRK1 første juledag. Programleder Øyvind Arntsen. Se også andre podkaster med Tor Bomann-Larsen fra Museum,

Hva skjedde etter "Kongens nei" på Elverum ? Tor Bomann-Larsen forteller om kongen og kronprinsens flukt til en tømmer-hytte ved Trangen, en snau mil fra Skjold i Målselv. Her ble de fra 2.mai til 7.juni 1940, da beslutningen ble tatt om å reise til England. – I mer enn en måned var dette Kong Haakons tømmer-residens i det høye nord, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen, som i sin bok ”Æresordet” fra 2011 i detalj beskriver de dramatiske ukene på Trangen og i Tromsø. I MUSEUM besøker Bomann-Larsen kongehytta og møter nåværende eier, pensjonert Mack-direktør Haakon Bredrup. Kongehytta og hele hyttetunet med mange forskjellige, små tømmerhus er restaurert og vedlikeholdt og inne i hovedhuset er de fleste rommene helt intakt. – Her holdt kongen statsråd, det ble sendt og mottatt viktige telegrammer, gitt audienser og holdt fortrolige møter. Og ikke minst var det her kongen og kronprinsen kom fram til sitt standpunkt om at de begge skulle forlate landet. Dette kunne blitt det norske kongehusets siste skanse, sier Bomann-Larsen. Programmet sendt første gang i 2011. Programleder Øyvind Arntsen

** Politimesteren i Oslo vil ha ny etterforskning av Scandinavian Star-ulykken. - Ekspertgruppas rapport er ren hvitvasking av den tidligere etterforskningen, mener forfatter Kjell Ola Dahl. ** EØS-avtalen er 20 år og hadde fortjent feiring med kake og lys mener økonomiprofessor. - Nei avtalen bør sies opp, mener Senterpartiet. ** Monarkiet pakkes inn i myter for å overleve som styreform, mener Kjetil Alstadheim i Dagens Næringsliv. Han møter forfatter Tor Bomann-Larsen til debatt. ----- Dette er Dagsnytt 18 fredag 13 juni, og i løpet av den neste timen skal vi også møte den nyutnevnte Nobeldirektøren Olav Njølstad.

I MUSEUM i dag skal det handle om et drama i kongehuset som utspant seg gjennom fire måneder i 1940. Skulle kronprinsesse Märtha og kronprins Olav reise tilbake til Oslo for å samarbeide med Stortinget og den tyske okkupasjonsmakten ? Skulle man takke ja til Hitlers tilbud om å la prins Harald bli ny konge ? - Plutselig er det et fast punkt, en hard vegg. Og den veggen er grunnloven, sier Tor Bomann-Larsen når han forteller om hvordan kong Haakon svarte på kravet om at han skulle abdisere i juli 1940. – Kongen ble på sin post. Og dette er jo det store innspillet, både i norsk mentalitetshistorie og i vår krigshistorie sier Bomann-Larsen , som denne uken ga ut bind 6 i biografien om det norske kongehuset. Sendt første gang 26/10 2013

Da den 15 år gamle husmannsjenta Jørgine Slettede utvandret til Amerika i 1903 sammen med søsteren var det av ren nød og fattigdom. Den lille plassen ”Utafor” lå helt oppunder Jotunheimen øverst i Bøverdalen og måtte vel være så langt unna New Yorks High Society og luksussuitene på Waldorf Astoria som det er mulig å tenke seg. I MUSEUM forteller forfatter Arvid Møller og kongebiograf Tor Bomann-Larsen om Jørgines eventyrlige liv og vennskapet med kronprinsesse Märtha. Sendt første gang 19.10, 2013

"Godfather" kalte kronprinsesse Märtha president Franklin D Roosevelt i brevene hun skrev til ham. Presidentern svarte med kjære "Goddaughter". - Forholdet mellom dem var nært og privat, kronprinsesse Märtha var stjernen i den innerste kretsen rundt Presidenten, ihvertfall i krigens første år, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen. I MUSEUM forteller han historien om hvordan den norske kronprinsfamilien ble tatt opp som medlemmer i den amerikanske presidentens familie. Dette er del 2 av MUSEUMs reportasje om "Kronprinsesse Märtha i Amerika under Annen verdenskrig". Vi besøker også stedet der den kongelige eksilfamilen bodde, Pooks hill utenfor Washington.

Under Annen verdenskrig flyktet kronprinsesse Märtha med prins Harald og prinsessene Astrid og Ragnhild til USA. Sammen med det lille, kongelige følget med adjutanter og hoffdamer var det tilsammen 11 personer som kom inn i lobbyen på Waldorf Astoria i New York den 28.august 1940. I MUSEUM forteller forfatter Tor Bomann-Larsen om kronprinsfamiliens opphold i USA og vennskapet med president Franklin D Roosevelt. Dette er del 1 av 2.

Fra sitt private tilfluktssted på Appleton House i Norfolk i England, dro dronning Maud inn til London for juleshopping i november 1938. I MUSEUM forteller dronningens biograf, Tor Bomann-Larsen om Mauds siste dager på Claridges hotell og legebehandlingen hun fikk i Bentinck Street i London før hun døde. Bomann-Larsen forteller også om avviklingen av Appleton og hvordan bisettelsen og hjemsendelsen av Dronningens kiste ble organisert. Sendt første gang i 2009. Se også del 1 av denne historien.

Med kongebiograf Tor Bomann-Larsen reiser MUSEUM til Sandringham i Norfolk for å finne restene etter dronning Mauds private tilfluktssted, villaen Appleton House. Her tilbrakte dronningen flere måneder hvert år, og her ble Aleksander, ( Olav) født. Vi besøker også Mauds barndomshjem, Marlborough House, et steinkast fra Buckingham Palace. Sendt første gang i 2009

Dette er andre del i reportasjen om de dramatiske dagene i Balsfjord og Tromsø for kong Haakon og kronprins Olav før de forlater Norge i 7.juni 1940. Vi besøker blant annet Bispegården i Tromsø og villaen Storhaug. Tor Bomann-Larsen forteller om kronprins Olavs tvil om han i det hele tatt skulle reise til England.

I to programmer forteller kongebiograf Tor Bomann-Larsen om de siste ukene kong Haakon og kronprins Olav tilbrakte på flukt fra tyskerne under Annen verdenskrig. I del 1 besøker vi kongehytta i Trangen, den "polare residens" hvor konge og kronprins hadde sitt hovedkvarter før avreisen til England. Med Haakon Bredrup, Vidkunn Haugli og Tor Bomann-Larsen. Sendt november 2011

I MUSEUM går turen til Ny Ålesund på Spitsbergen hvor den gamle direktørvillaen til Kings Bay Kull Company er restaurert tilbake til sine glansdager på 1920-tallet. Da gjorde Roald Amundsen huset berømt som sin ”polarresidens”. Med Amundsenbiograf Tor Bomann-Larsen, Anne Cathrine Flyen fra NIKU og Susan Barr fra Riksantikvaren. Med mansardtak og en enkel jugendstil var dette sommervillaen til direktørene fra Ålesund. Det var helt naturlig for Roald Amundsen å opprette sitt hovedkvarter der da han på 1920-tallet utrustet både den spektakulære flybåtekspedisjonen med flyene N24 og N25 og senere ekspedisjonen med luftskipet NORGE. ”Amundsenvillaen” forfalt med årene, og det måtte en storstilt redningsaksjon til med tunge sponsorer og assistanse fra Riksantikvaren, Sysselmannen og NIKU før huset var ferdig restaurert til åpningen i mai i år. – Dette er den arktiske forskerhovedstad, og skal den være det må den ha en residens. Og her hadde isens Napoleon, Roald Amundsen sin polare residens, sa forfatter Tor Bomann-Larsen under åpningen.

Det var ukjent for alle at kong Haakon bar et broderi fra Grini på innsiden av skijakken sin da han besøkte Holmenkollen etter krigen. Først da Skimuseet fikk overta kongefamiliens skiutstyr kom broderiet med kongekrone, V-tegnet og H7 til syne. Men hvem hadde risikert livet for å brodere det, og hvordan var det havnet hos kongen ? Og hvorfor ville han bære det på innsiden av jakken ? – Det var rene kriminalgåten å forsøke å komme til bunns i dette, sier Karin Berg, som nå gir ut boken ”Broderiet i Kongens jakke” på Schibsted forlag. Der peker hun på Dronning Mauds nærmeste venninne, Sylvia Salvesen som den mest sannsynlige opphavskvinne for broderiet. Sylvia Salvesen og hennes familie hadde nær kontakt med kongehuset også etter Dronning Mauds død i 1938, og da krigen kom ble Salvesen to ganger internert på Grini og senere sendt til konsentrasjonsleiren i Ravensbruck. . – Jeg tror Kong Haakon bar dette hederstegnet fra Grini som et symbol for Hjemmefronten og de som kjempet her hjemme, sier Tor Bomann-Larsen.

Den anglikanske St.Edmunds kirke øverst i Møllergata var dronningens britiske tilfluktssted og er i dag som et minnested for Dronning Maud. I MUSEUM møter vi forstander Sigrid Kvaal og dronningens biograf, Tor Bomann-Larsen. Sendt første gang julen 2007. I 1883 ble den anglikanske St.Edmunds kirke bygget øverst i Møllergata i Oslo. Der har den lille teglkirken ligget siden, som en miniatyrkatedral klemt inne mellom moderne kontorbygg. Dette ble Dronning Mauds britiske tilfluktssted i hele perioden fra 1905 til hennes død i 1938. Et stort relieff i hugget marmor, utført av Betsy Gude Schirmer og gitt av Kong Haakon, gir kirken preg av et minnested for den britiske prinsessen og norske dronningen. To store messinglysestaker og et kors i messing prydet med rav er en personlig gave fra Maud etter kroningen i 1906. Også et relieff av dronningens far, Kong Edward VII og hennes søstre, dronning Aleksandra og prinsesse Victoria er gitt av Maud til kirken. – Det fortelles at kongeparet spaserte ned til Stortorvet fra Slottet, og så gikk kongen inn i Domkirken og dronning Maud fortsatte opp Møllergata og hit til St.Edmunds, sier forstander Sigrid Kvaal. – Dronning Maud var helt og fullt en privat person, det insisterte hun på, sier forfatter Tor Bomann-Larsen som forteller om dronningens forhold både til kirken her i Oslo og hennes mange opphold på Sandringham og Appleton House i England. Blant annet forteller Bomann-Larsen om dramaet da kongeparet måtte beordres hjem til jul i desember 1906.