Kirke på nye måter

Alle FNs medlemsland ble i 2015 enige om 17 globale mål for en bærekraftig utvikling de neste 15 årene. Disse målene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng og representerer både noe gammelt og nytt. Engasjement for fred, miljø og rettferdighet er ikke noe nytt, men det har aldri skjedd før at alle verdens land har blitt enige om så omfattende og ambisiøse mål. Dette skaper en ny drivkraft og gir oss en sjanse vi må gripe. For å nå målene er vi avhengig av at mange jobber for dem. Det er summen av våre handlinger som avgjør om det er mulig. Bærekraftmålene representerer således en unik mulighet for kristent samfunnsansvar, i samarbeid med mange andre samfunnsaktører, både offentlige og frivillige. Dette snakker jeg med Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, og Anne Ng Forster, bistandskonsulent i Metodistkirkens Misjonsselskap, om.

Ingeborg Dybvig er kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke. Hun har skrevet en masteravhandling i retorikk: «Som epler av gull i skåler av sølv er ord som blir talt i rett tid: Kirkens bruk av ethosappeller i digital kommunikasjon for å bygge troverdighet». I avhandlingen undersøkte hun Svenska kyrkans og Den danske folkekirkens digitale retorikk og hvorvidt denne framstår troverdig og skaper sympati hos mottakerne. Hun er særlig opptatt av en passende tale som setter publikums behov foran kristen forkynnelse, og peker på fire strategier for kommunikasjon: enkelt, målrettet, konsistent og helhetlig. I samtalen fokuserer vi både på digital kommunikasjon, men også på kirkens øvrige kommunikasjon, særlig i undervisning og forkynnelse, i en tid der den moderne treenighet av fornuft, følelser og vilje står sterkere enn Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Generelt er det færre som deltar i gudstjenester. De senere årene har nedgangen vært markant. Men noen steder går utviklingen i motsatt retning. I Den norske kirke har menigheter med økt gudstjenestedeltakelse blitt undersøkt i et forskningsprosjekt. Hva kjennetegner disse menighetene og er det mulig å si noe om deres profil og hva som er grunnene til denne økningen? Hallgeir Elstad er professor i teologi ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Jon-Erik Bråthen jobber som feltprest i Forsvaret. Han forteller at mesteparten av sin tid bruker han på samtaler med soldater. Samtalene handler om utfordringer knyttet til det å være menneske. Jeg fikk en prat med ham om hva han tenker om det å være prest i Forsvaret og om hvordan norske ungdommer tenker om tro, kirkeliv og religiøsitet.

Jeg har lenge vært fascinert av den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer (1906-45), som døde bare noen uker før 2. verdenskrig sluttet, henrettet fordi han var delaktig i et drapsforsøk på Hitler. Men Bonhoeffer er ikke bare enkel å forstå. Derfor har jeg spurt Jan-Olav Henriksen, professor i systematisk teologi ved MF, om hjelp til å forklare hva Bonhoeffer egentlig mente. Bonhoeffer var særlig opptatt av hva sekulariseringen gjorde med kristen tro og bekymret for et gudsbilde som kun hadde plass til Gud i "hullene" i menneskets viten. I motsetning til mye annen teologi, prøvde han imidlertid ikke å bekjempe sekulariseringen. I stedet forsøkte han å uttrykke teologien på en slik måte at den kunne møte mennesket i dets sekulariserte tilstand. Ut fra dette har uttrykk som "en religionsløs tid", "Kristus som den religionsløses herre", "religionsfri kristendom", "den myndiggjorte verden" og "moden verdslighet" blitt til.

De siste årene har jeg reist mye utenlands i kirkelige sammenhenger, og jeg synes jeg ser en trend: Flere og flere blir vegetarianere. Årsakene er en kombinasjon av klimahensyn, dyrevelferd og kristen overbevisning. Jan Rantrud, pensjonert lærer ved NLA, har vært vegetarianer i 30 år. I denne samtalen forteller han, med utgangspunkt i Bibelen og kristen tradisjon, hvorfor.

Religiøs pluralisme kjennetegner vår tid. I løpet av de siste tiårene har verden gjennomgått kulturelle, demografiske og geografiske endringer som er uten sidestykke i historien. Vi er ett globalt fellesskap. Dette merkes på det internasjonale plan og i de fleste lokalsamfunn - også i Norge: Mennesker med ulik religiøs tro - og mennesker uten religiøs tro - må, på andre måter enn før, forholde seg til hverandre. Den religiøse pluralismen aktualiserer dermed også spørsmålet om hvordan vi - teologisk - ser på andre religioner. Anne Hege Grung er professor i interreligiøse studier på Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo og mener at interreligiøs dialog og tverrkulturell kommunikasjon er helt nødvendige deler av kirkens oppdrag i dag. Vi snakker blant annet om de ulike religionsteologiske posisjonene som Alan Race lanserte i 1983, "eksklusivistiske", "inklusivistiske" og "pluralistiske", og om erfaringer og opplevelser som har preget Anne Hege.

Konflikten mellom kirken og Galileo Galilei tidlig på 1600-tallet bygger opp under tanken om at tro og vitenskap ligger i strid med hverandre. Den historien har en sikker plass i norske lærebøker, og den har preget vår forståelse av forholdet mellom kirken og vitenskapen. Dette er noe alle «vet». Men er den representativ for forholdet mellom gudstro og vitenskap? Arne Mulens, sokneprest i Åsane menighet i Den norske kirke, konklusjon er at det er feil at vitenskap og gudstro utelukker hverandre.

Jordan Peterson er en canadisk forsker og klinisk psykolog, som arbeider som professor i psykologi ved University of Toronto. Han har blitt kjent for et bredt publikum gjennom sine forelesninger om psykologi, filosofi og religion lagt ut på YouTube, der kanalen hans har over 1 million abonnenter. Håvard Nyhus er skribent og vaktsjef i NRK og har skrevet en del om Peterson, blant annet: "I inspirerte øyeblikk skriver Peterson seg inn i en lang tradisjon. En tradisjon som kan oppsummeres i tre punkter. Én: Ondskap eksisterer. Og det mest ubegripelige ved den ikke er at den finnes, men vår motvilje mot å gjøre mer for å stanse den. To: Du er en del av problemet. Vi hører sammen i et syndsfellesskap. Det onde er ikke noe som lar seg avgrense og deponere hos andre. Og tre: Det er mulig å endre seg (...) Noe av det unike med Peterson er det eksistensielle bakteppet og den religiøse språkdrakten: Mennesket har et gudegitt oppdrag - å leve i grenselandet mellom orden og kaos. Når du tar del i Logos, "fremsnakker Væren" og står på barrikadene for orden i en kaotisk verden se, da tar du del i Guds skapergjerning! På tilsvarende vis har Peterson introdusert Jesus for et sekulært publikum..." Disse og andre sider ved Peterson, utdyper Håvard Nyhus i denne samtalen.

Hans Växby er pensjonert biskop i Metodistkirken. Han mener at den kreative utviklingen av teologien skjer blant folket. Dette er ikke en teologi som utgår fra tidligere dokumenter, men en teologi som stoler på Jesu løfte om at Den hellige ånd skal veilede til hele sannheten. Teologi kan aldri kun være en repetisjon av tidligere tiders formuleringer, men må alltid være i utvikling. Når nye tanker vokser fram hos folket blir både teologenes og predikantenes oppgave å finne forklaringsmodeller og formuleringer for det nye.

Ingrid Rosendorf Joys og Anne Sender er henholdsvis generalsekretær og spesialrådgiver i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. I denne samtalen kommer vi blant annet inn på hvorfor det er sånn at diskusjoner om religion vekker så stor oppmerksomhet selv i en tid der antallet som tror går ned, hvordan religion er en identitetsmarkør, hvorvidt de ulike religionene i Norge i dag har blitt "mykere", forholdet mellom særbehandlingen av Den norske kirke som en historisk majoritetskirke og likebehandlingen av Den norske kirke med andre tros- og livssynssamfunn og framtiden for religion i Norge.

Hvorfor ble kristendommens lære som den ble? Kunne den blitt annerledes? Hvis svaret er nei, betyr det at Gud ikke handler i kirken eller i historien? Denne episoden er et opptak av et webinar med førsteamanuensis John Kaufman fra MF vitenskapelig høyskole. Han tar utgangspunkt i disse spørsmålene og kommer inn på de klassiske dogmene, Bibelens plass i kirken og argumentasjonen om at «kirken alltid har ment». I samtalen kommer han blant annet inn på muligheten for å holde den overleverte tradisjonen med "en åpen hånd" og på prinsippet om å vurdere de valg kirken gjør i mange spørsmål på bakgrunn av om de virker frigjørende eller undertrykkende i møte med menneskers liv.

Det har funnet sted en markant endring i vestlig kultur hva gjelder religiøsitet og spiritualitet de siste tiårene. Vi ser en nyåndelig bevegelse som brer om seg. Interessen har vært særlig synlig på sosiale medier blant de yngre generasjonene. Mye av denne spiritualiteten kjennetegnes av at den tar menneskers livserfaringer på alvor, engasjerer dybdene i den personlige erfaringen og framstiller verdens og enkeltmenneskets framtid i et positivt og optimistisk lys. Silje Trym Mathiassen er dialogprest i Stavanger domkirke. Hun sier: «Jeg skulle ønske det var større nysgjerrighet og undring for nyåndelige interesser i kirken. Vi må forstå hva det betyr for mennesker og reflektere over hvordan kirken kan møte disse behovene?»

I sommer etterlyste Linda Noor fra Minotenk kristenledere i kampen mot høyreekstremisme. Hun påpeker at vi i Norge de siste ti årene har hatt to terrorangrep, begge gjennomført av høyreekstreme terrorister som fremhever sin kristne identitet og aktivt bruker kristendommen som en del av sin voldelige ideologi. Hun sier at hun for lengst har mistet tellingen over hvor mange konferanser og seminarer hun har blitt invitert til, sammen med andre samfunnsengasjerte muslimer, for å diskutere forebygging av radikalisering. Men hvor er alle konferansene hvor kristne ledere blir invitert til å snakke om forebygging av høyreekstremisme? Hva svarer vi på slike utfordringer? Det er utgangspunktet for denne samtalen med Atle Sommerfeldt, biskop i Borg bispedømme i Den norske kirke.

Denne episoden er en samtale med to nye prester: Silje Marie Halvorsen er ansatt i Fyllingsdalen og Marianne Munz i Centralkirken i Oslo. Vi snakker om forventninger til presterollen med utgangspunkt i den engelske pastoralteologen Stephen Croft, som tar til orde for en forståelse av kirke og prestetjeneste som er på høyde med en ny og mer kompleks samtid, og han forstår diakonia, eldstetjeneste og episkope som tre dimensjoner ved den samme prestetjenesten, som alle må være tilstede.

Det finnes både sunne og usunne former for tro. Tro kan være både en byrde og en hjelp i livet. Dette er utgangspunktet for denne samtalen med Dag Skottene, pensjonert lærer på videregående skole, skribent, forfatter og foredragsholder og aktiv i Den norske kirke i Sarpsborg. Samtalen har tre hoveddeler: En bokstavtro kristendom, menneskesyn og gudsbilde.

Humanisme kan forstås på ulike måter: Som et ikke-religiøst livssyn, men også som en livsholdning og tenkemåte som kan prege mange religioner og livssyn. Det er den sistnevnte måten som ligger til grunn for Förbundet Kristen Humanism i Sverige, der Olle Kristenson er med. Han og jeg snakker i denne episoden om forståelsen av humanismebegrepet, hvordan det brukes innenfor et kristent livssyn og hva som er viktige anliggender for foreningen akkurat nå. Olle Kristenson er teolog, prest i Svenska Kyrkan og tidligere misjonær i Peru.

Erling Rimehaug er mest kjent fra Vårt Land der han har vært politisk kommentator, politisk redaktør, sjefredaktør og kommentator med en mer fri "portefølje" i 40 år. Få kjenner Kirke-Norge som ham. Utgangspunktet for samtalen er dette: Det verdensbildet som har dominert i Vesten siden opplysningstiden, er et verdensbilde som skiller radikalt mellom den naturlige verden og Gud eller det «overnaturlige». Dette verdensbildet «kjøpes» av mange kristne på en slik måte at man nærmest aksepterer at Gud blir forvist fra den naturlige verden til en overnaturlig sfære. Dette stemmer imidlertid dårlig overens med det jødiske verdensbildet rundt år 0, som Jesus var preget av: Da handlet det ikke om en forventning om verdens ende, men om en forventning om forvandling og nyskapelse av jorden. Vi er innom dette i samtalen - og da er det naturlig at vi snakker om kirkens oppdrag i vår tid - men vi kommer også inn på Erlings personlige livsreise, erfaringer og opplevelser som har preget ham.

Kristen tro fortolkes ikke likt av alle mennesker, heller ikke når de befinner seg i samme kontekst. Derfor er ikke et kirkefellesskap fritt for uenighet, men et sted hvor den får utspille seg. Enhet er verken et resultat av enighet eller en tilstand uten sterke og motstridende påstander. Dette er ikke overraskende: Kirkelig praksis og teologi beskjeftiger seg med mange av tilværelsens store og eksistensielle spørsmål. Svarene, derimot, er ikke evige og uforanderlige. De er gjenstand for uenighet og har mange svar. Uten uenighet og et mangfold av ulike stemmer som forsøker å fortolke hva kristen tro betyr, risikerer den teologiske refleksjonen å opphøre. Kristne fellesskap kan derfor beskrives som «a community of argument», hvor fortolkninger av virkeligheten, hvordan kristen tro skal forstås og artikuleres, ikke er gitt, men hele tiden forhandles om. Dette er utgangspunkt for samtalen med Sven Thore Kloster, seniorrådgiver i Bispemøtet i Den norske kirke. Han har skrevet en doktorgradsavhandling om nettopp uenighetsfellesskap.

Denne episoden handler om Emerging Church eller framvoksende kirker. I et ferskt doktorgradsarbeid har Mattias J. Neve sett nærmere på dette og her er det mye vi kan lære når vi undrer oss på hvordan vi i dag kan være kirke på nye måter. Mattias J. Neve er pastor, sentral i arbeidet med menighetsutvikling og pionerutdannelse i Sverige og er tilknyttet Vineyard-bevegelsen. Samtalen med Mattias J. Neve er gjort av Kjetil Sigerseth, prosjektleder for Kirke på nye måter i Norges Kristne Råd. I samtalen kommer de to blant inn på at vi trenger å åpne opp for og inspirere mer til kirkelig innovasjon, både for å møte den endringen vi har sett i forholdet mellom kirke og samfunn de siste tiårene, og fordi det er vanskelig å lære noe nytt om hvordan vi kan være kirke i dag og i årene framover uten modige og dristige initiativ.

I denne episoden snakker jeg med Halvor Moxnes, professor emeritus i Det nye testamentet ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo. Vi tar utgangspunkt i det som i Metodistkirken omtales som kvadrilateralet, det vil si de fire kildene teologien bruker - nemlig Bibelen, tradisjonen, erfaringen og fornuften - og ser hvordan disse kan benyttes i møte med aktuelle utfordringer.

Morten Holmqvist har en spennende livshistorie: Han vokste opp som pastorsønn i Misjonskirken, var med på å starte SubChurch og var pastor der, har vært lærer og forsker på MF Vitenskapelig Høyskole og er nå prest i Den norske kirke, i Ljan menighet. Utgangspunktet for samtalen vår var om vi er optimistiske eller pessimistiske med tanke på kirkens framtid, og vi kommer inn på forhold som en nødvendig balanse mellom tradisjonelle og nye uttrykk for kirke og behovet for en tro som bærer og som oppleves som en ressurs i alle livets situasjoner.

Hva skjer med forståelsen av kirken og dens oppdrag når vi ikke kan møtes fysisk? Er de digitale løsningene vi har sett i pandemien å betrakte som nødløsninger eller er de begynnelsen på varige endringer? Dette snakker Hilde Marie Movafagh, førsteamanuensis og studentprest på MF Vitenskapelig Høyskole og rektor på Metodistkirkens Teologiske Seminar, og jeg om i denne samtalen. Vi kommer blant annet inn på ulike digitale gudstjenesteløsninger, fokus på mindre fellesskap og hvordan kirken har utøvd diakoni i en krisetid.

Hvilke tanker gjør Norges mest sentrale kirkeleder seg om kirkens situasjon og rolle i dagens samfunn? Det er utgangspunktet for denne samtalen med Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke. I samtalen kommer vi blant annet inn på behovet for å tenke nytt og annerledes, mulighetene som ligger i samarbeid med mange gode krefter og nødvendigheten av en offensiv og dristig holdning i møte med framtiden.

Åste Dokka har de siste årene markert seg som en viktig, relevant og innflytelsesrik stemme i Kirke-Norge, ikke minst gjennom kommentarer i Vårt Land. Hun og jeg fikk en prat i Oslo domkirke og utgangspunktet for samtalen var: Hva vil du, Åste?

Kristine Hovda vokste opp i et kristent-karismatisk miljø der Paulus' ord "jeg lever ikke lenger selv" ble tatt helt bokstavelig. I overgangen til voksen alder forlot hun dette miljøet. Nå er hun student på MF. Kristine har en historie som er både sår og interessant. Det forteller hun om i denne episoden. Aller mest er imidlertid fokuset på troen i dag. Kristine Hovda har skrevet boka "Jeg lever ikke lenger selv" (2019) og laget musikkalbumet "Y Believe". 

Kristian Tjemsland er leder for ungdomsmenighetene Network Youth Church i Carlisle bispedømme i Den Anglikanske Kirke i England. Han er utsendt fra Det Norske Misjonsselskap. Bispedømmet han arbeider i er veldig økumenisk orientert og har funnet gode veier for å nå ungdom. Hva kan vi i Norge lære av det arbeidet Kristian er engasjert i?

Det handler ikke OM kirken skal delta i samfunnsdebatten, men om HVORDAN. Kirken har alltid vært del av samfunn og forholdt seg til både myndigheter og andre samfunnsaktører. Hva mener vi med politikk og hva bør kirken engasjere seg i? Jeg fikk en prat med Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør i Kirkerådet for Den norske kirke, om disse og andre spørsmål.

Hvordan snakker vi om ord som Gud, nåde, frelse og synd? Hva er kirkens hovedbudskap til mennesker i dag? Hvordan utvikler vi teologien i møte med nye tider? Det er sentrale spørsmål i denne samtalen med Notto Thelle, professor emeritus ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Ateisten Bjørn Stærk skrev i 2016 boka "Å sette verden i brann". I boka stiller han blant annet spørsmålet: Er det noen av de kristne ideene om synd, tro, frelse og veldedighet som er relevante for mennesker som ikke tror? Da boka ble anmeldt i Vårt Land skrev Eskil Skjeldal: "(...) sensasjonelt at en ateist kan forklare kristentroens logikk bedre enn selv den mest skolerte teolog."

I en stue på Ås møtte jeg Jan-Olav Henriksen, professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole, til en prat om en av våre store utfordringer: Hvordan kan kristen tro oppleves meningsfull for mennesker i dag?

Jon Løvland og Leif Jacobsen er menighetsrådgivere i Metodistkirken. De jobber derfor tett på de lokale menighetene og vet mye om hva som rører seg. Jeg tok en prat med dem. Og jeg synes det ble en spennende samtale med mye oppdrift, framtidstro og håp.

I 2013 gav Ole Jacob Nyhus og Kjell Arnold Nyhus ut boka "Kristen tro oppdatert". Den ble omtalt som original, ærlig og fri for klisjeer, og som en bok som engasjerer både tanke og følelser. I denne episoden snakker jeg med en av forfatterne om blant annet hva som er god forkynnelse og om hvordan vi kan snakke om ord som "synd", "frelse" og andre kjerneord.

Det Norske Misjonsselskap og Den norske kirke har i mange år samarbeidet om å etablere nye kirkelige nærvær. Det har resultert i spennende prosjekter og etableringer rundt omkring i landet. I denne episoden forteller Øivind Refvik, som har hovedansvar for nettverket, om arbeidet som pågår.

Ukirke er et sentrumstilbud for ungdommer, studenter og unge voksne. Målet er å åpne opp for unge i byen, og bygge gode fellesskap. Ukirke drives av menighetene i Den norske kirke i Stavanger. Anne Margrethe Ree Sunde er prest og prosjektleder, og jeg fikk en prat med henne om dette spennende tilbudet.

Erling Birkedal er prosjektleder og førsteamanuensis i praktisk teologi ved MF. I denne episoden snakker vi om endringer i kirkelandskapet, menighetsutvikling og om trosutvikling fra barndom til voksen alder.

I arbeidet med kirke på nye måter ligger Sverige noen år foran Norge. Allerede i 2005 startet arbeidet og det har etter hvert vokst seg stort. Tin Mörk har vært sentral hele tiden. Nå er hun ordförande og inspiratör. Jeg fikk en prat med henne om erfaringene i Sverige og om hva vi i Norge kan lære. For mer informasjon: Se www.nyasattattvarakyrka.se

På en kaffebar i Fredrikstad traff jeg Emil Skartveit. Han har vært offiser i Frelsesarmeen og er nå daglig leder i Domkirken menighet i Den norske kirke i Fredrikstad. I et innlegg i Vårt Land tidligere i år skrev han at mange frikirker mister bortimot hele generasjoner fordi de oppleves som akterutseilte og for grunne i møtet med menneskers religiøse søken. Det ville jeg høre mer om.

I denne episoden snakker jeg med Magnhild Landrø. I sommer skrev hun et leserinnlegg fra "en mismodig frivillig i kirken" i Vårt Land. Vi snakker om potensialet i frivilligheten og om hva som må tilrettelegges for at det skal fungere bra for alle parter.

De sosiale prinsipper er noe metodister er stolte av. Men hva betyr de egentlig for kirkens selvforståelse og hvorfor er de viktige? Det er blant temaene Hilde Marie Movafagh, rektor på Metodistkirkens Teologiske Seminar, og studentprest og universitetslektor på MF, og jeg snakker om i denne episoden. Hilde Marie forteller også om den omfattende revisjonen av de sosiale prinsippene.

Det er spennende ting på gang i Harstad: Flere kirker har gått sammen for å snakke om hvordan de kan gjøre en forskjell i lokalsamfunnet. Det handler om ungdomsdiakoni, økumenikk og møtesteder på tvers av tro og livssyn. I denne episoden forteller Helen Byholt Lovelace, diakon i Metodistkirken, og Bill Lovelace, misjonær i Metodistkirken, om det som skjer. Podkasten starter brått, men Helens første setning er et svar på mitt spørsmål: Hva handler det som skjer i Harstad om?

I denne episoden snakker jeg med Yngvar Ruud, pensjonert metodistprest, som var aktiv i å bringe sinnsrogudstjenesten til Norge for 20 år siden. Vi snakker om starten, om hva dette har betydd for ham personlig og for kirkene der sinnsrogudstjenestene avholdes og om hva disse gudstjenestene kan lære bort til "vanlige" gudstjenester og "ordinært" kirkeliv. . Det ble en sterk og rørende samtale. Boktips: "Changed by Grace" av Glenn F. Chesnut. Se også www.anonymealkoholikere.no.

I denne episoden snakker jeg med Hermund Haaland, en av gründerne av Tankesmien Skaperkraft. Vi snakker om hvordan vi kan bidra til å skape gode samfunn for alle, om hvordan kirken kan bidra i den store samfunnsdugnaden og om nødvendigheten av å koble tro og arbeid, ikke minst for at unge mennesker skal kunne utvikle en slitesterk tro som gir mot og initiativ til samfunnsengasjement. 

Denne episoden har blitt til i et samarbeid med Pådden fra Tårnrommet, som drives av Tor Sørby fra Arena - Moss kirke-  og kultursenter. Tor og jeg har vært på pilegrimsvandring langs Borgleden og på Grand Bar i Halden fikk vi med oss Kari Mangrud Alvsvåg, påtroppende domprost i Fredrikstad, og Svein Gran, forlagssjef og frivillig altmuligmann i Son kulturkirke til en prat om kirken i vår tid.

I denne episoden har jeg med meg Knut Rygh, prest i Sagene og Iladalen menighet i Den norske kirke. I 2017 oversatte han boka "Gjenoppdag kristendommen" av Marcus Borg, der forfatteren tar sentrale kristne begreper ut til lufting og argumenterer for at Bibelen må leses ut fra et historisk-metaforisk perspektiv og at kristendom ikke handler om himmel og helvete, men om frigjøring til å ta del i Guds lidenskap for forvandling av mennesker og verden.

I denne episoden samtaler jeg med Victoria Gejrot, diakon og samordnare för kyrkoledning och förtroendemannaorganisation om konsensusmetoder i den svenske Equmeniakyrkan. Dette er en metodikk for beslutningsprosesser som alle kirker (og andre) har mye å lære av, og erfaringene i Equmeniakyrkan er veldig positive. For mer informasjon, se equmeniakyrkan.se

Denne episoden er et opptak av et foredrag av Knut Refsdal holdt på et webinar i juni der vi stilte følgende spørsmål: Hva kjennetegner Metodistkirken? Hvordan forstår vi oss selv og vårt oppdrag? Hva slags kirke ønsker vi å være i Norge i 2020-årene? Kan vi formulere noe om dette som både er samlende og som verdsetter mangfoldet og som samtidig kan virke mobiliserende?

I denne episoden snakker jeg med Hilde Sanden-Bjønness, prest i Metodistkirken i Horten, om menighetens arbeid med å være en åpen kirke midt i byen. I samtalen kommer vi også inn på teologiske spørsmål knyttet til kommunikasjon av tro i dag.

I denne episoden snakker jeg med Kari Storstein Haug - professor i missiologi ved VID vitenskapelige høgskole, Senter for misjon og globale studier - om den teologiske og kirkelige fornyelsesbevegelsen misjonal kirke  og dens tenkning om hva det vil si å være en misjonal menighet.

I denne episoden snakker jeg med Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonskirken Norge, om de ambisiøse målene kirkesamfunnet satte seg i 2010, om hvordan de har jobbet for å oppnå målene og om hvilke andre effekter dette arbeidet har hatt.

I denne episoden snakker jeg med Thomas Risager, prest i Metodistkirken i Odense, om de store endringene som har funnet sted i kirken de siste årene. I kirken i Odense har særlig musikklivet blitt et viktig verktøy, men den misjonale tenkningen er spennende og lærerik.