Podcasts about gamlebyen

Skulebibliotek fast inn på timeplanen for alle er nøkkelen for å skape leselyst og få barn og unge til å lese meir. Det meiner Elisabeth Jensen Lombnæs, skulebibliotekar ved Gamlebyen Skole i Oslo og tidlegare vinnar av Årets bibliotek. Ho reagerer på at regjeringa ikkje har gjort noko for å sikra eit meir rettferdig tilbod i den nye leselyststrategien sin, der dei lovar å satse på nettopp skulebibliotek. I dag er det nemleg store skilnader frå skule til skule, og mange har verken bibliotekar eller bibliotek. Medverkande: Elisabeth Jensen Lombnæs er biblioteklærar ved Gamlebyen skole i Oslo, som i 2022 vann prisen for Årets bibliotek, og brennande engasjert i skulebibliotek. Axel Bjare Hundvin (12) og Erika Elida Kvendseth (13) utgjer for tida kjernen i Barn & Bøker sitt barnepanel. Dei er begge skuleelevar.

Fluent Fiction - Norwegian: Discovering 'Koselig': A Tale of Friendship and Norwegian Warmth Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.org/discovering-koselig-a-tale-of-friendship-and-norwegian-warmth Story Transcript:Nb: Lars var en mann fra Oslo. Astrid var hans beste venn.En: Lars was a man from Oslo. Astrid was his best friend.Nb: En dag møtte de en dame. Dama var fra England. Hun het Molly. Molly var på ferie i Norge. Hun var forvirret. Hun hørte mange folk si "koselig". Molly spurte Lars, "Hva er koselig?"En: One day they met a lady. The lady was from England. Her name was Molly. Molly was on vacation in Norway. She was confused. She heard many people say "koselig". Molly asked Lars, "What is 'koselig'?"Nb: Lars lo og sa, "Koselig er et ord vi bruker i Norge. Det er ikke så lett å forklare direkte."En: Lars laughed and said, "Koselig is a word we use in Norway. It's not so easy to explain directly."Nb: Astrid nikket, "Det er sant. Det er et veldig norsk konsept."En: Astrid nodded, "That's true. It's a very Norwegian concept."Nb: Molly så forvirret ut. Hun sa, "Kan dere vise meg da?'En: Molly looked confused. She said, "Can you show me then?"Nb: Lars tenkte på dette. Han sa til Molly, "Vi skal vise deg 'koselig'."En: Lars thought about this. He said to Molly, "We will show you 'koselig'."Nb: Først tok Lars og Astrid Molly til Operahuset. De satt på taket og så på solnedgangen. Det var vakkert. Det var koselig.En: First, Lars and Astrid took Molly to the Opera House. They sat on the roof and watched the sunset. It was beautiful. It was koselig.Nb: Så tok de henne til en liten kafé i Gamlebyen. Inne var det masse lys og folk lo og pratet lavt. Det føltes varmt og behagelig. Det var koselig.En: Then they took her to a small café in the Old Town. Inside, there were lots of lights and people laughing and talking quietly. It felt warm and comfortable. It was koselig.Nb: Deretter tok de Molly til Karl Johans gate. Folk gjikk i gatene; noen shoppet, noen pratet med hverandre. Det var livlig og gøy. Det var koselig.En: Next, they took Molly to Karl Johans gate. People walked the streets; some were shopping, some were talking to each other. It was lively and fun. It was koselig.Nb: Til slutt gikk de til Frognerseteren. De satte seg ned ved peisen med varme pledd, med kaffe, sjokolade og kanelboller. De pratet og lo sammen. Det var koselig.En: Finally, they went to Frognerseteren. They sat by the fireplace with warm blankets, with coffee, chocolate, and cinnamon buns. They talked and laughed together. It was koselig.Nb: Molly forsto da. Hun sa, "Jeg skjønner. 'Koselig' kan ikke oversettes direkte. Man må oppleve det."En: Molly understood then. She said, "I get it. 'Koselig' can't be translated directly. You have to experience it."Nb: Lars og Astrid smilte. De sa, "Nettopp! Det er 'koselig'."En: Lars and Astrid smiled. They said, "Exactly! That is 'koselig'."Nb: Da Molly dro hjem til England, tok hun med seg minnet om 'koselig'. Hun ville vise sine venner og familie hva det betydde.En: When Molly went back to England, she took with her the memory of 'koselig'. She wanted to show her friends and family what it meant.Nb: Lars og Astrid var glade. De hadde klart å forklare 'koselig' til en utlending.En: Lars and Astrid were happy. They had managed to explain 'koselig' to a foreigner.Nb: Fra den dagen, hver gang de sa "koselig", tenkte de på Molly. Det var en god dag. Det var koselig. Virkelig, virkelig koselig.En: From that day on, every time they said "koselig", they thought of Molly. It was a good day. It was koselig. Truly, truly koselig.Nb: Og Molly? Vel, hun planlegger sin neste Norge-tur. Hun vil igjen oppleve 'koselig'.En: And Molly? Well, she is planning her next trip to Norway. She wants to experience 'koselig' again. Vocabulary Words:friend: vennlady: dameEngland: EnglandNorway: Norgeconfused: forvirretvacation: ferieconcept: konseptexplain: forklaredirectly: direkteexperience: opplevebeautiful: vakkertlights: lyslaughing: lotalking: pratetwarm: varmtcomfortable: behageliglively: livligfun: gøyfireplace: peisblankets: pleddcoffee: kaffechocolate: sjokoladecinnamon buns: kanelbollerunderstood: skjønnertranslated: oversettesmemory: minnethappy: gladeforeigner: utlendingplanning: planlegger

Fredrikstadbroa har nå bundet byen sammen og vært et ruvende landemerke i bybildet i 65 år. 18. august 1957 startet en samferdselsrevolusjon i Fredrikstad, samtidig som datoen markerte bilfergenes endelikt som navet i byens infrastruktur. Bilismen vokste seg større og satte sitt stadig mer markante preg på livet i den moderne industribyen, mens Gamlebyen havnet i bakevja da gjennomgangstrafikken forsvant. I denne episoden av Byhistoriepodden bygger historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen bro mellom drømmer, håp, protesterende særpingær og økonomiske realiteter på den 100 år lange veien mot en ferdigbygd og ikke minst livsnødvendig bro. I disse trøblete brotider, både lokalt og nasjonalt, er det fristende å spørre hvordan Fredrikstad hadde vært uten broa, samtidig som vi priser oss lykkelige over at sølvbuen som troner over Plankebyen er av stål.

Etter 350 år var Fredrikstads borgere omsider klare til å kaste seg ut i sin første bursdagsfeiring for byen. Sagbrukstiden var på hell, men plankeadelen dominerte likevel identitetsbyggingen ved jubileet. Den storslåtte festen inneholdt derfor både kongebesøk, monumentavduking i Gamlebyen og grunnstensnedleggelse for biblioteket, men bakteppet for feiringen inkluderte også klassekamp og nødsår i den første verdenskrigens skygge. I denne episoden av Byhistoriepodden blar vi kalenderen tilbake til 12. september 1917 og blir kjent med et, for de fleste, ukjent og annerledes Fredrikstad. Trond Svandal og Lars Thoresen setter seg til bords med kong Haakon 7. og byens bedre borgerskap, men nachspielet tar vi i Arbeiderforeningen!   

Fredag 30. april er siste frist for alle i Larvik som vil mene noe om kommunens tre store planer som er ute på høring. Hvis du er nysgjerrig på hvor Gamlebyen er i Larvik, eller hvor rådhuset kommer til å ligge i framtiden, så får du høre mer om det her.

I dag snakker Per og Henrik om alkohol. Her får vi høre om Henriks første fyll og noe ganske rare fakta knyttet til alkohol som det faktum at det fantes lover som forpliktet bønder til å brygge øl til adelsfolk, samt det faktum at Gamlebyen i Fredrikstad var et hovedsete for ølbrygging i Norge på 1700-tallet og at man hadde en plikt til å drikke på en arbeidsplass på 1900-tallet. Per nevner også sin mors forhold til alkohol. I dagens NRK-hjørne får vi høre en parodi på Senkveld Med Thomas og Harald. God lytting!----------Today Per and Henrik talk about alcohol. Here we hear about Henrik's first drunkenness and some strange facts related to alcohol such as the fact that there were laws that obliged peasants to brew beer for nobles, as well as the fact that the forefeild in Fredrikstad was the capital for beer brewing in Norway in the 18th century and that one had a duty to drink at a workplace in the 20th century. Per also mentions his mother's relationship with alcohol. In today's NRK corner, we hear a parody of Senkveld Med Thomas og Harald. Happy listening!

Jonathan flyttet fra Sverige til Oslo i 2012 for å studere økonomi og matematikk på universitetet. I 2013 startet han starten sjappa "Haralds vaffel" på Harald Hårådes plass i Gamlebyen. I denne episoden av Hennings Verden jasser Henning og Jonatan om vafler, Hip-hop festival, SoMe og mye mye mer!00:01:40 Hvordan startet Haralds Vaffel?00:12:55 Etter Jonathan ble kastet ut av leiligheten i Gamlebyen00:16:00 Festival i Munkegata00:21:27 Social Dilemma og SoMe00:44:50 Kongen på Haralds vaffel?00:56:30 Morgenrutiner01:20:12 Haralds vaffel internasjonalt?Haralds Vaffel:https://www.haraldsvaffel.no/ |Hennings Verden:https://www.instagram.com/henningsverden/ |https://www.facebook.com/henningsverden/ |https://www.henningsverden.com/ | støtt Hennings Verden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Gratis ferje og billig buss, men også bomring og fjerning av parkeringsplasser. I Fredrikstad lirkes innbyggerne over på klimavennlig transport, steg for steg. Fredrikstad kommune har over 80 000 innbyggere. Mange av dem bor utenfor bysentrum, og reiser daglig for å komme seg til jobb, skole, butikker og fritidsaktiviteter. Per i dag står transporten for rundt 20 prosent av klimagassutslippene i kommunen. Vi har besøkt Fredrikstad for å snakke med to av de mest sentrale personene i arbeidet for å kutte utslippene: Ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap) og klimarådgiver Grete Rasmussen. De tar oss med på en byvandring som starter i Gamlebyen, med gratis elektrisk ferge over Glomma til sentrumssiden. Her får vi høre hvordan kommunen har lykkes med å fjerne parkeringsplasser på torgene og innføre bomring, uten at det har ført til de samme høylytte protestene som vi har sett andre steder i landet. Noen av stikkordene er: Innfartsparkering, tilrettelegging for kollektivreiser, sykling og gange, forankring i det lokale næringslivet, og at man må tørre å ta noen dristige valg iblant. Vi snakker også med ordføreren og klimarådgiveren om arealplanlegging og fortetting, lynladere og elektriske taxier – og mye mer. Les mer: Fredrikstad kommunes klimaplan for 2019-2030 https://www.fredrikstad.kommune.no/aktuelt/ny-klimaplan-i-fredrikstad-kommune/ Fredrikstad vant Klima Østfold-prisen 2020 https://klimaostfold.no/2020/02/27/fredrikstad-kommune-tildelt-klima-ostfold-prisen-2020/ Hjelp til lokalt klimaarbeid Miljødirektoratet har mange ressurser for deg som jobber med lokalt klimaarbeid, blant annet: Klimasats - støtte til klimasatsing i kommunene Støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser. https://www.miljodirektoratet.no/klimasats  Webinarer om lokalt klimaarbeid Webinarer er gratis seminarer via nett. Her kan du melde deg på webinarene, eller se tidligere webinarer i opptak: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/webinar  Hjelp til å kutte utslipp av klimagasser Her finner du veiledning i klima- og energiplanlegging og hvordan kommunen kan kutte utslipp i ulike sektorer, oversikt over utslipp i alle kommuner og andre ressurser du kan bruke i klimaarbeidet lokalt: https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/kutte-utslipp-av-klimagasser/  Lær av Klimasats-prosjekter Her kan du søke i alle prosjekter som har fått Klimasats-støtte, og lese søknader, tilsagn og annen informasjon: https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/kutte-utslipp-av-klimagasser/klimasats/klimasatsprosjekter/  Kontakt oss Kontakt oss på klimapodcast@miljodir.no Podcastens hjemmeside: www.klimapodcast.no

Besøk på bymuseet i Kiel i mars 2020 Vi kaller det Gamlebyen, men egentlig er det svært få hus som er eldre en Annen verdenskrig. Det er historiker og museumsdirektør Dr. Doris Tillmann på Kieler Stadtmuseum som ønsker oss velkommen til en liten plass bak bygningen Warleberger Hof, som er en av de ytterst få, gamle bygningene i Kiel. - Nå står vi på «Kielerfredens plass», stedet der grunnsteinen for hele nyordningen i Skandinavia på 1800-tallet ble lagt, sier hun. Det var i huset som en gang sto her at Carl Johan tvang danskene til å avstå Norge til Sverige i 1814. For oss Kielere betyr det vel ikke så mye, men det som skjedde her ble begynnelsen på 17.mai og 1905 og alt som er norsk selvstendighet i dag, sier dr Doris Tillmann. Teppebombet 90 netter Grunnen til reportasjebesøket i Kiel, som fant sted like før coronareglene stengte grensene i mars 2020, er at Kieler Stadtmuseum denne våren viser en spennende utstilling om hvordan det var for sivilbefolkningen å bli bombet natt etter natt av allierte fly gjennom hele krigen. - Vi kan aldri glemme at Tyskland var den store aggressoren i Annen verdenskrig. Men i vår krigshistorie er det kort avstand mellom gjerningsmann og offer. Vi må forsøke å fortelle begge historier samtidig, sier Tillmann. I utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront» vises en lang rekke unike fotografier, personlige album, gjenstander, propagandaplakater og krigseffekter som forteller om hverdagen på «hjemmefronten» i Kiel. - Til slutt var det nesten bare aske og sot igjen av byen. Det sosiale nettverket var brutt sammen. Unge og gamle menn var sendt til fronten, barna var på skoleleirer langs Østersjøen og kvinnene drev verftet og forsøkte å overleve. I MUSEUM forteller også dr Tillmann om hvordan tyske historikere håndterer den dype historien om et samfunn som var gjennomsyret av NS-ideologien og hvor nesten alle var med. - Det er vanskelig, men det går an å bearbeide og fortelle denne historien, sier hun, som peker på at det først var etter 1968-opprøret ting begynte å forandre seg når det gjaldt synet på krigshistorien i Tyskland. Medvirkende : Dr Doris Tillmann, programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 30/5 2020, samt enkelte utdrag i Museums serie om «Angrepet på Norge», sendt påsken 2020.

Forfatteren Axel Jensens liv ble et fantastisk, kaotisk og myteomspunnet eventyr, og Torgrim Eggen har som den første samlet trådene til dette enestående kunstnerlivet. Axel Jensen er regnet som en av de helt store forfatterne i etterkrigstiden. Han bodde en betydelig periode av sitt liv i Fredrikstad, hvor han ble en del av «Fredrikstad-bohemen», en gruppering av kunstnere som kretset rundt det kreative og kjente Plus-miljøet i Gamlebyen på 1960- og 1970-tallet.Vi får høre om Axel Jensens kaotiske tid og vennekrets i Fredrikstad, og ikke minst de mange kvinnene i hans liv. Trekantdramaet med Leonard Cohen og Marianne Ihlen er velkjent.– Axel var ”tall, dark and handsome”, han var spennende, sexy og annerledes. Og han skrev bøker, han kunne masse, hadde lest masse, hadde gjort masse. Det var som å være med en trollmann. Jeg ble kapret og bergtatt. Men det var mye flukt og mye var vanskelig, sa Marianne Ihlen til NRK før hun døde i 2016.Om boken:AXEL er den første uautoriserte biografien om dette enestående kunstnerlivet. AXEL forteller om hvilke ideer og begivenheter som skapte ham, og om Axels eget bidrag til å skape den verdenen vi har rundt oss i dag.Axel var den siste av sitt slag. Nei, den eneste.Axel Jensen (1932-2003) var arvingen til et kjøttimperium som vendte ryggen til pølsene og i stedet ble opprører, eventyrer, sjømann og forfatter. En fluktvei, kalte han det. Han oppfattet seg som en outsider, både i den velstående familien og i skolemiljøet på Oslos vestkant, men han forble også en outsider i det litterære Norge – selv om han regnes som en av etterkrigstidens mest sentrale og nyskapende forfattere.Jensens liv ble et fantastisk, kaotisk og myteomspunnet eventyr som ofte gikk i ett med hans egne bøker. I livet og som forfatter var han en nomade og en kosmopolitt. «Hjem» var et fremmedord for Axel. Han var rusmisbruker, voldelig, en lystløgner, kronisk upålitelig i pengesaker og fullstendig uegnet som ektemann og far. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor bor det folk på Byens Marker, Nabbetorp, Sorgenfri Nordby og Selbak?Historiker Svein Skahjem tar oss med på et historisk tilbakeblikk til områdene mellom Gamlebyen og Sellebakk. I dette kåseriet viser han fram områdets jordbruks- og industrihistorie, med nytt blikk på teglverk, sagbruk og kjemisk industri – virksomhetene som la grunnlag for den kraftige befolkningsveksten på Østsiden fra 1860 og frem til våre dager.Skahjem vektlegger våre verdifulle arbeiderminner, og kåseriet illustreres med til dels ukjente fotografier fra området.STØTT LITTERATURHUSET FREDRIKSTAD!FRIVILLIG VIPPSBELØP 552083 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor bor det folk på Byens Marker, Nabbetorp, Sorgenfri Nordby og Selbak? Lokalhistoriker Svein Skahjem åpner vårt nye formiddagstilbud LittSenior. Denne formiddagen tar Svein Skahjem med oss med på et historisk tilbakeblikk til områdene mellom Gamlebyen og Sellebakk. I dette kåseriet viser han fram områdets jordbruks- og industrihistorie, med nytt blikk på teglverk, sagbruk og kjemisk industri – virksomhetene som la grunnlag for den kraftige befolkningsveksten på Østsiden fra 1860 og frem til våre dager. Skahjem vektlegger våre verdifulle arbeiderminner, og kåseriet illustreres med til dels ukjente fotografier fra området. Seniorklubben er et nytt tilbud på Litteraturhuset Fredrikstad for pensjonister og andre som ikke er opptatt med arbeid eller skole på dagtid. Arrangementene er åpne for alle, og vi håper så mange som mulig vil sitte igjen etter kåseriet for hyggelig samvær. Opptaket ble gjort mandag 3. februar 2020.Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadMusikk: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan er egentlig livet til en gatemusikant? Hvor må han stå for å tjene penger? Hva legger folk i hatten? Og hvordan føles det å bli kastet vekk? Gatemusikant Rune Olzen gir oss svar på alle disse spørsmålene i denne podkasten.Rune Olsen (49), med artistnavnet Rune Olzen, har halve livet vært gatemusikant. Han har reist rundt i Europa, og nå finner du han som oftest enten i gågata her i Fredrikstad eller i Gamlebyen. I denne podkasten forteller Olsen blant annet hvordan han jobber – og hvordan folk ser på ham.Gateartisten som de siste ti årene har bodd i Fredrikstad er også aktuell på Norske Talenter. Fredag 15. november deltar han i semifinalen i programmet.Foto: Harry Johansson See acast.com/privacy for privacy and opt-out information. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan er egentlig livet til en gatemusikant? Hvor må han stå for å tjene penger? Hva legger folk i hatten? Og hvordan føles det å bli kastet vekk? Gatemusikant Rune Olzen gir oss svar på alle disse spørsmålene i denne podkasten.Rune Olsen (49), med artistnavnet Rune Olzen, har halve livet vært gatemusikant. Han har reist rundt i Europa, og nå finner du han som oftest enten i gågata her i Fredrikstad eller i Gamlebyen. I denne podkasten forteller Olsen blant annet hvordan han jobber – og hvordan folk ser på ham.Gateartisten som de siste ti årene har bodd i Fredrikstad er også aktuell på Norske Talenter. Fredag 15. november deltar han i semifinalen i programmet.Foto: Harry Johansson See acast.com/privacy for privacy and opt-out information. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Med bedehuset på den ene siden av veien og arbeiderbevegelsens forsamlingslokale på den andre, var det ikke lang vei fra frelse til fortapelse. - Her var det dansefester i helgene, arbeiderbevegelsens studiesirkler og møter i løpet av uka og ikke minst, Hakke Hakkespett og iskremen Pin-Up til alle barna på 1.mai. Pin-Up’en var pakket i tørris, og den kunne vi ha det moro med etter at iskremen var spist opp. Og 16mm filmen som vi barna skulle se på 1.mai, den røk som regel bestandig. Det er Museums programleder Jan Henrik Ihlebæk som forteller om hvordan det var i gata der forsamlingslokalet Folkvang fortsatt ligger. For mange er dette stedet kjent som der landsfader Einar Gerhardsen tok avstand fra kommunistene i Norge. Det skjedde i den berømte «Kråkerøytalen» i februar 1948, like etter at Sovjetunionen hadde invadert Tsjekkoslovakia. Talen ble innledningen til en helt ny tid i norsk arbeiderbevegelse. Men i MUSEUM er det ikke de politiske følgene av talen det handler om, mer et slags nostalgisk dykk tilbake i tiden og et blikk på hvordan Folkvang i dag er innhentet av «den nye tid». Restaurert på utsiden og forvandlet til leiligheter i den høye prisklasse på innsiden. I programmet får vi også høre klipp fra NRKs historiske arkiv, hvor blant andre de lokale tidsvitnene. Ap-veteranen Steinar Brynhildsen og mangeårig NKP’er, Odd Ragnar Kristiansen, forteller om hvordan det var å være til stede og høre Gerhardsen tale i 1948 og hvordan politiets overvåking av kommunister startet. Klippene er hentet fra et program Jan Birger Arentz laget i 2004. Fra arkivet hører vi også Einar Gerhardsen selv tale på Folkvang. I 1988 kom Gerhardsen nemlig tilbake til Kråkerøy, og det ble gjort et amatøropptak på kassettspiller som vi får høre utdrag fra. I MUSEUM banker vi på døren til Folkvang og seilmaker Synnøve Bråthen slipper oss inn. Der det før var grupperom er det nå systue for seil og i hovedsalen er alt forandret. Nå er det gipsplater, nye gulv, bad og elektriske ledninger. Det skal bli leiligheter i høy prisklasse. - På utsiden er det gjort et flott arbeide, hele fasaden skal restaureres tilbake til slik det var i mellomkrigstiden da huset ble bygget. Men inni er alt annerledes, sier Synnøve Bråthen, som ennå har noen måneder igjen før også hennes seilverksted med utsikt mot Glomma, Nøkledypet båthavn og Gamlebyen blir gjort om til leiligheter. Medvirkende: Synnøve Bråthe. Fra NRKs radioarkiv : Odd Ragnar Kristiansen, Steinar Brynildsen og Einar Gerhardsen. Programledere : Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen. Sendt første gang 1.mai 2019

Enda en runde fordommer fra oss i Gamlebyen. Denne gangen om Michael Jackson, Sexfolk og Adele Adkins.

Historien til Oslo hospital i Gamlebyen i Oslo, starter allerede i middelalderen. Etter noen hundre år som bosted for fattige, ble det landets første psykiatriske sykehus.i 1776 Arkivet til hospitalet er nå innlemmet på prestisjelisten Norges dokumentarv, som er den norske delen av Unescos liste over «verdens umistelige kulturarv». - Her er det historisk materiale av nasjonal interesse og ikke minst er det svært viktig Oslo-historie, sier kunsthistoriker Kirsti Gulowsen. Hun er leder for de private samlingene som er innlemmet i Oslo byarkiv. Arkivet ligger i Maridalsveien 3 i Oslo, i bygninger som tidligere rommet Nora fabrikker. Historiker Hedvig Vollsnes forteller at Oslo hospital er sprunget ut av Franciskanerklosteret som ble etablert på 1200-tallet i det som nå er Gamlebyen i Oslo. - Klosterne på den tiden hadde omsorg for syke og fattige. Etter reformasjonen videreførte Oslo hospital denne virksomheten på sitt vis, forteller Vollsnes. I arkivet til Oslo hospital er det regnskaper, sykejournaler og jordbøker som samlet gir et helt unikt bilde av virksomheten tilbake til tidlig på 1600-tallet. Det fremgår av materialet at Dollhuset – som det er blitt kalt – den første tiden var rett og slett å låse inn de som var sinnsyke. Etter hvert ble det gitt behandling. I dag er Oslo hospital fylt opp med psykiatere og psykologer.. - Virksomheten drives fortsatt så å si i samme ånd, forteller administrerende direktør, Anne Lise Arnesen. Programmet sendt første gang 16/2 2019. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

Arkeologi på rappen, sesong 2, episode 1: Hva kan små isotoper i blygjenstander si om den middelalderske myten om en «sølvskatt» i Akersberget? Arkeolog Astrid Tvedte Kristoffersen forteller om sine undersøkelser av blygjenstander fra Gamlebyen i Oslo og hvordan de tyder på at man har hatt gruvedrift i området flere hundre år tidligere enn man så langt har antatt. Intervjuer: Marte Spangen. Teknisk bistand: Kjell-Erik Jonasson, Krokom Radio. Produsert for Primitive tider februar 2019. Les Astrids artikkel og resten av Primitive tider nr. 20 på nett her: journals.uio.no/index.php/PT

Ed Gein inspirerte de aller skumleste bøker, figurer og skrekkfilmer, som Hannibal Lecter, Texas Chainsaw Massacre og Psycho. Hør om mannen bak de grusomme historiene, i et liveopptak fra vakre Gamlebyen i Fredrikstad.

Ed Gein inspirerte de aller skumleste bøker, figurer og skrekkfilmer, som Hannibal Lecter, Texas Chainsaw Massacre og Psycho. Hør om mannen bak de grusomme historiene, i et liveopptak fra vakre Gamlebyen i Fredrikstad.

Et øksemord blir oppdaget i «Lille Helvete» i Fredrikstad. Saken skal senere bli et av norgeshistoriens mest kjente justismord.

Et øksemord blir oppdaget i «Lille Helvete» i Fredrikstad. Saken skal senere bli et av norgeshistoriens mest kjente justismord.

Arkeologi på rappen, sesong 1, episode 5: Botaniker og arkeolog Maria Sture forteller om hvordan kristningen fikk betydning for holdninger til mat i middelalderen og hvordan kosthold, hageanlegg og tilstedeværelsen av «marshmallow» kan spores gjennom funn av planterester og frø i Oslos gamleby. Intervjuer: Marte Spangen. Teknisk bistand: Kjell-Erik Jonasson, Krokom Radio. Produsert for Primitive tider august-september 2018. Les Maria Sture og Egil Linhart Bauers artikkel i PT nr. 19.

To ildsjeler startet et lite barnekor på Gamlebyen skole i Oslo. Siden har koret blitt stort, proft og utvidet til både dans, teater og gitarkurs. Særdeles flott for unger som ofte ellers har asfalten som fritidstilbud. Men før julekonserten fikk de altså beskjed om at uten mer penger er det slutt . Reporter: Lise Borchgrevink

Tredje episode i serien "De døde forteller" - om utgravningene i Gamlebyen i Oslo. I tillegg kommer brødrene Benedikt og Kristoffer Momrak. De er kjent fra bandet Tusmørke, men er også historieorakler, og tar oss med på et historisk dykk inn i gravhaugene. Der finner vi svaret på hvorfor det var viktig for staten å ta kontroll over gravskikkene.

Therese (26) sitter på en sliten benk i Gamlebyen. Alene. Kjæresten hennes, Nangiro (24), blir nektet å komme på besøk til Norge. Han er fra Tanzania og masai. Verdens høyeste folkeslag. Nangiro har ingen planer om å flytte til Norge. I landsbyen hjemme, med utsikt mot snøkledde Kilimanjaro, har han kyr, geiter og sauer å passe på. Men han ønsker selvfølgelig å se hvor kjæresten kommer fra. Møte venninner og svigerforeldre før de eventuelt gifter seg. Hjemme i den pengefattige landsbyen i Tanzania har mora bygd et lite hus til den norske kjæresten hans. I det rike Norge får han ikke komme på besøk. Han er for fattig. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

Therese (26) sitter på en sliten benk i Gamlebyen. Alene. Kjæresten hennes, Nangiro (24), blir nektet å komme på besøk til Norge. Han er fra Tanzania og masai. Verdens høyeste folkeslag. Nangiro har ingen planer om å flytte til Norge. I landsbyen hjemme, med utsikt mot snøkledde Kilimanjaro, har han kyr, geiter og sauer å passe på. Men han ønsker selvfølgelig å se hvor kjæresten kommer fra. Møte venninner og svigerforeldre før de eventuelt gifter seg. Hjemme i den pengefattige landsbyen i Tanzania har mora bygd et lite hus til den norske kjæresten hans. I det rike Norge får han ikke komme på besøk. Han er for fattig. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

Synes du Norge bruker altfor mange milliarder på nye jagerfly til Forsvaret? Pytt, det er småpenger sammenlignet med det vi brukte i Fredrikstad på 1660-tallet. Og denne investeringen var så solid at den står fortsatt, som Nordens best bevarte festningsby. Reporter: Halfdan Bleken

The city ferries are an important part of Fredrikstad’s transport system. There are 3 of them, two of which operate every day. The city ferry (Byfergen) operates between Gamlebyen (the Old Town), Isegran, the town centre and Gressvik. During the … Continue reading →