Podcasts about kommisjonen

– Politikken som skal sørge for at EU når klimamålet for 2030 er i stor grad vedtatt. Men omkampene kan gjøre at veien frem blir lengre og tyngre, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  I EU er klimagassutslippene på vei ned, og unionen ligger an til å halvere utslippene innen 2030 hvis politikken som ligger i EU-landenes energi- og klimaplaner gjennomføres. EU-kommisjonen har også god tro på at målet om 55 prosent reduksjon i utslippene kan nås om politikken skrus noe mer til, men Kommisjonen er under betydelig press. I tillegg til et nytt klimamål for 2040 kommer kampen denne våren til å stå om omkampene.  – Det er særlig den vedtatte politikken som skal få ned utslippene fra transportsektoren som det protesteres mot, forklarer Ask. Bli oppdatert på EUs energi- og klimapolitikk i denne podkastepisoden.  Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

Noen EU-land ønsker et mål om 90 prosent utslippskutt i 2040. Andre vil ha et mindre ambisiøst mål. Men begge fløyene kritiserer EU-kommisjonen for å somle med å legge frem lovforslaget. EU-kommisjonen har nylig langt frem en rekke handlingsplaner og meldinger som er viktig for EUs klimaomstilling. Dette inkluderer Clean Industrial deal, en handlingsplan for billigere energi, en støttepakke for bilindustrien og stål- og metallindustrien, i tillegg til et forslag om å lette på reguleringer. - Tilbakemeldingene fra medlemslandene er at mye av det EU-kommisjonen har lagt frem er bra, men det store spørsmålet er hvor pengene til alt skal komme fra. Og så ligger som alltid djevelen i detaljene, og detaljene kommer ikke på bordet før EU-kommisjonen legger frem de konkrete lovforslagene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Lovforslaget som skulle vært langt frem, men som er utsatt flere ganger, er forslaget til et lovfestet klimamål for 2040. EU-kommisjonen har foreslått at det bør lovfestes et mål om 90 prosent kutt, men de somler altså med å legge forslaget frem til behandling. Det får EU-kommisjonen kritikk for.

EU-kommisjonen har lagt frem sitt arbeidsprogram for 2025. Kommisjonen skal arbeide for flere muligheter, og mer innovasjon og vekst i EU. Samtidig skal byråkratiet gjøres enklere og mer oversiktlig. Sammen med Inger-Johanne Arildsen Rygh, EU-direktør i DNB og Erlend Engh Brekke, leder for samfunnskontakt i Nordea, diskuterer vi det nye arbeidsprogrammet og hva det betyr for Norge. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Bo konfronterer svindlere og Stian Trane fra Nissan stikker innom studio for å snakke om Formel E.

Klimatoppmøtet COP29 er i gang, men det startet trått. Europaparlamentets grilling av nye EU-kommisærer er ferdig. For første gang på lenge ligger det an til at samtlige 26 kommisærer får tommelen opp.   Det er snart to måneder siden EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen leste opp navnene på de 26 kandidatene som er valgt til å sitte i EU-kommisjonen den neste femårsperioden. Samtlige 26 har stilt til høring i Europaparlamentet nå i november. Parlamentet har makt til å si nei til kommisærer som ikke overbeviser. For første gang på lenge, ligger det imidlertid an til at samtlige 26 blir godkjent. At denne prosessen ikke drar lengre ut i tid enn nødvendig, er viktig. For EU har mange utfordringer å løse. At Donald Trump vant presidentvalget i USA, gjør ikke listen av utfordringer kortere. – Valget av Trump er en internt utfordring i større grad nå enn i 2016. Det er et helt annet EU nå. Det er regjeringer med trumpister. Det er riktig at Kommisjonen er bedre forberedt denne gang, men sannheten er at EU har problemer med å samle seg om tiltak – også tiltak som er ment å dempe skadevirkningene av valget av Trump, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Storbritannia viser klimalederskap Foruten siste nytt fra Brussel er vi i denne podkast-episoden også innom klimatoppmøtet COP29 som startet denne uka og pågår frem til 22. november. Mange statsleder glimrer ved sitt fravær på årets COP – deriblant Norges statsminister. Men Storbritannias Keir Starmer møtte opp til høynivådelen av møtet og annonserte et nytt, forsterket klimamål. – Storbritannia skal kutte utslippene med 81 prosent innen 2035, sammenliknet med nivået i 1990. Det må man kunne kalle et ambisiøst mål. Det er i tråd med britenes bidrag til at verden klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier Olav Øvrebø. Nyheter fra klimatoppmøtet COP29 før du ved å abonnere på nyhetsbrevet COP29:  https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin sluttrapport i juni i 2023. Nå skal rapporten behandles i Stortinget. Hva har kommet ut av kommisjonens arbeid? Hvor står saken nå?Denne episoden er spilt inn direkte fra Agenda Nord-Norge tirsdag 5. november 2024. Det har gått halvannet år siden Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem sin sluttrapport. Kommisjonen hadde da brukt nær fem år på å samle inn og kartlegge omfanget av fornorskningspolitikken og uretten som rammet blant andre samer, kvener og norskfinner.Programleder Stein Vidar Loftås har et panel bestående av:Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie ved UiT – Norges arktiske universitet.Silje Karine Muotka, sametingspresident.Sigbjørn Skåden, medlem Kulturrådet og leder for Kulturrådets faglige utvalg for litteratur.Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Svensken, dansken, spanjolen og nederlenderen får nøkkelroller i den nye EU-kommisjonen.  De blir også viktige for Norge.  I en uke der «Boris» har krevd minst 24 menneskeliv i Sentral-Europa og skogbranner har herjet i Portugal og Frankrike, har EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presentert sine 26 kommisærer – en fra hvert medlemsland – som skal utgjøre den nye Kommisjonen den neste femårsperioden. Hvis Europaparlamentet aksepterer kandidatene, er det svenske Jessika Roswall, Dan Jørgensen fra Danmark, spanske Teresa Ribera og Wopke Hoekstra fra Nederland som får ansvaret for miljø og sirkulær økonomi, energi og bolig, ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling og klima. Pådriver for utfasing av fossil energi Dan Jørgensen, som blir kommisær for energi og bolig, har både vært parlamentsmedlem i EU, minister i Danmark og en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene for en raskere omstilling bort fra fossil energi. – Han er en grønn sosialdemokrat og erfaren politiker. Det skal bli interessant å se hvordan han balanserer det å være en pådriver for raskere omstilling bort fra fossil energi med rollen som kommisær for energi og dermed en representant for land med svært ulike energisystemer, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. Beholder ansvaret for EØS Maroš Šefčovič fra Slovakia blir kommisær for handel og økonomisk sikkerhet og beholder også ansvaret for å følge opp EØS-avtalen. – Selv om han har vært krass mot Norge fordi vi har et stort etterslep av direktiv og forordninger som ligger i kø og ennå ikke er implementert i EØS-avtalen, vil nok de fleste mene det er en fordel at en så erfaren kommisær har ansvaret for EØS-avtalen, sier Ask. De nye EU-kommisærene og utfordringene som venter dem er tema i denne podkastepisoden.

Valget til Europaparlamentet er over og resultatene er klare. Hva betyr det for hvem som skal representere EU i Kommisjonen de neste fem årene? Når nye kommissærer skal utpekes er det mange interesser som kommer i spill. Hvordan foregår denne prosessen og hvilke føringer ligger til grunn? Hvilke signaler har kommisjonspresident Von der Leyen, som allerede er utnevnt for en ny periode, gitt for hvilke prioriteringer hun vil gjøre?Nevnt i episoden:S6 E45 – Portrett: Ursula von der Leyen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dersom du trodde sensur og samarbeid mellom overnasjonale organer og Big Tech var ille nå, bør du som elsker frihet og vil ha deg frabedt å leve under orwellske tilstander hvor myndighetene eier både kroppen og hjernen din, sperre opp øyene og spisse ørene, for EU-kommisjonen vil presse gjennom sentralisert informasjonskontroll i hele unionen. Slik vil de kontrollere hva du som konsumer får tilgang på av informasjon, og har samtidig utnevnt seg selv som «uavhengig» kontrollorgan for at det hele går såkalt ryddig for seg. Man kan fristes til å tro at de har latt seg inspirere av Trusted News Initiative til å eliminere pressen, individene og informasjonen de selv ikke liker. Hvilken rolle har egentlig media, dersom det ikke innebærer å gå myndighetene i sømmene? Velkommen til Dagsorden.   Abonner på vår nye YouTube-kanal, vi ønsker å tilby et alternativ skulle Rumble svikte. Abonner på vår Doc-TV News kanal – det er helt gratis og det hjelper oss å stige i algoritmene og nå et større internasjonalt publikum! Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 638941. Alle bidrag hjelper. Hva med å møte likesinnede ved å bli med i et av våre lokallag? Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner har nå avlevert sin rapport, og det har vært møter innenfor norsk politikk, kirken, og i andre sektorer, men hva betyr denne rapporten for norsk skole? Hva forteller den om gamle synder og hvordan må og kan vi jobbe for å skape en bedre skolesituasjon for fremtiden? Husker vi som skoler og lærere på det samiske i hverdagen? Hvordan ser vi på de andre nasjonale minoritetene i samfunnet vårt? Jeg snakker med professor Torjer Andreas Olsen ved UiT Norges Arktiske Universitet. Der leder han Senter for samiske studier.

Mulighetene til å ytre seg har endret seg radikalt med fremveksten av internett. De fleste har fått bedre tilgang på informasjon og større publikum til egne ytringer enn i en førdigital tid. Det gjelder ikke alle, og digitale samtalerom fungerer heller ikke alltid godt. Mange erfarer at sosiale medier blir misbrukt til hets og sjikane, til desinformasjon og feilinformasjon. Store plattformselskaper som Google, Meta og Twitter legger dessuten premisser for ytringsfriheten som enkeltindividene knapt kan overskue og som Norge ikke kan gjøre noe med alene. Endringene av rammevilkårene for ytringsfriheten i et nytt årtusen var bakgrunnen for at det ble nedsatt en Ytringsfrihetskommisjon i 2020. Kommisjonen offentliggjorde sin utredning av ytringsfrihetens stilling i Norge den 15. august 2022. Rapporten inneholder en rekke forslag til tiltak som kan gi bedre rammevilkår for en åpen og opplyst offentlig samtale. Professor Ragna Aarli var medlem av kommisjonen og vil presentere hovedfunn og anbefalinger i rapporten. Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Bergen Offentlige Bibliotek, HVL og NHH.

EU-kommisjonen har engasjert seg i arbeidet med FNs globale avtale mot plastforurensning. Christoffer Vestli forteller om hvilke momenter EU anser som viktigst og hvordan de jobber med innspill til forhandlingene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan jobber EU-kommisjonen med å utvikle nytt regelverk? Møt Christoffer Vestli som arbeider som utlånt fra Miljødirektoratet og inngår i teamet i DG Miljø. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Å. Øystese dykker ned i to saker på den energipolitiske dagsorden i denne podkast-episoden: statsbudsjett-forhandlingene, og reaksjonene på at EU vil forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2035.  Vanskelige budsjettforhandlinger Anders Bjartnes tror den viktigste og vanskeligste budsjettsaken i forhandlingene mellom SV og regjeringen er forslagene som er knyttet til skatt på vannkraft. - Regjeringen har lagt frem et forslag som er dårlig kvalitetssikret og dårlig forankret rundt om i landet. Det viktigste å få på plass i budsjettet er politikk som stimulerer til mer og ikke mindre fornybar energi og mer energieffektivisering, sier Bjartnes.    Krav om utslippsfrie biler fra 2035 27. oktober ble Europaparlamentet og Ministerrådet enige om at fra 2035 må alle nye biler som selges i EU være utslippsfrie. Dette er det første direktivet under politikkpakka Fit for 55 som har landet og dermed en viktig milepæl. Men selv om Kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om at bensin- og dieselbiler skal forbys fra 2035, er det kritiske røster. - Den franske kommisæren for det indre markedet, Thierry Breton, har helt kaldt vann i blodet på de mest optimistiske. Han har signalisert at det kan tenkes at EU ikke får dette til med den hastigheten som er skissert, og at fristen dermed må utsettes.  Det tror jeg kommer til å bli veldig omstridt fordi dette er en viktig symbolsak, sier Alf Ole Ask.   I Norge utgjorde utslippsfrie biler 77 prosent av alle nye og bruktimporterte personbiler i oktober i år. EU ligger foreløpig et stykke bak.  - For ett år siden var andelen elektriske personbiler av nybilsalget på 9 prosent. Tredje kvartal i år er andelen nesten 12 prosent. Så det går riktig vei, og det er noen land som trekker resten av feltet med seg, slik som Tyskland og Frankrike, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen. 

- Det kan bli en blåmandag for Norge når vi våkner opp og oppdager hva EU har vedtatt, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.    Det er krisemøte-uke i Brussel. Fredag møtes EUs energiministre til diskusjon om hva som kan og bør gjøres med kraftmarkedet på kort sikt. Samtidig er forhandlingene mellom Kommisjonen, Rådet og EU-parlamentet i gang om den mer langsiktige energi- og klimapolitikken.   - Denne debatten går for fullt i EU nå, uten at det politiske Norge i noen særlig grad diskuterer hva Fit for 55 betyr for oss og hvordan politikk-pakken griper inn i vanlige folks hverdag også i Norge, sier Ask.   I denne podkast-episoden har vi - podkastvert Kirsten Å. Øystese og Brussel-korrespondent Alf Ole Ask, satt oss ned på Kitty O' Shea's - et vannhull i Brussel for journalister, lobbyister og medlemmer av EU-kommisjonen. Det er et drøyt år siden EU-kommisjonen la frem Fit for 55, som er politikken som skal ta EU til 55 prosent kutt i utslipp innen 2030. - Etter at Fit for 55 ble lagt frem, har EU fått en energikrise og en krig i Europa. Det begynner å bli mye på tallerkenen som skal håndteres. Det er et stort alvor blant kommisjonens medlemmer og blant EU-parlamentarikere, der klima- og energipolitikk er en del av forsvarslinjen. Fornybar energi handler ikke bare om å kutte utslipp. Det handler også om å komme ut av Russlands grep. Det er nok et større alvor her enn i Norge, sier Ask.      

På mandag under Arendalsuka ble Ytringsfrihetskommisjonens rapport presentert og overlevert til kulturministeren. Kommisjonen foreslo en lang rekke tiltak for å ivareta det gode ytringsklimaet her i landet, også mange som handler om mediene. Vi diskuterer dem med lederne for Presseforbundet, Norsk Journalistlag og og Redaktørforeningen. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Hva skal til for å ivareta Norges sikkerhet når trusselbildet rundt oss er i stadig endring? Hvordan vil Russlands invasjon av Ukraina, teknologiutviklingen og klimaendringene påvirke forsvaret av Norge? Disse spørsmålene skal Knut Storberget forsøke å finne svar på i løpet av det neste året sammen med 16 andre politikere og eksperter. Den tidligere justisministeren som nå er statsforvalter i Innlandet leder den nye forsvarskommisjonen som skal stake ut kursen for det norske forsvaret de neste 10 til 20 årene. Kommisjonen fikk oppdraget av Forsvarsdepartementet før jul og skal levere innstillingen sin i mai neste år. Når Storberget møter Christian Borch til Sikkerhetspolitisk dypdykk får vi høre hvilke tanker han gjør seg om arbeidet som startet opp akkurat idet Europa forandret seg dramatisk. Arrangementet er i samarbeid med Den Norske Atlanterhavskomité.

EU-kommisjonen vil tillate at gass og atomkraft kan defineres som bærekraftig investeringer under EUs taksonomi, gitt at visse kriterier oppfylles.  - Dette har vært og er en politisk brennbar sak. Men energikrisen har gjort det lettere for kommisjonen å lande på et kompromiss som tillater å klassifisere både gass og atomkraft som bærekraftige investeringer. Kommisjonen mener rett og slett dette er nødvendig og en realistisk vei til å nå klimamålene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

Koronapandemien har satt hele verden på prøve – også EU. Men hvilke virkemidler rår EU over i møte med helsekriser?I denne episoden er Ingeborg Tveter Lunde vår gjest. Hun vant prisen for beste bacheloroppgave i Europastudier ved NTNU i 2021, som vi deler ut i samarbeid med EUs delegasjon til Norge. I oppgaven undersøker Ingeborg Kommisjonens rolle i møte med helsekriser og hvordan denne rolle har utviklet seg over tid. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Denne uken diskuterer vi metodene amerikanske byer og delstater tar i bruk for å få amerikanere til å vaksinere seg. Mathias har vært i Buffalo der innbyggerne blir lokket med gratis øl for å ta vaksine. Og det ulmer i det politiske landskapet i USA. Kommisjonen som skal granske angrepet på Kongressen er under angrep fra Republikanerne, og Høyesterett har bestemt seg for å ta stilling til en abortlov fra Mississippi som kan rokke ved retten til selvbestemt abort i USA. 

EU-kommisjonen vil åpne opp for fullvaksinerte, to menn dømt til forvaring for Regestrand-drapet og eksperter frykter mørketall i India. Dette er siste nytt fra VG mandag 3. mai 2021.

Hva er det egentlig Gjenopptakelseskommisjonen har vært enige og uenige om? Vi dykker ned i redegjørelsen på 369 sider om Viggo Kristiansen. Programleder Tor-Erling Thømt Ruud. Produsent Vilde Worren. Hanna Haug Røset og Ådne Husby Sandnes i VGs Krimgruppe har bidratt med journalistikk i denne episoden. Musikk Ronny Furevik. Teknisk ansvarlig Magne Antonsen og Elise Vatsvåg.

Domstolskommisjonen avga i september i fjor NOU'en "Den tredje statsmakt - Domstolene i endring". Kommisjonen har foreslått en rekke endringer i domstolenes virksomhet. I denne episoden diskuterer kommisjonens leder Yngve Svendsen og leder for Dommerforeningen Kirsten Bleskestad noen av de mer kontroversielle forslagene. Gjestene kommer bl.a. inn på prosessen for utnevnelse av dommere, spørsmålet om avvikling av dommerfullmektigordningen, samt hvordan domstolenes relevans som tvisteløser best kan sikres. Programleder er tingrettsdommer Ola Berg Lande.

I denne episoden gjennomgås Ytringsfrihetskommisjonen fra 1999 sitt mandat. Mandatet konsentrerer seg om to rettsforhold, den klassiske ytringsfrihet og informasjonsfriheten. Kommisjonen har funnet det formålstjenlig å spesifisere og utvide dette til fem rettsforhold. 

Alexandra Bech Gjørv snakker om hvordan tv-serien gjorde inntrykk på henne, om hvordan den harmonerer med hva kommisjonen hun ledet fant frem til - og hva hun legger vekt på når hun ser seg tilbake.

Denne veka bestemte Gjenopptakingskommisjonen for straffesaker å utsetja vedtak i Baneheia-saka til over nyttår. Kommisjonen skal vere tryggleiksventilen til rettsstaten. Men kor lett er det å få ei straffesak prøvd på nytt? Og kor mange sjansar skal dømde få til å gjere om straffa si? Dette er tema i aktualitetsprogrammet Desse dagar med programleiar Håkon Haugsbø.

** Venstre må ikke bli et ensporet miljøparti, sier venstrepolitiker fra Stavanger, som ikke vil skru oljekranene helt igjen. I dag starter Venstres landsmøte. ** Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker får ny leder fra i morgen. Siv Hallgren kommer hit. ** Noen mener at sentrum i den nye storregionen Viken bør ligge i Oslo, men det geografiske midtpunktet ligger et helt annet sted. ** Rosenborg må nok en gang finne seg i å være storfavoritt, sier ekspertene foran seriestarten i fotball denne helgen.

En tyngende krigsskatt som ble krevd inn med hård hånd, ble for mye for strilebønder og fattige bergensere. Året er 1765 og dagen er 18. april. Foran Stiftsgården samler flere tusen sinte mennesker seg. Så får øvrigheten regelrett juling. «Vi kaller det strilekrigen, men det er flere grupper som deltok i dette opprøret. Sunnhordlendinger og fattige bergensere ble med og sammen var de kanskje 4000-5000 som satte Bergen i en unntakstilstand, forteller historikerne Gina Dahl og Bjørn Arvid Bagge. Foranledningen til krigsskatten er kong Frederik V desperate behov penger fordi han må ha en stor beredskapsstyrke mot Schleswig. Det er i tiden rett etter syvårskrigen. «I begynnelsen betaler de denne ekstraskatten så godt de kan, men strilene som bor utenfor Bergen er bland de fattigste i landet. Jordbruket deres var primitivt og avlinger og fiske slo feil på denne tiden. Det ble ikke ikke penger til å betale skatt. Da sendes soldater ut for å kreve inn skatten og de farer fram med hard hånd. De tar grytene og de tar båtene fra folk, forteller Bagge og Dahl. Stiftsamtmannen lovte at de skulle få tilbakebetalt skatten. En undersøkelseskommisjon kom ens ærend fra Danmark for å etterforske saken. Flere ble dømt til døden, men ingen ble henrettet. Kommisjonen rettet kritikk både mot øvrigheten og bøndene. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.

** Staten skal ikke være hallik - det er sterke reaksjonene på at flere leiligheter som NAV betaler for i Oslo blir brukt til prostitusjon. ** Du får også høre mer om forskere som kritiserer Sylvi Listhaug for hennes bruk av deres forskning. ** Islands nye statsminister håper å roe gemyttene å få slutt på protestene i landet. ** Harry Potter forfatterens stol er solgt for over tre millioner kroner... ** Mer om bank- og finansledelere som ikke vil vite om tvilsomme tjenester... ** Panama lover å opprette en uavhengig kommisjon for å øke åpenheten i landets finansnæring, sier president Juan Carlos Varela. ** Vi spør om EU å rydde opp i asylpolitikken med de forslagene Kommisjonen la fram i går? ** Barns trivsel, utvikling og læring skal kartlegges. Norske barnehager skal granskes, men Datatilsynet og Utdanningsforbundet er kritiske. ** Mer om kravet om at næringsministeren må legge alle kort på bordet i Yara-saken. ** Her får du også høre mer om striden rundt unge asylsøkere mellom forskere og innvandringsministeren. ** Det er typisk finans- og bankledelse ikke å ville vite om tvilsomme tilbud, sier filosof. Hva sier redaktøren av bladet Ledelse, Magne Lerø? ** Sjefen for et skisenter går til krig mot varmegradene.

Tommy er 43 år. Dei siste fire av desse har han vore i fengsel. Han er dømd for fleire grove seksuelle overgrep mot barn. I tillegg skal han ha truga og brukt vald. Tommy hevdar seg uskuldig, og har to gonger prøvd å få saka si teken opp att i Gjenopptakingskommisjonen. To gonger har han fått avslag. Høyr Tommys eigen versjon og kva andre involverte meiner om det nokon meiner er eit justismord. Kva gjer Gjenopptakingskommisjonen? Tidlegare justisminister Odd Einar Dørum forklarer kvifor Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker blei oppretta.

Kommisjonens favoritter - del 3

Kommisjonens favoritter - del 2

Kommisjonens favoritter - del 1

Sendingen 01.02.2008

Sendingen 25.01.2008

Sendingen 18.01.2008

Sendingen 11.01.2008

Sendingen 04.01.2008

Sendingen 01.01.2008

More best of høsten 2007

Best of høsten 2007

Sendingen 26.12.2007

Julespesial 25.12.2007

Sendingen 21.12.2007

Sendingen 14.12.2007

Sendingen 07.12.2007

Sendingen 30.11.2007

Sendingen 23.11.2007

Sendingen 16.11.2007

Sendingen 09.11.2007

Sendingen 02.11.2007

Sendingen 26.10.2007

Sendingen 19.10.2007

Sendingen 12.10.2007

Sendingen 05.10.2007

Sendingen 28.09.2007

Sendingen 21.09.2007

Sendingen 14.09.2007

Sendingen 07.09.2007

Sendingen 31.08.2007

Sendingen 24.08.2007

Best of 2007 - del 1

Sendingen 15.06.2007

Sendingen 08.06.2007

Sendingen 01.06.2007

Sendingen 25.05.2007

Sendingen 18.05.2007

Sendingen 11.05.2007

Sendingen 04.05.2007

Sendingen 27.04.2007

Sendingen 20.04.2007

Sendingen 13.04.2007

Sendingen 30.03.2007

Sendingen 23.03.2007

Sendingen 16.03.2007

Sendingen 09.03.2007

Sendingen 02.03.2007

Sendingen 23.02.2007

Sendingen 16.02.2007

Sendingen 09.02.2007

Sendingen 02.02.2007

Sendingen 26.01.2007

Sendingen 19.01.2007

Sendingen 12.01.2007

Best of 2006 - del 4

Best of 2006 - del 3

Best of 2006 - del 2

Best of 2006 - del 1