Podcasts about grunnlovens

I 2014 ble Grunnlovens paragraf 2 endret til "Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv". Det er stor forvirring om hva 'humanisme' her betyr, og hvorfor det ble tatt med. Er 'kristen' og 'humanistisk' arv her samsvarende eller konkurrerende verdier? Er 'humanisme' her den sekulære religionsfiendtlige humanismen? Hvordan skal vi forstå 'kristen' og 'humanistisk' arv som Norge er grunnlagt på?  Sofie Braut er journalist i avisen Dagen, tidligere lærer og aktiv samfunnsdebattant. Opptaket er fra Veritaskonferansen 2024. 

   Bli med på Veritaskonferansen 2025
 17.-18. oktober 2025
 https://www.facebook.com/events/1544992119480898  

God morgen! Det er tirsdag, og vi er klar med dagens viktigste nyheter. FrP fosser frem på årets første partibarometer, og Arbeiderpartiet gjør et lite comeback. Hva vil dét bety for valgkampen som definitivt allerede er i gang? Partileder Sylvi Listhaug benytter anledningen til å foreslå 100 nye år med oljeboring, og trosser klimahylekoret. Ytre venstre har ikke tenkt å roe seg ned når det gjelder å spre kvalm, og starter året sterkt med å forsøke å sabotere en markering av Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, i regi av Norgesdemokratene. På sendingen tar vi opp videoene fra hendelsen, og stiller spørsmålet: Hva er det de har imot at noen markerer en av Norges største helter? Velkommen til sending! Vi oppfordrer alle til å ta del i chatten underveis i sendingen! Følg med kl. 09.00 på X, YouTube eller Rumble. Document er avhengig av din støtte for å lage sendinger, skrive saker og gjøre gode intervjuer og reportasjer. Send ditt bidrag på Vipps 638941. Eller bli abonnent. Hvis du liker sendingene, håper vi du trykker abonner, liker og kommenterer.

- Det er ingen tvil om at Nei til EU komme til å tape. Det som er interessant er hvilke retningslinjer av mer generell karakter Høyesterett trekker opp, sier professor Tarjei Bekkedal ved Senter for europarett, UiO. Denne uka går den såkalte Acer-saken for Høyesterett. Det er en historisk rettssak der Høyesterett i plenum behandler spørsmålet om Stortinget hadde anledning til å vedta EUs tredje energimarkedspakke og dermed også vedta norsk tilslutning til energibyåret Acer med alminnelig flertall og ikke tre-fjerdedels flertall. Det er Nei til EU som har gått til sak mot staten med påstand om at Stortinget skulle brukt Grunnlovens spesialbestemmelse om myndighetsoverføring, paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall. Jusprofessor Tarjei Bekkedal har tidligere tatt til orde for at Nei til EU bør gis anledning til å fremme saken for Høyesterett. Han er imidlertid ikke i tvil om at Nei til EU kommer til å tape fordi Acers makt er lite inngripende. Han peker også på demokratiparadokset som saken berører.    - Det er demokratisk problematisk dersom store beslutninger overfor norske borgere blir lagt til utenlandske organer. Men det er også et demokratisk paradoks dersom det er slik at i saker som ikke er viktige bestemmer flertallet, mens hvis en sak er viktig, gis et mindretall på en-fjerdedel veto. Det er omvendt av demokratiets alminnelig prinsipper, sier Bekkedal.  

Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene? Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten med påstand om at tillatelsen til oljeleting i Barentshavet er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Forum for vitenskap og demokrati har fulgt saken i alle år, fra Morten Traaviks iscenesettelse av «århundrets rettssak» (2017) til behandlingen i Lagmannsrett (2019) og Høyesterett (2021). At saken nå kommer opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen, markerer vi med innlegg fra to rettsforskere: Sigrid Eskeland Schütz: Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Henrik Jorem: Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene? Sigrid Eskeland Schütz er professor ved Det juridiske fakultet, UiB. Hun arbeider med miljørett og særlig marine spørsmål og næringer.  Henrik Jorem er stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB. Han publiserte nylig en kommentar i Juridika med tittel «Klimaendringene som menneskerettslig problem». (https://juridika.no/innsikt/klimaendringene-som-menneskerettslig-problem).  Møteleder: Henriette Sinding Aasen Vi beklager dårlig lyd på grunn av tekniske problemer med opptaket.

Revolusjoner gikk av moten med Sovjetunionens fall, trodde mange. Jernteppet falt og den en gang så revolusjonære ideologien med den, var omkvedet etter at Tyskland atter ble forenet etter, at de ideologiske og fysiske murene forsvant. Dessverre tok de feil. I dagens sending forklarer vi hvorfor. Først i sendingen takker herrene Rustad og Furuseth seerne (samt lesere og lyttere) for deres overveldende giverglede. Ikke siden den direktesendte valgnatten fjerde november, har vi mottatt så mye støtte fra våre viktigste medspillere. Slikt oppmuntrer. Takk igjen! I torsdagens sending ble tallene på bivirkninger i forbindelse med den pågående vaksineringen mot Covid-19 diskutert. Først etter opptak ble tallene gravet frem fra Legemiddelverkets labyrintiske sider. Siden mange lesere og seere ønsket å se tallene svart på hvitt, presenterte Document i ettermiddag en egen nyhetssak om dette. Lenkene til Legemiddelverkets statistikk ligger i denne saken, og vi har i ettermiddag tipset landets nasjonale nyhetsbyrå om at de kanskje også burde få med seg disse tallene. https://www.document.no/2021/04/23/147-personer-er-dode-etter-a-ha-tatt-vaksine-mot-covid-19/ Hva så med «revolusjonens operatører»? Jo, det tar utgangspunkt i «Klimatoppmøtet» som var initiert av Joe Biden og hans amerikanske administrasjon. Les, se eller hør først Hans Rustads Skogpod, og så hans kronikk: https://www.document.no/2021/04/22/klimatoppmote-den-industrielle-verden-lover-a-odelegge-sin-egen-okonomi/ Det Rustad her beskriver er vinklinger som ingen andre av de såkalte liberale, i virkeligheten illiberale, mediene tør å stille spørsmål ved. Ikke så rart så lenge «fremtredende» journalister som NBCs nyhetsanker Lester Holt avskriver journalistiske dyder som redelighet og balanse: Lester Holt’s ‘fairness is overrated’ remark shows trend of anchors’ disregard for hearing both sides (Fox News) Med slike holdninger, og da ikke bare i USA, er det ikke rart at at Norge blir mer og mer avhengig av Kina: Kina største importland for første gang Norge importerte varer for totalt 762,8 milliarder kroner i fjor, opp 0,6 prosent fra året før. Kina er i 2020 for første gang det landet vi importerer mest fra, med varer til en verd av 92,0 milliarder kroner, nesten 20 prosent mer enn i 2019. (E24) Til sammenligning eksporterte Norge oppdrettslaks for 1,1 mrd kroner til Kina, i 2020. Lite lukrativt med laks fra museums-Norge (Document) Norge sa nei til EU to ganger, i 1972 og 1994. Trygve Bratteli (Ap) tok resultatet til etterretning, men det gjorde ikke «landsmoder» Gro Harlem Brundtland: «Jeg takker min Gud og Kristelig Folkeparti for at vi har EØS-avtalen», sier Gro Harlem Brundtland til forfatterne av boka En fot utenfor – historien om EØS-forhandlingene. Krf reddet nemlig EØS-avtalen for Gro, i bytte mot fortsatt Vinmonopol. I denne boka får du vite hvordan og hvorfor vi endte med husmanns-kontrakten EØS. (Elin Ørjasæter, Nettavisen) Siden har glideflukten inn mot EU fortsatt. Suverenitetsavståelse var Nei-folkets frykt. I dag er det regelen, stadfestet av landets høyeste rett: Da Norge ble medlem av EU uten stemmerett (hva skal vi med stemmerett når vi likevel er enig med flertallet) hadde vi en offentlig debatt blant folk og i Stortinget om avgivelse av suverenitet til et overnasjonalt organ.  Grunnlovens § 115 krever at slike spørsmål kan avgjøres med tre fjerdedels flertall ved myndighetsoverføring til organisasjoner som Norge er tilsluttet.  I år vedtok Høyesterett imidlertid at det likevel ikke er nødvendig med mer enn rent flertall dersom avgivelsen av suverenitet er liten nok hver gang.  Det åpner uante muligheter for forutseende politikere til å realisere sine drømmer bit for bit. (–All avmakt i denne sal, Document) Kveldens sending premierer på YouTube og Rumble etter kl 22, og den blir også tilgjengelig på våre Facebook-sider og som podkast på PodBean. Vil du heller se eller høre den til frokost eller lunsj i morgen, så er det selvsagt også mulig.  Lørdag kveld kommer Rebecca og Kent med sin humoristiske vri på uken som har gått, i Ukens sammenzurium: God helg!   Kjøp Thomas Knarviks bøker her! In His Name har ikke tidligere vært i salg i Norge. Vi har et lite og eksklusivt restopplag. Benytt sjansen!

Greenpeace og Natur og Ungdom stevnet staten for å stoppe fremtidig oljeleting og bidra til å redde klimaet for kommende generasjoner. Like før jul falt Høyesteretts dom i klimasøksmålet. Staten fikk medhold i at Grunnloven § 112 ikke var krenket gjennom utlysning av 23. konsesjonsrunde. Hvilken betydning har Grunnlovens miljøparagraf da med tanke på et av tidens viktigste spørsmål, og hvilken betydning har dommen i Høyesterett?  Til samtale om dette har vi invitert fire engasjerte jurister:Professor Hans Petter Graver (UiO)Forlagsredaktør Marius Gulbranson Nordby (Fagbokforlaget)Professor Eirik Holmøyvik (UiB)Professor Sigrid Eskeland Schütz (UiB)Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Aviser ble produsert i økende grad etter 1814. Selv om Grunnlovens paragraf 100 slo fast trykkefrihet, gjaldt ikke den for alle. Med Marcus Thrane i spissen startet arbeiderforeningene sin egen avis, Arbeider-Foreningernes Blad, i 1849. På denne måten klarte arbeidsklassen å bane seg vei inn i offentligheten. Thrane ble etterhvert arrestert, men for hva egentlig? Programleder: Anders Joakim Brenna Gjest: Jan Eivind Myhre

Det er anlagt sak mot den norske stat. Besteforeldrenes klimaaksjon, Greenpeace og Natur og ungdom hevder at regjeringens oljepolitikk bryter med Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). De fikk ikke medhold i første omgang, men anket saken. Ankebehandlingen starter i Borgarting lagmannsrett 5. november. Vi har invitert tre jurister til debatt om det pågående søksmålet.Marius Gulbranson Nordby, miljørettsjurist og ansvarlig redaktør i Fagbokforlaget for ny bok om Grunnlovens miljøparagraf (§ 112)Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med statsrett som spesialfeltSigrid Eskeland Schütz, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med miljørett som spesialfelt. Møteleder: Henriette Sinding Aasen Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global. Opptak av Tord Rø, rådgiver ved medisinsk fakultet. Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Marius Gulbranson Nordby, Eirik Holmøyvik (UiB), Sigrid Eskeland Schütz (UiB) og møteleder Henriette Sinding Aasen (UiB)om ankesaken mot staten. Det er anlagt sak mot den norske stat. Besteforeldrenes klimaaksjon, Greenpeace og Natur og ungdom hevder at regjeringens oljepolitikk bryter med Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). De fikk ikke medhold i første omgang, men anket saken. Ankebehandlingen er berammet til å gå i Borgarting lagmannsrett fra 5. til 15. november. Vi inviterte tre jurister til debatt om det pågående søksmålet. Marius Gulbranson Nordby, miljørettsjurist og ansvarlig redaktør i Fagbokforlaget for ny bok om Grunnlovens miljøparagraf (§ 112) Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med statsrett som spesialfelt Sigrid Eskeland Schütz, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med miljørett som spesialfelt. Denne debatten inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med Forum for vitenskap og demokrati og SDG Bergen.

Grunnloven slår fast at alle har rett «til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Den krever at disse verdiene sikres «ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten», og understreker at myndighetene har plikt til å «iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» Når regjeringen åpner for nye runder oljeleting i Barentshavet – er det da et brudd med denne lovbestemmelsen? Hvis ikke – hva kan da sies å være det? Med klimasøksmålet til miljøorganisasjonene er disse spørsmålene satt på dagsorden: Bør domstolene avgjøre politiske saker? Hva skal vi med en grunnlov som ikke betyr noe til og fra? Marius Gulbranson Nordby har utdanning i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og King’s College i London. Han har blant annet fordypet seg i miljørett og klimaetikk, og arbeider for tiden med en bok om klimasøksmålet og Grunnloven § 112. Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål arrangert i samarbeid med Forum for vitenskap og demokrati og SDG Bergen. Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Marius Gulbranson Nordby om Grunnloven, maktfordelingen og prøvingsretten i forhold til miljøparagrafen og klimasøksmålet. Grunnloven slår fast at alle har rett «til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Den krever at disse verdiene sikres «ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten», og understreker at myndighetene har plikt til å «iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» Når regjeringen åpner for nye runder oljeleting i Barentshavet – er det da et brudd med denne lovbestemmelsen? Hvis ikke – hva kan da sies å være det? Med klimasøksmålet til miljøorganisasjonene er disse spørsmålene satt på dagsorden: Bør domstolene avgjøre politiske saker? Hva skal vi med en grunnlov som ikke betyr noe til og fra? Marius Gulbranson Nordby har utdanning i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og King’s College i London. Han har blant annet fordypet seg i miljørett og klimaetikk, og arbeider for tiden med en bok om klimasøksmålet og Grunnloven § 112.    Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.   Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Baard Herman Borge og Lars-Erik Vaale kommer til Litteraturhuset for å presentere boken Grunnlovens største prøve: Rettsoppgjøret etter 1945. Hvilken rolle spilte egentlig Grunnloven i overgangen fra diktatur til demokrati i Norge etter 1945? Ble dens rettssikkerhetsgarantier respektert i oppgjøret med norske landsforrædere og utenlandske krigsforbrytere? Disse spørsmålene står sentralt i den nye boken som statsviteren Baard Herman Borge og rettshistorikeren Lars-Erik Vaale utgir på Spartacus forlag 3. desember 2018. Undersøkelsen bygger på en systematisk granskning av et omfattende arkivmateriale, som hittil i liten eller ingen grad har vært benyttet av forskere før dem. Boken bidrar således til å kaste nytt lys over forholdet mellom rett og politikk under rettsoppgjøret i Norge. Baard Herman Borge, født 1963 i Bergen, er ph.d. i statsvitenskap fra Universitetet i Bergen, med særlig spesialisering innenfor sammenlignende politikk. Han arbeider som førsteamanuensis ved Handelshøgskolen UiT i Harstad. Lars-Erik Vaale, født 1975 i Kragerø, er cand. philol. i historie fra Universitetet i Oslo, med særlig spesialisering innenfor norsk og internasjonal rettshistorie etter 1945. Han arbeider som lektor på Kragerø Læringssenter og timelønnet universitetslektor ved Handelshøyskolen på Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Bø. Arrangementet har inngang fra Hovedbiblioteket, Kongens gate. Dørene åpner kl. 18.30. Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek

Vektskåla er en podcast som tar opp rettspolitiske temaer som vi får kunnskap om gjennom vårt arbeid i Jussbuss. Fjerde episode handler om klimasøksmålet. Oslo tingrett skal avgjøre om regjeringens utdeling av nye oljelisenser i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf. Vi diskuterer og får besøk av Greenpeace og Trygve Harlem Losnedahl som har skrevet om saken for Agenda Magasin. Til slutt har vi fått besøk av daglig leder i Jusshjelpa i Midt-Norge som har månedens rant om kutt i studentdrevne rettshjelpstiltak!

I Norge sier vi ennå, også uten en statskirke, at "Verdigrunnlaget forbliver vår kristne og humanistiske arv." Slik står det i Grunnlovens reviderte paragraf 2. Betyr det noe som helst? Eller er det bare et ønske om god jul og godt nytt år? Henrik Syse er filosof og fredsforsker.

Kan norsk oljeboring være grunnlovsstridig? spør vi blant annet.. fra flyhangaren i Paris "Ja helt klart. Det er å krenke miljøbestemmelsen i Grunnlovens §112", sier høyesterettsadvokat Pål Lorenzten. Kan så oljenasjonen Norge kan vente seg massive søksmål for klimaødeleggelser? Programleder; Torkild Jemterud

Johan Frederik Schlegel ga Eidsvollsmennene en verktøykasse av rettslige prinsipper. Og det var også det som gjorde det mulig å skrive Grunnloven så raskt, sier jusprofessor Ola Mestad i MUSEUM. I dag er Schlegel så godt som ukjent, men i Eidsvollsmennenes samtid var han den fremste av alle statsrettslærde. Som professor ved Københavns universitet og gjennom sine lærebøker i statsrett ga Schlegels tanker nærmest en oppskrift for den norske Grunnloven, sier Mestad. I MUSEUM forteller Mestad om at det særlig var begrunnelsen for at folket selv kunne velge sin konge når Frederik den 6. hadde avstått det norske folk i Kieltraktaten som ble avgjørende for Stortingets og Grunnlovens sterke rolle i de to kongevalgene i 1814. -Paradoksalt nok, sier Mestad, var det nettopp unionen med Sverige som gjorde at Grunnloven ble et så sterkt symbol for norsk selvstendighet. I mangel av en egen konge ble det å bevare Grunnloven det samlende i den norske selvfølelsen på 1800-tallet, sier Mestad. Programmet sendt første gang 1.november 2014. Programleder Øyvind Arntsen

Nei til EU kombinerer i år Grunnlovens 200-årsjubileum med markeringen av 20 år siden folket sa Nei til EU i 1994, og hevder at det både i 1814 og i 1994 handlet om Ja til folkestyre og Ja til nasjonal suverenitet. Så hva skal nå skje med EØS-avtalen, som statsminister Erna Solberg kaller «et skrekkeksempel på demokratisk underskudd»? RELIGIONSKRITIKK Hvor lett er det i dag å snakke fritt og kritisk om religion? DEN TROENDE vs. ATEISTEN – del 1 - Universitets er fininnstilt for liv. Det beviser Gud!, sier den troende - Alt skyldes tilfeldigheter!. Det er ingen vilje bak universitet!, sier ateisten.

VELFERDSSTATEN – tar vi den for gitt? Mens andre land slutter ivrig opp om FN og andre internasjonale fora, som nå forsker og utreder ideene om velferd, holder Norge seg passivt utenfor. Det kan gå ut over kommende generasjoner, for norske barn scorer ikke så bra på «lykkebarometrene»…. AKTUELL HISTORIE - Christian Magnus Falsen, Grunnlovens far,: irriterende, omstridt og glemt. Hvorfor? - På tide å gi Grunnloven en ny språkdrakt? Eller er den et ærverdig monument som ikke bør røres? - Er Putin den nye Hitler?

-Illustratør og forfatter Lene Ask er dagens gjest ved salongbordet. Hun har med tegnesaker for å portrettere Salongbikkja Patti, men skal og fortelle om sine siste prosjekter, «Grunnlovens hus» i forbindelse med grunnlovsjubileet og «Kjære Rikard» som tar utgangspunkt i en misjonærs brevveksling med sønnen på slutten av 1800-tallet.

Hvorfor skaper Justin Bieber frykt på soverommet. Hvilke verktøy får aldri være med i voldsfilm? Er «skreddersydd» et godt salgsargument? Hva er såpe- og synsdietten? Hvorfor skal du være opptatt av legekontor-lektyre? Er Internett vondemannens verk, og hva betyr egentlig Grunnlovens paragraf 98? Utakt spør og Utakt svarer.

Status for DET NORSKE DEMOKRATIET i året for Grunnlovens 200-års-jubileum: -Ivaretar dagens styreform det demokratiet og den rettssikkerheten «fedrene på Eidsvoll» grunnlovfestet i 1814? - Hvem eier demokratiet; de politiske partiene eller du og jeg? Å se krisene komme…. Hver gang de uproduktive kreftene tar overhånd i kapitalismen er det på tide å gjenoppdage THORSTEIN VEBLEN. Hans kritikk av det prangende forbruk og de rike røverne, treffer fortsatt.

”SANNHETEN PÅ BORDET”: - Norge har verdens hyppigste forekomst av en rekke alvorlige kreft- og andre sykdommer på grunn av den giftige maten vi spiser, hevder Niels Chr. Geelmuyden i ny bok. HISTORIE OG NYHETER: - Hva ville Christian Magnus Falsen, Grunnlovens far, ha ment om ”Morna Jens”? - Høyresida vant og nå kommer venstresidas nett-troll! Eller vil de det? Er ikke venstresida snillere enn høyresida? - Europa forbereder storstilt markering av 1914. Tyskerne trodde de ville vinne denne krigen. Kanskje burde de ha gjort det. DEN INTERNASJONALE STRAFFEDOMSTOLEN (ICC) ER ”RASISTISK”: Det hevder et flertall av afrikanske stater og viser til at bare afrikanske ledere blir tiltalt. Men siden president Bashir i Sudan stadig går fri etter folkemordtiltalen av 2009, og Kenyas presiden Kenyatta reiser til London og møter Cameron uten at noen bryr seg om hans folkemordtiltale, reises det nå tvil om domstolens legitimitet.