Podcasts about vedkommende

I dette afsnit taler 'Du lytter til Politiken' med et menneske, der har været nødt til at gøre sig selv til pusher. Alene for at hjælpe sin bror. Det er et menneske, der hverken ønsker at bryde loven eller være med til at finansiere den kriminelle underverden. Men som føler sig tvunget til det. Vedkommende mener, at broren blev stofmisbruger, fordi han blev svigtet af det system, der skulle passe på ham. Og fordi den hash, der lindrer hans smerter, er accepteret overalt i praksis – men ikke formelt af dem, der laver lovene. Derfor føler personen sig tvunget til at gøre velfærdssystemets beskidte arbejde. Det arbejde beskrev vedkommende i et debatindlæg i Politiken i sidste uge – og gør det nu også i dette afsnit. For at hjælpe andre familier, der måtte stå i samme situation. Og: For at råbe de politikere op, som – ifølge dagens gæst – nægter at se virkeligheden, som den er. I det her afsnit er kildens stemme ændret ved hjælp af kunstig intelligens for at anonymisere kildens navn og køn. Politiken har valgt at anonymisere, fordi kilden kaster lys over en problemstilling, der har samfundsmæssig væsentlighed, og samtidig risikerer store konsekvenser ved at stå frem. Redaktionen kender kildens identitet.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mikael er faldet over et eksempel fra udlandet, hvor en affiliate forsøger at skabe en forretning via en ChatGPT løsning. Vedkommende gør det ikke særlig godt, så Anders og Mikael taler om, hvad der evt. skal til for at gøre det bedre og kunne få en forretning ud af det.

For en stund siden fikk jeg en henvendelse fra en lytter: Vedkommende hadde ingen særlig erfaring med teltlivet, men planla et månedslangt teltopphold i marka neste vår. En slik plan avstedkommer gjerne en rekke spørsmål – spesielt rundt utstyr. Det slo meg at dette var et fint tema for en episode. Dermed tok jeg kontakt med Christer Værdahl og Charlotte Mollan som gjerne delte sine synspunkter rundt saken. Resultatet ble en prat jeg tror mange kan ha nytte av, enten du skal på din første telttur eller om du har mer erfaring.Bli med i turlaget på PatreonBesøk min kommersielle samarbeidspartner Barents Outdoor ASKjøp episode 200 på LPDu finner dagens gjester på Instagram som @charl8mo og @friogvill Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Støt podcasten med valgfrit beløb på MobilePay 454524. Vil du sponsere? Skriv til mig på mille@ihdumille.dk  Del meget gerne podcasten, giv den stjerner der hvor du lytter. Det GØR en forskel, at du bakker op

Du ringer noen..Vedkommende svarer ikke..Ringer du igjen? Når, og hvor mange ganger?Vi snakker om dette og mange andre utfordringer som kan dukke opp når vi kommuniserer på alle mulige forskjellige plattformer. Hva skjer for eksempel med at det nå er mulig å "like" SMS meldinger, og er det greit at du som avsender kan se at vedkommende du har sendt melding til har lest den?Vi bare spør. Eller det vil si, vi nøyer oss ikke med bare å spørre, vi deler våre tanker rundt det i denne utgaven av podkasten. ---Finner du glede i podkasten vår og temaene vi løfter opp?Da vil vi veldig gjerne høre om det.Rate oss og legg igjen en anbefaling i podcast appen du bruker. Og del oss gjerne med dine venner og bekjente.En podcast fra HighFiveCoupleFølg oss gjerne på Instagram @highfivecouple, eller våre personlige profiler på @bianca.simonsen og @espen.o.simonsenTa kontakt med oss om du har tips, innspill, eller tilbakemeldinger. 

 Det sjukeste har skjedd, for du har ikke lest feil i tittelen. Vi har fått en Molde-supporter inn i studio! Vedkommende er attpåtil i kategorien alternativ, da han er representant for den nye gruppa Kollektiv, som har gjort seg relativt bemerket i år, senest med Rinnan-banner på Lerkendal sist runde. "J" forteller om hvordan og hvorfor han bestemte seg for å starte en ny gruppe i Molde, hvordan han ville håndtert diverse saker annerledes, og at de angivelig har blitt tatt godt imot av både klubb og kratt.

Jakob Ellemann-Jensen forlader dansk politik helt uden at være blevet presset eller prikket. Lidt ligesom når man sen efter middag går i bad efter en saftig bytur aftenen før, selvom ens kæreste ikke direkte har krævet det. Vedkommende har bare gennem længere tid sendt… nogle signaler. Dem gennemgår vi i studiet. Ligesom vi gennemgår den HELT ukoordinerede støtte, som pludselig strømmer mod Troels Lund Poulsen og Stephanie Lose. Vært: Brian Weichardt og Kristoffer Miles Produceret og klippet af: Rasmus Søgaard. Lyddesign: Søren Gregersen. Programansvarlig: Sofie Rye.

Fest på badeland, og Marlenes favoritter er ute av "Skal vi danse" Følg Nuvel på instagram: @nuvelpod

I episoden svarer Ole Petter og Mads på et spørsmål fra en ivrig innsender som er aktiv innen politikken. Vedkommende stiller et stort spørsmål om hva som er løsning på folkehelseutfordringer som kanskje kunne vært løst med økt bevissthet og motivasjon for forebygging. Er det samfunnets ansvar og trenger vi en tilsvarende lov som røykeloven for å skape en endring med samfunnsmessig effekt? I tillegg snakker Ole Petter og Mads om sykeliggjøring. Er samfunnet i ferd med å bli sykere fordi vi sykeliggjør hverdagslige og naturlige utfordringer som vi tidligere håndterte med å kalle det noe annet enn hva vi kaller det i dag?Annonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHHJERNEAnnonse: Strøm det beste av eksklusive nye serier, storfilmer og originale programmer, til bare 45 kroner per måned i 3 måneder! www.skyshowtime.com

Fyfaen!! Første episode er her og det gledes! Vedkommende som skal ta noen vanskelige valg i dag er hele Norges Egil Skurdal! Blir det Astrid Lindgren eller charterfeber, High School Musical eller dip..? og klarer godgutten vår å klemme ut noen danseband-strofer fra plastikk-keyboardet vi fant på lageret? Det vil tiden vise! Vi er i hvert fall glade for at akkurat du valgte å lytte til første episode av Pick og krysser fingrene for at du falt for galskapen og velger å komme tilbake. Har du spørsmål, tanker eller forslag til gjester/temaer - kan det sendes til Nora på Instagram

Som tidligere leder av jentegjeng og sladregeneral på skolen har Irma mange nyttige perspektiver når vi snakker om kriminelle gjenger, Sophie Elise og mye mer. Snusfornuftig som hun er skal Irma til hypnotisør. Vedkommende må jobbe hardt for ikke engang ukens formel 1 løp var nok til å sende vår podcastdronning i søvn.

I episoden som heter «hjernehalvdelenes psykologi» her på SinnSyn, og i episoden som heter «Venstre og høyre hjernehalvdel» på SinnSyns Patreon-side, snakker jeg om ulike avdelinger i hjernen og hva de jobber med. Hjernen er en utrolig anordning med en vanvittig kapasitet. Den utgjør omtrent 2 % av kroppsvekten vår, men bruker over 20 % av energien. Det er fordi dette er sete for alle våre opplevelser og bevegelser. Det er også mange som mener at hjernen har skjulte kapasiteter som undergraves av måten vi lever og tenker på, og og kanskje er det slik at flere av de litt avantgarde spirituelle retningene på var tids åndelige koldtbord tilstreber å åpne for mer innsikt i hjernens skjulte kapasiteter. Hvis vi har mer spirituelle egenskaper og mystiske kapasiteter, så er det sannsynlig at disse holder hus i høyre del av hjernen. Dette er et uhyre spennende tema, og jeg har derfor valgt å lage nok en episode om forholdet mellom den høyre og den venstre delen av hjernen vår. Velkommen til en halvspirituell og nevropsykologisk episode av SinnSyn.Menneskets hjerne er delt på midten, og man har lenge tenkt de to delene arbeider med litt forskjellige ting. I så henseende er det litt merkelig at de anatomisk sett er omtrent identiske. Helt siden Brocas berømte opptegnelser fra 1861 har man vært opptatt av de to hemisfærers asymmetri. Broca hadde en pasient som het ”Tan-Tan”. Vedkommende hadde mistet taleevnen etter et slag, og det viste seg at skaden var lokalisert i venstre hjerneregion, primært i den nederste, bakerste delen av frontallappen (kjent som Brocas område). I etterkant møtte Broca flere pasienter med samme forstyrrelse og igjen var skaden lokalisert i samme område. På bakgrunn av dette mente Broca at språket var lokalisert i venstre hjernehalvdel.Siden Brocas observasjon av språkets venstrelateralisering, har det dukket opp mange store teorier om hjernehalvdelenes ulike funksjoner. I midten av det tyvende århundret hadde man en ganske utbredt teori som sa at dersom språket var venstre hemisfæres primære funksjon, så var høyre hemisfære spesialisert i spatial kognisjon, men langt i fra alle funn understøttet denne teorien.PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring hjernehalvdeler og deres innvirkning på hvordan vi tenker, føler og handler. Venstre hjernehalvdel er altså logisk og analytisk, mens høyre er mer kreativ og intuitiv. Kan nevropsykologisk innsikt fungere selvutviklende? Det er et spørsmål jeg er interessert , og nettopp det jeg reflekterer videre over i episode #42 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Venstre og høyre hjernehalvdel» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!KilderGalin, David (1974). Implications for psychiatry of left and right cerebral specialisation: A neurophysiological context for unconscious processes. Archives of General Psychiatry, 31, pp. 571-583.Solms, Mark & Turnbull, Oliver (2002). The brain and the inner world – An introduction to neuroscience of subjective experience. Karnac Books. (Anbefales!)Solms, Mark & Turnbull, Oliver. (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I episoden som heter «hjernehalvdelenes psykologi» her på SinnSyn, og i episoden som heter «Venstre og høyre hjernehalvdel» på SinnSyns Patreon-side, snakker jeg om ulike avdelinger i hjernen og hva de jobber med. Hjernen er en utrolig anordning med en vanvittig kapasitet. Den utgjør omtrent 2 % av kroppsvekten vår, men bruker over 20 % av energien. Det er fordi dette er sete for alle våre opplevelser og bevegelser. Det er også mange som mener at hjernen har skjulte kapasiteter som undergraves av måten vi lever og tenker på, og og kanskje er det slik at flere av de litt avantgarde spirituelle retningene på var tids åndelige koldtbord tilstreber å åpne for mer innsikt i hjernens skjulte kapasiteter. Hvis vi har mer spirituelle egenskaper og mystiske kapasiteter, så er det sannsynlig at disse holder hus i høyre del av hjernen. Dette er et uhyre spennende tema, og jeg har derfor valgt å lage nok en episode om forholdet mellom den høyre og den venstre delen av hjernen vår. Velkommen til en halvspirituell og nevropsykologisk episode av SinnSyn.Menneskets hjerne er delt på midten, og man har lenge tenkt de to delene arbeider med litt forskjellige ting. I så henseende er det litt merkelig at de anatomisk sett er omtrent identiske. Helt siden Brocas berømte opptegnelser fra 1861 har man vært opptatt av de to hemisfærers asymmetri. Broca hadde en pasient som het ”Tan-Tan”. Vedkommende hadde mistet taleevnen etter et slag, og det viste seg at skaden var lokalisert i venstre hjerneregion, primært i den nederste, bakerste delen av frontallappen (kjent som Brocas område). I etterkant møtte Broca flere pasienter med samme forstyrrelse og igjen var skaden lokalisert i samme område. På bakgrunn av dette mente Broca at språket var lokalisert i venstre hjernehalvdel.Siden Brocas observasjon av språkets venstrelateralisering, har det dukket opp mange store teorier om hjernehalvdelenes ulike funksjoner. I midten av det tyvende århundret hadde man en ganske utbredt teori som sa at dersom språket var venstre hemisfæres primære funksjon, så var høyre hemisfære spesialisert i spatial kognisjon, men langt i fra alle funn understøttet denne teorien.PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring hjernehalvdeler og deres innvirkning på hvordan vi tenker, føler og handler. Venstre hjernehalvdel er altså logisk og analytisk, mens høyre er mer kreativ og intuitiv. Kan nevropsykologisk innsikt fungere selvutviklende? Det er et spørsmål jeg er interessert , og nettopp det jeg reflekterer videre over i episode #42 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Venstre og høyre hjernehalvdel» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!KilderGalin, David (1974). Implications for psychiatry of left and right cerebral specialisation: A neurophysiological context for unconscious processes. Archives of General Psychiatry, 31, pp. 571-583.Solms, Mark & Turnbull, Oliver (2002). The brain and the inner world – An introduction to neuroscience of subjective experience. Karnac Books. (Anbefales!)Solms, Mark & Turnbull, Oliver. (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

**Udsendelsen er lavet i samarbejde med Støt Mediano - vores lyttere - og så er spansk fodbold på Mediano sponsoreret af Sortesokker.dk & Bookbeat** I december-udgaven af Mediano La Liga svarer Kenneth Hansen og Morten Glinvad på gode spørgsmål fra lytterne. De kommer forbi Barcelonas fald fra tinderne, rovdriften på stjerneskuddet Pedri, de mest unikke fodboldoplevelser i Spanien, de tre største spanske spillere i historien og meget, meget mere... Vi gør følgende med hensyn til spørgsmål: Det er vores frivillige abonnenter, der er med i Støt Mediano, der bliver inviteret til at stille spørgsmål. Det er de lyttere, der har valgt at betale 35, 50, 100 kr. eller mere hver eneste måned for at kunne være med til at udvikle Mediano. Dem vil vi gerne gøre noget særligt for, men alle får stadigt de samme udsendelser på samme tid. Sådan var i hvert fald den oprindelige lige tanke. Men så var der én af Støt Mediano-abonnenterne, der kritiserede os for at gøre forskel. Vedkommende ønskede ikke at få fordele, som andre ikke fik. Det gjorde et vist indtryk. Så vi har inviteret de frivillige abonnenter til at skrive deres spørgsmål, men det bliver ikke kun et tiltag for dem. Så andre kan også sende spørgsmål til den normale mail-adresse: kontakt@mediano.nu. Her kan du læse hele historien om Brevkasse Special fra Mediano: www.mediano.nu/oversigt/2021/12/…e-fra-stt-mediano Du kan blive frivillig abonnent på Mediano her: www.mediano.nu/stot Du kan også læse om formålet med Støt Mediano. Det kan du gøre her: www.mediano.nu/oversigt/2021/10/…-er-stadig-gratis Og endelig redaktørens blog, hvor Peter Brüchmann samler op på den første måned med Støt Mediano: www.mediano.nu/oversigt/2021/11/…-nu-med-medlemmer

**Udsendelsen er sponsoreret af sortesokker.dk og Bookbeat og hjulpet på vej af Støt Mediano** I december-udgaven af Mediano Serie A svarer Kenneth Hansen og Karsten Krogh på spørgsmål fra vores lyttere. Det drejer sig blandt andet om danskernes formbarometer, om Juventus' nedtur, om det mest interessante trænernavn og hvem der er ligaens mest betydningsfulde anfører. Alt i alt mange spændende inputs, så tusind tak for det! Vi gør følgende med hensyn til spørgsmål: Det er vores frivillige abonnenter, der er med i Støt Mediano, der bliver inviteret til at stille spørgsmål. Det er de lyttere, der har valgt at betale 35, 50, 100 kr. eller mere hver eneste måned for at kunne være med til at udvikle Mediano. Dem vil vi gerne gøre noget særligt for, men alle får stadigt de samme udsendelser på samme tid. Sådan var i hvert fald den oprindelige lige tanke. Men så var der én af Støt Mediano-abonnenterne, der kritiserede os for at gøre forskel. Vedkommende ønskede ikke at få fordele, som andre ikke fik. Det gjorde et vist indtryk. Så vi har inviteret de frivillige abonnenter til at skrive deres spørgsmål, men det bliver ikke kun et tiltag for dem. Så andre kan også sende spørgsmål til den normale mail-adresse: kontakt@mediano.nu. Her kan du læse hele historien om Brevkasse Special fra Mediano: www.mediano.nu/oversigt/2021/12/…e-fra-stt-mediano Mediano-Støtterne får en mail, når vi inviterer til nye udsendelser, og der er flere på vej allerede i denne uge. Der kommer i løbet af december en række udsendelser mere i serien Brevkasse Special: - Serie A - La Liga - Superliga for Voksne - Bundesligaen - Fredagsfrokosten - Og måske en mere. -- Husk projekt 'Støt Mediano', hvor du kan blive frivillig abonnent på Mediano. Det kan du gøre her: www.mediano.nu/stot Du kan også læse om formålet med Støt Mediano. Det kan du gøre her: www.mediano.nu/oversigt/2021/10/…-er-stadig-gratis Og endelig redaktørens blog, hvor Peter Brüchmann samler op på den første måned med Støt Mediano: www.mediano.nu/oversigt/2021/11/…-nu-med-medlemmer

**Udsendelsen er sponsoreret af Arbejdernes Landsbank og hjulpet på vej af Støt Mediano** Her er den første Brevkasse Special med spørgsmål kun fra jer lyttere. - Hvor bekymrede skal vi være for Simon Kjærs skade og Andreas Christensens kontraktspil med Chelsea? - Hvem er jokeren, der laver en Damsgaard eller en Mæhle og pludselig går fra spændende trupspiller til afgørende profil til VM? Eller måske kommer helt udefra? - Hvor skal Hjulmand tage hen, når han forlader DBU? Og hvem skal afløse ham? Der var masser af gode spørgsmål i bunken, da lytterne fik lov at åbne det nye format, Brevkasse Special. Medianos panel bestod som ofte før med landsholdet af: - Rasmus Monnerup, fodboldtræner - Jonas Hebo Rasmussen, fodboldspiller. Vi gør følgende med hensyn til spørgsmål: Det er vores frivillige abonnenter, der er med i Støt Mediano, der bliver inviteret til at stille spørgsmål. Det er de lyttere, der har valgt at betale 35, 50, 100 kr. eller mere hver eneste måned for at kunne være med til at udvikle Mediano. Dem vil vi gerne gøre noget særligt for, men alle får stadigt de samme udsendelser på samme tid. Sådan var i hvert fald den oprindelige lige tanke. Men så var der én af Støt Mediano-abonnenterne, der kritiserede os for at gøre forskel. Vedkommende ønskede ikke at få fordele, som andre ikke fik. Det gjorde et vist indtryk. Så vi har inviteret de frivillige abonnenter til at skrive deres spørgsmål, men det bliver ikke kun et tiltag for dem. Så andre kan også sende spørgsmål til den normale mail-adresse: kontakt@mediano.nu. Her kan du læse hele historien om Brevkasse Special fra Mediano: https://www.mediano.nu/oversigt/2021/12/3/nu-kommer-mediano-brevkasse-udsendelser-lavet-af-lytterne-fra-stt-mediano Mediano-Støtterne får en mail, når vi inviterer til nye udsendelser, og der er flere på vej allerede i denne uge. Der kommer i løbet af december en række udsendelser mere i serien Brevkasse Special: - Serie A - La Liga - Superliga for Voksne - Bundesligaen - Fredagsfrokosten - Og måske en mere. -- Husk projekt 'Støt Mediano', hvor du kan blive frivillig abonnent på Mediano. Det kan du gøre her: www.mediano.nu/stot Du kan også læse om formålet med Støt Mediano. Det kan du gøre her: https://www.mediano.nu/oversigt/2021/10/2/nu-kan-du-sttte-mediano-men-alt-indhold-er-stadig-gratis Og endelig redaktørens blog, hvor Peter Brüchmann samler op på den første måned med Støt Mediano: https://www.mediano.nu/oversigt/2021/11/2/redaktrens-blog-mediano-nu-med-medlemmer

Ukens episode ble inspirert av en lytter Mail. Vedkommende lurte på om jeg kunne snakke litt rundt dette med indre og ytre faktorer for å lykkes.  Hva er det som gjør at noen klarer å tilsynelatende alltid klarer stå i valgene sine, mens andre støtt og stadig «faller av»?   Lytt til episoden for å få en bedre forståelse for hva som skal til for å skape en varig endring samt få mange gode tips og triks for å lære seg å stå i valgene dine. Jeg er sikker på at du kan ta med deg noen praktiske råd og strategier fra denne episoden som vil hjelpe deg med å stå i valgene dine og dermed faktisk oppnå de målene du har satt deg selv.  God lytt!  episoden angående 1 snack om dagen:  https://open.spotify.com/episode/1HVNcZfHCNVrQSiiniBLDD?si=yVqHmISCSJ6DBnMklePtoQ   episoden om selskap: https://open.spotify.com/episode/29RzW0SZtgXMRtWwL2Rl06?si=wBq3lrvJTZ-gTkatLwtYxw Har du spørsmål eller ønsker du å komme i kontakt med meg for hjelp med kosthold, livsstil og trening, eller har du interesse i online oppfølging? Du finner du alt du trenger å vite her: https://www.ptservice.no/online-coaching/ _ _ Eller send en mail til: Moritz@ptservice.no  _ _ Følg meg gjerne på Instagram for memes, mat, treningsbilder, fakta og repost av studier :  https://www.instagram.com/mini_morimi/

I 1949 våkner nordmenn opp til en svært spesiell nyhetssak i avisene. En mystisk pakke fra Norge har utløst en krimgåte i Sverige. Det blir iverksatt en etterforskning og sporene peker sterkt mot en danske med en interessant forhistorie. Vedkommende blir tatt og saken ser ut til å være løst, men etter hvert blir det klart for politiet at saken som først så ut til å være oppklart, skal bli mye mer krevende enn først antatt. Medvirkende: Bent Kvalvik, filmarkivar på Nasjonalbiblioteket. Programskaper: Lars Hammeren Risberg. Musikken er komponert av Therese Aune. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  Noe av det mest fascinerende er de mange spennende menneskene jeg oppdager på video. Hvis det er en parallelitet mellom den politiske galskapen i USA og Europa – med USA desidert i front – gjelder det også for motstanden. Jeg hadde gleden av å oppdage Rod Dreher, en kjent kristen konservativ som har en bred produksjon bak seg og nå har skrevet en bok om det totalitære som er på vei i USA.   Dreher kom til å snakke med en bekjent som vokste opp i den gamle Østblokken. Vedkommende fortalte at det som skjer i USA minner sterkt om det hun opplevde i sin barndom i det kommunistiske Ungarn. -Det samme holder på å skje her, sa hun. -Og dere forstår det ikke.   Jo, vi forstår det. Vi kjenner lusa på gangen. Vi husker ensrettingen, intoleransen og den aggressive selvrettferdigheten fra vår ungdom. Nå er den tilbake og nå er det ikke bare studentradikalere, nå gjelder det den politiske, akademiske, økonomiske, teknologiske, kulturelle og mediale eliten som pusher det samme narrativet. De har allerede lyktes hjernevaske en stor del av befolkningen. En annen del ser hva som foregår, ser de holder på å miste nasjonen og stritter imot. Dessverre er vår egen elite i Europa på feil side. Derav vår store oppgave.

Vidste du, at man som skilsmisseforælder kan afbryde den anden forælders kontakt til deres fælles barn ved fx at beskylde sin x-partner for at have begået vold - selv hvis det ikke er gennem en retssag?I denne podcast undersøger vi det, der ligner en metode, nogle forældre bruger, for at vinde en samværssag om det fælles barn. Du får svar på, hvad den går ud på, og hvordan det overhovedet kan foregå.NB: Vi har efter podcastens udgivelse været i kontakt med modparten i den konkrete sag, der omtales. Vedkommende holder fast i sin side af sagen.Ann lindgård, juristMichael Bæklev, forælderCaroline Adolphsen, lektor, cand.jur. og PhD i familieret, Aalborg UniversitetTilrettelægger og Vært: Razan el-NakiebMedhjælper/tilrettelægger: journalistpraktikant Josefine Jørgensen Redaktør: Joachim Næshave

Én i redaksjonen har fått PS5 og Xbox Series X i hus, og resten er ikke misunnelige i det hele tatt. Vedkommende har spilt Astro's Playroom, som følger med alle PS5-konsoller, og har mye pent å si om håndkontrolleren til PS5. Ellers har Nick og Rune spilt Watch Dogs: Legion, Karl og Rune har spilt horror-spillet Little Hope sammen, Rune har spilt det norske adventure-spillet Dude, Where's My Beer og Frida koser seg med… å se noen andre spille Amnesia: Rebirth.Vi diskuterer også beslutningen til Sony om å droppe fysisk salg av PS5 i 2020 og utsettelsen av Cyberpunk 2077, vi har sett den fantastiske, norske kortfilmen Pikselhjerte og vi har hver våre topp 10-lister over favorittspill fra konsollgenerasjonen vi nå (delvis) legger bak oss. For å nevne noe. God fornøyelse!

Én i redaksjonen har fått PS5 og Xbox Series X i hus, og resten er ikke misunnelige i det hele tatt. Vedkommende har spilt Astro’s Playroom, som følger med alle PS5-konsoller, og har mye pent å si om håndkontrolleren til PS5. Ellers har Nick og Rune spilt Watch Dogs: Legion, Karl og Rune har spilt horror-spillet Little Hope sammen, Rune har spilt det norske adventure-spillet Dude, Where’s My Beer og Frida koser seg med… å se noen andre spille Amnesia: Rebirth.Vi diskuterer også beslutningen til Sony om å droppe fysisk salg av PS5 i 2020 og utsettelsen av Cyberpunk 2077, vi har sett den fantastiske, norske kortfilmen Pikselhjerte og vi har hver våre topp 10-lister over favorittspill fra konsollgenerasjonen vi nå (delvis) legger bak oss. For å nevne noe. God fornøyelse!

Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser.Har en grandios oppfatning av egen betydning. Det kan handle om skryt av egne bedrifter og talenter, samtidig som man forventer å bli oppfattet som bedre enn andre uten at dette på noen måter er forankret i prestasjoner eller resultater.Er opptatt av fantasier om ubegrenset berømmelse, suksess, makt, briljanse, skjønnhet eller ideell kjærlighet. – Under behovet for oppmerksomhet ligger en usikker og skjør selvfølelse. Til grunn for lidelsen finnes en skade på selvet, en mangelfull robusthet i selvdannelsen, som mange kompenserer med konstant å høste anerkjennelse fra andreTror at han eller hun er "spesiell" og unik og og bare kan bli forstått av, eller bør være sammen med, spesielle eller høystatusfolk (eller institusjoner).Krever overdreven beundring. Den personlighetsforstyrrede narsissisten forventer at stolene står klare når han eller hun kommer inn i et rom, og at alles oppmerksomhet er rettet mot ham eller henne. Han eller hun mener seg så viktig og spesiell at det er noe alle må legge merke til. Oppmerksomheten fra andre er livsviktig, personen vil gå langt for å skaffe seg den, og ender gjerne med å tråkke på andre mennesker på veien en følelse av å være særlig berettiget, f.eks. urimelige forventninger om særlig gunstig behandling, eller at andre uten videre skal oppfylle hans eller hennes forventninger.Er utnyttende i mellommenneskelige forhold, dvs. søker fordeler gjennom andre for å nå sine egne mål.Narsissisten kan ofte oppfattes som veldig sjarmerende fordi de overøser andre med komplimenter og oppmerksomhet. Men ved en virkelig narsissistisk forstyrrelse, er dette bare en sleip taktikk. Narsissisten vil bare ha oppmerksomhet tilbake, og så fort du kritiserer ham, vil han ikke ha noe med deg å gjøre lenger. Det er et skjørt Selv som fokuserer på egen vinning, men du kan bli sjarmert dersom vedkommende oppfatter deg som en spiller i en komplott han eller hun vil vinne.Det ligger også i sakens natur at narsissisten mangler empati. De er ikke villig til å anerkjenne eller identifisere seg med andre menneskers følelser og behov, og hvis de er det, så er det for å manipulere det sosiale spillet for egen vinning, og ikke av medfølelse for andre mennesker.Det er heller ikke så uvanlig at narsissisten er misunnelig på andre eller tror at andre er misunnelige på ham eller henne. De har et livsperspektiv som handler om å komme først i mål, vinne mest, ha flest fordeler eller lignende. Det vil si at de leser enhver situasjon som en konkurranse med sine omgivelser, og alle som har noe de selv mangler, blir sett på som en person som skal utmanøvreres. Det er ikke snakk om å være begeistret eller glad på andres vegne. Alt som er attråverdig som man selv mangler, må utlignes. Derfor er det misunnelse som dukker opp i møte med andres suksess, og siden de mistenker at hele verden fungerer på denne typen premisser, tror de også at andre vil misunne dem alt de har av fordeler. Hele den relasjonelle sfæren er innhyllet i antagonisme, noe som gjør at varme følelser som kjærlighet, glede og medfølelse er totalt fraværende. Dette er en kald og ensom posisjon, og narsissisten kan kanskje bli bedriftsleder med høy inntekt, flotte biler og hytte ved vannet, men tilværelsen i en «spis eller bli spist verden» er ikke et attraktivt sted, uansett om du har flere hytter og en stor båt. Dette er en innsikt narsissisten ikke har. Vedkommende vet ikke hva kjærlighet er, selv om det kanskje er nettopp kjærlighet, anerkjennesle og og nærhet de higer etter innerst inne, så tilkjemper de seg dette på en måte som umuliggjør nettopp det de søker. Et annet trekk ved narsissisten kan være arroganse, hovmodige miner eller nedlatende holdninger.Advokater, politikere og leger vil ha en god del av disse personlighetsreferansene. For eksempel har en politiker et ønske om å stå fram og ha makt, da har man naturlig narsissistiske trekk. Det er ikke nødvendigvis negativt, grensen går når disse slår over til å bli rigide og nødvendige for å opprettholde en god selvfølelse,Et annet trekk ved narsissisten er at de aldri tar ansvar for sine feil. Et skjørt selv har ikke råd til å se seg selv som feilbarlig, og da tviholder de på egen fortreffelighet selv om de åpenbart tar feil. De kan fremstå nærmest desperate i kampen for å beholde sin versjon av «sannheten», og de skjøreste tror på sine egne løgner selv om det er åpenbart at de unngår å ta ansvar for egne feiltrinn. Trump er selvfølgelig et stjerne eksempel på nettopp dette. Uansett hva man har gjort av dumheter, er man ikke villig til å innrømme dette. Forsvarsmekanismen som kalles projeksjon, hvor man tilskriver andre ansvar for egne feil, er virkelig på spill ved denne personlighetsforstyrrelsen.Narsissisten nekter simpelthen å ta skylden for sin dårlige oppførsel og legger heller skylden over på noen andre. Trump er nærmest en parodi på narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge alle kriteriene som jeg nevner her. Det er nesten merkverdig å finne et så tydelig tekstbok eksempel som ham i offentligheten. Dette var bare innledningen til en lengre episode om Narsissisme, psykopati og lederskap. I den neste timen diskuterer jeg narsissisme med en kollega, og vi går virkelig i dybden på de mørke sidene i det selvsentrerte sinnelag. Vi du bli med på dette, så får du full tilgang til hele episoden på patreon.com/sinnsyn.Dette er altså å regne som en såkalt «teaser-episode» hvor jeg vil forsøke å lokke deg over som medlem på mitt mentale treningsstudio. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Her finner du også halvannen time til om narsissisme hvor jeg og en psykolog-kollega drøfter tematikken med referanser til klinisk praksis, men også til arbeidsliv og lederskap.Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side. Som medlem får du tilgang på mye ekstramateriale i form av eksklusive episoder, videomateriell, og du får bøkene mine i lydbokversjon. Hver måned leser jeg fra «selvfølelsens psykologi» og avslutter opplesningen med en øvelse. Mine bøker regner jeg som «mentale treningsprogram». I bøkene presenterer jeg psykologisk teori, men jeg tilstreber også å foreslå øvelser som kan implementere teorien i hverdagslivet. Derfor kaller jeg min Patreon-konto for et «Mentalt treningsstudio». Jeg mener at vi kan få den kroppen vi ønsker oss ved å trene utholdenhet og muskelstyrke, men på samme måte kan vi få den hjernen vi ønsker oss, ved å trene «mentale muskler». Måten vi bruke hjernen å, vil forme den. Og husk at det er hjernen din som fabrikkerer alle opplevelsene du har av deg selv, dine medmennesker, verden for øvrig og ditt liv. Hvis vi kan klar å influere på «hjernefabrikkens opplevelsesproduksjon», kan vi også få et mer tilfredsstillende liv. Jeg mener det er helt avgjørende at vi faktisk ser på hjernen som en slags muskel, og da er det like avgjørende at vi trener den og holder den ved like. Er du av samme oppfatning som meg, så håper jeg at du klikker deg inn på patreon.com/sinnsyn og blir medlem.Takk for følge og på gjenhør i neste episode! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser.Har en grandios oppfatning av egen betydning. Det kan handle om skryt av egne bedrifter og talenter, samtidig som man forventer å bli oppfattet som bedre enn andre uten at dette på noen måter er forankret i prestasjoner eller resultater.Er opptatt av fantasier om ubegrenset berømmelse, suksess, makt, briljanse, skjønnhet eller ideell kjærlighet. – Under behovet for oppmerksomhet ligger en usikker og skjør selvfølelse. Til grunn for lidelsen finnes en skade på selvet, en mangelfull robusthet i selvdannelsen, som mange kompenserer med konstant å høste anerkjennelse fra andreTror at han eller hun er "spesiell" og unik og og bare kan bli forstått av, eller bør være sammen med, spesielle eller høystatusfolk (eller institusjoner).Krever overdreven beundring. Den personlighetsforstyrrede narsissisten forventer at stolene står klare når han eller hun kommer inn i et rom, og at alles oppmerksomhet er rettet mot ham eller henne. Han eller hun mener seg så viktig og spesiell at det er noe alle må legge merke til. Oppmerksomheten fra andre er livsviktig, personen vil gå langt for å skaffe seg den, og ender gjerne med å tråkke på andre mennesker på veien en følelse av å være særlig berettiget, f.eks. urimelige forventninger om særlig gunstig behandling, eller at andre uten videre skal oppfylle hans eller hennes forventninger.Er utnyttende i mellommenneskelige forhold, dvs. søker fordeler gjennom andre for å nå sine egne mål.Narsissisten kan ofte oppfattes som veldig sjarmerende fordi de overøser andre med komplimenter og oppmerksomhet. Men ved en virkelig narsissistisk forstyrrelse, er dette bare en sleip taktikk. Narsissisten vil bare ha oppmerksomhet tilbake, og så fort du kritiserer ham, vil han ikke ha noe med deg å gjøre lenger. Det er et skjørt Selv som fokuserer på egen vinning, men du kan bli sjarmert dersom vedkommende oppfatter deg som en spiller i en komplott han eller hun vil vinne.Det ligger også i sakens natur at narsissisten mangler empati. De er ikke villig til å anerkjenne eller identifisere seg med andre menneskers følelser og behov, og hvis de er det, så er det for å manipulere det sosiale spillet for egen vinning, og ikke av medfølelse for andre mennesker.Det er heller ikke så uvanlig at narsissisten er misunnelig på andre eller tror at andre er misunnelige på ham eller henne. De har et livsperspektiv som handler om å komme først i mål, vinne mest, ha flest fordeler eller lignende. Det vil si at de leser enhver situasjon som en konkurranse med sine omgivelser, og alle som har noe de selv mangler, blir sett på som en person som skal utmanøvreres. Det er ikke snakk om å være begeistret eller glad på andres vegne. Alt som er attråverdig som man selv mangler, må utlignes. Derfor er det misunnelse som dukker opp i møte med andres suksess, og siden de mistenker at hele verden fungerer på denne typen premisser, tror de også at andre vil misunne dem alt de har av fordeler. Hele den relasjonelle sfæren er innhyllet i antagonisme, noe som gjør at varme følelser som kjærlighet, glede og medfølelse er totalt fraværende. Dette er en kald og ensom posisjon, og narsissisten kan kanskje bli bedriftsleder med høy inntekt, flotte biler og hytte ved vannet, men tilværelsen i en «spis eller bli spist verden» er ikke et attraktivt sted, uansett om du har flere hytter og en stor båt. Dette er en innsikt narsissisten ikke har. Vedkommende vet ikke hva kjærlighet er, selv om det kanskje er nettopp kjærlighet, anerkjennesle og og nærhet de higer etter innerst inne, så tilkjemper de seg dette på en måte som umuliggjør nettopp det de søker. Et annet trekk ved narsissisten kan være arroganse, hovmodige miner eller nedlatende holdninger.Advokater, politikere og leger vil ha en god del av disse personlighetsreferansene. For eksempel har en politiker et ønske om å stå fram og ha makt, da har man naturlig narsissistiske trekk. Det er ikke nødvendigvis negativt, grensen går når disse slår over til å bli rigide og nødvendige for å opprettholde en god selvfølelse,Et annet trekk ved narsissisten er at de aldri tar ansvar for sine feil. Et skjørt selv har ikke råd til å se seg selv som feilbarlig, og da tviholder de på egen fortreffelighet selv om de åpenbart tar feil. De kan fremstå nærmest desperate i kampen for å beholde sin versjon av «sannheten», og de skjøreste tror på sine egne løgner selv om det er åpenbart at de unngår å ta ansvar for egne feiltrinn. Trump er selvfølgelig et stjerne eksempel på nettopp dette. Uansett hva man har gjort av dumheter, er man ikke villig til å innrømme dette. Forsvarsmekanismen som kalles projeksjon, hvor man tilskriver andre ansvar for egne feil, er virkelig på spill ved denne personlighetsforstyrrelsen.Narsissisten nekter simpelthen å ta skylden for sin dårlige oppførsel og legger heller skylden over på noen andre. Trump er nærmest en parodi på narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge alle kriteriene som jeg nevner her. Det er nesten merkverdig å finne et så tydelig tekstbok eksempel som ham i offentligheten. Dette var bare innledningen til en lengre episode om Narsissisme, psykopati og lederskap. I den neste timen diskuterer jeg narsissisme med en kollega, og vi går virkelig i dybden på de mørke sidene i det selvsentrerte sinnelag. Vi du bli med på dette, så får du full tilgang til hele episoden på patreon.com/sinnsyn.Dette er altså å regne som en såkalt «teaser-episode» hvor jeg vil forsøke å lokke deg over som medlem på mitt mentale treningsstudio. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Her finner du også halvannen time til om narsissisme hvor jeg og en psykolog-kollega drøfter tematikken med referanser til klinisk praksis, men også til arbeidsliv og lederskap.Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side. Som medlem får du tilgang på mye ekstramateriale i form av eksklusive episoder, videomateriell, og du får bøkene mine i lydbokversjon. Hver måned leser jeg fra «selvfølelsens psykologi» og avslutter opplesningen med en øvelse. Mine bøker regner jeg som «mentale treningsprogram». I bøkene presenterer jeg psykologisk teori, men jeg tilstreber også å foreslå øvelser som kan implementere teorien i hverdagslivet. Derfor kaller jeg min Patreon-konto for et «Mentalt treningsstudio». Jeg mener at vi kan få den kroppen vi ønsker oss ved å trene utholdenhet og muskelstyrke, men på samme måte kan vi få den hjernen vi ønsker oss, ved å trene «mentale muskler». Måten vi bruke hjernen å, vil forme den. Og husk at det er hjernen din som fabrikkerer alle opplevelsene du har av deg selv, dine medmennesker, verden for øvrig og ditt liv. Hvis vi kan klar å influere på «hjernefabrikkens opplevelsesproduksjon», kan vi også få et mer tilfredsstillende liv. Jeg mener det er helt avgjørende at vi faktisk ser på hjernen som en slags muskel, og da er det like avgjørende at vi trener den og holder den ved like. Er du av samme oppfatning som meg, så håper jeg at du klikker deg inn på patreon.com/sinnsyn og blir medlem.Takk for følge og på gjenhør i neste episode! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kan vi alle være bestevenner? Kan du like alle? Dette er tema i dagens episode.

Vi kender alle sammen historien om den gamle bedsteforælder, der dør af alderdom eller sygdom. Men det er egentlig okay. Vedkommende har levet et langt liv, og de er klar til at forlade det. Engang imellem dør nogen mennesker bare for tidligt, og det er ikke okay. Leif døde ikke. I efteråret 2017 fik Leif en blodprop i hjernen og i foråret i år interviewede jeg ham. I dette podcast fortæller Leif om, hvordan han lever sit liv nu, livet efter blodproppen. Han kunne have været død, men han døde jo ikke. Tusind tak til Leif, fordi han ville være med og fortælle sin historie og dele sine tanker. Tak til Blå Minder for, at jeg måtte bruge deres fantastiske musik og Anna Røtzler Lind, som har skrevet tekst og melodi.

Vi kender alle sammen historien om den gamle bedsteforælder, der dør af alderdom eller sygdom. Men det er egentlig okay. Vedkommende har levet et langt liv, og de er klar til at forlade det. Engang imellem dør nogen mennesker bare for tidligt, og det er ikke okay. Ulla døde for tidligt. Hun gik bort i efteråret 2018, og et halvt år efter interviewede jeg Runa. Ulla var Runas mor. I dette podcast fortæller Runa om nogle af de ting, der kan være svært, når du står lige midt i dit livs sorg. Hvordan ønsker man så, at ens venner opfører sig, og hvordan fortæller man dem, at de gør det rigtigt eller forkert? Tusind tak til Runa, fordi hun ville være med og fortælle sin historie og sine helt ærlige tanker. Tak til Blå Minder for, at jeg måtte bruge deres fantastiske musik og Anna Røtzler Lind, som har skrevet tekst og melodi.

Vi kender alle sammen historien om den gamle bedsteforælder, der dør af alderdom eller sygdom. Men det er egentlig okay. Vedkommende har levet et langt liv, og de er klar til at forlade det. Engang imellem dør nogen mennesker bare for tidligt, og det er ikke okay. Dorrit døde for tidligt. Så i foråret interviewede jeg Sara. Dorrit var hende mor. I dette podcast fortæller Sara om alle de ting, der kan være svære at snakke om. Ja, faktisk bare svære at tænke engang imellem. Og hvorfor det er svært. Tusind tak til Sara, fordi hun ville være med og fortælle sin historie. Tak til Blå Minder, for at jeg måtte bruge deres fantastiske musik og Anna Røtzler Lind, som har skrevet tekst og melodi. - Nanna Hein

Snapchat har lagt bak seg et turbulent år. Endring i designet førte til et ramaskrik og en aksjekurs som stupte. Pengene rant ut av selskapet og brukerveksten stoppet opp.Til tross for alle tidligere utfordringer, er Snapchat fortsatt det nest største sosiale nettverket her til lands, hva gjelder antall brukere. Kun slått av Facebook. Og ser vi på mediedekningen, skrives det fryktelig mye om Facebook og fryktelig lite om Snapchat.Det kan være årsaken til at min gjest er en ukjent kjendis. For kjendis er han. Men folk flest vet ikke hvem han er eller hva han heter. Samtidig blir han stoppet oftere på gata i USA enn i Norge. Han har blitt invitert hjem til Snapchats grunnlegger, Evan Spiegel. Vedkommende er også en av de få som Evan følger på Snapchat, han gjør oppdrag for store merkevarer og har fått sitt eget TV-show på plattformen som har flere seere enn Fredrik Skavlan. Episodens gjest heter Geir Ove Pedersen, men er bedre kjent som Geeohsnap. Jeg slo av en prat med Geir Ove, kort tid etter at vi hadde vært sammen på God Morgen Norge, torsdag 28. februar, for å snakke mer om Snapchat. Om TV-showet hans og om det å jobbe som en kommersiell og profesjonell snapchatter.Lenker til at jeg har snakket om, finner du på HansPetter.info. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Veronika Katinka Martzen er aktuel med sin første digtsamling, 'Jeg bruger min krop som møbel', der giver en vrængende stemme til en post-ironisk 90'er-generation. Poptillægget har inviteret hende i studiet til en samtale om den populærkultur, der inspirerer hendes poesi - fra 'Hammerslag' til Taylor Swift. Veronika Katinka og Lucia anmelder også Christina Hagens 'Korrekthedsbibelen' og diskuterer, hvad ironi kan gøre ved litteratur.Ugens gæst: Veronika Katinka Martzen.Ugens anbefalinger:1. Internetspillet Hay Day.2. Den kommende Barry Jenkins-film - og bogforlægget af James Baldwin - 'If Beale Street Could Talk'.Vært og tilrettelægger: Lucia Odoom.Producer: Christine Runøe.I redaktionen: Kathrine Eggert Wadsholt, Sille Westphal & Nina Kragh.

Enneagram type 6, der er landet i sin type og har haft et gennembrud overforbruger ikke sine tanker eller sin krop eller følelser. Vedkommende har opdaget, at vi bliver nødt til at træde ind i noget også.  Typen viser os allesammen, at der er noget, vi kan gøre.  Vi bliver mindet om at det nytter noget - at det gør en forskel. Type 6 minder mig om en mester, der har opdaget noget, og er blevet blødere og mildere. Også overfor sig selv. www.enneagrammetnextlevel.dk 

Alle kan bli lurt av en psykopat, og det kan ta lang tid før man forstår at en person har sterke psykopatiske trekk. Vedkommende vil kunne utnytte deg, fordi han eller hun mangler sperrene for å manipulere og bedra. Psykopater spiller på våre tilknytningsbehov, vår kjærlighet og vår omsorg for å få det de vil ha, som kan være for eksempel dominans, beundring eller konkrete goder. Psykopati er komplekst, og de enkle sjekklistene man finner i media med jevne mellomrom er misvisende. Vår gjest har en doktorgrad i psykopati, og jobber med dem til daglig, så her får du en grundig innføring i hva psykopati er. 

Alle kan bli lurt av en psykopat, og det kan ta lang tid før man forstår at en person har sterke psykopatiske trekk. Vedkommende vil kunne utnytte deg, fordi han eller hun mangler sperrene for å manipulere og bedra. Psykopater spiller på våre tilknytningsbehov, vår kjærlighet og vår omsorg for å få det de vil ha, som kan være for eksempel dominans, beundring eller konkrete goder. Psykopati er komplekst, og de enkle sjekklistene man finner i media med jevne mellomrom er misvisende. Vår gjest har en doktorgrad i psykopati, og jobber med dem til daglig, så her får du en grundig innføring i hva psykopati er.