Podcasts about psykopati

Psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen er ekspert på psykopati, og her får jeg stilt ham mange av de spørsmålene jeg har rundt denne skumle personlighetsforstyrrelsen. Han forteller blant annet om hvordan en psykopat fester grepet, hvilke røde flagg du skal være oppmerksom på, og hvordan forstyrrelsen arter seg ulikt hos menn og kvinner 

Dagens tema er stort, mørkt og spennende, og dermed ble også dette en lang episode om noen personlighetstrekk som det kan være greit å kjenne igjen - for å vite hva du skal holde deg vekk fra. Den mørke triaden refererer til en gruppe av tre personlighetstrekk: narsissisme, machiavelliske, og psykopati. Disse trekkene representerer noen av de mest skadelige og manipulerende aspektene av menneskelig atferd, og personer med disse trekkene kan ofte forårsake betydelig skade på de rundt dem.  De overlapper ofte, og personer med høye score i den mørke triaden kan være svært skadelige for sine omgivelser. De har en tendens til å ta utilitaristiske avgjørelser, hvor de ikke nøler med å ofre andres velferd for å oppnå sine egne mål. Dette er et alvorlig og komplekst emne som kan ha store konsekvenser for de som kommer i kontakt med personer som har disse trekkene. I dagens episode vil du høre mer om hvordan disse trekkene manifesterer seg, hvordan du kan gjenkjenne dem, og litt om hva du kan gjøre for å beskytte deg selv.  Vi har fått flere spørsmål rundt dette - og skal snakke om hva disse trekkene innebærer, hvordan de kan manifestere seg i relasjoner, og hva du kan gjøre hvis du oppdager disse egenskapene hos noen i livet ditt.  Kort oppsummert:  Narsissisme  - preget av en oppblåst følelse av egen betydning, behov for beundring, og mangel på empati. Psykopati - kjennetegnes av impulsivitet, mangel på skyldfølelse eller anger, og en generell uansvarlighet. Personer med psykopatiske trekk kan være sjarmerende, men mangler evnen til å føle empati. Machiavellisme - handler om kynisk, tålmodig manipulasjon, der individet er villig til å utnytte andre for å oppnå sine mål. Machiavellister er ofte strategiske og skjuler sine sanne intensjoner.    Egne grenser: Sett klare grenser og vær bevisst på manipulerende atferd. Klar kommunikasjon: Prøv å ha en åpen og ærlig samtale om hvordan du føler deg påvirket av deres oppførsel. Søk profesjonell hjelp: Vurder å søke profesjonell hjelp, både for deg selv og den andre personen, hvis mulig. Hold avstand: Hvis situasjonen blir for vanskelig eller skadelig, kan det være nødvendig å distansere deg fra personen for å beskytte din egen mentale helse.   Og to andre podcastepisoder om temaet; sjekk ut nr 65 og nr 83   Vi refererer også til boken:                        43 laws of Power av Robert Green. Les mer om den her: https://www.amazon.com/48-Laws-Power-Robert-Greene/dp/0140280197   Forskere har funnet ut at disse mørke trekkene ofte overlapper, og personer som har ett av disse trekkene, har høy sannsynlighet for å ha flere.  Det har vært forsket på D-faktoren  - Kilde: Moshagen, Hilbig og Zettler Det er flere en underliggende faktorer som binder sammen de ni mørke personlighetstrekkene. For å finne ut hvor tett forbundet de ulike negative karakterbristene er, har forskerne bak den nye studien utvalgte ni såkalte mørke personlighetstrekk og testet hvor stor sannsynligheten er, for at man har flere av dem av gangen.     # OPPSØK HJELP OG SNAKK MED NOEN SOM KAN HJELPE DEG BRYTE UT - OM DU KJENNER IGJEN MYE AV DETTE I DINE REALSJONER.  DET ER LETT Å MISTE SEG SELV. Om du kjenner igjen dette, er dette viktig å huske på for å ikke bli skadet selv:

I det här avsnittet pratar vi om psykopati och andra personlighetssyndrom. Vår gäst är Katarina Howner som är specialist i psykiatri och rättspsykiatri vid Karolinska Institutet samt överläkare på Rättsmedicinalverket. Katarina berättar bland annat vad det är som kännetecknar psykopaten och personer med andra personlighetssyndrom. Vilka typer av psykopater och personlighetssyndrom finns och vad skiljer dem åt?  Vi pratar om varningssignaler, föräldraförmåga, behandling av psykopati och hur man på bästa sätt hanterar en psykopat – kan man lämna relationen? Hur kan man som yrkesverksam uppmärksamma att personen är psykopat eller har annat personlighetssyndrom och hur bemöter man personen på bästa sätt?  

avsnitt 3 - Psykopater och psykopati med Katarina HownerI dagens avsnitt ska vi prata om psykopater och psykopati med Katarina Howner som bland annat är läkare och dubbelspecialist i psykiatri och rättspsykiatri. Hon har också drivit podcasten Det mörka psyket. Vi kommer också att läsa upp en berättelse som vi har fått skickad till oss på mejl från en tjej som varit i en kärleksrelation med en kille som kan tänkas ha psykopatiska drag. Befinner du eller någon i din närhet i en relation eller på annat sätt känner att du behöver ha hjälp/stöd/råd så publicerar vi några länkar på vår facebooksida Rysarstunden. Det kan vara ett bra första steg till att få den hjälp som du kan vara i behov av.Har ni önskemål, tips eller ideér på avsnitt eller kanske skriver du egna noveller/berättelser så tveka inte att kontakta oss på rysarstunden@gmail.com eller på våra sociala medier (facebook och instagram) där vi heter RysarstundenMusik: Max Drile - On The Verge Of DeathLjudeffekter:freesound Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hur är det att ställas öga mot öga med en mördare? Hur avslöjar man en psykopat? Och varför får seriemördare fler kärleksbrev än bönderna i Bonde söker fru?Det har blivit dags för det första avsnittet i Spöktimmens nya poddserie med gäster. Varje torsdag träffar vi en ny person och först ut är Katarina Howner, överläkare vid Rättsmedicinalverket och expert inom psykopati.Katarina Howners podd: https://www.detmorkapsyket.se/Musik”Nikol S. & Symphonic band – The shadows of horror (symphonic song)” av Nikol S. (Luna sounds)”Requiem Demo (Horror)” av ianchenmusic”Come out and play” av DesperateMeasurezhttps://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/legalcode KontaktInstagram: @spoktimmen@linnek@jennyborg91 Facebook: Spöktimmen Mail: spoktimmenpodcast@gmail.com Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når hovedfokus er å utkonkurrere andre for egen vinnings skyld, lever du på en måte som muligens gir suksess i næringslivet, men du går relasjonelt konkurs.Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er psykopati? Hvilke kjennetegn har denne personlighetstypen? Hva kan føre til utvikling av psykopati?  I ukens spesialepisode får dere den første sniktitten på den engelske podkasten til The Human Aspect som kommer til høsten. Sammen med Jimmy diskuterer og forteller Kevin Douglas om psykopati. Det forklares hva psykopati er, hvilke kjennetegn man ser, hva som kan føre til utvikling av personlighetsforstyrrelsen og mulige behandlinger. Kevin Douglas jobber og er professor innenfor klinisk rettsmedisinsk psykologi i Canada, forsker hos Helse Vest i Bergen på det kliniske psykiatriske kompetansesenteret og er forskningsrådgiver på det kliniske psykiatriske kompetansesenteret i Oslo. Han har studert både psykologi og kriminologi i tillegg til å både ha en juridisk grad samt en doktorgrad i klinisk rettsmedisinsk psykologi.  God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Vi pratar bl.a om:Psychic attack, personligt ansvar, att ha ett rent uppsåt mot andra, avundsjuka, rädsla, medmissbruk, manipulation.Vi önskar er en fin vecka!Camilla och Vivi Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi blickar tillbaka på vad vi tycker klassas som psykopati och när vi träffat på riktiga psykopater i vardagen. Är du en psykopat? Sök i så fall hjälp. Medverkande: David “Dawwa” Persson och Stefan “Brutti” Holmberg. Podcast Cover Art: Thanks to our friend Santiago https://www.fiverr.com/santiagobg Joina oss på Patreon å skänk en slant för att ta del av de obundna avsnitten av Pubbonanza. Släpps en söndag i månaden: patreon.com/nagotkajko Vid feedback och frågor, maila oss gärna på nagotkajko@gmail.com - eller DM:a oss på @nagotkajko på Instagram.

Två ledarstilar med hästar och med människor: Hårdhet eller medkänsla?Lyssnarbrev: ”Jag jurist, min syster i fängelse. Hur kan syskon bli så olika?” Systern som sprider skräck men ibland glädje – gener eller miljö? En dotter hoppas att hennes skrämmande pappa ska förvandlas och älska henne. En lillasyster hoppas att det skräckinjagande syskonet ska bli godhjärtat. Hoppet som inte infrias lever kvar inom den vuxna. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hur kartlägger man narcissism och psykopati inom människans beteende? Komplex fråga, men rättspsykiatern, forskare kring psykopati och poddaren Katarina Howner svarar på era frågor om ämnet. Psykopati och narcissism, finns det en koppling mellan dem? Födds man till det eller blir man det? Är begreppet narcissism överanvänt? Programledare: David Druid, Linnea Wikblad och Kodjo Akolor.

Backe drar till Allianz Arena i Munchen för att kommentera Bayern mot Barcelona. Men innan det berättar han om snapsen till valet, drar igenom alla grupper och lastar huset på Sevilla. Greven snackar NFL, första kvinnliga huliganen och tar avstånd från Deadpool. Taimaz flygskammar Mbappe. Total Kontroll är Sveriges Lugnaste Fotbollspodd med Hasse Backe, Jonas "Greven" von Kjerrulf och Taimaz Ghaffari. Total Kontroll är en återkommande podcast om korsningen mellan fotboll och samhälle. Glöm inte att prenumerera på podden!   Följ Taimaz: https://www.instagram.com/taimazghaffari/ Följ Hasse Backe: https://www.instagram.com/hassebacke7 Följ Greven: https://www.instagram.com/jonas_greven_von_kjerrulf Hemsida: https://www.loungepodden.se/show/total-kontroll/ Följ LoungePodden/Total Kontroll: https://www.instagram.com/loungepodden

I de næste tre afsnit kan du høre Birgitte (ikke det rigtige navn) fortælle om sit ægteskab med en kvinde. I dette afsnit fortæller hun om, hvordan de mødte hinanden, hvordan ekskonen friede og tiden op til brylluppet. I andet afsnit fortæller hun videre om bryllupsdagen, der tog en voldsom drejning og den videre hverdag med vold og et forsømmende retssamfund, der fik hende længere ned. I tredje afsnit fortæller Birgitte om hverdagen i ægteskabet samt nogle særlige nedslag, på ferier eksempelvis, hvor der skete nogle ting, som næsten lyder som taget ud af film. Vi hører også om, hvordan hun er kommet tilbage til sig selv. Idag lever hun i et sundt parforhold og har endvidere været i familieterapi med sine børn. Trigger warning: I de kommende afsnit indgår psykisk vold, fysisk vold, gaslighting. Anmeldelse I Apple podcast & Spotify: Tusind tak for din anmeldelse - hvis du allerede har skrevet en. Jeg læser alle! Hvis du ikke har, vil jeg bare fortælle, at det betyder alverden. Både for at flere kan opdage podcasten, men også så min motivation bliver hold ved lige! Så derfor må du meget, meget gerne gå ind og give stjerner og skrive et par ord om, hvad man som lytter får ud af podcasten. - Kæmpe tak på forhånd! - Har du lyst til at støtte op om podcasten? Det betyder rigtig meget!10'er: Hvis du har lyst til at støtte podcasten, vil jeg blive lykkelig! Her er linket: https://hvorforgikduikkebare.10er.app Jeg ønsker at læse mere om Cleoh: https://innervention.dk/psykolog/cleoh-dharma-soendergaard/ https://cleoh.dk Status juni 2022: Lukket for tilgang frem til september 2022. Ønsker du at være gæst i podcasten? Eller har du en lytterberetning, som du gerne vil dele? Skriv til hvorfor.podcast@gmail.comFølg os på sociale medier!/ InstagramHvorfor gik du ikke bare: https://www.instagram.com/hvorfor_gik_du_ikke_bare/ Psykolog Cleoh Søndergaard: https://www.instagram.com/psykolog_cleoh/ Indsigt med Cleoh: https://www.instagram.com/indsigt_med_cleoh/ Innervention: https://www.instagram.com/psykologhuset_innervention/ / FacebookPsykologhuset Søndergaard v/ Cleoh Dharma Søndergaard: https://www.facebook.com/CleohDharma Indsigt med Cleoh - Samtaler om psykologi: https://www.facebook.com/INDSIGTmedCleohPodcast Innervention: https://www.facebook.com/PsykologhusetInnervention Kvindegruppe om psykisk vold (lukket, privat gruppe): https://www.facebook.com/groups/psykiskvold/ / LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/cleoh/

Psykopati är ett välkänt begrepp inom psykiatrin, dock så är det inte en diagnos utan räknas ibland som en medfödd personlighetsstörning. Men vad är en psykopat egentligen? Det ska vi ta reda på idag! Redan nu finns fler avsnitt från den nya säsongen på Podplay. Givetvis helt gratis! Lyssna på Podplay.se eller i appen. Glöm inte att prenumerera på min Youtube-kanal Snabb Fakta och på Instagram heter jag @Snabb.Fakta

I dette afsnit kan du høre 'Clara' fortælle om sit parforhold til en kvinde. Det er 11 år siden at de gik fra hinanden, men minderne er stadig levende. Vi kommer ind på manipulation, latente trusler, kontrol og overvågning, bedrageri og familiefejde. Du vil høre en vild fortælling, med både syrede løgne og lyspunkter. I næste afsnit kommer vi nærmere ind på, hvordan Clara fik mere bevidsthed om dynamikken, samt om bruddet og hendes selvværd efterfølgende. Eksklusivt tilbud til dig som lytter! Cmore vil gerne forære dig 1 måneds gratis medlemsskab på deres tv-streamingtjeneste! Rabatkode: HVORFOR Side: www.cmore.dk/bestil Du kan følge podcasten her på Instagram: @hvorfor_gik_du_ikke_barehttps://www.instagram.com/hvorfor_gik_du_ikke_bare/ Har du lyst til at støtte op om podcasten? Det betyder rigtig meget!10'er: Hvis du har lyst til at støtte podcasten, vil jeg blive lykkelig! Cleoh samler nemlig ind til nye mikrofoner og udstyr - og på sigt lidt løn, udover hosting og produktion. Her er linket: https://hvorforgikduikkebare.10er.app TUSIND TUSIND TAK! Husk meget gerne at skrive en anmeldelse til podcasten på Apple podcast. Det kan du gøre her: https://podcasts.apple.com/dk/podcast/hvorfor-gik-du-ikke-bare/id1556838887 Jeg ønsker at læse mere om Cleoh: https://innervention.dk/psykolog/cleoh-dharma-soendergaard/Marts 2022: Jeg har åben for tilgang. Ønsker du at være gæst i podcasten? Eller har du en lytterberetning, som du gerne vil dele? Skriv til hvorfor.podcast@gmail.com Du kan læse om Cleoh gruppeterapiforløb her: https://innervention.dk/kurser/gruppeterapi-om-psykisk-vold/skriv til: kontakt@cleoh.dk

I ugens afsnit går vi ind i samtalen med Tanja. Hun er mor til 3 børn og vi taler sammen om hendes oplevelser med at leve i et nedbrydende parforhold - med faren. I første del vil du høre hendes fortælling om, hvad der skete inde bag husets fire vægge. Vi kommer ind på, hvordan det har påvirket børnene og hendes rolle som mor og mægler. I anden del fortæller hun om, hvordan det gik op for hende, hvad der foregik, at det hed psykisk vold og hvordan det påvirkede hende. I sidste del vil du høre mere om, hvordan hun idag bygger sig selv op igen, trods fortsatte forstyrrelser fra eksmanden. Cleoh slutter af med at læse en meget rørende mail op fra en lytter :)Du kan følge podcasten her på Instagram: @hvorfor_gik_du_ikke_barehttps://www.instagram.com/hvorfor_gik_du_ikke_bare/ Har du lyst til at støtte op om podcasten? Det betyder rigtig meget!10'er: Hvis du har lyst til at støtte podcasten, vil jeg blive lykkelig! Cleoh samler nemlig ind til nye mikrofoner og udstyr - og på sigt lidt løn, udover hosting og produktion. Her er linket: https://hvorforgikduikkebare.10er.app TUSIND TUSIND TAK! Husk meget gerne at skrive en anmeldelse til podcasten på Apple podcast. Det kan du gøre her: https://podcasts.apple.com/dk/podcast/hvorfor-gik-du-ikke-bare/id1556838887 Jeg ønsker at læse mere om Cleoh https://innervention.dk/psykolog/cleoh-dharma-soendergaard/Ønsker du at være gæst i podcasten? Eller har du en lytterberetning, som du gerne vil dele? Skriv til hvorfor.podcast@gmail.com Ønsker du at starte i forløb eller skrive dig på venteliste til online gruppeterapi, hold 2, der starter op til april? Du kan læse mere om forløbet her: https://innervention.dk/kurser/gruppeterapi-om-psykisk-vold/skriv til: kontakt@cleoh.dk

I dette afsnit kan du høre Louise (ikke hendes rigtige navn) fortælle om sit tidligere forhold til en kvinde. Det du i dette afsnit kan blive klogere på, udover hendes meget personlige beretning er: Psykisk vold, herunder - Manipulation, løgne, projektioner- Jalousi, overvågning og kontrol- Voldelig kommunikationI del 2, som kommer på mandag, kan du blive klogere på: - Bruddet- Selvværd og genopbygning af sig selv- Hvad Louise har gjort for at vise selvomsorg. NYHED! Nextory er sponsor på dette afsnit. De tilbyder 60 dages gratis lytning på deres streamingservice, der indeholder tusindvis af lydbøger og podcasts. Link: www.nextory.dk/januar60 Rabatkode: januar60 Ugens anbefaling: Christina Copty: ‘Den svære kærlighed' Du kan følge podcasten her på Instagram: @hvorfor_gik_du_ikke_barehttps://www.instagram.com/hvorfor_gik_du_ikke_bare/ Har du lyst til at støtte op om podcasten? Det betyder rigtig meget!10'er: Hvis du har lyst til at støtte podcasten, vil jeg blive lykkelig! Cleoh samler nemlig ind til nye mikrofoner og udstyr - og på sigt lidt løn, udover hosting og produktion. Her er linket: https://hvorforgikduikkebare.10er.app TUSIND TUSIND TAK! Husk meget gerne at skrive en anmeldelse til podcasten på Apple podcast. Det kan du gøre her: https://podcasts.apple.com/dk/podcast/hvorfor-gik-du-ikke-bare/id1556838887 Jeg ønsker at læse mere om Cleoh https://innervention.dk/psykolog/cleoh-dharma-soendergaard/Ønsker du at være gæst i podcasten? Eller har du en lytterberetning, som du gerne vil dele? Skriv til hvorfor.podcast@gmail.com Ønsker du at starte i forløb eller skrive dig på venteliste til online gruppeterapi, hold 2, der starter op til april? Du kan læse mere om forløbet her: https://innervention.dk/kurser/gruppeterapi-om-psykisk-vold/skriv til: kontakt@cleoh.dk

Vi slynger om os med prædikatet ‘psykopat' om folk der deler bizarre holdninger eller handler yderst irrationelt. Men der skal altså væsentlig mere til, for at ryge i kategori med de 1-4 % danskere, der reelt set lider af personlighedsforstyrrelsen psykopati og dermed er bogstavelige psykopater. Psykopater kendetegnes oftest på deres gennemgribende sjælelige afstumpethed, deres samvittighedsløs og mangel på personlig moral - men på trods af dette, kan de være svære at gennemskue ude i den virkelig verden, i sociale sammenhænge og i topposten på arbejdspladsen. Henrik Day, speciallæge i psykiatri, vil denne episode hjælpe os ind i hovedet på en psykopat og lære os at bruge prædikatet korrekt. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

I dette afsnit får du indgående viden om de antisociale personlighedstræk og hvordan de adskiller sig fra de narcissistiske. Cleoh har lavet dette solo-afsnit for at udbrede viden og indsigt om antisociale træk, manipulation og advarselstegn. Du får viden om: - Udviklingspsykologi i barndom og ungdom hos den antisociale. - Adskilt mentalisering- Triaden: Manglende ansvar, empati og impulskontrol. - Gaslighting og manipulation som måder at undgå ansvar - Psykopati i parforholdet Derudover får du også konkrete råd til at frisætte dig selv mentalt og en teknik til at placere ansvaret korrekt, for dig selv.Du kan følge podcasten her på Instagram, hvor du også kan se modellen for adskilt mentalisering.https://www.instagram.com/hvorfor_gik_du_ikke_bare/Har du lyst til at støtte op om podcasten? Det betyder rigtig meget!10'er: Hvis du har lyst til at støtte podcasten, vil jeg blive lykkelig! Cleoh samler nemlig ind til nye mikrofoner og udstyr - og på sigt lidt løn, udover hosting og produktion. Her er linket: https://hvorforgikduikkebare.10er.app TUSIND TUSIND TAK! Husk meget gerne at skrive en anmeldelse til podcasten på Apple podcast. Det kan du gøre her: https://podcasts.apple.com/dk/podcast/hvorfor-gik-du-ikke-bare/id1556838887Jeg ønsker at booke en tid hos Cleoh: Du skal være meget velkommen. Lige nu (november 2021) har jeg igen åben for tilgang af nye forløb. Du kan booke mig her: https://innervention.dk/psykolog/cleoh-dharma-soendergaard/Ønsker du at være gæst i podcasten? Eller har du en lytterberetning, som du gerne vil dele? Skriv til hvorfor.podcast@gmail.com Ønsker du at starte i forløb eller skrive dig på venteliste til online gruppeterapi, hold 2, der starter op til februar? skriv til: kontakt@cleoh.dk

Vad är psykopati? Hur ställs diagnosen? Kan man bota en psykopat? Vad sker i hjärnan när man utsätts för manipulation och hjärntvätt? Vi möter psykiatrikern och författaren Stefan Krakowski som berättar mer om psykopati ur ett medicinskt perspektiv.

Irene Rønn Lind er forfatter og psykolog. Hun har skrevet boget "Forklædt"- pæne psykopater og deres ofre. En bog som gør at hun får masser af henvendelser fra læsere som takker hende for at have skrevet den. Irene er vokset op i indre mission på Bornholm. I dag opfatter hun sig selv som troende kristen. Psykopati findes overalt. Og trosfællesskaber er ekstra sårbare overfor psykopater. Psykopaten gør ikke bare ofrene forkerte som mennesker men også forkerte overfor Gud. Gud kan forstærke magtmisbrug. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Irene Rønn Lind er forfatter og psykolog. Hun har skrevet boget "Forklædt"- pæne psykopater og deres ofre. En bog som gør at hun får masser af henvendelser fra læsere som takker hende for at have skrevet den. Irene er vokset op i indre mission på Bornholm. I dag opfatter hun sig selv som troende kristen. Psykopati findes overalt. Og trosfællesskaber er ekstra sårbare overfor psykopater. Psykopaten gør ikke bare ofrene forkerte som mennesker men også forkerte overfor Gud. Gud kan forstærke magtmisbrug.

Vi fascineres av det handlekraftige og det hensynsløse i en psykopat, det finnes utallige filmer og serier som skildrer mennesker med denne personlighetsforstyrrelsen. Det kan være interessant å studere på avstand, men er man i en relasjon til en psykopat er det gjennomgående rådet at man må komme seg unna fortest mulig, og gi opp håpet om closure. Vår gjest har skrevet boka 'Psykopattesten. Se faresignalene og kom deg unna!'. Vi går inn i mørket og ser nærmere på både psykopati, narsissisme og machiavellisme.

Wolfgang Wee Uncut #133: Dag Øyvind Engen Nilsen er psykolog og forfatteren bak "Psykopattesten" og "Luck Management".I denne podcasten snakker vi om: Hva Er Psykopati? Psykopattesten. Luck Management, Flaks og Lederrollen. Historien Bak IQ-testen, sosial IQ, IQ vs Jobbintervju.Se hele episoden her: https://youtu.be/73UHLIkKejoLenke til Psykopattesten:https://www.psychol.net/psykopattestenLenke til de andre bøkene:www.psychol.net** NYHET ** Nå kan du også høre Wolfgang Wee Uncut i KORTVERSJONER!Kortversjon SPOTIFYKortversjon APPLEHjemmesideWebshopInstagramFacebookTwitterHør Wolfgang Wee Uncut (KORTVERSJONER) i Spotify Hør Wolfgang Wee Uncut (KORTVERSJONER) i Apple PodcastHør Wolfgang Wee Uncut i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i Apple PodcastSe Wolfgang Wee Uncut på Youtube See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Wolfgang Wee Uncut #133: Dag Øyvind Engen Nilsen er psykolog og forfatteren bak "Psykopattesten" og "Luck Management". Se hele episoden her: https://youtu.be/73UHLIkKejo Lenke til Psykopattesten:https://www.psychol.net/psykopattesten Lenke til de andre bøkene:www.psychol.net ** NYHET ** Nå kan du også høre Wolfgang Wee Uncut i KORTVERSJONER! Kortversjon SPOTIFYKortversjon APPLE HjemmesideWebshop InstagramFacebookTwitter Hør Wolfgang Wee Uncut (KORTVERSJONER) i Spotify Hør Wolfgang Wee Uncut (KORTVERSJONER) i Apple Podcast Hør Wolfgang Wee Uncut i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i Apple Podcast Se Wolfgang Wee Uncut på Youtube Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Wolfgang Wee Uncut #133: Dag Øyvind Engen Nilsen er psykolog og forfatteren bak "Psykopattesten" og "Luck Management".I denne podcasten snakker vi om: Hva Er Psykopati? Psykopattesten. Luck Management, Flaks og Lederrollen. Historien Bak IQ-testen, sosial IQ, IQ vs Jobbintervju.Se hele episoden her: https://youtu.be/73UHLIkKejoLenke til Psykopattesten:https://www.psychol.net/psykopattestenLenke til de andre bøkene:www.psychol.net** NYHET ** Nå kan du også høre Wolfgang Wee Uncut i KORTVERSJONER!Kortversjon SPOTIFYKortversjon APPLEHjemmesideWebshopInstagramFacebookTwitterHør Wolfgang Wee Uncut (KORTVERSJONER) i Spotify Hør Wolfgang Wee Uncut (KORTVERSJONER) i Apple PodcastHør Wolfgang Wee Uncut i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i Apple PodcastSe Wolfgang Wee Uncut på Youtube See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Michelle forelskede sig i en skøn mand, der var lækker og veltrænet og med penge, som hun ikke rigtig vidste, hvor kom fra. Alt så godt ud på overfladen. Brylluppet var overdådigt. Men der var noget, der ringede meget, meget hult.. I denne del 2 går vi dybere ned i den psykiske vold, under og efter skilsmissen. Her hører vi også om det, at dele barn med psykisk vold i familien - og det er netop denne del som Michelle synes er så vigtig, at fortælle. Vi hører om sønnens mistrivsel og samværdsordning, om manipulation og psykisk sygdom.“Jeg vil gerne fortælle min beretning i din podcast!" Tak. Først og fremmest – for du vil gøre en kæmpe forskel for lytterne og hjælpe mig til at hjælpe alle dem, der sidder alene og er i tvivl om, hvad der sker og hvad de skal gøre.Du kan enten deltage med:1) En skriftlig beretning. Jeg læser din mail op som en lytterberetning i podcasten, så du har fuld anonymitet gennem min stemme. Du skal blot sende din lytterberetning til kontakt@cleoh.dk 2) At deltage som gæst. Vi mødes online eller i min klinik. Vi afsætter 2-3 timer, så vi har tid nok til at du kan føle dig tilpas. Denne samtale vil have samme form, som var det psykoterapi: Jeg vil stille åbne, nysgerrige og ikke-dømmende spørgsmål. Jeg vil spejle dig og lytte. Forhåbentlig vil samtalen gøre en forskel på samme måde som psykoterapi – og tilmed have en empowering effekt på dig, fordi du taler højt om det og hjælper andre. Du kan være anonym med et andet navn – din stemme vil være din stemme.Uanset er du velkommen til at sende mig en mail, og så kan vi finde ud af, hvad der passer dig bedst.Og ja, jeg ved godt at du ikke gør det ‘for opmærksomheden'. Jeg ved at du gør det, for at hjælpe andre – og det sætter jeg ubeskrivelig stor pris på.Første skridt: Skrive til mig på kontakt@cleoh.dk Ønsker du at booke samtaler hos Cleoh? Hun kan bookes her: www.cleoh.dk Vil du følge med i instagram-siden? Her er linket: https://www.instagram.com/hvorfor_gik_du_ikke_bare/Vidste du at Cleoh har lavet en anden podcast, som også omhandler psykologi? Den hedder 'Indsigt med Cleoh - Samtaler om Psykologi' og er tilgængelig på alle podcast-apps og kan også findes her: https://link.chtbl.com/OF9ZiTIc

I dette afsnit kan du høre Vibekes historie om da hun forelskede sig i en mand, der til at starte med skræmte hende langt væk. Trigger: Stalking“Jeg vil gerne fortælle min beretning i din podcast!" Tak. Først og fremmest – for du vil gøre en kæmpe forskel for lytterne og hjælpe mig til at hjælpe alle dem, der sidder alene og er i tvivl om, hvad der sker og hvad de skal gøre.Du kan enten deltage med:1) En skriftlig beretning. Jeg læser din mail op som en lytterberetning i podcasten, så du har fuld anonymitet gennem min stemme. Du skal blot sende din lytterberetning til kontakt@cleoh.dk 2) At deltage som gæst. Vi mødes online eller i min klinik. Vi afsætter 2-3 timer, så vi har tid nok til at du kan føle dig tilpas. Denne samtale vil have samme form, som var det psykoterapi: Jeg vil stille åbne, nysgerrige og ikke-dømmende spørgsmål. Jeg vil spejle dig og lytte. Forhåbentlig vil samtalen gøre en forskel på samme måde som psykoterapi – og tilmed have en empowering effekt på dig, fordi du taler højt om det og hjælper andre. Du kan være anonym med et andet navn – din stemme vil være din stemme.Uanset er du velkommen til at sende mig en mail, og så kan vi finde ud af, hvad der passer dig bedst.Og ja, jeg ved godt at du ikke gør det ‘for opmærksomheden'. Jeg ved at du gør det, for at hjælpe andre – og det sætter jeg ubeskrivelig stor pris på.Første skridt: Skrive til mig på kontakt@cleoh.dk Ønsker du at booke samtaler hos Cleoh? Hun kan bookes her: www.cleoh.dk Vil du følge med i instagram-siden? Her er linket: https://www.instagram.com/hvorfor_gik_du_ikke_bare/Vidste du at Cleoh har lavet en anden podcast, som også omhandler psykologi? Den hedder 'Indsigt med Cleoh - Samtaler om Psykologi' og er tilgængelig på alle podcast-apps og kan også findes her: https://link.chtbl.com/OF9ZiTIc

I disse tre episoder deltager min gode veninde Heidi. Jeg kender hende privat, men vi har aldrig talt om hendes fortid. Dette er derfor også en venskabelig deling mellem to veninder - og første gang jeg hører hendes historie. Hendes 'trilogi' er opdelt i tre livsfaser: Barndommen, parforholdet med eksmanden og opblomstringen efter den dybe krise. Hun fortæller om et parforhold, der på mange måder minder om hendes forhold til hendes far. Hun fortæller ærligt om en krise, hvor hun måtte bruge hele kroppen, for at skubbe eksmanden væk. Hendes budskaber: - Man kan godt komme op og ud af en krise, til et rigere og bedre liv. - Du er ikke alene. "Jeg vil gerne fortælle min beretning i din podcast!" Tak. Først og fremmest – for du vil gøre en kæmpe forskel for lytterne og hjælpe mig til at hjælpe alle dem, der sidder alene og er i tvivl om, hvad der sker og hvad de skal gøre.Du kan enten deltage med:1) En skriftlig beretning. Jeg læser din mail op som en lytterberetning i podcasten, så du har fuld anonymitet gennem min stemme. Du skal blot sende din lytterberetning til kontakt@cleoh.dk 2) At deltage som gæst. Vi mødes online eller i min klinik. Vi afsætter 2-3 timer, så vi har tid nok til at du kan føle dig tilpas. Denne samtale vil have samme form, som var det psykoterapi: Jeg vil stille åbne, nysgerrige og ikke-dømmende spørgsmål. Jeg vil spejle dig og lytte. Forhåbentlig vil samtalen gøre en forskel på samme måde som psykoterapi – og tilmed have en empowering effekt på dig, fordi du taler højt om det og hjælper andre. Du kan være anonym med et andet navn – din stemme vil være din stemme.Uanset er du velkommen til at sende mig en mail, og så kan vi finde ud af, hvad der passer dig bedst.Og ja, jeg ved godt at du ikke gør det ‘for opmærksomheden'. Jeg ved at du gør det, for at hjælpe andre – og det sætter jeg ubeskrivelig stor pris på.Første skridt: Skrive til mig på kontakt@cleoh.dk Ønsker du at booke samtaler hos Cleoh? Hun kan bookes her: www.cleoh.dk Vil du følge med i instagram-siden? Her er linket: https://www.instagram.com/hvorfor_gik_du_ikke_bare/Vidste du at Cleoh har lavet en anden podcast, som også omhandler psykologi? Den hedder 'Indsigt med Cleoh - Samtaler om Psykologi' og er tilgængelig på alle podcast-apps og kan også findes her: https://link.chtbl.com/OF9ZiTIc

I disse tre episoder deltager min gode veninde Heidi. Jeg kender hende privat, men vi har aldrig talt om hendes fortid. Dette er derfor også en venskabelig deling mellem to veninder - og første gang jeg hører hendes historie. Hendes 'trilogi' er opdelt i tre livsfaser: Barndommen, parforholdet med eksmanden og opblomstringen efter den dybe krise. Hun fortæller om et parforhold, der på mange måder minder om hendes forhold til hendes far. Hun fortæller ærligt om en krise, hvor hun måtte bruge hele kroppen, for at skubbe eksmanden væk. Hendes budskaber: - Man kan godt komme op og ud af en krise, til et rigere og bedre liv. - Du er ikke alene. "Jeg vil gerne fortælle min beretning i din podcast!" Tak. Først og fremmest – for du vil gøre en kæmpe forskel for lytterne og hjælpe mig til at hjælpe alle dem, der sidder alene og er i tvivl om, hvad der sker og hvad de skal gøre.Du kan enten deltage med:1) En skriftlig beretning. Jeg læser din mail op som en lytterberetning i podcasten, så du har fuld anonymitet gennem min stemme. Du skal blot sende din lytterberetning til kontakt@cleoh.dk 2) At deltage som gæst. Vi mødes online eller i min klinik. Vi afsætter 2-3 timer, så vi har tid nok til at du kan føle dig tilpas. Denne samtale vil have samme form, som var det psykoterapi: Jeg vil stille åbne, nysgerrige og ikke-dømmende spørgsmål. Jeg vil spejle dig og lytte. Forhåbentlig vil samtalen gøre en forskel på samme måde som psykoterapi – og tilmed have en empowering effekt på dig, fordi du taler højt om det og hjælper andre. Du kan være anonym med et andet navn – din stemme vil være din stemme.Uanset er du velkommen til at sende mig en mail, og så kan vi finde ud af, hvad der passer dig bedst.Og ja, jeg ved godt at du ikke gør det ‘for opmærksomheden'. Jeg ved at du gør det, for at hjælpe andre – og det sætter jeg ubeskrivelig stor pris på.Første skridt: Skrive til mig på kontakt@cleoh.dk Ønsker du at booke samtaler hos Cleoh? Hun kan bookes her: www.cleoh.dk Vil du følge med i instagram-siden? Her er linket: https://www.instagram.com/hvorfor_gik_du_ikke_bare/Vidste du at Cleoh har lavet en anden podcast, som også omhandler psykologi? Den hedder 'Indsigt med Cleoh - Samtaler om Psykologi' og er tilgængelig på alle podcast-apps og kan også findes her: https://link.chtbl.com/OF9ZiTIc

I anden del af afsnittene om psykopati ser vi nærmere på de succesfulde psykopater. Vi taler om narcissisme, egoisme, charme, manipulation og skjult aggression. Når personer med psykopatiske træk er i stand til at inhibere åbenlys aggression og kriminel adfærd, bliver metoderne for at opnå deres mål mere udspekulerede.

Hvad er egentlig kendetegnende ved en “psykopat” og hvorfor? I Psykologen gennemgår vi forskellige aspekter af psykopati over to afsnit. I denne første del, sætter vi fokus på de “mislykkede” psykopater. Vi diskuterer særlige karakteristika og dysfunktioner i forhold til adfærd, empati og moral.

Dette er del 1. I dagens afsnit får du indblik i diagnostik af personlighedsforstyrrelser og samtidig en dybdegående samtale om usunde parforhold. Afsnittet er en genudgivelse fra min anden podcast - Indsigt med Cleoh. Jeg syntes den fortjente en plads her, da den er relevant og derudover det mest hørte afsnit. Obs: Events er afholdt og der kan derfor ikke købes billetter. Opstart i online gruppeterapi: kontakt@cleoh.dk Links til Indsigt med Cleoh: Apple podcast: https://podcasts.apple.com/dk/podcast/indsigt-med-cleoh-samtaler-om-psykologi/id1511746549?l=daSmart link (til Android, Spotify og alle de andre): https://link.chtbl.com/OF9ZiTIcOriginale shownotes fra Indsigt med Cleoh : ---- Cleoh har inviteret sin kollega og veninde Malene Hollmann i terapilokalet - ikke som gæst, men som vært. Det er nemlig Cleohs tur til at udbrede sin viden, til en samtale om, hvad psykopati, sociopati og narcissisme egentlig er. Nyheder: - Foredrag 'Skal jeg blive eller skal jeg gå?'. Læs mere og køb billet her (få billetter tilbage): - Blog-indlæg om narcissistisk personlighedsstruktur: https://cleoh.dk/hvad-er-narcissisme/- Blog-indlæg om narcissisme og parforhold/dating: https://innervention.dk/information-om-psykisk-vold-og-gaslighting/ - Live-podcast show med Cleoh og På Stribe (Udsolgt)Dagens øvelse: - Kommunikativ grænsesætning - Selvværdstræning gennem skriveterapiDagens nærende aktiviteter: - Søvn- At se sig selv i en kontekst - Lysterapi - Meditation Dagens anbefaling: - Kærlighedsbedrageren på DR.dk - Dirty John som podcast, findes også som dramadok på Netflix Husk at følge os på facebook og instagram, hvor du kan se de kommende gæster, modeller og nyheder. Søg efter 'Indsigt med Cleoh' og husk at abonnere på denne podcast - det er en stor hjælp. Tak!Du kan booke cleoh her: www.innervention.dk

Dette er del 2. I dagens afsnit får du indblik i diagnostik af personlighedsforstyrrelser og samtidig en dybdegående samtale om usunde parforhold. Afsnittet er en genudgivelse fra min anden podcast - Indsigt med Cleoh. Jeg syntes den fortjente en plads her, da den er relevant og derudover det mest hørte afsnit. Obs: Events er afholdt og der kan derfor ikke købes billetter. Opstart i online gruppeterapi: kontakt@cleoh.dk Links til Indsigt med Cleoh: Apple podcast: https://podcasts.apple.com/dk/podcast/indsigt-med-cleoh-samtaler-om-psykologi/id1511746549?l=daSmart link (til Android, Spotify og alle de andre): https://link.chtbl.com/OF9ZiTIcOriginale shownotes fra Indsigt med Cleoh : ---- Cleoh har inviteret sin kollega og veninde Malene Hollmann i terapilokalet - ikke som gæst, men som vært. Det er nemlig Cleohs tur til at udbrede sin viden, til en samtale om, hvad psykopati, sociopati og narcissisme egentlig er. Nyheder: - Foredrag 'Skal jeg blive eller skal jeg gå?'. Læs mere og køb billet her (få billetter tilbage): - Blog-indlæg om narcissistisk personlighedsstruktur: https://cleoh.dk/hvad-er-narcissisme/- Live-podcast show med Cleoh og På Stribe (Udsolgt)Dagens øvelse: - Kommunikativ grænsesætning - Selvværdstræning gennem skriveterapi: https://psykologerne.dk/bedre-selvvaerd/ Dagens nærende aktiviteter: - Søvn- At se sig selv i en kontekst - Lysterapi - Meditation Dagens anbefaling: - Kærlighedsbedrageren på DR.dk - Dirty John som podcast, findes også som dramadok på Netflix Husk at følge os på facebook og instagram, hvor du kan se de kommende gæster, modeller og nyheder. Søg efter 'Indsigt med Cleoh' og husk at abonnere på denne podcast - det er en stor hjælp. Tak!

I veckans avsnitt av Krimtimmen kommer vi att prata om psykopati, narcissism och sociopater. Vad är kännetecknande för dessa olika personlighetsstörningar och vad skiljer dem från varandra? Vi kommer dessutom beröra antisocial personlighetsstörning, och sist men inte minst, kommer vi med hjälp av en "riktig" psykopati-checklista att se om Becky faktiskt har psykopatiska drag eller inte.

Ghislaine, beroende av brutal pappa, blev partner till övergreppsman.Vilka såg en slags messias i Jeffrey Epstein?Transhumanism – vilja bli övermänniska via high tech.Ockultism - andlig symbolik och liturgi men utan religion.Vad är psykopati? Hur kan en psykopat få hjälp? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dette er anden del af foredraget fra d. 18/11. I denne del bliver du klog på en række emner: - Hvad kendetegner det sunde parforhold? - Hvad kendetegner det giftige parforhold? Og hvorfor tror vi at visse giftige vaner er sunde? - Gaslighting - Parforholdsmønstre i konflikter- Emotionsfokuseret parterapi - Ikke-voldelig kommunikation - Tilknytningsstile fra barndommen i det voksne parforhold- Hvordan vores tilknytning påvirker os i det romantiske parforhold, og især vækkes til live i konflikterne. - Hvad er cykliske konflikter? Hvad er præference-konflikter og værdi-konflikter? Og hvilken er mest 'medgørlig' for forandring? Igennem fordragets anden del bliver du præsenteret for Cleohs egen model til, at afklare med sig selv, hvor man står i et parforhold, hvor man er i tvivl. Hun guider dig igennem: - Afklaring af problem og sikker og ansvarsfuld kommunikation af problemer. - Problemløsning, motivation og villighed til ændring - De farlige myter, der fastholder troen på forandring, i de tilfælde, hvor det er urealistisk og skadeligt. - Grænsesætning og håndhævelse af grænser, villigheden til at overveje nye veje. Hav gerne blok og papir klar, så du kan noterer dig det, som er vigtigt for dig. Brug gerne foredraget aktivt, også hvis du ikke er i tvivl om det parforhold du er i, eller hvis du er single og tænker tilbage på tidligere parforhold:- "Hvad er mine mønstre? Hvad har jeg med i baggagen?"- "Er der noget jeg kan gøre bedre?"- "Hvordan kan man se, at det er svært for mig, og hvad har jeg behov for?" - "Hvor går mine grænser? Og får jeg sat dem tydeligt, på en sund måde?" - "Hvilket parforhold drømmer jeg om?" Med disse spørgsmål kan du blive endnu skarpere på dine værdier og grænser: Hvad vil du gerne tættere på? Og hvad søger du typisk at undgå? Hvis du vil have slides fra foredraget kan du få dem! Ja, gratis! Skriv til kontakt@cleoh.dk og bed om slides - så sender hun dem til dig. Det eneste vi beder om til gengæld, er at du efter en anmeldelse af podcasten inde i 'Apple Podcast'-appen (Itunes) eller stjerner på Podtail (hvis du ikke bruger Apple). Tusind tak! Husk at du kan følge med og se billeder og modeller fra alle afsnittene på facebooksiden og instagram på @ indsigt med cleoh. Tak fordi du lyttede med! Hvis du vil læse mere om Cleoh eller booke tid, kan du bruge dette link: https://psykologerne.dk/psykolog/cleoh-dharma-soendergaard/ Og hvis du vil læse hendes blog, kan du finde den her: https://psykologerne.dk/blog/ og her: www.cleoh.dk

Obs: Dette er del 1 ud af 2. Anden halvdel kommer i næste uge og er markant anerledes, da det handler om tilknytningsteorier, problem-løsning og kommunikation i parforholdet, parforholdsmønstre og grænsesætning. Dette afsnit bliver en lyn-indføring i kærlighedens psykologi. I del 1 går jeg ind i den diagnostiske verden. Her fortæller om diagnosekriterierne for narcissistisk personlighedsstruktur, antisocial personlighedsstruktur (psykopati) og emotionel ustabil personlighedsstruktur, borderline typen (borderline). Jeg fortæller om, hvordan narcissistisk adfærd adskiller jeg fra diagnoserne. Og så kommer jeg ind på personlighedslidelsernes ophav i barndommen på den ene side, og hvordan de giver sig til udtryk i det voksne parforhold, på den anden. Du vil også blive klogere på gaslighting - og hvordan det kan være, at vi alle kan forføres af en psykopat. Formålet med foredraget er at kunne mærke efter; "Hvad er acceptabel adfærd for mig?"- Hvordan sætter jeg grænser? - Hvorfor har jeg egentlig behov for at vide, om min partner er forstyrret/har en lidelse? - Hvordan kan jeg kende forskel på normale parforholdsproblemer og det giftige parforhold? - Hvordan ved jeg om jeg er i et giftigt parforhold? - Og hvordan kommer jeg ud, på en sund måde- Eller, hvad skal jeg være opmærksom på, hvis jeg vælger at blive. I næste afsnit går jeg endnu dybere i disse spørgsmål. Her handler det nemlig om problemløsning og grænsesætning i parforholdet! Husk at lyt med på næste afsnit, hvor det kommer til at gå op i en højere enhed, og bliver endnu mere praksis-orienteret. Måske kan du endda genkende ting i dig selv. Efterlad meget gerne 5 stjerner eller en lille anmeldelse her i Apple Podcast eller Podcast Addict, hvis du har Android. Det sætter jeg stor pris på!

Dette er del 2 (husk at høre del 1 først). I dagens afsnit får du indblik i diagnostik af personlighedsforstyrrelser og samtidig en dybdegående samtale om usunde parforhold. Cleoh har inviteret sin kollega og veninde Malene Hollmann i terapilokalet - ikke som gæst, men som vært. Det er nemlig Cleohs tur til at udbrede sin viden, til en samtale om, hvad psykopati, sociopati og narcissisme egentlig er. Nyheder: - Foredrag 'Skal jeg blive eller skal jeg gå?'. Læs mere og køb billet her (få billetter tilbage): https://psykologerne.dk/event/skal-jeg-blive/ - Blog-indlæg om narcissistisk personlighedsstruktur: https://cleoh.dk/hvad-er-narcissisme/- Blog-indlæg om narcissisme og parforhold/dating: https://psykologerne.dk/om-narcissisme-i-parforholdet/- Live-podcast show med Cleoh og På Stribe (Udsolgt)Dagens øvelse: - Kommunikativ grænsesætning - Selvværdstræning gennem skriveterapi: https://psykologerne.dk/bedre-selvvaerd/ Dagens nærende aktiviteter: - Søvn- At se sig selv i en kontekst - Lysterapi - Meditation Dagens anbefaling: - Kærlighedsbedrageren på DR.dk - Dirty John som podcast, findes også som dramadok på Netflix Husk at følge os på facebook og instagram, hvor du kan se de kommende gæster, modeller og nyheder. Søg efter 'Indsigt med Cleoh' og husk at abonnere på denne podcast - det er en stor hjælp. Tak!

Dette er del 1. I dagens afsnit får du indblik i diagnostik af personlighedsforstyrrelser og samtidig en dybdegående samtale om usunde parforhold. Cleoh har inviteret sin kollega og veninde Malene Hollmann i terapilokalet - ikke som gæst, men som vært. Det er nemlig Cleohs tur til at udbrede sin viden, til en samtale om, hvad psykopati, sociopati og narcissisme egentlig er. Nyheder: - Foredrag 'Skal jeg blive eller skal jeg gå?'. Læs mere og køb billet her (få billetter tilbage): https://psykologerne.dk/event/skal-jeg-blive/ - Blog-indlæg om narcissistisk personlighedsstruktur: https://cleoh.dk/hvad-er-narcissisme/- Blog-indlæg om narcissisme og parforhold/dating: https://psykologerne.dk/om-narcissisme-i-parforholdet/- Live-podcast show med Cleoh og På Stribe (Udsolgt)Dagens øvelse: - Kommunikativ grænsesætning - Selvværdstræning gennem skriveterapi: https://psykologerne.dk/bedre-selvvaerd/ Dagens nærende aktiviteter: - Søvn- At se sig selv i en kontekst - Lysterapi - Meditation Dagens anbefaling: - Kærlighedsbedrageren på DR.dk - Dirty John som podcast, findes også som dramadok på Netflix Husk at følge os på facebook og instagram, hvor du kan se de kommende gæster, modeller og nyheder. Søg efter 'Indsigt med Cleoh' og husk at abonnere på denne podcast - det er en stor hjælp. Tak!

Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser.Har en grandios oppfatning av egen betydning. Det kan handle om skryt av egne bedrifter og talenter, samtidig som man forventer å bli oppfattet som bedre enn andre uten at dette på noen måter er forankret i prestasjoner eller resultater.Er opptatt av fantasier om ubegrenset berømmelse, suksess, makt, briljanse, skjønnhet eller ideell kjærlighet. – Under behovet for oppmerksomhet ligger en usikker og skjør selvfølelse. Til grunn for lidelsen finnes en skade på selvet, en mangelfull robusthet i selvdannelsen, som mange kompenserer med konstant å høste anerkjennelse fra andreTror at han eller hun er "spesiell" og unik og og bare kan bli forstått av, eller bør være sammen med, spesielle eller høystatusfolk (eller institusjoner).Krever overdreven beundring. Den personlighetsforstyrrede narsissisten forventer at stolene står klare når han eller hun kommer inn i et rom, og at alles oppmerksomhet er rettet mot ham eller henne. Han eller hun mener seg så viktig og spesiell at det er noe alle må legge merke til. Oppmerksomheten fra andre er livsviktig, personen vil gå langt for å skaffe seg den, og ender gjerne med å tråkke på andre mennesker på veien en følelse av å være særlig berettiget, f.eks. urimelige forventninger om særlig gunstig behandling, eller at andre uten videre skal oppfylle hans eller hennes forventninger.Er utnyttende i mellommenneskelige forhold, dvs. søker fordeler gjennom andre for å nå sine egne mål.Narsissisten kan ofte oppfattes som veldig sjarmerende fordi de overøser andre med komplimenter og oppmerksomhet. Men ved en virkelig narsissistisk forstyrrelse, er dette bare en sleip taktikk. Narsissisten vil bare ha oppmerksomhet tilbake, og så fort du kritiserer ham, vil han ikke ha noe med deg å gjøre lenger. Det er et skjørt Selv som fokuserer på egen vinning, men du kan bli sjarmert dersom vedkommende oppfatter deg som en spiller i en komplott han eller hun vil vinne.Det ligger også i sakens natur at narsissisten mangler empati. De er ikke villig til å anerkjenne eller identifisere seg med andre menneskers følelser og behov, og hvis de er det, så er det for å manipulere det sosiale spillet for egen vinning, og ikke av medfølelse for andre mennesker.Det er heller ikke så uvanlig at narsissisten er misunnelig på andre eller tror at andre er misunnelige på ham eller henne. De har et livsperspektiv som handler om å komme først i mål, vinne mest, ha flest fordeler eller lignende. Det vil si at de leser enhver situasjon som en konkurranse med sine omgivelser, og alle som har noe de selv mangler, blir sett på som en person som skal utmanøvreres. Det er ikke snakk om å være begeistret eller glad på andres vegne. Alt som er attråverdig som man selv mangler, må utlignes. Derfor er det misunnelse som dukker opp i møte med andres suksess, og siden de mistenker at hele verden fungerer på denne typen premisser, tror de også at andre vil misunne dem alt de har av fordeler. Hele den relasjonelle sfæren er innhyllet i antagonisme, noe som gjør at varme følelser som kjærlighet, glede og medfølelse er totalt fraværende. Dette er en kald og ensom posisjon, og narsissisten kan kanskje bli bedriftsleder med høy inntekt, flotte biler og hytte ved vannet, men tilværelsen i en «spis eller bli spist verden» er ikke et attraktivt sted, uansett om du har flere hytter og en stor båt. Dette er en innsikt narsissisten ikke har. Vedkommende vet ikke hva kjærlighet er, selv om det kanskje er nettopp kjærlighet, anerkjennesle og og nærhet de higer etter innerst inne, så tilkjemper de seg dette på en måte som umuliggjør nettopp det de søker. Et annet trekk ved narsissisten kan være arroganse, hovmodige miner eller nedlatende holdninger.Advokater, politikere og leger vil ha en god del av disse personlighetsreferansene. For eksempel har en politiker et ønske om å stå fram og ha makt, da har man naturlig narsissistiske trekk. Det er ikke nødvendigvis negativt, grensen går når disse slår over til å bli rigide og nødvendige for å opprettholde en god selvfølelse,Et annet trekk ved narsissisten er at de aldri tar ansvar for sine feil. Et skjørt selv har ikke råd til å se seg selv som feilbarlig, og da tviholder de på egen fortreffelighet selv om de åpenbart tar feil. De kan fremstå nærmest desperate i kampen for å beholde sin versjon av «sannheten», og de skjøreste tror på sine egne løgner selv om det er åpenbart at de unngår å ta ansvar for egne feiltrinn. Trump er selvfølgelig et stjerne eksempel på nettopp dette. Uansett hva man har gjort av dumheter, er man ikke villig til å innrømme dette. Forsvarsmekanismen som kalles projeksjon, hvor man tilskriver andre ansvar for egne feil, er virkelig på spill ved denne personlighetsforstyrrelsen.Narsissisten nekter simpelthen å ta skylden for sin dårlige oppførsel og legger heller skylden over på noen andre. Trump er nærmest en parodi på narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge alle kriteriene som jeg nevner her. Det er nesten merkverdig å finne et så tydelig tekstbok eksempel som ham i offentligheten. Dette var bare innledningen til en lengre episode om Narsissisme, psykopati og lederskap. I den neste timen diskuterer jeg narsissisme med en kollega, og vi går virkelig i dybden på de mørke sidene i det selvsentrerte sinnelag. Vi du bli med på dette, så får du full tilgang til hele episoden på patreon.com/sinnsyn.Dette er altså å regne som en såkalt «teaser-episode» hvor jeg vil forsøke å lokke deg over som medlem på mitt mentale treningsstudio. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Her finner du også halvannen time til om narsissisme hvor jeg og en psykolog-kollega drøfter tematikken med referanser til klinisk praksis, men også til arbeidsliv og lederskap.Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side. Som medlem får du tilgang på mye ekstramateriale i form av eksklusive episoder, videomateriell, og du får bøkene mine i lydbokversjon. Hver måned leser jeg fra «selvfølelsens psykologi» og avslutter opplesningen med en øvelse. Mine bøker regner jeg som «mentale treningsprogram». I bøkene presenterer jeg psykologisk teori, men jeg tilstreber også å foreslå øvelser som kan implementere teorien i hverdagslivet. Derfor kaller jeg min Patreon-konto for et «Mentalt treningsstudio». Jeg mener at vi kan få den kroppen vi ønsker oss ved å trene utholdenhet og muskelstyrke, men på samme måte kan vi få den hjernen vi ønsker oss, ved å trene «mentale muskler». Måten vi bruke hjernen å, vil forme den. Og husk at det er hjernen din som fabrikkerer alle opplevelsene du har av deg selv, dine medmennesker, verden for øvrig og ditt liv. Hvis vi kan klar å influere på «hjernefabrikkens opplevelsesproduksjon», kan vi også få et mer tilfredsstillende liv. Jeg mener det er helt avgjørende at vi faktisk ser på hjernen som en slags muskel, og da er det like avgjørende at vi trener den og holder den ved like. Er du av samme oppfatning som meg, så håper jeg at du klikker deg inn på patreon.com/sinnsyn og blir medlem.Takk for følge og på gjenhør i neste episode! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser.Har en grandios oppfatning av egen betydning. Det kan handle om skryt av egne bedrifter og talenter, samtidig som man forventer å bli oppfattet som bedre enn andre uten at dette på noen måter er forankret i prestasjoner eller resultater.Er opptatt av fantasier om ubegrenset berømmelse, suksess, makt, briljanse, skjønnhet eller ideell kjærlighet. – Under behovet for oppmerksomhet ligger en usikker og skjør selvfølelse. Til grunn for lidelsen finnes en skade på selvet, en mangelfull robusthet i selvdannelsen, som mange kompenserer med konstant å høste anerkjennelse fra andreTror at han eller hun er "spesiell" og unik og og bare kan bli forstått av, eller bør være sammen med, spesielle eller høystatusfolk (eller institusjoner).Krever overdreven beundring. Den personlighetsforstyrrede narsissisten forventer at stolene står klare når han eller hun kommer inn i et rom, og at alles oppmerksomhet er rettet mot ham eller henne. Han eller hun mener seg så viktig og spesiell at det er noe alle må legge merke til. Oppmerksomheten fra andre er livsviktig, personen vil gå langt for å skaffe seg den, og ender gjerne med å tråkke på andre mennesker på veien en følelse av å være særlig berettiget, f.eks. urimelige forventninger om særlig gunstig behandling, eller at andre uten videre skal oppfylle hans eller hennes forventninger.Er utnyttende i mellommenneskelige forhold, dvs. søker fordeler gjennom andre for å nå sine egne mål.Narsissisten kan ofte oppfattes som veldig sjarmerende fordi de overøser andre med komplimenter og oppmerksomhet. Men ved en virkelig narsissistisk forstyrrelse, er dette bare en sleip taktikk. Narsissisten vil bare ha oppmerksomhet tilbake, og så fort du kritiserer ham, vil han ikke ha noe med deg å gjøre lenger. Det er et skjørt Selv som fokuserer på egen vinning, men du kan bli sjarmert dersom vedkommende oppfatter deg som en spiller i en komplott han eller hun vil vinne.Det ligger også i sakens natur at narsissisten mangler empati. De er ikke villig til å anerkjenne eller identifisere seg med andre menneskers følelser og behov, og hvis de er det, så er det for å manipulere det sosiale spillet for egen vinning, og ikke av medfølelse for andre mennesker.Det er heller ikke så uvanlig at narsissisten er misunnelig på andre eller tror at andre er misunnelige på ham eller henne. De har et livsperspektiv som handler om å komme først i mål, vinne mest, ha flest fordeler eller lignende. Det vil si at de leser enhver situasjon som en konkurranse med sine omgivelser, og alle som har noe de selv mangler, blir sett på som en person som skal utmanøvreres. Det er ikke snakk om å være begeistret eller glad på andres vegne. Alt som er attråverdig som man selv mangler, må utlignes. Derfor er det misunnelse som dukker opp i møte med andres suksess, og siden de mistenker at hele verden fungerer på denne typen premisser, tror de også at andre vil misunne dem alt de har av fordeler. Hele den relasjonelle sfæren er innhyllet i antagonisme, noe som gjør at varme følelser som kjærlighet, glede og medfølelse er totalt fraværende. Dette er en kald og ensom posisjon, og narsissisten kan kanskje bli bedriftsleder med høy inntekt, flotte biler og hytte ved vannet, men tilværelsen i en «spis eller bli spist verden» er ikke et attraktivt sted, uansett om du har flere hytter og en stor båt. Dette er en innsikt narsissisten ikke har. Vedkommende vet ikke hva kjærlighet er, selv om det kanskje er nettopp kjærlighet, anerkjennesle og og nærhet de higer etter innerst inne, så tilkjemper de seg dette på en måte som umuliggjør nettopp det de søker. Et annet trekk ved narsissisten kan være arroganse, hovmodige miner eller nedlatende holdninger.Advokater, politikere og leger vil ha en god del av disse personlighetsreferansene. For eksempel har en politiker et ønske om å stå fram og ha makt, da har man naturlig narsissistiske trekk. Det er ikke nødvendigvis negativt, grensen går når disse slår over til å bli rigide og nødvendige for å opprettholde en god selvfølelse,Et annet trekk ved narsissisten er at de aldri tar ansvar for sine feil. Et skjørt selv har ikke råd til å se seg selv som feilbarlig, og da tviholder de på egen fortreffelighet selv om de åpenbart tar feil. De kan fremstå nærmest desperate i kampen for å beholde sin versjon av «sannheten», og de skjøreste tror på sine egne løgner selv om det er åpenbart at de unngår å ta ansvar for egne feiltrinn. Trump er selvfølgelig et stjerne eksempel på nettopp dette. Uansett hva man har gjort av dumheter, er man ikke villig til å innrømme dette. Forsvarsmekanismen som kalles projeksjon, hvor man tilskriver andre ansvar for egne feil, er virkelig på spill ved denne personlighetsforstyrrelsen.Narsissisten nekter simpelthen å ta skylden for sin dårlige oppførsel og legger heller skylden over på noen andre. Trump er nærmest en parodi på narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge alle kriteriene som jeg nevner her. Det er nesten merkverdig å finne et så tydelig tekstbok eksempel som ham i offentligheten. Dette var bare innledningen til en lengre episode om Narsissisme, psykopati og lederskap. I den neste timen diskuterer jeg narsissisme med en kollega, og vi går virkelig i dybden på de mørke sidene i det selvsentrerte sinnelag. Vi du bli med på dette, så får du full tilgang til hele episoden på patreon.com/sinnsyn.Dette er altså å regne som en såkalt «teaser-episode» hvor jeg vil forsøke å lokke deg over som medlem på mitt mentale treningsstudio. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Her finner du også halvannen time til om narsissisme hvor jeg og en psykolog-kollega drøfter tematikken med referanser til klinisk praksis, men også til arbeidsliv og lederskap.Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side. Som medlem får du tilgang på mye ekstramateriale i form av eksklusive episoder, videomateriell, og du får bøkene mine i lydbokversjon. Hver måned leser jeg fra «selvfølelsens psykologi» og avslutter opplesningen med en øvelse. Mine bøker regner jeg som «mentale treningsprogram». I bøkene presenterer jeg psykologisk teori, men jeg tilstreber også å foreslå øvelser som kan implementere teorien i hverdagslivet. Derfor kaller jeg min Patreon-konto for et «Mentalt treningsstudio». Jeg mener at vi kan få den kroppen vi ønsker oss ved å trene utholdenhet og muskelstyrke, men på samme måte kan vi få den hjernen vi ønsker oss, ved å trene «mentale muskler». Måten vi bruke hjernen å, vil forme den. Og husk at det er hjernen din som fabrikkerer alle opplevelsene du har av deg selv, dine medmennesker, verden for øvrig og ditt liv. Hvis vi kan klar å influere på «hjernefabrikkens opplevelsesproduksjon», kan vi også få et mer tilfredsstillende liv. Jeg mener det er helt avgjørende at vi faktisk ser på hjernen som en slags muskel, og da er det like avgjørende at vi trener den og holder den ved like. Er du av samme oppfatning som meg, så håper jeg at du klikker deg inn på patreon.com/sinnsyn og blir medlem.Takk for følge og på gjenhør i neste episode! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I veckans avsnitt kommer vi att lyfta ämnet psykopati. Vi kommer besvara frågan: vad är psykopati? Och kommer även också försöka förklara det rent vetenskapligt. Dessutom testar vi om Becky är en psykopat.

I denne ønske episode fra en lytter gennemgår Maj Wismann psykopati-tjeklisten og knytter kommentarer til listen og de enkelte punkter undervejs. Det er skræmmende, uhyggeligt og utrygt at tale om, men det er vigtigt, da det skønnes at 250.000 danskere score mere end 30 på listen og derved er det, man i daglig tale vil kalde en psykopat. Se også Majs Instagram Utroskabsbogen Din Psykopat - Dr

Shila er psykopat, og hun fortæller åbent og ærligt om det. Er alle psykopater lige så sindssyge som Peter Lundin, Peter Madsen eller Charles Manson? Heldigvis ikke. Chefpsykolog på Psykiatrisk Center Sct. Hans, Tine Wøbbe, gør os klogere på, hvad det vil sige at lide af dyssocial personlighedsstruktur, som er den lidt pænere betegnelse for det at være psykopat. Shilas veninde Cecilie er også med i studiet og fortæller, hvordan det er at være veninder med Shila og hendes diagnose. Værter: Kathrine Abrahamsen og Line Kirsten Nikolajsen.

I veckans avsnitt intervjuar Emilie Roslund och Matilda Berggren rättspsykiatern Katarina Hower om hur man utmärker en psykopat.   

Vilka konsekvenser kan psykopatiska drag få? Och hur ser egentligen hjärnan ut hos personer med psykopati? Vi träffar Malin Pauli, doktorand, legitimerad psykolog och specialist i klinisk psykologi/neuropsykologi, för att prata mer om olika typer av psykopati och hur det kan leda till hänsynslöst beteende. Tack till Malin Pauli. Producerad av Novel Studios. Mer info: www.detmorkapsyket.se och www.novelstudios.se See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Odd Job Comedy med Alfons Kubulenso & Daod Ali.Tema: Personlighetsutredning. Dr. Dan Wetterborg "Doktorn förklarar" [del 1]@oddjobcomedy / oddjobcomedy@gmail.com@theonlyalfons@daodali See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Föreläsaren och författaren Mike Florette gör Taimaz sällskap i del 2 för att berätta allt om "Mörka Triaden" om består av Narcissism, Psykopati och Machiavellism. Ett fenomen som knappt har täckts i Sverige. Därför var det extra intressant att höra allt Mike hade att berätta om ämnet. Enligt forskarna är det de personer med höga psykopatiska- och/eller narcissistiska drag som inte vanligtvis åker dit för grova våldsbrott. Därmed sitter de inte inspärrade och är svårare att upptäcka. De kan också skapa extra stor oreda på arbetsplatsen och göra det under väldigt lång tid. Vi pratar om hur de påverkar arbetslivet, relationen och familjelivet. Mike har skrivit flertalet böcker om psykopati, hjärnan, kreativitet och stress. Missa inte det här avsnittet som bjuder på ett lättsamt och givande samtal om ett viktigt och tungt ämne. Ge oss gärna fem stjärnor och en snäll kommentar på Podcaster Appen om du gillar det vi gör

Det er mange merkelapper på mennesker som oppfører seg hensynsløst. Spørsmålet i denne episoden er hva som spiller de ulike betegnelsen. Vi skal også se på ulike forståelser av psykopatens psykologi og muligheten for å behandle eller rehabilitere en psykopat. Dagens episode får du også møte en kjent og folkekjær kriminell og halvpsykopatisk mafiaboss, nemlig Tony Soprano.Dette blir den andre episoden om psykopati eller antisosial atferd. Jeg har snakket om egoisme i flere tidligere episoder, og siden hatt en egen episode hvor jeg begynte å pirke i overflaten på en mer alvorlig variant av egoisme, nemlig psykopati. I dag skal jeg fortsette litt i dette landskapet og begynne med en begrepsavklaring. Hva er egentlig forskjellen på en psykopat, en sosiopat og en person diagnostisert med dyssosial personlighetsforstyrrelse. For å utforske dette feltet, baserer jeg meg mye på min kone, som er det motsatte av dyssosial, altså empatisk, omsorgsfull og sosial, men hun vet mye om tema. Hun har nemlig skrevet en rekke artikler om kriminalitet og antisosial oppførsel, og disse artiklene finner du i en egen kategori på her på WebPsykologen.no. Dette er også et tema som har opptatt mange, og det er det gode grunner for. I forrige episode om psykopaten, som jeg tror var episode 96, nevnte jeg at opp mot 1 % av befolkningen kan klassifisere som psykopater, og mennesker som oppfører seg uten etiske retningslinjer og samvittighet, kan potensielt sett skade oss. Derfor er det kanskje ikke så dumt å vite litt mer om denne typen folk, om ikke annet enn for å unngå dem og sørge for at de ikke tar plass i vårt eget liv. Det neste spørsmålet jeg vil lufte i dagens episode, er behandlingspotensialet ved antisosiale forstyrressler. Er det egentlig mulig å behandle eller kurere en psykopat? Her er det litt forskjellige meninger, men behandlingsresultatene er ikke spesielt lovende eller oppløftende.Forholdet mellom arv og miljø i utviklingen av psykopati er selvfølgelig komplekst, og dette er også et tema jeg undersøker i dagens episode. Jeg bruker et kjent eksempel for å illustrerer noen av poengene. Det kjente eksempelet er Tony Soprano.Tony Soprano er en kjent fiktiv karakter som passer godt inn i denne episoden. Han er en mafiaboss med panikkangst, og han blir henvist til en psykiater. Det er en ubekvem situasjon for en dominant, kriminell mafiaboss, men terapien, som er en del av serien om Sopranos, lager den typen årsaksforklaringer som jeg forsøker å illustrere i denne episoden av SinnSyn.The Sopranos er en prisbelønnet serie som blant annet har fått skryt for sin gjengivelse av psykoterapi. Slik terapien foregår i serien, så ligner det på den prosessen en kliniker kjenner igjen fra sin egen praksis. Psykiateren Glen O. Gabbard, som er blant de mest prominente klinkere og teoretikere innenfor psykisk helse, har til og med skrevet en hel bok som heter «The psychology of Sopranos». Her får serien igjen gode skussmål for realistiske portretter av karakterene i et kriminelt miljø. Karakterene er troverdige, komplekse og dype, og det er sannsynligvis derfor serien rangerer som en av de beste karakterdramaene noensinne. Det er Dr. Melfi som har Tony i terapi, og i en av scenene jeg har plukket ut kommer sammenhengen mellom Tonys oppvekst og hans kriminelle bane til overflaten. Tony forteller terapeuten at han hater sin egen sønn. Han opplever at sønnen er en svekling, og det kommer frem en tydelig forakt for sårbarhet som kanskje fungerer som et forsvar mot Tonys egen følelse av hjelpeløshet i møte med en tyranniserende far gjennom oppveksten. Kan vi komme til bunns i psykopatens psykologi i denne episoden? Sannsynligvis ikke, men vi kan kanskje grave litt mer i fenomenet.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.ReferanserAlt jeg sier i denne episoden er forankret i litteraturen på området. Jeg orker ikke henvise underveis i lydopptaket, men alt jeg har sagt i dag finner du igjen i artikler som jeg baserer meg på. De finner du her:Hva er psykopati?I møte med antisosial atferd har vi mange begreper: Psykopati, sosiopati, antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva ligger i disse definisjonene på menneskers hensynsløshet?Dyssosial personlighetsforstyrrelseDyssosial eller antisosial personlighetsforstyrrelse kan ofte forstås som et slags aggressivt motangrep mot underliggende følelser av frykt, verdiløshet og mangel på kjærlighet. Det er farlig og kan stamme fra omsorgssvikt.Terapi med antisosiale pasienterDen arrogante eller aggressive pasienten er vanskelig å ha i terapi. Empati er en forutsetning for behandling, og hvordan etablerer man dette i møte med mennesker som skjuler sin sårbarhet bak en fiendtlig fasade?Behandling av psykopaterBør man tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Men behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?Her innlemmer jeg også litteraturlista til denne episoden. Sånn sett skal alt jeg har sagt være rimelig etterrettelig og lett å finne tilbake til kildene for dem som er ekstra interesserte. Vi har også skrevet et tyvetalls artikler om narsissisten, psykopater og seriemordere under en egen kategori som heter «Rettspsykologi, kriminalitet og antisosial atferd». Takk for at du hører på SinnSyn!KilderDoren, D. M. (1987). Understanding and treating the psychopath. John Wiley and sons, Inc. New York.Cleckley, H. The mask of sanity. (1987). (5. Ed.) C.V. Mosby Company. USA.Gunn, J. (2003). Psychopathy: An elusive concept with moral overtones. I: In Millon, T., Simonsen, E, Birket-Smith, M. & Davis, R. D. (eds.). Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York.Freud, Sigmund (denne ut. 1999). Forelesninger til innføring i psykoanalyse. Oversatt av Kristian Schjelderup. Gyldendal. Fakkelenserien.Gabbard, Glen O. (2000). Psychodynamic Psychiatry in Clinical Practice: Third Edition. Washington. American Psychiatric Press.Hansen, H. (2003). Treating the “untreatable” in Denmark: Past and present. In Millon, T., Simonsen, E, Birket-Smith, M. & Davis, R. D. (eds.). Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York.Hare, R. D. (1996). Psychopathy and Antisocial Personality Disorder: A Case of Diagnostic Confusion. In Psychiatric Times, XIII (2).Hare, R. D. (1998). Psychopathy, affect and behaviour. In Cooke, D. J. & Forth, A. E. (Eds.), Psychopathy: Theory, research and implications for society(pp. 105-138). Nederland: Kluwer academic publisher.Hare, R. D. (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. New York: The Guildford Press.Karterud, Sigmund & Monsen Jon t., (2005). Selvpsykologi utviklingen etter Kohut. Ad Notam GyldendalKarterud, Sigmund, Wilberg, Theresa & Urnes, Øyvind (2010). Personlighetspsykiatri. Gyldendal Akademisk.Kohut, Heinz (1971 – denne utg. 2009). The analysis of the self : a systematic approach to the psychoanalytic treatment of narcissistic personality disorders USA: International Universities Press.Lykken, D. T. (1995). The antisocial personalities. New Jersy: Lawerence Erlbaum associates, publishers.Ogloff J.P. & Lyon D.R. (1998). Legal issues associated with the concept of psychopathy. In Cooke, D. J., Forth, A. & Hare, R. D., Psychopathy: Theory, research and implications for society. Kluwer academic publishers. The Netherlands.Reid, William H. & Gacono, Carl: Treatment of antisocial personality, psychopathy, and other characterologic antisocial syndromes. Behavioral Sciences & the Law. Volume 18, Issue 5, Date: October 2000, Pages: 647-662.Rosenqvist, R. & Rasmussen, K. (2001). Rettspsykiatri i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.Stürup, George K. (1951). I: Millon, Theodore, Simonsen, Erik, Birket-Smith, Morten & Davis, Roger D. (eds.): Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York, 2003.Stürup, Georg K.: Treating the ”untreatable”. Chronic criminals at Herstedvester. John Hopkins press. Baltimore, 1968.Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). Reinventing your Life – How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc.Young Jeffrey E., Klosko Janet S. & Weishaar, Marjorie E. (2006). Schema therapy – a practitioner’s guide. New York: The Guilford Press. Young, Jeffrey E., Rafaeli, Eshkol & Bernstein, Davis P. (2010) Schema Therapy. Taylor & Francis Ltd. American Psychiatric Association (1952) Mental Disorders DSM. http://www.psychiatryonline.com/DSMPDF/dsm-i.pdfWHO (2002). ICD-10 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er mange merkelapper på mennesker som oppfører seg hensynsløst. Spørsmålet i denne episoden er hva som spiller de ulike betegnelsen. Vi skal også se på ulike forståelser av psykopatens psykologi og muligheten for å behandle eller rehabilitere en psykopat. Dagens episode får du også møte en kjent og folkekjær kriminell og halvpsykopatisk mafiaboss, nemlig Tony Soprano.Dette blir den andre episoden om psykopati eller antisosial atferd. Jeg har snakket om egoisme i flere tidligere episoder, og siden hatt en egen episode hvor jeg begynte å pirke i overflaten på en mer alvorlig variant av egoisme, nemlig psykopati. I dag skal jeg fortsette litt i dette landskapet og begynne med en begrepsavklaring. Hva er egentlig forskjellen på en psykopat, en sosiopat og en person diagnostisert med dyssosial personlighetsforstyrrelse. For å utforske dette feltet, baserer jeg meg mye på min kone, som er det motsatte av dyssosial, altså empatisk, omsorgsfull og sosial, men hun vet mye om tema. Hun har nemlig skrevet en rekke artikler om kriminalitet og antisosial oppførsel, og disse artiklene finner du i en egen kategori på her på WebPsykologen.no. Dette er også et tema som har opptatt mange, og det er det gode grunner for. I forrige episode om psykopaten, som jeg tror var episode 96, nevnte jeg at opp mot 1 % av befolkningen kan klassifisere som psykopater, og mennesker som oppfører seg uten etiske retningslinjer og samvittighet, kan potensielt sett skade oss. Derfor er det kanskje ikke så dumt å vite litt mer om denne typen folk, om ikke annet enn for å unngå dem og sørge for at de ikke tar plass i vårt eget liv. Det neste spørsmålet jeg vil lufte i dagens episode, er behandlingspotensialet ved antisosiale forstyrressler. Er det egentlig mulig å behandle eller kurere en psykopat? Her er det litt forskjellige meninger, men behandlingsresultatene er ikke spesielt lovende eller oppløftende.Forholdet mellom arv og miljø i utviklingen av psykopati er selvfølgelig komplekst, og dette er også et tema jeg undersøker i dagens episode. Jeg bruker et kjent eksempel for å illustrerer noen av poengene. Det kjente eksempelet er Tony Soprano.Tony Soprano er en kjent fiktiv karakter som passer godt inn i denne episoden. Han er en mafiaboss med panikkangst, og han blir henvist til en psykiater. Det er en ubekvem situasjon for en dominant, kriminell mafiaboss, men terapien, som er en del av serien om Sopranos, lager den typen årsaksforklaringer som jeg forsøker å illustrere i denne episoden av SinnSyn.The Sopranos er en prisbelønnet serie som blant annet har fått skryt for sin gjengivelse av psykoterapi. Slik terapien foregår i serien, så ligner det på den prosessen en kliniker kjenner igjen fra sin egen praksis. Psykiateren Glen O. Gabbard, som er blant de mest prominente klinkere og teoretikere innenfor psykisk helse, har til og med skrevet en hel bok som heter «The psychology of Sopranos». Her får serien igjen gode skussmål for realistiske portretter av karakterene i et kriminelt miljø. Karakterene er troverdige, komplekse og dype, og det er sannsynligvis derfor serien rangerer som en av de beste karakterdramaene noensinne. Det er Dr. Melfi som har Tony i terapi, og i en av scenene jeg har plukket ut kommer sammenhengen mellom Tonys oppvekst og hans kriminelle bane til overflaten. Tony forteller terapeuten at han hater sin egen sønn. Han opplever at sønnen er en svekling, og det kommer frem en tydelig forakt for sårbarhet som kanskje fungerer som et forsvar mot Tonys egen følelse av hjelpeløshet i møte med en tyranniserende far gjennom oppveksten. Kan vi komme til bunns i psykopatens psykologi i denne episoden? Sannsynligvis ikke, men vi kan kanskje grave litt mer i fenomenet.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.ReferanserAlt jeg sier i denne episoden er forankret i litteraturen på området. Jeg orker ikke henvise underveis i lydopptaket, men alt jeg har sagt i dag finner du igjen i artikler som jeg baserer meg på. De finner du her:Hva er psykopati?I møte med antisosial atferd har vi mange begreper: Psykopati, sosiopati, antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva ligger i disse definisjonene på menneskers hensynsløshet?Dyssosial personlighetsforstyrrelseDyssosial eller antisosial personlighetsforstyrrelse kan ofte forstås som et slags aggressivt motangrep mot underliggende følelser av frykt, verdiløshet og mangel på kjærlighet. Det er farlig og kan stamme fra omsorgssvikt.Terapi med antisosiale pasienterDen arrogante eller aggressive pasienten er vanskelig å ha i terapi. Empati er en forutsetning for behandling, og hvordan etablerer man dette i møte med mennesker som skjuler sin sårbarhet bak en fiendtlig fasade?Behandling av psykopaterBør man tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Men behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?Her innlemmer jeg også litteraturlista til denne episoden. Sånn sett skal alt jeg har sagt være rimelig etterrettelig og lett å finne tilbake til kildene for dem som er ekstra interesserte. Vi har også skrevet et tyvetalls artikler om narsissisten, psykopater og seriemordere under en egen kategori som heter «Rettspsykologi, kriminalitet og antisosial atferd». Takk for at du hører på SinnSyn!KilderDoren, D. M. (1987). Understanding and treating the psychopath. John Wiley and sons, Inc. New York.Cleckley, H. The mask of sanity. (1987). (5. Ed.) C.V. Mosby Company. USA.Gunn, J. (2003). Psychopathy: An elusive concept with moral overtones. I: In Millon, T., Simonsen, E, Birket-Smith, M. & Davis, R. D. (eds.). Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York.Freud, Sigmund (denne ut. 1999). Forelesninger til innføring i psykoanalyse. Oversatt av Kristian Schjelderup. Gyldendal. Fakkelenserien.Gabbard, Glen O. (2000). Psychodynamic Psychiatry in Clinical Practice: Third Edition. Washington. American Psychiatric Press.Hansen, H. (2003). Treating the “untreatable” in Denmark: Past and present. In Millon, T., Simonsen, E, Birket-Smith, M. & Davis, R. D. (eds.). Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York.Hare, R. D. (1996). Psychopathy and Antisocial Personality Disorder: A Case of Diagnostic Confusion. In Psychiatric Times, XIII (2).Hare, R. D. (1998). Psychopathy, affect and behaviour. In Cooke, D. J. & Forth, A. E. (Eds.), Psychopathy: Theory, research and implications for society(pp. 105-138). Nederland: Kluwer academic publisher.Hare, R. D. (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. New York: The Guildford Press.Karterud, Sigmund & Monsen Jon t., (2005). Selvpsykologi utviklingen etter Kohut. Ad Notam GyldendalKarterud, Sigmund, Wilberg, Theresa & Urnes, Øyvind (2010). Personlighetspsykiatri. Gyldendal Akademisk.Kohut, Heinz (1971 – denne utg. 2009). The analysis of the self : a systematic approach to the psychoanalytic treatment of narcissistic personality disorders USA: International Universities Press.Lykken, D. T. (1995). The antisocial personalities. New Jersy: Lawerence Erlbaum associates, publishers.Ogloff J.P. & Lyon D.R. (1998). Legal issues associated with the concept of psychopathy. In Cooke, D. J., Forth, A. & Hare, R. D., Psychopathy: Theory, research and implications for society. Kluwer academic publishers. The Netherlands.Reid, William H. & Gacono, Carl: Treatment of antisocial personality, psychopathy, and other characterologic antisocial syndromes. Behavioral Sciences & the Law. Volume 18, Issue 5, Date: October 2000, Pages: 647-662.Rosenqvist, R. & Rasmussen, K. (2001). Rettspsykiatri i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.Stürup, George K. (1951). I: Millon, Theodore, Simonsen, Erik, Birket-Smith, Morten & Davis, Roger D. (eds.): Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York, 2003.Stürup, Georg K.: Treating the ”untreatable”. Chronic criminals at Herstedvester. John Hopkins press. Baltimore, 1968.Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). Reinventing your Life – How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc.Young Jeffrey E., Klosko Janet S. & Weishaar, Marjorie E. (2006). Schema therapy – a practitioner’s guide. New York: The Guilford Press. Young, Jeffrey E., Rafaeli, Eshkol & Bernstein, Davis P. (2010) Schema Therapy. Taylor & Francis Ltd. American Psychiatric Association (1952) Mental Disorders DSM. http://www.psychiatryonline.com/DSMPDF/dsm-i.pdfWHO (2002). ICD-10 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne episoden handler om psykopati og blackout. En av lytterne spør: - Hei! Jeg er en mann i midten av 20 årene. I slutten av 2015 møtte jeg en psykopat. Jeg utviklet kort tid etter siste møte alvorlig depresjon og var følelsesnummen i 10 mnd. Nå vet jeg veldig mye om psykopati, men opplever at få folk kan noe om riktig behandlig etter en slik opplevelse. Jeg har tenkt å ta opp EMDR terapi etter å ha lest boken «The Body Keeps The Score». Har ikke turt å snakke med psykolog om det før nå og føler meg klar for dette. Sliter med tillit til mennesker, litt sosial angst og skjelving i hender og rødming i fjeset rundt visse mennesker av samme kjønn som psykopaten. Har dere tips til behandling og hvordan skal jeg gå frem? Hør rådene til Janne & Nils *** Har du spørsmål til vår neste sending? Du kan sende inn spørsmål anonymt her: bit.ly/spr-psykologen Du spør om det du lurer på - psykologen vår svarer deg!

Psykopatene lever blant oss. Noen av dem sitte bak lås og slå, men noen av dem forpester tilværelsen for de som befinner seg i nærheten. Hvordan skal vi forstå psykopati? Hvordan kan vi avsløre dem?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg har postet flere episoder om egoisme og mennesker som prioriterer seg selv og egne behov uten omtanke for andre. Jeg har antydet at egoisme er en tendens som bor i de fleste av oss, men også en tendens man kan tone ned ved hjelp av øvelser og en utviklingsprosess hvor man blir tryggere på seg selv. I så henseende har jeg beskrevet egoisme som en underskuddsposisjon hvor man føler at man mangler noe, og den primære motivasjonen er driftet av denne opplevde mangeltilstanden. Hvis vi fokuserer mer på det vi har, aksepterer oss selv og demper behovet for andres anerkjennelse for å bekrefte vår egen verdi, vil vi sitte igjen med et ego i mer balanse, og da vil både motivasjonen vår og behovene våre endre seg. I underskuddet trenger vi noe fra omgivelsen for å føle oss «bra nok», men dersom vi kan hvile i en form for aksept og takknemlighet for det vi har, vil behovene våre endre seg i en slags altruistisk retning. Istedenfor å jobbe for å tilkjempe seg noe vi opplever mangler, motiveres vi av å gi til andre, noe blant andre Maslow kaller for metabehov. Sånn sett er egoisme ikke noe annet enn en desperat opplevelse av underskudd som vi kjemper for å utligne, og da gjerne på bekostning av hensyn til andre. I dagens episode skal vi bevege oss i det samme landskapet, men nå er det snakk om en ekstremvariant, nemlig psykopaten.Dette blir sannsynligvis den første episoden i en serie av flere innslag om psykopater og antisosial atferd. I en egen kategori her på WebPsykologen.nohar vi skrevet mange artikler om kriminalitet, rettspsykologi og antisosial oppførsel, og det er primært min kone, Janne Risholm Liverød, som har kompetanse på dette området. Hun skrev sin hovedoppgave om psykopati og seriemordere, og som en del av WebPsykologen har hun skrevet et tyvetalls artikler om dette tema. Fra tid til annen vil jeg lage en episode med bakgrunn i disse artiklene.I dag starter vi med to spørsmål. Det første handler om hvordan vi skal forstå antisosial atferd. Det blir en kort oversikt over de ulike innfallsvinklene og teoriene på området. Deretter skal vi se på hvordan vi kan avsløre en psykopat. Det antydes at 1 % av befolkningen er psykopater, noe som betyr at planeten huser over 70 millioner psykopater, og da kan det være lurt å vite litt om denne typen, slik at vi kan unngå dem eller håndtere dem på best mulig måte. Til sist skal vi se på hvordan man kan la seg forføre av psykopater. Mange av bøkene som handler om psykopati, har ofte en overskrift som antyder at psykopater kan være sjarmerende. Noen av dem er mestere i manipulasjon og kan opptre ganske forførende, noe vi også må lære oss å gjenkjenne for å ikke havne i psykopatens nett.Psykopati er altså dagens hovedtemaer, og som regel pleier jeg å starte ut med et morsomt klipp, men denne tematikken er ikke så veldig morsom. Man kan si at psykiske plager generelt sett ikke er så veldig morsomt, men jeg betrakter humor som en avgjørende faktor i videreformidling av selv de alvorligste temaer. Humor listes faktisk som en moden forsvarsmekanisme. Den kan brukes for å ta brodden av en følelsesmessig vanskelig situasjon, slik at problemet blir mulig å håndtere uten at det overvelder oss. Humor kan også fungere som unnvikelse, og en strategi for å sno seg unna ubehageligheter, men jeg håper vi klarer å finne en god balanse på SinnSyn. Før jeg går i gang med psykopatens psykologi, kobler jeg inn den hyggelige og folkekjære serien som heter Friends. Kan det hende at Ross faktisk er en psykopat?I denne episoden har jeg referert til en rekke studier og teoretikere, og referansene kan du finne under kilder nederst i denne artikkelen. Jeg har fått litt kritikk fordi jeg nevner bøker uten å skrive ned referansene, noe jeg skal forsøke å skjerpe meg på. Jeg hadde jo et prosjekt hvor jeg leste veldig mange av de mest solgte psykologibøkene, og disse bøkene snakker jeg om en etter en, uke etter uke i min jobb på poliklinikken. Vi jobber med stoffet for å se om det er mulig å omsette innsikten til praksis. Dermed er dette bøker som på sett og vis har tatt «bolig i meg» og det blir lett å nevne dem uten å huske å skrive ned referansene. Har du interesse av psykologi på denne måten, anbefaler jeg selvfølgelig bøkene jeg selv har skrevet som oppsummerer mange av de viktigste ideene i psykologifaget, og forhåpentligvis på en måte som gjør psykologien relevant i hverdagslivet. Bøkene er som vanlig tilgjengelige på til best pris med gratis frakt og rask levering på linken her:I denne episoden har jeg basert meg på følgende artikler:Hvordan forstå antisosial atferd?Antisosiale mennesker handler uten omtanke for andre, og spørsmålet er hvordan de ble slik. Er det en hjerneorganisk feil, reaksjon på lav sosial status eller handler det om familieforhold og oppvekstvilkår?Forført av psykopatenPsykopaten blir ofte kalt ”sjarmør og tyrann”. Noen lar seg fascinere og forføre av psykopatens manipulerende egenskaper, og noen drapsmenn har fans og mottar frierbrev. Hvordan forstår vi dette?Slik avslører du psykopatenDe er hensynsløse, ensporet, blir sjelden sjokkert, liker å ha kontroll og kan beholde roen i konflikter. De kan være sjarmerende, oppsøkende og litt på kanten for å skape kontakt. Slik avslører du en psykopat før det er for sent.KilderBerk, L. E. (2000). Child development. (5.ed.). Allan & Bacon. Boston.Cleckley, H. The mask of sanity. (1976). (5. Ed.) USA: C.V. Mosby Company.Coccaro, E. F. Et al. (2000). Central neurotransmitter function in criminal aggression. I Fishbein D. H. (Ed.). The science, treatment, and prevention of antisocial behaviours. Application to the criminal justice system(pp. 6.1-6.16). New Jersy: Civic Research Institute, Inc.Comer, R. J. (2001). Abnormal psychology. (4.ed.). Worth Publishers and W.H. Freeman and Company. USA.Dahl, A. A. & Dalsegg, A. (2000). Charmør og tyran. Et indblik i psykopaternes og ofrenes verden.Danmark: Munksgaard.Gabbard, Glen O. (2003). Psychodynamic Psychiatry in Clinical Practice: Third Edition. Washington: American Psychiatric Press.Greenspan, P. S. (2003). Responsible psychopaths. Philosophical Psychology, Vol. 16, Issue 3, 417-430.Mitchell, Stephen A. & Black, Margaret J.: Freud and beyond. Basic books. New York, 1995.Paris, J. A. (2003). A biopsychosocial model of psychopathy. I: Millon, T. Simonsen, E., Birket-Smith, M. & Davis, R.D. (Eds.) Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour(pp. 277-290). New York: The Guilford Press.Samenow, Stanton E.: Inside the criminal mind. Times books. New York. 1984. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Psykopatene lever blant oss. Noen av dem sitte bak lås og slå, men noen av dem forpester tilværelsen for de som befinner seg i nærheten. Hvordan skal vi forstå psykopati? Hvordan kan vi avsløre dem?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg har postet flere episoder om egoisme og mennesker som prioriterer seg selv og egne behov uten omtanke for andre. Jeg har antydet at egoisme er en tendens som bor i de fleste av oss, men også en tendens man kan tone ned ved hjelp av øvelser og en utviklingsprosess hvor man blir tryggere på seg selv. I så henseende har jeg beskrevet egoisme som en underskuddsposisjon hvor man føler at man mangler noe, og den primære motivasjonen er driftet av denne opplevde mangeltilstanden. Hvis vi fokuserer mer på det vi har, aksepterer oss selv og demper behovet for andres anerkjennelse for å bekrefte vår egen verdi, vil vi sitte igjen med et ego i mer balanse, og da vil både motivasjonen vår og behovene våre endre seg. I underskuddet trenger vi noe fra omgivelsen for å føle oss «bra nok», men dersom vi kan hvile i en form for aksept og takknemlighet for det vi har, vil behovene våre endre seg i en slags altruistisk retning. Istedenfor å jobbe for å tilkjempe seg noe vi opplever mangler, motiveres vi av å gi til andre, noe blant andre Maslow kaller for metabehov. Sånn sett er egoisme ikke noe annet enn en desperat opplevelse av underskudd som vi kjemper for å utligne, og da gjerne på bekostning av hensyn til andre. I dagens episode skal vi bevege oss i det samme landskapet, men nå er det snakk om en ekstremvariant, nemlig psykopaten.Dette blir sannsynligvis den første episoden i en serie av flere innslag om psykopater og antisosial atferd. I en egen kategori her på WebPsykologen.nohar vi skrevet mange artikler om kriminalitet, rettspsykologi og antisosial oppførsel, og det er primært min kone, Janne Risholm Liverød, som har kompetanse på dette området. Hun skrev sin hovedoppgave om psykopati og seriemordere, og som en del av WebPsykologen har hun skrevet et tyvetalls artikler om dette tema. Fra tid til annen vil jeg lage en episode med bakgrunn i disse artiklene.I dag starter vi med to spørsmål. Det første handler om hvordan vi skal forstå antisosial atferd. Det blir en kort oversikt over de ulike innfallsvinklene og teoriene på området. Deretter skal vi se på hvordan vi kan avsløre en psykopat. Det antydes at 1 % av befolkningen er psykopater, noe som betyr at planeten huser over 70 millioner psykopater, og da kan det være lurt å vite litt om denne typen, slik at vi kan unngå dem eller håndtere dem på best mulig måte. Til sist skal vi se på hvordan man kan la seg forføre av psykopater. Mange av bøkene som handler om psykopati, har ofte en overskrift som antyder at psykopater kan være sjarmerende. Noen av dem er mestere i manipulasjon og kan opptre ganske forførende, noe vi også må lære oss å gjenkjenne for å ikke havne i psykopatens nett.Psykopati er altså dagens hovedtemaer, og som regel pleier jeg å starte ut med et morsomt klipp, men denne tematikken er ikke så veldig morsom. Man kan si at psykiske plager generelt sett ikke er så veldig morsomt, men jeg betrakter humor som en avgjørende faktor i videreformidling av selv de alvorligste temaer. Humor listes faktisk som en moden forsvarsmekanisme. Den kan brukes for å ta brodden av en følelsesmessig vanskelig situasjon, slik at problemet blir mulig å håndtere uten at det overvelder oss. Humor kan også fungere som unnvikelse, og en strategi for å sno seg unna ubehageligheter, men jeg håper vi klarer å finne en god balanse på SinnSyn. Før jeg går i gang med psykopatens psykologi, kobler jeg inn den hyggelige og folkekjære serien som heter Friends. Kan det hende at Ross faktisk er en psykopat?I denne episoden har jeg referert til en rekke studier og teoretikere, og referansene kan du finne under kilder nederst i denne artikkelen. Jeg har fått litt kritikk fordi jeg nevner bøker uten å skrive ned referansene, noe jeg skal forsøke å skjerpe meg på. Jeg hadde jo et prosjekt hvor jeg leste veldig mange av de mest solgte psykologibøkene, og disse bøkene snakker jeg om en etter en, uke etter uke i min jobb på poliklinikken. Vi jobber med stoffet for å se om det er mulig å omsette innsikten til praksis. Dermed er dette bøker som på sett og vis har tatt «bolig i meg» og det blir lett å nevne dem uten å huske å skrive ned referansene. Har du interesse av psykologi på denne måten, anbefaler jeg selvfølgelig bøkene jeg selv har skrevet som oppsummerer mange av de viktigste ideene i psykologifaget, og forhåpentligvis på en måte som gjør psykologien relevant i hverdagslivet. Bøkene er som vanlig tilgjengelige på til best pris med gratis frakt og rask levering på linken her:I denne episoden har jeg basert meg på følgende artikler:Hvordan forstå antisosial atferd?Antisosiale mennesker handler uten omtanke for andre, og spørsmålet er hvordan de ble slik. Er det en hjerneorganisk feil, reaksjon på lav sosial status eller handler det om familieforhold og oppvekstvilkår?Forført av psykopatenPsykopaten blir ofte kalt ”sjarmør og tyrann”. Noen lar seg fascinere og forføre av psykopatens manipulerende egenskaper, og noen drapsmenn har fans og mottar frierbrev. Hvordan forstår vi dette?Slik avslører du psykopatenDe er hensynsløse, ensporet, blir sjelden sjokkert, liker å ha kontroll og kan beholde roen i konflikter. De kan være sjarmerende, oppsøkende og litt på kanten for å skape kontakt. Slik avslører du en psykopat før det er for sent.KilderBerk, L. E. (2000). Child development. (5.ed.). Allan & Bacon. Boston.Cleckley, H. The mask of sanity. (1976). (5. Ed.) USA: C.V. Mosby Company.Coccaro, E. F. Et al. (2000). Central neurotransmitter function in criminal aggression. I Fishbein D. H. (Ed.). The science, treatment, and prevention of antisocial behaviours. Application to the criminal justice system(pp. 6.1-6.16). New Jersy: Civic Research Institute, Inc.Comer, R. J. (2001). Abnormal psychology. (4.ed.). Worth Publishers and W.H. Freeman and Company. USA.Dahl, A. A. & Dalsegg, A. (2000). Charmør og tyran. Et indblik i psykopaternes og ofrenes verden.Danmark: Munksgaard.Gabbard, Glen O. (2003). Psychodynamic Psychiatry in Clinical Practice: Third Edition. Washington: American Psychiatric Press.Greenspan, P. S. (2003). Responsible psychopaths. Philosophical Psychology, Vol. 16, Issue 3, 417-430.Mitchell, Stephen A. & Black, Margaret J.: Freud and beyond. Basic books. New York, 1995.Paris, J. A. (2003). A biopsychosocial model of psychopathy. I: Millon, T. Simonsen, E., Birket-Smith, M. & Davis, R.D. (Eds.) Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour(pp. 277-290). New York: The Guilford Press.Samenow, Stanton E.: Inside the criminal mind. Times books. New York. 1984. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Årets andre sending og personlighetene trer fram. Psykopati, porno og litt mye plapring.

Som vanlig svarer vi på to spørsmål: 1) Jeg begynner etterhvert å lure på om min samboer kan ha en personlighetsforstyrrelse, men føler at jeg ikke kan ta dette opp med han. Jeg på min side er sliten og energiløs fordi han er så krevende både i opp og nedturer. Jeg tilpasser meg hele tiden, og får så lite tilbake. Hva kan jeg gjøre? 2) Kan en maktsyk psykopat ha depresjoner (og angst)? Hør rådene til Janne & Nils *** Har du spørsmål til vår neste sending? Du kan sende inn spørsmål anonymt her: bit.ly/spr-psykologen Du spør om det du lurer på - psykologen vår svarer deg!

Din chef, din bästa vän eller kanske din partner? Här får du svaret på om någon av dessa är psykopater! Nej, det får du inte alls, men du får som vanligt veta lite mer om denna störning som drygt 1% av befolkningen har.Musik i podden:Kanye West - Runaway, Roc-A-Fella, Universal.Comet Kid - Psychopath, Solid RootsLost Frequencies - Beautiful Life, ArmadaSeeb - Cruel World, Universal- We have legal rights to all the music that is played in this podcast. For more information - visit Ifpi web page. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Har du prøvet at stole på en, der viste sig slet ikke at være god for dig? Har du prøvet at være fanget i en eller flere relationer, fordi du ikke kunne overskue konsekvenserne af ikke at være i dem længere? I så fald er der noget at hente for dig ved at lytte til dagens podcast som er en optagelse af talkshowet på Godthåb og Kaffe i onsdags. Selveste Simon Ørregaard og Alexa Peary var med til en snak om psykopater, manipulation og vejen ud. Lyt med og tjek www.facebook.com/thesoundofabetterlife for links.  

Vi börjar vår resa in i psykopaternas värld och reder ut begreppen kring detta fenomen tillsammans med författaren och psykologen Görel Näslund samt psykologen Monica Emanell.

Alle kan bli lurt av en psykopat, og det kan ta lang tid før man forstår at en person har sterke psykopatiske trekk. Vedkommende vil kunne utnytte deg, fordi han eller hun mangler sperrene for å manipulere og bedra. Psykopater spiller på våre tilknytningsbehov, vår kjærlighet og vår omsorg for å få det de vil ha, som kan være for eksempel dominans, beundring eller konkrete goder. Psykopati er komplekst, og de enkle sjekklistene man finner i media med jevne mellomrom er misvisende. Vår gjest har en doktorgrad i psykopati, og jobber med dem til daglig, så her får du en grundig innføring i hva psykopati er. 

Alle kan bli lurt av en psykopat, og det kan ta lang tid før man forstår at en person har sterke psykopatiske trekk. Vedkommende vil kunne utnytte deg, fordi han eller hun mangler sperrene for å manipulere og bedra. Psykopater spiller på våre tilknytningsbehov, vår kjærlighet og vår omsorg for å få det de vil ha, som kan være for eksempel dominans, beundring eller konkrete goder. Psykopati er komplekst, og de enkle sjekklistene man finner i media med jevne mellomrom er misvisende. Vår gjest har en doktorgrad i psykopati, og jobber med dem til daglig, så her får du en grundig innføring i hva psykopati er. 

Karolina Sörman är disputerad 2015 om psykopati och mätning av psykopatiska drag. I det här avsnittet berättar Karolina om vad som kännetecknar psykopater och att andra människor kan ha psykopatiska drag utan att klassas som psykopater. En del av de drag som kännetecknar psykopati är bl a lögnaktighet, manipulativitet, avsaknad av empati och ånger, impulsivitet men gränsen till när psykopatiska drag kan vara till fördel i form av kreativitet, mod och risktagande är även kontextuellt. Om detta och en hel del annat resonerar Karolina Sörman i detta avsnitt. Vi tar även upp James Fallon, som forskat en del med MRI (Magnetkamera) om strukturella skillnader i hjärnan hos kriminella psykopater. Tips på filmer ger vi också om filmer med karaktärer som liknar psykopati. Vi spanar även framåt om vilken riktning psykopatiforskningen kan ta och Karolina tror att behandlingsforskning kan komma framöver och även empatiträning för barn med låg empati och ånger. Länk till ett Youtubeklipp med Karolina Sörman om...

En av lytterne spør: Hei. Jeg har de siste to årene utviklet en angst for å se folk i øynene. Tidligere har jeg vært en sosial og sprudlende person, men nå tar angsten helt overhånd. Det blir rett og slett utrolig ubehagelig når jeg møter andres blikk, og jeg ser at andre blir ukomfortable også, noe som gjør dette til en ond spiral. jo mer jeg tenker på det, jo værre blir det, men jeg klarer rett og slett ikke å endre tankemønsteret. Nå lurer jeg på om dere kan gi meg noen konkrete tips til hvordan jeg kan forsøke å komme over denne frykten/sosiale angsten. Du spør om det du lurer på - psykologen svarer deg. Har du spørsmål til vår neste sending? -Du kan sende inn spørsmål anonymt her: svy.mk/19XiD1c Episode 14 av #SporPsykologen med psykologspesialist Janne Ekeberg Amundsen og programleder Nils Heldal.

Påsken er tid for hørespill og på denne helt spesielle dagen vier Anne Kat og Brita, med hjelp fra selveste Anne Grosvold og Gerhard Helskog, hele sendingen til fremføringen av Anne Kats nyskrevne historiske skuespill ”Lykkens Krusifiks”,  et stykke om kjærlighet, begjær, lidenskap og Jesus.   Hør Anne Grosvold spille den onde og grusomme Sara, hør Gerhard Helskog spille romersk psykopat, hør Brita spille Jesus og hør Anne Kat spille jomfruen Vanessa-Magdalena. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.