Podcasts about evnen

Han er foredragsholder, arbeidslivsinfluenser, TEDx-speaker, seriegründer og bestselgende forfatter, men i denne episoden er han først og fremst en kommende ultraløper.Neste helg står han med løpevest og terrengsko på Oanes fergekai, klar for å delta i sitt første ultraløp når Lysefjorden Inn arrangeres.Etter mange år med en kranglete kropp der smerter og skader har hindret ham på løpefronten, er han nå i bedre form, både fysisk og psykisk, enn noen gang før.To år med kontinuitet på treningsfronten har gjort at medaljeskapet snart må utvides, at kreativiteten på arbeidsfronten har skutt i været, og at han stadig begir seg ut på nye prosjekter med fulladede batterier.Fredrik er et skoleeksempel på effekten av fysisk aktivitet, og om en drøy uke får han livets største fysiske utfordring når 62 kilometer og 2500 høydemeter skal overvinnes, med målgang i vakre Lysebotn.Følger du ham, vet du hva han står for, hva han leverer, hvilke kamper han kjemper for andre, og hvilke endringer han prøver å skape i norsk arbeidsliv. Evnen hans til å ta vanskelige debatter, utfordre status quo og bane vei for andre er imponerende.En ultrastor takk til Fredrik for at han satte av tid til å bli med i denne episoden. Vi setter pris på alle lykkeønskninger inn mot neste helgs store mål.Boken hans finner du her: https://butikk.fredrikfornes.no/TEDx-talken finner du her: https://www.youtube.com/watch?v=QxDlBHYNQcIForedrag booker du her: https://fredrikfornes.no/#foredragInstagram følger du han på her: https://www.instagram.com/fredrikfornes/?hl=nbLinkedIn følger du han på her: https://www.linkedin.com/in/fredrik-fornes/ Podkasten er sponset av:

Anekdoterne og henvisningerne er mange og underholdende: Dommeren sagde til advokaten: Tror advokater virkelig på det, I står og siger i Højesteret? Advokaten svarer: Ja, det ender man med! Ministre kan godt læse, men de kan ikke bladre. Evnen til med juridiske spidsfindighed at kunne fortie sagers kerne er en karrierefremmende kvalitet, som det blev fastslået i en rapport, hvor embedsmænd blev interviewet. Og så er der Lex-Kjærbøl, opkaldt efter den tidligere minister, der skruede så meget på gengivelsen af sandheden, at ministeransvarsloven blev til. Trådene i nyere dansk historie bliver bundet solidt sammen når første keynotespeaker på årets Forvaltningsretskonference i Aalborg er Jens Peter Christensen, der taler under overskriften embedspligter og embedsansvar. Gæst: Højesteretspræsident Jens Peter Christensen. Vært: Dan Poulsen Episoden er optaget på Forvaltningsretskonferencen 2025 arrangeret af Aalborg Universitet.

Mads og David zoomer ind på Trumps enestående politiske næse. Evnen til at diktere dagsordenen, så vi taler om det, han foretrækker. Lige nu fx identitetskampen på USA’s universiteter. Ingen MAGA-vælgere har ondt af en lektor på Harvard. Plus: handelskrig og Elon Musk Værter: Mads Fuglede og David Trads Redaktør: Jacob Grosen Klip og produktion: Asbjørn Kjærgaard-Pedersen Foto: Robyn Beck / AFPSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Dagens episode omhandler hvilken tillit, eller misstillit vi burde kanskje ha til vår egen, men også andres evne og kompetanse. Hvem har kunnskapen vi burde lytte til?Burde vi ha mer eller mindre tillit til vår egen evne og de rundt oss?Høres det spennende ut? Sjekk ut dagens episode!Hva er det du venter på? Press play! Hvordan starte med fondsparing på 10min! (Video)Anonse - VervelinkerKron vervelink, begge får 200,- Vervekode: STOLE FIRE miljøet:FIRE Norge | FacebookFIRE DiscordSong: Pulsar Sound - Digital Corporate TechnologyMusic provided by Tunetank.Free Download: https://tunetank.com/track/4208-diSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Har du overvejet, hvordan forskellige personlighedstyper opfatter, bidrager til og nogle gange underminerer psykologisk tryghed i et team? I denne episode af Enagrammet Next Level podcast dykker Flemming Christensenned i essensen af Type 1 fra Enneagrammet.   Lyt og hør om:    ✔️ Type 1´s stærke fornemmelse for, hvordan ting skal være – ordentlige, rigtige og korrekte. Evnen til at lave og følge regler kan være en styrke, men det kan det også blive en udfordring i samarbejdet med andre i det professionelle og personlige liv.   ✔️ Type 1´s stræben efter at gøre tingene korrekt kan fx hjælpe holdet med at opretholde høje standarder for, hvordan man behandler hinanden, og hvordan man samarbejder, selv når tingene bliver svære.   ✔️ Den næsten tvangsmæssige stræben efter perfektion kan forårsage spændinger og kritik, der underminerer tilliden blandt teamets medlemmer. Hvordan ser det ud, og hvad kan man gøre?   ✔️ Vigtigheden for folk, der relaterer til type 1 at forstå betydningen af fleksibilitet. En alt for stiv tilgang til regler og struktur kan hindre samarbejde og forskellige perspektiver. Det er afgørende at balancere den naturlige tilbøjelighed til perfektion for at styrke et teams psykologiske tryghed.   Læs også:  Grundkurset i Enneagrammet:  https://thinkaboutit.dk/enneagram-basic   Type 1 og psykologisk tryghed https://thinkaboutit.dk/psykologisk-tryghed-og-enneagram-type-1.html 

I et samfunn preget av rask tilfredsstillelse av behov, overflod, og en streben etter konstant komfort, står vi overfor unike utfordringer som påvirker vår psykiske helse. To sentrale verker som dykker dypt inn i disse problemstillingene er "Brain Wash" av David Perlmutter og Austin Perlmutter, samt "The Comfort Crisis" av Michael Easter. Disse bøkene gir en omfattende oversikt over hvordan moderne livsstil – karakterisert ved lite motstand og umiddelbar behovstilfredsstillelse, i kombinasjon med mye stress og et høyt (rastløst) tempo – kan ha dyptgående negative effekter på vår psykologiske velvære. Det er tema for dagens episode her på SinnSyn.Vi skroller, shopper, klikker, liker og småspiser energirik mat hver eneste dag. Det gir et lite dopamin-rush som sier til hjernen at dette er behagelig, husk å gjør dette igjen. Vi skroller litt mer og får et nytt rush av behag, men etterhvert trenger vi mer og mer. På denne måten lures vi inn i en type avhengighet hvor hjernes belønningssystemer overstimuleres. Evnen til å tenke dypere, reflektere og utsette umiddelbare behov for å nå langsiktige mål, er oppgaven til prefrontal korteks - Den øverste delen av hjernen. Men så lenge vi lever et liv hvor følelsessystemene våre stimuleres hele tiden, blir forbindelsen til den mer refleksive delen av hjernen stadig svakere. Evnen til å konsentrere seg, møte motstand, forholde seg til ubehagelige følelser og så videre blir svekket på bekostning av dopamininduserende aktiviteter. Vi blir fanget av det limbiske systemet (følelser) på en måte som forstyrrer våre mer avanserte kognitive funksjoner. Symptomene er overvekt, meningsløshet, depresjon, utmattelse, rastløshet, indre uro og oppmerksomhetsproblemer. De fleste moderne mennesker med en smart-telefon opplever dette, og de fleste kjenner seg igjen i symptomene på ADHD. Vi lever i en verden som tilbyr umiddelbar behovstilfredsstillelse hele tiden. Vi har lett for å få det vi vil, samtidig som livet ofte er veldig stressende, noe som sørger for en overproduksjon av stresshormoner. Blandingen av for mye kortsiktige løsninger og stress, gjør at vi blir fanget av følelsesladet atferd og går på en slags avhengig automatikk som forringer livet vårt dramatisk. Vi er nødt til å gjenerobre kontakten til korteks, altså evnen til å regulere oss selv, tenke dypt og lenge over vårt indre liv og handle i tråd med verdier og langsiktige mål. Det vil øke vår følelse av mestring og mening og kontre de fleste symptomene folk opplever i en moderne verden. Denne tematikken skal vi utforske mer i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Psykologiske konsekvenser av overflodOverfloden av komfort i våre liv har skapt et paradoks; mens vi har tilgang til mer komfort enn noen gang, ser vi samtidig en økning i psykiske lidelser. "Brain Wash" argumenterer for at vår hjerne blir oversvømt av dopamin – et "belønningshormon" – gjennom enkel tilgang til mat, underholdning og sosial interaksjon via digitale skjermer. Dette overskuddet av dopamin kan føre til avhengighetslignende adferd, der vi stadig søker raske, men overfladiske gleder, på bekostning av dypere, mer meningsfylte opplevelser.Dette dopamin-drevne løpet etter umiddelbar tilfredsstillelse forstyrrer vår evne til å forfølge langsiktige mål og reduserer vår psykiske motstandsdyktighet. Vi blir mindre tålmodige, mer impulsstyrte og mindre tilbøyelige til å tåle ubehag, noe som er avgjørende for personlig vekst og utvikling. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Evnen til at lytte og til at være uenig med sig selv er en væsentlig del af arbejdet som bestyrelsesleder. Det fortæller Lene Skole, formand for Ørsted og medlem af en række bestyrelselser internationale selskaber i denne episode af Bestyrelsestoppen. Vært: Søren Linding, redaktør og kommentator på Finans Podcastredaktør: Kasper SøegaardSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Evnen til å tenke annerledes og nytt er forbundet med kreative mennesker. Måten vi tenker på et ofte diktert av gamle erfaringer og tankemønster som forvalter informasjon på en ganske bestemt og sedvanlig måte. Måten vi tenker på er noe som går av seg selv, og på den måten blir vi gjerne fanget i stereotyper tankemønster som ikke alltid løser vanskelige oppgaver på den beste måten. Evnen til å tenke annerledes, bredt, mangefasettert, kontekst-spesifikt, baklengs og kreativt er noe man kan trene opp i følge Edward de Bono. Han har skrevet en bok om det han kaller ”lateral tenkning” som er en metode for problemløsning hvor man bruker begge hjernehalvdeler samtidig, i tillegg til at man forsøker å sjonglere med tilgjengelig informasjon i fantasien på nye måter. De Bono sine ideer kan ligne på en slags formalisering av kreativitet eller «solid tenkning» og den inneholder konkrete øvelser man kan gjøre for å bli mer kreativ og bedre på å tenke klart. Det vil si at man trener på å bruke hjernen på nye måter for å unngå å tenke i klisjeer. Lateral tenkning er altså litt uortodokse strategier for finne kreative løsninger som normalt sett ville bli ignorert av vanlig logikk.Jeg har vært innom Edward de Bono tidligere her på SinnSyn, og da spesielt boken som heter «Lateral tenkning», eller «tenkning i revers», som jeg kaller det. Denne gangen har jeg lest en annen bok av de Bono, og den handler om seks ulike tenke-hatter. Det vil si at man ikke bare tenker, men definerer hvilke strategier av tenkning man benytter seg av. Visste du at det var seks ulike måter å tenke på?Akkurat som en god fotballspiller må trene på teknikk, kondisjon, langskudd, hurtighet, reaksjonsevne, spilleforståelse og så videre, finnes det ulike strategier for tenkning man kan trene opp for å bli en bedre tenker.Det er kanskje ikke så vanlig å se på tenkning som en ferdighet vi kan trene på, men når vi tenker oss om, kan det hende vi kjenner folk som er flinke til å tenke, og noen som ikke er fullt så habile; Akkurat som vi kjenner gode fotballspillere og folk som over hodet ikke har noe på en fotballbane å gjøre. Det er ikke så farlig om man ikke er god i fotball. Det er mye annet man kan gjøre. Men det å være dårlig på tenking kan få store konsekvenser.Noen vil anta at man tross alt tenker nesten hele tiden, og derfor er man vel flink til å tenke, men noen tenker kun på en måte, noe som gjør dem gode på akkurat denne tenkemåten, mens andre måter å tenke på er totalt ukjent for dem. En fotballspiller som bare trener på langskudd, og kun kan skyte ballen langt, er lite verdt på et fotballag. En tenker som bare tenker på en måte, får like store problemer i livet som lang-skyteren får i en faktisk fotballkamp.Med denne innledningen vil jeg ønske velkommen til en ny episode av SinnSyn hvor målet er å lære å tenke bedre. I tillegg skal jeg bruke evnen til å tenke bredere og dypere på et bestemt fenomen, nemlig vinterdepresjon. Hvordan kan vi tenke godt om melankolien som ofte rammer i den mørke årstiden? Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Election Day is here! We speak with Bob Evnen, Nebraska's Secretary of State, for the mechanics of the election and how we'll get the results. We also check in with Joe Jordan, longtime investigative reporter in Nebraska, for what he's hearing about the elections and initiatives. And Jason Ball of the Lincoln Chamber of Commerce checks in with the latest in the Lincoln business community. .

With less than a week before the presidential election, Nebraska Public Media's Dale Johnson sat down with Nebraska Secretary of State Bob Evnen to talk about the final days of preparations.

Dagens episode inneholder tanker om når FIRE sine tanker kan dø ut samt andre større samfunstanker som former endringer i hverdagene til folk. Og hvor mye tenker vi faktisk sjæl?Høres dette spennende ut?Hva er det du venter på? Press play! Innhold nevnt i episoden:#29 Stoisisme: Praktisk filosofi - Spotify / Apple podcast#38 Memento mori: Tanker om døden som gir livet mening - Spotify / Apple podcastTrond VIggo - Tenke sjæl: YouTube / Spotify Nettside og blogg: FredrikStole.comInstagram: @fredrik.stole Hvordan starte med fondsparing på 10min! (Video)Anonse - VervelinkerKron vervelink, begge får 200,- Vervekode: STOLE FIRE miljøet:FIRE Norge | FacebookFIRE DiscordSong: Pulsar Sound - Digital Corporate TechnologyMusic provided by Tunetank.Free Download: https://tunetank.com/track/4208-diSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Ifølge Barry Schwartz, som har skrevet boken, The Paradox of choice, gjør vår frihet oss mindre lykkelige fordi vi paralyseres av det store antallet valg vi utsettes for, av ansvaret for beslutningene som tas og redselen for å bli skuffet. Jo flere valg vi må gjøre i løpet av en dag, jo vanskeligere er det for hjernen, og jo mer tilbøyelige er vi til å ta snarveier. Da blir vi impulsive og tar avgjørelser vi vet vi ikke burde ha tatt.Det man kanskje kan kalle et skikkelig I-landsproblem, er at hjernen vår ikke er spesielt god til å navigere i mange faktorer på én gang for å ta et velinformert valg. Vi prøver, men når valgmuligheten er stadig mer omfangsrike, og mulighetene er flerfoldige, blir denne prosessen enormt energikrevende. Det er som om mange valg ikke gir oss mer frihet og velstand, men at det snarere overbelaster hjernen, på samme måte som en datamaskin går tom for minne når vi kjører for mange parallelle oppgaver.Når vi skal ta beslutninger, prøver de fleste av oss å resonnere oss frem til en fornuftig løsning. Men den delen av hjernen hvor dette foregår – prefrontal cortex – er en sårbar konstruksjon. Den er ikke laget for å håndtere store mengder data på en gang. Når prefrontal cortex overbelastes, klumper den sammen innkommende informasjon for å gjøre datastrømmen mer håndterbar, noe som øker muligheten for feil.Da sliter de fleste av oss med å ta beslutninger. Når vi strever med å gjøre valg, konkurrerer ulike deler av hjernen med hverandre fordi de har mottatt forskjellige signaler. Noen ganger er denne «debatten» dominert av sterke følelser, andre ganger er den rasjonell. Det foregår en konkurranse. Nevroforskere sammenligner denne konkurransen med naturlig utvalg og seleksjon: De sterkere følelsene eller tankene fortrenger de svakere og er de som i størst grad påvirker våre handlinger. Evnen til å påvirke denne konkurransen og ta beslutninger og regulere atferd er derfor noe av det sentrale hva angår bruken av viljestyrke.Vi kan sette oss mål og ha store ambisjoner, men veien til målet er som regel ful av valgmuligheter, distraksjoner, fristelser og smarttelefoner, og derfor er det veldig lett å komme ut av kurs. Mange kommer aldri frem, men går seg vill underveis. Det krever i alle fall veldig mye selvdisiplin å navigere støtt forbi alle mulighetene underveis, og hele tiden ha øye for det langsiktige målet. Kanskje det krever så mye selvdisiplin at de fleste av oss vil komme til kort? Det spørsmålet skal vi utforske videre i dagens episode av SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Doug is honored to have Nebraska Secretary of State Bob Evnen in the studio. Together the discuss petition drives to get on the November ballot, election integrity, Winner Take All, ACLU's suit against the state on behalf of three Nebraskans with past felony convictions for blocking their voter registration, … https://sos.nebraska.gov/

Udsendelsen er bragt i samarbejde med Herlev Stilladser. Mads Kristensen er et velkendt ansigt på de indre linjer i Lyngby Boldklub, men udadtil er han et mere ubeskrevet blad. Da Freyr Alexandersson og Hartmann drog til Belgien i januar, blev Mads Kristensen ny assistent på førsteholdet efter et par år som U19-cheftræner og i alt 10 år på akademiet. Qua sine erfaringer fra klubbens talentudviklingsmiljø, sætter han ord på, hvad der skal til for at få de kongeblå talenter til at slå igennem på førsteholdet. Værter: Pelle Håland Lindegaard og Nils Bloch

Evnen til å lese oss selv og andre er en sans vi er født med, ifølge Marit Reitan. I dag forteller hun deg hvordan du kan komme i gang med å trene opp denne sansen.Bli med på Irina Lees nye «mikrokurs», hvor hun viser deg hvordan du kan komme i gang og bygge nye vaner i løpet av 5 dager. Kurset er gratis – meld deg på her: www.spisdegfri.no/vane* * *I podcasten Spis deg fri gir Irina Lee deg oppskriften på et lettere liv.Nysgjerrig på å lære mer? Les et utdrag av boken Spis deg fri spisdegfri.no/minibokTips til hva du kan spise? GRATIS oppskrifter finner du her spisdegfri.no/smakebiterTrenger du hjelp og veiledning? Meld deg på kurs spisdegfri.no/grunnkursMeld deg på nyhetsbrevet spisdegfri.no/nyhetsbrevFølg oss i sosiale medier:Facebook: fb.com/spisdegfriInstagram: instagram.com/spisdegfriYouTube: youtube.com/spisdegfritvTips oss om hvem du vil møte i podcasten spisdegfri.no/tipsFor andre spørsmål, skriv til support@spisdegfri.no

I ukas episode diskuterer vi det relativt nyoppfunnede (aka. finnes ikke) begrepet påskefitess, og hva det innebærer for oss - hvordan forholder vi oss til trening, påskeegg, kos og mat i påsken, og hva skal vi fylle påskedagene med? Videre deler vi 6 tips som skal hjelpe deg til å møte opp for deg selv, enten det er på påskeferie med hele bøtteballetten som konkurrerer om din tid og oppmerksomhet, eller når hverdagen vender tilbake igjen - treningsvåren 2024 banker snart på døra og vi vil at du skal være klar! Husk nørdehjørnet på torsdag, Silje deler viktige refleksjoner rundt konseptet «beginners mindset», like viktig når du skal lære deg noe nytt som når du utfordres med nære og kjære som ikke tenker helt likt som deg selv.. God påske, gjengen! Sjekk ut mer om Silje sin yogachallenge her; https://www.siljethorstensen.no/connect-yoga-10-day-challengeTest ut Pia sin hjemmetreningsapp gratis her (mulig ut mars 2024); https://piaseeberg.no/trent/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette afsnit medvirker jeg i Charlotte Heje Haases podcast 'Skab Dig' - om ADHD og selvmedfølelse. Meget personlig og ærlig deling, hvor du bliver klogere på både ADHD, compassion og ACT. Charlotte er på en åbenhjertig, personlig rejse, hvor hun gavmildt deler ud af sine inderste tanker - i sin undersøgelse af, om hun mon har ADHD. Det har ledt til selvransagelse - og til denne meget fine samtale. Her deler jeg, Cleoh Søndergaard, hudløst ærligt om mig selv og mit forhold til min ADHD-følgesvend.For selvom man er psykolog, kan man også være neurodivergent. Ved at turde dele mine sårbarheder håber jeg at jeg i dette afsnit kan være et forbillede - i at turde stå i sin usikkerheder, med selvtillid og selvomsorg. Undervejs i afsnittene kan du også høre Charlottes reaktioner, også når hun sårbart og kærligt møder nye erkendelser undervejs i samtalen. Derfor er det en meget fin og ærlig samtale. Du kan høre Charlottes podcast 'Skab Dig' her: https://podcasts.apple.com/dk/podcast/skab-dig/id1534702515 Her er Charlottes shownotes fra det oprindelige afsnit: Klinisk psykolog, ACT- selvværds- og traume-ekspert samt underviser Cleoh Søndergaard er gæst i denne episode.Cleoh fortæller om at blive udredt midt i 30´erne. Hun har selv arbejdet i psykiatrien og udredt drenge med ADHD, men havde aldrig mistænkt sig selv. Det var først, da en psykolog-kollega, der selv har ADHD, forsigtigt og empatisk påpegede, at hun måske skulle overveje at undersøge ADHD, at Cleoh opdagede, hvordan det kunne se ud hos kvinder, at det hele gav mening. Dette er første del i en serie af to, hvor Charlotte og Cleoh taler sammen om at være neurodivergent.Det er en samtale, der berører mig, Charlotte, dybt. Der er så meget genkendelse, og jeg håber, du kan lide den - uanset om du har (mistanke om) ADHD eller ej.Det handler om at være menneske og og også om at bevare nysgerrigheden, når andre deler noget, man kæmper med.I denne episode kan du høre mere om: ✔️ Cleoh Søndergaards personlige historie og at have ADHD som sin største blinde vinkel✔️ Betydningen af at få en diagnose - og den uventede heling i at blive set✔️ Hvordan det kan se ud for piger i skolesystemet, der går under ADHD-radaren, men bærer meget og har egne strategier ved afleveringer og i det hele taget for at holde opmærksomheden fast✔️ Om at kompensere for udfordringer gennem intelligens✔️ Hukommelsesudfordringer, distræthed, tidsblindhed og nedsat eksekutiv funktion✔️ Om forskellen på sygdom og lidelse✔️ Evnen til at gennemskue sammenhænge ✔️ Hvorfor der er brug for alle hjerner og om, at den kultur vi lever i, har stor betydning for, om det er en fordel eller problematiskDet er en samtale, der berører Charlotte dybt. Der er så meget genkendelse. Hvis du kan lide, hvad du hører, må du meget gerne sende en god anmeldelse efter den i Apple Podcast eller sende en tekst/lydfil til charlotte.heje.haase@gmail.com.Skriv også om det må deles i podcasten. Du kan godt være anonym. Links: Innervention - Cleoh Søndergaards psykologihus og arbejde:https://innervention.dk/ Indsigt med Cleoh - samtaler om psykologi podcast:https://cleoh.dk/podcast/Hvorfor gik du ikke bare? Podcast om psykisk vold:https://cleoh.dk/hvorfor-gik-du-ikke-bare/ Charlotte Heje Haases blog om sin ADHD rejse. Skriv dig på maillisten og hør, når der er nyt om emnet:https://ikkeheltnormal.substack.com/ Lidt om ADHD og Island-teorien:"Havde vikingerne ADHD?"https://www.linkedin.com/pulse/my-ancient-vikingroyal-heritage-possible-adhd-connections-rigg/"Island - landet med mest brug af ADHD-medicin"https://icelandmag.is/article/icelanders-hold-world-record-consumption-adhd-medication

Namasté! OM! Badabim Badaboom! Stian Stinaldo som tar en prat med Peder Johan Pedersen. I denne inspirerende episoden av 3SM Podden. En dedikert natur forkjemper og miljøverner som har viet sitt liv til å beskytte våre planets dyrebare økosystemer. Peder Johan er ikke bare en miljøverner; han er en ekte vokter av naturen, som jobber utrettelig for å øke bevisstheten om den presserende nødvendigheten av bevaring og bærekraftige praksiser. Hans reise begynte med en dyp forbindelse til den naturlige verden, utløst av barndomsopplevelser som innprentet en dyp kjærlighet for miljøet. Når vi dykker inn i Peder Johan`s historie, hører vi om avgjørende øyeblikk som tente lidenskapen hans for naturen. Fra å være vitne til alarmerende effekter av klimaendringer til å observere tilbakegangen av biodiversitet. Podcasten utforsker  initiativer, fra grasrotkampanjer til samarbeidsprosjekter med lokale samfunn. Hans engasjement for miljø, opplæring og når vi diskuterer den avgjørende rollen med å utdanne neste generasjon for å fremme en bærekraftig fremtid. Episoden belyser spesifikke bevaringsprosjekter og initiativer,  og viser konkrete innsatser for å gjøre en positiv innvirkning på miljøet vårt. Evnen til å mobilisere samfunn og påvirke positiv forandring er virkelig beundringsverdig. Samtalen dykker også inn i utfordringene som naturforkjempere står overfor i en verden som sliter med miljøproblemer. Peder Johan gir innsikt i å overvinne hindringer, bygge allianser og holde motivasjonen oppe i møte med utfordringene ved bevaringsarbeidet. Gjennom hele episoden deler Peder Johan sin visjon om en harmonisk sameksistens mellom menneskeheten og naturen. Hans dedikasjon til å skape en bærekraftig og rettferdig fremtid er ikke bare en jobb, men et kall  – en urokkelig forpliktelse til å være jordens vokter. Når podcasten avsluttes, etterlater Peder Johan oss med en kraftig melding om håp og en oppfordring til handling. Lyttere blir inspirert til å delta i bevegelsen, ta små skritt mot miljøvern og bidra til den kollektive innsatsen for å bevare planeten vår for kommende generasjoner. Denne episoden er en hyllest til Peder Johan Pedersens bemerkelsesverdige reise som naturforkjemper, og håper den tjener som en kilde til inspirasjon for alle lyttere til å bli voktere av naturen på sin egen måte. --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/stian-stinaldo/message

Evnen til å bruke både negativ og positiv energi til sin fordel er ingen enkel sak, men noe dagens gjest har mestret til toppkarakter de siste årene.Det er nesten fire år siden Tonje mistet sin søster til selvmord, og i perioden som fulgte ble treningen svært viktig. Sosiale økter i frisk luft og muligheten til å pushe kroppen for å bryte nye barrierer har vært essensielt for å holde kroppen, hodet, og sinnet i sjakk.Fire år senere har hun et skap fullt av medaljer, et minne fullt av opplevelser, og hun har bidratt til å hjelpe andre med å bryte deres egne barrierer.Gleden hun får ved bevegelse, trening, konkurranser, og det øyeblikket hun tråkker over målstreken, gjør at hun nesten svever mens hun prater om det.Vi kjenner godt til effektene fysisk aktivitet har på hjernen vår, og i tøffe perioder med sorg, depresjon, eller angst, kan noen enkle økter være livsviktige.Dere får en åpen, engasjert, og eventyrlysten mosjonist som vi håper folk lar seg inspirere av. Så tusen takk til Tonje for å sette av tid til å være med oss, og for den åpenheten hun viser i denne episoden.Ta vare på hverandre.God helse.Besøk Lavterskel.run for treningsplaner og veiledning på løping

Gullet ligger i motstanden. Motstanden kan få deg til å gi opp, eller å gå videre mot din drøm. Evnen til å håndtere motstanden, er avgjørende for om du klarer det du har lyst til. I denne episoden gir jeg deg 5 verktøy du kan bruke for å komme deg igjennom den bølge av ubehag du kan oppleve. Støtt gjerne podcasten ved å abonnere på spotify, eller bli patreon på patreon.com/hannesunivers

Charles Darwins evolutionsteori er ofte blevet opfattet som en teori der kunne legitimere den stærkes ret, og er blevet brugt i eksempler på nødvendigheden af konkurrence og, at sortere de svage fra for at styrke arternes evne til at overleve. Men hvis man kigger lidt nærmere på den naturlige udvikling, så viser det sig at det er samarbejde mellem forskellige arter, som har givet de helt store succeshistorier i naturen. Evnen til at samarbejde er et vigtigt element i overlevelsen, og meget mere udbredt på tværs af arter, end mange er klar over. Bioinformatiker, PhD, Peder Worning fra Hvidovre Hospital fortæller, om hvordan naturen overlever ved arternes samarbejde. Videnskabsjournalist, Cand Scient i Biologi, Jens Degett interviewer.

I denne episode af TACK TALKS sætter vi fokus på mentalisering; evnen til at forstå adfærd, tanker og følelser, der er afgørende for et sundt og trygt arbejdsmiljø. Marie Kongsted, TACKs Salgs- og Marketingdirektør, deler sine indsigter om, hvordan mentalisering kan styrke relationer, reducere misforståelser og forebygge konflikter på arbejdspladsen.Marie præsenterer også tre enkle steps til at implementere mentalisering i praksis: Stop, sæt til side og spørg. Ved at stoppe op, lægge forudindtagede meninger til side og åbne op for dialog gennem spørgsmål, kan vi løfte kommunikationen til et højere niveau. Dette skaber et mere reflekterende samarbejdsmiljø, hvor konflikter forebygges, og kommunikationen forbedres.Evnen til at mestre mentalisering er noget man kan træne og arbejde på, så man bliver endnu bedre. Bare det at være opmærksom på begrebet, vil gøre noget ved den måde, som du møder andre mennesker på – selvom det kan være svært at sætte egne erfaringer, tanker, følelser på pause.

Fri vilje er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer. Dette er et tema jeg har drøftet tidligere her på podcasten, men som mye av tematikken her på SinnSyn, blir man sjelden helt ferdig tenkt rundt noe som helst. Derfor vender jeg tilbake til fri vilje i dagens episode, og jeg skal snakke en del om hvorfor vår holdning til egen frie vilje spiller en helt avgjørende rolle for både psykisk helse, relasjonene våre og måten vi lever på. Evnen til fri vilje har lenge vært en viktig problemstilling innen religion, vitenskap, filosofi og etikk. Filosofer som Aristoteles, Immanuel Kant, Jean-Jacques Rousseau og Thomas Hobbes har hatt populære teorier om dette. Disse er likevel bare spekulasjoner, og fortrinnsvis basert på tankeeksperimenter og mental gymnastikk. I min bok, Psykologens Journal (som du for øvrig kan få kjøpt i min bokhandel på webpsykologen.no), skriver jeg et helt kapittel om fri vilje, nettopp fordi det er et av disse mest sentrale eksistensielle spørsmålene, som det er nesten umulig å bli klok på, men likevel en slags filosofisk gåte som kan skjerpe våre mentale evner dersom vi bryner hodet vårt på disse eldgamle dilemmaene. Og som nevnt kan måten vi tenker om fri vilje på, virkelig påvirke alt i livet. Hvis vi endrer vårt syn på fri vilje, fordi en eller annen teori om tematikken virker overbevisende, kan det få skjellsettende konsekvenser for livet vårt. «Hvorfor det?» Tenker du kanskje. Er ikke det et ganske ubetydelig spørsmål som kun angår filosofer med autistiske trekk i et bortgjemt hjørne av landets universiteter. Jeg vil på stå at det ikke forholder seg slik. Spørsmålet om fri vilje, og hvordan vi svarer på det, er virkelig av betydning for alt mellom himmel og jord, og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor.Mentalt treningsstudioVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens forretningsverden må organisasjoner stadig tilpasse seg i en raskt skiftende kontekst, og evnen til å tilpasse seg og omfavne endring er avgjørende for suksess. I denne episoden av A-2 Innsikt dykker vi derfor inn i dynamiske strategiprosesser. Med vår kollega og partner i A-2, Tor Lahlum, snakker vi blant annet om egenskapene ved dynamiske strategier, og forskjeller fra tradisjonelle tilnærminger. Vi ser på vurderingen av ny teknologi, operasjonalisering av initiativer, og deler praktiske råd for ledere som ønsker å gjennomføre dynamiske strategiprosesser. Gjennom episoden går vi fra en teoretisk diskusjon til praktisk anvendelse av dynamiske strategier.

Årets Chicago Marathon bød på en fantastisk verdensrekord til den 23-årige Kelvin Kiptum med tiden 2.00.35 og den næsthurtigste tid i historien til 30 årige Sifan Hassan med 2.13.44. I denne udsendelse kan du høre en analyse af årets løb: - Hvem er Kelvin Kiptum? - De taktiske overvejelser - Evnen til at løbe med negativ split - Bliver Kelvin Kiptum den første løber under 2 timer? Hvis ikke det bliver ham, hvem er lige nu de fem bedst bud? - Hvor står Kipchoge nu? - Hvad kommer der til at ske i 2024, hvor et længe ventet OL i Paris er på programmet? - Er Sifan Hassan den mest komplete løber lige nu? - Hvordan kan man både løbe stærkt på 1500 og marathon indenfor få måneder? Det og meget mere får du svar på i denne udsendelse. Ekspert: Henrik Them Frontrunner er produceret af Team Thempo

Det er nemmere sagt end gjort at finde ægte ro under en stress-sygemelding. Det sagde jeg noget om i dag i Hjernekassen, hvor jeg var inviteret med som ekspert. Jeg fik lyst til at uddybe emnet her på podcasten, fordi paradoksalt nok kan selve dét at være sygemeldt med stress være stressende, og det kan være svært at få det bedre. Når du bliver sygemeldt med stress, er den største kunst at skabe mental ro, som til gengæld giver ro i kroppen og giver hjernen ro til at komme sig, og her giver jeg dig input til, hvad du kan gøre. Lyt til podcasten herunder, hvor jeg kommer ind på følgende: Hvorfor det er en udfordring at finde ro. De typiske bekymringer, man kan have under en stress-sygemelding. Hvorfor jobcentret kan være en hjælp, men hvordan det også kan stresse. Hvorfor tid i sig selv ikke altid er nok. De 5 ting du kan gøre for at finde mere ro under din sygemelding. Og længere nede kan du læse om de 5 ting du kan gøre og se en liste over relaterede podcastepisoder. 5 ting du kan gøre for at finde ro under en stress-sygemelding 1. Giv dig selv lov til at være sygemeldt Mange er plaget af dårlig samvittighed, og mange har svært ved at slippe arbejdsopgaverne helt. Du kan også have en fornemmelse af, at med mindre du er effektiv og i gang med noget, er du ikke god nok. Derfor er det vigtigt, at du først og fremmest giver dig selv lov til at være sygemeldt, og at du give dig selv lov til at tage den med ro. 2. Lær at give slip på dine tanker Det er under alle omstændigheder en vigtig kunst at kunne give slip på dine tanker, når de skaber uro, men når du er ramt af stress, er det især vigtigt (men også ekstra svært). Med et fint ord kaldes det defusion i psykologien: Evnen til at holde tilpas god afstand til dine tanker, så du ikke bliver opslugt af dem. Det handler ganske enkelt om at lære at lægge mærke til dine tanker og så vælge at give slip på dem. Bemærk at denne evne gør dig i stand til at tænke mere klart, og den får dig til at mærke efter, hvordan du har det. Det handler ikke om at ignorere problemer eller signaler fra kroppen. 3. Få klare rammer omkring din sygemelding Klare rammer omkring din sygemelding handler om, at du skal have klare aftaler med din arbejdsplads. Hvornår og hvor ofte kontakter de dig? Hvornår har I næste møde? Hvad er forventningen fra deres side? Forhåbentlig tager din arbejdsplads ansvar for denne del. Jo mere klarhed, jo bedre - det giver tryghed. Det samme gælder jobcentret, hvor det også giver ro at vide, hvad du har ret og pligt til. Spørg din sagsbehandler og tag evt. en anden med til samtalerne, hvis du har svært ved at danne dig overblik. 4. Social støtte beroliger dit nervesystem Det er vigtigt, at du gør ting på egen hånd, der giver dig ro. Det kan være moderat fysisk aktivitet, meditation eller andet. Men social støtte (samvær i nære og trygge sociale relationer) beskytter dig mod stress, som intet andet gør. Det kan være en snak over telefonen eller en gåtur med én, du kender godt og føler dig godt tilpas med. Når vi er stressede, har vi en tendens til at trække os, og du behøver selvfølgelig ikke være social hele tiden. Men nær og tryg social kontakt er vigtigt, fordi det beroliger nervesystemet i sig selv, men andre kan også bakke dig op og give nye perspektiver på din situation. 5. Brug tid i naturen Naturen er en stor hjælp til krop og sind, når du er ramt af stress. Den bløde form for opmærksomhed, vi har, når vi opholder os i naturen (også kaldet soft fascination), genoplader hjernen, når den er træt. Naturen har mange gavnlige virkeninger: du bliver mere nærværende, den friske luft er god for hjernen, og mange af os får en fornemmelse af, at vi kommer i kontakt med noget større og en dybere del af os selv, når vi opholder os i naturen. Jeg håber, du blev inspireret. Tjek også følgende ud: Sygemeldt med stress. Det går for langsomt - hvordan får jeg det bedre? 6 grunde til,

Det er nemmere sagt end gjort at finde ægte ro under en stress-sygemelding. Det sagde jeg noget om i dag i Hjernekassen, hvor jeg var inviteret med som ekspert. Jeg fik lyst til at uddybe emnet her på podcasten, fordi paradoksalt nok kan selve dét at være sygemeldt med stress være stressende, og det kan være svært at få det bedre. Når du bliver sygemeldt med stress, er den største kunst at skabe mental ro, som til gengæld giver ro i kroppen og giver hjernen ro til at komme sig, og her giver jeg dig input til, hvad du kan gøre. Lyt til podcasten herunder, hvor jeg kommer ind på følgende: Hvorfor det er en udfordring at finde ro. De typiske bekymringer, man kan have under en stress-sygemelding. Hvorfor jobcentret kan være en hjælp, men hvordan det også kan stresse. Hvorfor tid i sig selv ikke altid er nok. De 5 ting du kan gøre for at finde mere ro under din sygemelding. Og længere nede kan du læse om de 5 ting du kan gøre og se en liste over relaterede podcastepisoder. 5 ting du kan gøre for at finde ro under en stress-sygemelding 1. Giv dig selv lov til at være sygemeldt Mange er plaget af dårlig samvittighed, og mange har svært ved at slippe arbejdsopgaverne helt. Du kan også have en fornemmelse af, at med mindre du er effektiv og i gang med noget, er du ikke god nok. Derfor er det vigtigt, at du først og fremmest giver dig selv lov til at være sygemeldt, og at du give dig selv lov til at tage den med ro. 2. Lær at give slip på dine tanker Det er under alle omstændigheder en vigtig kunst at kunne give slip på dine tanker, når de skaber uro, men når du er ramt af stress, er det især vigtigt (men også ekstra svært). Med et fint ord kaldes det defusion i psykologien: Evnen til at holde tilpas god afstand til dine tanker, så du ikke bliver opslugt af dem. Det handler ganske enkelt om at lære at lægge mærke til dine tanker og så vælge at give slip på dem. Bemærk at denne evne gør dig i stand til at tænke mere klart, og den får dig til at mærke efter, hvordan du har det. Det handler ikke om at ignorere problemer eller signaler fra kroppen. 3. Få klare rammer omkring din sygemelding Klare rammer omkring din sygemelding handler om, at du skal have klare aftaler med din arbejdsplads. Hvornår og hvor ofte kontakter de dig? Hvornår har I næste møde? Hvad er forventningen fra deres side? Forhåbentlig tager din arbejdsplads ansvar for denne del. Jo mere klarhed, jo bedre - det giver tryghed. Det samme gælder jobcentret, hvor det også giver ro at vide, hvad du har ret og pligt til. Spørg din sagsbehandler og tag evt. en anden med til samtalerne, hvis du har svært ved at danne dig overblik. 4. Social støtte beroliger dit nervesystem Det er vigtigt, at du gør ting på egen hånd, der giver dig ro. Det kan være moderat fysisk aktivitet, meditation eller andet. Men social støtte (samvær i nære og trygge sociale relationer) beskytter dig mod stress, som intet andet gør. Det kan være en snak over telefonen eller en gåtur med én, du kender godt og føler dig godt tilpas med. Når vi er stressede, har vi en tendens til at trække os, og du behøver selvfølgelig ikke være social hele tiden. Men nær og tryg social kontakt er vigtigt, fordi det beroliger nervesystemet i sig selv, men andre kan også bakke dig op og give nye perspektiver på din situation. 5. Brug tid i naturen Naturen er en stor hjælp til krop og sind, når du er ramt af stress. Den bløde form for opmærksomhed, vi har, når vi opholder os i naturen (også kaldet soft fascination), genoplader hjernen, når den er træt. Naturen har mange gavnlige virkeninger: du bliver mere nærværende, den friske luft er god for hjernen, og mange af os får en fornemmelse af, at vi kommer i kontakt med noget større og en dybere del af os selv, når vi opholder os i naturen. Jeg håber, du blev inspireret. Tjek også følgende ud: Sygemeldt med stress. Det går for langsomt - hvordan får jeg det bedre? 6 grunde til,

Da den amerikanske journalisten Michael Pollan prøvde psykedeliske stoffer, oppdaget han at han ikke er det han tenker og føler. Han opplevde at hans eget ego gikk i oppløsning, men samtidig kunne han observere denne oppløsningen fra et høyere «Selv». Det er nettopp denne innsikten man ofte tilstreber i terapi og meditasjon. Pollen, som er en prisbelønnet og gravende journalist, fant denne innsikten ved hjelp av en kjemisk nøkkel, nemlig psykedeliske stoffer. I senere tid har forskningen å psykedelika fått sin renessanse. Spørsmålet er hvorfor ble stoffene så tabubelagt at all forskning på dem stanset i flere tiår? Og hvilken rolle kan de spille i fremtidens psykiatri?Da LSD ble oppdaget på 1940-tallet, opplevde leger og forskere at vi stod overfor en psykologisk revolusjon. LSD bar på et løfte om å skape en forståelse av hva bevissthet er, samt å lindre psykisk lidelse. Så kom 60-tallet, hvor en politisk motreaksjon til hippiebevegelsen satte en stopper for videre forskning. Psykedeliske stoffer ble stigmatisert og kriminalisert. Evnen til å knekke noen av menneskelivets største gåter, bevissthet og psykisk lidelse, forsvant. Michael Pollan er en av verdens fremste vitenskapsforfattere. I «Psykedelisk renessanse» tegner han et portrett av en ny generasjon forskere som strever med å knuse mytene rundt psykedeliske stoffer. Han går dypt inn i bevisstheten for å forstå hvordan vi kan redusere angst, stress og avhengighetsproblematikk. I dagens episode baserer jeg meg på boka til Michal Pollan, samt egne erfaringer med pasienter jeg har henvist til denne typen behandling. Boken til Pollan er en modig granskning av den pågående medisinske og vitenskapelige revolusjonen rundt psykedeliske stoffer. Pollan forteller også den fascinerende historien om sine egne, livsendrende erfaringer med psykedelika.Jeg er ikke sikker på om man skal forsøke seg på psykedelika, i alle fall ikke uten kyndig veiledning, men jeg synes at forskningen på området er uhyre interessant, og jeg synes den kaster nytt lys over hva det vil si å ha depresjon, angst eller andre psykiske utfordringer. Vi du høre mer om mulighetene og forskningen på psykedelika, så har jeg laget en egen episode om dette på SinnSyns mentale treningsstudio. Episoden heter #78 - Psykedeliske undergrunnsterapi. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når hovedfokus er å utkonkurrere andre for egen vinnings skyld, lever du på en måte som muligens gir suksess i næringslivet, men du går relasjonelt konkurs.Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har Scoochpodden tatt turen til foten av Lønskollen for å møte Trond Slåke. Her har han og hans bror Asgeir skapt seg et eldorado. Låven er innredet med alt et guttesinn kan ønske seg, og han sier selv at han ikke samlemani selv om det kan se litt slik ut. Evnen til å resirkulere og reparere har han hatt med seg fra barnsben av, og det var også disse verdiene som medvirket til at han han dukket opp på barne-tv som "Trond med hammeren" hvor han og en gjeng småbarn bygget artige prosjekter. Etter et langt liv på veien som musiker i bandet Orango har Dodgene etterhvert begynt å ta mer plass både mentalt og i låven, vi prater "kan" & "må" prosjekter og gleden over å få ting til å virke! Takk for praten Trond!Følg oss på facebook: https://www.facebook.com/profile.php?id=100051375947801Instagram: https://www.instagram.com/scoochpod/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger er verre bedre. En episode om å holde ut og ikke gi seg når ting gjør vondt og er vanskelig og om at suksess ikke alltid skjer over natten. Følelser, refleksjoner og viktige tanker om livet med Tomas Fjeldberg.LENKER FRA DENNE EPISODENNettsiden til ThomasInstagramsiden til ThomasPodkastepisode: 65: Muskelvekst på 1-2-3 → Lytt i Apple Podcasts eller Spotify.Podkastepisode 55: Tomas Fjeldberg → Lytt i Apple Podcasts eller Spotify.MØT ANDRE LIKESINNEDE:Bli med i Facebookgruppen til podkasten - treff andre treningsglade mennesker og spør oss spørsmål. Alle lytterspørsmålene du hører i podkasten kommer herfra.NETTSIDEN VÅR:www.afpt.noAFPT I SOSIALE MEDIER:FacebookInstagram (AFPT)Instagram (AFPT podden)YouTubePRODUKSJON:Helsekoden produseres av Shaw Media.www.shawmedia.noTil opplysning:Helsekoden er det som tidligere het AFPT podden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Evnen til at fortryde er en superkraft hos os mennesker. Det mener forsker og forfatter Daniel H. Pink. Hans bog "The power of regret - how looking backward moves us forward", indgår i denne episode af Livstykker, hvor teolog og religionshistoriker Liselotte Horneman Kragh og redaktør og terapeut Kirsten Elley både griber vores fortrydelser og evnen til "no regrets" ved vingebenet og rusker dem. For hvad er det, fortrydelse kan - og hvem iblandt os kunne have godt af at fortryde mindre og leve mere? Nævnt i episoden: Daniel H. Pink: "The power of regret" https://www.danpink.com/ The Power of Regret - How Looking Backward Moves Us Forward af Daniel Pink Regrets, I Have A Few – Hidden Brain Podcast Enten Eller af Søren Kierkegaard Den der lever stille af Eleonora Christine Skov

Har skrolling og lesing på nettet ført til at vi ikke lenger kan lese bøker? Vil den trykte boken forsvinne? Den svenske teologen og samfunnsdebattanten Joel Halldorf har skrevet om bokens og lesingens historie.

Episode 96. Kender du det når livet udfordrer dig? Evnen til ikke at lade sig slå ud af modgangen, men istedet bruge den som en kraft frem mod sit mål - det er det man kalder resiliens - og måske kan denne ‘muskel' trænes.  Og det er det vi taler om i denne episodeLink til Jack kornfield metta-mediation på Omega Dropping In Podcast:  Musik: Yuiliana Wijaya fra https://www.yulianamusicstudio.comReferencer:TEDtalk: Three Secrets of Resilient People af Lucy Hone Multiamory: Resilience and Overcoming Obstacles: More Tools! (Podcastværter Dedeker Winston, Jase Lindgren, and Emily Matlack) Følg os eventuelt på Misforståetpodcast på InstagramOg endnu vigtigere T A K fordi du lytter med. Venlig hilsen Laura og Pia fra Misforstået-podcast

Ukens episode er en het potet og ikke ukjent for dem som beveger seg i dagens datingverden: Ghosting. Fenomenet der en part i en relasjon plutselig bryter all kommunikasjon uten noen form for forklaring eller advarsel. En lytter mener menn er verre en kvinner på dette, og hevder hun har svaret på hvorfor. Men har hun rett?

En af Watch Mes første og mest hyppige gæster, komiker og tekstforfatter Jesper Juhl, vender tilbage til podcaststudiet, hvor Brian Lykke både har glemt at lukke døren og er blevet en shitty socialist. Jesper Juhl fortæller om en genial opfindelse fra en australier i Lyngby og beder om en håndsrækning fra Omega.   Jesper Juhl er internt i danske komikerkredse en af de mest respekterede figurer. Siden han i 2003 fik en andenplads til DM i Standup, har han gjort sig bemærket både med sine egne onemanshows og som manuskriptforfatter på nogle af dansk komik og satires mest sete og anerkendte underholdningsformater. Derudover er han en selverklæret ur-nørd og efterhånden erfaren gæst i Brian Lykkes podcaststudie, og det er der god grund til. De har nemlig mange ting tilfælles. Evnen til at få folk til at grine, imponerende samlinger, smalle håndled og en enorm viden og passion for urets historie og unikke væsen. I det nye afsnit 'Watch Me' er deres gensynsglæde over for hinanden til at tage og føle på. De gør status over Brian Lykkes gamle top 5-liste, fortæller røverhistorier om besøg hos ur-entusiaster i Jylland, og i bar begejstring når de allerede inden programmets afslutning at aftale, at Jesper Juhl skal vende tilbage til en snak, der vil begejstre ur-entusiasten med den lette pung. Vært: Brian Lykke. 

Mød Jena Maria Egeskov Wismann der har mange års erfaring med forskellige spirituelle og terapeutiske retninger. Siden 2005 har hun haft Deva Akademiet hvor hun kombinerer familieopstilling med spirituel terapi, når hun uddanner terapeuter og behandlere. Lyt med når vi taler om: - Guiding til højere selv - Jenas vej til undervisning - Energi-ræsonans  - Hvordan opstilling adskiller sig fra clairvoyance  - Noget i feltet der ikke har fået en afslutning og som kalder på at blive inkludering  - Alt hænger sammen  - Forskning og hvordan jeg tager Jena på ordet, når hun siger, at man kan stille alt op og har lyst til at gøre det hele tiden :) - "Ting kalder, når det er tid indeni" - Tvillinge/tredje hus og behovet for konstant læring og kombinationen af teorier - At rense ud i ubalancer og hele - Følelser og tanker skal rummes og forenes - Find den gyldne middelvej  - Vi bærer alle noget med fra fortiden - Hjælp og støtte er påkrævet til krænkere, så det ikke fortsætter ned gennem generationer - Perspektivet på at psykiske lidelser kan helbredes - De mest sensitive i systemet bærer på generationens traumer - Alle er uskyldige  - Evnen til at mærke  - Oplevelsen indefra  - Selvbevidsthed som viden om hvad der foregår indeni - Oplevelsen af at komme mere hjem i takt med alderen - Det ligger i tiden med terapi og behandlinger mod et bedre mentalt helbred  - Hvordan familieopstilling også er del-arbejde  - Fordelene ved modgang (yes, jeg sidder stadig fast i den kæbhest) - Healing af karma - EN GUIDING TIL HØJERE SELV (45 minutter inde i afsnittet) - Måder at guide på - Højere selv viser sig på den måde, man har brug for det - Healing af generationstraumer - At være i ræsonans med al energi så den kan bevæges LINKS til Jena: https://www.deva-akademiet.dk/ https://www.facebook.com/jena.m.andersen   Mig:   https://www.mannahguldager.com/   https://www.instagram.com/astrologi_yoga_terapi/   https://www.instagram.com/lydenafetbedreliv/

Det siges, at vi har to ører, men kun en mund, fordi vi skal lytte mere, end vi taler. Stiller du de rigtige spørgsmål til andre (og dig selv), så bliver dialogen langt bedre, og resultaterne følger med. Hør, hvad Anders og Mikael tænker om det "at stille spørgsmål".

I denne udgave af HR in Business får podcastvært Ulrik Nerløe besøg af Kaare Danielsen, stifter og ejer af JobIndex og Computerworld. Ulrik og Kaare kommer i dette afsnit ind på det aktuelle emne vedrørende arbejdsmarkeds nuværende situation, herunder rekruttering og evnen til at tiltrække og fastholde de rigtige medarbejdere. Vi står i en arbejdsmarkedssituation med mangel på arbejdskraft, samt et jobmarked der er langt mere specialiseret end nogensinde før. Kaare Danielsen argumenterer for at medarbejderen i dag kan ses, som en del af det produkt virksomheden sælger, idet vi i langt højere grad sælger serviceydelser gennem konsulent- og videns arbejde. Virksomheden sælger medarbejderens viden og service, hvorfor nøglen til succes ifølge Kaare skal findes hos medarbejderne. Rekruttering og HR har ifølge Kaare Danielsen ikke nært så stort fokus, som det burde have. Mange virksomheder har oftere større fokus på salg og markedsføring, hvoraf det vigtige er medarbejderne der producerer dem. Kaare Danielsen kommer i den forbindelse med konkrete råd til, hvordan du som virksomhed – stor eller lille – kan gøre dig mere attraktiv overfor de rigtige kandidater.   En ny generation er ligeledes ved at indtage arbejdsmarked, og dertil følger nye udfordringer for virksomhederne i forhold til den yngre generations voksende krav til arbejdsgiverne. Lyt med i dette afsnit, og bliv klogere på den nuværende arbejdsmarkedssituation, og hvordan du kan gøre mere for at tiltrække og fastholde de rigtige medarbejdere.

29.10.2022 | Forkynnerseminar 11. samling

“Evnen til å tilegne seg kunnskap og raskt omdanne kunnskapen til handling er den ultimate konkurransefordel.” I denne episoden ser vi nærmere på OODA løkken, eller "OODA loop" for å se på hvordan denne kan hjelpe deg med nettopp det!  Markedsføringspodden er podcasten for deg som vil lære mer om markedsføring og salg. Podcasten ledes av Even Ødegård i INEVO og Eivind Bodding. Det tar deg gjennom temaer som sosiale medier, søkemotoroptimalisering, søkemotormarkedsføring, e-postmarkedsføring og mye mer.

Selvfølelse er noe som installeres i løpet av oppveksten, og det fungerer som en slags selvoppfyllende profeti for de fleste av oss.Selvfølelse eller selvaktelse handler om å akseptere seg selv som den man er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da tenderer de til å uttale seg mer i denne retningen: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum.Selvfølelse er en tematikk jeg har jobbet mye med og skrevet mye om. I dagens episode skal vi tilbake til teama, og jeg vil fokuserer på Nathaniel Brandens 6 grunnpilarer i god selvfølelse.Som kjent for faste lyttere, har jeg skrevet en bok om selvfølelse. Den heter «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Det er en bok hvor jeg forsøker å samle ulike teorier om selvfølelse kombinert med over 20 øvelser myntet på forbedring av selvfølelse. Hvis du etter dagens episode ønsker å gå mer i dybden på selvfølelse, og lurer på hvordan man kan styrke sin selvfølelse, kan du anskaffe deg boken til best pris med gratis frakt på min bokhandel på webpsykologen.no. Hvis du liker lydbøker, kan du høre meg lese boken, kapittel for kapittel, på min patreon-side. Ved å tegne et abonnement på patreon.com/sinnsyn blir du blant de lytteren som støtter dette prosjektet, og som takk for støtten, som altså sørger for at denne podcasten er i livet, får du tilgang til «Selvfølelsens psykologi» som lydbok og masse annet ekstramateriale fra denne podcasten. Du finner flere hundre poster med ekstra episoder av SinnSyn og masse videoforedrag i tillegg til lydboka. Du vil også finne oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi», som handler om selvbildet. Boka heter «Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er fullt og helt». Denne boka blir også lest inn som lydbok av meg. Tanken er at disse bøkene, som til sammen inneholder over 50 mentale øvelser, fungeres som treningsmanualen på mitt mentale treningsstudio. Patreon er altså en side med masse mer SinnSyn, lydbøker og øvelser som skal hjelpe deg å implementere det du forstår om deg selv og livet i selve livet. Det er greit å forstå mer av psykologi og hva som foregår i vårt indre liv - det jeg kaller SinnSyn - men denne innsikten har ikke så mye verdi hvis ikke vi klarer å bruke den i livet. Evnen til å sjøsette teori og innsikt i levd liv er altså hovedmålsettingen på mitt mentale treningsstudio, som du altså kan tegne et abonnement på via patreon.com/sinnSyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan man vurderer sin egen verdi som menneske, handler om hvordan man lærte å kjenne seg selv i møte med andre. Selvfølelsen kan bli en selvoppfyllende profeti.Med god selvfølelse blir vi ivrige og engasjerte i møte med nye muligheter, mens med dårlig selvfølelse blir vi engstelige og usikker i slike situasjoner. Det spiller en stor rolle for hvordan vi takler livets utfordringer.Dere som hører mye på SinnSyn er kjent med denne typen tematikk, men det er også en type problemstilling som jeg alltid vil vende tilbake til. Jeg synes det er uhyre viktig å tenke på fra tid til annen, og derfor skal du nå få være med inn i en samle hvor jeg assosierer fritt rundt selvfølelsens psykologi.Det siste du hørte her var kun et kort utdrag fra en lengre episode om selvfølelse på patreon.com/sinnsyn. Det var hentet fra episode 54 som rett og slet bare heter «Selvfølelse». Vil du høre hele episoden, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn, og her inne finner du ikke bare en episode av SinnSyn om selvfølelse, men også mye, mye mer!Som kjent for faste lyttere, har jeg skrevet en bok om selvfølelse. Den heter «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Det er en bok hvor jeg forsøker å samle ulike teorier om selvfølelse kombinert med over 20 øvelser myntet på forbedring av selvfølelse. Hvis du etter dagens episode ønsker å gå mer i dybden på selvfølelse, og lurer på hvordan man kan styrke sin selvfølelse, kan du anskaffe deg boken til best pris med gratis frakt på min bokhandel på webpsykologen.no. Hvis du liker lydbøker, kan du høre meg lese boken, kapittel for kapittel, på min patreon-side. Ved å tegne et abonnement på patreon.com/sinnsyn blir du blant de lytteren som støtter dette prosjektet, og som takk for støtten, som altså sørger for at denne podcasten er i livet, får du tilgang til «Selvfølelsens psykologi» som lydbok og masse annet ekstramateriale fra denne podcasten. Du finner flere hundre poster med ekstra episoder av SinnSyn og masse videoforedrag i tillegg til lydboka. Du vil også finne oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi», som handler om selvbildet. Boka heter «Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er fullt og helt». Denne boka blir også lest inn som lydbok av meg. Tanken er at disse bøkene, som til sammen inneholder over 50 mentale øvelser, fungeres som treningsmanualen på mitt mentale treningsstudio. Patreon er altså en side med masse mer SinnSyn, lydbøker og øvelser som skal hjelpe deg å implementere det du forstår om deg selv og livet i selve livet. Det er greit å forstå mer av psykologi og hva som foregår i vårt indre liv - det jeg kaller SinnSyn - men denne innsikten har ikke så mye verdi hvis ikke vi klarer å bruke den i livet. Evnen til å sjøsette teori og innsikt i levd liv er altså hovedmålsettingen på mitt mentale treningsstudio, som du altså kan tegne et abonnement via Patreon.Som avslutning på dagens episode, skal du få et lite utdrag fra boken som handler om selvbilde, altså oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi» som du også kan få tilgang til via et abonnement på patreon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De sies at hvis du tror du har forstått kvantefysikk, så har du i hvert fall ikke forstått det. Jeg tror det samme gjelder konseptet «tid». Jeg befinner meg altså i Kragerø. Jeg har vært på stranda med familien, på foredrag om ulike aspekter ved tid og jeg har deltatt på en paneldebatt om evighet, noe du kan høre her på SinnSyn i episoden som heter «En evighet på filosofifestivalen 2021» Nå er det kveld. Norge spiller landskap mot Latvia (og de vinner), men jeg får ikke med meg hele kampen for jeg skal ned på et utested som heter Verven. Det ligger på brygga i Kragerø, og jeg skal gjøre noe av det mest angstprovoserende jeg kan tenke meg: Jeg skal prøve å være morsom på bestilling. I programmet står det heldigvis at jeg skal ha et foredrag om tid, men arrangørene har bedt meg om å gjøre det morsommere og ledigere enn en vanlig forelesning. På den ene siden er det bra for meg, ettersom jeg ikke kunne klart å si noe av særlig verdi om tid på en seriøs måte. På en annen side opplever jeg at forventningen om at jeg skal være morsom på en scene, er svært vanskelig å bære. Det var med tunge skritt jeg forlot landskampen og resten av familien på hotellrommet og motvillig beveget meg ned mot utestedet. Jeg vil innlede med å si så tydelig jeg klarer: Jeg påberoper meg ikke å være en standup-komiker. Det vil være et hån mot denne kunsten å kalle meg komiker, på linje med at Mads Hansen skulle kalle seg musiker etter «Sommerkroppen». Men jeg prøver så godt jeg kan. Fallhøyden er stor når noen forventer at det er morsomt, og jeg entret scenen med høy puls.I dages episode skal jeg snakke om tid, og hvorvidt det er morsomt, får du selv bedømme. Uansett tenker jeg at konseptet tid er interessant å tenke over. Jeg mener jo at mental helse kan handle om å tenke nytt eller tenke litt i revers om ting vi kanskje tar for gitt. Å leke med ideer, snu på dem, sette dem sammen på nye måter og så videre, representerer en form for intellektuell gymnastikk som kan føre til høyere grad av mental fleksibilitet. Og nettopp evnen til mental fleksibilitet tror jeg borger for god psykisk helse. Evnen til å «rygge ut» av fastlåste tankemønstre, bekymring og uro, eller være kreativ og leken i møte med utfordringer, istedenfor engstelig og lamslått, kan handle om vår kapasitet til å sjonglere med ulike ideer, og derfor liker jeg å engasjere meg i lek med ideer, og da gjerne ideer som ligger litt utenfor hva jeg egentlig kan forstå. Nettopp det gjør jeg i dagens episode, og kanskje får du noen nye tanker om tid som i neste omgang kan stimulere din mentale fleksibilitet dersom du drodler videre på disse tankene. Velkommen til en ny episode av SinnSyn fra Kragerø 4. september 2021.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har vel alle kjent på at vi har tatt på oss for mye, sagt ja til noe vi egentlig ikke har tid eller kapasitet til, og at vi mangler mulighet til å ta vare på oss selv. Det å sette grenser og si nei er utrolig ubehagelig, og fører gjerne med seg skyld og skam. Evnen til å si nei er en vane, og den kan vi heldigvis trene opp. I denne episoden får du vite hvordan. Ønsker du hjelp til å trene opp den indre styrken, og evnen til å si sette grenser og si nei kan du laste ned denne gratis lydfilen. Veien til drømmelivet ditt handler om å ta deg selv seriøst og investere i deg selv. Først når du hjelper deg selv kan du være der for andre. Denne lydfilen hjelper deg til dette. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Schizofrenidagene er en stor happening innen psykisk helse. De beste fagfolkene fra hele landet, og hele verden, hentes inn til Stavanger, og publikum kan tilbringe flere dager på en slags psykologisk festival. I år skal schizofrenidagene handle om «flokken». Det er et typisk Per Fugelli begrep, og det er vel ikke tilfeldig at arrangørene vil hedre Fugellis minne i år. Per Fugelli snakket mye om menneskers plass i ulike grupperinger. Det er også et av de temaene jeg synes er mest spennende innenfor psykologifaget. I dagens episode skal vi tilbake til Mandal. Det er siste time på fagdagen som handlet om recoverey, og denne timen snakker jeg nok en gang med Einarsmo om løst og fast, men mye av samtalen dreier seg nettopp om «flokken».Jeg tenker at en god flokk er noe av det mest verdifulle aspektet ved en menneskeliv. I terapeutisk forstand tenker jeg også at en god flokk kan fungere helbredende, mens en dårlig flokk kan gjøre ellers mentalt friske mennesker syke. Flokken er potent på mange måter, og evnen til å forstå grupper og sin egen plass i ulike grupper, kan være et viktig verktøy.De som følger SinnSyn vet at jeg til daglig jobber ved en poliklinikk som heter DPS Solvang som er en del av Sørlandet sykehus. Jeg er teamleder ved enhet for gruppepsykoterapi, og det betyr blant annet at jeg sitter i grupper hver eneste dag. Gruppeterapi er et spennende og utfordrende behandlingstilbud, og det handler altså om å forstå seg selv i relasjon til andre.Psykoterapi er på mange måter et slags detektivarbeid i menneskets psykiske liv, og dette er kanskje noe av det mest spennende ved jobben som terapeut. I gruppeterapi reagerer man på hverandre for deretter å ”løfte blikket” med den hensikt å undersøke hvorfor vi reagerte akkurat slik, hvilke mønster preger mine tanker, følelser og handlinger?I gruppeterapi får man støtte og man blir utfordret, man kjenner seg igjen i andre og forstår at man ikke er alene om problemene. Kort sagt kan man si at det psykologiske arbeidet i gruppeterapi omhandler selvforståelse og interpersonlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Dette er typiske spørsmål vi undersøker i gruppeterapi.Evnen til å se seg selv utenfra, og andre mennesker innenfra, er altså forbundet med god psykisk helse. Siden opp mot 95 % av alt som foregår i vårt psykiske liv er ubevisst, er det åpenbart at mye av det som ligger bak våre tanker, følelser og handlinger er skjult for oss. På sett og vis er vi stort sett uvitende om vår egen motivasjon i mange sammenhenger. Å bli bedre kjent med seg selv, handler ofte om å «se innover». Det handler om en bedre oversikt over hvordan vi «forfatter» alle våre opplevelser av oss selv og livet. Virkeligheten er ikke noe vi opplever akkurat slik den er, men noe vi farger med våre holdninger, tankemønstre og tidligere erfaringer. Her kan man gjøre mye for å øke livskvalitet og livsglede, og for å få reklamen unnagjort med en gang, så nevner jeg at dette er tema for mine bøker om psykologi og selvutvikling. Nå her jeg tre bøker for salg. Den første jeg skrev heter «Selvfølelsens psykologi», den andre heter «Jeg, meg selv og selvbildet» og den siste boken min heter «Psykologens Journal». Bøkene kan anskaffes på webpsykologen.no. Ved å kjøpe bøkene fra min hjemmeside får du de til best pris samtidig som du støtter dette prosjektet. Det vil si at du støtter WebPsykologens mål om å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig vi artikler, videoforedrag og denne podcasten. Takk til dere som allerede har kjøpt bøker, og takk til dere som har tenkt til å gjøre det.Da tar vi turen til Mandal for siste time av en spennende dag med overskriften «Recovery». Siden jeg har snakket på inn og utpust i lang tid allerede, har vi kun en liten halvtime igjen av dagen, men jeg synes til gjengjeld det var en interessant halvtime.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen! TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! KildeDeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ærlighet er en kunst. Evnen til å være oppriktig setter jeg som en av de viktigste egenskapene ved mennesket. Dessverre er det slik at vi alt for ofte tar små snarveier for å komme oss lettere ut av en situasjon. Vi serverer små løgner for å opprettholde en god stemning, men prisen vi betaler kan være høy på sikt. Når vil tilstreber å snakke sant så langt det lar seg gjøre, vil det vi sier veie tyngre, vi blir sett på som troverdige, forbundet med integritet, stabilitet og ærlighet. Vi blir et menneske som andre kan stole på, og vi blir et menneske som kan stole på seg selv, noe jeg hevder en en vesentlig del av god selvfølelse. I dagens episode skal jeg nok en gang ta for meg to bøker i løpet av en halvtimes tid. Det en bok som handler om hvordan vi kan takle den vanskelige samtalen, og det er en bok som handler om hvordan vi kan styrke vår sosiale intelligens eller lykkes i det mellommenneskelige landskapet. Det er to litt forskjellige temaer, men de henger sammen fordi det handler om evnen til å være oppmerksom og oppriktig i forhold til egne og andres følelser.Jeg begynner med boken som handler om vanskelige samtaler.I andre del av denne episoden skal jeg fortsette med et tema jeg synes relaterer seg til dette. I andre del skal det handle om sosial kompetanse, noe man er nødt til å ha for å ta en vanskelig samtale. Boken jeg baserer meg på i denne delen av podcasten heter people skills, og her skal du få 7 tips for bedre sosial kompetanse. Det inneholder også en slags oppskrift på small talk. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før jeg skrev bøkene om selvfølelse og selvbildet, drev jeg en form for systematisk research. Jeg hadde bestemt meg for å lese de 100 mest solgte psykologi og selvhjelpsbøkene på markedet. For hver bok jeg leste, skrev jeg et referat hvor jeg oppsummerte de viktigste ideene fra den aktuelle boken. Dette er min måte å jobb på. Jeg tilstreber å lese hver dag, og jeg tilstreber å skrive hver dag. Evnen til å tenke klart og nytt tror jeg det er mulig å trene opp, og en blanding av å lese og skrive har blitt min oppskrift. En annen viktig del av denne prosessen er å gjengi ideer på en måte som er tilgjengelig for folk flest, og gjerne litt morsomt. Det er her foredragsvirksomheten kommer inn i bildet. Nå er det slik at jeg ofte holder foredrag om det samme tema på ulike arenaer, og jeg er klar over at denne podcasten inneholder en del gjentakelser. Det beklager jeg, men håper at dere som hører på klarer å spole litt frem eller hoppe over episoder hvor tematikken er kjent fra før. Jeg prøver så godt jeg kan å presentere materiale som ikke alltid er et ekko av ting jeg har sagt tidligere, men fra tid til annen vil det dukke opp gjentakelser.Dagens episode blir kanskje en slags gjentakelse, men likevel ikke. Jeg har bestemt meg for å lage noen litt kortere episoder hvor jeg presenterer de viktigste ideene fra topp 100 listen over mest solgte psykologibøker gjennom tidene. Jeg vil ta èn bok per episode, og jeg vil forsøke å formidle hovedbudskapet i boken på en kort og konsis måte. Det finnes mange bøker som egentlig ikke hadde trengt å ha lengden til en bok, men snarere kunne blitt formidlet i kraft av en kortere artikkel. Jeg håper dette kan være verdt å lytte til. Jeg vil fortsette å legge ut foredrag og samtaler jeg har i ulike fora, men når dette blir gjentakelser av tidligere episoder, så skal dere få slippe å høre det på nytt. Når jeg ikke har nye foredrag på gang, skal dere få disse kortere episodene med kortversjonen av interessante bøker du kanskje burde lest, men ikke har tid til.I dagens episode skal du få boken til Barry Schwartz «The paradokx of Choice» gjengitt i konsentrert form. Barry Schwartz er en amerikansk psykolog, og han dukker ofte opp som skribent for New York Times. The Paradox of choice kom ut i 2004. Denne boken var også utgangspunktet for et foredrag jeg holdt på en samling for rådgivere ved Universitetene rundt om i Norge. Dermed er tematikken kjent fra podcasten, nærmere bestemt episode 40 som ble kalt valgets kvaler. For deg som følger SinnSyn fast, er det altså et kjent tema, men denne bokrapport-varianten vil likevel bruke et litt annet språk på tematikken enn det du finner i episode 40. Nå er du advart. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Jeg har mast mye om mine bøker om selvfølelse og selvbilde, og i dag skal jeg begynne med å lese et lite utdrag fra boken som altså heter «Jeg, meg selv og selvbilde – Om å bli den man er fullt og helt». Dette kan høres ut som en bok som forherliger egoisme og narsissistisk orientert selvutvikling uten hensyn til annet enn vår egen navle, men jeg vil påstå at denne boken representerer det motsatte. Det handler om evnen til å hvile i seg selv, bruke minst mulig energi på unødvendig uro, selvkritikk og mismot, og på den måten etablere overskudd til å se andre. Når vi er i balanse selv, vil ikke ego hele tiden kjempe etter noe mer for å føle seg «hel» eller god nok. Istedenfor å bruke energi på konkurrerende virksomhet og målsetninger om å karre til seg litt mer i «livets bokholderi», vil et ego i balanse ha behov som ikke dreier seg om å bøte opp for noe som mangler, men snare få behov for å gi noe til andre. I overskuddet har vi mulighet til å se andre uten å være så ekstremt opptatt av oss selv. Det representerer en ro og sindighet som gir både deg og dine omgivelser en halt annen kvalitet.Evnen til å akseptere seg selv, forstå seg selv, sin egen fortid og automatiske mønstre er utgangspunktet for å få mer oversikt over seg selv, som igjen er utganspunktet for indre ro. Mennesker som klarer å hvile i seg selv, vil kunne møte andre mennesker og verden med en annen åpenhet og nysgjerrighet. Det borger for bedre relasjoner, noe som igjen styrker oss på alle måter som er viktig for psykisk sunnhet.Her vil jeg altså lese et lite utdrag fra begynnelsen av boka. Dette utdraget handler om «ego». Deretter skal du få høre en samtale jeg hadde med Mona Myklebust fra programmet EKKO på NRK. Vi snakket ommuligheten for å «bygge et godt selvbilde».Nå håper jeg selvfølgelig at du synes at selvbilde og ego er et så spennende tema at du bestemmer deg for å kjøpe boken. Det kan du gjøre ved å klikke deg inn på linken til venstre. Her finner du boken til best pris med rask levering og gratis frakt. Av PsykologspesialistSondre Risholm LiverødWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.