Podcasts about evnen

Your Nebraska Update headlines for today, June 9, include: Doane University will eliminate five majors and four minors beginning in 2027 academic year, Secretary of State Bob Evnen reflects on his time in office as his tenure nears its end, Evnen says Nebraska will comply with federal election integrity directives ahead of November, Lincoln Mayor Leirion Gaylor Baird presents her initial budget proposal for next biennial cycle. Omaha Mayor John Ewing admits violating a citizen's First Amendment rights in Facebook comment dispute, huge cattle feedlot in central Nebraska is being rebuilt to turn manure into natural gas.

This is a Nebraska Update Special Election Report from the Nebraska Public Media Newsroom for May 13. Incumbent Secretary of State Bob Evnen lost in the biggest upset of Nebraska's primary election night in one of the state's most closely watched statewide contests. Democrat Denise Powell edged ahead of John Cavanaugh in the late hours of the Democratic Second Congressional District primary. Chris Backemyer secured the Democratic nomination in the First Congressional District and will face Mike Flood in November. Republican voters in the Third Congressional District chose their incumbent Adrian Smith once again. Gov. Jim Pillen will face former state Sen. Lynne Walz in the general election. Sen. Pete Ricketts cruised to victory with about 80 percent of the Republican primary vote in the U.S. Senate Republican primary. Six candidates advanced in University of Nebraska Board of Regents races. Two races for the Nebraska Legislature in Omaha delivered surprising results.

I denne episode dykker Flemming Christensen ned i type 7 og den særlige modstand mod forandring, der kan ligge gemt i deres ellers lette, optimistiske tilgang til livet. Type 7 forbindes ofte med energi, muligheder og livsglæde. Men hvad sker der, når livet ikke kan tænkes lyst – og når forandring kræver, at man bliver i det svære?   Hør mere om: ✔️ Type 7's grundlæggende længsel efter frihed Frihed til at vælge, udforske og holde alle døre åbne. En drivkraft, der både skaber livsenergi og kan gøre det svært at stå stille i det, der er.   ✔️ Optimismen som både styrke og strategi Evnen til at se muligheder og vende noget svært til noget lettere. Men også tendensen til at tænke sig uden om det, der gør ondt.   ✔️ Når forandring føles som en begrænsning For type 7 kan forandring opleves som at blive låst fast, især hvis den indebærer tab, smerte eller færre muligheder.   ✔️ Flugten ind i idéer og fremtidsscenarier I stedet for at mærke det, der er, kan opmærksomheden hurtigt flytte sig til det næste spændende, det næste projekt eller en ny løsning.   ✔️ Mødet med det ubehagelige En central udviklingsvej for type 7 er at blive i det svære uden at skulle fikse eller flygte fra det. Sorg, afmagt og ubehag er ikke fejl, men en naturlig del af det at være menneske.     ✔️ En mere hel måde at være i livet på Når type 7 giver plads til både det lette og det tunge, opstår en dybere frihed, hvor livet ikke kun leves i muligheder, men også i nærvær. Episoden er en invitation til at udvide forståelsen af frihed. Ikke som fravær af smerte, men som evnen til at være med hele livet.   Relevante links Flemming Christensens danske side om Enneagrammet:  thinkaboutit.dk  Den internationale: flemmingchristensen.com Kurser: https://thinkaboutit.nemtilmeld.dk/ 

De fleste tror, de sidder fast fordi de mangler klarhed, tid eller de rigtige idéer. Men det er sjældent det, der holder erfarne mennesker tilbage. I denne episode taler Maiken om hvorfor og hvordan følelser nemt kommer til at bremse din fremgang, hvad det egentlig koster dig, og hvordan du træner evnen til at bevæge dig fremad selvom det føles ubehageligt.HVAD DU LÆRER Hvorfor en følelse ikke er beslutningsgrundlag, identitet eller strategi Hvad frygt egentlig handler om, og hvorfor det sjældent er penge Forskellen på intuition og følelser (og hvorfor det er vigtigt) Hvorfor begejstring kan være lige så bremsende som frygtHvad det konkret koster dig at vente på at føle dig klar Hvordan du begynder at træne evnen til at handle, når det føles ubehageligtOM VÆRTEN Maiken er stifter af UNSTUCK.dk og har i over 14 år arbejdet med erfarne fagfolk og ledere der vil bygge en forretning på deres erfaring, uden at starte forfra. Med baggrund fra både erhvervsliv og entrepreneurship hjælper hun mennesker med at finde strategisk retning og omsætte den til handling. Hun har bl.a. været i selskab med Richard Branson i en luftballon og stået på scenen på Broadway. Hun er direkte, anti-mainstream og allergisk over for rådet om at "vælge en niche" og andre begynder råd, der låser dygtige mennesker fast i kasser der gør at de spilder deres potentiale.Book samtale på www.unstuck.dk/samtale

Lewi Bergrud har mer erfaring fra musikkbransjen enn de fleste og er en over gjennomsnittet trivelig fyr. Vi snakker om alt fra evnen til å bli begeistra, musikk som sjelesorg, at det er undervurdert å gi komplimenter, til kløktig merchandise!! Hvis du har et ønske om å skulle jobbe som artist/musiker er det viktig å spørre seg; hvordan hvil du leve av musikken? Tjun inn for en lun og hyggelig prat! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

The Lancaster County District Court dismissed a lawsuit against Nebraska Secretary of State Bob Evnen.

Læn dig tilbage og lyt til eventyret om de 3 umanerligt charmerende nissedamer, der vælger hver sin vej gennem det eventyrlige december-land. En historie tilegnet kvinder over 40 der er klar til at nyde julen. Har du nogensinde været nissedame 1 eller 2? Du kan også lytte til eventyret i videoform. Få det læst op af din helt egen nissedame her: https://youtu.be/9yGYS2ddmEY?si=MzJwzD26AZ_oziCW Hvis du efter at have lyttet til eventyret, vil have inspiration til at vælge den bedste vej, så lyt med her: Episode 235: Det gode alternativ til at ende året som en nedlagt hvalros (Slip alt eller intet tankegangen) 🎧 Her: https://overskudslivet.dk/ep235 🎧  Apple 🎧 Spotify * * * * * * * * * * LINKS NÆVNT I ELLER RELEVANTE FOR EPISODEN * * * * * * * * * * * * * *   JULE FOKUSEREDE EPISODER: Episode 235:  Det gode alternativ til at ende året som en nedlagt hvalros Lyt fra bloggen – Apple – Spotify Episode 55: Jul med nydelse: Lyt fra bloggen– Apple–Spotify Episode 199: Jul uden overspisning på autopilot og triggede kropstanker Lyt fra bloggen – Apple – Spotify Episode 147: Julefred med mad ver. 2 Lyt fra bloggen – Apple – Spotify Episode 217: Sådan håndterer du madpusherne i julen  Lyt fra bloggen – Apple – Spotify Episode 236: Evnen til at levne. Din nye superpower  Lyt fra bloggen – Apple – Spotify VIL DU LÆRE MERE: Kom og flyt alt det du lærer i podcasten til resultater! Medlemsklubben: overskudsuniverset.dk Oversigten over podcast-episoder. Hent den her. LAD OS TALE SAMMEN: Kom med forslag og ønsker til nye podcast episoder LIGE HER Facebookgruppen SUND KURS: https://www.facebook.com/groups/170827506715279 Skal vi tage en snak om, hvad der står i vejen for dig og dine resultater? Lige nu tilbyder jeg en gratis samtale. Skriv dig op her: overskudslivet.dk/ansøg * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * The post 237. Et juleeventyr (særligt til kvinder over 40 der vil nyde julen) appeared first on OVERSKUDSLIVET.

Madro og et naturligt forhold til mad… det lyder godt, ikk’? Men så må vi UD af hovedet og ned i kroppen. Det kræver at vi mestrer det at levne! Kroppen fortæller dig, hvornår du er tilpas mæt. Din opgave er at stoppe. Hvis du naturligt levner, når kroppen siger nok, slipper du for konstant at forsøge at regne den ud. Og du slipper for at kæmpe med den dårlige samvittighed over alt det, du burde have gjort anderledes. At kunne levne er en del af at gøre mad til noget simpelt igen. Spis når du er sulten, Stop når du er mæt. Ikke overtænke, bare mærke. Det bliver nemmere at være sund og opnå en naturlig vægt. Indrømmet, det er nemmere end det lyder. De fleste af os er blevet trænet til at spise op siden barndommen. Madspild. Synd for andre. Spis op. Vær høflig. Det er brændemærket ind i hjernen på os. Så selvfølgelig kan det være svært at stoppe spisningen, selv når du godt kan mærke, at nu er du tilpas mæt. Heldigvis kan hjerner omprogrammeres. Skal vi komme i gang? Hvis du kan levne i julemåneden, er resten af året piece of cake… I episoden får du her svaret på præcis, hvordan du vender skuden og stopper med at tømme tallerkenen som en udsultet myresluger. Uanset om vi taler æbleskiver omviklet med flormelis og syltetøj, eller bare en hel almindelig gang aftensmad. Du får nemlig øvelser, der gør det at levne til en realistisk og selvkærlig del af hverdagen. Lyt med og få: En forklaring på, hvorfor evnen til at levne er en superpower De skjulte årsager til, at du spiser op, selv når du ikke har brug for det Den simple levne-øvelse du kan bruge ved hvert eneste måltid Konkrete måder at bryde autopiloten på En strategi til at gøre det lettere i sociale situationer og julehygge Med ønsket om en herlig jul, går Overskudslivets podcast hermed på juleferie. Vi høres ved i det nye år. Indtil da: dit næste skridt Hent den gratis snack guide med 6 sunde snacks her: https://overskudslivet.dk/sundesnacks Kom med i Overskudsuniverset og få støtte, struktur og madro hele året: overskudsuniverset.dk eller Få afklaret om et coachingforløb er noget for dig. Skriv dig op til en gratis roadmap session: overskudslivet.dk/ansøg * * * * * * * * * * LINKS NÆVNT I ELLER RELEVANTE FOR EPISODEN * * * * * * * * * * * * * *   Episode 234: Mæt, men ikke tilfreds Lyt fra bloggen – Apple – Spotify Episode 227: Sundhed – surt eller selvkærligt Lyt fra bloggen – Apple – Spotify JULEFOKUSEREDE EPISODER: Episode 235:  Det gode alternativ til at ende året som en nedlagt hvalros Lyt fra bloggen – Apple – Spotify Episode 55: Jul med nydelse: Lyt fra bloggen– Apple–Spotify Episode 199: Jul uden overspisning på autopilot og triggede kropstanker Lyt fra bloggen – Apple – Spotify Episode 147: Julefred med mad ver. 2 Lyt fra bloggen – Apple – Spotify Episode 217: Sådan håndterer du madpusherne i julen  Lyt fra bloggen – Apple – Spotify VIL DU LÆRE MERE: Kom og flyt alt det ,du lærer i podcasten til resultater! Medlemsklubben: overskudsuniverset.dk Oversigten over podcast-episoder. Hent den her. Hent det gratis hæfte med sunde snacks: 6 sunde snacks LAD OS TALE SAMMEN: Kom med forslag og ønsker til nye podcast episoder LIGE HER Facebookgruppen SUND KURS: https://www.facebook.com/groups/170827506715279 Skal vi tage en snak om, hvad der står i vejen for dig og dine resultater? Lige nu tilbyder jeg en gratis samtale. Skriv dig op her: overskudslivet.dk/ansøg * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *  The post 236. Evnen til at levne. Din nye superpower appeared first on OVERSKUDSLIVET.

I denne episoden åpner Mayka og sjelesøster Torunn Anthonsen et dypt rom om livet, døden og kraften som bor i oss når vi våger å møte oss selv fullt og helt.Vi beveger oss fra slangens år til hestens år, fra transformasjon til et år som bærer oss fremover med styrke, klarhet og hastighet.Vi snakker om:

Hen over et helt liv vil op imod 80% af befolkningen på et eller andet tidspunkt få medicin mod en psykisk lidelse. Det kan have stor påvirkning på den enkeltes autonomi og livsmuligheder, hvis man ikke længere må køre bil som følge af den medicinske behandling. Der er dog stor forskel på, hvilke typer psykofarmaka der er forenelig med at køre bil. En ny statusartikel gennemgår en række psykofarmakas påvirkning af køreegenskaber. Gæster: Michelle Illum Heesche, introlæge på Holbæk Sygehus, og Poul Videbech, overlæge og professor på Center for Neuropsykiatrisk Depressionsforskning, Psykiatrisk Center Glostrup Interview og redigering: Mie Brandstrup Lyddesign: Frederik Ludwigs

Jonathan Haidt, en innflytelsesrik sosialpsykolog, har i sin nyeste bok The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness (2024) rettet oppmerksomheten mot den økende mentale helsekrisen blant unge mennesker i dag. Haidts bok tar for seg hvordan endringer i barndommens struktur, spesielt drevet av teknologiske og sosiale faktorer, har bidratt til en alarmerende økning i angst, depresjon og andre psykiske lidelser blant Generasjon Z, de som er født etter 1995. Det er en rystende, tankevekkende og nesten litt skremmende bok (som ble utgitt så sent som i 2024) og den såkalte «Angst-Generasjonen» blir også tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Før jeg dykker ned i boka til Haidt, skal jeg kort si noe om veien videre her på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har nemlig plukket ut 50 bøker jeg synes er interessante, og bøker som har gjort det godt på bestselger lister eller fått andre utmerkelser for god kvalitet og spennende tematikk. Alt sammen er innen sjangeren psykologi og filosofi. I hver episode fremover skal jeg presentere en aktuelle bok og reflektere over innholdet. Det blir én ny bok i hver episode, og målet er å få med seg de viktigste innsiktene fra de beste tenkerne innen psykologi og filosofi. Det er ofte på denne måten jeg lager episoder her på SinnSyn , og sånn sett blir ikke dette den helt store forandringen. Jeg sier det likevel innledningsvis, fordi jeg også snakker en del om dette i begynnelsen av episoden som snart begynner. Som sagt blir det ikke så store forskjeller, med siden jeg på dette tidspunktet akkurat hadde laget et pensum på over 50 aktuelle bøker, var jeg særlig engasjert og ville prate om hvorfor jeg synes det er spennende og viktig å utsette seg selv for stadig nye perspektiver og innspill på alt som foregår i menneskers indre liv. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for sjelen, og det er ingen tvil om at bøker kan spille en viktig rolle som del av den menneskelige dannelsesprosess og selvutvikling. Jeg har en del spørsmål til bøkene, og det er disse spørsmålene som danner utgangspunktet for innholdet i de kommende episodene.Jeg snakker også sporadisk om et «skriveprosjekt» i dagens episode. Det kommer i kjølvannet av øvelsesepisode 48 om skriveterapi på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har til hensikt å snakke mer om hvordan penn og papir kan være et viktig verktøy i selvutvikling tiden fremover. Evnen til å tenke seg om, reflektere dypt og deretter formulere det man oppdager skriftlig, kan ha stor terapeutisk verdi. Derfor er skriving som egenterapi noe jeg vil fokusere mer på i min kliniske praksis med pasienter, men også som del av SinnSyn i tiden fremover. I den forbindelse snakker jeg også om å skrive om egne drømmer, og kongeveien til det ubevisste er jo via drømmene i følge sikre kilder. Selv har jeg et prosjekt om å skrive ned egne drømmer, men i fortolkningsprosessen får jeg hjelp av en kunstig intelligent Freud. Jeg nevner dette i dagens episode, og hvis du vil sjekke ut denne kunstig intelligente drømmetydere, kan du bli medlem på mitt mentale treningsstudio via SinnSyn-appen. Der har jeg en drømmeskole og en kunstig intelligent Freud som hjelper oss å tenke dypere og assosiere mer kreativt rundt egne drømmer for å komme dypere inn i vårt ubevisste sjelsliv. Last ned SinnSyn appen i dag: Du finner den på denne linken: https://www.sinnsyn.no/download/ Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En lidt længere sommer special, hvor vi dykker ned i noget der måske kan være lidt sværere at slå to streger under. Facit er ikke så eksakt!Her er Karinas noter til dagens afsnit: Empati Definition:The ability to imagine oneself as another person is a sophisticated process. However, the basic capacity to recognize emotions in others may be innate[5] and may be achieved unconsciously. Empathy is not all-or-nothing; rather, a person can be more or less empathic toward another and empirical research supports a variety of interventions that are able to improve empathyFrom https://en.wikipedia.org/wiki/EmpathyMan kan skelne mellem Empati: Evnen til at forstå og dele andre følelser. At sætte sig selv i en anden persons sted. Man føler det samme som dem man har empati med. (Man kan ikke have empati med sig selv).Medfølelse: At man føler med nogen (man føler ikke det samme. Ens medfølelse er rettet mod en person og de følelser de har).Sympati: At man har sympati for nogen. Der er meget konflikt i disse definitioner, jeg tror heller ikke at der er hårde linier imellem de forskellige begreber.Fælles er at man forstår et andet menneske.Evnen til Empati er indfødt i os. Mirror Neurons:Er ikke nogen bestemte neuroner.Når man laver en handling, så lyser bestemte steder i hjernen op. Når man ser nogen andre gøre disse samme handlinger, så lyser disse steder i hjernen igen op. Det er en spejling og disse neuroner kaldes spejl-neuroner. Dette ses både i dyr og mennesker. Selve dettte system bunder nok i hvordan vi lærer fra andre. We model the people around us and other people model from us. Den sociale Hjerne:We are wired to see faces. We are looking for social connection / social safety.Social Pain - feels like physical painSocial good feelings - activate pleasure paths in the brain=> which gives us social sensitivity. Hvad er Empati biokemisk set?The neurobiology of empathy involves a complex interplay of brain regions and neurotransmitters, notably oxytocin, which enhances social cognition and empathy. Mirror neurons, found in the premotor and parietal cortices, are also crucial for understanding and sharing actions and emotions with others. Empathy is linked to various brain areas, including the limbic system, and involves both positive and negative emotionsKey aspects of the neurochemistry of empathy:Oxytocin:This neuropeptide is a "morality molecule" that promotes social bonding, love, and empathy.Mirror Neurons:These specialized neurons fire when we perform an action or when we observe someone else performing the same action, contributing to our understanding of others' intentions and actions.Limbic System:This area of the brain, responsible for emotions and bonding, plays a significant role in empathy.Prefrontal Cortex:Areas like the dorsal and ventral medial prefrontal cortex are involved in cognitive empathy, allowing us to understand and interpret others' mental states.Other Neurotransmitters:While oxytocin is prominent, other neurotransmitters and hormones, like cortisol, also influence social interactions and empathy.Genetics:A small percentage of the variation in empathy between individuals is due to genetic factors-------------------------------------Degeres of EmpatyMan kan være mere eller mindre empatisk over for andre. Ofte har vi et Bias, som hindrer os i at føle med alle.BIASESEmpathy is triggered-If something is right in front of us-If something is familiar to us / family-If something resonates with past experiences... These we call bright spots. We all have blind spots. Extending Empathy (growing your empathy) is giving attention and focus to blind spots.-People you tend to avoid => often because they are difficult to understand/empathize with, because they and their experiences are different from you. => More effort needed to understand and the brain/ppl are lazy. Empaty Gap:An empathy gap, sometimes referred to as an empathy bias, is a breakdown or reduction in empathy (the ability to recognize, understand, and share another's thoughts and feelings) where it might otherwise be expected to occur. Empathy gaps may occur due to a failure in the process of empathizing[1] or as a consequence of stable personality characteristics,[2][3][4] and may reflect either a lack of ability or motivation to empathize.Empathy gaps can be interpersonal (toward others) or intrapersonal (toward the self, e.g. when predicting one's own future preferences). A great deal of social psychological research has focused on intergroup empathy gaps, their underlying psychological and neural mechanisms, and their implications for downstream behavior (e.g. prejudice toward outgroup members).Film/Bøger er Empathy machines! There are 2 separate sets of empathy networks in the brain1) Feeling: Mirroring emotions and reading emotions. Imagine intensely what is being felt. (zooming in - can be overwhelming)2) Thinking: Mentalizing the though of another. Why are there these feelings? (zooming out - distancing your emotions by factualizing)--------------------------------------------------EVERYTHING STARTS WITH ATTENTION / OPMÆRKSOMHED!Uden det kan man slet ikke starte empatien.Less empathy in the world, perhaps because we give our attention away to our phones. ------------------------------------Empathy is what enables you to understand another point of view. A polarized society has a lack of empathy. —————————————-Selvom vi med rette ser empati som et personlighedstræk, er det også en evne, der kan blive aktiveret gennem sociale oplevelser. Når vi identificerer os med en gruppe ofre, fornemmer vi et 'vi', der knytter os til medlemmerne af gruppen.Vi ved, at både empati og identifikation med en anden gruppe fremmer positive relationer til andre.https://videnskab.dk/kultur-samfund/kan-man-blive-mere-empatisk-af-at-besoege-mindesmaerker-for-folkedrab/"Vi fandt, at undervisningen om holocaust og turen til Auschwitz øgede elevernes tendens til at identificere sig med og tage jødernes perspektiv sammenlignet med de elever, der ikke deltog.Begge grupper udviste dog lige stor empatisk bekymring."--------------------------------------------------Psykopater og mangel på empati.Et forsøg med Psykopater og alm. mennesker: Deres hjerner scannet mens at de så nogen komme til skade. Alm. menneskers hjerner lyste op i bestemte områder. Psykopaters hjerne lyste meget mindre (mindre områder og mindre intenst).Så gentog de forsøget og bad test personerne om at prøve at føle med dem de så. Viola. Begge gruppers hjerner lyste lige meget op. Måske er psykopati når man har valgt ikke at føle empati-Nævnt i denne video:https://www.youtube.com/watch?v=YP_kNs198Zg—————————————- https://www.sciencealert.com/how-psychopaths-process-pain-could-explain-their-lack-of-empathy:Research has shown that lower levels of empathy for other people can be influenced by a higher tolerance for pain. If someone does not understand the feelings of pain the same way as other people, they probably don't understand the pain that other people may be experiencing.Also, a 2020 review showed that the brain networks used in processing pain are also used to process empathy. This could mean that if people higher in psychopathy don't feel as much pain themselves, their perceptions of other people's pain could also be reduced via this shared network.Just because you show higher psychopathic traits does not necessarily mean you are going to be the lead character of your own true crime documentary, though. In fact, recent research, including a 2022 study, noted psychopathic traits can be positive and help people regulate their emotions.Surgeons and other medical professionals show high levels of psychopathic traits, particularly the stress immunity part of the personality trait.Perhaps this is what allows medical professionals high in psychopathic traits to stay calm under pressure, allowing them to make quick, rational decisions without being overwhelmed by stresshttps://videnskab.dk/krop-sundhed/skanninger-afsloerer-hvad-psykopaters-hjerner-har-til-faellesGustave Mark Gilbert QuotesI think I've come close to defining it: a lack of empathy. It's the one characteristic that connects all the defendants. A genuine incapacity to feel with their fellow man. Evil, I think, is the absence of empathy.( 1950 book The Psychology of Dictatorship)

Nebraska's Secretary of State Bob Evnen announced today/Friday that he is running for his third term in office. The Republican was first elected in 2018 and oversaw the implementation of the state's voter ID law. He said that under his leadership, no state has had more secure or accurate elections than Nebraska.

Nebraska's Secretary of State Bob Evnen announced today/Friday that he is running for his third term in office. The Republican was first elected in 2018 and oversaw the implementation of the state's voter ID law. He said that under his leadership, no state has had more secure or accurate elections than Nebraska.

Han er foredragsholder, arbeidslivsinfluenser, TEDx-speaker, seriegründer og bestselgende forfatter, men i denne episoden er han først og fremst en kommende ultraløper.Neste helg står han med løpevest og terrengsko på Oanes fergekai, klar for å delta i sitt første ultraløp når Lysefjorden Inn arrangeres.Etter mange år med en kranglete kropp der smerter og skader har hindret ham på løpefronten, er han nå i bedre form, både fysisk og psykisk, enn noen gang før.To år med kontinuitet på treningsfronten har gjort at medaljeskapet snart må utvides, at kreativiteten på arbeidsfronten har skutt i været, og at han stadig begir seg ut på nye prosjekter med fulladede batterier.Fredrik er et skoleeksempel på effekten av fysisk aktivitet, og om en drøy uke får han livets største fysiske utfordring når 62 kilometer og 2500 høydemeter skal overvinnes, med målgang i vakre Lysebotn.Følger du ham, vet du hva han står for, hva han leverer, hvilke kamper han kjemper for andre, og hvilke endringer han prøver å skape i norsk arbeidsliv. Evnen hans til å ta vanskelige debatter, utfordre status quo og bane vei for andre er imponerende.En ultrastor takk til Fredrik for at han satte av tid til å bli med i denne episoden. Vi setter pris på alle lykkeønskninger inn mot neste helgs store mål.Boken hans finner du her: https://butikk.fredrikfornes.no/TEDx-talken finner du her: https://www.youtube.com/watch?v=QxDlBHYNQcIForedrag booker du her: https://fredrikfornes.no/#foredragInstagram følger du han på her: https://www.instagram.com/fredrikfornes/?hl=nbLinkedIn følger du han på her: https://www.linkedin.com/in/fredrik-fornes/ Podkasten er sponset av:

Anekdoterne og henvisningerne er mange og underholdende: Dommeren sagde til advokaten: Tror advokater virkelig på det, I står og siger i Højesteret? Advokaten svarer: Ja, det ender man med! Ministre kan godt læse, men de kan ikke bladre. Evnen til med juridiske spidsfindighed at kunne fortie sagers kerne er en karrierefremmende kvalitet, som det blev fastslået i en rapport, hvor embedsmænd blev interviewet. Og så er der Lex-Kjærbøl, opkaldt efter den tidligere minister, der skruede så meget på gengivelsen af sandheden, at ministeransvarsloven blev til. Trådene i nyere dansk historie bliver bundet solidt sammen når første keynotespeaker på årets Forvaltningsretskonference i Aalborg er Jens Peter Christensen, der taler under overskriften embedspligter og embedsansvar. Gæst: Højesteretspræsident Jens Peter Christensen. Vært: Dan Poulsen Episoden er optaget på Forvaltningsretskonferencen 2025 arrangeret af Aalborg Universitet.

Mads og David zoomer ind på Trumps enestående politiske næse. Evnen til at diktere dagsordenen, så vi taler om det, han foretrækker. Lige nu fx identitetskampen på USA’s universiteter. Ingen MAGA-vælgere har ondt af en lektor på Harvard. Plus: handelskrig og Elon Musk Værter: Mads Fuglede og David Trads Redaktør: Jacob Grosen Klip og produktion: Asbjørn Kjærgaard-Pedersen Foto: Robyn Beck / AFPSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Dagens episode omhandler hvilken tillit, eller misstillit vi burde kanskje ha til vår egen, men også andres evne og kompetanse. Hvem har kunnskapen vi burde lytte til?Burde vi ha mer eller mindre tillit til vår egen evne og de rundt oss?Høres det spennende ut? Sjekk ut dagens episode!Hva er det du venter på? Press play! Hvordan starte med fondsparing på 10min! (Video)Anonse - VervelinkerKron vervelink, begge får 200,- Vervekode: STOLE FIRE miljøet:FIRE Norge | FacebookFIRE DiscordSong: Pulsar Sound - Digital Corporate TechnologyMusic provided by Tunetank.Free Download: https://tunetank.com/track/4208-diSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Har du overvejet, hvordan forskellige personlighedstyper opfatter, bidrager til og nogle gange underminerer psykologisk tryghed i et team? I denne episode af Enagrammet Next Level podcast dykker Flemming Christensenned i essensen af Type 1 fra Enneagrammet.   Lyt og hør om:    ✔️ Type 1´s stærke fornemmelse for, hvordan ting skal være – ordentlige, rigtige og korrekte. Evnen til at lave og følge regler kan være en styrke, men det kan det også blive en udfordring i samarbejdet med andre i det professionelle og personlige liv.   ✔️ Type 1´s stræben efter at gøre tingene korrekt kan fx hjælpe holdet med at opretholde høje standarder for, hvordan man behandler hinanden, og hvordan man samarbejder, selv når tingene bliver svære.   ✔️ Den næsten tvangsmæssige stræben efter perfektion kan forårsage spændinger og kritik, der underminerer tilliden blandt teamets medlemmer. Hvordan ser det ud, og hvad kan man gøre?   ✔️ Vigtigheden for folk, der relaterer til type 1 at forstå betydningen af fleksibilitet. En alt for stiv tilgang til regler og struktur kan hindre samarbejde og forskellige perspektiver. Det er afgørende at balancere den naturlige tilbøjelighed til perfektion for at styrke et teams psykologiske tryghed.   Læs også:  Grundkurset i Enneagrammet:  https://thinkaboutit.dk/enneagram-basic   Type 1 og psykologisk tryghed https://thinkaboutit.dk/psykologisk-tryghed-og-enneagram-type-1.html 

I et samfunn preget av rask tilfredsstillelse av behov, overflod, og en streben etter konstant komfort, står vi overfor unike utfordringer som påvirker vår psykiske helse. To sentrale verker som dykker dypt inn i disse problemstillingene er "Brain Wash" av David Perlmutter og Austin Perlmutter, samt "The Comfort Crisis" av Michael Easter. Disse bøkene gir en omfattende oversikt over hvordan moderne livsstil – karakterisert ved lite motstand og umiddelbar behovstilfredsstillelse, i kombinasjon med mye stress og et høyt (rastløst) tempo – kan ha dyptgående negative effekter på vår psykologiske velvære. Det er tema for dagens episode her på SinnSyn.Vi skroller, shopper, klikker, liker og småspiser energirik mat hver eneste dag. Det gir et lite dopamin-rush som sier til hjernen at dette er behagelig, husk å gjør dette igjen. Vi skroller litt mer og får et nytt rush av behag, men etterhvert trenger vi mer og mer. På denne måten lures vi inn i en type avhengighet hvor hjernes belønningssystemer overstimuleres. Evnen til å tenke dypere, reflektere og utsette umiddelbare behov for å nå langsiktige mål, er oppgaven til prefrontal korteks - Den øverste delen av hjernen. Men så lenge vi lever et liv hvor følelsessystemene våre stimuleres hele tiden, blir forbindelsen til den mer refleksive delen av hjernen stadig svakere. Evnen til å konsentrere seg, møte motstand, forholde seg til ubehagelige følelser og så videre blir svekket på bekostning av dopamininduserende aktiviteter. Vi blir fanget av det limbiske systemet (følelser) på en måte som forstyrrer våre mer avanserte kognitive funksjoner. Symptomene er overvekt, meningsløshet, depresjon, utmattelse, rastløshet, indre uro og oppmerksomhetsproblemer. De fleste moderne mennesker med en smart-telefon opplever dette, og de fleste kjenner seg igjen i symptomene på ADHD. Vi lever i en verden som tilbyr umiddelbar behovstilfredsstillelse hele tiden. Vi har lett for å få det vi vil, samtidig som livet ofte er veldig stressende, noe som sørger for en overproduksjon av stresshormoner. Blandingen av for mye kortsiktige løsninger og stress, gjør at vi blir fanget av følelsesladet atferd og går på en slags avhengig automatikk som forringer livet vårt dramatisk. Vi er nødt til å gjenerobre kontakten til korteks, altså evnen til å regulere oss selv, tenke dypt og lenge over vårt indre liv og handle i tråd med verdier og langsiktige mål. Det vil øke vår følelse av mestring og mening og kontre de fleste symptomene folk opplever i en moderne verden. Denne tematikken skal vi utforske mer i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Psykologiske konsekvenser av overflodOverfloden av komfort i våre liv har skapt et paradoks; mens vi har tilgang til mer komfort enn noen gang, ser vi samtidig en økning i psykiske lidelser. "Brain Wash" argumenterer for at vår hjerne blir oversvømt av dopamin – et "belønningshormon" – gjennom enkel tilgang til mat, underholdning og sosial interaksjon via digitale skjermer. Dette overskuddet av dopamin kan føre til avhengighetslignende adferd, der vi stadig søker raske, men overfladiske gleder, på bekostning av dypere, mer meningsfylte opplevelser.Dette dopamin-drevne løpet etter umiddelbar tilfredsstillelse forstyrrer vår evne til å forfølge langsiktige mål og reduserer vår psykiske motstandsdyktighet. Vi blir mindre tålmodige, mer impulsstyrte og mindre tilbøyelige til å tåle ubehag, noe som er avgjørende for personlig vekst og utvikling. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Evnen til at lytte og til at være uenig med sig selv er en væsentlig del af arbejdet som bestyrelsesleder. Det fortæller Lene Skole, formand for Ørsted og medlem af en række bestyrelselser internationale selskaber i denne episode af Bestyrelsestoppen. Vært: Søren Linding, redaktør og kommentator på Finans Podcastredaktør: Kasper SøegaardSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Evnen til å tenke annerledes og nytt er forbundet med kreative mennesker. Måten vi tenker på et ofte diktert av gamle erfaringer og tankemønster som forvalter informasjon på en ganske bestemt og sedvanlig måte. Måten vi tenker på er noe som går av seg selv, og på den måten blir vi gjerne fanget i stereotyper tankemønster som ikke alltid løser vanskelige oppgaver på den beste måten. Evnen til å tenke annerledes, bredt, mangefasettert, kontekst-spesifikt, baklengs og kreativt er noe man kan trene opp i følge Edward de Bono. Han har skrevet en bok om det han kaller ”lateral tenkning” som er en metode for problemløsning hvor man bruker begge hjernehalvdeler samtidig, i tillegg til at man forsøker å sjonglere med tilgjengelig informasjon i fantasien på nye måter. De Bono sine ideer kan ligne på en slags formalisering av kreativitet eller «solid tenkning» og den inneholder konkrete øvelser man kan gjøre for å bli mer kreativ og bedre på å tenke klart. Det vil si at man trener på å bruke hjernen på nye måter for å unngå å tenke i klisjeer. Lateral tenkning er altså litt uortodokse strategier for finne kreative løsninger som normalt sett ville bli ignorert av vanlig logikk.Jeg har vært innom Edward de Bono tidligere her på SinnSyn, og da spesielt boken som heter «Lateral tenkning», eller «tenkning i revers», som jeg kaller det. Denne gangen har jeg lest en annen bok av de Bono, og den handler om seks ulike tenke-hatter. Det vil si at man ikke bare tenker, men definerer hvilke strategier av tenkning man benytter seg av. Visste du at det var seks ulike måter å tenke på?Akkurat som en god fotballspiller må trene på teknikk, kondisjon, langskudd, hurtighet, reaksjonsevne, spilleforståelse og så videre, finnes det ulike strategier for tenkning man kan trene opp for å bli en bedre tenker.Det er kanskje ikke så vanlig å se på tenkning som en ferdighet vi kan trene på, men når vi tenker oss om, kan det hende vi kjenner folk som er flinke til å tenke, og noen som ikke er fullt så habile; Akkurat som vi kjenner gode fotballspillere og folk som over hodet ikke har noe på en fotballbane å gjøre. Det er ikke så farlig om man ikke er god i fotball. Det er mye annet man kan gjøre. Men det å være dårlig på tenking kan få store konsekvenser.Noen vil anta at man tross alt tenker nesten hele tiden, og derfor er man vel flink til å tenke, men noen tenker kun på en måte, noe som gjør dem gode på akkurat denne tenkemåten, mens andre måter å tenke på er totalt ukjent for dem. En fotballspiller som bare trener på langskudd, og kun kan skyte ballen langt, er lite verdt på et fotballag. En tenker som bare tenker på en måte, får like store problemer i livet som lang-skyteren får i en faktisk fotballkamp.Med denne innledningen vil jeg ønske velkommen til en ny episode av SinnSyn hvor målet er å lære å tenke bedre. I tillegg skal jeg bruke evnen til å tenke bredere og dypere på et bestemt fenomen, nemlig vinterdepresjon. Hvordan kan vi tenke godt om melankolien som ofte rammer i den mørke årstiden? Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Election Day is here! We speak with Bob Evnen, Nebraska's Secretary of State, for the mechanics of the election and how we'll get the results. We also check in with Joe Jordan, longtime investigative reporter in Nebraska, for what he's hearing about the elections and initiatives. And Jason Ball of the Lincoln Chamber of Commerce checks in with the latest in the Lincoln business community. .

With less than a week before the presidential election, Nebraska Public Media's Dale Johnson sat down with Nebraska Secretary of State Bob Evnen to talk about the final days of preparations.

Dagens episode inneholder tanker om når FIRE sine tanker kan dø ut samt andre større samfunstanker som former endringer i hverdagene til folk. Og hvor mye tenker vi faktisk sjæl?Høres dette spennende ut?Hva er det du venter på? Press play! Innhold nevnt i episoden:#29 Stoisisme: Praktisk filosofi - Spotify / Apple podcast#38 Memento mori: Tanker om døden som gir livet mening - Spotify / Apple podcastTrond VIggo - Tenke sjæl: YouTube / Spotify Nettside og blogg: FredrikStole.comInstagram: @fredrik.stole Hvordan starte med fondsparing på 10min! (Video)Anonse - VervelinkerKron vervelink, begge får 200,- Vervekode: STOLE FIRE miljøet:FIRE Norge | FacebookFIRE DiscordSong: Pulsar Sound - Digital Corporate TechnologyMusic provided by Tunetank.Free Download: https://tunetank.com/track/4208-diSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Ifølge Barry Schwartz, som har skrevet boken, The Paradox of choice, gjør vår frihet oss mindre lykkelige fordi vi paralyseres av det store antallet valg vi utsettes for, av ansvaret for beslutningene som tas og redselen for å bli skuffet. Jo flere valg vi må gjøre i løpet av en dag, jo vanskeligere er det for hjernen, og jo mer tilbøyelige er vi til å ta snarveier. Da blir vi impulsive og tar avgjørelser vi vet vi ikke burde ha tatt.Det man kanskje kan kalle et skikkelig I-landsproblem, er at hjernen vår ikke er spesielt god til å navigere i mange faktorer på én gang for å ta et velinformert valg. Vi prøver, men når valgmuligheten er stadig mer omfangsrike, og mulighetene er flerfoldige, blir denne prosessen enormt energikrevende. Det er som om mange valg ikke gir oss mer frihet og velstand, men at det snarere overbelaster hjernen, på samme måte som en datamaskin går tom for minne når vi kjører for mange parallelle oppgaver.Når vi skal ta beslutninger, prøver de fleste av oss å resonnere oss frem til en fornuftig løsning. Men den delen av hjernen hvor dette foregår – prefrontal cortex – er en sårbar konstruksjon. Den er ikke laget for å håndtere store mengder data på en gang. Når prefrontal cortex overbelastes, klumper den sammen innkommende informasjon for å gjøre datastrømmen mer håndterbar, noe som øker muligheten for feil.Da sliter de fleste av oss med å ta beslutninger. Når vi strever med å gjøre valg, konkurrerer ulike deler av hjernen med hverandre fordi de har mottatt forskjellige signaler. Noen ganger er denne «debatten» dominert av sterke følelser, andre ganger er den rasjonell. Det foregår en konkurranse. Nevroforskere sammenligner denne konkurransen med naturlig utvalg og seleksjon: De sterkere følelsene eller tankene fortrenger de svakere og er de som i størst grad påvirker våre handlinger. Evnen til å påvirke denne konkurransen og ta beslutninger og regulere atferd er derfor noe av det sentrale hva angår bruken av viljestyrke.Vi kan sette oss mål og ha store ambisjoner, men veien til målet er som regel ful av valgmuligheter, distraksjoner, fristelser og smarttelefoner, og derfor er det veldig lett å komme ut av kurs. Mange kommer aldri frem, men går seg vill underveis. Det krever i alle fall veldig mye selvdisiplin å navigere støtt forbi alle mulighetene underveis, og hele tiden ha øye for det langsiktige målet. Kanskje det krever så mye selvdisiplin at de fleste av oss vil komme til kort? Det spørsmålet skal vi utforske videre i dagens episode av SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Doug is honored to have Nebraska Secretary of State Bob Evnen in the studio. Together the discuss petition drives to get on the November ballot, election integrity, Winner Take All, ACLU's suit against the state on behalf of three Nebraskans with past felony convictions for blocking their voter registration, … https://sos.nebraska.gov/

Udsendelsen er bragt i samarbejde med Herlev Stilladser. Mads Kristensen er et velkendt ansigt på de indre linjer i Lyngby Boldklub, men udadtil er han et mere ubeskrevet blad. Da Freyr Alexandersson og Hartmann drog til Belgien i januar, blev Mads Kristensen ny assistent på førsteholdet efter et par år som U19-cheftræner og i alt 10 år på akademiet. Qua sine erfaringer fra klubbens talentudviklingsmiljø, sætter han ord på, hvad der skal til for at få de kongeblå talenter til at slå igennem på førsteholdet. Værter: Pelle Håland Lindegaard og Nils Bloch

Evnen til å lese oss selv og andre er en sans vi er født med, ifølge Marit Reitan. I dag forteller hun deg hvordan du kan komme i gang med å trene opp denne sansen.Bli med på Irina Lees nye «mikrokurs», hvor hun viser deg hvordan du kan komme i gang og bygge nye vaner i løpet av 5 dager. Kurset er gratis – meld deg på her: www.spisdegfri.no/vane* * *I podcasten Spis deg fri gir Irina Lee deg oppskriften på et lettere liv.Nysgjerrig på å lære mer? Les et utdrag av boken Spis deg fri spisdegfri.no/minibokTips til hva du kan spise? GRATIS oppskrifter finner du her spisdegfri.no/smakebiterTrenger du hjelp og veiledning? Meld deg på kurs spisdegfri.no/grunnkursMeld deg på nyhetsbrevet spisdegfri.no/nyhetsbrevFølg oss i sosiale medier:Facebook: fb.com/spisdegfriInstagram: instagram.com/spisdegfriYouTube: youtube.com/spisdegfritvTips oss om hvem du vil møte i podcasten spisdegfri.no/tipsFor andre spørsmål, skriv til support@spisdegfri.no

I ukas episode diskuterer vi det relativt nyoppfunnede (aka. finnes ikke) begrepet påskefitess, og hva det innebærer for oss - hvordan forholder vi oss til trening, påskeegg, kos og mat i påsken, og hva skal vi fylle påskedagene med? Videre deler vi 6 tips som skal hjelpe deg til å møte opp for deg selv, enten det er på påskeferie med hele bøtteballetten som konkurrerer om din tid og oppmerksomhet, eller når hverdagen vender tilbake igjen - treningsvåren 2024 banker snart på døra og vi vil at du skal være klar! Husk nørdehjørnet på torsdag, Silje deler viktige refleksjoner rundt konseptet «beginners mindset», like viktig når du skal lære deg noe nytt som når du utfordres med nære og kjære som ikke tenker helt likt som deg selv.. God påske, gjengen! Sjekk ut mer om Silje sin yogachallenge her; https://www.siljethorstensen.no/connect-yoga-10-day-challengeTest ut Pia sin hjemmetreningsapp gratis her (mulig ut mars 2024); https://piaseeberg.no/trent/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette afsnit medvirker jeg i Charlotte Heje Haases podcast 'Skab Dig' - om ADHD og selvmedfølelse. Meget personlig og ærlig deling, hvor du bliver klogere på både ADHD, compassion og ACT. Charlotte er på en åbenhjertig, personlig rejse, hvor hun gavmildt deler ud af sine inderste tanker - i sin undersøgelse af, om hun mon har ADHD. Det har ledt til selvransagelse - og til denne meget fine samtale. Her deler jeg, Cleoh Søndergaard, hudløst ærligt om mig selv og mit forhold til min ADHD-følgesvend.For selvom man er psykolog, kan man også være neurodivergent. Ved at turde dele mine sårbarheder håber jeg at jeg i dette afsnit kan være et forbillede - i at turde stå i sin usikkerheder, med selvtillid og selvomsorg. Undervejs i afsnittene kan du også høre Charlottes reaktioner, også når hun sårbart og kærligt møder nye erkendelser undervejs i samtalen. Derfor er det en meget fin og ærlig samtale. Du kan høre Charlottes podcast 'Skab Dig' her: https://podcasts.apple.com/dk/podcast/skab-dig/id1534702515 Her er Charlottes shownotes fra det oprindelige afsnit: Klinisk psykolog, ACT- selvværds- og traume-ekspert samt underviser Cleoh Søndergaard er gæst i denne episode.Cleoh fortæller om at blive udredt midt i 30´erne. Hun har selv arbejdet i psykiatrien og udredt drenge med ADHD, men havde aldrig mistænkt sig selv. Det var først, da en psykolog-kollega, der selv har ADHD, forsigtigt og empatisk påpegede, at hun måske skulle overveje at undersøge ADHD, at Cleoh opdagede, hvordan det kunne se ud hos kvinder, at det hele gav mening. Dette er første del i en serie af to, hvor Charlotte og Cleoh taler sammen om at være neurodivergent.Det er en samtale, der berører mig, Charlotte, dybt. Der er så meget genkendelse, og jeg håber, du kan lide den - uanset om du har (mistanke om) ADHD eller ej.Det handler om at være menneske og og også om at bevare nysgerrigheden, når andre deler noget, man kæmper med.I denne episode kan du høre mere om: ✔️ Cleoh Søndergaards personlige historie og at have ADHD som sin største blinde vinkel✔️ Betydningen af at få en diagnose - og den uventede heling i at blive set✔️ Hvordan det kan se ud for piger i skolesystemet, der går under ADHD-radaren, men bærer meget og har egne strategier ved afleveringer og i det hele taget for at holde opmærksomheden fast✔️ Om at kompensere for udfordringer gennem intelligens✔️ Hukommelsesudfordringer, distræthed, tidsblindhed og nedsat eksekutiv funktion✔️ Om forskellen på sygdom og lidelse✔️ Evnen til at gennemskue sammenhænge ✔️ Hvorfor der er brug for alle hjerner og om, at den kultur vi lever i, har stor betydning for, om det er en fordel eller problematiskDet er en samtale, der berører Charlotte dybt. Der er så meget genkendelse. Hvis du kan lide, hvad du hører, må du meget gerne sende en god anmeldelse efter den i Apple Podcast eller sende en tekst/lydfil til charlotte.heje.haase@gmail.com.Skriv også om det må deles i podcasten. Du kan godt være anonym. Links: Innervention - Cleoh Søndergaards psykologihus og arbejde:https://innervention.dk/ Indsigt med Cleoh - samtaler om psykologi podcast:https://cleoh.dk/podcast/Hvorfor gik du ikke bare? Podcast om psykisk vold:https://cleoh.dk/hvorfor-gik-du-ikke-bare/ Charlotte Heje Haases blog om sin ADHD rejse. Skriv dig på maillisten og hør, når der er nyt om emnet:https://ikkeheltnormal.substack.com/ Lidt om ADHD og Island-teorien:"Havde vikingerne ADHD?"https://www.linkedin.com/pulse/my-ancient-vikingroyal-heritage-possible-adhd-connections-rigg/"Island - landet med mest brug af ADHD-medicin"https://icelandmag.is/article/icelanders-hold-world-record-consumption-adhd-medication

Namasté! OM! Badabim Badaboom! Stian Stinaldo som tar en prat med Peder Johan Pedersen. I denne inspirerende episoden av 3SM Podden. En dedikert natur forkjemper og miljøverner som har viet sitt liv til å beskytte våre planets dyrebare økosystemer. Peder Johan er ikke bare en miljøverner; han er en ekte vokter av naturen, som jobber utrettelig for å øke bevisstheten om den presserende nødvendigheten av bevaring og bærekraftige praksiser. Hans reise begynte med en dyp forbindelse til den naturlige verden, utløst av barndomsopplevelser som innprentet en dyp kjærlighet for miljøet. Når vi dykker inn i Peder Johan`s historie, hører vi om avgjørende øyeblikk som tente lidenskapen hans for naturen. Fra å være vitne til alarmerende effekter av klimaendringer til å observere tilbakegangen av biodiversitet. Podcasten utforsker  initiativer, fra grasrotkampanjer til samarbeidsprosjekter med lokale samfunn. Hans engasjement for miljø, opplæring og når vi diskuterer den avgjørende rollen med å utdanne neste generasjon for å fremme en bærekraftig fremtid. Episoden belyser spesifikke bevaringsprosjekter og initiativer,  og viser konkrete innsatser for å gjøre en positiv innvirkning på miljøet vårt. Evnen til å mobilisere samfunn og påvirke positiv forandring er virkelig beundringsverdig. Samtalen dykker også inn i utfordringene som naturforkjempere står overfor i en verden som sliter med miljøproblemer. Peder Johan gir innsikt i å overvinne hindringer, bygge allianser og holde motivasjonen oppe i møte med utfordringene ved bevaringsarbeidet. Gjennom hele episoden deler Peder Johan sin visjon om en harmonisk sameksistens mellom menneskeheten og naturen. Hans dedikasjon til å skape en bærekraftig og rettferdig fremtid er ikke bare en jobb, men et kall  – en urokkelig forpliktelse til å være jordens vokter. Når podcasten avsluttes, etterlater Peder Johan oss med en kraftig melding om håp og en oppfordring til handling. Lyttere blir inspirert til å delta i bevegelsen, ta små skritt mot miljøvern og bidra til den kollektive innsatsen for å bevare planeten vår for kommende generasjoner. Denne episoden er en hyllest til Peder Johan Pedersens bemerkelsesverdige reise som naturforkjemper, og håper den tjener som en kilde til inspirasjon for alle lyttere til å bli voktere av naturen på sin egen måte. --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/stian-stinaldo/message

Evnen til å bruke både negativ og positiv energi til sin fordel er ingen enkel sak, men noe dagens gjest har mestret til toppkarakter de siste årene.Det er nesten fire år siden Tonje mistet sin søster til selvmord, og i perioden som fulgte ble treningen svært viktig. Sosiale økter i frisk luft og muligheten til å pushe kroppen for å bryte nye barrierer har vært essensielt for å holde kroppen, hodet, og sinnet i sjakk.Fire år senere har hun et skap fullt av medaljer, et minne fullt av opplevelser, og hun har bidratt til å hjelpe andre med å bryte deres egne barrierer.Gleden hun får ved bevegelse, trening, konkurranser, og det øyeblikket hun tråkker over målstreken, gjør at hun nesten svever mens hun prater om det.Vi kjenner godt til effektene fysisk aktivitet har på hjernen vår, og i tøffe perioder med sorg, depresjon, eller angst, kan noen enkle økter være livsviktige.Dere får en åpen, engasjert, og eventyrlysten mosjonist som vi håper folk lar seg inspirere av. Så tusen takk til Tonje for å sette av tid til å være med oss, og for den åpenheten hun viser i denne episoden.Ta vare på hverandre.God helse.Besøk Lavterskel.run for treningsplaner og veiledning på løping

Gullet ligger i motstanden. Motstanden kan få deg til å gi opp, eller å gå videre mot din drøm. Evnen til å håndtere motstanden, er avgjørende for om du klarer det du har lyst til. I denne episoden gir jeg deg 5 verktøy du kan bruke for å komme deg igjennom den bølge av ubehag du kan oppleve. Støtt gjerne podcasten ved å abonnere på spotify, eller bli patreon på patreon.com/hannesunivers

Charles Darwins evolutionsteori er ofte blevet opfattet som en teori der kunne legitimere den stærkes ret, og er blevet brugt i eksempler på nødvendigheden af konkurrence og, at sortere de svage fra for at styrke arternes evne til at overleve. Men hvis man kigger lidt nærmere på den naturlige udvikling, så viser det sig at det er samarbejde mellem forskellige arter, som har givet de helt store succeshistorier i naturen. Evnen til at samarbejde er et vigtigt element i overlevelsen, og meget mere udbredt på tværs af arter, end mange er klar over. Bioinformatiker, PhD, Peder Worning fra Hvidovre Hospital fortæller, om hvordan naturen overlever ved arternes samarbejde. Videnskabsjournalist, Cand Scient i Biologi, Jens Degett interviewer.

Fri vilje er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer. Dette er et tema jeg har drøftet tidligere her på podcasten, men som mye av tematikken her på SinnSyn, blir man sjelden helt ferdig tenkt rundt noe som helst. Derfor vender jeg tilbake til fri vilje i dagens episode, og jeg skal snakke en del om hvorfor vår holdning til egen frie vilje spiller en helt avgjørende rolle for både psykisk helse, relasjonene våre og måten vi lever på. Evnen til fri vilje har lenge vært en viktig problemstilling innen religion, vitenskap, filosofi og etikk. Filosofer som Aristoteles, Immanuel Kant, Jean-Jacques Rousseau og Thomas Hobbes har hatt populære teorier om dette. Disse er likevel bare spekulasjoner, og fortrinnsvis basert på tankeeksperimenter og mental gymnastikk. I min bok, Psykologens Journal (som du for øvrig kan få kjøpt i min bokhandel på webpsykologen.no), skriver jeg et helt kapittel om fri vilje, nettopp fordi det er et av disse mest sentrale eksistensielle spørsmålene, som det er nesten umulig å bli klok på, men likevel en slags filosofisk gåte som kan skjerpe våre mentale evner dersom vi bryner hodet vårt på disse eldgamle dilemmaene. Og som nevnt kan måten vi tenker om fri vilje på, virkelig påvirke alt i livet. Hvis vi endrer vårt syn på fri vilje, fordi en eller annen teori om tematikken virker overbevisende, kan det få skjellsettende konsekvenser for livet vårt. «Hvorfor det?» Tenker du kanskje. Er ikke det et ganske ubetydelig spørsmål som kun angår filosofer med autistiske trekk i et bortgjemt hjørne av landets universiteter. Jeg vil på stå at det ikke forholder seg slik. Spørsmålet om fri vilje, og hvordan vi svarer på det, er virkelig av betydning for alt mellom himmel og jord, og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor.Mentalt treningsstudioVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Årets Chicago Marathon bød på en fantastisk verdensrekord til den 23-årige Kelvin Kiptum med tiden 2.00.35 og den næsthurtigste tid i historien til 30 årige Sifan Hassan med 2.13.44. I denne udsendelse kan du høre en analyse af årets løb: - Hvem er Kelvin Kiptum? - De taktiske overvejelser - Evnen til at løbe med negativ split - Bliver Kelvin Kiptum den første løber under 2 timer? Hvis ikke det bliver ham, hvem er lige nu de fem bedst bud? - Hvor står Kipchoge nu? - Hvad kommer der til at ske i 2024, hvor et længe ventet OL i Paris er på programmet? - Er Sifan Hassan den mest komplete løber lige nu? - Hvordan kan man både løbe stærkt på 1500 og marathon indenfor få måneder? Det og meget mere får du svar på i denne udsendelse. Ekspert: Henrik Them Frontrunner er produceret af Team Thempo

Det er nemmere sagt end gjort at finde ægte ro under en stress-sygemelding. Det sagde jeg noget om i dag i Hjernekassen, hvor jeg var inviteret med som ekspert. Jeg fik lyst til at uddybe emnet her på podcasten, fordi paradoksalt nok kan selve dét at være sygemeldt med stress være stressende, og det kan være svært at få det bedre. Når du bliver sygemeldt med stress, er den største kunst at skabe mental ro, som til gengæld giver ro i kroppen og giver hjernen ro til at komme sig, og her giver jeg dig input til, hvad du kan gøre. Lyt til podcasten herunder, hvor jeg kommer ind på følgende: Hvorfor det er en udfordring at finde ro. De typiske bekymringer, man kan have under en stress-sygemelding. Hvorfor jobcentret kan være en hjælp, men hvordan det også kan stresse. Hvorfor tid i sig selv ikke altid er nok. De 5 ting du kan gøre for at finde mere ro under din sygemelding. Og længere nede kan du læse om de 5 ting du kan gøre og se en liste over relaterede podcastepisoder. 5 ting du kan gøre for at finde ro under en stress-sygemelding 1. Giv dig selv lov til at være sygemeldt Mange er plaget af dårlig samvittighed, og mange har svært ved at slippe arbejdsopgaverne helt. Du kan også have en fornemmelse af, at med mindre du er effektiv og i gang med noget, er du ikke god nok. Derfor er det vigtigt, at du først og fremmest giver dig selv lov til at være sygemeldt, og at du give dig selv lov til at tage den med ro. 2. Lær at give slip på dine tanker Det er under alle omstændigheder en vigtig kunst at kunne give slip på dine tanker, når de skaber uro, men når du er ramt af stress, er det især vigtigt (men også ekstra svært). Med et fint ord kaldes det defusion i psykologien: Evnen til at holde tilpas god afstand til dine tanker, så du ikke bliver opslugt af dem. Det handler ganske enkelt om at lære at lægge mærke til dine tanker og så vælge at give slip på dem. Bemærk at denne evne gør dig i stand til at tænke mere klart, og den får dig til at mærke efter, hvordan du har det. Det handler ikke om at ignorere problemer eller signaler fra kroppen. 3. Få klare rammer omkring din sygemelding Klare rammer omkring din sygemelding handler om, at du skal have klare aftaler med din arbejdsplads. Hvornår og hvor ofte kontakter de dig? Hvornår har I næste møde? Hvad er forventningen fra deres side? Forhåbentlig tager din arbejdsplads ansvar for denne del. Jo mere klarhed, jo bedre - det giver tryghed. Det samme gælder jobcentret, hvor det også giver ro at vide, hvad du har ret og pligt til. Spørg din sagsbehandler og tag evt. en anden med til samtalerne, hvis du har svært ved at danne dig overblik. 4. Social støtte beroliger dit nervesystem Det er vigtigt, at du gør ting på egen hånd, der giver dig ro. Det kan være moderat fysisk aktivitet, meditation eller andet. Men social støtte (samvær i nære og trygge sociale relationer) beskytter dig mod stress, som intet andet gør. Det kan være en snak over telefonen eller en gåtur med én, du kender godt og føler dig godt tilpas med. Når vi er stressede, har vi en tendens til at trække os, og du behøver selvfølgelig ikke være social hele tiden. Men nær og tryg social kontakt er vigtigt, fordi det beroliger nervesystemet i sig selv, men andre kan også bakke dig op og give nye perspektiver på din situation. 5. Brug tid i naturen Naturen er en stor hjælp til krop og sind, når du er ramt af stress. Den bløde form for opmærksomhed, vi har, når vi opholder os i naturen (også kaldet soft fascination), genoplader hjernen, når den er træt. Naturen har mange gavnlige virkeninger: du bliver mere nærværende, den friske luft er god for hjernen, og mange af os får en fornemmelse af, at vi kommer i kontakt med noget større og en dybere del af os selv, når vi opholder os i naturen. Jeg håber, du blev inspireret. Tjek også følgende ud: Sygemeldt med stress. Det går for langsomt - hvordan får jeg det bedre? 6 grunde til,

Det er nemmere sagt end gjort at finde ægte ro under en stress-sygemelding. Det sagde jeg noget om i dag i Hjernekassen, hvor jeg var inviteret med som ekspert. Jeg fik lyst til at uddybe emnet her på podcasten, fordi paradoksalt nok kan selve dét at være sygemeldt med stress være stressende, og det kan være svært at få det bedre. Når du bliver sygemeldt med stress, er den største kunst at skabe mental ro, som til gengæld giver ro i kroppen og giver hjernen ro til at komme sig, og her giver jeg dig input til, hvad du kan gøre. Lyt til podcasten herunder, hvor jeg kommer ind på følgende: Hvorfor det er en udfordring at finde ro. De typiske bekymringer, man kan have under en stress-sygemelding. Hvorfor jobcentret kan være en hjælp, men hvordan det også kan stresse. Hvorfor tid i sig selv ikke altid er nok. De 5 ting du kan gøre for at finde mere ro under din sygemelding. Og længere nede kan du læse om de 5 ting du kan gøre og se en liste over relaterede podcastepisoder. 5 ting du kan gøre for at finde ro under en stress-sygemelding 1. Giv dig selv lov til at være sygemeldt Mange er plaget af dårlig samvittighed, og mange har svært ved at slippe arbejdsopgaverne helt. Du kan også have en fornemmelse af, at med mindre du er effektiv og i gang med noget, er du ikke god nok. Derfor er det vigtigt, at du først og fremmest giver dig selv lov til at være sygemeldt, og at du give dig selv lov til at tage den med ro. 2. Lær at give slip på dine tanker Det er under alle omstændigheder en vigtig kunst at kunne give slip på dine tanker, når de skaber uro, men når du er ramt af stress, er det især vigtigt (men også ekstra svært). Med et fint ord kaldes det defusion i psykologien: Evnen til at holde tilpas god afstand til dine tanker, så du ikke bliver opslugt af dem. Det handler ganske enkelt om at lære at lægge mærke til dine tanker og så vælge at give slip på dem. Bemærk at denne evne gør dig i stand til at tænke mere klart, og den får dig til at mærke efter, hvordan du har det. Det handler ikke om at ignorere problemer eller signaler fra kroppen. 3. Få klare rammer omkring din sygemelding Klare rammer omkring din sygemelding handler om, at du skal have klare aftaler med din arbejdsplads. Hvornår og hvor ofte kontakter de dig? Hvornår har I næste møde? Hvad er forventningen fra deres side? Forhåbentlig tager din arbejdsplads ansvar for denne del. Jo mere klarhed, jo bedre - det giver tryghed. Det samme gælder jobcentret, hvor det også giver ro at vide, hvad du har ret og pligt til. Spørg din sagsbehandler og tag evt. en anden med til samtalerne, hvis du har svært ved at danne dig overblik. 4. Social støtte beroliger dit nervesystem Det er vigtigt, at du gør ting på egen hånd, der giver dig ro. Det kan være moderat fysisk aktivitet, meditation eller andet. Men social støtte (samvær i nære og trygge sociale relationer) beskytter dig mod stress, som intet andet gør. Det kan være en snak over telefonen eller en gåtur med én, du kender godt og føler dig godt tilpas med. Når vi er stressede, har vi en tendens til at trække os, og du behøver selvfølgelig ikke være social hele tiden. Men nær og tryg social kontakt er vigtigt, fordi det beroliger nervesystemet i sig selv, men andre kan også bakke dig op og give nye perspektiver på din situation. 5. Brug tid i naturen Naturen er en stor hjælp til krop og sind, når du er ramt af stress. Den bløde form for opmærksomhed, vi har, når vi opholder os i naturen (også kaldet soft fascination), genoplader hjernen, når den er træt. Naturen har mange gavnlige virkeninger: du bliver mere nærværende, den friske luft er god for hjernen, og mange af os får en fornemmelse af, at vi kommer i kontakt med noget større og en dybere del af os selv, når vi opholder os i naturen. Jeg håber, du blev inspireret. Tjek også følgende ud: Sygemeldt med stress. Det går for langsomt - hvordan får jeg det bedre? 6 grunde til,

Da den amerikanske journalisten Michael Pollan prøvde psykedeliske stoffer, oppdaget han at han ikke er det han tenker og føler. Han opplevde at hans eget ego gikk i oppløsning, men samtidig kunne han observere denne oppløsningen fra et høyere «Selv». Det er nettopp denne innsikten man ofte tilstreber i terapi og meditasjon. Pollen, som er en prisbelønnet og gravende journalist, fant denne innsikten ved hjelp av en kjemisk nøkkel, nemlig psykedeliske stoffer. I senere tid har forskningen å psykedelika fått sin renessanse. Spørsmålet er hvorfor ble stoffene så tabubelagt at all forskning på dem stanset i flere tiår? Og hvilken rolle kan de spille i fremtidens psykiatri?Da LSD ble oppdaget på 1940-tallet, opplevde leger og forskere at vi stod overfor en psykologisk revolusjon. LSD bar på et løfte om å skape en forståelse av hva bevissthet er, samt å lindre psykisk lidelse. Så kom 60-tallet, hvor en politisk motreaksjon til hippiebevegelsen satte en stopper for videre forskning. Psykedeliske stoffer ble stigmatisert og kriminalisert. Evnen til å knekke noen av menneskelivets største gåter, bevissthet og psykisk lidelse, forsvant. Michael Pollan er en av verdens fremste vitenskapsforfattere. I «Psykedelisk renessanse» tegner han et portrett av en ny generasjon forskere som strever med å knuse mytene rundt psykedeliske stoffer. Han går dypt inn i bevisstheten for å forstå hvordan vi kan redusere angst, stress og avhengighetsproblematikk. I dagens episode baserer jeg meg på boka til Michal Pollan, samt egne erfaringer med pasienter jeg har henvist til denne typen behandling. Boken til Pollan er en modig granskning av den pågående medisinske og vitenskapelige revolusjonen rundt psykedeliske stoffer. Pollan forteller også den fascinerende historien om sine egne, livsendrende erfaringer med psykedelika.Jeg er ikke sikker på om man skal forsøke seg på psykedelika, i alle fall ikke uten kyndig veiledning, men jeg synes at forskningen på området er uhyre interessant, og jeg synes den kaster nytt lys over hva det vil si å ha depresjon, angst eller andre psykiske utfordringer. Vi du høre mer om mulighetene og forskningen på psykedelika, så har jeg laget en egen episode om dette på SinnSyns mentale treningsstudio. Episoden heter #78 - Psykedeliske undergrunnsterapi. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når hovedfokus er å utkonkurrere andre for egen vinnings skyld, lever du på en måte som muligens gir suksess i næringslivet, men du går relasjonelt konkurs.Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger er verre bedre. En episode om å holde ut og ikke gi seg når ting gjør vondt og er vanskelig og om at suksess ikke alltid skjer over natten. Følelser, refleksjoner og viktige tanker om livet med Tomas Fjeldberg.LENKER FRA DENNE EPISODENNettsiden til ThomasInstagramsiden til ThomasPodkastepisode: 65: Muskelvekst på 1-2-3 → Lytt i Apple Podcasts eller Spotify.Podkastepisode 55: Tomas Fjeldberg → Lytt i Apple Podcasts eller Spotify.MØT ANDRE LIKESINNEDE:Bli med i Facebookgruppen til podkasten - treff andre treningsglade mennesker og spør oss spørsmål. Alle lytterspørsmålene du hører i podkasten kommer herfra.NETTSIDEN VÅR:www.afpt.noAFPT I SOSIALE MEDIER:FacebookInstagram (AFPT)Instagram (AFPT podden)YouTubePRODUKSJON:Helsekoden produseres av Shaw Media.www.shawmedia.noTil opplysning:Helsekoden er det som tidligere het AFPT podden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har skrolling og lesing på nettet ført til at vi ikke lenger kan lese bøker? Vil den trykte boken forsvinne? Den svenske teologen og samfunnsdebattanten Joel Halldorf har skrevet om bokens og lesingens historie.

Ukens episode er en het potet og ikke ukjent for dem som beveger seg i dagens datingverden: Ghosting. Fenomenet der en part i en relasjon plutselig bryter all kommunikasjon uten noen form for forklaring eller advarsel. En lytter mener menn er verre en kvinner på dette, og hevder hun har svaret på hvorfor. Men har hun rett?

En af Watch Mes første og mest hyppige gæster, komiker og tekstforfatter Jesper Juhl, vender tilbage til podcaststudiet, hvor Brian Lykke både har glemt at lukke døren og er blevet en shitty socialist. Jesper Juhl fortæller om en genial opfindelse fra en australier i Lyngby og beder om en håndsrækning fra Omega.   Jesper Juhl er internt i danske komikerkredse en af de mest respekterede figurer. Siden han i 2003 fik en andenplads til DM i Standup, har han gjort sig bemærket både med sine egne onemanshows og som manuskriptforfatter på nogle af dansk komik og satires mest sete og anerkendte underholdningsformater. Derudover er han en selverklæret ur-nørd og efterhånden erfaren gæst i Brian Lykkes podcaststudie, og det er der god grund til. De har nemlig mange ting tilfælles. Evnen til at få folk til at grine, imponerende samlinger, smalle håndled og en enorm viden og passion for urets historie og unikke væsen. I det nye afsnit 'Watch Me' er deres gensynsglæde over for hinanden til at tage og føle på. De gør status over Brian Lykkes gamle top 5-liste, fortæller røverhistorier om besøg hos ur-entusiaster i Jylland, og i bar begejstring når de allerede inden programmets afslutning at aftale, at Jesper Juhl skal vende tilbage til en snak, der vil begejstre ur-entusiasten med den lette pung. Vært: Brian Lykke. 

Mød Jena Maria Egeskov Wismann der har mange års erfaring med forskellige spirituelle og terapeutiske retninger. Siden 2005 har hun haft Deva Akademiet hvor hun kombinerer familieopstilling med spirituel terapi, når hun uddanner terapeuter og behandlere. Lyt med når vi taler om: - Guiding til højere selv - Jenas vej til undervisning - Energi-ræsonans  - Hvordan opstilling adskiller sig fra clairvoyance  - Noget i feltet der ikke har fået en afslutning og som kalder på at blive inkludering  - Alt hænger sammen  - Forskning og hvordan jeg tager Jena på ordet, når hun siger, at man kan stille alt op og har lyst til at gøre det hele tiden :) - "Ting kalder, når det er tid indeni" - Tvillinge/tredje hus og behovet for konstant læring og kombinationen af teorier - At rense ud i ubalancer og hele - Følelser og tanker skal rummes og forenes - Find den gyldne middelvej  - Vi bærer alle noget med fra fortiden - Hjælp og støtte er påkrævet til krænkere, så det ikke fortsætter ned gennem generationer - Perspektivet på at psykiske lidelser kan helbredes - De mest sensitive i systemet bærer på generationens traumer - Alle er uskyldige  - Evnen til at mærke  - Oplevelsen indefra  - Selvbevidsthed som viden om hvad der foregår indeni - Oplevelsen af at komme mere hjem i takt med alderen - Det ligger i tiden med terapi og behandlinger mod et bedre mentalt helbred  - Hvordan familieopstilling også er del-arbejde  - Fordelene ved modgang (yes, jeg sidder stadig fast i den kæbhest) - Healing af karma - EN GUIDING TIL HØJERE SELV (45 minutter inde i afsnittet) - Måder at guide på - Højere selv viser sig på den måde, man har brug for det - Healing af generationstraumer - At være i ræsonans med al energi så den kan bevæges LINKS til Jena: https://www.deva-akademiet.dk/ https://www.facebook.com/jena.m.andersen   Mig:   https://www.mannahguldager.com/   https://www.instagram.com/astrologi_yoga_terapi/   https://www.instagram.com/lydenafetbedreliv/

“Evnen til å tilegne seg kunnskap og raskt omdanne kunnskapen til handling er den ultimate konkurransefordel.” I denne episoden ser vi nærmere på OODA løkken, eller "OODA loop" for å se på hvordan denne kan hjelpe deg med nettopp det!  Markedsføringspodden er podcasten for deg som vil lære mer om markedsføring og salg. Podcasten ledes av Even Ødegård i INEVO og Eivind Bodding. Det tar deg gjennom temaer som sosiale medier, søkemotoroptimalisering, søkemotormarkedsføring, e-postmarkedsføring og mye mer.

Selvfølelse er noe som installeres i løpet av oppveksten, og det fungerer som en slags selvoppfyllende profeti for de fleste av oss.Selvfølelse eller selvaktelse handler om å akseptere seg selv som den man er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da tenderer de til å uttale seg mer i denne retningen: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum.Selvfølelse er en tematikk jeg har jobbet mye med og skrevet mye om. I dagens episode skal vi tilbake til teama, og jeg vil fokuserer på Nathaniel Brandens 6 grunnpilarer i god selvfølelse.Som kjent for faste lyttere, har jeg skrevet en bok om selvfølelse. Den heter «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Det er en bok hvor jeg forsøker å samle ulike teorier om selvfølelse kombinert med over 20 øvelser myntet på forbedring av selvfølelse. Hvis du etter dagens episode ønsker å gå mer i dybden på selvfølelse, og lurer på hvordan man kan styrke sin selvfølelse, kan du anskaffe deg boken til best pris med gratis frakt på min bokhandel på webpsykologen.no. Hvis du liker lydbøker, kan du høre meg lese boken, kapittel for kapittel, på min patreon-side. Ved å tegne et abonnement på patreon.com/sinnsyn blir du blant de lytteren som støtter dette prosjektet, og som takk for støtten, som altså sørger for at denne podcasten er i livet, får du tilgang til «Selvfølelsens psykologi» som lydbok og masse annet ekstramateriale fra denne podcasten. Du finner flere hundre poster med ekstra episoder av SinnSyn og masse videoforedrag i tillegg til lydboka. Du vil også finne oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi», som handler om selvbildet. Boka heter «Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er fullt og helt». Denne boka blir også lest inn som lydbok av meg. Tanken er at disse bøkene, som til sammen inneholder over 50 mentale øvelser, fungeres som treningsmanualen på mitt mentale treningsstudio. Patreon er altså en side med masse mer SinnSyn, lydbøker og øvelser som skal hjelpe deg å implementere det du forstår om deg selv og livet i selve livet. Det er greit å forstå mer av psykologi og hva som foregår i vårt indre liv - det jeg kaller SinnSyn - men denne innsikten har ikke så mye verdi hvis ikke vi klarer å bruke den i livet. Evnen til å sjøsette teori og innsikt i levd liv er altså hovedmålsettingen på mitt mentale treningsstudio, som du altså kan tegne et abonnement på via patreon.com/sinnSyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan man vurderer sin egen verdi som menneske, handler om hvordan man lærte å kjenne seg selv i møte med andre. Selvfølelsen kan bli en selvoppfyllende profeti.Med god selvfølelse blir vi ivrige og engasjerte i møte med nye muligheter, mens med dårlig selvfølelse blir vi engstelige og usikker i slike situasjoner. Det spiller en stor rolle for hvordan vi takler livets utfordringer.Dere som hører mye på SinnSyn er kjent med denne typen tematikk, men det er også en type problemstilling som jeg alltid vil vende tilbake til. Jeg synes det er uhyre viktig å tenke på fra tid til annen, og derfor skal du nå få være med inn i en samle hvor jeg assosierer fritt rundt selvfølelsens psykologi.Det siste du hørte her var kun et kort utdrag fra en lengre episode om selvfølelse på patreon.com/sinnsyn. Det var hentet fra episode 54 som rett og slet bare heter «Selvfølelse». Vil du høre hele episoden, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn, og her inne finner du ikke bare en episode av SinnSyn om selvfølelse, men også mye, mye mer!Som kjent for faste lyttere, har jeg skrevet en bok om selvfølelse. Den heter «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Det er en bok hvor jeg forsøker å samle ulike teorier om selvfølelse kombinert med over 20 øvelser myntet på forbedring av selvfølelse. Hvis du etter dagens episode ønsker å gå mer i dybden på selvfølelse, og lurer på hvordan man kan styrke sin selvfølelse, kan du anskaffe deg boken til best pris med gratis frakt på min bokhandel på webpsykologen.no. Hvis du liker lydbøker, kan du høre meg lese boken, kapittel for kapittel, på min patreon-side. Ved å tegne et abonnement på patreon.com/sinnsyn blir du blant de lytteren som støtter dette prosjektet, og som takk for støtten, som altså sørger for at denne podcasten er i livet, får du tilgang til «Selvfølelsens psykologi» som lydbok og masse annet ekstramateriale fra denne podcasten. Du finner flere hundre poster med ekstra episoder av SinnSyn og masse videoforedrag i tillegg til lydboka. Du vil også finne oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi», som handler om selvbildet. Boka heter «Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er fullt og helt». Denne boka blir også lest inn som lydbok av meg. Tanken er at disse bøkene, som til sammen inneholder over 50 mentale øvelser, fungeres som treningsmanualen på mitt mentale treningsstudio. Patreon er altså en side med masse mer SinnSyn, lydbøker og øvelser som skal hjelpe deg å implementere det du forstår om deg selv og livet i selve livet. Det er greit å forstå mer av psykologi og hva som foregår i vårt indre liv - det jeg kaller SinnSyn - men denne innsikten har ikke så mye verdi hvis ikke vi klarer å bruke den i livet. Evnen til å sjøsette teori og innsikt i levd liv er altså hovedmålsettingen på mitt mentale treningsstudio, som du altså kan tegne et abonnement via Patreon.Som avslutning på dagens episode, skal du få et lite utdrag fra boken som handler om selvbilde, altså oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi» som du også kan få tilgang til via et abonnement på patreon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De sies at hvis du tror du har forstått kvantefysikk, så har du i hvert fall ikke forstått det. Jeg tror det samme gjelder konseptet «tid». Jeg befinner meg altså i Kragerø. Jeg har vært på stranda med familien, på foredrag om ulike aspekter ved tid og jeg har deltatt på en paneldebatt om evighet, noe du kan høre her på SinnSyn i episoden som heter «En evighet på filosofifestivalen 2021» Nå er det kveld. Norge spiller landskap mot Latvia (og de vinner), men jeg får ikke med meg hele kampen for jeg skal ned på et utested som heter Verven. Det ligger på brygga i Kragerø, og jeg skal gjøre noe av det mest angstprovoserende jeg kan tenke meg: Jeg skal prøve å være morsom på bestilling. I programmet står det heldigvis at jeg skal ha et foredrag om tid, men arrangørene har bedt meg om å gjøre det morsommere og ledigere enn en vanlig forelesning. På den ene siden er det bra for meg, ettersom jeg ikke kunne klart å si noe av særlig verdi om tid på en seriøs måte. På en annen side opplever jeg at forventningen om at jeg skal være morsom på en scene, er svært vanskelig å bære. Det var med tunge skritt jeg forlot landskampen og resten av familien på hotellrommet og motvillig beveget meg ned mot utestedet. Jeg vil innlede med å si så tydelig jeg klarer: Jeg påberoper meg ikke å være en standup-komiker. Det vil være et hån mot denne kunsten å kalle meg komiker, på linje med at Mads Hansen skulle kalle seg musiker etter «Sommerkroppen». Men jeg prøver så godt jeg kan. Fallhøyden er stor når noen forventer at det er morsomt, og jeg entret scenen med høy puls.I dages episode skal jeg snakke om tid, og hvorvidt det er morsomt, får du selv bedømme. Uansett tenker jeg at konseptet tid er interessant å tenke over. Jeg mener jo at mental helse kan handle om å tenke nytt eller tenke litt i revers om ting vi kanskje tar for gitt. Å leke med ideer, snu på dem, sette dem sammen på nye måter og så videre, representerer en form for intellektuell gymnastikk som kan føre til høyere grad av mental fleksibilitet. Og nettopp evnen til mental fleksibilitet tror jeg borger for god psykisk helse. Evnen til å «rygge ut» av fastlåste tankemønstre, bekymring og uro, eller være kreativ og leken i møte med utfordringer, istedenfor engstelig og lamslått, kan handle om vår kapasitet til å sjonglere med ulike ideer, og derfor liker jeg å engasjere meg i lek med ideer, og da gjerne ideer som ligger litt utenfor hva jeg egentlig kan forstå. Nettopp det gjør jeg i dagens episode, og kanskje får du noen nye tanker om tid som i neste omgang kan stimulere din mentale fleksibilitet dersom du drodler videre på disse tankene. Velkommen til en ny episode av SinnSyn fra Kragerø 4. september 2021.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.