POPULARITY
- Mye går feil vei, men det har skjedd ting i 2024 som også gir grunn til litt optimisme og håp, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. På vei inn i julefreden har daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, Energi og Klimas Brusselkorrespondent, Alf Ole Ask, redaktør i Energi og Klima, Olav A. Øvrebø, redaktør for
Neste år skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål som vil være vårt forsterkede bidrag til å nå målene i Parisavtalen. Regjeringen foreslår i høringsnotatet at Norge bør vedta og melde inn et mål for 2035 som ligger i intervallet 55-80 prosent reduksjon i utslippene, sammenliknet med hva Norges utslipp var i 1990. Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, er kritisk til regjeringens forslag. I Parisavtalen er alle land forpliktet til å forsterke sitt klimamål hvert femte år. Norges eksisterende klimamål for 2030 er 55 prosent kutt i utslipp. Dermed vil ikke 55 prosent i 2035 være en skjerping av målet. – Regjeringen skriver med rene ord – rett ut – at dette vil være et brudd med Parisavtalen. Hvordan noe sånt kan slippe gjennom den kvalitetskontrollen du må forventet at er i regjeringen, er veldig rart, sier Bjartnes. - Signaliserer at alt er på bordet Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen mener regjeringen tar klimapolitikk-debatten flere steg tilbake. – Det regjeringen signaliserer er at alt er på bordet – til og med et alternativ der vi bryter med Parisavtalen, sier han. I denne podkast-episoden går vi gjennom de mange klimamålene og utslippsmålene Norge har vedtatt for 2030, og hvorfor Norge nå bør benytte anledningen til å sette Norge på en retning mot netto null utslipp i 2050. Lesestoff: Les mer om Norges klimamål her: https://www.energiogklima.no/nyhet/sporsmal-og-svar-om-norges-klimamal Her er regjeringens høringsnotatet om nytt klimamål for 2035: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/
Fullt utbygd skal Northern Lights lagre 5 millioner tonn CO2 i året. I 2030 vil vi trenge omtrent 240 ganger så mye CO2-lagringskapasitet globalt. 26. september 2024 – tre år og fire måneder etter at daværende statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen, fikk energiminister Terje Aasland æren av å markere at første fase av Norges første fullskala anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights, er ferdig. Northern Lights er en del av Langskip-prosjektet som også inkluderer fangst av CO2 fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud, i tillegg til transport av CO2 med skip. Fangst fra 2025 Fangst av CO2 fra sementfabrikken starter opp første halvår 2025, og hvis alt går etter planen kan CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud fanges fra 2029. Skipene som skal frakte CO2-en til Øygarden er fremdeles i Kina, men lagringsanlegget i Øygarden utenfor Bergen er altså ferdigstilt. – Setter Norge i en globalt ledende posisjon - Nå beviser vi for hele verden at det går an å fange, transportere og lagre CO2 trygt og permanent på norsk sokkel. Dette er en viktig del av klimaløsningene og det setter oss veldig tydelig i en globalt ledende posisjon, sa Aasland til Energi og Klima. Northern Lights har kostet 7,5 milliarder kroner. Staten har tatt 80 prosent av regningen. Shell, TotalEnergies og Equinor eier selskapet Northern Lights JV i fellesskap og har betalt resten. - Dette er viktig. Nå viser vi at vi har fått et prosjekt som før bare var på power point og nå er en realitet som gjør at kunder i Europa har mulighet til å lagre CO2-en sin trygt i Nordsjøen, sier konsernsjef i Equinor, Anders Opedal. Northern Lights fase to kan være klar i 2028 I første fase har Northern Lights kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år. Men det er delvis preinvestert i en kapasitet på 5 millioner tonn per år. - Vi er egentlig klare til å starte utbygging av neste fase så fort vi får klarsignal. Arbeidet kommer til å ta oss cirka tre år. Hvis vi får et klarsignal relativt snart, skal vi være klare i 2028, sier onshore manager for Northern Lights, Rune Nilsen. – Viktig i diskusjonen om hva som skjer videre Globalt fanges og lagres det ca. 50 millioner tonn CO2 i året. For å være innenfor målene i Parisavtalen vil vi måtte fange omtrent 1,2 milliarder tonn i 2030. Selv om Northern Lights utgjør en veldig liten del, er det likevel et viktig prosjekt, sier professor og ekspert på reservoarfysikk, Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen. - Det som jeg mener er det viktigste bidraget globalt er at vi kan eksportere teknologien – altså hvordan gjør man karbonfangst og -lagring på en god og sikker måte. Vi kan være et foregangsland. Har holdt på med dette i 10-15 år. Det som jeg gjør mer og mer nå er å snakke on hva dette er. I Norge er folk forholdsvis positive og det betyr at det er lettere å sette i gang slike store industriprosjekt. I andre deler av verden har ikke folk kjennskap til hva det er. Derfor er vi ofte ute i Europa og snakker med Tyskland og andre som har enorme utslipp, men som er skeptiske til hva dette innebærer. Når Northern Lights er på plass kan vi peke på et konkret eksempel. Og det er viktig i diskusjonen rundt hva som skjer videre, sier Fernø. – Nå begynner jobben Det har vært bred politisk støtte til at Norge skal bidra til kostnadseffektiv utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Nå venter den vanskelige testen, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. – Spørsmålet er hvordan vi skalerer dette opp. Staten kan ikke finansiere alt og da må selskapene komme opp med forretningsmuligheter som viser at dette kan fly, sier han.
Arendalsuka er over og den første partilederdebatten unnagjort. Med det er den politiske høsten i gang og også starten på den lange valgkampen frem mot stortingsvalget 2025. Hvilke energi- og klimapolitiske saker vil være viktige og hvilke saker burde vært på agendaen? - Det går smått med de store, grønne industriprosjektene som havvind, elektrifisering av gjødselproduksjonen, blått hydrogen. Det går også sakte med utbygging av fornybar energi. Samtidig ser vi at det er en økt forståelse i industrien og fagbevegelsen for at CO2-prisen kommer til å bite så kraftig at alternativet til utslippskutt er ikke å fortsette som før. Det er å legge ned. Det trengs lederskap og samarbeid. Og det er behov for løsninger som skyver kostnadene ved for eksempel grønn gjødsel eller fossilfri betong utover i verdikjedene slik at regningen ender hos sluttbrukerne og ikke skattebetalerne, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. Sammen med daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Øystese diskuterer han ståa i den norske klima- og energipolitiske debatten.
- Det holder ikke å snakke om «utvikling, ikke avvikling». Vi trenger en skikkelig diskusjon om norsk oljepolitikk i klimaomstillings tid, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen og Anne Karin Sæther. På overtid av klimatoppmøtet COP28 i Dubai er det spørsmålet om hvilke formuleringer som skal stå igjen i sluttdokumentet om fossil energi som splitter verden. At fossil energi, ikke bare kull, men også olje og gass, eksplisitt diskuteres på klimatoppmøtet, er ganske nytt. Og denne oppmerksomheten som fossil energi får, øker også presset mot Norge. - Vi har lenge kunne hatt to forskjellige fortellinger gående. En fortelling om Norge som et ledende klimaland. Og samtidig fortellingen om Norge som et oljeland. Det å kjøre to sånne fortellinger samtidig, blir vanskeligere og vanskeligere, sier Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastifelse og forfatter av bøkene «De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen» og «Må vi slutte med olje?» Tidligere i høst anbefalte Klimautvalget 2050 at Norge bør slutte å lete etter ny olje og gass i områder som ikke er nær eksisterende infrastruktur. Forslaget ble kjapt avvist av Jonas Gahr Støre. Reaksjonen er kanskje først og fremst et eksempel på hvor lite rom det er for å diskutere oljepolitikk og fremtidig aktivitet på norsk sokkel. - Litt av problemet med den norske debatten er at det fort blir en verdikrig. Enden er du mot olje eller så er du for olje. Og så dyrker man de steile frontene. Vi, som klimastiftelse, må også ta inn over oss og spørre hvordan vi får til en skikkelig diskusjon om norsk oljepolitikk uten å gå i skyttergravene, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. Hør hele podkastpraten om Norges oljeparadoks og de politiske olje- og klimaspørsmålene vi bør gi mer plass til. Hør også hvilke politikere Lars-Henrik og Anne Karin gjerne kunne tenkt seg å høre i en samtale om norsk oljepolitikk i løpet av 2024.
Hva er de viktigste klima- og energi-nyhetene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024? Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Å. Øystese oppsummerer
Lars-Henrik Paarup Michelsen is the Director of The Norwegian Climate Foundation - a think tank that specializes in climate issues, publishes energy-related news online, and organizes events on climate issues. In this podcast episode, we discuss the challenges and opportunities facing Norway's energy industry. We explore the dilemma of moving away from a profitable oil and gas business model while still meeting short-term demand from Europe. The conversation raises questions about Norway's long-term strategy and the potential consequences of continuing to invest in oil and gas rather than transitioning to renewable energy solutions. Also, check out The Norwegian Climate Foundation's podcast, "Energi og Klima" --- 21 March, come meet us at our annual NTNU Energy Transition Conference in Trondheim, Norway. Join us on March 20th for the first Face to Face meeting of the Green Energy Shifters Network (greenenergyshifters.no). The Green Energy Shifters Network acts as a meeting place for energy enthusiastic young professionals in Norway to exchange knowledge and ideas as well as build their personal networks. Members of the Green Energy Shifters Network are young professionals from businesses, academia, and public administration (municipalities, fylkeskommune etc).
- SVs gjennomslag for utsettelse av 26. konsesjonsrunde kan komme til å utgjøre en ny bunnplanke for hva miljøpartiene på Stortinget forventer i oljepolitikken fremover, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. I denne podkast-episoden diskuterer ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, podkast-vert Kirsten Å. Øystese og Paarup Michelsen hva Statsbudsjettet inneholder og hva det ikke inneholder av klima- og energipolitikk. og hvilket signal budsjettet sender om hvor høyt eller lavt klima og energi-omstilling prioriteres.
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Å. Øystese dykker ned i to saker på den energipolitiske dagsorden i denne podkast-episoden: statsbudsjett-forhandlingene, og reaksjonene på at EU vil forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2035. Vanskelige budsjettforhandlinger Anders Bjartnes tror den viktigste og vanskeligste budsjettsaken i forhandlingene mellom SV og regjeringen er forslagene som er knyttet til skatt på vannkraft. - Regjeringen har lagt frem et forslag som er dårlig kvalitetssikret og dårlig forankret rundt om i landet. Det viktigste å få på plass i budsjettet er politikk som stimulerer til mer og ikke mindre fornybar energi og mer energieffektivisering, sier Bjartnes. Krav om utslippsfrie biler fra 2035 27. oktober ble Europaparlamentet og Ministerrådet enige om at fra 2035 må alle nye biler som selges i EU være utslippsfrie. Dette er det første direktivet under politikkpakka Fit for 55 som har landet og dermed en viktig milepæl. Men selv om Kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om at bensin- og dieselbiler skal forbys fra 2035, er det kritiske røster. - Den franske kommisæren for det indre markedet, Thierry Breton, har helt kaldt vann i blodet på de mest optimistiske. Han har signalisert at det kan tenkes at EU ikke får dette til med den hastigheten som er skissert, og at fristen dermed må utsettes. Det tror jeg kommer til å bli veldig omstridt fordi dette er en viktig symbolsak, sier Alf Ole Ask. I Norge utgjorde utslippsfrie biler 77 prosent av alle nye og bruktimporterte personbiler i oktober i år. EU ligger foreløpig et stykke bak. - For ett år siden var andelen elektriske personbiler av nybilsalget på 9 prosent. Tredje kvartal i år er andelen nesten 12 prosent. Så det går riktig vei, og det er noen land som trekker resten av feltet med seg, slik som Tyskland og Frankrike, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen.
Arendalsuka og den første partilederdebatten har sparket i gang det politiske høstsemesteret. Strømpris-krisen står øverst på agendaen og kommer til å gjøre det lenge. - Strømpris-krisen kommer til å ta mye plass så lenge krigen i Ukraina varer og også lenge etter det, fordi det er en så fundamental ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. Etter torsdagens partilederdebatt på NRK, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars Henrik Paarup Michelsen at særlig statsminister Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg sto frem som de voksne i debatten. Men han er bekymret for at næringslivet ikke er nok påkoblet virkeligheten. - Veldig mye handlet om strøm og strømpriser på Arendalsuka, men det var også en del arrangement under overskrift grønn energiomstilling. Utfordringen her er at den grønne agendaen henger litt igjen i korona-virkeligheten. Alle peker på staten og det er ikke grenser for hvilke og hvor mange virkemidler de krever at staten må få på plass for at de skal kunne gjøre sin del av jobben, sier Lars Henrik.
- Norge er mindre utålmodige når det kommer til nye grønne næringer. Mens andre land viser til hvorfor krigen i Ukraina krever raskere klimaomstilling bruker Støre-regjeringen krigen til å underbygge hvorfor norsk petroleumspolitikk bør ligge fast, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. I denne podkast-episoden tar vi for oss hovedpunktene i regjeringens tillegg til energimeldingen. Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask gir en oppdatering fra EU hvor femte pakke med sanksjoner mot Russland er vedtatt mens russer-gassen fremdeles flyter til Europa.
- Hvis AP og SP skal gi SV noe som ikke koster noe og ikke har noen praktisk betydning, så er det å sette strek over 26. konsesjonsrunde, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. Sammen med daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen og programleder Kirsten Øystese, vurderer han grønnfargen på statsbudsjettet for 2022. - Det trengs fotofinish for å avgjøre om dette budsjettet gir større kutt i utslippene enn budsjettforslaget til Solberg-regjeringen, mener Lars Henrik. Lesetips fra Anders Bjartnes: Debattinnlegg fra Øyvind Strømmen: Når ACER får skulda for straumprisane er det faktisk grunn til uro https://www.tronderdebatt.no/nar-acer-far-skulda-for-straumprisane-er-det-faktisk-grunn-til-uro/o/5-122-34138
For å nå Norges klimamål for 2030 må utslippene i snitt kuttes med over 7 prosent hvert eneste år. Nå blir det SVs jobb å presse AP/SP-regjeringen til større utslippskutt allerede fra 2022. Mandag 8. november la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem regjeringens justerte statsbudsjett. For en regjering som legger vekt på at klimapolitikken skal være rettferdig, vil det fremover være et kjernespørsmål hvordan tilstrekkelig prising av utslipp kan drive frem en nødvendig omstilling, uten å ramme skjevt. - Jeg tror det er helt utelukket at SV kan være med på et budsjett som kutter utslippene mindre enn Solberg-regjeringen, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. - Egentlig må vi slutte å sammenlikne med forrige regjering eller det som ble gjort i går og i forgårs, for det var altfor lite. Nå må vi opp i et helt annet tempo enn det vi har sett før, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars Henrik Paarup Michelsen. I samtale med programleder Kirsten Å. Øystese, kommenterer Anders og Lars Henrik de viktigste klima- og energipolitiske prioriteringene i regjeringens justeringer av statsbudsjett.
Stortingsvalget 2021 ligger an til å bli et klimavalg. Klima og klimapolitikken er kommet høyt på dagsorden og får mye plass i mediene. - Småpartiene som har hatt klima som sin viktigste sak, griper selvsagt fatt i dette. For Arbeiderpartiet og Høyre er det mer krevende fordi de står i en spagat der de må ta mange hensyn. Taperen er – slik det ser ut nå – Senterpartiet. Senterpartiet har vært mer opptatt av å snakke mot enn for klimapolitikk og de har truffet dårlig med kommunikasjonen. Det kan de forsøke å snu, men jeg tror det blir vanskelig, sier Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima. Sammen med daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars Henrik Paarup Michelsen, snakker han om hvilke regjeringsalternativer som fremstår som mest sannsynlige og hva det betyr for klimapolitikken. Programleder er Kirsten Å. Øystese
I en oppsummering av 2020 har programleder Martin Larsen Hirth, sammen med Kirsten Øystese og Lars-Henrik Paarup Michelsen fra Norsk klimastiftelse, valgt ut en sak hver fra Norge, Europa og verden som har preget året vi har lagt bak oss - og trolig får konsekvenser for årene som kommer. Podkasten ble spilt inn 18.desember 2020.
I en bonusepisode av Energi og Klima diskuterer programleder Martin Larsen Hirth, daglig leder i Norsk Klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen og prosjektleder for grønn skipsfart i Norsk Klimastiftelse, Kirsten Øystese det nye Enova-mandatet. Hør mer om: er det er rett å beholde skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor? koblingen mellom energisparing og klimagevinst støtte til husholdninger og forbrukere muligheter for maritim sektor
Dette er en liveepisode av Det vi lever av spilt inn om bord på G.C. Rieber Shipping-skipet «Polar Queen». Tema for episoden er havvind og vi spør om dette nye segmentet kan være redningen for offshorerederiene som fortsatt ligger med brukket rygg etter oljenedturen i 2014. Gjester: Paul Christian Rieber og Lars-Henrik Paarup Michelsen. Programleder: Marie Misund Bringslid Produsent: Henrik Svanevik For information regarding your data privacy, visit Acast.com/privacy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Havvind skal være en del av det grønne skiftet. Det er mindre kontroversielt enn vindkraft på land, og de høye kostnadene har gått ned. Som havnasjon har Norge alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Er vi likevel i ferd med å havne bakpå som aktør i dette markedet? I denne episoden treffer du daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, og Thina Saltvedt, analytiker i Nordea. Faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Finn Gunnar Nielsen, forteller hvor enormt vindturbinene har utviklet seg den siste tiden.Intervju: Finnar Gunnar NielsenGjester: Thina Saltvedt og Lars-Henrik Paarup MichelsenProgramleder: Sigrid HaalandProdusent: Henrik SvanevikVil du annonsere i podkasten? Kontakt kristian.kofod@schibsted.com For information regarding your data privacy, visit Acast.com/privacy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Den norske stat får store deler av oljeinntektene. På den andre siden betaler staten 78 prosent av letekostnadene for oljeselskapene.Leterefusjonsordningen som ble innført i 2005 innebærer at selskapene kan få tilbakebetalt disse kostnadene allerede påfølgende år.I slutten av januar åpnet Arbeiderpartiets klimapolitiske talsperson, Espen Barth Eide, for at man burde diskutere ordningen. Han ble raskt høvlet ned. I denne episoden diskuterer vi skattesystemet i oljebransjen. Er det på tide med en ny vurdering? Gjestene er Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse, og Øyulf Hjertenes, sjefredaktør i Bergens Tidende.Intervju: Jonny HesthammerGjester: Lars-Henrik Paarup Michelsen og Øyulf HjertenesProdusent: Henrik SvanevikProgramleder: Sigrid HaalandVil du annonsere i podkasten? Kontakt: kristian.kofod@schibsted.no For information regarding your data privacy, visit Acast.com/privacy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. Men stadig flere peker på hydrogen som et alternativ. Hvilken rolle kan dette grunnstoffet spille i det grønne skiftet? Burde vi satse hardere på hydrogen? I denne episoden treffer du daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes. Du får også høre om hydrogensatsingen ved smelteverket i Tyssedal.Intervju med: Nils Johan YstanesGjester: Lars-Henrik Paarup Michelsen og Øyulf HjertenesProdusent: Henrik SvanevikProgramleder: Sigrid HaalandVil du annonsere i podkasten? Kontakt: kristian.kofod@schibsted.no For information regarding your data privacy, visit Acast.com/privacy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Hvorfor vil Kristian B. Jørgensen ha en turistminister? Hva tenker Lars-Henrik Paarup Michelsen om sommerens mange varmerekorder? Hvorfor mener Dagfinn Neteland at myndighetene må sette tøffere krav i anbud? Tenker Hege Økland at vi er raske nok til å ta i bruk ny maritim teknologi? Hør mer om dette, og mye mer, i denne utgaven av Preik. Tema denne gangen er klima, cruisetrafikk og maritim teknologiutvikling. Medvirkende: Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef Sparebanken Vest. Hege Økland – CEO NCE Maritime CleanTech. Lars Henrik Paarup Michelsen, daglig leder Norsk Klimastiftelse. Kristian Jørgensen – Adm.dir., Fjord Norge. Dagfinn Neteland – Adm.dir, Fjord1.
Flere havvindparker skal bygges ut uten subsidier. Det er et gjennombrudd, mener både Kasper Sandal som er phd-student innen havvind i Danmark og Lars-Henrik Paarup Michelsen, som er daglig leder i Norsk Klimastiftelse. I denne podkasten snakker de om veien videre for havvind og om muligheten for at det noen gang blir offshore vind i Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Nå har Connie Hedegaard og Idar Kreutzer levert sin rapport. Hva sitter vi igjen med? En oppskrift på hvem som ønsker seg mer penger eller konkrete og kontroversielle forslag? Lars Henrik Paarup Michelsen og Jørgen Gudmundsson tar diskusjonen sammen med programleder Martin Hirth See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Shell, Engie, Total, Eni og Exxon Mobil foretok alle oppkjøp eller nyetableringer av fornybar energi, batterilagring eller karbonfangst i forrige uke. Hvorfor har de kastet øynene på en ny sektor? Grønnvasking, aktivitet mens man venter på høyere oljepris eller tro på endring i energimarkedet? Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea Markets og Lars Henrik Paarup Michelsen i Norsk Klimastiftelse diskuterer med programleder Martin Hirth See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Lars Henrik Paarup Michelsen og Sigvald Sveinbjørnsson gjester Podkraft for å diskutere hvorfor investeringene i cleantech og fornybar energi stiger, selv om oljeprisen er lav. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.