Podcasts about parisavtalen

– Vi er tilbake på den Stoltenbergske kurs med et klimamål som skal nås med betydelig innslag av kvotehandel, sier Anders Bjartnes.  Når Norge i år skal vedta et nytt klimamål for 2035, anbefalte Miljødirektoratet at det også fastsettes et nasjonalt utslippsmål som lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN som Norges forpliktelse under Parisavtalen. LO anbefalte det samme. Torsdag 10. april la Ap-regjeringen frem en ny klimamelding der de har valgt å se bort fra disse anbefalingene.  – Et nasjonalt minstemål vil være et fornuftig supplement. Hvis vi venter for lenge med omstillingen, må mye tas på kort tid. Da kan kostnadene gå opp, sier Knut Einar Rosendahl, professor ved Handelshøyskolen, NMBU.  Sammen med ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, gir han en første vurdering av regjeringens klimamelding. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese. 

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. - Norge må få på plass et tydelig og mer ambisiøst klimamål raskt, mener professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson og jusprofessor Christina Voigt. Begge fra Universitetet i Oslo. I år skal alle land som er part i Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden frem til 2035. Regjeringen bad før jul om innspill til hvilke klimamål Norge bør ha i 2035, og det planlegges endringer i klimaloven. Universitetet i Oslo (UiO) leverte i januar sitt høringssvar med kritikk på flere punkter til regjeringens forslag. Flere av UiOs fremste klima- og miljøforskere har bidratt til dette, deriblant Voigt og Boasson. Voigt leder også arbeidet i komiteen som vurderer om land har sendt inn planer i tråd med Parisavtalens krav. Hør dem formidle om hva som haster og hva som står på spill, i en ny podkastepisode fra Universitetet i Oslo. Programleder er Jorunn Kanestrøm.      

Det er valgår, og mens pressen pumper opp sitt sedvanlige Donald Trump-syndrom, ser norske politikere ut til å gjøre alt annet enn å ivareta nasjonale interesser. EU-direktiver hagler, sensurlover snører seg til, og partiledere virker mer opptatt av å tekkes Brussel enn å styre skuta hjemme. I sentrum av galskapen står Melkøya – et milliardprosjekt som avslører både tvangstankene og de økonomiske fallgruvene i klimapolitikken.Erna Solberg har markert seg som en forkjemper for å stå løpet ut med Melkøya-prosjektet, der naturgassanlegget i Hammerfest skal "elektrifiseres" ytterligere – fra gasskraft til strøm fra land. «Vi kan ikke snu,» sa hun til pressen, og pekte på de fem milliardene allerede investert og 13 milliarder i kontrakter. «Hva tenker fremtidige investorer når myndighetene plutselig tar tilbake tillatelser?» spurte hun retorisk, før hun la til at klimakvoter blir dyrere og at det etter 2040 ikke lenger vil være mulig å kjøpe seg fri.Det er selvfølgelig bare tull. Det er aldri for sent å snu.Konsekvensene av denne grønne iveren stopper ikke ved Melkøya. Prisene på bildeler, reparasjoner og verkstedsbesøk har eksplodert. NAFs medlemsblad Motor har satt søkelyset på et fenomen som rammer bilister hardt – så hardt at selv forsikringsselskapene begynner å svette. Men ingen tør si det høyt: Dette er klimapolitikkens verk.Og det stopper ikke der. I en todelt artikkelserie har Kent Andersen gravd dypt i trusselen mot EUs bilindustri. I del 1, beskriver han det som «historiens verste forretningsstrategiske blunder». Bilprodusentene ble så opptatt av å tilfredsstille politikernes klimakrav at de glemte kundene.Politikere kan tvinge frem batteribiler, men de kan ikke tvinge folk til å kjøpe dem. Salget stuper, lager fylles opp, og bilprodusentene innser for sent at markedet ikke danser etter EUs pipe.Tilbake i Norge er bildet like dystert. Melkøya og bilkrisen er to sider av samme sak: En klimapolitikk som lover gull, men leverer økonomisk ruin. «Erna sier vi må tenke langsiktig,» sier Andersen, «men hvorfor skal vi ofre investorer, bilister og industri for et mål som ikke engang gir resultater?» Han etterlyser mot – mot til å si nei til EU, nei til Parisavtalen, og nei til en politikk som straffer dem den skal tjene.Velkommen til Dagsorden med Kent Andersen og Rebecca Mistereggen.

8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling. I denne tredje episoden er nestleder i Venstre og tidligere klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn gjest. På mange meningsmålinger har de borgerlige partiene hatt flertall. Men mye har endret seg i norsk politikk på få uker. – Dette valget kan gå i alle mulige retninger. Det kan gå veldig bra. Men det kan gå i dass også, sier Rotevatn. Om de borgerlige partiene vinner valget, mener han det vil utgjøre en enorm forskjell for klima- og energipolitikken om Venstre blir med, eller står utenfor regjering. – Vi har sett konsekvensene i denne stortingsperioden av at det ikke har vært et miljøparti i regjering. Det har ført til at vi har fått en forferdelig naturpolitikk. Det har også ført til at det ikke har vært nok driv i klimapolitikken, sier han. – Positiv til å diskutere klimaforlik I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har statsminister Jonas Gahr Støre invitert til et bredt klimaforlik. – Hvis Arbeiderpartiet ønsker ambisiøse mål og virkemidler så er Venstre gjerne med på å diskutere forlik, sier Rotevatn. Lytt til denne podkast-praten der vi også er innom Norges klima- og energisamarbeid med EU, hva slags kraftproduksjon Norge bør bygge ut og hvorfor Rotevatn er villig til å bruke mye penger på karbonfangst og -lagring.

Norge har vedtatt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent i 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Dette målet er lovfestet i Norges lov om klimamål (klimaloven) og det er meldt inn som Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen. Våren 2025 skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål for 2035. Regjeringen har foreslått at det nye klimamål bør ligge i intervallet mellom 55 og 80 prosent. Forslaget har vært på høring, og mange kritiserer regjeringen for å åpne for å bryte kravene i klimaloven og Parisavtalen som blant annet sier at et nytt klimamål må utgjøre en progresjon fra gjeldende klimamål. Kritiserer regjeringens forslag Advokatforeningen er en av rundt 200 aktører som har levert høringssvar og som har kritiske merknader. I denne podkast-episoden forklarer leder av lovutvalget for Miljø, klima og bærekraft i Advokatforeningen og partner ved Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Arne Oftedal og tillitsvalgt i Advokatforeningen og også partner ved Simonsen Vogt Wiig, Jenny Sandvig, hvorfor Advokatforeningen er kritiske til regjeringens forslag og hvorfor de forventer at Stortinget vedtar et nytt klimamål som er godt innenfor klimaloven, Parisavtalen og folkeretten.   

Trump har erklært nasjonal krise, trukket USA ut av Parisavtalen og WHO, frigitt domfelte etter Kongress-stormingen og satt verden på hodet med trusler mot Danmark, Canada og Panama. Og dette er bare uke én inn i hans andre presidentperiode.Eirik og Anders diskuterer konsekvensene av Trump 2.0 for Norge og verdensøkonomien, og hvor dominante teknologi-gigantene i USA har blitt for finansmarkedene. Bør man vekte seg ned i amerikanske aksjer for å spre risikoen i tilfelle aksjekursene til The Magnificent 7 skulle få seg en knekk?Betimelig diskusjon - denne episoden ble spilt inn bare noen timer før børsåpningen i USA den 27. januar, hvor flere tusen milliarder ble skrelt vekk fra tech-aksjer da det kinesiske selskapet Deepseek gjorde sitt inntog i AI-kappløpet. Selskapet og teknologisektoren blir diskutert i denne episoden.Disclaimer: Podcasten er et markedsføringsmateriale fra Danske Bank. Uttalelsene i podcasten er ikke å regne som investeringsrådgivning eller en anbefaling til å investere, og uttalelsene er ikke et tilbud eller en oppfordring til å kjøpe eller selge et finansielt instrument. Vær alltid oppmerksom på at historisk avkastning ikke er en pålitelig indikator for fremtidig utvikling eller avkastning på en investering. Søk råd hos profesjonelle rådgivere omkring juridiske, skattemessige, finansielle eller andre forhold knyttet før du foretar en investering.

I år skal Norge vedta og melde inn et nyt klimamål til FN, som vår forpliktelse under Parisavtalen. LO anbefaler at Norge vedtar et mål om å kutte utslippene med 80 prosent innen 2035 og at 60 prosent tas i Norge. Men det er ikke fordi Norges største arbeidstakerorganisasjon tror omstillingen blir enkel.  – Blant våre medlemmer er omstilling et negativt ladet ord. Omstilling er forbundet med frykt og usikkerhet, sier rådgiver i LO, Margit Norheim Lindgren. Likevel har LO i sitt innspill til regjeringens høring av forslag til nytt klimamål for 2035, anbefalt at Norge vedtar et mål om å kutte 80 prosent av utslippene i 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. 60 prosent av kuttene bør tas i Norge, mener arbeidstakerorganisasjonen. For selv om omstillingen kan bety at arbeidsplasser forsvinner og energipriser øker, frykter LO enda mer konsekvensene hvis Norge havner bakpå. Men LOs anbefaling om et ambisiøst klimamål kommer med noen klare politiske forventninger. Hva de er, kan du høre i denne podkastepisoden med Margit Norheim Lindgren. Ønsker du å lese LOs og andres høringssvar, finner du alle på regjeringens side her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/ 

Frps energipolitiske talsperson Marius Arion Nilsen mener at å bryte Parisavtalen ikke har noen direkte konsekvenser annet enn internasjonalt renommé. Han vil nå Norges klimamål med kvotekjøp og ved å inkludere skogens karbonopptak.  – Du kan kalle oss populister. Du kan kalle oss hva du vil. Men spør du meg målbærer vi fornuft og fakta, sier Frps energipolitiske talsperson, Marius Arion Nilsen.  8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, natur, kraft, kabler og elektrifisering.  Første gjest er Marius Arion Nilsen.  Han er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, nylig gjenvalgt førstekandidat for Frp i Aust-Agder og han ser gjerne for seg en statsrådpost etter valget.   – Vi har aldri støttet en økning av klimamålene Fremskrittspartiet stemte for at Norge skulle ratifisere Parisavtalen. Partiet stemte også for Norges første klimamål for 2030 som innebar at Norge skulle kutte utslippene med 40 prosent - sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Men Frp har ikke stemt for at Norge skulle øke målet verken til 50-55 prosent eller 55 prosent - som er Norges eksisterende forpliktelse under Parisavtalen. – Vi har ikke den samme prioriteringer av klimatiltak og klima-ambisjoner som andre partier. Det vi går til valg på er at vi vil satse på mer olje og gass og vannkraft. Og så sier vi nei til luftslott, sier Nilsen. Han mener naturen skal brukes og forvaltes fornuftig. Partiet har ikke noe mål om at minst mulig av naturen skal bygges ned. – En forsvinnende liten del lav Norge er bygd ned. Det er mye natur å ta av, sier han. I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Nilsen mener det riktige vil være å øke målet marginalt - fra 55 til 56 prosent utslippskutt og å inkluderer 10 millioner tonn av skogens karbonopptak i måloppnåelsen.

Ukens barmeny: Denne uken møter vi Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge og kåret til en av Norges mest provoserende og liberale tenkere. Bård deler sine skarpe analyser av de globale energitrendene: Hva vokser, og hva er på vei ned? Vi får også et reisebrev fra da både han og Aslak var flue på veggen under valget i USA, og vi diskuterer også Donald Trumps potensielle innvirkning på klima- og energipolitikk når han returnerer til Det hvite hus. Hva betyr det for den globale energiomstillingen om USA trekker seg fra Parisavtalen, og hvordan kan resten av verden svare på slike utfordringer? Til slutt får vi høre Bårds tanker og spådommer for en bærekraftig fremtid! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Alle tar det USA sier på COP29 med en klype salt. Om to måneder kommer de til å si noe annet og USA vil sannsynligvis ikke etterleve forpliktelsene som det nå forhandles om, sier forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.  Gjennom krig og uro. Handelskrig, politiske valg og finanskrise har FNs klimatoppmøter vist seg relativt immune. Land har møtt opp med sine delegasjoner og samlet seg rundt forhandlingsbordet.  I år er det annerledes. Valget av Donald Trump som USAs nesten president har kastet skygger over COP29. Forrige gang Trump var president, trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er forventet at han vil gjøre det igjen. Og det er flere grunner til at det preger årets klimatoppmøte i større grad denne gang. – Det er høyere geopolitisk spenningsnivå. Det er klimaskeptiske presidenter i flere land i verden – også i Argentina. Klima er merkbart lavere på dagsorden og det er ekstra vanskelig å mobilisere offentlig finansiering i en tid med inflasjon, høye rentekostnader og mange har det vanskeligere økonomisk, sier Kallbekken. Må mobilisere store pengestrømmer Og det er nettopp finansiering som er hovedtema på årets COP. På klimatoppmøtet i København i 2009 ble det satt et mål om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig i bidrag til klimakutt og klimatilpasning i utviklingsland. Dette skulle nås innen 2020. Nå skal det vedtas et nytt finansieringsmål som skal gjelder fra 2025. – En ekspertgruppe har beregnet at behovet for finansiering fra rike land til utviklingsland er i størrelsesorden 1000 milliarder dollar i året. Altså ti-gangen det som gjelder for øyeblikket. Noen utviklingsland kom til COP29 med en forventning om at rike land burde bidra med 1100 - 1300 milliarder i året, mens rike land har vært nølende med å legge tall på bordet. For øyeblikket er det beløp i størrelsesorden 200-400 milliarder dollar som det viskes om i gangene i Baku. Men det er ennå stor usikkerhet om verden vil klare å lande en enighet på COP29, forklarer Kallbekken. Suksess neste år kan være avhengig av suksess i år Lykkes man ikke, kan det få store konsekvenser. Neste år skal alle land som er er part til Parisavtalen melde inn nye, forsterkede nasjonale bidrag. - Finansiering og klimamål henger sammen. Lander man et ambisiøst klimafinansieringsmål i år, vil flere land være villige til å melde inn ambisiøse klimamål i 2025, sier Kallbekken.

Årets klimatoppmøte er i gang. Denne gangen er det mange verdensledere som ikke har møtt opp, samtidig som USAs neste president ønsker å trekke landet ut av Parisavtalen. Likevel kan det komme noe positivt ut av møtet, for en lys joker- er Kina. Med Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim og journalist Stine Barstad. Foto: Dan P Neergaard.

Donald Trump kaller klimavitenskapen svindel. Han vil øke oljeproduksjonen og trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid. – Trumps politikk vil ha mer vidtrekkende konsekvenser denne gang, sier professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og ekspert på amerikansk klimapolitikk, Guri Bang.  En uke før valget er det umulig å si hvem som blir USAs neste president. Men valget vil ha stor betydning for amerikansk energi- og klimapolitikk og minst like stor betydning for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet. Da Donald Trump var president i 2017-2021 trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er ventet at han vil gjøre det samme på nytt, hvis han vinner valget 5. november. I tillegg er det hevdet at han kan komme til å også trekke USA ut av FNs rammekonvensjon om klimaendring. - Konsekvensene vil være mer vidtrekkende denne gang. Forrige gang Trump meldte USA ut av Parisavtalen var avtalen fersk, og den inneholdt et forbud mot at parter kunne trekke seg ut de første tre årene etter at den var ratifisert. Denne gang kan USA være ute av avtalen ett år etter at utmeldelsen er sendt inn. Det samme gjelder for FNs rammekonvensjon om klimaendring. USA vil da stå helt utenfor det internasjonale klimasamarbeidet. Det kan også bli vanskeligere for den neste presidenten å få nødvendig støtte fra Senatet til å melde USA inn igjen, forklarer Bang.  Hun er gjest i denne podkastepisoden og forklarer hva presidentvalget i USA betyr for amerikansk energi- og klimapolitikk og for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.

Neste år skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål som vil være vårt forsterkede bidrag til å nå målene i Parisavtalen. Regjeringen foreslår i høringsnotatet at Norge bør vedta og melde inn et mål for 2035 som ligger i intervallet 55-80 prosent reduksjon i utslippene, sammenliknet med hva Norges utslipp var i 1990. Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, er kritisk til regjeringens forslag. I Parisavtalen er alle land forpliktet til å forsterke sitt klimamål hvert femte år. Norges eksisterende klimamål for 2030 er 55 prosent kutt i utslipp. Dermed vil ikke 55 prosent i 2035 være en skjerping av målet. – Regjeringen skriver med rene ord – rett ut – at dette vil være et brudd med Parisavtalen. Hvordan noe sånt kan slippe gjennom den kvalitetskontrollen du må forventet at er i regjeringen, er veldig rart, sier Bjartnes. - Signaliserer at alt er på bordet Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen mener regjeringen tar klimapolitikk-debatten flere steg tilbake. – Det regjeringen signaliserer er at alt er på bordet – til og med et alternativ der vi bryter med Parisavtalen, sier han. I denne podkast-episoden går vi gjennom de mange klimamålene og utslippsmålene Norge har vedtatt for 2030, og hvorfor Norge nå bør benytte anledningen til å sette Norge på en retning mot netto null utslipp i 2050. Lesestoff:  Les mer om Norges klimamål her: https://www.energiogklima.no/nyhet/sporsmal-og-svar-om-norges-klimamal Her er regjeringens høringsnotatet om nytt klimamål for 2035: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/ 

Fullt utbygd skal Northern Lights lagre 5 millioner tonn CO2 i året. I 2030 vil vi trenge omtrent 240 ganger så mye CO2-lagringskapasitet globalt. 26. september 2024 – tre år og fire måneder etter at daværende statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen, fikk energiminister Terje Aasland æren av å markere at første fase av Norges første fullskala anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights, er ferdig. Northern Lights er en del av Langskip-prosjektet som også inkluderer fangst av CO2 fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud, i tillegg til transport av CO2 med skip. Fangst fra 2025 Fangst av CO2 fra sementfabrikken starter opp første halvår 2025, og hvis alt går etter planen kan CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud fanges fra 2029. Skipene som skal frakte CO2-en til Øygarden er fremdeles i Kina, men lagringsanlegget i Øygarden utenfor Bergen er altså ferdigstilt. – Setter Norge i en globalt ledende posisjon - Nå beviser vi for hele verden at det går an å fange, transportere og lagre CO2 trygt og permanent på norsk sokkel. Dette er en viktig del av klimaløsningene og det setter oss veldig tydelig i en globalt ledende posisjon, sa Aasland til Energi og Klima. Northern Lights har kostet 7,5 milliarder kroner. Staten har tatt 80 prosent av regningen. Shell, TotalEnergies og Equinor eier selskapet Northern Lights JV i fellesskap og har betalt resten. - Dette er viktig. Nå viser vi at vi har fått et prosjekt som før bare var på power point og nå er en realitet som gjør at kunder i Europa har mulighet til å lagre CO2-en sin trygt i Nordsjøen, sier konsernsjef i Equinor, Anders Opedal. Northern Lights fase to kan være klar i 2028 I første fase har Northern Lights kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år. Men det er delvis preinvestert i en kapasitet på 5 millioner tonn per år. - Vi er egentlig klare til å starte utbygging av neste fase så fort vi får klarsignal. Arbeidet kommer til å ta oss cirka tre år. Hvis vi får et klarsignal relativt snart, skal vi være klare i 2028, sier onshore manager for Northern Lights, Rune Nilsen. – Viktig i diskusjonen om hva som skjer videre Globalt fanges og lagres det ca. 50 millioner tonn CO2 i året. For å være innenfor målene i Parisavtalen vil vi måtte fange omtrent 1,2 milliarder tonn i 2030. Selv om Northern Lights utgjør en veldig liten del, er det likevel et viktig prosjekt, sier professor og ekspert på reservoarfysikk, Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen. - Det som jeg mener er det viktigste bidraget globalt er at vi kan eksportere teknologien – altså hvordan gjør man karbonfangst og -lagring på en god og sikker måte. Vi kan være et foregangsland. Har holdt på med dette i 10-15 år. Det som jeg gjør mer og mer nå er å snakke on hva dette er. I Norge er folk forholdsvis positive og det betyr at det er lettere å sette i gang slike store industriprosjekt. I andre deler av verden har ikke folk kjennskap til hva det er. Derfor er vi ofte ute i Europa og snakker med Tyskland og andre som har enorme utslipp, men som er skeptiske til hva dette innebærer. Når Northern Lights er på plass kan vi peke på et konkret eksempel. Og det er viktig i diskusjonen rundt hva som skjer videre, sier Fernø. – Nå begynner jobben Det har vært bred politisk støtte til at Norge skal bidra til kostnadseffektiv utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Nå venter den vanskelige testen, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. – Spørsmålet er hvordan vi skalerer dette opp. Staten kan ikke finansiere alt og da må selskapene komme opp med forretningsmuligheter som viser at dette kan fly, sier han.

- Det er vanskelig å argumentere for at ny olje og gass som ikke kommer i produksjon før om 10-15 år er i tråd med målene i Parisavtalen, sier forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida Sognnæs.  Om drøye to måneder samles statsledere og klimaforhandlere til klimatoppmøtet COP29 i Baku. I Paris i 2015 ble verdens land enige om å begrense den globale temperaturøkningen til godt under 2 grader og helst ned mot 1,5 grader. På de siste klimatoppmøtene er det lagt stor vekt på at det er 1,5 grader som gjelder, til tross for at det blir vanskeligere og vanskeligere å nå. Hva innebærer det å operere «innenfor Parismålet»? 9. august la regjeringen frem Perspektivmeldingen som skisserer Norges utfordringer og muligheter frem mot 2060. I meldingen skriver regjeringen at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel ventes å falle med 64 prosent innen 2050. Regjeringen skriver også at nedgangen er innenfor intervallet i scenarioer som ifølge FNs klimapanel er i tråd med målet i Parisavtalen. 21. august la Sokkeldirektoratet frem en ny rapport om ressursene på norsk sokkel. Rapporten skisserer tre mulighetsbilder – basis, lav og høy. I det høye mulighetsbildet øker produksjonen på norsk sokkel mot 2025 og holder seg på et høyt nivå det neste tiåret før produksjonen faller mot 2050 til omtrent halvparten av 2025-nivået. Men hva innebærer det å operere i tråd med målet i Parisavtalen? I denne podkastepisoden forklarer forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida Sognnæs, hvor mye CO2 vi kan slippe ut innenfor et globalt karbonbudsjett som er i tråd med målet i Parisavtalen. Hun forklarer også hvor mye kull, olje og gass det er plass til i disse scenariene og hvordan land, sektorer og selskaper kan brukes scenariene fra FNs klimapanel på en riktig måte. Er vi i ferd med å omstille verden bort fra fossil energi? Et høydepunkt på klimatoppmøtet COP28 i Dubai i fjor var enigheten om omstilling bort fra fossile brensler. - En god mulighet for å følge opp dette på årets klimatoppmøte er når landene kommer til å diskutere sine neste nasjonale klimaplaner. De gjelder for perioden frem til 2035 og de skal inneholde en skjerping i forhold til dagens planer og da kommer man egentlig ikke utenom omstilling vekk fra fossil energi, sier Olav Øvrebø, redaktør i Energi og Klima. Han følger fremdriften i det internasjonale klimadiplomatiet og skriver nyhetsbrevet COP29. Nyhetsbrevet er gratis å abonnere på, og du finner det her: https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

Da Parisavtalen endelig kom på plass, begynte sindige byråkrater å gråte. Men denne avtalen var i ferd med å havarere på grunn av ett eneste ord. Hva handlet dette om? Og hvem er menneskene som klarte å manøvrere hele dette skipet i land? Og hva ble de egentlig enige om i Paris?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge har mye skog som binder store mengder CO2. Ved ujevne mellomrom har politikere foreslått at Norge bør inkludere skogens CO2-opptak i klimamålet.  – Et forståelig men lite gjennomtenkt forslag, sier Lars Ursin og forklarer hvorfor i denne podkast-episoden.   Da EU oppdaterte sitt klimamål for 2030 under Parisavtalen valgte unionen å inkludere CO2-opptak i skog i målet. Det har fått enkelte politikere og samfunnsdebattanter i Norge til å tenke: Hvorfor kan ikke vi også gjøre det? Norge har mye skog, og i 2022 var det et netto opptak av CO2-i skogen i Norge på 17,9 millioner tonn CO2. Norges klimagassutslipp fra petroleum, industri, transport, jordbruk og de øvrige sektorene som inngår i klimagassregnskapet var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme år. Det betyr at hadde vi trukket opptaket av CO2 fra utslippene, ville Norges klimagassregnskap med et knips sett mye bedre ut. – Det er lett å skjønne hvorfor noen tenker at det ville vært behagelig. For med et sånt grep forsvinner en tredel av utslippene våre ut av regnskapet. Men det er gode grunner til å ikke gjøre det, sier Lars Ursin. Han er redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse og har nylig publisert temanotatet Klima, natur og areal  – 14 spørsmål og svar om arealbrukssektoren I denne podkast-episoden forklarer han hvordan det egentlig står til med den norske skogens CO2-opptak, hvorfor opptaket kan svinge med mange millioner fra ett år til et annet, og hvorfor det ikke er en god ide for Norge å inkludere opptak av CO2 i klimamålet når EU gjør det. I samtalen nevner Lars Ursin to ekspertintervjuer om skog- og arealbrukssektoren. Du finner disse her:  Nei, ikke gjør det! Ekspertintervju med Glen Peters er forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning. Derfor trekker EU fra CO₂-opptak i skog- og arealbrukssektoren, Ekspertintervju med Giacomo Grassi, seniorforsker ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC)

– Arbeiderpartiet og Høyre er nøkkelpartier. De har et ansvar i å ikke sette hverandre sjakk matt når vi diskuterer olje- og gasspolitikk, sier direktør i Cicero, Kristin Halvorsen. I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn med 90-95 prosent lavere utslipp enn i 1990.  – Vi er bakpå. Jeg tror ikke alle helt har skjønt hva slags omstilling vi skal gjennom og hva det betyr å gjennomføre Parisavtalen i Norge, sier Halvorsen.  Hun var med i Klimautvalget 2050 - et ekspertutvalg som utredet hvilke veivalg Norge står overfor på veien til lavutslippssamfunnet.  – Vi har egentlig bare tiden og veien frem til 2050. En vesentlig del av omstillingen vi skal gjennom er politisk lederskap. Og politisk lederskap er å gå foran – men man må gå passe langt foran for å få folk med seg.   I denne podkasten snakker Kristin Halvorsen om: Hvorfor leteaktiviteten på sokkelen må trappes ned Behovet for mer vindkraft på land samtidig som naturen ikke bygges ned Hvorfor Ola Borten Moes omstillingshistorie er feil Kjøttkonsum og klimakutt i jordbruket Behovet for politisk lederskap

I denne episoden har vi tenkt å være litt elleville – og tenke utenfor den berømte boksen. Vi har latt oss inspirere av god klimajournalistikk fra New York Times og Dagens Næringsliv. Det står jo ikke så bra til med klimaet. Vi har mer ekstremvær, issmelting, flom, hetebølger, tørke, havet stiger osv. Livsgrunnlaget vil gradvis forsvinne i enkelte områder på jorda, og mange av disse endringene vil være irreversible.Verdens land er enige om å begrense oppvarmingen til 2 grader, og aller helst 1,5 grader. Problemet er at vi beveger godt over disse grensene. Varsellampene blinker. FNs generalsekretær, Antonio Guterres, sier «Vi er milevis unna målene i Parisavtalen – og minutter fra midnatt for 1,5-gradersmålet».Klokken tikker, og det går altfor tregt. Kanskje det er på tide å tenke helt nytt og «crazy», utnytte teknologien og kaste hemningene på havet? Er det når det er som mest kritisk at vi er mest kreative? Eller er det rett og slett ikke mulig å stoppe utviklingen? Ukens gjester er Lars Kullerud, geolog og leder for UArctic, og Nelly Flatland, bærekraftsdirektør i Atea Norge. Programleder er Christian Brosstad, Atea Norge.Redaksjon: Peter Tryggestad, Marius Wang og Christian Brosstad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Den store spenningen på årets klimatoppmøte er om landene klarer å innrømme at vi ligger dårlig an. Og hva de gjør med det, sier forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.     70 000 mennesker er ventet til klimatoppmøtet COP28 i Dubai som starter 30. november. I år er første året for Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake, der det gjøres en grundig gjennomgang av hvordan verden ligger an på vei mot målene og forpliktelsene under Parisavtalen. - Dette er en innebygd mekanisme i Parisavtalen. Hvert femte år skal alle land melde inn et nytt nasjonalt bidrag, og hvert femte år skal det også gjøres en global gjennomgang av hvordan verden ligger an. Denne globale gjennomgangen skal presenteres to år før landene skal melde inn et nytt forsterket nasjonalt bidrag, sier Kallbekken. Det er ikke overraskende at den første globale gjennomgangen viser at verden ikke er i rute til å nå målene i Parisavtalen. Spenningen er knyttet til hvordan Den globale gjennomgangen følges opp. - Det jeg er spent på er om klimatoppmøtet våger å sende landene en hjemmelekse og tydelige signaler om behovet for mer ambisiøse utslippskutt og større fart i omstillingen, sier Kallbekken.

- COP28 kan ikke bare gjentar det som ble sagt på COP26 i Glasgow i 2021 og COP 27 i Sharm El-Sheikh i fjor. Nå må vi konkretisere og sette fart på energiomstillingen, sier klimaforhandler Marianne Karlsen.   Med konflikter og krig, ettervirkninger etter COVID og økende gjeldsbyrde for utviklingsland som bakteppe, samles statsledere, klimaforhandlere, næringslivstopper, kommunepolitikere og organisasjonsliv til det 28. klimatoppmøte – COP28 – i Dubai i De forente arabiske emirater 30. november til 12. desember. -  Det er krevende rammer som kan komme til å prege forhandlingene. Men hastverket i å finne gode globale klimaløsninger blir ikke borte selv om andre utfordringer tar oppmerksomhet, sier Karlsen. Hun beskriver internasjonale klimaforhandlinger som «svært vanskelige, men ikke vanskeligere enn norsk kommunesammenslåing.» Hvordan tette gapet opp til målet i Parisavtalen? I forkant av årets klimatoppmøte er det for første gang gjort opp status i form av det som kalles Den globale gjennomgangen, eller The global stocktake. Den gir kunnskap om hvordan verden samlet ligger an på vei mot klimamålene i Parisavtalen og synliggjør om det er gap mellom mål og hvor verden er i dag.  - Kunnskapen skal gi signaler til alle land som i løpet av neste år se skal levere inn nye nasjonale klimamål, sier Karlsen. I denne ukas podkast-episode forteller hun om: Forventningene til COP28 Tap- og skade-fondet, energiomstilling, finansiering, og de vanskelige og viktige sakene som vil prege møtet Hvordan forhandlingene foregår Hva som må skje for at COP28 kan betegnes som vellykka

– Globale CO2-utslipp fra energibruk når mest sannsynlig toppen i 2024. Men nedgangen blir flat. I 2030 vil utslippene kun være fire prosent lavere enn i dag, sier Sverre Alvik, leder for energiomstilling i DNV. DNV legger denne uka frem deres sjuende Energy Transition Outlook. Dette er DNVs analyse av den globale energiomstillingen mot 2050, som er publisert hvert år siden 2017. Noen deler av energiomstillingen har utviklet seg slik DNV forventet i 2017. Dette gjelder særlig veksten i fornybar energi og elbilveksten. Men andre teknologier, som hydrogen og karbonfangst og -lagring, har hatt en svakere vekst enn ventet.  I deres nyeste analyser tror DNV at globale utslipp fra energibruk når en topp i 2024 og at verdens etterspørsel etter olje når toppen i 2025. – Det høres nok dramatisk ut for olje- og gassektoren. Hovedgrunnen til at vi tror etterspørselen etter olje kan nå toppen i 2025 er elektrifisering av transportsektoren, sier Alvik. Til tross for at DNV forventer at både utslippene og oljeetterspørselen nærmer seg toppen, er nedgangen til 2030 så flat at verden ikke vil være i rute til å nå målene i Parisavtalen. En raskere energiomstilling er avhengig av både økonomi, teknologi og politikk. – Økonomi og teknologi vil levere. Men politikken må strammes til. Det må gjøre upopulære grep, slik som krav om karbonfangst, forbud mot salg av fossile biler. Stans i leting etter ny olje og gass. Påbud og forbud som politikere kvier seg til å gjennomføre må til, sier Alvik.

- Jeg tror INP har bedre sjanse til å bryte sperregrensen enn noe annet ungt parti har hatt noen gang, sier valgekspert og professor i politisk historie ved UiB, Yngve Flo.  Industri- og næringspartiet (INP) er mot vindkraft, mot Parisavtalen og for økt satsing på olje og gass. Ved lokalvalget i 2019 fantes ikke partiet. I år har INP fått inn 238 kommunestyrerepresentanter i 115 kommuner. - De har opplagt truffet en nerve, og stikkordene er energi, klima og industri, sier Flo. At nye partier dukker opp, er ikke uvanlig. Det unike er at partiet etablerer seg i så mange og så forskjellige kommuner. I 18 kommuner fikk INP mer enn 10 prosent av stemmene. Halvparten av disse kommunene er i Vestland fylke.  Det er ifølge Flo flere faktorer som er med på å forklare INPs oppslutning: Strømpriskrisa og synet på at noe er pill råttent i kraft- og energipolitikken Skepsisen til kunnskapen om årsakene til klimaendringene Spliden mellom klassisk naturvern og klimapolitikk Protest mot Oslo-makta.  

Se video av dette intervjuet på Pusterom.comI denne episoden møter du partileder Geir Ugland Jacobsen og organisatorisk nestleder Tom Stian Øhman i Norgesdemokratene. De mener at dagens politikere har gått inn på en rekke avtaler som ikke tjener folket, og de har derfor et hovedspørsmål i all politikk: «er det best for Norge?» Utmeldelse av EØS, FN, WHO, WEF, ACER, Schengen-, Marrakesh- og Parisavtalen står på agendaen. Det gjør også nasjonale, direkte folkeavstemninger to ganger i året. Dette for å sikre at politikerne tjener folkets vilje – og ikke motsatt. Norgesdemokratene mener at vi må ta et oppgjør med de siste årenes politikk, som har krenket individets rettigheter. De påpeker at folket ikke ble gitt mulighet til å gi informert samtykke til covid-vaksinene, fordi mediene og myndighetene tilbakeholdt viktig informasjon. De ønsker seg en sterk desentralisering, og betydelig mindre byråkrati og sløsing med statlige midler.› NorgesdemokrateneRelaterte AJP-episoder: • AJP 103 | Jakten på frihetspartiet: Konservativt • AJP 102 | Jakten på frihetspartiet: Industri – og næringspartiet • AJP 101 | Jakten på frihetspartiet: Alliansen • AJP 100 | Jakten på frihetspartiet: Generasjonspartiet • AJP 99 | Jakten på frihetspartiet: Liberalistene • AJP 97 | Jakten på frihetspartiet: Ny serie hvor vi intervjuer småpartieneLast ned episodenInnspilt: 2023-08-28Publisert: 2023-09-04Støtte Antijantepodden?Liker du arbeidet vi gjør, og vil bidra til at vi lager flere episoder?Finn ut hvordan du kan gi noe tilbake ved å gå til antijantepodden.com!Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vi har vært på besøk i Øygarden og fått med oss tre eksperter fra Bergensområde som svarer på spørsmål fra våre lyttere: ABELS TÅRN - Hvorfor er det farligere å koke død hummer enn dø fisk? - Hva om man kunne brukt vårt klima- og værsystem som et våpen mot andre land? - Kunne vi gjort havet "hvitere" for å redusere global oppvarming? - Hvordan vet vi om det er virus i østers og hvordan smittes de? - Parisavtalen og førindustriell tid, når var det? - Kan økt vindmølle -aktivitet kunne påvirke jordrotasjonen? - Bør tang ligge i regnet for å "vaskes" før det brukes som gjødsel? - Finnes det noen lyspunkter i klimadebatten? Hør episoden i appen NRK Radio

Et pilotprosjekt med hydrogendrevne godstog er raskeste vei til nullutslipp fra tog. Det vil være viktig for å lykkes med realisering av andre nullutslippsløsninger med grønt hydrogen i Norge og på den måte sikre norske konkurransekraft på tvers av sektorer og næringsliv.  I denne episoden av Greenpod har vi med oss aktører som sammen med Greenstat jobber for en pilot av hydrogentog på Nordlandsbanen. Vi har med oss Asko som har en ambisiøs klimastrategi som er avhengig av at norsk infrastruktur for nullutslipp realiseres i hht. lovpålagte klimakutt i Parisavtalen. OnRail opererer godstog i Norge og ønsker å være en bidragsyter for å gjøre godstogene enda mer klimavennlige. Partnere som Meråker Hydrogen og Everfuel, står klare sammen med Greenstat til å produsere og distribuere hydrogenet. Prosjektet får støtte av Seniorforsker Federico Zenith fra Sintef og Fylkespolitiker Karin Bjørkhaug, som mener at det haster med å få på plass en pilot og at dette kan gjøres både sikkert og kostnadseffektivt, og vil ha ringvirkninger for norsk verdiskapning ute i distriktene.

Norge kan gå mot kraftunderskudd i slutten av 2020-årene. Kraftunderskuddet er drevet av elektrifisering av sokkelen, elektrifisering av landbasert industri og behovet for kraft for ny industri og produksjon av grønn energi. Lytt til samtalen mellom: Amund Vik, statssekretær (AP), Olje- og energidepartementet Mathilde Tybring-Gjedde, Stortingsrepresentant (H), Energi- og miljøkomiteen Jarand Rystad, CEO Rystad Energy Birgitte Ringstad Vartdal, konserndirektør europeisk vind- og solkraft, Statkraft Torstein Dale Sjøtveit, styreleder og grunnlegger, FREYR Knut Kroepelien, CEO, Energi Norge Heikki Holmås, CSO Bærekraft, Multiconsult Hilde Røed, direktør for klima og bærekraft, Equinor Hvordan løser vi fremtidens energibehov til en overkommelig pris? Hvordan bygger vi den nye industrien? Og hva er energibehovet i dag og i fremtiden? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

USAs høyesterett vil endre amerikaneres rett til abort, ifølge et lekket dokument. Vi skal høre om sterke reaksjoner i amerikansk politikk. Russisk frammarsj øst i Ukraina ser ut til å stoppe opp. Samtidig arbeides det hardt for å evakuere ukrainske sivile. Nær 200 norske klimaforskere tror ikke verden vil klare målet i Parisavtalen om at ikke temperaturen på Jorda skal stige for mye. Selv om du synes tilbudet om serier og filmer som kan strømmes er kjempestort, er det veldig mye som mangler. Det jobber noen med å få rettet på. Nyhetsmorgen er i dag ved Jon Branæs og Birger Kolsrud Jåsund. Hør episoden i appen NRK Radio

- Altfor mange selskaper kaller seg klimanøytrale uten at de reelt er det, mener Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen Zero. Det har blitt en trend. Selskap etter selskap setter seg mål om å bli klimanøytrale. Stadig flere selskaper annonserer også at de allerede er klimanøytrale. - Hvis et selskap kaller seg klimanøytralt uten at de faktisk reelt har netto null utslipp risikerer de å bli anklaget for grønnvasking, sier Schjølset. Sammen med PWC, har Zero kartlagt en rekke norske selskaper og funnet ut at det trolig ikke er noen selskaper i Norge som reelt er klimanøytrale, til tross for at mange selv tror eller mener at de er det. - Det er veldig bra at selskaper finansierer klimakutt i industrien eller utbygging av fornybar energi i andre land, men dette bør ikke benyttes til å kompensere for utslipp i egen virksomhet, sier han. Kun selskaper som kutter utslippene i tråd med målene i Parisavtalen og kompenserer for restutslippene ved å fjerne like mye utslipp fra atmosfæren som selskapet er ansvarlig for, bør kalle seg klimanøytrale, mener han. I denne podkastpraten forteller Stig Schjølset hvordan han og Zero mener at begrepet klimanøytralt bør brukes av næringslivet og hvor lista bør ligge for selskaper som vil være klimanøytrale og unngå grønnvaskings-stempelet.

Klimakrisen og krigen i Ukraina setter energisikkerhet og klimaomstilling øverst på dagorden. Kan og bør Norge hjelpe EU med mer gass, og hvordan skal vi klare å avrunde oljealderen med stil? Denne podkast-episoden er spilt inn live under klimafestivalen Varmere Våtere Villere 10. mars 2022. Podkast-gjester er: Erna Solberg, stortingsrepresentant, leder for Høyre og tidligere statsminister Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning og leder av Klimaomstillingsutvalget Knut Einar Rosendahl, professor ved NMBU Ann-Cathrin Vaage, fagsjef klimapolitikk i Norsk olje og gass Linda Nøstbakken, forskningsdirektør ved SSB, professor ved NHH og medlem av Klimaomstillingsutvalget Anders Bjartnes, Ansvarlig redaktør for Energi og Klima Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese   Vi stiller spørsmålet: Klimakrise og krig i Ukraina: Hvordan avrunder Norge oljealderen med stil? Hvordan avrunder vi oljealderen på en måte som fortsatt er til det beste for fellesskapet? Hvordan forholder vi oss til at verden allerede har funnet mer fossil energi enn vi kan produsere innenfor målene i Parisavtalen? Kan nye grønne næringer voksen på skuldrene av dagens næringer eller står petroleumssektoren snarere i veien for et grønt skifte? Og med krigen i Ukraina er det også nødvendig å spørre: Hvordan kan Norge hjelpe EU når de vil gjøre seg uavhengig av russisk gass?  

- De som allerede er hardest rammet av kriser rammes også hardest av økte matvarepriser. På kort sikt må verdenssamfunnet reagere umiddelbart med bistand. På lengre sikt må vi skaffe mer mat til en voksene befolkning, samtidig som vi reduserer utslippene, sier konsernsjef i Yara, Svein Tore Holsether. Verdens matsystem – fra jord til bord – står for rundt 25 prosent av de globale klimagassutslippene. For å nå målene i Parisavtalen er det helt avgjørende at også utslippene som er knyttet til å dyrke jord, produsere mat, transportere og distribuere den, reduseres mye. - Vi er bare åtte avlinger unna 2030 og det er en enorm oppgave som ligger foran oss, sier Holsether. I denne ukas podkast forteller han om hvordan energikrisen har synliggjort svakhetene i verdens matsystem. Han forteller om den store jobben som må gjøres for å sikre en mer bærekraftig matproduksjon. Om mulighetene for å kutte utslippene fra gjødselproduksjonen ned mot netto null ved bruk av grønn og blå ammoniakk. Og om de potensielle forretningsmulighetene som ligger i å forsyne skipsfarten med grønt drivstoff. Ja, også forteller han litt om den mentale helsegevinsten ved å løpe veldig langt og veldig lenge.

- Vi kan kutte klimagassutslippene fra industrien i Norge med to millioner tonn hvert år fremover. Spørsmålet er om det er vilje til å ta kostnadene og putte på nødvendige ressurser, sier teknologidirektør i Elkem og styreleder for Prosess21, Håvard Moe.  CO2-utslippene må halveres innen 2030 og nå netto null i 2050. Dette er oppgaven alle land, næringer og selskaper som ønsker å operere innenfor målene i Parisavtalen, står overfor. Utslippene fra industrien i Norge redusert med over 40 prosent siden 1990.  - Vi kan kutte mesteparten av de resterende utslippene med tre tiltak: Erstatte fossilt kull med biokarbon, elektrifisere industriprosessene inklusiv å ta i bruk grønt hydrogen, og håndtere restutslippene med karbonfangst og -lagring. Men karbonprisen er ikke høy nok til at disse investeringene lønner seg i dag. Spørsmålet vi står overfor er om vi skal vente til CO2-prisen øker, eller om vi skal ta investeringene nå. Med sektorvise klimaavtaler mellom myndighetene og industrien er det mulig å forsere utslippskuttene. Dette er et valg vi i Norge kan ta, og som Prosess21 er positiv til, sier Moe.

- Det viktigste med årets klimatoppmøte er hva land melder inn at de vil bidra med for å nå målene i Parisavtalen. I tillegg er jeg spent på om man denne gang kommer i mål med forhandlinger som har strandet to ganger tidligere, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO senter for klimaforskning. 31. oktober starter klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. Det som er spesielt i år, er at alle land er forpliktet til å melde inn nye forsterkede bidrag for å nå målene i Parisavtalen. - Kina står for nærmere 30 prosent av globale utslipp, så hva de melder er særlig interessant og avgjørende, sier Kallbekken. Han har deltatt på en rekke klimatoppmøter tidligere. I denne podkasten forklarer han hva som er de viktigste forhandlingssakene på COP26, hvordan forhandlingene foregår, hvilken rolle vertsnasjonen spiller, hvorfor klimatoppmøtet i København ble ansett som en fiasko mens toppmøtet i Paris ble en suksess, hvilke land som er bremseklosser i forhandlingene og hva vi må se av resultat etter COP26 for å kunne kalle årets klimatoppmøte vellykket.

- Selskaper som ønsker å operere innenfor målene i Parisavtalen kan ikke ha mindre ambisiøse mål enn netto null utslipp i 2050, sier Hanne Løvstad, leder for bærekraft og klimarisiko i PwC. Årets Klimaindeks fra PwC viser at kun fire av Norges 100 største selskaper har kuttet utslippene de siste tre årene i tråd det med som er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. - Det er ganske skuffende. Næringslivet må være en drivkraft i omstillingen og ha minst like ambisiøse klimamål som Norge, sier Løvstad. Å begrense den globale oppvarmingen i tråd med målene i Parisavtalen innebærer at utslippene må halveres innen 2030 og nå netto null innen 2050. I denne podkasten snakker Løvstad med programleder Kirsten Ånestad Øystese om hva vi må kunne forvente at næringslivet bidrar med og hvor langt unna Norges 100 største selskaper er å innfri disse forventningene i dag.   Kun fire av Norges 100 største selskaper kutter utslippene tilstrekkelig PwCs klimaindeks viser at et stort flertall av selskapene har klimaregnskap, men kun 31 av selskapene har vedtatt mål for utslippskutt som er i tråd med målene i Parisavtalen og altså ikke mer enn fire selskaper – Posten, Schibsted, Storebrand og Vinmonopolet – har kuttet utslippene tilstrekkelig tre år på rad til å få topp-score i PwCs klimaindeks.

- Vi har vært i Norge i over 100 år og vi vil gjerne være i Norge de neste hundre år også. For Shell handler satsingen på offshore vind om å vokse i markeder der vi tror inntjeningen vil komme på sikt, sier administrerende direktør i Norske Shell, Marianne J. Olsnes. Stadig flere selskaper melder sin interesse for å bygge offshore vind i Norge – nå også Shell – som har signert samarbeidsavtale med BKK og Lyse og vil søke konsesjoner for havvind på både Utsira Nord og Sørlige Nordjsø II.  Olsnes tror det er mulig å tjene penger på bunnfast havvind fra Sørlige Nordsjø II uten subsidier. - På Utsira Nord så kommer det an på rammebetingelsene. Det er fortsatt ganske kostbart med flyende havvind, sier hun. Forventning om raskere omstilling i tråd med målene i Parisavtalen Shell er et av verdens største petroleumsselskap som merker økt forventing om å opptre i tråd med målene i Parisavtalen. I mai ble Shell pålagt av tingretten i Haag å kutte 45 prosent av alle sine utslipp innen 2030. - Vi anerkjenner at vi har vært, og er en del av problemet. Vi har store utslipp i den tradisjonelle olje- og gassproduksjonen. Men vi kan også være en del av løsningen. Vi har kapasitet, kompetanse, kapital og investeringsvilje. Vi opplever en forventing om at omstillingen må gå raskere, og det vi med på, sier Olsnes.

- Vi er nødt til å tåle at sol og vind komplett dominerer de fleste energimarkeder, selv om det er ubehagelig. Det kommer til å koste arbeidsplasser i selskaper som ikke lenger lykkes, sier forskningssjef ved IFE, Erik Marstein.   For å nå målene i Parisavtalen vil det være behov for store mengder fornybar energi. I rapporten Net Zero by 2050 skisserer det internasjonale energibyrået (IEA) at det fra 2030 og hvert år frem til 2050 må bygges ut fem ganger så mye sol som i 2020. - Det vil være mulig å bygge ut mer sol enn det som legges til grunn i rapporten. Min bekymring er om markedene og reguleringene legger til rette for det. I dag er sol og vind kakepynt på et energisystem som stort sett er drevet av alt annet. Skal vi nå klimamålene må vi bygge ut så mye sol og vind som vi bare kan, og da må alt annet tilpasse seg og legge til rette for det. Vi skal snu hele energisystemet på hodet. Det vil være ubehagelig og det vil møte motstand, sier Marstein.   Hør hele podkasten med forskningssjefen fra IFE, der han også forteller om solpotensialet i Norge og hva han synes er mest spennende innen solforskningen.

Det internasjonale byrået for fornybar energi, IRENA, har anslått at verdens samlede strømproduksjon må være tre ganger så stor i 2050 som i dag og 90 prosent må produseres fra fornybar energi, om verden skal nå målene i Parisavtalen. Programleder Kirsten Å. Øystese har invitert konsernsjef i Scatec, Raymond Carlsen som gjest i denne podkast-episoden for å svare på om denne veksten er mulig.   - Ja, det er mulig, og det er egentlig ekstremt oppløftende. Det kan komme til å gå mye raskere enn vi tror, mener Carlsen.  

Espen Barth Eide gjester Energisk. Stortingsrepresentant og nestleder i energi- og miljøkomiteen gir et innblikk i president Joe Bidens klima- og energipolitikk. Parisavtalen, Green New Deal, ringvirkninger av USAs klimapolitikk og Norges mulighet til å sette dagsorden globalt er temaer i denne spesialepisoden. Fremtiden kan være vanskelig å spå, men Stortingsrepresentanten er tydelig; fremtiden er fornybar, sirkulær og bærekraftig.

Hør mer om:  - Hvor langt den globale temperaturøkningen har kommet - Hvilken strategi Furevik og kollegaene har i nettdiskusjoner med klimaskeptikere - Hvorfor andelen klimaskeptikere er relativt høy i Norge - Forventninger til klimatoppmøtet i Glasgow Ukens anbefalinger:  Tore Furevik: Bjerkneskalenderen - korte videoforedrag om ulike tema fra forskerne ved Bjerknessenteret og professor Terje Tvedts bøker om vannets historie. Elisabet Kjerstad Bøe: Debattinnlegget «Hvorfor kan ikke Equinor være mer som Ørsted?» av Jonas Algers og podkasten «Parisavtalen fem år etterpå» med dagens gjest Tore Furevik. Martin Larsen Hirth: Podkasten «Bærekraftseventyret med Jørgen og Pedersen» hvor førsteamunuensene Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Pedersen fra NHH bryter ned hva bærekraftig business egentlig er for noe.  

Parisavtalen vart vedteken under FNs klimatoppmøte i desember 2015, etter mange års arbeid for gjennomslag for internasjonal klimahandling. I den står det at me skal etterstrebe å halde temperaturauken til under to grader. Kvar er vi no, fem år etterpå? Vi skal ikkje ein gong seie orda «2020 har vore eit spesielt år», sagt uttallege gongar sidan mars, og især no i slutten av desember gjenteke i årskavalkadar. For klimaet sin del har det likevel vore første året ein reduksjon i utslepp av CO2 sidan vi byrja å måle utslepp – sjølvsagt av grunnar vi helst skulle ha latt vere å ha gjennomført. Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret, som var i Paris i desember 2015, oppsummerar dei siste fem åras utvikling – både for politikken generelt, og for seg personleg, ei utvikling han meiner har endra han frå pessimist til optimist. Du har no lytta til ein podcast frå Bjerknessenteret for klimaforsking. Bjerknessenteret er eit partnerskap mellom Universitetet i Bergen, Norwegian Research Centre NORCE, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. Musikken er Arcade Montage av Lee Rosevere under Creative Commons-lisens by-3.0. Podcasten er produsert av meg, Andreas Hadsel Opsvik, ved Bjerknessenteret for klimaforsking.

Fire av Norges 100 største bedrifter har utslipp i tråd med Parisavtalen. 96 har ikke det. Her er de beste tipsene til bedriftslederne for å komme i mål.PwC-podden med Ellen Behrens, leder for bærekraft i Orkla, Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift og Magnus Young, bærekraftsrådgiver i PwC. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arild Underdal (UiO) om hvorvidt vi kan mestre befolkningsvekst, forbruk og teknologiutvikling. Kan vi mestre befolkningsvekst, forbruk og teknologiutvikling? Hverken Bærekraftsmålene (SDG) eller Parisavtalen gir oppskrift på hvordan målene skal nås. Hva slags styring må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene? Arild Underdal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Centre for International Climate and Environmental Research. Han har lang fartstid som tillitsmann i universitetssektoren, både som viserektor og rektor ved Universitetet i Oslo, i styret for Forskingsrådet, og som representant for akademia i en rekke offentlige utvalg og råd. Han deltar i internasjonale forskernettverk som analyserer vilkårene for global miljøstyring, i blant annet tilknytning til Bærekraftsmålene og Parisavtalen. Møteleder: Tor Halvorsen Foredraget ble holdt på Christie Café (Godt Brød) 28. august 2019. Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftsmål, og blir arrangert av Forum for vitenskap og demokrati i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.

Arild Underdal (UiO) om befolkningsvekst, forbruk, teknologiutvikling og hva som må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene. Kan vi mestre befolkningsvekst, forbruk og teknologiutvikling? Hverken Bærekraftsmålene (SDG) eller Parisavtalen gir oppskrift på hvordan målene skal nås. Hva slags styring må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene? Arild Underdal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Centre for International Climate and Environmental Research. Han har lang fartstid som tillitsmann i universitetssektoren, både som viserektor og rektor ved Universitetet i Oslo, i styret for Forskingsrådet, og som representant for akademia i en rekke offentlige utvalg og råd. Han deltar i internasjonale forskernettverk som analyserer vilkårene for global miljøstyring, i blant annet i tilknytning til Bærekraftsmålene og Parisavtalen.

Hvordan klarte en tidligere ingeniør å få Shell til å følge Paris avtalen?Mark van Baal er grunnleggeren av Follow This, en gruppe med over 4,500 grønne aksjeeiere i Shell, BP, ExxonMobil, Chevron og Equinor.Vi er innom:Utfordringene for EquinorNoe må gjøresShell fulgte aksjeeierne sineFremtiden for energiProdukter laget av oljeNy organisasjon i Norge i fremtiden.Med merDenne episoden er produsert og gitt ut med støtte fra SpareBank 1 Østlandet See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 2015 ble den historiske Parisavtalen vedtatt. Den var den første av sitt slag - der alle land i verden ble forpliktet til å redusere klimagassutslippene sine. Men både klimaendringer og klimatiltak kan utgjøre en risiko for den norske økonomien. Hvor godt rustet er vi for disse endringene? Hvilke bransjer er mest utsatt? I denne episoden treffer du professor og prorektor ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken. Hun har vært en del av Klimarisikoutvalget, som leverte sin rapport like før jul. Du treffer også Thina Saltvedt, analytiker i Nordea.Lydklipp: NRKGjester: Linda Nøstbakken og Thina SaltvedtProdusent: Henrik SvanevikProgramleder: Sigrid HaalandVil du annonsere i podkasten? Kontakt: kristian.kofod@schibsted.no For information regarding your data privacy, visit Acast.com/privacy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne epsioden er JM Norges Martin Asp og Grønn Byggallianses Katharina Bramslev i studio og snakker om miljøvennlige bygg og boliger og hva som skal til for å få et bygg som tåler Parisavtalen. For annonsering i Byggeplassen, kontakt kbt@bygg.no For tips kontakt fa@bygg.no

Vi har invitert sjeføkonom i Equinor, Eirik Wærness til Litteraturhuset for å presentere Equinors «Energy Perspectives»-rapport. Rapporten adresserer nøkkelspørsmål knyttet til utviklingen i det globale energimarkedet. Hvor mye vil energietterspørselen øke i årene som kommer? Går verden gjennom en energitransformasjon? Hvor er det behov for nye investeringen for å sikre energitilgangen? Hva skal til for å nå klimamålene satt i Parisavtalen i 2015? Er verden på rett vei? Hvordan påvirkes verdens energiforsyning og klimagassutslipp av geopolitikk? Etter foredraget vil det bli debatt med Eirik Wærness, Stortingsrepresentant for SV Lars Haltbrekken og professor i statsvitenskap Espen Moe fra NTNU som forsker på energipolitikk, fornybar energi og internasjonal politikk. Debatten vil ledes av Jo Skårderud fra avisa Klassekampen. Det vil også bli mulig å stille spørsmål fra salen.

I dag snakker vi med Henrik Wold Nilsen i Storebrand. Han er utdannet partikkelfysiker med en doktorgrad fra Universitetet i Freiburg i Tyskland, og har bakgrunn fra CERN. Det kan virke som et langt sprang fra elementærpartikler til å forvalte Storebrands grønne fond, men han synes det er en god bakgrunn. Det gir grunnlag for å forstå teknologi som skal erstatte de fossile energikildene vi bruker i dag. De såkalte plussfondene investerer langsiktig i grønne alternativer inspirert av de lange målene nedfelt i Parisavtalen. Storebrand skal ikke bare sørge for å maksimere pensjonen til folk, men også være en aktiv investor i alternativ energi. Det er bra for alle som skal bli pensjonister om flere tiår fra nå. Wold Nilsen er en av fire forvaltere som har satt 180 milliarder kroner, eller rundt en tredjedel av Storebrands fondskapital, i 1500 spennende selskaper.

I dag snakker vi med Henrik Wold Nilsen i Storebrand. Han er utdannet partikkelfysiker med en doktorgrad fra Universitetet i Freiburg i Tyskland, og har bakgrunn fra CERN. Det kan virke som et langt sprang fra elementærpartikler til å forvalte Storebrands grønne fond, men han synes det er en god bakgrunn. Det gir grunnlag for å forstå teknologi som skal erstatte de fossile energikildene vi bruker i dag. De såkalte plussfondene investerer langsiktig i grønne alternativer inspirert av de lange målene nedfelt i Parisavtalen. Storebrand skal ikke bare sørge for å maksimere pensjonen til folk, men også være en aktiv investor i alternativ energi. Det er bra for alle som skal bli pensjonister om flere tiår fra nå. Wold Nilsen er en av fire forvaltere som har satt 180 milliarder kroner, eller rundt en tredjedel av Storebrands fondskapital, i 1500 spennende selskaper.

Med Erik Kolstad, Agnes Tvinnereim og Tarje Wanvik. Vestlandet og verden for øvrig er nå omtrent én grad varmere enn før den industrielle revolusjon. Nedbøren i Bergen har økt med 15 prosent de siste 30 årene. Selv om forpliktelsene i Parisavtalen blir innfridd, får vi en ytterligere oppvarming på minst én grad i dette århundret. Hvordan ser en "togradersverden" ut? Hva kan vi gjøre for å begrense klimaendringene, både i nærmiljøet og på nasjonalt og globalt plan? Klimaforsker Erik Kolstad fra Bjerknessenteret og Uni Research, Agnes Tvinnereim fra Bærekraftige liv og Tarje Wanvik fra UiB sitt nye Senter for klima og energiomstilling møtes i samtale med hverandre, gjester og publikum.

- Paven har skjønt hva Parisavtalen ikke griper. Fortsatt økonomisk vekst er problemet, ikke løsningen. Det sier filosof Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. I høst skrev han et essay i tidsskriftet Kirke og Kultur, som vekker oppsikt. Her kritiserer han også Brundtlandkommisjonen. Vetlesen kaller essayet "Krisenes tidsalder, og veien ut." Verdibørsen rydder denne timen for filosofen som selv leser. Programleder Jan Erlend Leine.

Frokostmøte med Kjetil B. Alstadheim: Klima og olje i den første valgkampen etter Parisavtalen. Gjester er Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero Senter for klimaforskning, og bærekraftsdirektør i Statoil Bjørn Otto Sverdrup. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

** Parisavtalen lever i beste velgående selv om USA trekker seg ut, mener Erik Solheim som er sjef FNs miljøprogram. Men alle forskerne er ikke like rolige. ** Au pair-ordningen består, bestemte Stortinget i dag. Kapital-redaktøren takker partiene som bevarer en ordning som betyr så mye for mange. ** Senterpartiet vil tvinge alle stortingsrepresentantene til å stemme når tvangssammenslåing av kommunene skal bankes gjennom i Stortinget. Slik skal de stilles ansvarlig for egne velgere. og ** Er det på sin plass med et glass vin når man skal på klassisk konsert? - Nei, mener pianist Leif Ove Andsnes, som vil ha skjerpede sanser og stillhet hos publikum. ---------- God fredag, dette er Dagsnytt Atten i NRKP2 og NRK2, jeg heter Sigrid Sollund.

** FrP er partiet med færrast unge kandidatar til Stortingsvalet denne hausten. ** Så er det klart. USA og Trump trekkjer seg frå Parisavtalen. Vi har dei norske reaksjonane på det. ** Oslo er den første norske kommunen med eige mobbeombod. Ho kjem straks i studio til oss. ** Interessa for bier og birøkt har gått rett til værs - no svermar biene også inn i kunsten.

Her i Nyheitsmorgon skal vi straks høyra om nattas dramatiske politiaksjonar mot eit pro-kurdisk parti i Tyrkia. Vi skal til USA, der norske kursdeltakarar er sett i arbeid på begge sider i innspurten av presidentvalkampen. - Auka kontantstøtte er ikkje bra.. korkje for arbeidslivet, for kvinnene eller for borna, det meiner fleire toppar i norsk arbeidsliv. Fleire enn 80 land har sagt endeleg ja.. og, i dag trer Parisavtalen i kraft. Klima- og miljøministeren kjem hit i studio til oss i Nyheitsmorgon.