Podcasts about tilstanden

Carina Olset Hovda er en av Norges mest profilerte sportsjournalister som mange kjenner fra NRKs fotballsendinger. Nå er hun med på 16 ukers helvete sammen med Frida og trener hver dag. Men hvorfor trengte hun dette TV-programmet egentlig? Hun fremstår jo både aktiv og frisk allerede?En av grunnene til at Carina er med, er at hun har mye erfaring med sykdom i sitt liv. I 2011 ble hun diagnostisert med den kroniske betennelsessykdommen ulcerøs kolitt som påvirker tykktarmen. Tilstanden førte til alvorlige symptomer som sterke magesmerter og hyppige toalettbesøk, noe som gjorde hverdagen hennes krevende.Dessuten er Carina veldig glad i godteri og har spist det stort sett hver dag. Og da hun var med på 71 grader nord oppdaget hun at formen hennes var mye dårligere enn hun var klar over. Nå har hun planer om å bli både rask og sterk, og få en kropp som også er sunn på innsiden.Har du noen spørsmål om kvinnehelse som du trenger svar på? Send det til Frida på epost: hei@fridamarie.noDet er helt nydelig om du spiller det inn som et lydklipp, så vi kan ta det med i podden!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med hei@simpltalent.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette opptaket fra Eiendom Norge konferansen 2025 den 8. april hører du panelsamtale med styreleder og administrerende direktør Privatmegleren Grethe W. Meier (Eiendom Norge og Privatmegleren), nestleder i styret og administrerende direktør Martin Anmarkrud Kiligitto (Eiendom Norge og Nordvik Eiendomsmegling) og administrerende direktør Henning Lauridsen (Eiendom Norge).Innledning og moderering ved sjef for kommunikasjon og politikk Erik Lundesgaard (Eiendom Norge). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Menneskets bedste ven er kendt for sine fire ben og en logrende hale. Når vi danskere bliver spurgt, hvilke dyr der betyder mest for os, er hunden den ubestridte favorit. Men tæt efter kommer hesten. Faktisk rangerer hesten højere på den socio-zoologiske skala end katten – et fancy udtryk for, at vi generelt holder mere af heste end af katte. Men kan den måde, vi behandler vores hunde på, have en sammenhæng med, hvordan vi behandler vores heste? I dagens afsnit af Equicastspørger vi: Hvad har hunde og heste egentlig tilfælles, og kan man tale om, at vores adfærd overfor det ene dyr smitter af på det andet?I dette afsnit medvirker Biolog Sofie Graarup Jensen. Støt Equicast via Patreon.com/Equicast

I denne episoden av Scoochpodden prater vi om innholdet på vår stand på Oslo Motorshow. Dette begynte da vi fikk et forslag om å vise bilen som alt hadde kommet til Norge fra høstens berømte skrotauksjon. Bilsamlingen og bilopphuggeriet til Rudi Klein i LA skal selges. Vi anbefaler et søk på youtube med søkeordet "Rudi Klein" Vi tok en telefon til eieren av nevnte bil og fikk låne den til vår stand. Tilstanden har nok blitt noe verre siden den dagen i -72 da den taket i LA trafikken, men den er fortsatt her. Og når objektet er en Porsche 356 fra 1959 så kan noen strekke seg langt for å få det på veien igjen. Vi prater også om hvordan modelltypen 356 kom til, og derigjennom også bilfabrikanten Porsche. Og for å runde av standen på en god måte og vise på håp og aspirasjoner har vi fått med oss Trond Ilbråtens vakre 356 bent-window. Kontrastene er store, med det er vel egentlig slikt vi bilfolk liker?Bli patreon av Scoochpodden å få episodene reklamefrie: https://www.patreon.com/scoochpodFølg oss på facebook: https://www.facebook.com/profile.php?id=100051375947801Instagram: https://www.instagram.com/scoochpod/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette afsnit handler om hudsygdommen HS, der kan give bylder de steder på kroppen, hvor hud møder hud – det kan for eksempel være i armhulerne eller i lysken. Tilstanden kan være smertefuld og er desuden enormt tabubelagt.22-årige Trine skulle forbi en række forskellige læger, før hun i foråret 2023 fandt ud af, at hun har hudsygdommen HS. I podcasten fortæller Trine om sit forløb og hvordan hun håndterer den til tider smertefulde sygdom i en hverdag, hvor hun også skal finde overskud til at være sammen med sine venner, passe sit studie og gå på arbejde.Podcasten er produceret af SundhedsTV.Afsnittet er sponsoreret af Novartis.

Delte mavemuskler er noget, mange af os får, når vi bliver gravide og maven vokser og skaber plads til baby. Og for langt de fleste af os forsvinder den bløde mave, som man står tilbage med efter at have båret og født et barn, gradvist. Men hos ca. 40% gravide trækker mavemusklerne sig ikke spontant sammen efter fødslen. Tilstanden kaldes ”delte mavemuskler” og er ifølge fysioterapeut og underviser Elin Solheim ikke farlig. Men det er heller ikke noget, man blot skal leve med, for det kan være frustrerende ikke at føle sig stærk eller stabil i hverdagen, og det kan have negativ indflydelse på vores kropsbillede, når maven ikke finder tilbage til sit gamle jeg. Hør Elin Solheim her fortælle, hvordan man støtter kroppen efter fødslen, træner delte mavemuskler og samtidig får et stærkt bækken.

Denne episoden er basert på et lytterspørsmål! Noen mennesker er født uten evne til å kjenne smerte. Tilstanden heter "Congenital insensitivity to pain with anhidrosis", forkortet CIPA, eller på norsk "Medfødt ufølsomhet for smerte og manglende evne til å svette". Tilstanden skyldes genfeil og er heldigvis utrolig sjelden. Smertefølsomhet er en viktig egenskap levende organismer har for å unngå fare, så hvordan påvirker det oss hvis vi ikke kan kjenne smerte? CIPA-pasienter demonstrerer også en essensiell link mellom smertefølsomhet og immunforsvaret vårt, og har du noen gang gruet deg mer til å gå til en mannlig tannlege enn en kvinnelig? Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under:Twitter: https://twitter.com/Labprat1Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nbE-post: labprat@ous-hf.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette afsnit handler om hudsygdommen HS, der kan give bylder de steder på kroppen, hvor hud møder hud – det kan for eksempel være i armhulerne eller i lysken. Tilstanden kan være smertefuld og er desuden enormt tabubelagt.Lyt til afsnittet, hvor 62-årige Bente fortæller, hvordan hun siden teenageårene har kæmpet smertefulde bylder, som hun ikke kunne få væk. Sygdommen holdt hende tilbage og gjorde hende meget blufærdig, fordi hun frygtede, hvad andre ville tænke. I dag taler hun åbent om sin sygdom, for at udbrede viden og nedbryde tabuet.

Hvis man lider af osteoporose (knogleskørhed), er ens knogler i større eller mindre grad mere porøse end andres. Tilstanden øger derfor risikoen for at få et brud på knoglerne, hvis de udsættes for en belastning. Birgitte opdagede, at hun havde osteoporose, da hun ville flytte på et skrivebord derhjemme. I det, hun tog fat i den ende af bordet, lød der et smæld. Hun blev sendt i gulvet og måtte ringe efter en ambulance. På hospitalet viste det sig, at hun havde brækket en ryghvirvel. Senere viste en scanning, at Birgittes knogler var så skrøbelige, at risikoen for et nyt brud var overhængende. I dag er Birgitte i behandling for sin osteoporose og lever stort set som før, hun fik diagnosen.

Hvordan er tilstanden i norsk skole? Vi snakker med Christian Wendelborg fra NTNU Samfunnsforsk om tilstanden til norsk skole. Hva er vi gode på, hva kan vi bli bedre på? Hvordan er tilstanden til den norske skole? Become a member at https://plus.acast.com/s/et-bedre-skole-norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har samlet det bedste fra uge 17. (03.00) Elon Musk er uforudsigelig og følger ikke de samme sociale og økonomiske spilleregler som os andre, så man skal passe på med at spå om, hvad det betyder, at han nu køber Twitter. Gæst: Trendanalytiker Christiane Vejlø. (06:55) Nogle frygter et dårligt debatklima, andre glæder til over udsigten til stor ytringsfrihed på Twitter efter, at Tesla-grundlæggeren, Elon Musk, har købt det sociale medie. Gæster: David Trads, journalist og debattør og Lars Boje Mathiesen, folketingsmedlem for Nye Borgerlige. (18:55) Tilstanden søvnparalyse dukker op som et fænomen flere steder i kulturhistorien og nu i et nyt nummer af kunstneren IAMJJ. Gæster: Jacob Stenfatt Jensen (kunstnernavn: IAMJJ) og Flemming Damgaard Nielsen, vært på podcasten Videnskabeligt Udfordret. (36:50) Hans Zimmer er en af verdens største filmkomponister og gav i onsdags koncert i Danmark. Han er særligt exceptionel til at lave stærke koncepter og bruger blandt andet i Dunkirk den auditive illusion Shepard Tone. Gæst: Niklas Schack, filmkomponist og underviser, Syddansk Musikkonservatorium. See omnystudio.com/listener for privacy information.

(02:45) Nogle frygter et dårligt debatklima, andre glæder til over udsigten til stor ytringsfrihed på Twitter efter, at Tesla-grundlæggeren, Elon Musk, har købt det sociale medie. Gæster: David Trads, journalist og debattør og Lars Boje Mathiesen, folketingsmedlem for Nye Borgerlige. (19:55) Tilstanden søvnparalyse dukker op som et fænomen flere steder i kulturhistorien og nu i et nyt nummer af kunstneren IAMJJ. Gæster: Jacob Stenfatt Jensen (kunstnernavn: IAMJJ) og Flemming Damgaard Nielsen, vært på podcasten Videnskabeligt Udfordret. (37:30) Hans Zimmer er en af verdens største filmkomponister og giver i dag koncert i Danmark. Han er særligt exceptionel til at lave stærke koncepter og bruger blandt andet i Dunkirk den auditive illusion Shepard Tone. Gæst: Niklas Schack, filmkomponist og underviser, Syddansk Musikkonservatorium. Vært: Maja Hald. Tilrettelagt af: Søren Berggreen Toft og Emil Mortensen. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne gang sætter vi fokus på svær overvægt, som flere og flere danskere lever med. Årsagerne til svær overvægt er komplekse. Tilstanden er forbundet med øget risiko for en række alvorlige livsstilssygdomme, psykisk belastning og meget stigma.I afsnittet møder vi Maibritt, som fortæller åbent og ærligt om det at leve med svær overvægt, kampen for at opnå og vedholde vægttab, og hvordan hun har lært sig selv at elske den krop, hun ser i spejlet.

Vi sætter fokus på svær overvægt, som flere og flere danskere lever med. Årsagerne til svær overvægt er komplekse. Tilstanden er forbundet med øget risiko for en række alvorlige livsstilssygdomme, psykisk belastning og meget stigma.I dette afsnit kan du høre John fortælle, hvordan han altid har kæmpet med svær overvægt, og hans oplevelse med medicinsk behandling. Han mærker, hvordan kroppen er belastet af den ekstra vægt og vil gerne længere ned i vægt, så han bedre kan løbe efter børnebørnene.

Barn som er tause i situasjoner der det er forventet å prate, men som snakker fritt hjemme, har ofte selektiv mutisme. Tilstanden antas å ha en prevalens på 0,03 % til 1,9 %, og symptomene oppstår vanligvis i 2–5-årsalderen. Men hva er det egentlig, og hvordan kan det behandles? Vi snakker med Hanne Kristensen, pensjonert barnepsykiater og en nestor på dette feltet.Artikkelen «Selektiv mutisme hos barn og unge» er skrevet av Hanne Kristensen og Beate Ørbeck. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 17/2021 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2021/11/klinisk-oversikt/selektiv-mutisme-hos-barn-og-unge Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Lisa Dahlbak Jacobsen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne Media    Coverillustrasjon: Stephen LeeArtikler nevnt:Selective Mutism: The Fraternal Twin of Childhood Social PhobiaAnxiety in Children with Selective Mutism: A Meta-analysisA common genetic variant in the neurexin superfamily member CNTNAP2 is associated with increased risk for selective mutism and social anxiety-related traitsSelective Mutism and Comorbidity With Developmental Disorder/Delay, Anxiety Disorder, and Elimination DisorderSelective Mutism and Social Anxiety Disorder: All in the Family?

Følelsen av sammenheng og identitet kan forstyrres av et svært svingende følelsesliv. Hvem er jeg når følelsene og tankene jeg har i dag, er diametralt motsatt av dem jeg hadde i går?Vi fortsetter samtalen på Universitetet i Agder, og tema er identitet. Jeg snakker med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Denne gangen innleder vi med en diskusjon rundt alvorlige psykiske plager og identitet. Vi snakker spesielt om ustabil personlighetsforstyrrelse av borderline type. Spørsmålet er om en person som føler så sterkt, og svinger mye i sine følelser, opplever en mindre grad av kontinuitet i seg selv, og at dette avstedkommer en følelse av en usammenhengende og svak identitet. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når følelsene svinger kraftig, svinger våre oppfattelser og meninger tilsvarende, og en slik tilstand skaper en følelse av psykisk uforutsigbarhet som er vanskelig å sjonglere, spesielt i relasjoner. Jeg vil begynne dagens episode med en kort introduksjon til denne såkalte personlighetsforstyrrelsen som handler om et svært ustabilt og svingende følelsesliv. Emosjonelt ustabil («borderline») personlighetsforstyrrelse regnes som en forholdsvis alvorlig psykisk lidelse med høy mortalitet, selvskading og selvdestruktiv atferd. Alle mennesker har en tendens til å fanges av følelser på en måte som hindrer et mer nyansert perspektiv. Det er noe som blant annet oppstår i krangler og konflikt for de fleste av oss, men når denne tendensen blir noe som berører personen hver dag og flere ganger om dagen, begynner man å se konturene av noe som kvalifiserer for en diagnose i psykisk helsevern. Det er ikke en sykdom, men et reaksjonsmønster, som alle kjenner til, men som hos borderline-personen blir mer toneangivende enn hos andre og dermed problematisk. Tilstanden er forbundet med en lang rekke negative livshendelser, som tidlig uførhet, familieproblemer, inngripen fra barnevern, vold, ulykker, rusmisbruk, høy frekvens av andre psykiske lidelser, sosial mistilpasning, lav livskvalitet og redusert livslengde.Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ofte hjelpesøkende, og de kontakter gjerne fastleger, psykiatrisk legevakt og allmenn legevakt i forbindelse med kriser, gjerne av suicidal art. Av samme grunn er de ofte innlagt i psykiatriske akuttavdelinger eller avlastningsavdelinger ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er mer omstridt om de drar nytte av lengre tids psykiatrisk døgnbehandling.Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse var tidligere ansett for å være svært vanskelig å behandle, men prognosen har bedret seg de senere årene, takket være utvikling av nye og mer effektive behandlingsmetoder. Det er ingen psykofarmaka som kan kurere tilstanden. Internasjonalt er det konsensus om at riktig behandling er psykoterapi. Behandlingen bør være langvarig, strukturert, sammenhengende, teoretisk velbegrunnet og gjerne basert på teamarbeid med tett samarbeidende terapeuter. Flere spesifikke behandlingsmetoder har vist god effekt: mentaliseringsbasert terapi (MBT), dialektisk atferdsterapi (DBT), skjematerapi, overføringsbasert psykoterapi, kognitiv analytisk terapi m.fl.Alle de ovennevnte behandlingsmetodene er utviklet utenfor Norge, men til forskjell fra medikamenter kan ikke disse behandlingsmetodene importeres i esker og deles ut til pasienter. Selv driver jeg mentaliseringbasert gruppeterapi og målgruppen er mennesker som sliter med den typen emosjonelle svinginger jeg beskriver her. Evnen til å observere seg selv reagere, og ikke bare reagere, er en type øvelse som til slutt gjør mester, og i dette tilfellet er en mester en person som opplever kontroll, oversikt og sammenheng i sitt eget følelsesliv.I dagens samtale med filosof Håvard Løkke ser vi på hvordan en kraftig bipolaritet i opplevelser kan medføre en følelse av identitetsproblematikk. Vi ser også på hvordan psykisk borderline-struktur, også kan spille seg ut i miljøet rundt en person som tenderer til svart/hvitt tenkning, impulsivitet og enormt skiftende humør. Da vi snakket sammen, ble Biden innsatt som president i USA, og spørsmålet er om den tiltagende polariseringen man så i USA er en direkte refleksjon av en leder med et svært emosjonelt ustabilt, narsissistisk og splittet sinn, altså Bidens forgjenger.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Følelsen av sammenheng og identitet kan forstyrres av et svært svingende følelsesliv. Hvem er jeg når følelsene og tankene jeg har i dag, er diametralt motsatt av dem jeg hadde i går?Vi fortsetter samtalen på Universitetet i Agder, og tema er identitet. Jeg snakker med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Denne gangen innleder vi med en diskusjon rundt alvorlige psykiske plager og identitet. Vi snakker spesielt om ustabil personlighetsforstyrrelse av borderline type. Spørsmålet er om en person som føler så sterkt, og svinger mye i sine følelser, opplever en mindre grad av kontinuitet i seg selv, og at dette avstedkommer en følelse av en usammenhengende og svak identitet. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når følelsene svinger kraftig, svinger våre oppfattelser og meninger tilsvarende, og en slik tilstand skaper en følelse av psykisk uforutsigbarhet som er vanskelig å sjonglere, spesielt i relasjoner. Jeg vil begynne dagens episode med en kort introduksjon til denne såkalte personlighetsforstyrrelsen som handler om et svært ustabilt og svingende følelsesliv. Emosjonelt ustabil («borderline») personlighetsforstyrrelse regnes som en forholdsvis alvorlig psykisk lidelse med høy mortalitet, selvskading og selvdestruktiv atferd. Alle mennesker har en tendens til å fanges av følelser på en måte som hindrer et mer nyansert perspektiv. Det er noe som blant annet oppstår i krangler og konflikt for de fleste av oss, men når denne tendensen blir noe som berører personen hver dag og flere ganger om dagen, begynner man å se konturene av noe som kvalifiserer for en diagnose i psykisk helsevern. Det er ikke en sykdom, men et reaksjonsmønster, som alle kjenner til, men som hos borderline-personen blir mer toneangivende enn hos andre og dermed problematisk. Tilstanden er forbundet med en lang rekke negative livshendelser, som tidlig uførhet, familieproblemer, inngripen fra barnevern, vold, ulykker, rusmisbruk, høy frekvens av andre psykiske lidelser, sosial mistilpasning, lav livskvalitet og redusert livslengde.Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ofte hjelpesøkende, og de kontakter gjerne fastleger, psykiatrisk legevakt og allmenn legevakt i forbindelse med kriser, gjerne av suicidal art. Av samme grunn er de ofte innlagt i psykiatriske akuttavdelinger eller avlastningsavdelinger ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er mer omstridt om de drar nytte av lengre tids psykiatrisk døgnbehandling.Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse var tidligere ansett for å være svært vanskelig å behandle, men prognosen har bedret seg de senere årene, takket være utvikling av nye og mer effektive behandlingsmetoder. Det er ingen psykofarmaka som kan kurere tilstanden. Internasjonalt er det konsensus om at riktig behandling er psykoterapi. Behandlingen bør være langvarig, strukturert, sammenhengende, teoretisk velbegrunnet og gjerne basert på teamarbeid med tett samarbeidende terapeuter. Flere spesifikke behandlingsmetoder har vist god effekt: mentaliseringsbasert terapi (MBT), dialektisk atferdsterapi (DBT), skjematerapi, overføringsbasert psykoterapi, kognitiv analytisk terapi m.fl.Alle de ovennevnte behandlingsmetodene er utviklet utenfor Norge, men til forskjell fra medikamenter kan ikke disse behandlingsmetodene importeres i esker og deles ut til pasienter. Selv driver jeg mentaliseringbasert gruppeterapi og målgruppen er mennesker som sliter med den typen emosjonelle svinginger jeg beskriver her. Evnen til å observere seg selv reagere, og ikke bare reagere, er en type øvelse som til slutt gjør mester, og i dette tilfellet er en mester en person som opplever kontroll, oversikt og sammenheng i sitt eget følelsesliv.I dagens samtale med filosof Håvard Løkke ser vi på hvordan en kraftig bipolaritet i opplevelser kan medføre en følelse av identitetsproblematikk. Vi ser også på hvordan psykisk borderline-struktur, også kan spille seg ut i miljøet rundt en person som tenderer til svart/hvitt tenkning, impulsivitet og enormt skiftende humør. Da vi snakket sammen, ble Biden innsatt som president i USA, og spørsmålet er om den tiltagende polariseringen man så i USA er en direkte refleksjon av en leder med et svært emosjonelt ustabilt, narsissistisk og splittet sinn, altså Bidens forgjenger.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tilstanden er 80 procent arvelig og handler om for langsomt modnede frontallapper og et dopamin-system i uorden. Psykiater Per Hove Thomsen fortæller om mennesker, der ikke kan regulere opmærksomheden og filtrere virkeligheden som os andre. Og om, hvorfor ADHD-træk, som har været glimrende i en fjern fortid, opleves som syge i nutiden. Podcasten er sponsoreret af Carlsbergfondet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Gynækomasti er betegnelsen for brystudvikling hos mænd. Tilstanden er relativt udbredt blandt mænd, og mange finder det til gene. Heldigvis kan man reducere brystudviklingen med en kosmetisk operation.I denne episode taler vi med vores plastikkirurg Bo Sonnich Rasmussen om gynækomasti. Vi taler om årsagerne til at nogle mænd udvikler brystvæv, og hvilke to typer mandlig brystudvikling, der findes.Du kan også høre om resultat og ar efter en reduktion af mandlig brystudvikling. Vil du gerne vide mere?Læs mere om gynækomastiBook en tid på 70275757 eller online.Hvor kan du finde AK Nygart?HjemmesideFacebookInstagramYoutube

Belastningen af den praktiserende læge kommer ikke blot fra arbejdsmængden, men også fra en skævvridning mod oplevede krav i form af guidelines, målepunkter, forløbsplaner, retningslinjer fra Sundhedsstyrelsen, beslutningsstøtte osv. I dette morads af eksterne krav kan lægen godt miste orienteringen i hverdagen og opgive arbejdet ud fra evidensbaseret medicin og det kliniske skøn. Tilstanden kan beskrives som etisk stress. Practicus 252, side 13-15.

Natt til onsdag 30.september norsk tid møttes Donald Trump og Joe Biden til debatt. Denne debatten har blitt omtalt som den verste debatten i amerikansk historie. Hva forteller debatten om det amerikanske demokratiet? Og hvordan skal vi tolke at Trump ikke tok avstand fra såkalte hvit-makt grupperinger, eller vil forplikte seg til å respektere valgresultatet? Gjest er Anders Romarheim, førsteamanuensis og leder for Senter for internasjonal sikkerhet.

Ukens gjester er Haris Mesic og Bjørn Brøndbo som er plastiske kirurger og jobber på Oslo Privatklinikk. Lipødem er en tilstand hvor fettceller samler seg, ofte i lår og legger, og dette kan være smertefullt. Tilstanden rammer flest kvinner og har vært ganske lite snakket om til nå, så la oss gjøre noe med det!

Andedammen handler i dag om Finn fra Nørhalne, der efter 20 år har fået styr på sin sukkersyge med hjælp fra chefen. Om Lise fra Asaa, der har 23 alpacaer. Og om et sort hul i forvaltningen, der bl.a. betyder, at man ikke reelt ved, hvordan Mariager Fjord har det. Skriv til programmet: anders@radionordjyske.dk

Man ser ikke mennesker, verden har ingenting å bidra med, det finnes ikke lenger en artig avisoverskrift og Henrik har fortsatt ikke hengt opp Pushwagnern sin. Tilstanden kalles kollektiv tristesse, og Henrik og Jannecke har ingenting på hjertet. Jannecke klemmer barna sine, og hvis coronapolitiet absolutt må ta henne på det, så ta det med Henrik.Marka er et 17. mai tog av Gore-Tex, og alle som har bein går på tur nå om dagen.Nostalgi er den mest utmattende følelsen i følge Jannecke, fordi det er så trist å tenke på alt som er forbi. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I ukens podkast gjester styreleder i Moss Fotballklubb, Klaus Hagerupsen Hansen, studioet og det blir snakket om klubbhus, det ekstraordinære årsmøtet om to uker og ikke minst redegjør han for den «røde sonen» som klubben er i økonomisk.

Som led i vores sommer børne føljeton, har vi en snak med børnelæge Tim Kristensen om Anafylaksi hos børn. En tilstand som ambulancetjenesten måske har en tendens til at underbehandle. I første afsnit af vores føljeton om børn, Episode 25, snakkede vi med børnelæge Tim Kristensen om "vurderingen af det akut syge børn". I denne episode snakker vi om den første af ialt tre specifikke tilstande. Anafylaksi er en livstruende tilstande som kræver hurtig anerkendelse og hurtig behandling. Anafylaksi kan være en svær tilstand at erkende. Der er mange forskellige symptomer og ikke alle symptomer præsenterer sig hver gang. Tilstanden kan derfor være svær at erkende, hvilket kan føre til forsinket behandling af denne livstruende tilstand. Den erfaring har Tim Kristensen også fra børnemodtagelsen på Herlev Hospital, hvor han ser børn med anafylaksi ankomme med forældre eller ambulance. I enkelte tilfælde har ambulancepersonalet eller forældrene, afventet med at iværksætte behandling fordi de har ventet indtil symptomerne blev tydeligere. I denne episode taler vi om hvad anafylaksi er, hvilke symptomer der kan ses og hvordan de præsenterer sig. Har du indspark, kommentarer, erfaringer eller ideer så skriv endelig i kommentarsporet her under. Abonner eller hent via iTunes for iOS og for android via Podbean. Nu også via TUNE IN Link til actioncard om behandlingen af anafylaksi. Denne er fælles for Reg H og Reg sj, men den bygger på anbefalingerne ud arbejdet i et bredt samarbejde mellem alle relevante selskaber. Flowchart Anafylaksi hos børn og voksne 231216Download Link til den fulde instruks. Denne indeholder mere uddybende viden og baggrund, plus den har alle symptomer og definitioner. Anafylaksi hos børn og voksne fuld guideline 081216Download Læs om anafylaksi på lægehåndbogen Tim Kristensen er udannet special læge i pædiatri og ansat som Overlæge på Børneafdelingen på Herlev hospital. Tim har tidligere været på børne afdelingen på Glostrup men flyttede med til Herlev da de fusionerede og bleb til en af Danmarks allerstørste børneafdelinger. Mange abulancereddere har måske mødt Tim, han har nemlig undervist på Ambulacebehandler uddannelsen og efter eget udsagn har han en svaghed for ambulance redderne. Han synes de er dygtige og vidensbegærlige. Tim har bidraget til bogen "Den Præhospitale Patient" hvor han sammen med sin kollega Kåre Lundstrøm fra Rigshospitalet som også har undervist på Ambulancebehandler uddannelsen. Tim er efter deltagelsen i FOAMmedic podcast blevet optaget i den prestige fyldte Hall of FOAM læs mere her Støt FOAMmedics arbejde med 5 eller 10 kr pr. podcast. Hvis du har lyst til at støtte vores arbejde med at lave lækker lyd og skrift så klik ind på 10er.dk og støt os med 5, 10 eller 15 pr. podcast episode, så bliver vi så sindsygt stolte og glade. Eller klik på 10'er logo her under og en pop-up løsning kommer frem. DISCLAIMER De råd og informationer som gives i denne podcast er vores fortolkning af det pågældende indhold, det er ikke den endegyldige sandhed og vi opfordrer som altid til at være kritisk over for den viden man hører og selv tjekke op på relevant viden og fakta. Du vil muligvis høre information om tilstande, produkter eller medikament, hvor du ikke har uddannelse eller delegation til at benytte den mulighed, men som udelukkende bliver omtalt, for at vi kan blive klogere i processen.Denne podcast er ikke en erstatning for dine lokale retningslinjer.

Kvinner angrer på at de anmelder voldtekter - fordi sakene tar så lang tid å etterforske. Tilstanden i politiet er verre enn noen gang, advarer bistandsadvokater. At det ikke ser ut som om Tyrkias president forlenger unntakstilstanden i landet - og dermed er den over i løpet av dagen. Bør Touren ta turen til Norge? Mange jobber nå for at Tour de France starter i Norge i 2021.

Cato (38 år) og Malin (25 år) har Beckwith-Wiedemanns syndrom og forteller i dette intervjuet om hvordan det var å vokse opp og å leve med diagnosen. De snakker om tema som egen fødsel, kreft, det å ha en forstørret tunge, sideforskjell, diverse operasjoner, mobbing og hvordan de har mestret livet med Beckwith-Wiedemanns syndrom. Kurskoordinator Kari Stensli på Frambu innleder intervjuet og overlege Anne Grethe Myhre på Frambu gir en kort medisinsk oversikt over syndromet. Opptaket ble gjort i forbindelse med et kurs på Frambu om overvekstsyndromer. Beckwith-Wiedemanns syndrom hører til gruppen overvekstsyndromer. Ordet syndrom er et ord som brukes når flere tegn og symptomer opptrer samtidig. Ved Beckwith-Wiedemann er disse symptomene hovedsakelig økt vekst, lavt blodsukker hos nyfødte og risiko for visse former for kreft i barnealderen. Tilstanden kan variere mye fra person til person. Mange fødes med navlebrokk og ulike organer kan være forstørrede. Stor tunge er karakteristisk. Noen få har økt risiko for svulster. Intellektuell og motorisk utvikling er som regel normal. Gå gjerne inn på www.frambu.no for mer informasjon.

** Brann i asylmottak i Hemsedal i Buskerud i natt. Alle beboere ble evakuert. ** Tilstanden for Norges forsvar er i verre enn før 9. april 1940. Det mener forsvarsvenner som kommer med opprop til regjeringen. ** Politiet i Oslo åpner nytt senter mot vold i nære relasjoner, men krisesenterets leder frykter at det kan overta deres funksjon. ** Republikanernes presidentkandidater var i debatt igjen i natt - temaene var innvandring, skatt og Midt-Østen

I Tearpeutens Værksted går vi i denne udsendelse mere i dybden med angst. Tilstanden er svær at forstå, for den der har det, og kan udtrykke sig på meget forskellige måder. Så hvordan kan vi kigge denne følgesvend i øjnene, og lære ikke at flygte fra angsten, men at møde og anerkende den, så den ikke fylder mere end hvad der dybest set er naturligt? Både terapeut Jesper Sloth og Rix Untidt har hvert deres personlige forhold til angst - men med meget forskellige fortegn.

Dårlig hygiene, sommel ,slurv og svikt i medisinske rutiner. Slik beskriver en pasient sitt møte med norsk sykehusvesen. Må vi miste verdighet når vi blir pasienter spør han i Dagsnytt 18 i dag. TIlstanden i norsk politi er mangelfull og kritikkverdig. Det skal være noe av konklusjonen i 22.juli-kommisjonens rapport som legges fram mandag. Oljefondet har tapt kraftig på Facebook og olje. Nå er tiden inne for å investere i Norge, mener Fremskrittspartiet. -Uansvarlig, svarer arbeiderpartiet

Hva er galt med filmkritikken i Norge? Spesialgjest: kulturjournalist og filmanmelder Inger Merete Hobbelstad.