Podcasts about innledning

InnledningViljestyrke er en grunnleggende menneskelig egenskap som gjør det mulig for oss å handle i tråd med våre langsiktige mål og verdier, snarere enn å gi etter for umiddelbare fristelser eller bekvemmeligheter. I denne episoden vil vi utforske betydningen av viljestyrke, dens psykologiske og filosofiske dimensjoner, og hvordan den kan dyrkes for å gjøre det som er meningsfullt, snarere enn det som er lettest.Hva er viljestyrke?Viljestyrke kan defineres som evnen til å kontrollere impulser og fristelser for å oppnå langsiktige mål. Den er ofte sett på som en begrenset ressurs som kan bli tømt gjennom bruk, men også styrket over tid med trening. Psykolog Roy Baumeister har vært en pioner i forskningen på viljestyrke, og hans teorier om ego depletion foreslår at viljestyrke fungerer som en muskel som kan bli utmattet, men også trenes og styrkes.Og for å gjøre det som er bra for oss på lang sikt, må vi ofte unngå en del fristelser og distraksjoner underveis, og nettopp her trenger vi viljestyrke. Hvordan står det til med befolkningens viljestyrke nå om dagen? Klarer vi å holde fokus over lengre tid, tenke dypt og følge lange resonnementer for å bli klokere på lang sikt? Eller bli de fleste av oss stort sett distrahert omtrent 5 ganger i minuttet? Her er det mye å snake om og utforske, og med det ønsker jeg deg velkommen til dagens episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette opptaket fra Eiendom Norge konferansen 2025 den 8. april hører du panelsamtale med styreleder og administrerende direktør Privatmegleren Grethe W. Meier (Eiendom Norge og Privatmegleren), nestleder i styret og administrerende direktør Martin Anmarkrud Kiligitto (Eiendom Norge og Nordvik Eiendomsmegling) og administrerende direktør Henning Lauridsen (Eiendom Norge).Innledning og moderering ved sjef for kommunikasjon og politikk Erik Lundesgaard (Eiendom Norge). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Antallet pasienter som blir vurdert med bildediagnostikk i Norge er betydelig, og i følge tall fra Folkehelseinstituttet er bildediagnostikken en vanlig del av diagnostisering i flere spesialistområder. I Vestre Viken har de gått litt lenger enn alle andre og koblet kunstig intelligens til røntgenanalyse. I løpet av et år med KI-løsningen i bruk har man vurdert 31 000 pasientbilder og frigjort ca. 5500 legekonsultasjoner.Er det utfordringer i bruk av kunstig intelligens i pasientbehandlingen, og hvordan bygger man tillit til en teknologi som skal ta avgjørelser av vesentlig betydning?I denne episoden snakker vi om hvordan KI er med å forenkler hverdagen og arbeidet med å tolke og forstå røntgenbilder, hvilke erfaringer man har opparbeidet seg i Vestre Viken med bruk av KI, og om veien videre. Vi skal også komme innom hvordan helseforetaket har blitt en spydspiss innen bruk av KI og arbeidet med å hjelpe andre sykehus i å ta i bruk kunstig intelligens.Gjestene våre i denne episoden:Elisabeth Askimdal Hersvik: Implementeringsleder KI ved Klinikk for medisinsk diagnostikkLine Tveiten: Radiograf og Implementeringsleder KI ved Klinikk for medisinsk diagnostikkNyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Vestre Vike HFKapittelinndeling(01:16) - Innledning til episoden (03:17) - Fra ide til implementering (07:21) - Hvordan KI brukes i dag (10:54) - Kvalitetsforbedring med KI (13:45) - Hvordan bygge tillit til KI-teknologien (18:06) - Hvor er utfordringene (20:37) - Look to Drammen (25:58) - Nye ting på gang (30:03) - Oppsummering

InnledningDybdepsykologi, et felt innen psykologien som ble grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet av blant andre Sigmund Freud og Carl Gustav Jung, fokuserer på å utforske det ubevisste sinnet for å forstå menneskets atferd og psykiske lidelser. Dybdepsykologien undersøker hvordan ubevisste prosesser påvirker bevisste tanker, følelser og atferd, og den benytter seg av teknikker som drømmetydning, frie assosiasjoner, og fantasier for å avdekke det ubevisste innholdet. Jeg skal nok en gang vende meg til menneskets ubevisste sjelsliv forstått via arketyper og mytologiske fortellinger. Jeg skal også inkludere en nesten mytisk person i dagnes refleksjonsrunde, nemlig den kontroversielle psykologen Jordan B. Peterson.Jordan Peterson, en kanadisk klinisk psykolog og professor, har ikke direkte tilknytning til grunnleggerne av dybdepsykologien, men hans arbeid viser tydelig innflytelse fra denne tradisjonen, spesielt fra Carl Jung. Petersons bok, "12 Rules for Life: An Antidote to Chaos", presenterer en rekke livsprinsipper som kombinerer psykologiske, filosofiske, og antropologiske innsikter for å hjelpe individer å navigere i livets kompleksitet. Jeg håper du blir med på reisen og kanskje ser din egen vei i ett litt klarere lys i løpet av den neste timen. Velkommen skal du være!AvslutningPetersons tilnærming i "12 Rules for Life" reflekterer dybdepsykologiens fokus på individets indre liv og viktigheten av å konfrontere og integrere det ubevisste. Blant annet trekker han veksler på Jungs konsept om arketyper og skyggen for å forklare hvordan konfrontasjon med våre mørkere sider kan føre til personlig vekst og forståelse.Her er en kort gjennomgang av noen av Petersons regler, sett gjennom linsen til dybdepsykologi: Stå oppreist med skuldrene tilbake - Kan tolkes som et råd om å møte verden med selvtillit og ansvar, anerkjennelse av eget verd, og en vilje til å ta på seg livets byrder, et tema som resonnerer med dybdepsykologiens fokus på individuasjon og personlig utvikling. Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for å hjelpe - Reflekterer ideen om selvomsorg og viktigheten av å anerkjenne og møte egne behov og sårbarheter, noe dybdepsykologien ser på som essensielt for å oppnå et balansert og integrert selv. Vær venner med mennesker som vil deg vel - Understreker betydningen av relasjoner og sosialt fellesskap, som også er viktige elementer i dybdepsykologisk terapi, hvor det å utforske og forbedre mellommenneskelige dynamikker kan føre til dypere selvforståelse og helbredelse. Sammenlign deg selv med den du var i går, ikke med noen andre er i dag - Dette rådet handler om personlig vekst og selvforbedring over tid, i tråd med dybdepsykologiens mål om individuasjon, eller prosessen med å bli et helt og unikt individ.Petersons verk, med dets vektlegging av individets indre reise, utforskning av det ubevisste, og anvendelsen av mytologiske og arketyperike fortellinger for å formidle livets læresetninger, resonnerer med dybdepsykologiens grunnleggende prinsipper. Selv om han ikke alltid direkte refererer til dybdepsykologi, er påvirkningen tydelig i hans forsøk på å veilede mennesker gjennom kaoset i det moderne liv ved å tilby et rammeverk forstått gjennom psykologisk og eksistensiell introspeksjon. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tirsdag 17. oktober 2023 ble 7 år gamle Torjus Seland funnet omkommet, etter å ha vært savnet i to dager i Lindesnes kommune. Hvorfor ble ikke gutten funnet når 1500 mennesker var ute å lette etter han? I dag skal vi snakke om hvordan redningskjeden jobbet disse to dagene og hva som er lærdommen fra en av de mest komplekse leteaksjonene i senere tid.Om episodenAksjonen involverte et bredt spekter av ressurser, inkludert nødetater, frivillige redningsorganisasjoner, luftressurser og uorganiserte frivillige. Agder politidistrikt anmodet i etterkant Hovedredningssentralen om å evaluere leteaksjonen. Formålet med evalueringen er å bidra til å forbedre redningstjenestens evne til å håndtere lignende situasjoner i fremtiden ved å identifisere læringspunkter og behov for endringer i systemperspektiv, leser vi i sammendraget av evalueringsrapporten, som kom i sommer. Leteaksjonen etter Torjus var både omfattende og kompleks. Rundt 300 profesjonelle frivillige, og anslagsvis 1200-1500 uorganiserte frivillige var involvert i søket etter syvåringen og la ned over 7000 timer i søk over de to døgnene leteaksjonen varte. Søkstimer fra de uorganiserte frivillige og nødetatene kommer i tillegg. På det meste var det fire helikoptre og opp mot åtte droner i lufta samtidig.I denne episoden snakker vi med personer som var sentrale både under, og i forbindelse med evalueringsarbeidet, om hensikten med evalueringsrapporten, hvilke læringspunkter den avdekket og hvordan disse skal forankres inn i hverdagen til alle som har sitt virke i redningskjeden.Gjestene våre i denne episoden:Kjetil Lussand er avdelingsdirektør ved Hovedredningssentralen - Sør, og har vært sentral i arbeidet med evalueringsrapporten.Vidar Arnesen er stabssjef i Agder politi og organiserte politiressursene under selve leteaksjonen, og har vært sentral i arbeidet med evalueringsrapporten.Per Kristian Askland er beredskapsansvarlig i Norske Redningshunder Agder, og satt i ILKO under leteaksjonen og koordinerte hunderessursene som ble bruk i søk etter Torjus.NyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Wenche Alsand / Norske redningshunderKapittelinndeling(00:38) - Innledning til episoden (02:36) - Innledning til rapporten (06:10) - Bakgrunn for leteaksjonen (10:11) - Behovet for å evaluere leteaksjonen (13:55) - Evalueringsrapporten: Sen varsling av HRS (23:37) - Evalueringsrapporten: Bedre loggføring (28:02) - Evaluerignsrapporten: Stor arbeidsbelastning (32:17) - Evalueringsrapporten: Bruk av statusmøter (35:42) - Evalueringsrapporten: Bedre implementering av veiledere (43:14) - Evalueringsrapporten: Bedre luftkoordinering (50:49) - Oppsummering Link til evalueringsrapportenhttps://www.hovedredningssentralen.no/evaluering-etter-leteaksjon-i-lindesnes-er-klar/

Arne Lund taler om Guds fred. Innledning om hvor Norge er på vei.Fra menigheten Norge for Kristus 24.11.2024.

Stadig oftere hører vi om unge voksne som flytter hjem igjen . for en kortere eller lengre periode. Det kan være mange årsaker; samlivsbrudd, dårlig økonomi, mistet jobben, eller venter på et studie som skal starte. Og uansett årsak, er det utfordrende for både foreldre og barn - for det er lett å gå inn i gamle roller.  Her besvarer vi et spørsmål fra en mor som har opplevd akkurat det; de voksne barna kommer hjem for korte eller lengre perioder. Hun opplever høye forventninger fra dem og strekker seg langt, og synes det er vanskelig når hun forsøker å sette grenser for seg selv og dem.   Du vil høre hvorfor Sigurd synes vi ikke skal kalle barna våre "barn" etter en viss alder - og vi snakker om de skiftende rollene: Når barn blir voksne, endrer også foreldrerollen seg. Tidligere roller kan være dypt inngrodde, og både foreldre og barn kan falle tilbake i gamle mønstre, særlig når de er sammen i lengre perioder. Dette kan gi følelsen av å bli satt tilbake til en rolle hun egentlig har vokst ut av.       Å være tydelig på sine egne behov og grenser er viktig, spesielt når barn forventer at foreldrene alltid skal være tilgjengelige på samme måte som før. En åpen dialog med de voksne barna kan bidra til at de forstår at dynamikken i forholdet også må forandre seg etter hvert som de selv vokser. Noen generelle tips fra oss . Bruk humor Vær i forkant  TA 100 % ansvar for forholdet   Å bli hørt og få respekt når du snakker handler om å utvikle både selvtillit og kommunikasjons-evner som gjør at andre lytter til deg. Her er noen effektive strategier som kan hjelpe:    Holdningen: Stå eller sitt oppreist og møt blikket til de du snakker med. Dette viser at du er trygg og tilstede. Stemmen: Snakk med en rolig og klar stemme. Varier toneleiet og tempoet for å holde folk interessert, men unngå å snakke for raskt. Dette gir inntrykk av selvsikkerhet og kontroll. Tydelighet: Vær kortfattet og presis. Å uttrykke seg klart og direkte gjør det lettere for andre å forstå hva du vil si, og det viser respekt for andres tid. Bruk håndbevegelser: Håndbevegelser kan understreke poengene dine og gjøre budskapet mer engasjerende. Nikk og lytt: Hvis du snakker i en samtale, vis at du lytter aktivt til andres synspunkter. Dette skaper respekt og gjør det mer sannsynlig at de vil lytte til deg når det er din tur. Smil og vær åpen: Et vennlig uttrykk viser at du er trygg, avslappet, og innstilt på dialog. Innledning, hovedpoeng og avslutning: Start med en kort oversikt over hva du vil snakke om, presenter hovedpunktene, og avslutt med en oppsummering eller et klart standpunkt. Bruk eksempler: Konkretisering gjennom eksempler gjør budskapet ditt mer forståelig og overbevisende. Folk forstår bedre når de ser noe for seg eller kan relatere til det. Vær respektfull: Selv om du er uenig, anerkjenn andres meninger. Dette viser at du verdsetter dem, noe som kan gjøre dem mer åpne for ditt synspunkt. Still spørsmål: Vis interesse for andres innspill. Spør åpne spørsmål som viser at du er engasjert og vil forstå deres perspektiv. Snakk fra hjertet: Folk kan ofte merke om du er ærlig og ekte. Når du deler dine egne følelser og erfaringer, vil folk lettere knytte seg til deg. Unngå jargong eller vanskelige ord: Det er viktig å snakke i et språk som både er naturlig for deg og lett for andre å forstå. Sett grenser på en vennlig måte: Hvis noen avbryter eller ikke gir deg rom, kan du høflig men bestemt si, “La meg fullføre, så skal jeg gjerne høre ditt synspunkt.” Øv på å si “jeg”-utsagn: I stedet for å si “Du tar feil,” prøv “Jeg ser det litt annerledes.” Dette gjør at folk føler seg mindre angrepet og mer åpne for diskusjon.  1. Utstrål trygghet og tydelighet2. Vær oppmerksom på kroppsspråket ditt3. Bygg opp budskapet ditt med struktur4. Vis at du bryr deg om andres perspektiver5. Vær deg selv og snakk autentisk6. Praktisk råd for å styrke respekten

Om episoden:Blod er noe av det mest verdifulle man har i kroppen. Ved en alvorlig ulykke er blødning og blødningssjokk en av de viktigste dødsårsakene blant yngre pasienter. Hva har historien lært oss om bruk av blod, og hvilken nytte har vi i den akuttmedisinske kjeden av vandrende blodbanker? Behandlingen av alvorlig blødning etter sykdom og skade har de siste tiårene gjennomgått ett paradigmeskifte. Nå handler det om å benytte behandlingsmetoder som støtter kroppens evne til å stoppe blødninger ved å tilføre blodprodukter så tidlig som mulig. Og målet er å motvirke de negative konsekvensene av blodtap og øke de fysiologiske reserve, slik at pasienten vil tåle videre behandling.I denne episoden snakker vi blant annet om viktigheten av å skjønne problemet og konsekvensene av blødningsjokk, rasjonalet for bruk av fullblod prehospitalt, utfordringer knyttet til bruk av fullblod og om sårbarhet og hvordan bygge en god akuttberedskap.Gjestene våre i denne episoden:Christopher Bjerkvig er anestesilege på luftambulansen i Bergen, jobber i forsvaret og har brukt de siste ni årene på å skrive en doktorgradsavhandling om tematikken.Geir Strandenes har jobbet med toraxanestesi og hjerteanestesi på Haukeland sykehus siden 1990, har vært mange år i luftambulansen i Bergen, og innehatt rollen som forsvarsoverlege i anestesi for å endre blodprotokollen i forsvaret. Han regnes også som en nestor innen bruken av fullblod.Britt Larsen Mehmi er kommuneoverlege og distriktslege i Vadsø, og jobber daglig med problemstillinger knyttet til beredskap og medisinsk rådgivning.NyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Marianne Wennesland / Stiftelsen Norsk LuftambulanseKapittelinndeling(01:17) - Innledning (04:21) - Hvorfor blod er så viktig (08:47) - Bruk av blod oppigjennom historien (16:32) - Sårbarhet og akuttberedskap (22:42) - Bruk av fullblod (36:38) - Blod og beredskap (39:19) - Oppsummering

Omfanget av bratt friluftsliv og turisme i fri natur har økt eksponentielt de siste ti årene. Norsk Luftambulanse leter etter mer effektive måter å hente pasienter som befinner seg på steder helikopteret ikke kan lande. Kan heis være nyttig?Om episoden:I prosjektet «Tilkomst til pasient» ser man på ulike metoder for å nå frem til folk som ligger uveisomt til. Dette er på steder der helikopteret ikke kan lande, ofte på fjellet, men også i urbane områder. Et av målene er å belyse fordeler og ulemper ved innføring av heis på legehelikoptrene.I dag benytter legehelikoptrene et 60 meter langt tau, festet under helikopteret, når man må hente ut en pasient i ulendt terreng. Nå vil vi finne ut om bruk av heis er mer effektivt og sikkert.Medvirkende:I denne episoden møter du LA-lege William Ottestad og redningsmann Thomas Nordgaard Dahle som sammen leder forskningsarbeidet. I tillegg prater vi med pilot Geir Arne Mathisen, som har ansvaret for det redningstekniske arbeidet rundt forskningsprosjektet.NyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:36) - Innledning på episoden (02:30) - Status på forskningsprosjektet (03:22) - Møt William Ottestad (05:08) - Møt Thomas Nordgaard Dahle (07:01) - Historien om prosjektet (11:13) - Hva skal man finne svar på (21:50) - Hvordan gjennomføres forskningen (26:51) - Så nærme virkeligheten som mulig (28:48) - Hva er erfaringene så langt (34:37) - Hva om heis blir innført

Defusing er en kortvarig støttesamtale som gjennomføres kort tid etter en traumatisk hendelse. Hvorfor er denne samtalen så viktig utover å få hjelp til å stabilisere følelsene, og hvem skal man ta samtalen med?  Om denne episoden:Den viktige samtalen er tema i fagpodkasten Akuttjournalen, og vi skal se nærmere på bruken av defusing og debriefing.Metodene er viktig innen krisehåndtering og hjelper personellet med å håndtere traumatiske opplevelser på en sunn måte, og bidrar til mental helse og organisatorisk læring. Å avdekke hvem som trenger ytterligere hjelp og støtte, samt å reflektere over hva som gikk bra, og hva som kunne ha vært gjort bedre, er avgjørende for å lære av erfaringene og forbedre fremtidige operasjoner.  Gjestene våre i denne episoden har vært en del av redningstjenesten i en årrekke, og snakker ut fra egne erfaringer og opplevelser, uten å ha en faglig utdanning på dette området. De vil dele sine råd og tips ut ifra hvordan de selv bruker defusing og debriefing i sitt daglige virke i redningstjenesten.MedvirkendeGjester i denne episoden er:Arnfinn Storli, Redningsmann på SAR Queen 330 Skv. ØrlandetHans Erik Kveum, Redningsmann SAR offshore i BristowEspen Rusten, Deltisbrannmann i Lesja og Dovre BrannvesenNyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:36) - Innledning til episoden (01:51) - Den viktige samtalen (07:38) - Å bygge en sunn kultur (10:10) - Hva skal vi snakke om (22:58) - Ærlighet (33:06) - Oppsummering

Om episodenI dag skal det handle om Kunstig intelligens (KI), en evne datamaskiner og systemer har til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Dette innebærer at maskiner kan lære, rasjonelt resonnere, oppfatte, handle og til og med løse problemer på måter som ligner menneskelig atferd. KI-algoritmer kan trekke konklusjoner basert på store mengder data og identifisere mønstre som mennesker kanskje ikke kan oppdage på egen hånd.I denne episoden vil du lære mer om dype nevrale nettverk, og hvordan KI-baserte systemer kan bli fremtidens viktigste hjelper i mange redningsaksjoner. Vi snakker også om hvordan kunstig intelligens kan implementeres i norske redningsaksjoner for å forbedre responsen og effektiviteten til redningstjenestene, og hvilke konkrete bruksområder som kan dra nytte av KI-teknologier. Vi stiller også spørsmålet om hvordan kan man sikre at KI-systemer er sikre og pålitelige, følger etiske retningslinjer og brukes i samsvar med personvernet, samtidig som man opprettholder en nødvendig fleksibilitet og tilpasningsevne for å kunne håndtere varierte og dynamiske nødsituasjoner. MedvirkendeI denne episoden snakker vi med:Jørgen Hauge Skogmo, leder for kunstig intelligens i TiepointJørgen Ronge, Operativ leder for politets droneavdelingNyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:37) - Innledning om hva KI er (02:35) - Hva KI overordnet kan bistå med (05:06) - Dype nevrale nettverk (11:29) - Hvorfor endre på noe som fungerer bra (14:56) - Hvor fort går utviklingen (16:38) - Forbedret overvåkning og situasjonsforståelse (21:44) - Hvor går grensen for hva som er godt nok (32:44) - Oppsummering

Denne episoden inngår i en serie vi har kalt Søk og redning, hvor vi skal fokusere på arbeidet som skjer i lufta og på bakken i forbindelse med en redningsaksjon.Om denne episoden:Siden høsten 2008 har i overkant av 100 personer mistet livet i snøskredulykker i Norge. Hvilke kompleksiteter står redningstjenesten ovenfor når man må skal redde noen som er tatt av skred?Og hvordan samhandler man best mulig som crew ute på ulykkesstedet i møte med i snø, vind og kulde? Hvordan forstår man best mulig et snøskred, og hvordan jobber man raskest mulig for å finne en person som er savnet?På Hems Camp Tromsø som arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse trener crewene på luftambulansehelikopterene i vinterlige omgivelser for å drille ferdighetene de må kunne, men som de sjeldent bruker. I denne episoden er vi med på trening og fullskala øvelse hvor teori skal omsettes ut i praksis.Fagpersoner du møter:I denne episoden snakker vi med:Vegard Standahl Olsen, skredekspert i Norsk Folkehjelp  Christen Tellefsen, redningsmann i Norsk LuftambulanseBård Rannestad, seksjonsoverlege for helikoptertjenesten ved UNNNyhetsbrev:Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:(00:00) - Åpning (01:24) - Innledning (02:26) - Vegard Olsen: Hvordan forstå et snøskred (07:03) - Christen Tellefsen: Rollen til en redningsmann (18:04) - Bård Rannestad: Utfordringer snø, vind og kulde gir (25:55) - Avslutning

Anders Martin Pedersen - Bergprekenen - Del 1 - Innledning - 11.02.2024

Tema: Johannes Åpenbaring [Innledning og kap.1,1-8] (E2406)

Tema: Johannes Åpenbaring [Innledning og kap.1,1-8] (E2406)

Tema: Johannes Åpenbaring [Innledning og kap.1,1-8] (E2406)

Tema: Johannes Åpenbaring [Innledning og kap.1,1-8] (E2406)

Tema: Johannes Åpenbaring [Innledning og kap.1,1-8] (E2406)

Episodebeskrivelse:Den norske befolkningen har høy tillit til at man får kompetent og rask hjelp når man trenger det, ved akutt sykdom og skade. Men samfunnsutviklingen tvinger frem endringer også i helsevesenet. Hvordan skal vi organisere fremtidens akuttmedisinske kjede, slik at den møter behovene i befolkningen også i fremtiden?Norge ligger helt i verdenstoppen i behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag, og helsepersonell er raskt på plass og gir kvalifisert helsehjelp ved alvorlig sykdom eller skade, viser tall fra OECD. Det tegnes tilsynelatende et positivt bilde av den akuttmedisinske kjeden. Samtidig er signalene fra politisk hold at vi i fremtiden må organisere oss annerledes, jobbe smartere og bruke mindre penger. Dette skjer samtidig som at eldrebølgen skyller over oss og mangelen på friske hender er blitt merkbart større.Dagens struktur, innhold og dimensjonering av ambulansetjenesten er ikke utformet til å dekke behovet fram mot 2035.For å prøve å gi noen svar på det har vi invitert tre personer i studio med ulik helsefaglig bakgrunn, men med et felles brennende engasjement for å gjøre det norske helsevesenet bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.Gjester:Bjørn Morten Øen er avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Han er også tidligere beredskapssjef i Helse Førde og paramedic.Jon-Ola Wattø er ambulansearbeider og avdelingssjef for prehospitale fellestjenester Midt-Norge. Han har vært sterkt delaktig i prosessen med å utvikle neste generasjons AMK-operasjonssystem, og elsker tall. Jørn Einar Rasmussen er seksjonsoverlege ved akuttmottaket ved Drammen sykehus i Vestre Viken, og leder av Norsk forening for Akutt- og Mottaksmedisin. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:(01:07) - Innledning (03:11) - Vi er ikke dimmensjonert for å møte fremtiden (07:22) - Hva trenger vi av fremtidige ressurser (11:04) - Flere hender i fremtidens sykehus (13:03) - Manglende utdanningsmuligheter (15:41) - Det svake leddet (21:06) - Samhandling og beredskap (30:20) - Viktigheten av å triagere

Episodebeskrivelse:I over 25 år har nødetatene trent på samhandling, og denne sommeren har samarbeidet på tvers av ulike sektorer blitt satt på tidenes prøve. Men har vi kommet så veldig mye lenger på alle disse årene, når en av Totalberedskapskommisjonens anbefaler er at samarbeidet fortsatt må styrkes?  I denne episoden snakker vi om Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid, fra den spede begynnelsen til hva det har blitt og hva det må være i fremtiden. Og for første gang spiller vi inn en episode med publikum i salen, som en del av jubileumsmarkeringen for TAS, som fant sted på Hønefoss tidligere i høst.Mye av treningen kan skje i hverdagen, men hvor godt nødetatene lykkes med samhandling handler mye om vilje til å trene sammen, egen treningskultur og prioriteringer. Vi vet at når en krise inntreffer, så bruker man det som ligger i ryggmargen. Derfor er det viktig å øve ofte så man vet hva man skal gjøre for hverandre på skadestedet. Samvirke kan man etablere, men samhandling må man trene på.Gjester:I denne episoden møter du Bjørn Danielsen, politimannen som var med å starte TAS-konseptet og som de siste tre årene har ledet etterutdanningsprosjeket for nødetatene ved Politihøyskolen. Vi har også med Mattis Hamborg, innsatsleder i politiet og Håvard Larsen, paramedic i Vestre Viken. Begge er også TAS-instruktører. I tillegg møter du statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementetMeld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelindeling:(00:34) - Innledning (02:00) - Bjørn Danielsen (03:53) - Hans-Petter Aasen (06:34) - Mattis Hamborg og Håvard Larsen (08:41) - Fra den spede begynnelsen (14:46) - Hvor stort er behovet for å samhandle (17:30) - Bruker vi nok penger på å øve (21:29) - Hva hindrer nødetatene i å trene mer (24:08) - Nå er det alvor (32:04) - Oppsummering

31.10.2023: kl. 18.00: Årsmøte i FBB-Østfold. Kl. 18.45. Tema: Hva gjør jeg med mine synder og mitt gamle menneske? Innledning ved pensj. sokneprest Harald Kaasa Hammer. Sted. Missingmyra bedehus. Arr. FBB-Østfold

Nasjonalt digitalt risikobilde er NSMs årlige rapport for å øke bevisstheten og motivere til bedre cybersikkerhet i offentlige og private virksomheter. Rapporten henvender seg til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver i alle sektorer, og tar opp problemstillinger knyttet til statssikkerhet, samfunnssikkerhet og individsikkerhet innenfor det digitale domenet. Rapporten er utarbeidet av Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) som er en del av NSM og samtidig et partnerskap mellom NSM og ulike offentlige og private virksomheter. Nasjonalt digitalt risikobilde er innlest som podkast av fagdirektør Roar Thon. Podkast versjonen inneholder ikke grafer, illustrasjoner og fotnoter tatt med. Rapporten kan leses i sin helhet på nsm.no

Arne Lund taler om navnet Jesus. Innledning om Israel.Fra menigheten Norge for Kristus 15.10.2023.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet Sikkerhetsfaglig råd 2023 Innlest av fagdirektør Roar Thon - Nasjonal sikkerhetsmyndighet En podkast fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet 2023

Filosofi med Einar Øverenget - Sesong 2: Politikk Vår oppfatning av politikk står i en bestemt tradisjon – og i denne serien forsøker vi å se dagens politiske liv i lys av den greske og romerske verden. Det store spørsmålet er – og har alltid vært – hvor mye skal folket slippe til i politikken? Vi skal se at selv i den demokratiske tradisjonen er det sterke begrensninger, og at disse begrensningene også har en historie. Alle former for politikk har rom for en elite med makt, og denne eliten vil alltid forsøke å beskytte seg selv. Filosofi med Einar Øverenget | S2E1: Politikk - En InnledningSe hele episoden her: https://youtu.be/QupvD3Nb9FI Filosofi med Einar Øverenget | S2E2: DemokratiSe hele episoden her: https://youtu.be/IYypzr0lfjI Filosofi med Einar Øverenget | S2E3: EmokratiSe hele episoden her: https://youtu.be/QNHw-8ZLu28 Filosofi med Einar Øverenget | S2E4: TeknokratiSe hele episoden her: https://youtu.be/GmdMJK0GgAA Filosofi med Einar Øverenget | S2E5: RetorikkSe hele episoden her: https://youtu.be/YX-f4O_Lze4 Filosofi med Einar Øverenget | S2E6: PropagandaSe hele episoden her: https://youtu.be/PdcaMSaYOSA ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Ler mer her: https://www.wolfgangweeuncut.no/sttt-wwu DONASJON: VIPPSOm du ønsker å donere via Vipps, kan du søke opp “Wolfgang Wee Uncut” eller bruke Vipps-nummer:#810608 ► WWU KLIPPKANALhttps://www.youtube.com/wwuklipp ► SOSIALE MEDIER:• Hjemmeside: http://www.wolfgangweeuncut.com• Instagram: https://www.instagram.com/wolfgangwee/• Facebook: https://www.facebook.com/wolfgangweeu...• Twitter: https://twitter.com/wolfgangwee• TikTok: https://www.tiktok.com/@wolfgangwee

Arne Lund taler om Guds mål for deg og meg.Innledning om veien videre.Fra menigheten Norge for Kristus 30.07.2023.

I år er det hundre år sida den newzealandske forfatteren Katherine Mansfield døde. I sin samtid var hun kritikerrost, skandaleomsust og mest av alt, kjent for sine noveller. Men hvem var hun egentlig? Innledning ved Øistein Hølleland, lesing ved Oda Cornelia Knudsen.

Arne Lund taler om den lidelse som fører til lydighet, seier og framgang. Innledning om visjon.Fra menigheten Norge for Kristus 25.06.2023.

Torrey Peters har gjort brakdebut med boka Detransition Baby, som er den første romanen av en transkvinne som når bredt ut på de internasjonale bestselgerlistene. Peters viser oss kompleksitetene i livet som trans, og sammenligner det å gå gjennom kjønnskorrigerende behandling, med cis-kvinner som gjennomgår en skilsmisse: Alt du trodde om hvordan fremtiden din skulle være må forkastes, og du må skape en helt ny identitet der samfunnet ikke har noen ferdige maler.Romanen handler om transkvinnen Reese som alltid har ønsket seg barn, hennes transkjønnede ekskjæreste Ames og hans gravide kjæreste. Kan de få til å være foreldre sammen, og hvordan skal i så fall det se ut? Hvem skal være rollemodellene? Hvordan skape et liv som transkvinne når så mange dører fortsatt er lukket?Detransition, Baby er nå ute på norsk i Kirsti Vogts oversettelse, og gir unik innsikt i hverdag og dilemmaer transpersoner står ovenfor. Romanen ble blant annet nominert til The Women's Prize for Fiction, og blir hyllet for komplekse transkarakterer og for å tegne et sannferdig bilde av transmiljøet i New York.Carline Tromp er forfatter, litteraturkritiker og redaksjonssekretær i Klassekampen, og møter Peters til samtale om kjønn, seksualitet, familie og å begynne på nytt.Samtalen introduseres av Christine Marie Jentoft, samfunnsdebattant og rådgiver for kjønnsmangfold i FRI, som har vært en viktig stemme i den norske transdebatten i over 10 år. Hun ble tildelt PKIs Ærespris for sin innsats for likeverd for LHBT-personer i 2022, og til Årets Skeive Forbilde på Regnbuegalla i 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

en sort klipperakt i havetsølvstråleog ellers hvittalt hvittÁbiid eadni / Havets mor (1994)Synnøve Persen har vært en markant kunstnerisk stemme i over 40 år. Hun har utgitt 5 diktsamlinger på nordsamisk, hvorav to har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris. I poesien hennes møter man et univers som er både grunnleggende jordisk og dypt spirituelt. Det nordnorske landskapet står sentralt, både konkret og i metaforisk betydning, der det blir utgangspunkt for skildringer av kjærlighet, sorg og tap og en eksistensiell søken etter mening. Dyreperspektiver, samisk mytologi og kritikk av naturforvaltningen forenes i en urkraft forankret i naturen.Persen er også en anerkjent billedkunstner, og var en av initiativtakerne til den såkalte Masi-gruppen, som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. Gjennom flere tiår har hun hatt en sentral posisjon i samisk kulturliv, og hun var en pådriverne for etableringen av Samisk kunstnersenter. Persen står også bak det første utkastet til det samiske flagget.Persen har mottatt en lang rekke priser for sitt arbeid, blant annet Kulturrådets ærespris, og ble i 2018 slått til kommandør av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sitt virke som forfatter og billedkunstner, og for fremragende samfunnsnyttig innsats for norsk og samisk kultur og samisk samfunnsutvikling.Også i poesien til Kristin Berget står naturen sentralt. Nå møtes de to til en samtale om poetikk og politikk, skriving og tilhørighet.Før samtalen gir forfatter Laila Stien en introduksjon til Persens virke som samisk forfatter og kulturarbeider. Stien har i mange år vært opptatt av samisk litteratur, har redigert antologier med moderne samisk litteratur, og oversatt og gjendiktet flere samiske forfattere til norsk, blant annet Rauni Magga Lukkari, Nils-Aslak Valkeapää og Synnøve Persens første diktsamling Blå fugler flyr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forsvarskommisjonen av 2021- Forsvar for fred og frihet.Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 202. Avgitt til Forsvarsdepartementet 3. mai 2023.Les hele rapporten på https://forsvarskommisjonen.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21.03.2023: FBB-Østfold: Temamøte: Når Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde. Innledning ved professor, dr. theol. Sverre Bøe. Glade givere søkes! (fbb.nu)

I podcasten TEKNOLOGIOPTIMISTENE møter Pia Kristensen Moe og Chul Christian Aamodt beslutningstakerne for de store IT-investeringene i bransjen, personene som leder de mest fremoverlente IT-selskapene, personene som løser de viktigste samfunnsoppdragene og menneskene i investeringsselskapene som muliggjør rask vekst hos IT-selskapene. Menneskeskapte klimaendringer er vår tids største trussel, og det grønne skiftet er avhengig av teknologioptimister.Målet vårt med podcastserien er å gi beslutningstakerne innenfor IT i energibransjen kunnskap for bedre beslutninger.Denne podcastepisoden er spilt inn hos Embriq på Teknologioptimistenes nettverkssamling.Medvirkende:Jens Haug, Director Products and Platforms, EmbriqPia Kristensen Moe, Teknologioptimist, EuropowerFoto: Hanne Winje, EmbriqSendingen er produsert av Europower Partner. Redaksjonen i Europower har ikke medvirket i produksjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25.10.2022: Kl. 18.00: Årsmøte. Kl. 18.45: Tema: Kristenlivets kors og herlighet. Innledning ved prest Harald Kaasa Hammer. Sted: Missingmyra bedehus, Missingmyrveien 6, Råde

Dette er opptak fra bibelkvelder i ImF Straume. Videoopptak også tilgjengelig, se ImF Straume sin Youtube-kanal eller oversikt på imfstraume.no

Innledning av taleserien Takknemlig del 2 av Henning Persson

Representerer de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering en trussel mot akademisk autonomi? Et styringstrykk med vekt på management og et stort administrativt apparat, kan gå på bekostning av kollegial styring og ledelse. Det gjelder også fremveksten av serviceuniversitetet med studenten i sentrum, og mer eksterne krav og standarder for kvalitet i høyere utdanning. Alt i alt ser det ut til at de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering representerer en trussel mot akademisk autonomi. Agnete Vabø er forskningsdekan ved Fakultetet for samfunnsvitenskap, OsloMet. Hun har nylig vært med på å utarbeide rapporten Et ytringsklima under press. Akademisk frihet og ytringsfrihet i en brytningstid (2021).   Møteleder: Anders Johansen

20.09.2022: Kl. 18.30: Tema: Vårt forhold til Det gamle testamentet. Har vi noe å lære av oldkirken? Innledning ved pastor Dagfinn Stærk. Sted: Missingmyra bedehus, Missingmyrveien 6, Råde   FBB ØSTFOLD

Du kan lytte til bibeltimene som ligger her gratis, men som en takk ville vi sette pris på om du støttet menigheten DELK Bergens arbeid med en gave på kontonummer 3624 63 90015 (Sparebanken vest) eller Vipps: 103439 (DELK Bergen)

Arne Lund sin preken "Veien til Guds kraft i våre liv".Innledning om åndens frukt (fortsettelse fra forrige søndags preken).Fra menigheten Norge for Kristus 04.09.2022.

Psykolog Joyce Pigao er avdelingssjef fra Østre Agder DPS. 16. august 2022 er hun med og arrangerer en spennende fagdag om erfaringskompetanse og brukemedvirkning på Bjorbekk i Arendal. I denne episoden forteller hun om fagdagen, og hvordan pårørende og mennesker med erfaring er verdifulle for å gi best mulig oppfølging av mennesker med ulike psykiske utfordringer. Her kan du se programmet: Erfaringer er ikkje kva som hender oss, men kva me gjer med det som hender oss!» (Aldous Huxley) 16. august: Erfaringskompetanse og brukermedvirkning i helsetjenesten! Program i regi av DPS Østre Agder med fokus på erfaringskompetanse og brukermedvirkning under Arendals uka. Sted: DPS Østre Agder, Bjorbekk/Arendal. 10:00 -10:30 Velkommen og åpning ved fylkesordfører Arne Thomassen Appell ved Jan Helge Yannis Messel fra LEVE Appell ved Anne Marie Løland fra Rom for Råd og Muligheter (ROM) 10:30-11:10 Foredrag ved Trond Aare, spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin, avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter og fagsjef i Psykisk helsevern i Helse Førde 11:15-11:45 Åpning av kunstutstillingen: Psykososial helse, miljø og sikkerhet (PSHMS) Psykiatrisk kunstutstilling ved tidligere tjenestebruker Ralf Corneliussen fra stiftelsen Livs-Lyst, innledning ved Joyce Pigao, leder av DPS Østre Agder 11:45-12:30 Erfaringskompetanse kan skape håpved Solveig Bartun Rob, erfaringskonsulent ved Kronstad DPS i Helse Bergen 1230-1330 Pølser og is på tunet 1330-1415 Brukermedvirkning i ulike grader på ulike felt ved Gunnhild Ruud Lindvig, tidligere tjenestebruker og erfaringskonsulent, nåværende førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse, UiA 1430-1515 «Bruk brukeren» prosjektet ved Kim Fangen, Elin Lien og DPS Østre Agder erfaringsmedarbeidere Geir Høie Ludvigsen og Hanne Kjølsen Wærenskjold 15:30-16:30 Kick-off: Forebygging av depresjon og selvmord – folkehelsekampanje og opplæringstiltak i Arendal kommune ved Arendal kommune og DPS Østre Agder i samarbeid med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og- forebygging (NSSF) · Velkommen og presentasjon av kampanjen! · Innledning ved NSSF ved seniorrådgiver Egil Haga og enhetsleder DPS Østre Agder Hilde Thomasse · Akutte tjenester i Arendal kommune presenterer seg bl.a. Kirkens SOS v/Asle Bjorvatn og legevakta · Arendalshjelpa presenterer seg · Ambulant akutt team (AAT) presenterer seg ved overlege og teamlede Eliin Møster 16:30 – 18:00 Mingling & fingerfood, Film fra Helse Vest: Når pasienterfaring blir jobb! Innledning v/Solveig Bartun Rob

Målet for denne episoden er å inspirere og utfordre folk til å kjenne Jesus slik han beskrives som grunnvollen i Heb.6,1-2. Forfatteren av brevet tydeliggjør at han vil “la den grunnleggende læren om Kristus ligge...og ikke igjen legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger, tro på Gud, med lære om dåp(er), om Håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom”. Hva betyr egentlig dette? Når er en grunnvoll i et liv lagt egentlig? Hva skal til for at vi kjenner Kristus gjennom læren på disse områder? Dette og andre spørsmål adresserer vi i denne første av 8 episoder om “Grunnvollen Jesus Kristus utifra Heb.6,1-2” Nøkkel vers i denne episoden: - Heb.5,12 - 6,2 - 1.Kor.3,11-14 - 1.Joh.2,12-14 - Kol.2,6 - 23

Fra KÅKÅnomics 2021 Vil du ha høyere lønn? Kvinner har til alle tider hatt lavere lønn enn menn. Hvorfor er det slik? Og hva kan du gjøre med det? Få gode råd til hvilke grep du kan ta for å forhandle deg til høyere lønn og hør hvorfor det fortsatt er et tabu for mange kvinner å snakke om penger. Og hva slags erfaringer har unge kvinner? Innledning og moderasjon ved Anita Hoemsnes, kommentator DN, ute med boka «Penga og livet. Ta grep om egen økonomi – bli en økonomisk superkvinne». Deltagere: – Mari Rege, professor samfunnsøkonomi ved HH UiS med arbeid og utdanning som forskningsfelt – Live Olsen Hølmo, markedsansvarlig for Econa Ung, som har gjort en del forskning sammen med Core-senter for likestillingsforskning om økende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter at kvinner får barn.

Fra KÅKÅnomics 2021 Ny teknologi og nye aktører i finansbransjen kan få store konsekvenser for både publikum og bransje. Men vil det også kunne bidra til at vi får et pengevesen som er fundamentalt forskjellig fra det vi har i dag? Vil banker og nasjonale valutaer om noen år være utkonkurrert av globale teknologikjemper og kryptovaluta? Og hva vil dette kunne bety for Norges Banks rolle og ansvar? Innledning ved Ida Wolden Bache, visesentralbanksjef i Norges Bank. Kommentatorer og panel: – Trine Stangeland, adm. dir Sandnes sparebank – Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge – Torbjørn Bull Jenssen, daglig leder i Arcane krypto  Moderator Harald Espedal, investor og næringslivsleder.

I denne episoden starter P7-pastor Ingvald Kårbø med en ny undervisningsserie med utgangspunkt i Hebreerbrevet. Episoden tar opp en del grunnleggende spørsmål knyttet til Hebreerbrevet for å bygge et fundament for hvordan vi kan forstå innholdet i dette brevet. Ord til liv er produsert av P7 Kristen Riksradio. For mer informasjon, besøk gjerne p7.no. Følg gjerne Ord til liv på Facebook: www.facebook.com/ordtilliv

FBB-Østfold: Mandag 11. oktober kl. 18.00. Årsmøte i FBB-Østfold. Møte samme dag kl. 18.45. Tema: Mann og kvinne i heim og menighet. Innledning ved pastor Stein Solberg. Sted: Betlehem Borgen, Torvaldslyst 3, 1738 Borgenhaugen. Arr. FBB-Østfold

FBB-Østfold: Man. 6.  september kl. 18.30. Tema: Hvorfor bekjennelsesskrifter? Innledning ved pastor og tidligere lektor Olav Rørtveit. Sted: Missingmyra bedehus,

02.09.2021 - 1. Historisk bakgrunn og CAs fortale. – Knut Alfsvåg. Respondent Eirik-Kornelius Garnes-Lunde

Titus er et kort brev som det ikke henvises til så ofte, men her er det (selvfølgelig) mye bra å oppdage. I denne første delen ser vi på den historiske bakgrunnen og på strukturen for brevet (som faktisk har en teologisk funksjon). Deretter snakker vi om kravene som Paulus setter til eldste i en menighet (1:6-9), og […]

Apostlenes gjerninger er del 2 av Lukasevangeliet og er samtidig et historieverk som gir oss innblikk i den tidligste kirkehistorie og misjonen i de første tiårene etter Jesus. Lukas viser hvordan evangeliet ble spredt over hele Romerriket helt til hovedstaden Roma. Denne første delen er en innledning med overblikk over hele boka. Presentasjon på nettsida, jingle fra […]