Podcasts about naturhistorisk

Naturen sitt lydspor har endra seg drastisk. Kva gjer det med musikken vi lagar, helsa vår og fuglane ikring oss? Høyr fugleforskar Arild Johnsen ved Naturhistorisk museum, komponist Hanne Hukkelberg og psykolog Nora Nord Rydningen snakke om naturlydane som forsvinn. Programleiar er Monica Bjermeland.    

Fotosyntese er blitt kalt verdens viktigste oppfinnelse. Her blir energien i sollys sammen med karbondioksid, CO2, fra lufta omgjort til sukker og oksygen, som vi dyr og mennesker lever av. Og når trær vokser, så kommer den nye biomassen fra kondensert luft.  Grønt er livets farge fordi klorofyllet hvor fotosyntesen foregår i planter er grønt. Dagens gjest er professor i botanikk ved Naturhistorisk museum i Oslo, og vi snakker blant annet om plantenes historie, struktur, variasjon, organisering og intelligens.

I denne episoden snakker vi om et høyteknologisk insekthotell som har flyttet inn på Botanisk hage. Det har fått navnet Tøyen Bee & Bee og er et samarbeid mellom Naturhistorisk museum, Atea og IBM.Tidligere i år kom rapporten «The Global Risks Report 2023» som beskriver de største truslene vi står overfor de nærmeste 10 årene. Ett av disse er tap av biologisk mangfold.Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alt liv på jorda - millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og økosystemet de er en del av. Antall arter synker dessverre i høyt tempo. Hvordan kan et insekthotell bidra til kunnskapsutvikling slik at vi kan ta bedre vare på insektene, og hvilken rolle spiller teknologi for å løse de utfordringene vi står overfor?Ukens gjester er Hallvard Elven, insektforsker ved Naturhistorisk museum, Bjørn Hegle, rådgiver iOt i Atea, og Lars Nordbryhn, seniorarkitekt, IBM. Programleder er Christian Brosstad, Atea.Her finner du mer info om insektshotellet: https://www.nhm.uio.no/toyen-bee-and-bee/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som dreng kogte han dyrekranier inde på sit værelse. Synet af en udstoppet bjørn sendte ham på sporet, men hvorfor er han først interesseret i dyr, når de er holdt op med at trække vejret? Har han favoritter? Og findes der døde dyr, han ikke vil bryde sig om at få fingrene og knivene i ved flåbordet? Naturhistorisk konservator Abdi Hedayat er tilbage i studiet med sprængfarlige overraskelser og dramatiske historier. Gæst: Abdi Hedayat, Naturhistorisk konservator på Statens Naturhistoriske Museum. Værter: Biologerne Johan Olsen & Vicky Knudsen. Producer: Carsten Nielsen. vildtnaturligt@dr.dk

Denne episoden ble først publisert 7. april 2022. Mange planter utgjør et vakkert skue og er til glede for de fleste. Men har du tenkt på at flere av dem kan være livsfarlige? At kun en liten bit kan være fatal? Eller kanskje enda verre; at giftige planter gjennom tidene har blitt brukt som brutale mordvåpen? I ukens påskeepisode snakker lege Marianne Madland Hagesæther og botaniker Charlotte Sletten Bjorå om ulike planter man bør være spesielt obs på, historiske mord, hvilke symptomer som er typiske og hvordan man kan gå frem for å diagnostisere og behandle. Hagesæther er lege i spesialisering i klinisk farmakologi ved Oslo universitetssykehus og Bjorå er førsteamanuensis i systematisk botanikk og leder for Norges største herbarium ved Naturhistorisk museum. De er to av forfatterne bak en ny artikkel om temaet. Essayet «Planter – det perfekte mordvåpen?» er skrevet av Marianne Madland Hagesæther, Henrik Andreas Torp, Kristian Ingebrigtsen, Charlotte Sletten Bjorå, Anita von Krogh og Merete S. Vevelstad. Det kan leses i Tidsskriftet nr. 6/2022, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2022/04/essay/planter-det-perfekte-mordvapen Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no Stetoskopet produseres av Synne Muggerud Sørensen, Sigurd Ziegler, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee Artikler nevnt: Flowers of evil Please Don't Eat the Daffodils

Millioner af døde dyr havner på museer. Alene Statens Naturhistoriske Museum i København ligger inde med 14 millioner nummererede genstande inklusive det komplette skelet fra en blåhval. Men hvad er værd at tage med, når samlingen snart skal flyttes? Hvad skal vi i det hele taget med alle de døde dyr? Og kan selv erfarne konservatorer have svært ved at klare mosten af død og råddenskab, når de dissekerer en strandet hval eller skeletterer en bæver? Gæst: Naturhistorisk konservator Abdi Hedayat, Statens Naturhistoriske Museum. Værter: Biologerne Johan Olsen & Vicky Knudsen. Producer: Carsten Nielsen. vildtnaturligt@dr.dk

Førsteamanuensis Charlotte Sletten Bjorå på Naturhistorisk museum er lederen for landets største herbarium. Om kort tid utgir hun en ny norsk flora. Uten floraer er det umulig å si hvilke planter som er utrydningstruet. Hun har også trosset krokodiller og væpnete menn for å kartlegge det biologiske mangfoldet i Afrika. Programleder er Yngve Vogt, journalist i forskningsmagasinet Apollon. 

Etter 10 års arbeid har endelig geologibygget på Naturhistorisk museum åpna dørene på nytt - med en spektakulær utstilling som tar for seg hele jordas 4,5 milliarder år gamle historie. Vi møter dinosauren Roar, apejenta Ida, og vår formor Lucy. Vi beundrer Jon Larsens mikrometeoritter og 20 tonn krystaller fra kalkgruvene i Brevik. Guide: Jørn Hurum. Hør episoden i appen NRK Radio

I anledning nyåpning på Naturhistorisk museum har Zoolog Petter Bøckman lovet å steike vafler til alle som kom på denne åpningssendinga. Vi kan røpe at han måtte krype til korset og be om hjelp. Men vaflene blei gode. Ellers svarer panelet på følgende spørsmål: - Er det trygt å vanne med 'gullvann' - selv om man går på medisin? - Hva er det som presser lavaen opp av en vulkan? - Har fugler astma? - Hvorfor skrur alle trær seg MOT klokka? - Kan vulkaner manipuleres, feks med små bomber? - Hvorfor har laks to kopier av genene sine, og hveten seks? - Hvis nåletrær ikke feller "blader", hvorfor er takrenna full av tørre barnål? - Hvorfor er det ikke flere dyr som spiser granbar? - Er grunnen trygg under huset mitt? Panelet: Geolog Henrik Svensen Zoolog Petter Bøckman Botaniker Charlotte Sletten Bjorå. Hør episoden i appen NRK Radio

Plantekunnskap fra svartebøker og urtemedisin er temaet når forskere forteller om alt fra heksedoktorer på feltarbeid til hvordan alkoholisme ble kurert på 1700-tallet. Professor i kulturhistorie, Ane Ohrvik, vil finne ut om oppskrifter i gamle svartebøker og legebøker kan ha noe for seg. Førsteamanuensis Charlotte Bjorå ved Naturhistorisk museum prøver å bevare utrydningstruet Aloe vera ved å finne ut om bruken av den er en trussel.  Programleder er Elina Melteig. 

Bli med på leikBjørn Aksel Bjerke er takserdermist og jobber i fuglesamlingen på Naturhistorisk museum. Bjørn Aksel Bjerke kan mye om leiken til både orrfugl og tiur.Naturfotopodden er produsert av NM i Naturfoto og bladet Villmarksliv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange planter utgjør et vakkert skue og er til glede for de fleste. Men har du tenkt på at flere av dem kan være livsfarlige? At kun en liten bit kan være fatal? Eller kanskje enda verre; at giftige planter gjennom tidene har blitt brukt som brutale mordvåpen? I ukens påskeepisode snakker lege Marianne Madland Hagesæther og botaniker Charlotte Sletten Bjorå om ulike planter man bør være spesielt obs på, historiske mord, hvilke symptomer som er typiske og hvordan man kan gå frem for å diagnostisere og behandle. Hagesæther er lege i spesialisering i klinisk farmakologi ved Oslo universitetssykehus og Bjorå er førsteamanuensis i systematisk botanikk og leder for Norges største herbarium ved Naturhistorisk museum. De er to av forfatterne bak en ny artikkel om temaet. Essayet «Planter – det perfekte mordvåpen?» er skrevet av Marianne Madland Hagesæther, Henrik Andreas Torp, Kristian Ingebrigtsen, Charlotte Sletten Bjorå, Anita von Krogh og Merete S. Vevelstad. Det kan leses i Tidsskriftet nr. 6/2022, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2022/04/essay/planter-det-perfekte-mordvapen Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen LeeArtikler nevnt:Flowers of evilPlease Don't Eat the Daffodils

Universet av katter og agurker er stort, Øystein tester om også hunder blir redd av agurker. Zoolog ved Naturhistorisk museum, Petter Bøckmann, forteller om hvorfor kattene blir redde, og kollega Dyveke har selv testet på sine katter, men ble de redde? Hva lærte du på din første sommerjobb? Lytterne deler sine historier. Nå bør du passe på for mattilsynet kan komme for å se i kjøleskapet ditt. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Mellem jul (og lidt efter) nytår vil Kraniebruds vikar, Andrew Davidson, gennemgå en række monstre med horror-eksperten, Mathias Clasen. I tredje udsendelse hyler vi mod fuldmånen og slipper vores indre ulv løs, men det kommer altså med en pris: Varulven. Medvirkende: Mathias Clasen, leder af Recreational Fear Lab, Ole Eggers Bjælde, astrofysiker ved Aarhus Universitet, Kent Olsen, videnskabelig chef og forsker ved Naturhistorisk museum i Aarhus. Vært: Andrew Davidson See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mellem jul (og lidt efter) nytår vil Kraniebruds vikar, Andrew Davidson, gennemgå en række monstre med horror-eksperten, Mathias Clasen. I anden udsendelse handler det om blodsugeren, der afskyr sollys og hvidløg, men som til gengæld er en ren plage, når mørket har lagt sig: Vampyren. Medvirkende: Mathias Clasen, leder af Recreational Fear Lab, Emil Skovgaard Brandtoft, biolog på Naturhistorisk museum, Katrine Frøkjær Baunvig, lektor og leder af Center for Grundtvigforskning på Aarhus Universitet. Vært: Andrew Davidson See omnystudio.com/listener for privacy information.

Flaggermusen har fått et litt dårlig rykte etter at koronapandemien brøt løs, men er det fortjent? Har den kanskje noen mindre kjente positive sider også? Vi snakker med biolog Halvard Elven ved Naturhistorisk museum i Oslo.   

I dag blev det offentliggjort at den ikoniske satire tegneserie South Park er blevet forlænget. Serien der har kørt siden slutningen af 90'erne og nu får den minimum 6 sæsoner og 14 film mere. Kontrakten er 900 millioner dollars værd. South Park har skrevet sig ind i historien som en af de mest toneangivende satireserier de sidste 25 år og en serie, der har gjort grin med så godt som alt og alle. I dag begynder Copenhagen Historic Grand Prix endnu en gang. Det er en fejring af gamle racerbiler, danske og udenlandske racerkørere og et slaraffenland for folk med benzin i blodet. Nu står den på italiensk mafia. For i går blev Domenico Paviglianti anholdt i Madrid. Han er en af lederne i den italienske mafia 'Ndrangheta og bliver kaldt ”bossernes boss” og en af Italiens mest eftersøgte flygtninge, det skriver Ritzau. Vi tegner et portræt af den syditalienske mafia. Hvis du hørte 4-Toget i går lidt i fire, så blev du sammen med os meget klogere på en gigantisk læderskildpadde, der er skyllet i land på stranden ved Ballum i Sydvestjylland. Vi snakker med Charlotte Thøstesen igen, om hvordan obduktionen gik. Tre gange på tre år er der væltet en lastbil med skinker i den samme rundkørsel i Nykøbing Falster. Det fortalte vores kollegaer på Radio4 Morgen. Tidligere i denne uge skete det igen. En lastbil med skinker lagde sig på tværs i rundkørslen. Men Nykøbing Falster er ikke det eneste sted den slags ulykker finder sted. Det seneste år er skinkelastbiler også væltet andre steder i landet. Medvirkende: Dennis Meyhoff Brink, satireforsker DIS. Cecilie Marie Meyer, cand. Mag I Italiensk. Søren Clauding, motorsportsskribent og manden bag Motorsiden.dk. Charlotte Bie Thøstesen, Naturhistorisk inspektør, Fiskeri og søfartsmuseet i Esbjerg. Kørelæreren Villy Frank Schaumann. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I nat var den danske skateboard legende Rune Glifberg i aktion ved de olympiske lege i Tokyo. I disciplinen park blev det desværre ikke til en finaleplads til danskeren, som en del stiftede bekendtskab med i begyndelsen af 00'erne som fast inventar i PlayStation-spillet Tony Hawks Pro Skater. Vi taler med Rasmus Lolholm som er skateboardekspert, har arrangeret konkurrencer, været international dommer og brugt en stor del af sit liv i skateboard-miljøet. Politiken bringer i dag en historie, hvor skuespillerinden Birthe Neumann fortæller, hvad hun får i løn, for sin nye film Pagten, hvor hun spiller Karen Blixen. Dermed bryder hun et ret stærkt dansk tabu - for som sagt, så er løn jo ikke noget, vi snakker åbent om - men det skulle vi måske tage at gøre. For det kan faktisk hjælpe os i jagten mod at opnå ligeløn. Nu skal vi have fat i en gang lokalhistorie i Sønderjylland. Man skulle næsten tro, det var et H.C. Andersen eventyr - sabelkvasten har nemlig fundet hjem. På Sønderborg Slot står en to en halv meter høj statue, der forestiller den tyske Kejser Wilhelm d. 1. Den har stået på torvet i Haderslev, været gemt væk i en kælder og glemt bag en lade. Mere om statuens vilde historie senere. Men først skal vi høre historien om, hvordan kvasten blev væk - og siden fandt hjem igen. Sidste november var børnene fra Børnehaven Havbrisen på udflugt til stranden ved Ballum. De små poder har sikkert været hvinende lykkelige over at være ude i den hårde vind ved vestkysten. Men på stranden finder de noget, som de helt sikkert, selv med deres børnefantasi dårligt kunne forestille sig. En gigantisk læderskildpadde var skyllet i land. Medvirkende: Rasmus Lolholm, skateboardekspert, har arrangeret konkurrencer, været international dommer og brugt en stor del af sit liv i skateboard-miljøet. Morten Emmerik Wøldike Chefkonsulent og teamleder for køn og ligestilling og Ligebehandling ved Institut for menneskerettigheder. Anna Elisabeth Jessen, journalist, forfatter. René Rasmussen, museumsinspektør ved Museum Sønderjylland. Charlotte Bie Thøstesen, Naturhistorisk inspektør, Fiskeri og søfartsmuseet i Esbjerg. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen - elever fra hele krever nå politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen møte dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i bærekraft - nå som bærekraft er del av de nye læreplanene i skolen? - Skolestreiken er unik i skolehistorien. Tidligere foregikk denne typen markeringer innenfor skolens rammer, sier Ole Andreas Kvamme. Han forsker på etikk og bærekraft i skolen og er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ved Universitetet i Oslo. Hør samtale mellom Ole Andreas Kvamme og Marianne Guriby, molekylærbiolog, lærer og formidler ved Klimahuset, der hun underviser unge mennesker om klimaendringer. Klimahuset er et nytt utstillingsbygg ved Naturhistorisk museum på Tøyen, som feiret ettårsbursdag forrige uke. Programleder er Elise Koppang Frøjd.

Hvordan er det å være “riksbiolog”, allviter og universitetslektor ved Naturhistorisk museum? 

Zoolog, universitetslektor ved Naturhistorisk museum i Oslo og kjent fra norske medier for å formidle historier om dyr på en engasjerende måte. Han er ulveforkjemper. Syns folk skal slutte å bry seg om brunsnegler. Og mener at katter ikke har noe i norsk fauna å gjøre.

Mange naturperler ligger på private arealer, hvor vi har begrænset muligheder for at træde til og beskytte naturværdierne. I dag ser vi på mulighederne for at beskytte naturen på netop de private arealer. I studiet har Stine Tuxen besøg af Bo Levesen, der som biolog i Vejle Kommune, har gode erfaringer med mange forskellige former for samarbejder med private lodsejere. Rasmus Ejrnæs er taget på feltreportage, for at se på et stort naturgenopretningsprojekt på privat jord tilhørende Rosenfeldt Gods, på Knudshoved Odde. Her arbejder man på at genoprette kystnaturen og sikre bestanden af klokkefrøer, som kvækker med deres smukke klokkelyde, netop nu. I ugens tråd ser Stine Tuxen nærmere på Naturstyrelsens nye kampagne ""The Big Five"" og for at få nogle forskellige bud på Danmarks ""Big Five"" ringer hun til Jacob Harrekilde Jensen, skovrider i Naturstyrelsen Fyn, Carsten Rahbek, professor ved AU, Morten D.D. Hansen fra Naturhistorisk museum Århus, Claus Lind Christiansen, formand for Danmarks Jægerforbund og til Jens-Christian Svenningcenterleder på AU. Det giver mange forskellige bud og vinkler på ikonarter i dansk natur. Dagens art på naturtelefonen er en bille med en noget anderledes kulinarisk smag.

Mange naturperler ligger på private arealer, hvor vi har begrænset muligheder for at træde til og beskytte naturværdierne. I dag ser vi på mulighederne for at beskytte naturen på netop de private arealer. I studiet har Stine Tuxen besøg af Bo Levesen, der som biolog i Vejle Kommune, har gode erfaringer med mange forskellige former for samarbejder med private lodsejere. Rasmus Ejrnæs er taget på feltreportage, for at se på et stort naturgenopretningsprojekt på privat jord tilhørende Rosenfeldt Gods, på Knudshoved Odde. Her arbejder man på at genoprette kystnaturen og sikre bestanden af klokkefrøer, som kvækker med deres smukke klokkelyde, netop nu. I ugens tråd ser Stine Tuxen nærmere på Naturstyrelsens nye kampagne ""The Big Five"" og for at få nogle forskellige bud på Danmarks ""Big Five"" ringer hun til Jacob Harrekilde Jensen, skovrider i Naturstyrelsen Fyn, Carsten Rahbek, professor ved AU, Morten D.D. Hansen fra Naturhistorisk museum Århus, Claus Lind Christiansen, formand for Danmarks Jægerforbund og til Jens-Christian Svenningcenterleder på AU. Det giver mange forskellige bud og vinkler på ikonarter i dansk natur. Dagens art på naturtelefonen er en bille med en noget anderledes kulinarisk smag.

Skreddersydd kreftbehandling blir av mange trukket frem som en revolusjon for fremtidens kreftpasienter. Likevel preges det offentlige ordskiftet per i dag av gnisninger mellom skyhøye forventninger kombinert med en tilsynelatende manglende politisk vilje til å satse på disse nye behandlingsformene. Hva skyldes dette paradokset? Hvor langt er vi egentlig unna et offentlig tilbud om skreddersydd kreftbehandling? Vi samlet et knippe forskere for å diskutere hvilke utfordringer helsevesenet står overfor når vi nå er på vei inn i en ny æra av kreftmedisinen. Podcasten ble spilt inn i forbindelse med lanseringsfesten til prosjektet Kunnskap om kreft gjennom kunst som ble arrangert ved Naturhistorisk museum 25.10.2019. Deltagerne var: Ola Myklebost, professor ved UiB og leder for norsk kreftgenomikkonsortium.Eirik Joakim Tranvåg, lege og doktorgradsstipendiat ved UiB.Mille Sofie Stenmarck, medisinstudent ved UiB. Samtalen ble ledet av lege og stipendiat ved UiB Caroline Engen og postdoktor ved Haukeland Universitetssykehus Monica Hellesøy.

I Opplyst denne uken snakker vi om at Naturhistorisk museum har åpnet og at under åpningen ble Erna Solberg møtt av demonstranter. Videre snakker vi om fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali. Og UiB får kritikk for å selge unna eiendommer. Til slutt ser vi at Akademika beklager for å ha presset faddere til å ikke informere om andre steder å kjøpe pensumbøker og at det var et meget kontroversielt seminar på NLA denne uken. I studio: Petter Hauge-Corneliussen, Marie Rein og Synnøve Malt. Produsent: Amund Engebretsen

Det er botanikerne, biologene og husflidskonsulentene som vil redde verden. Der har du en gjeng - med kunnskap om lin. Kristina dyrker lin i egen rekkehushage og i Botanisk hage på Tøyen, men vil det holde til en hel bunadsskjorte? I denne episoden gis det dyrkeråd for lin i urbane strøk. Miljøaktivisten Kristina undersøker EUs landsbruksdirektiver for lindyrking i Nord-Frankrike og i Nord-Italia, der det for tiden dyrkes nå lin spesielt for de store motehusene, som for eksempel Armani. Bunadspoddens gjest er spesielt svak for èn mann: Carl von Linné (1707-1778) og messer det latinske navnet på lin «Linum usitatissimum» før hun går og legger seg. Denne episoden av Bunadspodden er på ingen måte sponset av Armani. Kristina Bjurke er universitetslektor og botaniker i Botanisk hage ved Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitetet i Oslo og dessuten styremedlem for Norges linforening. Produsent og idé: Unni Irmelin Kvam For mer bunad: Følg facebook.com/min bunad eller instagram @minbunad. Musikk: Davide Dondi, 123rf.com. Intro: Roger Severing Bruland Foto: Jan Alsaker Grafisk design: Magnus Rakeng Lydstudio: Thorstein Diesen Klipping, produksjon og lyddesign: Eddie Tibert Copyright: Unni Irmelin Kvam/ Frk. Kvam.

Oslo har mye å takke det opprinnelige landbruket som var her før boligblokkene. De ga oss nemlig blomsterengene. Ingen storby har så mange blomsterenger og ei heller en egen blomst oppkalt etter seg! Kristina Bjurecke ved Naturhistorisk museum fører oss gjennom de summende enger i Oslo.

Et av de aller flotteste norske fossiler som er funnet er en sjøskorpion fra Ringerike. Det mener i hvert fall Jørn Hurum ved Naturhistorisk museum. Flere flotte fossiler avdekkes i Ekko. Reporter: Ivar Grydeland

Verdens mest sjeldne dinosaurfossil er hentet opp fra over to kilometer under havbunnen… og befinner seg på museum i Oslo. Så nå skal du få være med til Naturhistorisk museum, der paleontologene for tiden viser fram fossile godbiter i utstillingen "Stein og bein". reporter Ivar Grydeland

Fire meter lang. Store øyne. Den fødte levende unger og spiste trolig blekksprut. Slik var fiskeøglen i jordas kritt-periode for 144 millioner år siden, og sporene etter den finnes på Svalbard. mv; Lene Liebe Delsett, doktorgradsstipendiat ved Naturhistorisk museum. Reporter: Ivar Grydeland.

De ser nokså kjedelige ut, men har interessante og gloheite forhistorier, meteorittene. Men dersom du skulle være så heldig at en av dem deiser i bakken rett foran deg, ja, så er det bare å plukke den opp. For det som litt tidligere var et glohett stjerneskudd, har nemlig hatt førsteklasses luftavkjøling de siste 25 kilometerne gjennom atmosfæren. mv: geolog Rune Selbekk, Naturhistorisk museum. Reporter: Ivar Grydeland

I 2050 er vi ni milliarder mennesker på jorda. Hvordan skal vi klare å produsere nok mat til en så stor befolkning, og samtidig gjøre det på en bærekraftig måte? Møte foregår i forbindelse med Bergen Internasjonale Filmfestival I SAMTALE: - Geir Einar Ellefsen Søli, entomolog ved Naturhistorisk museum ved UiO - Åshild Krogdahl, ernæringsfysiolog fra UiO og professor i husdyrernæring ved NMBU - Victoria Stokke, Myldregard.no Bilde: Juliana Frug @juulieffe

For en million år siden ruslet en kjempeape rundt i skogene i det sørvestlige Kina. Den døde ut da den var på sitt største -3,5 meter høy! Men hvordan den egentlig så ut, vet vi ikke. For paleontologene har såre lite fossiler å studere, sier professor ved Naturhistorisk museum i Oslo, Jørn Hurum.

Hun var medeier i et lite privat firma og professor i landskapsarkitektur. Men så ble hun som 60-åring headhuntet til å lede et av landets største museer: Vi møter direktør for Naturhistorisk museum i Oslo, Tone Lindheim, i hennes første vår på museet - i en spirende museumshage.

Hun var medeier i et lite privat firma og professor i landskapsarkitektur. Men så ble hun som 60-åring headhuntet til å lede et av landets største museer med 150 ansatte: Vi møter direktør for Naturhistorisk museum i Oslo, Tone Lindheim, i hennes første vår på museet -midt i en spirende museumshage. Reporter: Halfdan Bleken. Sendetid 16.04.2016, kl. 9.03.

Edle stener, selvdestruktive forhistoriske dyr, unike krystaller og steiner som faller gjennom tak er noe av det vi får høre om når Vitenselskapet besøker Naturhistorisk museum!

Få om noen matvarer kan matche trøffel når det kommer til kilopris: 20.000 kroner. Men trøffel til slike priser må du til Frankrike eller Italia for å finne. Her hjemme er trøflene mye mindre og i all hovedsak ikke ment for våre ganer. Men de er der, nede i bakken, og da vil selvsagt Artsdatabanken vite hvilke de er. Derfor har det, i tre år nå, vært lett over hele landet etter disse skjulte knollene. Anne Molia ved Naturhistorisk museum i Oslo vet hvor vi må lete. Reporter: Ivar Grydeland

«En død blekksprut blir raskt til en slimete masse. Dette er som å finne en fossil snørrklyse». Det sa forskerne ved Naturhistorisk museum i Oslo da den siste nyanskaffelsen kom i hus – en 95 millioner år gammel blekksprut i form av fossil. Reporter: Ivar Grydeland

** Facebook vil overvåke nettbruken din for å skreddersy reklamen. Dette går på personvernet løs, mener Forbrukarrådet. ** Museene på Tøyen vil trekke flere trendy unge voksne inn dørene. Vi er dritkule allerede, folk vet det bare ikke, er beskjeden fra Naturhistorisk museum. ** Han skrev om store, eksistensielle tema, og etterlater seg et særegent forfatterskap, sier vår kritiker om forfatter Jan Roar Leikvoll, som døde før helgen.

Nyhetssaker Jørgen gir et lite referat fra «Bli med på bakrommet» på Naturhistorisk museum. Rare hjernen: Nå kan den visst lures til å tro at en hånd er laget av stein. (Se også: Gummihånd-illusjonen på Youtube) Hvordan ble egentlig Svartedauen spredd? Les mer her og her. Tema Som en del av et innsenderspørsmål fra Simen, tar vi…

Vår reporter fant noe som lignet en gulpebolle i skogen. Han tok klumpen med til Naturhistorisk museum. Nå er gulpebollen DNA-identifisert. Hva inneholdt klumpen og er det mulig å si hvem som har gulpet den opp? Reporter: Halfdan Bleken.

På Svalbard tyter det ut millioner av år gamle knokler fra bakken. De triller ned fjellsidene. Hvorfor det er så mange av dem akkurat der, er ett av spørsmålene fossiljegerne på Naturhistorisk museum i Oslo prøver å finne svar på. Det betyr julaften og 17.mai for det norske fiskeøgleforskermiljøet.