Podcasts about redningen

Året er 2018 og Elisabeth får beskjed om at hun har brystkreft. Beskjeden kommer som et stort sjokk, og som mange andre er hun redd for å ikke overleve. Behandlingen er tøff og bivirkningene mange. Lite visste Elisabeth at tiden etter behandlingen også skulle bli utfordrende. Redningen for Elisabeth har hele veien vært fysisk aktivitet og trening. Gjennom rehabilitering, råd fra kreftkoordinator og en mentor i Kreftkompassets mentorskapsprogram finner Elisabeth veien videre. I dag er hun AKTIV instruktør og personlig trener, og treningen er også det som holder fatiguen i sjakk!   Om du vil komme i kontakt med oss i Kreftkompasset: www.kreftkompasset.no E-post: kontakt@kreftkompasset.no Instagram: https://www.instagram.com/kreftkompasset/ Facebook: https://www.facebook.com/KreftKompasset

I sommeren 1221 bliver detektiven Anton Dupont opslugt af en artikel om Den Store Detektivmesse i Asit Dur – et tilløbsstykke for opdagere og teknikentusiaster. Hans makker, Gilbert Lafitt, er dog skeptisk over for både messen og rejsen. Redningen kommer, da Gilberts kæreste, Iris, opdager en konkurrence på en boblevask-æske, hvor man kan vinde en luksusrejse med første klasse på Rute 107. Anton deltager – og vinder. De to detektiver rejser afsted med luftskib og oplever messens fortryllende opfindelser. Vinteren er ved at tage fat, og sneen er begyndt at falde, da de står på hovedbanegården i Asit Dur, klar til at begynde den komfortable hjemrejse med Rute 107.Her finder du mere information om LEF: Website: www.lefnet.dk Facebook: www.facebook.com/groups/lefrollespil YouTube: www.youtube.com/channel/UCE86Gfh0jeGfWXwPDF-fI7A Patreon: www.patreon.com/bePatron?u=64413595 Bluesky: https://bsky.app/profile/lef-podcast.bsky.social

Zupermaria har nylig gitt ut sitt svært ærlige album "Det tørker i solen". I denne episoden, som er hennes andre podkastprat noen sinne, deler hun hva albumet handler om og hvordan musikkbransjen reddet henne. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter å ha jobbet hardt og målrettet hadde Stine drømmejobben. Men det viste seg å være et usunt miljø, og på ingen måte et blivende sted. Hun sluttet, og har nå en mindre prestisjefylt jobb. Nå synes hun det er vanskelig å identifisere seg med det nye livet. Også har vi fått en floke som er relatert til dine og mine barn i en bonusfamilie. "Petters" barn oppleves som krevende, og får kanskje ikke den hjelpen de trenger, men dette klarer han ikke helt å ta innover seg. Hvordan løse denne floken? Vi har også fått inn en klistremerkerelatert gladsak!

Liberale venner!Klaus sin bror Baard, fra podcasten Ytringsforum er igjen med som gjest.Det er mye å snakke om siden sist, blant annet har Jens Stoltenberg gjort et sjokk-comeback i politikken, blir han regjeringens redningsmann?Dette og flere andre nyheter sjabbes det om i dagens episode!Husk å skrive en liten omtale av oss i Apple Podcast, samt gi oss 5 stjerner i Spotify og Apple Podcast!Vennligst abonner på podcasten i din egen app, så blir du varslet når nye episoder kommer ut.Følg/kontakt oss her: liberalaften@gmail.comhttps://www.facebook.com/liberalerenpodcast/https://www.instagram.com/liberalerenpodcast/https://twitter.com/LiberalerenPRate oss gjerne også i de apper som tilbyr dette!Skriv også positive kommentarer i de podcast apper hvor det er mulig.Kontakt oss / send inn spørsmål:www.podpage.com/liberaleren-podcastLes dine daglige nyheter på Liberaleren:https://www.liberaleren.no/Støtt Liberaleren gjennom diverse bidrag her:https://www.liberaleren.no/donasjoner/Finn mer:https://www.podpage.com/liberaleren-podcastVIPPS valgfrie kroner til Liberaleren: 579172Liberaleren TV:https://www.youtube.com/channel/UCHChWhwyiNrhDlfmvgJRbrALiberaleren Podcast på YouTube:https://www.youtube.com/channel/UCb_4G55--BGOb0vCAf2AFmgLiberal hilsning fra Klaus og Baard! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trump vant valget og får fullt flertall i Kongressen. Hva betyr det for USA, Norge og verdensøkonomien? Vi diskuterer handelsbarrierer, fastkurs-regimer og hvordan USA ikke alene kan påvirke handelsbalansen i USA på grunn av den frie kapitalflyten i landet.I episoden diskuteres dette: Michael Pettis - Trade wars are class wars (bok), Would U.S. Tariffs Shift Beijing's Focus to Consumption? (artikkel) og Mexico's Positive Impact on the U.S. Trade Balance (artikkel)Richard Koo - Trump, Tariffs, and Exchange Rates: The Message of Elections in the US and Japan (artikkel)Keynes vs Hayek - Fear the Boom and Bust: Keynes vs. Hayek - The Original Economics Rap Battle! (video)Dr. Mirans guide til Trumps enrdinger av den globale handelsbalansen (PDF)Bonus: Blanchard - How will Trumponomics work out? (artikkel)Disclaimer: Podcasten er et markedsføringsmateriale fra Danske Bank. Uttalelsene i podcasten er ikke å regne som investeringsrådgivning eller en anbefaling til å investere, og uttalelsene er ikke et tilbud eller en oppfordring til å kjøpe eller selge et finansielt instrument. Vær alltid oppmerksom på at historisk avkastning ikke er en pålitelig indikator for fremtidig utvikling eller avkastning på en investering. Søk råd hos profesjonelle rådgivere omkring juridiske, skattemessige, finansielle eller andre forhold knyttet før du foretar en investering.

Dette er et utdrag av ukens episode. Lytt til hele episoden ved å abonnere i Spotify eller Apple podcast for 49 kr i måneden. Komiker, skuespiller og kunstner Amir Asgharnejad (39) er født i Iran og oppvokst i Kristiansand og bor nå i Hønefoss. Mange kjenner Amir fra en rekke kontroversielle mediestunts, humoropptredener eller som skuespiller fra filmer og tv-serier som «Oslo Zoo», «Uaktuelt med Amir og Odin», «Drib» og «Unge lovende». I 2022 ble Amir nominert til «Årets morsomste på TV» under Humorprisen.  De siste årene har Amirs karriere tatt en ny vending. I 2019 var Amir i en alvorlig sykkelulykke som resulterte i at han selvisolerte seg i over ett år, og begynte å tegne og male hverdagen og minner fra oppveksten. Ulykken ble redningen: Amir fant billedkunsten og har siden gått “all in”, uten en plan B.  Hans verker er blitt vist på Høstutstillingen, Galleri BOA, Kristiansund Kunsthall med mer. Han ble i 2022 nominert til Sparebanken Sør Kunstnerpris.  Hanna snakker med Amir om å gå fra komiker til kunstner, om gleden ved å male, om hans prosjektet “​​Den store oppvekstromanen maleriene, min kamp”, om utenforskap og om å forholde seg til penger som frilanser.  Intervjuet av Hanna von Bergen Foto: Javier Auris

Kari Randen – fra fosterstilling i sofaen til toppen av Snøhetta Etter behandlingen for brystkreft vil Kari tilbake til drømmejobben sin. Hun går for fort frem og må etter flere forsøk og sykemeldinger innse at hun må gå ut av arbeidslivet. Noe som er en stor sorg. Kari gjør alt hun kan for å bli bedre av fatiguen, trener forsiktig og drar på rehabilitering, men ingenting hjelper. Redningen blir skånsomme bevegelser (Somatics metoden), endring av kosthold og å gå sakte nok. Sakte, men sikkert blir formen bedre og ett år seinere når hun sitt mål – å gå opp til Snøhetta. Det ble mange pauser på veien opp, men lykkefølelsen av å stå på toppen er ubeskrivelig. Og nå, ett år etter, er neste mål nådd, hun er på vei inn i arbeidslivet!

Økonomien og medlemstallene skranter, idrettslagene skriker etter hjelp, er ideen til Råtass gruppen løsningen på problemet?

Bonden «Hans» gikk ofte flere dager alene på jobb uten å møte andre. I tillegg hadde han mye ansvar, økonomiske bekymringer, tungt arbeid og mye grubling. Han trengte noe for å sove, og løsningen ble alkohol. Drikkingen utviklet seg til å prege hverdagens hans i mange år. Redningen kom da en veterinær besøkte gården hans.Rusproblemer blant bønder er nå endelig blitt forsket på, og flere yrkesgrupper kan ha nytte av dette forskningsprosjektet..

Hva er kunstig intelligens sin rolle i den nye sikkerhetspolitiske diskusjonen? Med maskiner som tenker selv, alternative sannheter og nye ressurser endres samfunnet slik vi kjenner det. Hvordan påvirkes demokratiet? Og hvilke muligheter finnes? Lytt til samtalen mellom: Jacob Nyrup, førstemanuensis, Institutt for Statsvitenskap, UiOLars Gjesvik, seniorforsker, NUPIBente Kalsnes, førsteamanuensis, Institutt for kommunikasjon, Høyskolen KristianiaCathrine Thorleifsson, førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, UiONikolai Astrup, stortingsrepresentant (H) og Norges første digitaliseringsministerTore Rem, direktør, UiO:Demokrati Jette Christensen, leder, Riksvalgstyret og styreleder, PF Internasjonal politikk og økonomi Episoden er et utdrag fra panelsamtalene fra Demokratifrokosten i regi av UiO:Demokrati. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det danske sundhedsvæsen er en central del af velfærdssamfundet. Den demografiske udvikling, hvor der bliver færre i den erhvervsaktive alder, mens antallet af ældre stiger, udgør dog en markant udfordring.   Allerede i dag er der alvorligt mangel på personale på hospitalerne og i ældreplejen, og i takt med at stadig flere borgere i de kommende år vil få brug for hjælp fra sundhedsvæsenet, vil udfordringerne kun vokse. Det er en alvorlig situation, der kalder på handling på mange niveauer. I denne podcastepisode ser vi nærmere på, hvordan digitalisering kan bringes i spil som en måde at fremtidssikre sundhedsvæsenet på. Du kan blandt andet høre om, hvordan ny teknologi og digitalisering allerede i dag anvendes - og hvilken rolle digitaliseringen kommer til at spille i de kommende år. Vi taler også om hvilke strategiske valg, der er centrale, hvis vi skal være i stand til at bringe digitaliseringen til næste niveau og på den måde sikre et fundament for fremtidens sundhedsvæsen. Medvirkende: Klaus Larsen, direktør for Digitalisering og it i Region Nordjylland og ekspertmedlem i Robusthedskommissionen Troels Andersen, formand for Udvalget for sundheds-it i Dansk IT og Managing Consultant i PA Consulting Vært: Kim Stensdal

Redningen her her! Skal du ha brukt familiebil til 200.000 kroner, eller blåse 550.000 kroner på amerikansk elbil? Svaret vil overraske deg. Dessuten, hvilke bil kan du se for deg å ha for alltid og hva skal du gjøre med den? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er en gratisepisode. Hele denne podkastserien finner du bare i appen vår Untold. Der får du alle episoder reklamefritt, samt nye episoder hver eneste uke. Last ned og hør gratis i 30 dager. Du finner appen Untold der du laster ned apper, eller ved å klikke på snarveien under:https://untold.app/podcast/ac57cca3-9d4a-4aea-87ba-eb69d9cf4d82/truecrimepodden-dokumentarGratis-episode: Som trøblete ungdom går Nirvana-frontmann Kurt Cobain på rundgang mellom familie og venner. Hver gang blir han sendt videre fordi ingen klarer å håndtere ham. Frustrasjonen og sinnet tar han ut på de rundt seg, mens han selvmedisinerer seg med hasj og alkohol. Redningen leter han etter i sin kjærlighet for musikk.

I årets første klimaspesial har Bjørn Kjærand Haugland i Skift tatt med seg en teknologigant som ikke bare har som mål å være CO2-negativ innen 2030, men som i tillegg skal fjerne hele sitt historiske karbonforavtrykk innen 2050. Kristine Dahl Steidel, leder i Microsoft Norge er gjest og forteller hvordan teknologi kan bidra til å nå bærekraftsmålene og omstilling. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Tidenes mest berømt kjole kan være en redning for mange nå i julebordssesongen, Med moteviter Pia Henriksen. Hør episoden i appen NRK Radio

Malin er 26 år, jobber som fotograf og er i skrivende stund i mammapermisjon med sønnen Gabriel på 10 mnd. Hennes store passion er å fange øyeblikk, spesielt i naturlige settinger. Hun jobber blant annet med å dokumentere fasene i morsrollen gjennom prosjektet @eyemamaproject via Instagram. Malin forteller om et ønske om å føde på ABC, den vanskelige fødsel, nyfødt intensiv og om hvorfor fikk hun ikke sønnen på brystet. 

Kjetil Bøhn selger Quantafuel-aksjene i én bolk, Milliardhopp for Christen Sveaas, Hegnar om råvaremarkedene. Dagens episode er presentert av Tina Chen Sandboe og Martin Notto. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Fra da Olaug ble født var moren hennes sterkt preget av å være psykisk syk, hvilket gjorde at faren måtte ta alt ansvar med både barna, jobb og hjem. Barndommen og oppveksten hennes ble alt annet enn en lys tid, som gjorde henne både ensom, sint og usikker på om det var hennes feil. Redningen ble nabokvinnen Ingeborg. Olaug forteller åpenhjertig og rørende om frykten for å ikke bli en god mor selv, om å ta et oppgjør med all skyldfølelse og sinne, og hva hun har hatt som mantra for sitt morskap og forhold til sine fire barn, og mannen. «Ledelse» eller «le-del-se» er svarer hennes til Oda på spørsmålet om hva det beste vi kan gi og gjøre for barna våre. 

Fyrlyset er til å stole på. Pernille Astrup er studentprest ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hør episoden i appen NRK Radio

Etter en tøff kreftbehandling får Katrine store utfordringer med å få i seg nok næring. Hun opplever å gå ned mye i vekt og har problemer med å svelge maten. Redningen blir oppfølging av flinke ernæringsfysiologer der blant annet Hanna blir en viktig støttespiller for Katrine. Vi får høre hvordan Hanna gradvis hjelper Katrine å få i seg nok mat og gå opp i vekt. Vi snakker om hvor viktig det er å få lov å spise det du har lyst på, hvordan du kan berike maten og hva en ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med. Her får du møte to engasjerte damer som deler sin kunnskap om ernæring med glede! Denne episoden er støttet av Nutricia.  

Tupac Shakur vokser opp i et tøft nabolag med en aktivistmor som han elsker høyere enn noe annet. Likevel er det langt ifra pur lykke i Shakur-familien. Redningen finner Tupac i lyrikk, poesi og teater. Verdenshistoriens største rapper er i ferd med å finne seg selv i et land som jobber imot ham.Hør nye episoder av denne podkasten reklamefritt i appen vår Untold: https://untold.app/podcast/ac57cca3-9d4a-4aea-87ba-eb69d9cf4d82/truecrimepodden-dokumentar

Niklas Süle skal redde Borussia Dortmunds ubrukelige forsvar. Dynamo Dresden og DHZ hyller DDR-legenden Dixie Dörner. Steffen Baumgart herjer i ny coaching zone, familiestuen. Erle trosser Berlin-vinden for å se Hertha tape poeng. Diskusjonen om tyske matvarer fortsetter, nå yoghurt.

I dette utdraget fra "Gutten som ble oppdratt som hund" blir du kjent med Virginia, et fosterhjemsbarn som virkelig fikk kjenne på hvordan hennes egen oppvekst kom til å prege hennes rolle og evne som mor og omsorgsperson. Redningen ble Mama P, en varm kvinne med mye hjerte for barna i “systemet”. Hør mer om deres møte her.

Livet som balletdanser i New York slider på Alban. Han er alvorligt skadet, har mistet danselysten og bliver suget ind i en stor eksistentiel krise. For hvis han ikke er danser-Alban, er han så overhovedet noget? Redningen finder han i et Instagram-venskab med skuespilleren Sonja Richter, da de beslutter sig for, at prøve Alban af på nogle nye skrå brædder. Medvirkende: Alban Lendorf, Nikolaj Hübbe, Sonja Richter. Tilrettelæggelse: Emil Rothstein-Christensen. Redaktør: Rune Sparre Geertsen. Produceret for DR af Filt Cph.

Bitcoin-kursen har stupt de siste dagene – Ikke bare har Kina og USA startet jakten på kryptovaluta. I tillegg har kryptoentusiast Elon Musk begeistring begynte å kjølne. Rakner alt nå, eller kan grønnvasking stoppe kursraset? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Friends of Lyngby - hør  nye, hidtil ufortalte historier fra redningen af Lyngby Boldklub. Hør Mads Byder og Birger Jørgensen fortælle om de hektiske dage med redningsplan skrevet på servietter og investeringer med hjertet. Vi taler om tiden efter redningen, hvor fokus har været på at drive klubben - og om den fremtid, der er begyndt med fokus på at udvikle klubben. Hør deres interessante overvejelser om, hvilken retning den udvikling skal tage, hvor akademiet har en central rolle.

Oberst (R) Britt Tove Berg Brestrup gjestet Oslo Militære Samfund mandag 14. september 2020 og ga oss foredraget “Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig”. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Selve foredraget kan du lese under. «Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig» Britt Tove Berg Brestrup, oberst (P) Forfatter av boken «Usynlig i krig og fred. Motstandskvinnen Solveig Lystad» Generaler, admiraler, formann, ærede gjester og gode venner. Takk for invitasjonen.  Innledning Hvem var de, motstandskvinnene, og hva bidro de med? Hvorfor er motstandskvinnene usynlige i krig og fred?  Jeg vil i stor grad belyse temaet gjennom historien om motstandskvinnen Solveig Lystad. Den introverte kvinnen – perfekt som operatør under krigen – taus under tortur – usynlig i fangenskap – gjemt eller glemt etterpå.  Solveig, underkommuniserte sin egen innsats, lidelsene fortrengte hun. Hun var 76 år da Siv spurte sin mor om jeg fikk intervjue henne om krigen. Mot alle odds svarte hun ja.  Solveig så på seg selv som en helt vanlig norsk kvinne, som bare hadde gjort hva alle andre ville ha gjort i samme situasjon. Hun er et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette å gjøre. Hun gir en ny forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» motstandskvinne.  En ting var datteren Siv sikker på da hun forberedte morens bisettelse i 2000: Moren hadde ønsket at diktene «Ved nyingen» og «Skærgaardsø» av Knut Hamsun skulle leses i hennes bisettelse.  To dikt som har betydd så mye for Solveig. Siv ba meg om å lese dem. I nesten en uke leser jeg diktene om og om igjen, jeg forbereder meg godt for ikke å miste stemmen eller leseferdighetene i ren angst. Jeg så for meg et fullsatt Vestre Aker kapell – mange mennesker fra fagbevegelsen, motstandsfolk, venner og kollegaer – alle de som har vært med i fellesskapet for å bygge landet. De som delte de gode minnene, og de som delte de vanskelige traumene. Det var soleklart at de som fortsatt levde, vil være med på den siste reisen til Solveig! Alle de som visste at Solveig hadde levd et langt liv for kongeriket – først med illegalt arbeid, som kunne ha medført dødsstraff under krigen – et helvete på Grini og i Ravensbrück – for så å avslutte med å bygge landet i mange år etter frigjøringen.  Jeg så for meg alle kransene og de bugnende bårebukettene – statsbegravelse blir det ikke – men det var noe i den retningen jeg var mentalt forberedt på å møte. Hva var det kvinnene bidro med under krigen?  Fortsatt beskrives innsatsen med at kvinnene var uerstattelige, deres viktigste innsats var som husmødre med daglig ansvar for hus og hjem – de holdt liv i barn og dyr. En viktig innsats, men det var så mye mer. Arendalsjenta Solveig vokste opp med politisk aktivitet, i lese- og studiesirkler gjennom LO og AUF. Med sitt gode hode, ble hun oppfordret til å søke stillingen som kasserer hos Norges Handels- og kontorfunksjonærenes Forbund i Oslo i 1938, slik at hun kunne ta mer utdanning på kveldstid.  Ved krigsutbruddet fulgte hun ordren om mobilisering og melde seg til tjeneste på Eina, uten at det førte til innrullering i styrkene. Tilbake på kontoret, som hun delte med 4-5 andre kvinner, startet motstandsarbeidet. Medlemmer og tillitsvalgte kom og gikk hele dagen. Kontoret, med medlemskartoteket ble hjernen i virksomheten. Meldinger ble mottatt og meldinger ble sendt. Hun ble motstandskvinne.  Først i den illegale avisen «Fri Fagbevegelse» og senere «Londonnytt». Med bakgrunn i fagforeningsarbeidet og bekjentskapskretsen det gav, ble hun en nyttig edderkopp. Et eksempel på nyttig bekjentskaper er John Kristoffersen, kjent fra Lurøyaffæren (dekorert med Krigskorset med sverd). Han tilhørte en annen gruppe, men med bakgrunn i vennskap og medlemskap i Handel og kontor, sto de for nødvendig kontakt mellom gruppene.  Det mest krevende var medansvaret da avgjørelser om likvidering skulle tas. Det var absolutt nødvendig. Det eneste riktige. Det reddet livet på mange motstandsfolk. Like fullt, ansvaret for en kollegas henrettelse plaget samvittigheten mest, det fulgte henne helt i graven.  Etter hvert ble det vanskelig å vite hvem hun kunne stole på blant sine egne – hun ble overvåket. Gunnar Sønsteby, en av våre største krigshelter, fremhevet kvinnenes innsats. Han understreket at iNorge gjaldt den samme regel som i andre land, nemlig at det bak hver partisan står et nett på 10–12 personer, lavt regnet. Og majoriteten av disse var kvinner. Med bakgrunn i oppgavene til motstandskvinnene, er det fristende å sitere fra boken Jegerånden av vår forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen:  «Logistikk er oftest det som avgjør om en operasjon kan gjennomføres eller ikke. Det sies gjerne at amatører diskuterer taktikk, mens profesjonelle diskuterer logistikk.»  Sønsteby uttalte videre at de fungerte som etterretnings- operatører, som kurerer, de transporterte sprengstoff, skaffet dekkadresser og mat.  Kvinnene i motstandsbevegelsen betydde alt for hjemmefronten. De var dyktige og modige og visste hva de risikerte hvis det gikk galt. Kvinner bemannet lyttestasjoner lang kysten vår og produserte og distribuerte illegale aviser som var helt nødvendig for å holde motet oppe hos folk. Andre kvinner benyttet seg av stillinger som sekretærer i departementer og i politiet for å skaffe uvurderlige opplysninger og støtte for hjemmefronten. Mange av grenselosene var kvinner. Noen få deltok i aktiv kamp.  Mange ble arrestert, og flere ble utsatt for tortur. Som kvinner kunne de kanskje slippe lettere fra en tilfeldig gatekontroll, men ble de først mistenkt og arrestert fikk de ofte en hardere medfart enn mennene.  Mishandlingen ble toppet med systematiskfornedrelse, ydmykelser og seksuelle overgrep.  XU var den dominerende etterretningsorganisasjonen, og rekrutterte mange unge kvinner og menn, ikke minst studenter fra Universitetet i Oslo. Astrid Løken og Anne-Sofie Østvedt var to av fire i sentralledelsen i tillegg til de mange kvinnelige agenter og medhjelpere utover hele landet. I XU brukte de gjerne dekknavnene sine også etter krigen, og det er en myte at de alle var menn, kvinner hadde oftest mannlige dekknavn.  At kvinner kunne utføre de farligste oppdragene, det er det mange eksempler på. Hvem var motstandskvinnene?  Oberstløytnant Elisabeth Sveri hadde navnet til over 1000 kvinner på blokken, da hun sendte ut forespørsel om intervju. Ikke alle svarte, men av svarene hun fikk valgte hun ut om lag femti historier som hun publiserte. Sterke historier som beskriver mangfoldet av de som bidro - kvinner fra hele landet.  Mange av motstandskvinnene var mellom 16 og 25 år, noen enda yngre – men også godt voksne kvinner, gjerne koner eller søstre.  Selv om mange ble engasjert gjennom slekt og venner, var det målrettet rekruttering mot kvinner som hadde jobber i næringslivet og offentlig virksomhet overtatt av okkupasjonsmakten, samt utdanningsinstitusjonene. Televerkets kvinner reddet mange.  For noen var engasjementet et håp om å påvirke familiemedlemmers situasjon i fangenskap, for andre spenning eller politisk overbevisning.  Kvinner i Fagbevegelsen ble rekruttert med bakgrunn i ideologi og solidaritet. De hadde fordelen av å kjenne hverandre fra studiesirkler og politikken.  Felles for dem alle var troen på et fritt Norge og viljen til å sloss for saken. Solveig fikk styrke fra troen på – solidaritet, likeverd og fellesskap. Det ble kaldt kvinnelist når kvinner ble disponert som «honningfeller» eller «beordret» til å fraternisere med fienden. «Kvinnelisten» var blodig alvor som kunne kostet både liv og helse og for mange kostet det, helt feilaktig, deres gode rykte.  Motstandskvinnen Solveig Lystad kan være symbolet på en motstandskvinne, og jeg gir dere en kortversjon av hennes historie. Knaggen skjerfet hennes var hengt opp på, var signalet for om hun kunne motta eller hadde meldinger å levere på kontoret. Annen virksomhet foregikk etter arbeidstiden. For å lette presset på de som overvåket henne på kontoret, meldte hun seg på tyskkurs i regi av AOF. En nyttig kamuflasje som hjalp henne flere ganger. Ikke minst høstdagen i 1941 når hun skal møte en kurer ved Losjen i Oslo sentrum. Solveig har det travelt.  Hun haster nedover Akersgata med den hemmelige meldingen i håndvesken. I siste øyeblikk bestemmer hun seg for å ta snarveien foran Stortinget for å spare tid. Det er tyske vaktposter på Løvebakken. Hun blir stoppet av en soldat som roper: HALT. Hun stivner.  Den tyske soldaten kommanderer henne til å stille seg opp med ansiktet mot veggen på Stortinget, beina litt spredt, armene oppover. Hun føler at hun står i en froskestilling. Heldigvis går skjørtekanten et stykke nedenfor knærne. Vaktposten må da være mye yngre enn henne – bare en guttunge, men så streng. Begge vaktpostene virker veldig morske. Det er noe i øynene deres. Det er ikke det at hun tror at alle tyskere er onde. Det er nok mer at de ønsker å gjøre jobben sin skikkelig.  Hvordan kunne hun være så tankeløs og uforsiktig å ta denne snarveien, hun som har viktig kurerpost i håndvesken? Kureren venter utenfor Losjen. Her står hun, tenker på hva som vil skje videre. Det er dødsstraff for sånt. Hun er redd – pulsen er høy – hun prøver å skjule nervøsiteten for både andre og seg selv. Følelsene veksler mellom fortvilelse og håp. Det er høst i luften, solen varmer litt mellom de lette regnbygene. Hun sier til seg selv at dette går bra. Der og da får Solveig bekreftet noe hun har lært – så lenge hun driver med illegalt arbeid, må hun ha minst to personligheter – to roller. I dag må hun bruke begge: Trygge, barske Lydia og uskyldig Solveig. En som er den offentlige henne: Solveig. Den andre personligheten har skjult identitet: Lydia er hennes alter ego.  Solveig og Lydia er to meget forskjellige kvinner. Solveig, en beskjeden kvinne fra fattigslige kår i Arendal, har kjempet seg fram til selvstendighet og en posisjon som kasserer i fagbevegelsen. Lydia, derimot, er en profesjonell operatør. Hun er nærmest en edderkopp som drar i mange tråder og lager utallige illegale nettverk innenfor motstandsarbeidet. Lydia er mer pågående – hun gir aldri opp for saken hun tror på. Det gjør ikke Solveig heller. Hun kjenner seg vel i begge rollene, rollene som skal holdes strengt atskilt. Bortsett fra i dag. Nå trenger hun å være litt Lydia for å være tøff nok til å være seg selv, den helt uskyldige Solveig. Hun står der fortsatt trykket opp mot veggen, venter. Hun er så redd og spent at hun tisser på seg, helt ukontrollert. Hun blir ikke flau, bare innmari oppgitt over at hun ikke kan kontrollere alle kroppsfunksjonene.  Hun beklager inderlig at hun i et ubetenksomt øyeblikk valgte korteste vei. Hun skulle bare rundt hjørnet til trikkeholdeplassen. Ingen av dem legger merke til dammen ved føttene hennes. Heldigvis var det på utsiden av Stortinget uhellet skjedde. Nå må hun tenkte praktisk for å beholde roen. Er hun arrestert, eller er det et forhør? Hun tar noen dype magadrag, kontrollerer pusten. Hun blir beordret med inn på Stortinget, fremdeles med våpenet rettet mot seg. Vesken skal gjennomsøkes. Innholdet i den brune vesken i lerretstøy blir lagt på et stort bord rett innenfor døren.  Hun holder nesten pusten nå, teller vinduene i hallen. De finner mappen hvor kurermeldingen er gjemt. Hun må konsentrere seg hardt for å puste dypt på en måte som roer henne ned. Hun later som ingenting, sier at de gjerne kunne se gjennom alle papirene hennes. Der og da er hun barsk som Lydia og troskyldig som bare Solveig kan virke. I mappen finner de bunken med tyske notater og hever stemmen et par hakk når de spør om hva det er. Hun sier det som det er – kurspapirene hennes – hun går på tyskkurs. Hun beklager at hun ikke kan ordlegge seg bedre på deres språk, men forsikrer at det skal bli bedre etter kurset.  Redd hadde hun være flere ganger, men aldri i tvil eller redd for å utføre oppdragene sine. Hun er bare veldig redd for å kunne komme til å utsette andre for fare, og at oppdraget skal mislykkes. Er hun like heldig denne gangen? Ja, hun kan gå hjem, men heretter må hun følge reglene deres, hvilket hun selvfølgelig lover å gjøre. Hun er lettet. Det gikk bra til tross for at hun hadde opptrådt uforsiktig og ubetenksomt. Hun er overlykkelig for at hun har begynt på tyskkurset, og at hun alltid har kurspapirene med seg. Mellom papirene fra tyskkurset i mappen som ble kontrollert, ligger meldingen til kureren. Den er skrevet i kode basert på tyske navn og ord. Det er derfor hun alltid har kurspapirene i vesken. Kurermeldingen og hun er trygg. Nå skal den bare leveres til forhåndsavtalt tid på reservemøtestedet.  Hun puster lettet ut, nå har hun det ikke travelt lenger.  Hun er klar over hva hun er med på, at hun satser med livet som innsats. Om noe galt skjer, kan hun bli skutt. Hun er alltid på vakt. Nettopp derfor må det aldri være noen tvil om at det hun gjør, er det eneste riktige. Hun gjør det hun er overbevist om er riktig, for Konge og Fedrelandet. Nøkkelen til å holde hodet klart ligger i pusten.  LO ble nazifisert, og hun ble overvåket. Hun kunne blitt arrestert på antakelsene, men hun ble oppsagt. Tyskerne og deres medhjelpere hadde kanskje et håp om at hun, som enslig, uten lønn og jobb, skulle avsløre de hun drev motstandsarbeidet sammen med.  Redningen ble venner fra Arendal med en liten forretning på Frogner. De var ikke en del av den organiserte motstandsbevegelsen. Planen var enkel. Knut, som eide forretningen, gikk til Oslo arbeidskontor på formiddagen 13. februar 1942 for å søke etter kontordame. Solveig gikk til samme kontor på ettermiddagen for å melde seg arbeidsledig og ble tilvist ny stilling umiddelbart. Hun fikk jobben og motstanden kunne fortsette, om enn på en annen måte.  Arrestasjonen  Arrestasjonen kommer torsdag 2. juli 1942, samme dag som hun har bestilt hjemreisen med Kystruten til Arendal for å slappe av sammen med familien et par uker.   En sivilkledd mann står utenfor døren til hybelen hennes: «Stopp, frøken Lystad, ellers skyter jeg.» Etter å ha stoppet med et rykk spør hun, tilsynelatende forbauset, om hva som skjer. Mannen sier bare at han har ordre om å hente henne. Hun må umiddelbart bli med til Statspolitiet i Henrik Ibsens gate 7. Hun vet veldig godt hvor de holder til og hvilke redselsfulle aktiviteter de utøver. Alle tankene som går gjennom hodet hennes, er tenkt før. Hun er mentalt forberedt. Idet hun setter seg inn i den ventende bilen, tar hun farvel med sitt illegale liv. Hennes alter ego, den tøffe Lydia, blir fjernet fra rollelisten. Visst skal hun være tøff, men nå er det den uskyldige Solveig som har hovedrollen.  Hun er iskald og fortvilet, og helt alene. Hun må takle det ukjente som kommer, hun kan ikke falle ut av originalrollen som den uskyldige Solveig fra tiden før illegalt arbeid.  Hun føres gjennom en lang gang. Det sitter mennesker langs veggen på begge sider. Alle stolene er opptatt. Noen er eldre, men de fleste er på hennes egen alder eller yngre, noen bare barn.  Hun unngår å møte blikkene deres, men observerer. De fleste stirrer ut i luften. Det er det største venteværelset hun har sett. Hun ser mange kjente, uten å se direkte på dem.  Hun blir spurt om hun kjente igjen noen av de andre arrestantene, de ute på gangen? Hilste hun på noen? Hun svarer resolutt at hun ikke kjente noen av dem, hun tenkte bare på hvorfor hun selv var der. Hun må vokte seg hele tiden. Feil kan få uante konsekvenser – det kan stå om liv eller død. Hvem kjenner henne som Solveig, og hvem kjenner henne som Lydia? De hun kjenner som Lydia, eksisterer ikke lenger. Lydia er borte, de likeså.  Avhørsrommet er lite, trangt og har dårlig luft. Det føles vanskelig å puste. Hun møter beskyldninger om at hun bedriver illegalt motstandsarbeid. De har gjennomført flere arrestasjoner, navnet hennes har kommet opp i flere omganger.  Hun vet hun må si litt, noe helt ufarlig, og langt fra alt. Absolutt ikke mer enn det de har bevis for. Ingen navn. Etter de tilforlatelige spørsmålene innledningsvis blir Solveig satt under et tøffere avhør som varer gjennom hele natten, i 14 lange timer uten pause. Etterpå tenker hun: Det er ikke bra, men kunne vært verre. Etter avhøret blir hun fraktet til det gamle fengslet bak Grønland kirke i Åkebergveien. Turen tar ikke lang tid, men lenge nok til at hun sovner.  Innelåst, alene på cellen, er alt det vonde på en måte låst ute.  Hva som skal skje videre, er uvisst. Det veksler mellom motløshet og håp. Blir det liv eller død, eller noe imellom – å bli slått helseløs? Solveig bestemmer seg for å overleve. Dette er ikke slutten, bare en ny vanskelig fase i livet. Hun må være rolig og beholde fatningen, vett og forstand.  En uke er gått. Tofteberg og hans underlagte, Dønnum og Thorhus fra statspolitiet, trodde kanskje hun «mørnet» av å sitte i isolat, og ble villig til å snakke. At hun skulle bli døgnvill og hysterisk. Nærmest som tortur uten synlige skader. Det går bra den andre og tredje uken på isolatet også. Ikke minst takket være bestyrerinnen – som jobbet for okkupasjonsmakten, men var en god nordmann.  Tiden i fullstendig isolasjon benytter Solveig til å forberede seg på neste avhør. Hva kan hun si, og hva kan hun ikke si?  Den tredje uken tror hun nesten at hun er glemt, selv om hun vet at ingen som anses som fiender av okkupasjonen, blir glemt.  Den fjerde uken funderer hun på hvordan hun kan få aktivisert tankene sine positivt. Hun begynner med alfabetet. Finn tre byer i Europa på hver bokstav, deretter følger hovedsteder. Hun hopper over noen av bokstavene, men takker deltakelsen i studie- og lesesirklene for alt hun har lært om geografi.  Hun skal ikke miste verken forstanden eller livslysten. Den gleden skal hun ikke gi dem. Solveig er en vever kvinne, men langt sterkere enn hun ser ut til. Hun er klar til kamp.  Etter fire uker på isolatet i Åkebergveien blir hun overført til Grini.  Grini På de tre første ukene på Grini, ble hun avhørt to ganger.  Så får hun underretning om at hun kan ta det med ro, papirene og mappen Statspolitiet hadde på henne, ble fjernet i forbindelse med attentatet på Statspolitiets kontorer den 21 august 1942. Hun klarer ikke å slå seg til ro med at papirene som omhandler henne var lagret på et sikkert sted. Hvor skulle det være? Det skulle vise seg at frykten var berettiget. Dagene og ukene går, hun er fratatt sin frihet, og det er lite og dårlig mat.  Senhøstes, i oktober 1942, innkaller politibetjent Dønnum i Statspolitiet og til nytt avhør. Selv med en forførende og slesk tilnærmingsmåte kommer han ingen vei, verken med etterforskningen eller tilnærmelsene.  Tredje uken i 1943 tar tyskerne selv over etterforskningen. Papirene med informasjon om hennes virksomhet ble gjenfunnet under arrestasjon av en motstandsmann. Det betyr en langt hardere tilnærming. Hun merker det med én gang på soningen. Hun blir umiddelbart geleidet, eller snarere skubbet, ned i kjelleren på lukket avdeling. Vinduet er overmalt. Igjen er Solveig isolert fra omverdenen. Tyskerne avhørsteknikk var mer rå og brutal enn hun hadde opplevd tidligere.  Hun trenger Lydias styrke og tøffhet, men med en begrensning: Hun må bære Lydias styrke inni seg. Nå, mer enn noen gang tidligere, gjelder det å gjøre seg liten, uskyldig og ubetydelig – nærmest usynlig.  Hun får noen saftige slag. Hun biter tennene sammen og knytter nevene. Slagene endrer ikke svarene hun gir, ei heller når slag blir forsterket med spark. Hun har vondt, og hun er rasende. Avhør på Victoria terrasse er tortur. Slag og spark gjør fysisk vondt, men går over. Det psykiske presset er verst, nesten uutholdelig. Avhør to til tre ganger i uken over en periode på fire uker. Tre ganger blir hun hentet for avhør på Victoria terrasse denne uken. Avhørene fortsatte oftest til hun ble sanseløs eller mistet bevisstheten. Slag og spark ble forsterket med batong – med og uten ståltråd, og batong og ståltråd barbarisk og nedrig – hver for seg.   At Lydia «tar seg av det tredje avhøret», nærmest som en ut av kroppen følelse, gjør det litt lettere å utstå. Lydia tar smerten, og hun – Solveig – skal pleie henne når hun kommer hjem til cella.  Tenk at psyken kan manipuleres til å tåle mer. Etter et par måneder med avhør fastslår, bokstavelig talt, tyskeren som ledet avhørene, at det ikke er mer å hente. Hun er klar for transport, hva nå det måtte bety.  Beskjedenhet er en dyd, som kanskje bidro til at hun klarte å gjøre seg mer ubetydelig enn tyskerne trodde – litt mer usynlig. Det var en seier etter vel 14 måneder som fange nr. 3597 på Grini. Hun skal deporteres til Tyskland. Hun vet ikke hva det betyr, annet enn at det er verre enn Grini siden det blir omtalt som trussel.  Monte Rosa Det er tidlig onsdag morgen den 6. oktober 1943. De 25 kvinnene som ble fraktet til Akershuskaien må vente litt før de blir ført om bord. Skipet heter Monte Rosa. Det er stort, minst 150 meter langt. Hun fyller lungene med frisk norsk luft når de blir kommandert om bord. Synet av Akershus festning, majestetisk og solid gjennom mer enn seks hundre år – festningen som har overlevd ni beleiringer. Tyskerne har bare overtatt den midlertidig. Det gir håp. Selv med følelsen av å bli innesperret i en hermetikkboks, ble overfarten til Danmark bedre enn fryktet, fordi de fikk godt med mat og var mette for første gang siden arrestasjonene. Den påfølgende togturen og fengselsopphold underveis i Tyskland varslet endring. Lite mat, lopper og lus er en ting. Sadistiske fangevoktere med pisk og menneskevonde hunder, død og fordervelse, er noe annet.  Ravensbrück De har ikke før kommet gjennom porten til Ravensbrück den 14. oktober i 1943, før første oppstilling blir kommandert. Det er småkaldt, men kåpen varmer.  Brått biter frosten seg fast under huden, ikke på grunn av temperaturen, men uhyggen. Hun hører svisj-lyden av vaktenes lærpisker og fangenes fortvilte hyl. Solveig ser dem i en lang gate med et endeløst antall lave brakker.  Ravensbrück, den eneste konsentrasjonsleiren nazistene opprettet for kvinner, ble etablert like før krigsutbruddet i 1939. Første året rommet den i underkant av 2000 tyske kvinnelige fanger – kvinner som var i opposisjon til Hitler og hans patriarkalske nasjonalsosialisme eller rett og slett såkalte «utskudd» som Hitler ønsket å fjerne fra det offentlige rom.  Senere fulgte kvinner fra de tyskokkuperte områdene – motstandskvinner eller kvinner som tyskerne trodde var det.  (103 norske kvinner i Ravensbrück, hvorav 9 døde).  På det meste er det 45 000 kvinner i leiren samtidig. Tallene er usikre, men anslagsvis 132 000 kvinner var fanger i Ravensbrück i krigsårene. Av disse er antall drepte i ettertid anslått til minst 50 000, og det er statistikk som sier 92 000. Bevisene for antallet ble fjernet eller brent i krematoriene.  Fangene selv omtalte leiren som en utryddelsesleir. Det var den. Du levde så lenge fangevokterne ønsket det og du kunne arbeide. Historiene fra Ravensbrück er så grusomme, at de lenge unnlot å fortelle om det. De antok at ingen ville tro dem.  Jeg har forsøkt å formidle litt i boken min. Hvite busser 19 måneder etter ankomsten til leiren, ble hun 9. april 1945 hentet med de Hvite bussene fra Røde Kors og kjørt den lange turen til Ramlösa i Sverige for restitusjon.   Vold og tortur, sult, hunger, hardt arbeid, elendig hygieniske og sanitære forhold, i tillegg til psykisk og fysisk lidelse og smerte, hadde satt sine spor. Med sine 36 kilo fordelt på 161 centimeter blir hun nesten borte mellom putene og filtdynen i sengen på Ramlösa.  Hjemreisen for å bygge landet Nesten tre år (2 år og 8 mnd.) etter at hun ble arrestert, starter hjemreisen for å bygge landet og nytt liv. Denne gangen en togreise med tid for ettertanke og refleksjon, helt annerledes enn togturen til helvete. Hun var 29 år. Mange illusjoner brast da hun kom hjem for å bygge landet.  Det er et vanskelig liv som møter Solveig. Samfunnet er svært forskjellig fra det hun reiste fra, selv om det fortonet seg som tiden hadde stått stille for mange kollegaer og venner. De fleste krigsfangene kommer hjem sterkt reduserte både fysisk og psykisk. En uensartet gruppe med ulike behov. Nerveplager blir en fellesbetegnelse for mange, men hun klarer å skjule angsten. Hun fortrenger den.  12 år etter hjemkomsten, finner hun kjærligheten og gifter seg. Hun som aldri skulle bli gravid, ei heller trodde det var mulig etter alt hva kroppen hadde vært utsatt for, fødte datteren Siv to måneder før hun fylte 42 år.  Da avslutter hun sin yrkeskarriere, samfunnsengasjementet, beholder hun. Datteren Siv, som er her sammen med oss i kveld, har arvet morens rolle som tidsvitne. Hvorfor blir kvinners innsats under krigen underkommunisert?  Kjønnsrollene viskes ut i krig, men kommer tilbake med freden. De fleste kvinnene ønsket ikke snakk om sin innsats av forskjellige årsaker. For Solveigs del er det vanskelig å snakke – hun har i mange år forsøkt å fortrenge erfaringene – glemme alt det vonde. Smertene den det medførte, vil hun ikke påføre andre ved å la dem ta del i historien.  Det er flere årsaker til fortielsen.  Først og fremst solidariteten kvinnene imellom, de beskytter hverandre mot den bannlysende og fordomsfulle holdningen som deler av befolkningen avdekker i det første fredsåret mot kvinner, enten de har vært observert i nærheten av en tysker eller har jobbet for okkupasjonsmakten på oppdrag fra motstandsbevegelsen. Selv om fraterniseringen og intimiteten til tyskerne var for å skaffe tilveie sensitiv strategisk informasjon, skjønte de at de aldri ville blitt forstått eller tilgitt. Et dårlig rykte kan ikke rettes opp, det ser ut til å følge slekters gang uansett hvor mange gode nordmenn som kan bevitne det motsatte. Redsel for å bli misforstått eller dømt av befolkningen for landssvik basert på antakelser om omgang med tyskerne: Nei, de ønsker bare å komme videre i livet.  Kvinner blir hardt dømt av befolkningen, selv med dokumentasjon om lojalitet fra hjemmefronten.  Fordømmelse og hat kommer også fra egen familie. Fra foreldre, søsken, ektefeller og kjærester. Kvinnene hadde tilbrakt mye tid utenfor den sosiale kontrollen familien tilsynelatende burde ha hatt over unge kvinner. Det var enkelte, som opplevde et krav fra sine nærmeste om ikke å motta Deltakermedaljen, men å fortrenge og tie. Dette presset, og manglende oppfordringer til å fortelle sine historier, gir ikke næring til selvhevdelse eller anerkjennelse.  Solveig og hennes venninner ønsker å ha et normalt liv, selv om det normale livet gir flere traumer som ikke normaliserer livet. Mangelfull anerkjennelse av innsatsen forsterker elendigheten, men de klager ikke. Hun klager ikke. Det utløste en fordømmelse og raseri mot kvinner som har blitt forelsket og tilbudt sin seksualitet til tyskerne. Snau klipping, avkledning, terrorisering, isolering, utestengelse og i de verste tilfellene voldtekter blir legitimert av flokkmentaliteten til pøblene som opphever seg selv til dommere over kvinnene, uten rettssak. Mobbens atferd forsterker angsten, og mange holder kjeft om krigsdeltakelsen, av fare for å bli satt i feil bås. Solveig er i ettertid opptatt av at hendelsene ikke tas ut av det historiske perspektivet – rett etter at Norge hadde vært okkupert i fem år. Det er imidlertid ingen formildende omstendigheter for å opptre slik pøblene gjorde, mener hun.  Solveig ga sitt æresord til fellesskapet – og ingen andre enn hennes egne kan løse henne fra det. Er det lettere for kvinner å opprettholde taushetsplikten? Ja, kanskje fordi de ikke har det samme behovet for å fremheve sin innsats. En innsats ingen var interessert i, de ble ikke anmodet til å snakke – de er ikke en del av historieskrivingen. Ikke fikk de delta på alle paradene i fredsdagene heller, det sømmet seg ikke for kvinner å delta, uansett hvor mange de hadde hatt under sin kommando under krigen, eller hva de hadde bidratt med i motstandsarbeidet. Situasjonen ble på ingen måte bedre for kvinnenes anseelse da Stortinget i et hemmelig møte den 14. mai 1946 vedtok å sende 4000 norske soldater til Tyskland. Forsvarsdepartementet med statsråd Jens Chr. Hauge ønsket at Tysklandsbrigaden skulle ha et kvinnekorps. Kampen mot kvinner i uniform i Tysklandsbrigaden var uventet og vulgær.  Kanskje hadde situasjonen vært annerledes om ikke Hauge selv hadde tåkelagt kvinners innsats under krigen. Kampanjen mot kvinner i Tysklandsbrigaden var ledet av den norske avdelingen av «Kvinner for Fred og Frihet». Det var ikke uvanlig at kvinnelige soldater ble trakassert og spyttet på i enkelte miljøer. Glemt var verneplikten innført for kvinner under krigen og kvinners innsats i motstandsarbeidet og for freden. Det er nok en vesentlig årsak til at flere kvinner og deres nærmeste holdt kjeft om innsatsen under krigen.  For Solveig er det et dilemma. På den ene siden er det en fare for at grusomhetene blir glemt før de blir kjent. På den andre siden sitter det langt inne å blottlegge seg selv. Solveig vil ikke utsette andre for de følelsene hun sliter med, vil ikke påføre andre sin egen angst og vil absolutt ikke ha medlidenhet. Dessuten kan det være at hun har oppfattet og husker annerledes enn andre. Hvem eier sannheten?  Hverdagen var tortur – avstraffelser, ydmykelse, hardt arbeid, lite mat, kulde like plagsom som varme, det var en kamp for å overleve. Det er vondt å se andre utsettes for tortur uten å kunne gripe inn. Hun kan fortsatt kjenne pisken og høre resonansen fra skjelettet som skrangler under slagene. Ser og kjenner lukten av dem som ikke overlever torturen. Lukten fra krematoriene. Skyldfølelsen for ikke å gripe inn, selv om det ofte gjorde vondt verre.  Spørsmålet om det var verdt det, er der.  Det var stoltheten av at de sto imot, sloss og vant som gjorde det verdt det.   Solveig forblir usynlig, men ikke glemt. Hun får Deltakermedaljen i posten i november 1995 – 50 år etter frigjøringen.  Mine damer og herrer, jeg nærmer med avslutningen. Historiene om Solveig gir en forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» kvinne. Hun er også et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette.  Hvordan kan vi hedre motstandskvinnene? Tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland har helt rett når han i 2015 uttalte at mye var gjort, men at det fortsatt mangler et komplett verk om kvinners innsats. Hva kan vi gjøre 80 år etter angrepet på Norge og 75 år etter frigjøring for å hylle kvinnene?  I år markeres jubileumsåret for FNs sikkerhetsrådsresolusjonen 1325 Kvinner, fred og sikkerhet. I den forbindelsen anmoder jeg om et løft for synliggjøring av kvinnenes innsats militæret og sivilt under andre verdenskrig. Jeg utfordrer Forsvarsministeren til å sette av midler til Forsvaret høgskole for doktorgradsstudier om kvinnenes innsats under krigen (tre år).   Avgjørelsen haster. En bekjentgjørelse under jubileumsmarkeringen i november vil styrke vår rolle i sikkerhetsrådet og vise at satsningen på kvinner, fred og sikkerhet er mer enn en handlingsplan.  Fortjener de kvinnelige heltene at vi en bygger en statue for å hedre dem?  Avslutning Mine damer og herrer.  Helt avslutningsvis vil jeg si noen ord om avskjeden til Solveig. Bisettelsen ble holdt i Vestre Aker kapell, med en håndfull personer tilstede foruten datteren og hennes samboer. Tre medfanger fra Ravensbrück, tre fettere av datteren, et par naboer og meg. Jeg knakk sammen da kisten ble senket ned i gulvet. Da så jeg for meg mange av de hendelsene Solveig hadde fortalt om. Ikke bare krematoriene og asken, men livet i fangenskap. Hvorfor kom det ikke flere til bisettelsen? Mange er døde, andre hadde nok vist takknemmelighet om historien var kjent.  De sa til hverandre at ingen ville tro på grusomhetene. Mange ville ikke høre og slett ikke tro. De fleste fortalte ingenting. Solveig fortalte meg sin historie før hun døde – i alle fall deler av den.   Vi må formidle historien i en tid med fremmarsj for nynazismen og populismen.    Vi skal ikke glemme. Takk for oppmerksomheten.

I dagens ud gave af 4-toget tager vi til Sønderjylland og fejrer genforeningen af Danmark. Vi dykker også ned i SAS's situation. Derudover: Sommerpakken fra finansministeriet, Danmarks første krisecenter for børn, misbrug af Nem-id, uroligheder i England. Medvirkende: Peter Sinnbeck, politisk reporter. Gitte Hougaard-Werner, formand for mindretallet i Danmarks kulturforening Sydslesvigsk forening. Jacob Pedersen, aktieanalysechef og luftfartsanalytiker i Sydbank. Jette Wilhelmsen, leder af Joannahuset. Anette Høyrup, chefjurist hos Forbrugerrådet Tænk. Johan Gøtzsche-Astrup.

I dagens ud gave af 4-toget tager vi til Sønderjylland og fejrer genforeningen af Danmark. Vi dykker også ned i SAS's situation. Derudover: Sommerpakken fra finansministeriet, Danmarks første krisecenter for børn, misbrug af Nem-id, uroligheder i England. Medvirkende: Peter Sinnbeck, politisk reporter. Gitte Hougaard-Werner, formand for mindretallet i Danmarks kulturforening Sydslesvigsk forening. Jacob Pedersen, aktieanalysechef og luftfartsanalytiker i Sydbank. Jette Wilhelmsen, leder af Joannahuset. Anette Høyrup, chefjurist hos Forbrugerrådet Tænk. Johan Gøtzsche-Astrup.

Den tidligere offiseren så ikke noe mening med livet sitt. Han var 70 år, og både kona og sønnen var døde. Så bestemte han seg for å selge bunaden til kona ... EKKOs Grete Strøm har laget denne nydelige kjærlighetshistorien.

I 1996 var Marvel Comics millimeter fra at dø. Redningen kom fra uventet kant. Kom, hør en fortælling om rigmænd, krigsveteraner, retssager og superhelte

Bare innrøm det; om ganske nøyaktig en måned er det på `an igjen. Du skal begynne å trene, leve sunnere, slanke deg, komme i bedre form og se bedre ut. Treningssentrene står klare til å ta imot din innmelding. Fordi du vet at «denne gangene kommer du til å klare det» går du får ett års medlemskap med binding. Da sparer du jo noen kroner. Før du børster støvet av joggeskoene eller benytter deg av Black December tilbudet til sportsbutikkene, la meg stille deg et spørsmål: Hva vil bli annerledes i år? Mens du tygger på den vil jeg fortelle deg en godt skjult hemmelighet: Den mest effektive måten å slanke seg på (og dermed komme i form) er å bli drøvtygger. Eller spise mest mulig plantebasert. Jeg kødder ikke. Heng med meg til slutten så skal jeg fortelle deg hvorfor. Jeg elsker begynnelsen av 80-tallet. Ikke bare musikken, hårgelèen fra S-s-s-s-s-s- Studioline og Poco Loco. Jeg digget den innovative og kule moten som fore eksempel hvite tennissokker utenpå dongeribuksa, skinnreimer som armbånd og ikke minst leggvarmere som tilbehør for å vise at du hadde sett filmen «Flashdance». Danse «muvsa» var vakre i sin enkelhet. Alle kunne delta. Det gjaldt å flytte den ene foten fremfor den andre mens armene hang urørlig ned lags overkroppen. Muligens var inspirasjonen til denne merkelige måten å danse på hentet fra en do-kø under Woodstock festivalen. Hvem vet? Etter hvert begynte man å involvere armene mer aktivitet. Da meldte jeg meg ut. Stilte meg opp med et påtatt «dansing er for duster» uttrykk langs en vegg og ventet på «Careless whisper» av Wham. 90-tallet var en mørk periode i musikkens pophistorie. Iallfall sammenlignet med tiåret før. Jeg har aldri likt Ace of Base, «Scootaaaaaa» eller de andre trancedancerne. De aller beste minnene både musikalsk og sosialt har jeg fra tidlig 1980. Moroa ble avsluttet oktober 1990 idet jeg gikk inn i militæret for å avtjene førstegangstjenesten. Hva har 80- og 90-tallet med plantebasert kosthold å gjøre? Vel, det handler om det å trives. For et drøy år siden var jeg i ferd med å nærme meg 90 tallet på vekta. For en forfengelig, middelaldersk nordlending var det krise. Var slaget tapt? Skulle jeg rett og slett bare gå til innkjøp av størrelse XL og foreta den årlige Walk of shame inn døra på treningssenteret? Eller skulle jeg ta grep en gang for alle. Rydde ut av kjøleskapet og starte helt på nytt? Det ble det siste. Redningen ble en dokumentar som formidlet noe jeg var i stand til å forstå. Jeg ble ikke engang litt skeptisk. Tenkte bare «selvfølgelig» og «hvorfor har ikke noen fortalt meg dette før?» Veien til grønnsaksavdelingen på Obs var kort og jeg syntes jeg hørte filmmusikken til Rocky idet jeg nærmet meg fruktkorgene. Etter å ha fylt handlevogna med søtpoteter, gulrøtter, løk, paprika, erter og linser følte jeg meg allerede et par kilo lettere og i myyye bedre form. Det er mulig jeg også tenkte at de som stod rundt meg i køen var tapere og at jeg var den skarpeste grønnsakskniven i skuffen. Det funket. Selv om jeg fikk mye pepper i begynnelsen. Nei, ikke krydderet. Kommentarer og morsomheter. Men etter hvert som kiloene rant av stilnet også tilbakemeldingene. Etter noen få måneder kunne jeg konstatere at starten på åttitallet var tilbake. Denne gangen som siffer på badevekta. I dag har vekta stoppet på midten av syttitallet. Et bra tall. Også med tanke på musikk. Jeg må dele et annet minne med deg. Jeg var en ihuga nikotinforkjemper helt frem til 1992. Begynte å røyke på ungdomsskolen fordi det var tøft og nektet å slutte. Husker at jeg ble forbanna da Dagfinn Høybråten (røykelovens far) lanserte ideen om å forby røyking enkelte steder. Ingen skulle komme å fortelle meg hva jeg skulle gjøre. Jeg bestemte hva som var sunt for meg eller ikke. Jeg skulle ALDRI slutte å røyke. I 1992 var det slutt. Helsa skrantet og jeg krøp til korset. Trodde jeg skulle dø og sluttet på dagen. Har ikke røykt siden. Måten kjøttfrie dager/uker/måneder har blitt lansert på vekker minner fra den gang da jeg selv røykte. Jeg følte nok at jeg ble umyndiggjort og fratatt retten til selv å bestemme over hva som var best for meg. Valget om å radikalt endre kostholdet var mitt eget. Sannsynligvis var det et enkelt valg fordi jeg var på leting og selv fant en løsning som har funket veldig bra for meg. I etterkant har jeg lest meg opp og satt meg inn i fordelen ved å spise plantebasert. Jeg tror ikke at det å bli 100% plantebasert over natten er den beste løsningen for alle som ønsker å forbedre helsa eller slanke seg. Folk må finne sin egen grunn til å gjøre det de ønsker. Å tvinge det nedover hodene er ikke den beste måten å hjelpe på. Opplysning og informasjon kombinert med et stadig bedre alternativ vil kunne fungere bedre for de aller fleste. Føler du et stikk av nysgjerrighet og ønsker å finne ut mer? Start på www.hepla.no. Der finner du mye bra. Hvis du synes det virker interessant kan jeg gi deg flere tips. Blant annet ved å fortelle deg hva jeg selv gjør. Min opplevelse sammenfaller godt med det som finnes av seriøs forskning og studier. Plantebasert kosthold tilbyr uendelig flere fordeler enn bare effektiv slanking. Men det må du finne ut av selv.  

Meld deg på AI konferansen 09.10Hør Eirik Gulbrandsen snakke om hvilke trusler vi står overfor ved bruk av AI teknologi og hvordan AI kan bidra til å redusere risiko dersom vi skulle bli utsatt for AI hacking. Den 4. industrielle revolusjon ruller over oss og kunstig intelligens (maskinlæring) brukes i økende grad av både kommersielle leverandører av sikkerhetsløsninger – og av angriperne! Dette er er en gjennomgang om hvor vi står i dag, hvilke problemer kunstig intelligens og maskinlæring kan løse for oss – og hvilke utfordringer og trusler som ligger foran oss.Eirik Gulbrandsen leder Cloud Security Alliance Norway og er styremedlem i Dataforeningens Informasjonssikkerhetsgruppe. Han har har jobbet som konsulent, rådgiver, prosjektleder og arkitekt for en rekke større leveranser på IT sikkerhet i Norge. De siste årene har også et viktig fokus i jobben vært å jobbe med cybersikkerhetsløsninger som tar i bruk kunstig intelligens-løsninger, samt vurdere hvilke trusler kunstig intelligens innebærer for cybersikkerhet.Eirik jobber også som senioringeniør i Datatilsynet.

Redningen af i alt 17.500 mennesker fra tyske KZ-lejre, fængsler og tugthuse hører til besættelsestidens få stjernestunder. Blandt de reddede var 10.000 danskere og nordmænd, blev transporteret hjem i hvidmalede svenske busser og danske rutebiler. Historien om de hvide busser er også knyttet til den svenske greve Folke Bernadotte, der ledede aktionen og spillede en stor rolle i at overtale tyskerne til at acceptere transporterne hjem fra lejrene. Men faktisk var initiativet dansk og store dele af aktionen blev udført af danske frivillige, som sammen med svenske frivillige bidrog til denne for det besatte Europa helt enestående humanitære redningsaktion. I bogen ”De hvide busser 1941-1945 med undertitlen Reddet fra Hitlers helvede”, fortæller pensioneret seniorforsker ved Rigsarkivet Hans Sode-Madsen desuden historien om den hjælp, som det offentlige og civilsamfundet ydede til ulykkelige deporterede landsmænd og deres efterladte familier. Den hjælp begyndte i øvrigt allerede efter interneringen af danske kommunister i sommeren 1941, og som siden overgik til at holde fanger i live længst muligt og få dem hjem så snart, man fik overtalt de nazistiske bureaukrater. Det var et arbejde, der involverede brede kredse i samfundet, den svenske stat, flere ministerier, og som kulminerede i forårsmånederne i 1945, da Nazityskland endelig brød sammenbrud. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tarjei har blitt satt på kraftig prøve flere ganger i sitt unge liv. Han mener det er avgjørende å møte krevende opplevelser med åpenhet

Torleif Haga, prosjektdirektør i Smedby Constructions, er far til den unge journalisten Ulrikke. De har ikke hatt kontakt på mange år. Etter at Smedby er blitt konfrontert med at Viken Maskin har drevet hele prosjektet på kanten av loven, prøver Torleif Haga å skyve skylden over på Viken Maskin, noe Gunnar Viken ikke vil akseptere. Og det viser seg at det var åtte arbeidere i tunnelen. Forfatter: Ulf Breistrand Forfatter: Jarl Emsell Larsen. Dramaturg: Steinar Berthelsen Dramaturg: Arne Barca Komponist: Sjur Miljeteig Lyddesigner: Arne Barca Produksjonsleder: Hege Cathrine Beck Stabell Produsent: Mette Sapiraa Regissør: Steinar Berthelsen Skuespillere: Alex Matic: Amell Basic Ulrikke Johannesen: Kjersti Dalseide Gunnar Viken: Dennis Storhøi Torleif Haga: Hallvard Holmen Igor Matic: Igor Necemer Cecilie Veiseth: Kjersti Elvik Ragnhild Hvam: Marit Synnøve Berg Pål Kåsa: Jan Gunnar Røise Innsatsleder Kristiansen: Ole Johan Skjelbred-Knudsen Formann: Stig Henrik Hoff Sondre Vatne: Morten Svartveit Lensmann: Paul-Ottar Haga Politibetjent Kvam: Torgeir Reiten Kirurg Bjørn Hamre: Kyrre Haugen Sydness Shaun: Axel Aubert Sykepleier: Anna Dworak Ellers medvirket: Jannike Kruse, Ida Creed, Anders Borgen Werring, Olav Njaastad, Knut Hoem, Liseann Tefre, Joakim Borgen og Øystein Kjennerud. På gitar: Olav Torget TAKK TIL NFF (Norsk Forening For Fjellsprengningsteknikk) OG Knut Tandbergmoen.

Herbert Pundik har besøgt Københavns Hovedbibliotek for at tale om dét, som også kaldes 'Miraklet i Danmark' Podcast-serien Månedens Forfatter udkommer med en ekstraudgave i anledning af 75-året for redningen af de danske jøder i oktober 1943. Efter foredraget besvarerede Herbert Pundik spørgsmål fra det fremmødte publikum. Herbert Pundik er journalist, forfatter og tidligere ansvarshavende chefredaktør for dagbladet Politiken. Han har modtaget mange priser, bl.a. Cavlingprisen, Rosenkjærprisen, og Publicistprisen.

Geir Johannessen - Gode nyheter del 1: Redningen by Kveldsmøtet

Smarthøyttalerne er på markedet og er klare for å jobbe seg gjennom Wikipedia, spille musikk fra Spotify og finne nærmeste pizzarestaurant, bare for deg. I løpet av året kan de til og med ha lært seg norsk. Men er dette fremtiden? Er dette det nye, store? Og kan disse høyttalerne bli redningen for de som sliter med skjerm og tastatur? Programleder: Vidar Sem

Dagens episode er i samarbeid med Fatstone TV og programmet Mentaltrener TV. For deg som har sett programmet på TV så er dette en ikke redigert utgave av intervjuet med Håkon Foss. For mange kan MMA fortsatt være en ukjent sport i Norge selv om vi kan se at sporten får mer oppmerksomhet i norsk media. MMA står for Mixed Martial Arts og er en blanding av forskjellige kampsporter der UFC er den største organisasjonen i verden. UFC har gjort sporten til en av verdens raskest voksende sporter, og det er hit Håkon nå har satt sine mål for karrieren. Vi er innom følgende tema: Sprukket nyre og over 2 liter blod i buken Redningen fra en kriminell fremtid Vinner"skalle" UFC karrière? Mentale teknikker for å mestre frykt Med mer Enjoy:)

Det er for lite kostbart å ha offshore-skip i opplag til at vi vil se skraping på et nivå som kan bedre markedet, mener Kristoffer Pedersen i Nordea Markets. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er dårlige tider for dieselkjørerne. Volkswagen har jukset, bilene forurenser og nå snakker byene om å stenge for dieselbilene om vinteren. Men: Hvordan renser man en dieselmotor? Hva er løsningen på Volkswagen-skandalen? Og ikke minst: Hvordan kan fornybar diesel være redningen for dieselbilene? Jan Moberg og Odd Richard Valmot har noen interessante svar i denne ukens podcast.

Det er dårlige tider for dieselkjørerne. Volkswagen har jukset, bilene forurenser og nå snakker byene om å stenge for dieselbilene om vinteren. Men: Hvordan renser man en dieselmotor? Hva er løsningen på Volkswagen-skandalen? Og ikke minst: Hvordan kan fornybar diesel være redningen for dieselbilene? Jan Moberg og Odd Richard Valmot har noen interessante svar i denne ukens podcast.