Podcasts about uios

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. - Norge må få på plass et tydelig og mer ambisiøst klimamål raskt, mener professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson og jusprofessor Christina Voigt. Begge fra Universitetet i Oslo. I år skal alle land som er part i Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden frem til 2035. Regjeringen bad før jul om innspill til hvilke klimamål Norge bør ha i 2035, og det planlegges endringer i klimaloven. Universitetet i Oslo (UiO) leverte i januar sitt høringssvar med kritikk på flere punkter til regjeringens forslag. Flere av UiOs fremste klima- og miljøforskere har bidratt til dette, deriblant Voigt og Boasson. Voigt leder også arbeidet i komiteen som vurderer om land har sendt inn planer i tråd med Parisavtalens krav. Hør dem formidle om hva som haster og hva som står på spill, i en ny podkastepisode fra Universitetet i Oslo. Programleder er Jorunn Kanestrøm.      

Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem? UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter? Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra Oslo Met og Politihøgskolen. Programleder er Jorunn Kanestrøm.                

Vikarspesial! I denne episoden har vi med oss to eksterne konsulenter som snakker om at flere lærerstudenter stryker i matte, at prisveksten har roet seg, om konsekvensene av snø i kollektivtrafikken og at Harald Eia slenger seg på i UIOs rektorvalg.I studio:David Megard GrønliGyda WaagbøAsk Braadland Bjelvin

Universitetet i Oslo utvikler sin første satellitt! For å snakke mer om dette spennende prosjektet sitter jeg idag sammen med Elise Knutsen, som er forsker ved Centre for Space Sensors and Systems. Du kan Vippse til 667686 for å støtte Astronomipodden og bidra til enda mer spennende innhold i fremtiden. --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/astronomipodden/message

Siste nytt fra VG kl 20.30

Kristin Clemet gjester Undervisningsplikten og forteller om hvordan hun opplever styrearbeidet ved Universitetet i Oslo. Hun utdyper sin kritikk av åpne styremøter, gir sin vurdering av kvalitetsreformens effekter, og deler hva hun opplever som UiOs sterkeste fortrinn og største utfordringer. Kristin Clemet er daglig leder i tenketanken Civita og en aktiv samfunnsdebattant. Hun er tidligere Høyre-politiker og har vært minister for både utdanning og forskning (2001–2005) og arbeid og administrasjon (1989–1990). Nå er Clemet eksternt medlem i UiOs universitetsstyre. Episoden er et opptak fra Niels kaffebar på Blindern 30. august 2022.

Klimaendringene skjer fort. Vi vet hva vi må gjøre for å fikse det, men hvor går egentlig grensen mellom personlig frihet og alles felles beste?  Du hører professor Benedikte Moltumyr Høgberg, stipendiat Bård Lahn, forfatter Bjørn Vatne og MDG-politiker Eivind Trædal diskuterer hvor grensen går før den beste intensjonen ender i diktatur. Ordstyrer er Beate Nossum fra byrået Footprint. Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.

Vi har teknologi som kan drive verden i grønn retning, men å ta den i bruk er ikke alltid like enkelt. De unge forskerne Christina Nadeau, Halvor Høen Hval, Susanne Normann og Christian Palacios Haugestad diskuterer hva som skal til for at klimaløsninger blir realisert. Ordstyrer er Torkjell Leira fra Klimahuset. Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.  

Hva har pandemien gjort med hver enkelt av oss - og med samfunnet? Hvordan har det for eksempel vært å tilbringe 8760 timer på hybelen? Vi snakker om psykisk helse, om mestring og om hvor grensen går for hva man må og kan tåle når man er ung og student. Du hører Martine Antonsen, Maika Marie Godal Dam, Omid Ebrahimi, Trine Waaktaar og Jan Ivar Røssberg. Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.

En ideell borger deltar aktivt i arbeidslivet og i demokratiet, men samfunnet er designet på en måte som gjør at ikke alle kan delta på lik linje. Denne episoden tar for seg hvordan forestillinger om idealborgeren også fører til diskriminering og utenforskap. Du hører filosof Pål Antonsen, sosiolog Arnfinn Midtbøen, teolog Kaia Rønsdal, funksjonshemmingsforsker Jan Grue, litteraturforsker Louisa Layne og professor i informatikk Tone Bratteteig. Ordstyrer er Vilde Sagstad Imeland, journalist i Morgenbladet. Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.

Hvor relevante er humaniorautdanningene for arbeidslivet? Johan Tønnesson fikk nylig UiOs utdanningspris for arbeidet med bachelorprogrammet i klart språk. Han møter forslagsredaktør og tidligere HF-student Iris Furu på studiedekan Gunn Enlis kontor for å snakke om hvilke grep som kan tas for å knytte studietid og yrkesliv tett sammen. Litt retorikkprat blir det også tid til.   Se tekstalternativ til podkasten.

Hvor relevante er humaniorautdanningene for arbeidslivet? Johan Tønnesson fikk nylig UiOs utdanningspris for arbeidet med bachelorprogrammet i klart språk. Han møter forslagsredaktør og tidligere HF-student Iris Furu på studiedekan Gunn Enlis kontor for å snakke om hvilke grep som kan tas for å knytte studietid og yrkesliv tett sammen. Litt retorikkprat blir det også tid til.

Konspirasjonsteorier er gift for demokratiet – og ofte god underholdning. Er demokratiet vårt rusta for å stå imot konspirasjonsteoriene? Denne episoden tar for seg hva konspirasjonsteorier egentlig består av, hvilke mekanismer som bidrar til å spre dem, og hva som bør gjøres for å motarbeide dem. Du hører jurist Anine Kierulf, statsviter Cathrine Holst, sakprosaforsker Johan Tønneson og religionshistoriker Terje Emberland. Ordstyrer er Fredrik Sjaastad Næss fra podkasten Konspirasjonspodden. Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31. august - 2. september.

Senate Advances Padilla Amendment to Improve Urban Indian Health Infrastructure Fix included in bipartisan infrastructure package will allow UIOs to spend appropriated funding on construction and infrastructure projects Note: The following is an excerpt of a press release from Sen. Alex Padilla (D-California) WASHINGTON, D.C. – Today (August 2, 2021), the U.S. Senate voted to amend the bipartisan infrastructure legislation to include U.S. Senators Alex Padilla (D-Calif.) and James Lankford's (R-Okla.) Urban Indian Health Providers Facilities Improvement Act to pave the way for increased investment in the renovation and construction of urban Indian health facilities. U.S. Senators Dianne Feinstein (D-Calif.), Tina Smith (D-Minn.), Jerry Moran (R-Kan.), Mike Rounds (R-S.D.), and Brian Schatz (D-Hawai‘i) are cosponsors of the amendment. The Indian Health System is made up of the Indian Health Service (IHS), Tribal health programs, and urban Indian organizations (UIOs). UIOs provide culturally competent care for the over 70 percent of American Indians and Alaska Natives who live in urban centers, many in low-income, medically underserved areas. 86 percent of UIOs report needing to make facilities and infrastructure upgrades, while 74 percent of UIOs report unmet need for new construction to better serve patients. However, under an existing obsolete provision of law, UIOs are prevented from using the money allocated to them by Congress on these critical infrastructure projects. This amendment changes the law to allow UIOs to spend appropriated funding on construction and renovation projects to improve the safety and quality of care provided to urban Indian patients. These needs include, but are not limited to the construction of urgent care facilities and infectious disease areas, capacity expansion projects, ventilation system improvements, and upgrades to telehealth and electronic health records systems. “Tribal communities face grave and unjust disparities in access to many kinds of infrastructure, but the disparities in access to health care and health infrastructure are especially stark,” said Senator Padilla. “In California, Urban Indian Organizations are a lifeline to Native Americans living in urban areas, yet they are prohibited from using Indian Health Service funding for facilities, maintenance, equipment, and other necessary infrastructure upgrades. I'm glad to see the Senate take action on my bipartisan amendment today to remove this unjust burden on UIOs as part of the infrastructure package, because no infrastructure package would be complete without robust improvements to tribal infrastructure. Passage of this amendment will ensure that UIOs are able to improve the quality of the culturally competent care that they provide to urban Indians.” “Oklahoma has the second-largest Urban Indian patient population and is proudly served in both Tulsa and Oklahoma City clinics. We should continue to improve health care access for our Urban Indian population and broaden the flexibility for Urban Indian Organizations' use of facilities renovation dollars, in addition to those for accreditation, to meet patient needs,” said Senator Lankford. The Urban Indian Health Providers Facilities Improvement Act will have a critical impact on California, which has one of the largest populations of American Indians in the United States and is home to 723,225 American Indians of sole and mixed race. Unlike American Indian populations in other states, American Indians in California are not linked by a dominant tribal affiliation, nor are they concentrated on reservations. In fact, nearly 90 percent of the American Indian population in California resides in urban areas. Additionally, between 60,000 and 70,000 out-of-state Native Americans settled in Los Angeles and San Francisco – these cities have two of the largest urban Native American populations in the United States. Thumbnail photo courtesy Oklahoma City Indian Clinic

Wolfgang Wee Uncut #110: Birger Svihus er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I denne podcasten snakker vi om: Hva Er Fett? Sannheten Om Mettet Fett. Bør kostrådene endres? Dyrefett vs Planteoljer. Omega 3 og Omega 6. Oppdrettslaks vs Villaks. Helsedirektoratet og UiOs Dogmatiske Syn På Mettet Fettet. Beste Stekefett. Det Farlige Transfettet.Se hele episoden her: https://youtu.be/k8E700UYSxIWebshop: https://www.pod-cast.no/webshop/Hør Wolfgang Wee Uncut (Høydepunkter) i Spotify (Med korte episoder)Hør Wolfgang Wee Uncut i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i Apple PodcastSe Wolfgang Wee Uncut på YoutubeUkentlig Nyhetsbrev (påmelding her)HjemmesideInstagramFacebookTwitter See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Wolfgang Wee Uncut #110: Birger Svihus er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I denne podcasten snakker vi om: Hva Er Fett? Sannheten Om Mettet Fett. Bør kostrådene endres? Dyrefett vs Planteoljer. Omega 3 og Omega 6. Oppdrettslaks vs Villaks. Helsedirektoratet og UiOs Dogmatiske Syn På Mettet Fettet. Beste Stekefett. Det Farlige Transfettet.Se hele episoden her: https://youtu.be/k8E700UYSxIWebshop: https://www.pod-cast.no/webshop/Hør Wolfgang Wee Uncut (Høydepunkter) i Spotify (Med korte episoder)Hør Wolfgang Wee Uncut i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i Apple PodcastSe Wolfgang Wee Uncut på YoutubeUkentlig Nyhetsbrev (påmelding her)HjemmesideInstagramFacebookTwitter See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Du får høre om Mental Helses nyopprettede Studenttelefon. Nå kan du hurtigtesten deg på Blindern. UiOs rektor Svein Stølen gir deg en stemningsrapport fra Fredrikkeplassen. Clubhouse ble plutselig den nye hypen på sosiale medier i 2021. Men kan du som studenter lære noe av innholdet i appen? I studio: Frida Synnøve Høyås og Mari Ranheim Teknikker: Ingar Jakob Feiring

De siste ukene har undervisere og studenter fått snudd opp ned på hverdagen sin. For mange er undervisningen flyttet helt over på digitale plattformer, noe som ble en brå overgang for mange. Vår gjest denne gang er jusprofessor Malcolm Langford fra Universitetet i Oslo. Han har vunnet UiOs utdanningspris, og er en av initiativtakerene bak Facebook-gruppen «Digital dugnad i høyere utdanning». Malcolm deler sine tips til deg som nå plutselig har måttet flyttet undervisningen ut av campus og inn på hjemmekontoret.

Malcolm Langford er professor ved Institutt for offentlig rett, UiO og nestleder ved Senter for lov og sosial transformasjon ved Chr. Michelsen Institutt og Universitetet i Bergen. Han fikk UiOs utdanningspris i 2019, og i denne episoden av Undervisningsplikten snakker han med studiedekan Gunn Enli om hvordan han har brukt teknologi for å utvikle undervisningen ved jussutdanningen, om hvilke utfordringer utenlandske forskere møter i norsk akademia og om kjærligheten som brakte han til Norge.

Malcolm Langford er professor ved Institutt for offentlig rett, UiO og nestleder ved Senter for lov og sosial transformasjon ved Chr. Michelsen Institutt og Universitetet i Bergen. Han fikk UiOs utdanningspris i 2019, og i denne episoden av Undervisningsplikten snakker han med studiedekan Gunn Enli om hvordan han har brukt teknologi for å utvikle undervisningen ved jussutdanningen, om hvilke utfordringer utenlandske forskere møter i norsk akademia og om kjærligheten som brakte han til Norge.

Malcolm Langford er professor ved Institutt for offentlig rett, UiO og nestleder ved Senter for lov og sosial transformasjon ved Chr. Michelsen Institutt og Universitetet i Bergen. Han fikk UiOs utdanningspris i 2019, og i denne episoden av Undervisningsplikten snakker han med studiedekan Gunn Enli om hvordan han har brukt teknologi for å utvikle undervisningen ved jussutdanningen, om hvilke utfordringer utenlandske forskere møter i norsk akademia og om kjærligheten som brakte han til Norge.

“Vår tids største miljøproblem er forurensede hjerner” forteller professor Thomas Hylland Eriksen engasjert i dagens episode.Dagens gjester er Thomas Hylland Eriksen en norsk sosialantropolog og professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han ble en av Norges yngste professor kun 33 år gammel. Siden den gang har han vunnet rekke priser. Han ble i 2000 tildelt Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo. I 2002 ble han tildelt Norges forskningsråds formidlingspris. Forskningsrådet begrunnet tildelingen slik: «Hans formidlingsinnsats er imponerende, den viser stor bredde og et aktivt samfunnsengasjement, og går langt ut over Norges grenser. Han ble i 2017 tildelt UiOs forsknings pris. Ane Dahl Torp startet sin skuespillerkarriere på Bærum barneteater og er utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Siden dette har hun hatt en rekke roller både på film, teater og TV.Minneverdige roller inkluderer rollen som Nina i "Kvinnen i mitt liv" (2003), Trude i fjernsynsserien "Svarte penger - Hvite løgner" (2004), og Nina Skåtøy i filmen "Gymnaslærer Pedersen" (2005).Dahl Torp har vunnet flere priser for sitt arbeide, inkludert Amanda for Beste kvinnelige skuespiller i 2004 og 2006, Gullruten i 2007 og Heddaprisen i 2012.Vi er innom:En overopphetet verdenMobilbruk for barnGlemmer å tenke tanker som er lengere enn 5 sekunderKreativitet kommer fra å kjede segTydelige kjørereglerIdentitet knyttet til forbrukSosial eskluderingDenne episoden er produsert og gitt ut med støtte fra SpareBank 1 Østlandet See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tema for episoden er skolens læreplaner og deres historie, og vi har snakket med Kirsten Sivesind som er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, og har nettopp dette som forskningsfelt. Vi går gjennom de store linjene i læreplanenes historie, og nevner feks normalplanene fra 1890 og 1939, M73 og M87, før vi snakker litt mer inngående rundt arbeidet med R97 og LK06 Kunnskapsløftet. Hva slags rolle har internasjonale tester, utredninger og visse politikeres syn spilt i utdanningspolitikken? Som Kirsten forklarer i episoden, selv om vi nå ser en innsnevring i antallet læringsmål så blir skoletilsyn en stadig mer detaljstyrt aktivitet, noe som bare betyr en forskyvning av kontrollen som utøves over praksis i skolen. Vi vil påstå at dette er sentrale poenger å ha med i den videre debatten om skolen, og det er interessant og relevant for langt flere enn det fåtall mennesker som kanskje synes læreplaner i seg selv er interessante. Læreplaner er egentlig ganske unike politiske dokumenter, hvor man har en sjeldent tydelig sameksistens mellom idealer og virkelighet. Måten politikere, byråkrater og skolefolk velger å formulere denne spenningen på, og de ordene man bruker, sier mye om nåtidens politiske kultur, hvilke verdier som tas for gitt, hvilke spørsmål og problemer som er relevante, og hvilke som ikke er det. Du finner referanser til Kirstens artikler og publikasjoner (mange av dem er bak en betalingsmur, men det finnes noen som er enkelt tilgjengelige for nedlasting) på hennes side på UiOs nettsider: https://www.uv.uio.no/iped/personer/vit/kirstesi/index.html Omtrent på samme tid som jeg hold på å gjøre klar denne episoden så hørte jeg på en annen norsk skolepodkast, Lektor Lomsdalens innfall, et intervju med Svein Sjøberg (episode nr 43), hvor han hadde mye interessant å si om historien til fagdidaktikken, og tester som PISA og TIMSS, særlig hvordan oversettelse av slike tester har mye å si for resultatene. Du finner episode feks her: http://lektorlomsdalen.no/2017/08/ll-43-svein-sjoberg-pisa-testing-skolen-laererutdanning/ ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ---------------------------- Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss. Alt godt, hilsen Lars og Pål

Hva skjer om du blir skadet under utdanning, NSO vil ha studentforsikring. Vi har møtt vinneren av UiOs menneskrettighetspris. Skal undervisningen være på norsk eller engelsk i fremtiden? Vi sjekker julestemningen på Bjørknes Privatskole. I tillegg får vi besøk av Blå liste og Venstrealliansen i Studentpolitisk møte. Programledere: Ingar Jakob Feiring Julie Byberg Bø Tekniker: Celine Stensrud

Halloween betyr snakk om ting som er skumle. Dessverre har hverken Stine eller Ingrid lest så mye grøss, men de får heldigvis hjelp av tekniker Joakim. Sandra snuser litt på sagn og UiOs sagnkart, Anna er mørkeredd og på jakt etter en kur, August forteller skumle historier og Torolf tar I bruk en utradisjonell metode for å få vite hva folk skal lese I vinter.

UiOs mest energiske økonomiprofessor diskuterer ulikhetens mange dimensjoner, IMF og Verdensbanken har hatt årsmøte på Bali og statsbudsjettet landet på nesten 1 %.

Kan et samfunn i rask endring gi deg stress? Eller er all utvikling bare positivt? Dagens gjest er Thomas Hylland Eriksen en norsk sosialantropolog og professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han ble en av Norges yngste professor kun 33 år gammel. Siden den gang har han vunnet rekke priser. Han ble i 2000 tildelt Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo.  I 2002 ble han tildelt Norges forskningsråds formidlingspris. Forskningsrådet begrunnet tildelingen slik: «Hans formidlingsinnsats er imponerende, den viser stor bredde og et aktivt samfunnsengasjement, og går langt ut over Norges grenser. Han ble i 2017 tildelt UiOs forskningspris.  Jeg ble oppmerksom på Thomas etter å ha sett foredraget om Akselerert endring på TEDx Trondheim høsten 2017. Han gjennomførte nylig et femårig forskningsprosjekt som viser hvordan global endring har akselerert i mange domener, fra kulleksport til fotografering og fra finans til identitetspolitikk; som fører til farlige "overopphetingseffekter" og et behov for å bremse ned, eller "avkjøle" over hele verden. Jeg ønsket å høre om hvordan du og jeg påvirkes og hva kan vi gjøre! Vi er innom: En verden som akslerer raskt - hva er frykten og problemene som kommer i følge professoren? Hva du kan gjøre for å takle raske endringer Utfordringene med for mye informasjon på engang for et samfunn? hva skjer på sikt? Historien gjentar seg Fem dobling av turisme i verden Avmaktfølelse Ta ansvar for sånn du selv vil ha det Vi har alt, men det er alt vi har! Optimale kulturen Borgerlønn 20 år frem Forventninger og press i samfunnet nå i forhold til før i tiden. Burde ha gjort, får ikke gjort det du skal Presset fra sosiale medier 200 ganger om dagen Skru av på lørdag eller søndag Annet perspektiv Kulturer uten stress Small is Beatiful

I dagens episode har jeg vært på Radiumhospitalet og besøkt Professor og forsker Johan Moan. Moan har vært forsker ved Institutt for Kreftforskning ved Det norske Radiumhospital siden 1974, og leder i dag Gruppe for Biofysikk og Photodynamic therapy (PDT) ved avdeling for strålebiologi. Johan Mohan har mottatt en rekke priser for sitt arbeid. UiO og Forskningsparkens førstepris i prosjektkonkurranse (1995) Radiumhospitalets og Forskningsstiftelsens ”Nyskapingspris” (1996) Den nasjonale Bergesenprisen for allmennyttig forskning (1998) Ærespris fra Den europeiske forening for fotobiologi (1999) Prisen ”Venture Cup” (2001) Norsk Hydros Birkelandpris (2003) UiOs forskingpris for 2010 Det var professor Johan Moan som oppdaget at solen er kroppens viktigste D-vitaminkilde. Lenge var professor Johan Moan alene om å hevde at lys kan helbrede kreft. Han fikk ikke støtte til forskningen sin og møtte stor motstand. I dag kan utallige kreftpasienter verden over takke Johan Mohan for at de har sluppet unna hudkreften uten kirurgiske inngrep. Vi er i dagens episode innom følgende: Forskjellene på UVA og UVB stråling Hvilken stråling kan gi kreft Når på dagen du burde sole deg for å minske risikoen for hudkreft Viktigheten av D vitaminer Hvilken brunfarge som er "sunn" Hva som skjer i kroppen når du er i sola Med mye mer Enjoy! For Omega3 sjekk ut www.holcon.no  

(Tidligere sendt 2011). I 1852 flyttet Det kongelige Frederiks universitet til flunkende nye bygninger rundt Universitetsplassen på Karl Johan. Det var rikelig med plass, moderne og staselige lokaler og professorene flyttet inn med hele familien, hushjelper og tjenere i kjelleretasjen under de to fløybygningene. I dag er mange av disse kjellerrommene gjort om til kollokvierom, PC-stuer og moderne rom for det juridiske fakultet, men de mange og trange gangene, rominndelingen og vinduene ut mot fortauet på Karl Johans gate er der som før. I MUSEUM tar museumsleder Bjørn Vidar Johansen lytterne med på en vandring på kryss og tvers i det som på 1800-tallet ble kalt ”de skumle katakombene” og forteller om hvordan pionerforskerne drev sine eksperimenter i disse rommene. Carl Anton Bjerknes, Fridtjof Nansen og Kristian Birkeland var noen av de mest berømte. Fra de mørke katakombene tar Johansen oss med opp trappene til Aulaen, hvor kunstforvalter Ulla Uberg forteller om ”Aulastriden” og den lange tilblivelseshistorien til Edvard Munchs utsmykning. Programmet var en del av en programserie til UiOs 200-års jubileum og ble sendt første gang i 2011. Programleder er Øyvind Arntsen

The Thug, Dagbladets fantastiske leservekst, UiOs avtale med Gambit og en frekk Cola-kork. I tillegg kårer vi månedens snorklipper i den semifaste spalten "Snorklippnytt".

The Thug, Dagbladets fantastiske leservekst, UiOs avtale med Gambit og en frekk Cola-kork. I tillegg kårer vi månedens snorklipper i den semifaste spalten "Snorklippnytt".

Universitet i Oslos menneskerettighetspris går i år til Robert Quinn, initiativtaker til universitetsnettverket Scholars at Risk (SAR). Nettverket arbeider for å fremme akademisk frihet og for å beskytte truede akademikere. Quinn startet Scholars at Risk da han jobbet ved Universitetet i Chicago for 12 år siden og siden den gang har over 400 akademikere fått beskyttelse mot alt fra sensur og overvåkning til tortur og drap. ROBERT QUINN; Congratulations and welcome to Kulturnytt!

Gjøkungen på Blindern ble Institutt for informatikk kalt den gang dataalderen så vidt hadde begynt på 1970-tallet. I dag er dette det største instituttet ved Universitetet i Oslo, og framtidens forskning har nettopp flyttet inn i et 170 meter langt praktbygg, oppkalt etter informatikkfagets første professor . – Ole-Johan Dahls navn knyttes først og fremst til utviklingen av det objektbaserte programmeringsspråket SIMULA, sier instituttbestyrer Morten Dæhlen. I MUSEUM forteller også Dæhlen om hvordan det norske forskningsmiljøet var med på å utvikle grunnlaget for sammenkoblingen av datamaskiner med protokollen som i dag er kjent som TCP/IP, gjerne forkortet til Internett. Vi møter også arkitekt Einar Hagem, som forteller litt om hvordan det 170 meter lange nybygget har tatt opp i seg elementer fra den klassiske Blindern-arkitekturen, og hvordan bygget fungerer med forskningsteiger og fellesarealer. – Når vi flytter oss fra Det astronomiske Observatorium på Solli plass, og troen på den vitenskapsbaserte framtiden i 1830-årenes Kristiania til det nye bygget i Forskningsparken, er forskjellen i tankegang mye mindre enn man skulle tro, sier Bjørn Vidar Johansen fra Museum for universitets- og vitenskapshistorie. – Begge signalbyggene markerer starten på noe helt nytt som ville forandre vitenskapshistorien. Dette er program nr 3 i MUSEUMs serie om UiOs 200-års historie.