POPULARITY
Kvensk kunstner Åsne Kummeneje Mellem ble valgt ut til festivalkunstner for Vinterfestuka 2024, med salgsutstilling på Narvik Museum. Hun forteller om hvordan kunstnerskapet hennes startet og veien frem til i dag.
Wallah, veli, kieli on aina muutoksessa, eikä suomi ole poikkeus. Tämän jakson myötä paiskaamme roskikseen normin siitä, että joka iikka oppii, rakastuu ja työskentelee yhdellä kielellä kehdosta hautaan. Totuus on monikielisempi. Mutta miten monikielisyys ja maahamuutto vaikuttavat suomen kieleen ja sen kehitykseen? Suomea lapsena oppinut koomikko Mebe kertoo kokemuksella, mikä ihmetytti kieltä opiskellessa. Suomalaiset ovat myös itse maahanmuuttajia ja vieneet kielen mukanaan maailmalle. Mitä kielimuotoja siitä syntyi? Jaksossa käytettyjä lähteitä: Siirtolaisuusinstituutin arkisto Kainun institutti / Kvensk institutt: Kainulaiset eli kväänit Jönsson-Korhola, Hannele & Lindgren, Anna-Riitta: Monena suomi maailmalla Andersson, Paula ja Kangassalo, Raija: Suomi ja meänkieli Ruotsissa Tervala-Pirskanen, Johanna: Mariskoja, klaaraa, paellaa ja sangriaa - espanjansuomen pöytä on katettu Helsingin Sanomat: Maailmankieli suomi Helsingissä puhutaan jo toista sataa kieltä – tunnistatko, mitä naapurisi puhuu? Yle: Keminsaamen kieli katosi satoja vuosia sitten, ja nyt sitä koetetaan palauttaa vanhoja materiaaleja ja mielikuvitusta käyttäen Tänään on kveenien kansallispäivä Tiedätkö, mitä ovat kläppi, maapruuki ja fiskus? Suomesta Norjaan muuttaneiden kveenien kieli sinnittelee parin tuhannen puhujan voimin Kielikello: Saisinko puhua suomea? Puhu suomea! Oppijan kielestä ja kielipolitiikasta Meänkieli, yksi Ruotsin vähemmistökielistä Harri Sinkko, erikoistutkija / Helsingin kaupunki Koneen säätiö: Myytti yhden kulttuurin Suomesta ruokkii rasismia Humboldt-Universität zu Berlin: Linguistic innovation in Kiezdeutsch Tilastokeskus: Ulkomaalaistaustaiset Muuttoliike Virtaranta, Pertti: Amerikansuomen sanakirja
Varanger opplevde en enorm tilflytting av finske emigranter i flere bølger. Ødemark ble Livsdyktige samfunn som beit seg fast. Den norske stat var redd de var en del av “Den finske faren” og en rekke tiltak ble gjennomført. Vadsø og området rundt opplevde en enorm fornorsking. Selv NRK etablerte seg stort i byen. De skulle være definisjonsmakten. Nå er NRK-bygget hjerte til det kvenske samfunnet i Finnmark. Her er Kvensk språksenter, Kvensk museum og Kvenfestivalen. Raymond Olufsen er leder ved språksenteret og festivalsjef. Einar Nemi forklarer om "Den finske faren"Raymond Olufsen forteller om KvenfestivalenPetter Taranger, bedre kjent som Petter Pogo, snakker om å delta på festivalen.Håvard Hardhaus Nilsen har laget musikken.Tomi Vaara snakker om kvensk og finsk.Jitse Buitink er programlederMed Einar Nemi , Raymond Olufsen, Petter Pogo, Jitse Buitink, Tomi Vaara, Håvard Hardhaus Nilsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva er den kvenske historien i Norge? Hvem er kvenene og hva har preget deres levemåte? Hvordan virket fornorskningspolitikken inn på dette samfunnet– og hvordan står det til med kvensk språk og kultur i Norge i dag? Likestillingspodden hadde med seg disse, og flere spørsmål til et møte med leder Kai Petter Johansen i Norske Kveners forbund, i hans hjembygd Kvænangen, i Troms.
I Ruijan Radio-serien «Min kvenske arbeidsplass» presenterer programleder Frank Halvorsen personer som jobber med det kvenske til daglig. Dem femte personen Halvorsen har snakket med heter Riinakaisa Laitila. Hun jobber i en nyopprettet kulturarbeider-stilling ved Kainun institutti – Kvensk institutt i Pyssyjoki / Børselv, som er det nasjonal senteret for kvensk språk og kultur i Norge. Laitila, som opprinnelig er fra Finland, forteller blant annet fra sine tolv år i Porsanger og om hennes prosjekter og erfaringer fra sitt første år som kulturarbeider. Deler av intervjuet ble først presentert 2. mars 2023 i Ruijan Radios episode 141. Her får du imidlertid intervjuet i sin helhet. (Kuva/Foto: Pål Vegard Eriksen)
I Ruijan Radio-serien «Min kvenske arbeidsplass» presenterer programleder Frank Halvorsen personer som jobber med det kvenske til daglig. Tredje person ut er Hilde Skanke. Hun er daglig leder ved Kainun institutti – Kvensk institutt i Pyssyjoki / Børselv, som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Skanke forteller blant annet om hvordan hun fikk jobben tilbake i 2011, om den kvenske språksituasjonen på hjemmebane og om hvordan senteret jobber hvilke utfordringer de står ovenfor. Deler av intervjuet ble først presentert 9. februar 2023 i Ruijan Radios episode 138. Her får du imidlertid intervjuet i sin helhet. (Kuva/Foto: Frank Halvorsen)
I Ruijan Radio-serien «Min kvenske arbeidsplass» presenterer programleder Frank Halvorsen personer som jobber med det kvenske til daglig. Først ut er Mari Keränen, som til daglig er språk- og kulturarbeider ved Kainun institutti – Kvensk institutt i Pyssyjoki / Børselv. Vi får blant annet høre om Keränens bakgrunn, hvordan det er å jobbe på det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur, om forskjellen på det kvenske- og det finske språket, og hennes tanker om hva som må til for å redde det kvenske språket. Intervjuet først ble presentert den 26. januar 2023 i Ruijan Radios episode 136. (Kuva/Foto: Frank Halvorsen)
I denne episoden fortsetter vi med andre og siste del av intervjuet med Teodor Janson og Frank Jørstad, som skrev manuset til Kvääniteatteri sin debutforestilling «Näkymätön kansa – Det usynlige folket». Vi byr på fjerde del av «Kvensk lydkurs» fra 2016, og spør: Er kvensk et «tullespråk»? Det er Kainun institutti – Kvensk institutt, Halti kvenkultursenter IKS og Storfjord språksenter som står bak kurset. Videre byr vi på et lite utdrag fra et foredrag Laila Lanes, som straks slipper boken «To prosent norsk», holdt tidligere i høst. I forbindelse med foredraget fikk vi også noen ord med Elling Vatne fra Olmavankka/Manndalen, som er leder i Kåfjord kvenforening.
I denne episoden sender vi tredje del av «Kvensk lydkurs» fra 2016. Det er Kainun institutti – Kvensk institutt, Halti kvenkultursenter IKS og Storfjord språksenter som står bak kurset. Vi har snakket med Jorid Jakobsen fra Sneskavla 4H i Båtsfjord. I forkant av premieren av «Näkymätön kansa – Det usynlige folket» snakket vi med skuespillerne Sara Maria Lindbach, Ørjan Steinsvik, Ivar Beddari og Astrid Serine Hoel, og byr i tillegg på første del av et intervju med manusforfatterne Teodor Janson og Frank Jørstad.
Norge på Kvensk - Golden Duck Øye - Sexfantasier fra Kvinneguiden Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.
Í þættinum ræða Dagrún og Vilhelmína við Rannveigu Karlsdóttur þjóðfræðing og kennara við Verkmenntaskóla Akureyrar. Rannveig segir frá starfsemi Sögufélags Eyfirðinga og tímariti félagsins, sem nefnist Súlur. Að auki ræðir Rannveig rannsóknir sínar á Jóninnu Sigurðardóttur (f. 1879 – d. 1962) matreiðslukennara á Akureyri. Eftir að hafa numið meðal annars hússtjórn í Danmörku kom Jóninna heim, ferðaðist um Norðurland og kenndi matreiðslu við miklar vinsældir. Í kjölfarið kom hún að stofnun húsmæðraskóla á Akureyri og varð fyrsti formaður skólanefndar. Hún rak einnig hótel og gaf út vinsæla matreiðslubók þar sem hún lagði áherslu á að kynna nýjar uppskriftir sem hún lærði erlendis, næringargildi og nýtni. Í þriðju útgáfu bókarinnar var tungumálið henni hugleikið en í bókinni íslenskaði hún nánast öll hráefnisheiti. Jóninna þótti mikill skörungur á sinni tíð en árið 1959 var Jóninna sæmd riddarakrossi hinnar íslensku fálkaorðu og nýlega var gata á Akureyri nefnd eftir henni. Í upphafi þáttarins segir Rannveig einnig frá námi sínu og störfum en aðalstarf hennar er íslenskukennsla við Verkmenntaskólann. Að auki kennir Rannveig valáfanga í þjóðfræði sem stendur nemendum skólans til boða en þar læra nemendur að skoða samfélagið út frá þjóðfræðilegum aðferðum og sjónarhornum. Þjóðhættir er hlaðvarp sem fjallar um nýjar rannsóknir og fjölbreytta miðlun í þjóðfræði. Umsjón hafa dr. Dagrún Ósk Jónsdóttir og Vilhelmína Jónsdóttir kennarar í þjóðfræði við Háskóla Íslands.
Heftig kjærlighet, overlevelse og varme hender. Arvola satser stort og historisk med sine egne kvenske røtter i «Kniven i ilden». Hør episoden i appen NRK Radio
Kvenskörungurinn og blakdrottningin Hulda Elma Eysteinsdóttir er viðmælandi þáttarins að þessu sinni. Í dag býr Elma á Akureyri þar sem hún situr í bæjarstjórn. Þátturinn er unninn í samvinnu við SÚN.
Í mannkynssögunni er að finna marga sterka leiðtoga. Hershöfðingja sem leiddu menn sína gegn ofurefli liðs eða ríkisstjóra sem héldu þjóð sinni samhentri í gegnum hungursneyðir og illt árferði. Nær alltaf eru þetta karlmenn. Konum hefur sjaldnast verið ætlað neitt stjórnunarhlutverk. Því vekur það alltaf athygli að rekast á konur í sögubókum sem gerðu allt þetta sem talið er upp hér á undan og meira til. Í þessum þætti segjum við frá Olgu sem iðulega var kennd við Kænugarð. Borgina sem í dag er kölluð Kiev og er höfuðborg Úkraínu. Olga er hennar slavneska nafn en hún var einnig kölluð Helga því hún var af norrænum ættum. Það voru raunar langflestir höfðingjar á þessum slóðum. Eiginmaður Olgu var myrtur af óvinveittum ættbálki. Töldu þeir svo að ekki yrði erfitt að beygja þessa kvensnift í Kænugarði til undirgefni. Þar vanmátu þeir Olgu, svo vægt sé til orða tekið. Það eru Borg Brugghús/Bríó og Pizzan sem bjóða upp á Drauga fortíðar.
Kvensk podcast med Sander Larsson Framnes og Bjørn Martin Lyng. Kristine er igjen borte. I håpløsheten snakker vi om spennende vesener i fjæra, men også om hele to (2) lokale saker. Alta kvenforening sjekker nemlig interessen for kvensk barnehage, likt den kvenske avdelingen i en barnehage i Lakselv, noe vi vil høre mer om. De driver også med arbeid mot et språksenter.
Kvensk podcast med Sander Larsson Framnes, Bjørn Martin Lyng, Kristine Jonas, og Raymond Olufsen. Kristine er tilbake! Og inn katteluken har hun dratt med seg Raymond Olufsen, sjefen over alle sjefer på språksenteret i Vadsø, men også eneste ansatt. Vi snakker om de mystiske skogfinner ingen riktig vet noe om, hjelper Bjørn Martin Lyng å overkomme språkbarrieren med sin kvenske katt, og Sander finner ut at det finnes over fire bær (frukt?).
Kvensk podcast med Sander Larsson og Bjørn Martin Lyng. Denne gangen er de alene i studio, og der skal de snakke om museumsåpningen i Vadsø som blir fest og dans, men også smake på kaffeost Sander har rørt, presset, og kvelt sammen hjemme.
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Bjørn Martin Lyng. Sommeren er nær, og vi gleder oss! Kristine, Sander og Bjørn Martin er i studio for å snakke litt om skolen i Børselv og nye prosjekter i Vestre Jakobselv. I samme slengen prøver vi oss på litt kvensk tungetrim.
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Bjørn Martin Lyng. Vi er i studio for å høre litt om kvenske stedsnavn i Altaelva, og muligheten for å få en helkvensk vielse. I samme slengen ser vi nærmere på en kvensk versjon av den kjente bønnen Fader vår, og noen passende kvenske fraser for å få litt ekstra fart i datinglivet.
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Bjørn Martin Lyng. Kristine og Bjørn Martin har fått inn den nye journalistpraktikanten i studio for en prat. Hvem er egentlig denne ferske arbeideren? I tillegg snakker vi litt om den siste ukens mange gode nyheter, kvensk poesi og så klart ukas hjemmelekse.
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Martin Hovden. Ukens sending kommer med både gode og dårlige nyheter. Godeste radioverten vår Martin skal ut i permisjon, og lar Kristine være alene igjen for å ta seg av radiosendingene, men frykt ikke! Nye spennende ting er i vente for Ruijan Radio.
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Martin Hovden. Årets kvenske språkdag nærmer seg, men hva er egentlig det? Kristine og Martin tar en prat med seniorrådgiver i Språkrådet Pål Kristian Eriksen som gir noen svar.
01,00 Forfattere veksler mellom målformene - og ulike subnormer I panelet: Forfatterne Oda Malmin og Ruth Lillegraven samt språkforsker Leiv Inge Aa. 26,18 Ut med språket: Elisabeth Egseth Hansen Ukens gjest er teatersjef som setter opp stykke om glemt bok, hun forteller dessuten om teaterspråkets utvikling. 56,23 Kvenungdommen har tatt tak for å bevare språket sitt, og fått pris for innsatsen Vi snakker med leder i Kvenungdommen Åsne Kummenje Mellem, og Hilde Skanke fra det nasjonale senteret i Porsanger, Kvensk institutt. 01,08 Lytterspørsmål: Fram/frem, kan en skrive "framdeles"? Forfatter Oda Malmin svarer. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger til snakk@nrk.no
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Martin Hovden. Kristine lærer Martin de to viktigste setningene å kunne på kvensk. Skaperen av den kvenske tegneserieboka Nils ja Magga forteller litt om den planene for en oppfølger, og leder i Norske kveners forbund - Ruijan Kvääniliitto (NKF-RK) Kai Petter Johansen forteller litt om den økende veksten i forbundet
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Martin Hovden. Vi oppsummerer noe av Kvenfolkets dag. Kristin Nicolaysen er med for å si hvordan 98 år gamle John Andersen klarte seg på Alta museums arrangement. Anneli Naukkarinen fra Lakselv forteller om hvordan det gikk med barna som fikk kjøre hest og slede i Lakselv sentrum. Kristine har funnet fram litt kvensk bannskap som hun skal lære Martin og Kristin.
Visste du at 16. mars er kvenenes nasjonaldag? Eller at det finnes en kvensk grunnskolelærerutdanning i Norge? I anledning dagen så er kvenskspråklig lærerutdanning dagens tema på podkasten. Jeg snakker med professor Leena Niiranen ved Universitetet i Tromsø om den kvenskspråklige lærerutdanningen de har og hvorfor den er viktig.
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Martin Hovden. Frank Halvorsen er nok en gang med i studio for å snakke om den nye radioserien "Kvener, den glemte minoritet". Syerske Else Olsen fra Børselv er med for å snakke om kvendrakta. Må man ha kvendrakt til Kvenfolkets dag?
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Martin Hovden. Denne gangen har Kristine hentet inn generalsekretæren i Norske Kveners Forbund Ivar Johnsen, som sier noe om det kommende digitale arrangementet i forbindelse med Kvenfolkets dag. Vi har også tatt en prat med kven-blogger og skribent Unni Elisabeth Eriksen, som stadig vekk har noen nye og spennende prosjekter på lur.
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Martin Hovden. Kristine har tidligere intervjuet Åshild Karlstrøm Rundhaug om flagg i forhold til kvenfolkets dag som kun er få uker unna. I løpet av denne samtalen kom Åshild inn på kvenske matretter fra barndommen, og Kristine og Heidi har pønsket ut en genial plan for å lure Martin til å tro at han spiste kokte kujur.
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Martin Hovden. Denne ganger kommer Arne Hauge i studio for å fortelle hvordan det var å holde foredrag for skoleelever som ikke visste så mye om kvener. Alta Kvenforening sender i disse dager ut flagg til hele landet. Grete Alise Nilima Monsen forteller litt om det. Kristine klarte ikke å lese hele teksten om bananer fordi hun og Martin fikk latterkrampe. Martin har funnet fram en vakker jodlesang fra sitt cd-arkiv.
Kvensk podcast med Kristine Jonas og Martin Hovden. Kristine har funnet ut at hun er kvensk - og hvordan. Frank Halvorsen kommer i studio for å fortelle om sitt kvenske radioprosjekt.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Denne gangen prøver vi å sette sammen et kvensk herrelandslag i fotball sammen med Reidulf Høybakken. Kristine Jonas er Ruijan Kaikus nye journalistpraktikant - men hva vet hun egentlig om kvener?
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/51-norsk-med-utenlandsk-aksent-holdninger-og-fordommer/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Norge er et interessant sted å studere holdninger til språk. Det er fordi man i Norge tradisjonelt har vært veldig tolerant til språkvariasjon, men også intolerant til noen minoritetsspråk. På den ene siden er det stor aksept for dialekter i Norge. Dialektene på norsk har uvanlig høy status sammenligna med andre europeiske land. I mange andre europeiske land forventer man gjerne at folk snakker en standardvariant av språket, for eksempel standaridsert fransk, spesielt i offentlige sammenhenger; på TV hører man gjerne mest en standardisert variant av språket. Slik er det ikke i Norge. På norsk TV kan man høre alle slags dialekter fra hele landet. En undersøkelse gjort av TNS Gallup viste at 75% av alle nordmenn har en positiv holdning til at programledere bruker sin dialekt, til og med på programmer som sendes i hele Norge. På den andre sida har kanskje ikke Norge vært det mest språktolerante landet. Historisk har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt undertrykka. Minoritetsspråk er språk som bare blir brukt av en liten del av befolkninga. Historisk har både kvensk og samisk blitt diskriminert i Norge. Kvensk er et språk som blei brukt av finske innvandrere til Norge, så det ligner mye på nord-finske dialekter. Jeg tror begge disse faktorene påvirker hvordan vi i Norge oppfatter norsk med utenlandsk aksent. I løpet av de siste tiårene har det kommet flere og flere til Norge med utenlandsk bakgrunn. Det har kommet folk fra store deler av verden. De aller fleste har kommet fra andre europeiske land, spesielt Polen, Litauen og Sverige. Mange har også innvandra fra land som Somalia, Pakistan, Syria, Irak og Eritrea. Disse gruppene er også høyt representert på innvandringsstatistikken i Norge. I 2020 bodde det 800 000 innvandrere i Norge. I hele Norge bor det litt over fem millioner personer, så det betyr at 14,7% av befolkningen i Norge har innvandringsbakgrunn. Det er altså en stor del av Norges befolkning som snakker norsk med en utenlandsk aksent. Som dere sikkert har merka selv, så vil ofte morsmålet påvirke hvordan vi snakker andre språk. «Utenlandsk aksent» er derfor ikke en variant av språket, men mange ulike varianter, ettersom folk kommer fra så mange forskjellige land. Så vi har sett at dialekter i Norge har veldig høy status sammenligna med mange andre land. På den andre sida har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt diskriminert. Vi har også sett at en stor del av befolkningen i Norge er innvandrere, nesten 15%. Det vi skal se på nå er hvilke holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i noen forskningsartikler som er publisert i norske tidsskrifter og artikler fra språkrådet og Store Norske Leksikon som handler om dette. Før vi gjør det er det viktig å definere hva språkholdninger egentlig vil si. Språkholdning er hvilke verdier folk setter på ulike språkvarianter. For eksempel ved å si at en språkvariant er «fin», «stygg», «morsom», «rar», «koselig», «merkelig» og så videre. Dette har du sikkert erfaring med fra hvordan man ser på dialekter på ditt morsmål. Rent språklig gir ikke disse karakteristikkene noe mening. De bygger ikke på det lingvistiske. For eksempel er det høy prestisje å uttale «r-lyder» i ord som «car» og «bird» på amerikansk engelsk, mens det er helt omvendt på britisk engelsk. Da er det høyere prestisje å uttale disse ordene som /'kɑ:/ og /'bɜ:d/.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Denne gangen snakker vi med Merethe Eidstø om Alf Nilsen-Børsskog. Reidulf Høybakken lærer oss kvenske fotbslluttrykk.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. I dagens episode snakker vi med Åsne som er nyvalgt leder i Kvenungdommen, samt Elisabeth Stubberud som vant en kvensk hederspris. I tillegg lærer vi noe usedvanlig nyttige bevegelser!
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Denne gangen prøver programlederne å sjarmere seg til Språkrådets kvenske språkpris. Kai Petter Johansen forteller om nyttårstalen. Heidi leser opp et erotisk dikt på kvensk. Ellers topp stemning...
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Denne gangen blir det intervju og sang med Keiino. I tillegg blir det gjenhør med godbiter fra årets sesong, samt Queen på kvensk.
Nína Björk Jónsdóttir, höfundur Íslandsdætra segir Gunnhildi Örnu Gunnarsdóttur frá tilurð bókarinnar í Sölkuvarpinu. Íslandsdætur er barnabók sem segir sögu rúmlega fjörutíu framúrskarandi kvenna sem spanna tímann allt frá upphafi byggðar á Íslandi til dagsins í dag. Konurnar eru jafn ólíkar og þær eru margar. Sumar eru þekktar fyrir hugrekki og staðfestu eða fyrir að hafa upplifað ótrúlegar þrekraunir og tekist á við þær af seiglu og áræðni. Aðrar voru brautryðjendur, landkönnuðir, menntakonur, sjómenn eða þekktar fyrir vísindastörf, íþróttaafrek, ritstörf, tónsmíðar eða aðrar listir. Hér er einnig sögð saga kvenna sem börðust fyrir jafnrétti kynjanna og gáfu kost á sér til forystu til að bæta samfélagið. Yngstu konurnar í bókinni eru rétt að byrja að láta til sín taka. Á síðum Íslandsdætra er fjallað um stórmerkilegar konur sem höfðu áhrif á samtíma sinn og skildu eftir sig merkilega arfleifð. Kvenskörungar sem létu til sín taka, ruddu brautina, voru frumkvöðlar og létu ekki mótlæti, erfiðar aðstæður, fátækt eða hneykslan samborgaranna á sig fá. Þær eru Íslandsdætur. Nánar hér: https://www.salka.is/products/islandsdaetur
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Denne gangen synger programlederne nordnorsk julesalme på kvensk. Tor Sara forteller om Ruijan Kaikus journalistpraksisprosjekt. Føljetongene om kvensk historie og ølbrygging avsluttes.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. I dag får vi besøk av Frank Halvorsen som snakker om et nytt kvensk radioprosjekt. Det blir tropiske takter og ølsmaking av Qvænbrygg med Bjørn Martin. Vi får høre en Heidi-versjon og en Skibotn-versjon av Armon lapset. Einar Niemi forteller om kvensk historie. Og Martin får en hjemmelekse: denne gangen en strofe fra Armon lapset.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. I denne episoden forteller Katriina Pedersen om forslagene til offisielt kvensk navn på Norge. Einar Niemi fortsetter sin historieforelesning, Heidi leser opp en svært kjent kvensk regle og Martin får hjemmelekse. Det blir også en smak av kvensk pærecider.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Josef Lindbäck forteller om de kvenske stedsnavna Lakselva. Heidi leser opp ei regle. Det blir besøk på qvænbrygg og test av to øl i studio!
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Denne gangen blir det eksklusivt intervju med Emelie og Agnete - og vi får høre låta Beginning og the end som lanseres i dag. Videre har vi funnet fram en regler fra Bugøynes og Vestre Jakobselv som Heidi leser med ekstrem innlevelse. Innlevelse blir det også under denne ukens ølsmaking av Qvænbrygg. Einar Niemi forteller om hva slags betegnelse det var vanlig for kvenene å bruke om seg selv - og hvorfor. Til slutt får Martin en skikkelig random kvensk hjemmelekse. De som vil ha Ruijan-buffen må også følge med!
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Denne gangen har vi tatt en prat med NKF-lederen om tilskuddsordningen for kvenske organisasjoner og prosjekter. Einar Niemi forteller om da kvenene fikk status som nasjonal minoritet. Vi har funnet fram et vers fra Børselv. Føljetongen fra det kvenske bryggeriet fortsetter, inkludert ølsmaking. Følg også med for å vite hvordan du kan få tak i den fantastiske Ruijan Kaiku-buffen !
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Innslag om Jan Dalengs sleder, Einar Niemis historietime fortsetter, diktanalyse av vers fra Bugøynes, del 7 av føljetong fra kvenbryggeriet + en truende hjemmelekse.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Øyvind Lindbäck forteller om elvebåttradisjonene i Lakselva. Vi spiller Ronja Lindbachs nyutgitte singel. Einar Niemi forteller om kvensk historie. Vi får en hilsen fra noen av karantene i Kyläpeli. Det blir kvensk øl med påfølgende smakstesting. Og litt til...
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Denne gangen snakker vi med popstjernen Agy, Agnete Båtnes Braaten om identitet. Det blir også kvenbryggsnakk og - smak. Einar Niemi forretter historieforelesninga, Martin får en hjemmelekse, Heidi leser et hett vers om nakenhet og så spiller vi musikk av kvenske artister.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Denne gangen blir det Kyläpeli, kvensk råd, qvænbrygg, Einar Niemis historietime, hjemmelekse og presentasjon av nye kvenske artister.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. I denne episoden snakker vi med supervikar og utenriksministerens nye politiske rådgiver : kvenske Vetle Langedahl fra Porsanger. Det blir også kvenbryggsnakk, historieforelesning med Einar Niemi, kvensk diktanalyse, hjemmelekse og digg musikk fra kvenske og ukvenske artister.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Denne gangen er vi innom Qvænbrygg for å lære om kvensk byggekunst + smake litt. Har også tatt en prat med leder av Sannhetskommisjonen Dagfinn Høybråten. Martin får hjemmelekse + Heidi deler et kvensk ordtak.
Kvensk podcast med Martin Hovden og Heidi Nilima Monsen. Reidar Harju fra Asker og Skallelv er nok over gjennomsnittet stolt glad i å vise frem sitt kvenske opphav. Nylig tatoverte den nyvalgte lederen i Norske kveners forbund - Ruijan kvääniliitto kvenflagget på armen sin. Søndag ble bonde Kai Petter Johansen valgt som ny leder i NKF-RK. Han ser veldig fram til å jobbe med mange spennende kvensaker, men han tviler på om det blir noe særlig tid til sommerferie i år. Ronja Lindbach fra Vadsø ga nylig ut årets andre selvskrevne låt. Den finskætta artisten forteller hva låta "You would'nt know" egentlig handler om, samt andre musikkprosjekter hun har på gang. Siden dette er sesongens siste sending, droppes konkurransen. Men det blir selvsagt de faste postene som vits på kvensk, musikk og hjemmelekse til Martin. Einar Niemi skal denne gangen fortelle om en virkelig spesiell hendelse i ishavet. Slik hører du oss Ruijan Radio sendes på Radio Altas sendeflate (FM 106,9 i Altaområdet, DAB+ og nettradio lyd.radioalta.no) torsdager klokken 11, med reprise fredag til samme tid. I tillegg kan du når som helst laste ned sendinga som podcast på for eksempel Spotify og Itunes. Ja, i tillegg hører du oss på Radio Nord-Norges plattformer! Nå tar Ruijan Radio sommerferie, og er tilbake i august.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Da Radio Nord-Norge ønsket mer kvensk i sine sendinger ble det naturlig å samarbeide med allerede “veletablerte” Ruijan Radio. Kväänintiima den kvenske timen skal sendes ukentlig på landsdelkanalen med Ruijan-sendinga innebygd. – Og så skal vi fylle ut sendinga slik at det blir en times kvensk-sending totalt, forteller initiativtaker Raymond Olufsen, som for øvrig er både styreleder i Radio Nord-Norge og daglig leder på det kvenske språksenteret i Vadsø. Han forteller mer om sitt nye radio-hjertebarn i denne ukens sending. Hiphop og rød løper Før jul hadde Ruijan Radio besøk av den kvenske artisten og låtskriveren Thea Thomassen. Nå er hun tilbake fordi hun denne uken slipper musikkvideoen til Red Riding Hood, en hiphop-låt som handler om en helt spesiell del av Finnmarks historie. – Temaet i låta er like aktuelt nå som det var da, sier hun. I sendinga får du høre hva låta egentlig handler om, selv om mange tror den kan handle om noe ganske annet. Vi får også høre litt om innspillingen av videoen, og hvordan det ble slik at musikkvideoen nå lanseres med rød løper på kinoen. Kveeni eller kvääni? Nå på søndag avholder Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto sitt landsmøte. En av sakene som skal tas opp der, er forslag om kvensk navneskifte til Norjan kvääniliiitto. Noora Ollila i Kvääninuoret forteller hvorfor kvenungdommen kommer med dette navneforslaget. – Vi har opplevd at mange blir forvirret over bruken av kveeni, kvääni og kainu om kvener, sier Ollila. Faste spalter I tillegg blir det selvsagt musikk, vits på kvensk, konkurranse og kvenfakta ved Einar Niemi. Og Martin og Thea skal lære en isbryter av en hjemmelekse! Denne gangen skal de lære å spørre hvordan været er på kvensk: «Minkälainen sää tääpänä oon?» Og i konkurranse spør vi også denne uken «Hva heter den nordnorske radiokanalen som Ruijan Radio skal ha sending sammen med framover?» Send svar på sms til 2399, merk AP_RA. Premien er den fantastiske Ruijan Kaiku-koppen.
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. I dgens episode får vi høre den sterke teksten Manalaiset, lest opp av Andreas Syrstad Collins. Line Evensen språkdusjer barna i Kåfjord med kvenske videoer. Vi skal får hre et par ekesempler på disse. Språkloven ble presentert denne uka -men hva betyr egentlig det for det kvenske? Einar Niemi fortsetter sin kvenhistoriemaraton. Denne gangen får vi høre om kvinnenes viktige språkbærerolle. Heidi forteller en overraskende kvensk vits. Martin får lære å "ganne seg" til bedre fiskefangst. Og så er det musikk og konkurranse også. Denne gangen er spørsmålet: Hva heter kultur- og likestillingsministeren som denne uka la fra Språkloven?
Kvensk podcast med Martin Hovde og Heidi Nilima Monsen. Forrige uke hentet Terje A. Wollmann to store kartonger fra postkontoret fylt med kvenske tegneseriehefter. Det var første utgave av Nils & Magga som kom rykende ferske fra trykkeriet. I sendinga forteller han litt om hvordan tegneserien skal vise glimt av hverdagslivet i Finnmark. Så røper han om vi kan forvente om det kommer flere utgaver av den kvenske tegneserien allerede i år. Det blir også kjørt en ekstra-konkurranse der premien er en utgave av tegneserieheftet på valgfritt språk. Vi spør rett og slett: Hvilket språk vil du lese tegneserien Nils & Magga på? Kvensk, norsk eller samisk? Svaret sendes på sms 2399 og merkes AP RA og så skriver du svaret + navn og adresse. Hva er kieliverkko? Kväänin kieliverkko består av Porsanger Kvenske Språksenter, Vadsø Kvenske Språksenter - Vesisaaren Kväänin Kielisentteri, Kvænangen språksenter og Storfjord Språksenter. Raymond Olufsen fra Vadsø forteller litt om dette nye språksentersamarbeidet, og avkrefter samtidig konspirasjonen om at dette er snakk om en ny hemmelig kvensk orden som er satt sammen for å ta over kvenmiljøet. Faste spalter Vi har nå kommet til del 12 i Einar Niemis foredrag om kvenenes historie. Denne gangen får vi blant annet høre litt om teorien om finnene som egen stamme. Heidi forteller som vanlig en ustyrtelig morsom vits på kvensk, Martin får kvensklekse. Denne gangen skal han lære seg å si ordtaket «Meni kyllä niin ko tina tuhkaan» som er hentet fra Agnes Eriksens siste bok. Denne ukens sak er om det kvenske mysteriet i Karasjok. Og i konkurranse spør vi «Hva heter hun som styrer det kvenske språksenteret i Porsanger?». Send svar på sms til 2399, merk AP_RA. Premien er den fantastiske Ruijan Kaiku-koppen. Slik hører du oss Ruijan Radio sendes på Radio Altas sendeflate (FM 106,9 i Altaområdet, DAB+ og nettradio lyd.radioalta.no) torsdager klokken 11, med reprise fredag til samme tid. I tillegg kan du når som helst laste ned sendinga som podcast på for eksempel Spotify og Itunes. Vi tar gjerne i mot ønskelåter og forslag til innhold. Ta kontakt med oss via sosiale medier eller epost heidi@ruijan-kaiku.no
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Over natten måtte spisebordet til Anneli Naukkarinen bli base for Porsanger kvenske språksenter på grunn av koronarestriksjoner. Med små barn i hus var det ikke bare helt enkelt. I denne ukens sending forteller hun litt om hvordan det har vært å drive språksenteret fra kjøkkenbordet. – Det har vært rart å gå fra fullt hus på språksenteret, til at vi ikke har kunne ha aktiviteter med våre brukere. Tida nå har gått mest i planleggingsarbeid, innrømmer hun. Vi har også snakket med altaværing Kristin Nicolaysen som prøver å finne alternative løsninger for at sønnen skal få lære kvensk når kommunen sier de ikke har mulighet til å gi det tilbudet. Til nå har bestefar Egil fungert som kvensklærer, men foreldrene håper kommunen vurderer andre undervisningsløsninger, som for eksempel samarbeid med språksenteret i Kvænangen. I sendinga forteller Kristin litt om hvorfor hun synes det er så viktig at andreklassingen hennes skal få lære kvensk. Einar Niemi har nå kommet til del 11 i sitt foredrag om kvenenes historie. Denne gangen får vi blant annet høre litt om kvenenes relasjon til staten og andre folkeslag. Heidi forteller som vanlig en litt morsom vits på kvensk, Martin får kvensklekse. Denne gangen skal han lære seg å si «Mene vaikka hiitheen!» -et uttrykk som er hentet fra Agnes Eriksens siste bok. Denne ukens sak er om det kvenske mysteriet i Karasjok. Og i denne ukens konkurranse spør vi «Hva heter hun som styrer det kvenske språksenteret i Porsanger?». Send svar på sms til 2399, merk AP_RA. Premien er den fantastiske Ruijan Kaiku-koppen.
Kvensk radiosending og podcast med Heidi Nilima monsen og Martin Hovden. Denne helgen skulle egentlig Norske kveners forbund, Ruijan kveeniliitto, ha landsmøte i Muonio, men på grunn av koronarestriksjoner er møtet avlyst. Likevel avholder kvenforbundet et landsstyremøte digitalt for å få vedtak på saker som regnskap, årsmelding og budsjett. Johnsen forteller også litt om en ganske ny organisasjonshverdag. Kvenfestivaler avlyst Sist sommer kunne kvenene kose seg både på Kvenfestivalen i Vadsø, Paaskiviikko i Nord-Troms, Kiipparifestivalen i Børselv og den kvenske bygdefestivalen Lyden av Skallelv. Nå spørs det om det blir noen kvenfestivaler denne sommeren. Både Kippari og Lyden av Skallelv har bekreftet at det ikke blir noe i år, mens Paaskiviikko og Kvenfestivalen, som begge var satt opp i juni, vurderer alternative løsninger. Mer om dette i denne ukens Ruijan Radio-sending. Som et yderst lite plaster på såret, får vi høre et klipp fra fjorårets Kvenfolkets dag-arrangement i Alta, der Anna-Kaisa Räisänen forteller en historie og synger. Faste poster Vi har nå kommet til den tiende delen av Einar Niemis foredrag om kvenenes historie. Denne gangen får vi blant annet høre litt om overgangen fra bondelivet til en hverdag mer tilpasset arbeidersamfunnet. Heidi forteller som vanlig en ustyrtelig morsom vits på kvensk, Marin får sin hjemmelekse i kvensk. Denne gangen skal han lære seg å si «jeg må vaske hendene», «mie häyđyn pestä käđet». Og i denne ukens konkurranse spør vi «hva heter generalsekretæren i NKF?». Send svar på sms til 2399, merk AP_RA. Premien er den fantastiske Ruijan Kaiku-koppen. Ruijan Radio sendes på Radio Altas sendeflate (FM 106,9 i Altaområdet, DAB+ og nettradio lyd.radioalta.no) torsdager klokken 11, med reprise fredag til samme tid. I tillegg kan du når som helst laste ned sendinga som podcast på for eksempel Spotify og Itunes. Vi tar gjerne i mot ønskelåter og forslag til innhold. Ta kontakt med oss via sosiale medier eller epost heidi@ruijan-kaiku.no
Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. I denne ukens Ruijan Radio-sending skal vi få høre hvordan det gikk da programleder Heidi Nilima Monsen testet den nye kvenske språkspill-appen New Amigos. Vi skal også få høre litt om hvardan man i Kvænangen har begynt å vekke til live en gammel flettetradisjon. Vi får også høre del to av intervjuet med avgått statssekretær Anne Karin Olli, Hva tenkte hun egentlig da kvenmiljøer estimerte en prislapp på 162 millioner for å redde det kvenske språket? Einar Niemi forteller denne uke om katastrofeteoriene rundt hvorfor kvenene kom til Norge. Var det bare på grunn av krig, nød og fatigdom, eller kom de til kysten av andre grunner? Det blir selvsagt også vits på kvensk, hjemmelekse, musikk og konkurranse. Vi fortsetter konkurransen fra forrige gang: Hva heter hun som nylig gikk av som statssekretær i KMD og har hatt ansvar for de kvenske sakene? Send svar på sms til 2399, merk AP_RA. Premie: kopp Denne ukens hjemmelekse til Martin er hentet fra språkspillet New Amigos, kategori Kylttari ja samfynni: Paras laaki voitti, mutta se oli juokon tasainen peli. (Det beste laget vant, men det var en jevn kamp) Ruijan Radio sendes på Radio Altas sendeflate (FM 106,9 i Altaområdet, DAB+ og nettradio lyd.radioalta.no) torsdager klokken 11, med reprise fredag til samme tid. I tillegg kan du når som helst laste ned sendinga som podcast på for eksempel Spotify og Itunes. Vi tar gjerne i mot ønskelåter og forslag til innhold. Ta kontakt med oss via sosiale medier eller heidi@ruijan-kaiku.no Neste sending blir etter påske.
Ruijan Radio -den kvenske radiosendinga/podcasten med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Denne gangen starter vi sendingen med en bekjennelse... Heidi har også tatt en prat med de som står bak eventyrforestillingen Havfruas perler. Det blir også faste spalter som: Kvensk fra barnemunn, konkurranse, Ka e vitsi?, hjemmelekse og The Kveeni Girl Gang. Og er Stjernekamp-Bilal kven?
I Europa finnes det mer enn 200 språk. De fleste er minoritetsspråk som står i fare for å forsvinne. Et av dem er kvensk som bare snakkes av noen få. Et stort arbeid er i gang for å redde språket fra å dø ut. Programleder Per Kristian Olsen spør: Hva skjer med kvensk språk og kultur. Vil den utvikle seg eller forsvinne?
I over 100 år forsøkte den norske staten å gjøre samer og kvener til gode nordmenn. Små samiske barn ble sendt hjemmefra og fikk ikke snakke norsk. Myndighetene målte hodet til samer og kvener. Kvensk ble kalt et bastardspråk. Nå har vi fått på plass en sannhetskommisjon - som skal granske uretten som ble begått mot samer, kvener og norskfinner. Med Aslak Heaika Hætta Bjørn og Sandra Marja West.
Kvenene som bor i Finnmark og Troms er en av minoritetene i Norge. Språket deres kalles kvensk og er et språk som er sterkt truet. Ved Kvensk Institutt i Børselv i Finnmark arbeides det nå systematisk for å holde liv i språket. "Vi må nå barna og de unge. Derfor lager vi nå den første kvenske grammatikken og vi arrangerer såkalte "Språkreir" for barnehager, forteller Hilde Skanke som leder det kvenske instituttet. Det var på slutten av 1500-tallet at de første finnene vandret vestover og slo seg ned i Finnmark og Nord-Troms. Det kom flere bølger helt fram til slutten av 1800-tallet. Beveggrunnene var forskjellige. Kvenene tok med seg ny kunnskap og innførte kontinentalt jordbruk, ifølge instituttleder Hilde Skanke. Solveig Samuelsen har vært og er en svært aktiv talskvinne for kvenene og var med og startet den første kvenske foreningen. Hun gleder seg nå over at barn og unge får bedre kjennskap til sitt eget språk. "Kvensk er kritisk truet, sier forsker Anna-Kaisa Räisänen. Hun er engasjert av Kvensk Institutt for å gi språkopplæring til barnehagebarn i Lakselv, såkalte språkreir. "I barnas familier snakkes det ikke kvensk, men foreldrene viser nå en sterkere interesse for å lære språket, sier Anna-Kaisa Räisänen Programleder er Jan Henrik Ihlebæk
Arrangement 16.11.2016 Jazzmusikeren Arve Henriksen har vokst opp mellom vestlandske fjell og fjorder. Nylig oppdaget han familierøtter som strekker seg langt mot nord, helt til det kvenske og finsknorske, og har nå lett i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv etter sin kvenske musikkarv. Hvordan forandrer folkemusikken seg fra fjordene i vest til finnene i nord? Den prisbelønte Henriksen har spilt med blant andre Supersilent, Trygve Seim Ensemble og David Sylvian, han står bak en rekke soloprosjekter og har bidratt til mer enn 140 plateutgivelser. Nå snakker han med Kari Slaatsveen og forskningsbibliotekar Hans-Hinrich Thedens om å nærme seg et nytt klangbilde, og gir oss smakebiter på mer ukjente folketoner. Foto: Moers C. Oliver Heisch See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
For noen tiår siden trodde man fremdeles at det kunne være skadelig for barn å vokse opp med to eller flere språk i familien. I dag er den påstanden tilbakevist av vitenskapen. Flerspråklighet kan tvert imot gi barna mange fordeler, mener forskerne Annick de Houwer, Kendall King og Allison Mackey. I denne totimers spesialsendingen hører du også om dette: MultiLing er et nytt senter for fremragende forskning, som ligger under Universitetet i Oslo. Senteret skal forske på flerspråklighet fra vugge til grav, forteller nestleder Bente Ailin Svendsen. Hun mener forskningsresultatene kan bidra til at innvandrere lettere blir integrert og inkludert i det norske samfunnet. Ved senteret arbeider de blant annet med å kartlegge språkutviklingen hos innvandrerbarn. Det viser seg f.eks. at disse barna kan ha et mindre ordforråd på hvert av språkene sine, men tilsammen har de like stort ordforråd som jevnaldrende enspråklige barn. Språkprofessor Hanne Gram Simonsen og stipendiat Pernille Hansen mener vi trenger en egen normal for språkutvikling hos flerspråklige barn, de følger ikke samme mønster som de enspråklige. Språkprofessorene Hanne Gram Simonsen og Inger Moen tar oss med til det fonetiske laboratoriet og viser hvordan de kan registrere det som skjer inni munnen når vi snakker. Hvordan foregår kommunikasjonen mellom en som har norsk som førstespråk og en som har norsk som andrespråk? Hva må de gjøre under samtalen, for å sikre seg at de forstår og blir forstått. Dette forsker språkprofessor Jan Svennevig på. Problemstillingen er aktuell bl.a. i møtet mellom NAV og innvandrere, i helsevesenet, i jobbintervjuer, i undervisningssituasjoner, m.m. Kvensk er blant de minoritetsspråkene i Europa som nå får en egen skriftstandard. Hva synes kvenene selv om det? Slike spørsmål er det språkforsker Pia Lane skal finne ut av. I løpet av disse to timene møter vi også Språkforsker Olaf Husby ved NTNU i Trondheim. Han gir oss ulike myter om flerspråklighet. Mytene er hentet fra Språkkalender 2013, som han lager sammen med kolleger ved NTNU. Kalenderen er et av mange tiltak knyttet til Språkåret 2013. "Det er vi som snakker den nye norsken", sier Guleed Abdi og kameraten Tan Phat Nguyen. Guleed er 19 år, født av somaliske foreldre og vokst opp i Oslo. I høst ga han ut slangordboken "Den nye norsken", med ord og uttrykk som brukes av ungdom i hovedstaden, for det meste i innvandrermiljøene på østkanten. Følelser uttrykker du best på morsmålet ditt, selv om du behersker flere språk. Det hevder språkforsker Aneta Pavlenko. Hvis du skal si "jeg elsker deg" til noen, gjør det på ditt eget språk! Nynorsk og bokmål til hvert ditt bruk, slik er det for Ida Helen Skogstad fra Otta i Gudbrandsdalen. Det er for eksempel lettere å skrive sint og sarkastisk på bokmål, forteller hun til reporter Magnar Brandset. Nynorsk er mykere og snillere, synes Ida Helen. Hun bor og studerer i Bergen, dermed veksler hun også mellom å snakke dialekt og å "knote", som hun selv sier. Så Ida Helen Skogstad er på en måte flerspråklig, hun også. NRK har fått ny språksjef, Ragnhild Bjørge. Hun ønsker bl.a. å arbeide for god dialektbruk i radio og TV. Hvordan skal vi sikre oss at lytterne og seerne forstår programledere og reportere som snakker dialekten sin? Går det an å lage noen standarder for dialektbruk? Slike spørsmål vil Bjørge ta fatt i, i den nye jobben. Programledere er Randi Lillealtern og Ann Jones.
Ivar Aasen har vært en stor inspirasjonskilde for meg, sier Emmanuel Chabata, direktør for det afrikanske språkforskningsinstituttet i Harare. I flere år reiste han og kollegene hans ut til distriktene for å samle opptak av ulike dialekter i Zimbabwe. Selv om kvensk er et minoritetsspråk, finner vi mange kvenske ord og uttrykk i norsk, forteller Irene Andreassen ved Kvensk stedsnavntjeneste. Hvor kommer uttrykket "å knoble" fra? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål.