Genopodden

I denne episoden retter Rasmus og Oda blikket utover landegrensene. I tillegg er denne episoden på engelsk. Vi skal nemlig bli bedre kjent med Geno Global – selskapet som jobber med å bringe norsk genetikk til resten av verden.Og ikke minst: Geno Global har fått ny daglig leder! Han heter Ton Van De Goor, har lang fartstid innen internasjonalt landbruk – og har nå tatt over stafettpinnen i Geno Global.Hva er hans visjon for selskapet? Hvordan ser han på mulighetene og utfordringene i det globale markedet? Og hva gjør egentlig Norsk Rødt Fe attraktivt der ute? Og hva er utfordringene?Bli med når vi tar en prat med Ton om genetikken, markedene – og veien videre.Denne episoden kommer også som en oversatt versjon veldig snart! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rolf Øyvind Thune er melkeprodusent fra Rakkestad, og har i tillegg lang erfaring fra styret i TINE. Og mer erfaring kan det se ut til å bli. Etter ti år i styret og seks år som styreleder, tar Marit Haugen ikke gjenvalg for en ny periode. Valgkomiteen i TINE SA innstiller Rolf Øyvind Thune, som nå sitter som nestleder i det samme styret, som ny styreleder. Rasmus og Oda fikk en fin prat med Rolf Øyvind i en pause under Genos årsmøte. Hvilke tanker gjør han seg om endringen i melkeforbruket? Hva skjer fremover? Hva synes han er viktig fokus for samvirket? Og hva bør den norske melkeprodusenten gjøre for å best mulig ruste seg for tider som kommer? Og har han et ønske til deg som lytter på Genopodden? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Årets årsmøtet for Geno er vel gjennomført. Genopodden har tatt en rask oppsummering sammen med Elisabeth Gjems og Anne Margrethe Solheim Stormo. Begge sitter i Genos styre. Anne Margrethe på åttende året og Elisabeth som nyinnvalgt styremedlem og nestleder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rasmus og Oda fikk litt smaken av den røde løper under årets årsmøte. Hva synes du, kler de det? De som uansett kler det er de flotte prisvinnerene som var til stede under årsmøtets middag. Her var det et skikkelig prisdryss, med Avlsstatuetten, Eksportprisen og Norturas Kjøttpris. Årets Elitekvige-prisvinner kunne dessverre være tilstede. Genos avlsstatuett for 2024 gikk til oppdretter Ole Tronn Anderssen og Renate Anderssen fra Vågå. Han mottok prisen for NRF-oksen 12387 NR Sandbu-P. Og det var rene slektstreffet under årsmøtemiddagen, for den oksen som fikk Årets Eksportpris var 12222 NR Skoien Oppdretterne Line Borgerud Skøien og Ole Hjerpaasen fra Hølen i Østfold fikk Eksportprisen for samme okse i fjor også, og den ble hedret med avlsstatuetten i 2022. Norturas pris for beste NRF-kjøttokse 2024 gikk til oppdretterne Ann Steen og Nils Asle Dolmseth i Åfjord. Prisen blir tildelt oppdretter av den norskfødte oksen som er vedtatt brukt i foregående kalenderår, som har høyest oppnådde kjøttindeks.Genos pris for beste NRF-elitekvige 2024 gikk til oppdretter Jan Sverre Moe fra Kyrksæterøra. Han skal selvsagt Genopodden ta en prat med ved en senere anledning. Vi gratulerer alle vinnerne!! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forbindelse med årets årsmøte i Geno har Rasmus og Oda tatt en pre-årsmøte prat med styreleder Vegard Smenes og administrerende direktør Kristin Malonæs. Hva kommer til å være deres hovedpunkter i årets årsmøte taler, og hva tror de blir fokus under de to dagene? Talene blir live steamet også, så her er det bare å være med (nesten) i årets Geno årsmøte! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du hørt om SpermVital? Og om du har har, hva har du hørt om det? I denne episoden av Genopodden har vi tatt praten med to av de som kjenner best til akkurat SpermVital. Hva er produktet? Når er det mest riktig å bruke det? Til å svare på dette og litt mer har vi tatt praten med Camilla Dehli Østerud som er produksjonssjef i SpermVital og hennes kollega Fride Berg Standerholen, FOU Koordinator.Visste du for eksempel at SpermVital ble startet av Geno og SINTEF allerede i 2008. Sammen har disse to selskapene utviklet en ny og revolusjonerende inseminasjonsteknologi for husdyr.Det som da var noe nytt og revolusjonerende startet i et laboratorium i lille Norge, og er nå et produkt som selges i hele verden. Er det slik at dette er et vidundermiddel for fruktbarhet? Eller er det bare en myte? Fride og Camilla har alle svarene du trenger. De to kollegaene er ofte på farten, i både inn- og utland. Interessen for produktet er nemlig både stor og økende. Og det stopper ikke der. For SpermVital er gode på å se fremover og tenke innovativt. I det siste med mixdoser av Angus med SpermVital. Som også har slått godt an i det norske markedet. Rasmus og Oda har også hørt rykter om at det testes ut et enda mer innovativt produkt, så er er det bare å spisse ørene! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I årets første episode av Genopodden, har Rasmus og Oda invitert to gjester som skal ta blikket på året vi knapt er inne i.Anne Ekornholmen, politisk redaktør i Nationen, avisen som kjenner pulsen på norsk landbruk og distriktene. Anne har lang erfaring med å dekke utviklingen i næringen, og gjennom sitt arbeid gir hun stemme til både bønder og politiske aktører. Hun har et unikt perspektiv på hva som rører seg i norsk landbruk, og hva som kan forventes i året som kommer, både fra politisk og praktisk ståsted.Siv Heimdal er en av eierne av Rethink Food, en innovativ plattform som jobber for å koble bærekraft, teknologi og matproduksjon. Hun er en forkjemper for å tenke nytt rundt mat og landbruk, med fokus på hvordan vi kan produsere mat smartere og mer bærekraftig. Siv gir oss et framtidsrettet blikk på hvilke muligheter som ligger foran oss, og hva som skal til for å møte morgendagens utfordringer.Med Anne Ekornholmens journalistiske innsikt i dagens landbruk og Siv Heimdals fremtidsrettede arbeid med innovasjon og bærekraft, ser vi nærmere på hva 2025 kan bringe for norsk landbruk. Hvordan skal næringen navigere seg i det politiske landskapet? Og hvilke muligheter og utfordringer venter oss rundt neste sving? Hva tar vi med oss fra 2024? Og må Siv ta frem strengestemmen? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har kommet til årets siste episode av Genopodden. Og Rasmus og Oda har invitert inn administrerende direktør, Kristin Malonæs, og styreleder, Vegard Smenes, som tar oss med på et tilbakeblikk på året som har gått. Vi ser tilbake på milepælene i 2024 – fra viktige investeringer som oksefjøset og digitale systemer, til hvordan Geno har forenklet prosesser med GS-systemet og forbedret produktkvalitet.Men vi ser også fremover. Hva blir viktigst for Geno i 2025? Hvordan håndterer vi konkurransen både hjemme og ute? Hva er de største utfordringene vi står overfor, og hvordan møter vi dem? Vi snakker også om hvordan vi skal forbedre distribusjonen og hva vi gjør for å møte klimautfordringene – med fokus på metan og våre mål for indeksen.Og kanskje rekker vi også en liten oppdatering om prosessen rundt TYR og Geno. Det blir en spennende samtale – så bli med! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avlssjef i Geno, Håvard Tajet, la frem banebrytende resultat fra NRF-avlen som gir kutt i klimagassutslipp som monner på et møte på Deichmann i Oslo. I denne spesialutgaven av Genopodden tok Rasmus Lang-Ree og Oda Christensen en prat med Håvard rett etter møtet.Hva er spesielt med dataene som nå er analysert? Hvordan har Håvard og teamet jobbet. Og hvordan regnes klimaavtrykket ut? Hvordan ser det bærekraftige bildet ut for NRF-avlen, og er det en motsetning mellom bærekraftig økonomi og bærekraftig klimavennlig?Håvard er er klar på hvilke utregninger som er korrekte. Styreleder i Geno, Vegard Smenes, er også melkeprodusent, og forteller sitt perspektiv i begge roller i arbeidet med det bærekraftige avlsarbeidet i Geno. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi må unnskylde denne episoden av Genopodden! Vi vet at denne episoden vil gjøre deg sulten. Om vi skal kunne gi deg et godt tips før du skal lytte til denne episoden, må det være at du tar frem noen gode oster, sett deg godt til rette og bli med på denne lille ostereisen vi tok under Dyrsku`n!Dyrsku`n 2024 arrangerte ostevandringer sammen med Norsk Gardsost, Hanen og norske oseprodusenter. Rasmus Lang-Ree og Oda Christensen ble kyndig geleidet av Henry Mæland, som er veteran i Dyrsku-sammenheng. De fikk møte både produsenter, ei budeie, osteelskere og kokker.Visste du at vi har en egen osteløype i Norge? Et veikart hvor du kan sjekke opp osteprodusenter som selger ost direkte. Nytt for Genopodden var også at brunost kan brukes som sukkebit til kaffen. Og at gammelosten faktisk ikke er gammel, det er bare oppskriften som er gammel. En fantastisk tradisjonsost som Rasmus og Oda fikk skikkelig sansen for, og hvor innsalget inneholder både smak, bruksområder og proteininnholdet.At Genopodden er opptatt av mat bør ikke være en overraskelse. Alt henger sammen, og det skal være kvalitet i alle ledd for å lage en god ost. Barbro Stordalen, yster og budeie fra Stordalen Gard, er helt enig. - Om de ikke forstår at det skal være kvalitet i råstoffet for å lage ost, da kan jeg bli litt morsk, sier hun. Det var kun kvalitet Genopodden opplevde på denne ostereisen. Både når det gjelder kompetanse, oster og tilbehør. Heng på! La oss dykke ned i en liten flik av norske ostehistorie! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under årets Dyrsku i Seljord var det mange gode faglige innlegg. Et av de må vi få lov til å påstå var Hans Storliens foredrag med oppskriften for de beste valgene for melkebesetninger. Her kom Hans Storlien nærmest med en oppskrift. Hans har ansvaret for det norske markedet for Geno og har jobbet i Geno i intet mindre enn 28 år. Og er blitt litt av en populær mann å få med seg på YouTube når han presenterer de nye eliteoksene. Rasmus Lang-Ree og Oda Christensen tok en prat med Hans, slik at de som ikke fikk med seg Hans sine gode råd direkte på Dyrskun`n også skal få oppskriften hans for å få det beste ut av din besetning. I tillegg var vi så heldige at vi fikk med oss Kari Lise og Bjørn Dybo fra Vestfold som kan fortelle om deres erfaringer og hvordan de følger disse rådene. Kari Lise kjenner nok også flere fra hennes dagbokartikler i bladet Buskap. Vi snakker om valg, seminbruk, HMS, ny levering av GS-prøver, effektivitet, struktur ved bruk av avlsplanen, bruk av kjønnsseparert og best produksjon. På toppen av dette prøver Oda seg på å forklare hvordan dosene med miks av kjøttfe egentlig fungerer... Om hun klarer det? Tja, det er opp til lytteren å bedømme. Hun håper på rause vurderinger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under Dyrsku`n i Seljord ble Årets Unge Bonde kåret, og Genopodden var tilstede i både kulissene og i festsalen. Vi snuste på muligheten for å få vite resultatet før noen andre, men det kunne vi bare se langt etter. Både mat- og landbruksminister Geir Pollestad og fjorårets "Årets Unge Bonde", Marthe"Årets Unge Bonde" har vært en ærefull tittel som har blitt delt ut i de siste femten årene. Prisen går til en person eller et par som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk. Hva skal til for å få unge bønder inn i landbruket og for å bli?Vi har tatt en prat med statsråd Geir Pollestad og melkeprodusent og tittel-innehaver Marthe Bogstad.Statsråd Pollestad er opptatt av bonden skal ha inntekt til å leve av, og at det ikke skal være inntekter og velferdsordninger som gjør at de unge velger bort yrket. Hva er det beste rådet Pollestad fikk på Dyrsku`n? Og hva er det beste rådet han kan gi til unge bønder, eller de som vurderer å bli bonde? Marthe Bogstad forteller Rasmus og Oda om hennes år med tittelen "Årets Unge Bonde". Hun forteller om opplevelsene, og om fordelene om den korte kommunikasjonsveien til landbrukstoppen. Marthe har vært melkeprodusent i over ti år, og klar i talen hva hun mener om norsk landbrukspolitikk. Marthe er fantastisk ambassadør for norsk landbruk, med både lille fjøsvegger, et stort smil og tydelig tale. Marthe har også vært en av årets jury, og gir følgende råd til årets vinner; - Bruk muligheten! Og så var det årets vinner, som viste seg å være i flertall. Hvem de er? Ja, det hører du her i Genopodden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Genopodden har tatt turen til årets Dyrsku i Seljord. Her tar vi pulsen på litt forskjellige deler av det tre dager lange arrangementet som samler over 90 000 tilskuere og 3000 utstillere. Det første vi har tatt tak i er en konferanse for kvinner i landbruket, kalt nettopp "Kvinner i landbruket"For tredje året på rad arrangeres konferansen "Kvinner i landbruket". Rasmus og Oda har tatt en prat med Jannicke Engan, konsernsjef i Tun Media og ansvarlig redaktør for Nationen. Hun ser frem til en spennende konferanse med rause, modige kvinner som brenner for landbruket. Hun understreker at det er behov for flere kvinner som ikke bare tør å ta ansvar for gårdsdriften, men som også vil dele sine erfaringer og kunnskap med andre.Med en alvorlig undertone, men også mye humor og gode historier, lover Jannicke at konferansen vi gi både inspirasjon og fellesskap. Publikum kan forvente fortellinger fra hele landet om både oppturer og nedturer i hverdagen på gården. Blant foredragsholderne finner vi kjente navn som Dordi Lerum, Roxana Stangeby, Ragnhild Eriksen og Lise Marit Syftestad, som vil dele sine innsikter og erfaringer.Hvorfor trenger vi en slik konferanse? Jannicke har klare meninger om hva slike møteplasser betyr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du lagt merke til lastebilene med Geno-logo på? Det er ikke metall det som leveres fra Geno-bilene, men noen som kan være like mye verdt som gull, selv med dagens gode gullpriser. Våre sjåfører kjører land og strand rundt med dunkene våre, slik at Geno sine kunder får varer over hele landet. Sædbilene har lang tradisjon i Geno. I denne episoden har Genopodden, med Oda uten makker Rasmus Lang-Ree denne gangen, tatt turen til Særheim på Jæren i Rogaland. Her fikk nemlig Oda en prat med sjåførene Gøran Christiansen og Leiv Hummervold. De er to av Geno sine dyktige sjåfører. På sædruta får alle inseminører over hele landet ny sæd og etterfylling av flytende nitrogen i beholderne sine hver femte uke. Og det er mange som kjenner godt til sædruta, og Gøran er er velkjent kar for mange på Sør-Vestlandet. Alltid med god faglig kompetanse, et glimt og øye og rapp i replikken. Og så har vi Leiv som vi alle gleder oss over å bli bedre kjent med. I tillegg har Genopodden tatt en prat med Hans Storlien, som er ansvarlig for det norske markedet. Han kan fortelle litt om historikken av sædruta, og hvordan det har vært en del kreativitet og viktigheten av det arbeidet som blant annet Gøran og Leiv gjør. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rasmus og Oda har fått låne plass til et studio i Nortura sine nye kontorlokaler i Oslo sentrum. Teamet for episoden er nemlig kjøtt og kjøttkvalitet. Hvordan ser en kokk og en slakter på nettopp denne råvaren. Hva slags holdning ser de hos forbrukerne. Er de bevisste på kvalitet og opprinnelse? Med seg i studio har Genopodden fått med seg to gjester som tenker, smaker og jobber med kjøtt det meste av tid. Birger Frimo er leder for Nortura Proff. Birger har et brennende engasjement for gode matopplevelser, og er ikke overraskende utdannet kokk. Birger Frimo har vært i Nortura siden 2011, og har nå byttet kokkekniv med tastatur og jobber også med teamet sitt på produktutvikling.Den andre gjesten er Daniel Slakter, som driver restauranten Varemottaket, som han har åpnet som en forlengelse av Annis pølsemakeri i Oslobukta, slakteri- og delikatessebutikkeni. Anni driver butikken Anni's på Ringebu, og Daniel driver to butikker i Oslo, med Annis i Mathallen i tillegg til den i Bjørvika. Daniel er butikkslakter, som betyr at han foredler kjøtt, etter at det kommer i butikk. Både Daniel og Birger har god innsikt i forbrukertrender og etterspørsel. Hva er egentlig kjøttkvailitet? Og betyr det noe at kua blir okse når vi snakker om kjøtt? Og hva vil egentlig vi forbrukere ha? Dette er en prat til å bli sulten av. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det finnes knapt en stoltere NRF-produsent enn når produsenten kan presentere en eliteokse fra gården. Det å få kunne bidra til en av de 50 eliteoksene som årlig jobber på Store Ree, og som bidrar videre til norsk og internasjonal melkeproduksjon. Men hvordan blir disse oksene plukket ut? Denne gangen har programlederne Rasmus Lang-Ree og Oda Christensen tatt turen til kalveisolatet på Sletten, og har invitert med seg to gode kollegaer i studiet på pauserommet i fjøset. Hallstein Holen er Stasjonsveterinær på Øyer testingstasjon og Hans Storlien er leder for Marked Norge. Sammen vet de det meste om hvordan Geno velger ut kalvene, både okse- og kvigekalvene fra det ganske land.I tillegg har Oda tatt en prat med produsent Tommy Skretting fra Varhaug, som har levert intet mindre enn to eliteokser nå. Både Elgane-P-ET og Vestre-P kommer fra Skretting Ku Da. Dette måtte vi høre litt mer om. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De to organisasjonene Geno og Tyr har i begge sine årsmøter tatt opp en viktig sak for fremtiden for de to organisasjonene. Programleder Rasmus Lang-Ree har invitert de to styrelederne i nettopp Tyr og Geno, Erling Gresseth og Vegard Smenes til en prat i studio. Studio denne gangen var satt opp på et hotell i Gardermoen rett etter Tyr sitt årsmøte var avsluttet. Styrelederne er begge veldig fornøyd med hvordan samarbeidet mellom de to har fungert i de siste årene. Det er gode samarbeid med fokus på de beste løsningene for storfebonden. Saken som har vært oppe på begges årsmøter har vært spørsmålet om man i de to organisasjonene ser muligheten for et enda tettere samarbeid, og om årsmøtene ønsket å bruke ressurser på å kartlegge hvilke muligheter som ligger i det. Og ikke minst hvilke fordeler og ulemper dette kan innebære. Kan de to organisasjonene slå seg sammen? Eller skal det løses på en annen måte? Styrelederne svarer ut hvorfor er dette tatt opp som en mulighet, og Rasmus stiller også spørsmålet om hva dette kan gi av gevinst til storfebonden. Hvilke likheter og ulikheter går Tyr og Geno inn med i slik prosess? Hva er utfordringene? Smenes og Gresseth kommer inn på flere viktige deler av prosessen som både må løftes frem og diskuteres. Begge har en god tro på å finne en god løsning for begge organisasjoner, uansett hvilke forslag som vil komme frem.Det blir spennende å følge dette fremover! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På Deichmanske Bibliotek i Bjørvika har Rasmus og Oda invitert Anne Cathrine Whist, direktør for produksjon, produktutvikling og forskning i TINE SA og Anne Guro Larsgard, som er avlsforsker i Geno til en part om et viktig verktøy for norsk landbruk; Kukontrollen. Sammen har de to full oversikt over hvor stor verdien Kukontrollen/datainnsamlingssystemet er for norsk mjølkeproduksjon.Verdiene skapes gjennom:Avlsmessig framgang på NRFForskningsresultater på mange ulike felt som kommer den norske bonden til godeGrunnlag for dokumentasjon av produktkvalitet, helsestatus, produksjonsnivå mmGrunnlag for rådgivningMen hva betyr dette for deg som produsent? Og hva betyr det for for resten av verdikjeden? Hva ligger i dette gode samarbeidet? Og kan vi se inn i glasskula? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Jeg vil lære meg hvordan jeg bedre kan bruke Geno avlsplan, slik at jeg kan bedre min besetning, sa produsent Anders Sæleset fra Nordheimsund, da han tok kontakt med Genopodden. Han er ikke alene om ønsket om å lære hvordan man bedre kan benytte avlsplanen for å sørge for de beste valgene i produksjonen, og tok Genopodden tok selvsagt den gode oppfordringen fra Sæleset.Hans Storlien fra Geno tok turen til Nordheimsund og tok en prat med Anders Sæleset. I podcaststudioet på Hamar har Rasmus og Oda har fått besøk av kollegene Anne Guro Larsgard og Hanna Retzius Storlien. Anne Guro og Hanna er begge avlsforskere og har full kontroll på avlsplanens alle fordeler.Geno avlsplan er et webbasert verktøy for å lage avlsplan i melkekubesetninger. Verktøyet dekker behovet både til den som på en enkel måte vil lage sin egen standard avlsplan, og for den som i større grad vil påvirke valgene selv. Dette er en episode som bokstavelig talt er verdt å høre på. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var vanskelig å måtte begrense oss da vi skulle sette opp spørsmålene til årets første pod-gjester. For hva er det som kommer til å skje i det året vi akkurat nå har satt tåspissene innpå? Og hva med veien enda lengre fram. Politisk redaktør i Nationen, Anne Ekornholmen, og Ola Hedstein i Rethink Food, lot seg ikke skremme, og stilte i studioet med skarpe blikk.For hva skjer med økonomien i landbruket? Vil bondeopprøret ebbe ut? Forstår vi forbrukere hvor heldige vi er med den norske matproduksjonen?Hva kommer vi til å spise fremover? Hva er rollen for Bondelaget? For bonde- og småbrukarlaget? Hvilke sårbarheter ser vi i dag og i framtid? Puh... Du vil høre Ola og Annes svar på disse spørsmålene, og flere til! For en start på årets Genopodder! Godt nytt år! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det går mot Genopoddens siste episode for året, og da er det naturlig å snakke om en liten matfaglig sensasjon; nemlig norsk ost! I studio har vå fått inn to osteeksperter. Begge har de lang erfaring i som ostedommere, og de deler det vi ikke kan kalle noe annet enn stor kjærlighet til norske oster. Katharina Sandberg Lund er en entusiastisk formidler av alt som har med OST å gjøre. Hun er utdannet servitør og har ledet Norges- og Oslo Servitørlaug; arrangert og vært dommer i OsloCup for servitørlærlinger og hadde i en årrekke ansvaret for de største ostediskene i landet. Hun har de siste årene vært leder i OsteAkademiet, hos OsteCompagniet i TINE. OsteAkademiet holder ostekurs for dagligvarehandelen over hele landet. Har også vært dommer under NM i Norsk Gardsost de siste årene og dommer i World Cheese Awards, også kalt verdensmesterskapet i ost. Der har også Siri Helen Winther, en plass som dommer. Siri Helen er grunder og driver Winther Artisan Food & Restaurant og Wither Ysteri. Hun har en helt spesiell kjærlighet til ost. Hun har i hele sin yrkeskarriere jobbet med norske råvareprodusenter. Det er godt at vi har disse to som skal svare på alle spørsmålene vi har om norske oster, eller ost generelt. For hva er egentlig ost? Hva er de norske Hva har skjedd med Norge som ostenasjon? Hva betyr kvalitet på grunnproduktet? Dette er og mere til vil du få svar på i denne episoden av Genopodden. Som en ekstra bonus har Oda fått være utegående reporter på Øvre Gangstad gård på Inderøy. Her lager de nemlig verdens beste ost, Nidelven Blå, på Gangstad Gårdsysteri. Noe Maren og Ole Morten Gangstad kan fortelle mer om. Og hvordan kan det ha seg at en liten gård i Trøndelag har endt opp på alles lepper - bokstavlig talt...? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oda har vært vandrende pod-reporter i gangene under Storfe 2023. Hva synes deltakerne om konferansen? Hva har vært det viktigste? Og hva tar de med seg hjem fra to dager sammen med andre storfeprodusenter og bransjefolk?Og hva med arrangørene? Er de fornøyd? Er de klare for neste Storfe-konferanse i 2026?I denne episoden hører du Vegard Smenes, styreleder i Geno, Kristin Malonæs, direktør i Geno, Ingunn Nævdal, i programkomiteen for Geno, melkeprodusent og Tine rådgiver Ragnhild Sjurgard, melkeprdusentene Jan Erik og Lena Lisjordet, styreleder i TYR, Erling Gresseth og leder for hovedkomiteen for Storfe 2023, Rune Lostuen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med god hjelp fra gjestene våre i studio, Heidi Skreden og Eli Hveem Krogsti, skal vi svare på disse spørsmålene og noen flere. Heidi Skreden er spesialrådgiver for fag og forskning i TINE og Eli Hveem Krogsti er prosjektleder for prosjektene for fòreffektivitet og metan i Geno. Sammen innehar de det meste av kompetanse innenfor nettopp metan og metanreduksjon. I tillegg har Oda tatt en prat med mjølkeprodusentene Torunn og Hans Petter Aurstad, som til gangs har stilt opp for prosjektene. På Kjos gård har de både fòrkar, metanmåler og tester ut metanhemmere i fòret. Hva slags spørsmål får de rundt testingene? Hva lurer andre mjølkeprodusenter på? Og hva lurer den vanlige forbrukeren på? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er et mylder der ute av informasjon. Det er ikke enkelt å finne ut av hva som er riktig eller hvilke rapporter eller hva slags forskning man skal stole på og lene seg til. Vi har fått besøk fra MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, for å ta en prat om nettopp hvor vanskelig det kan være i debatten og hvorfor den kan bli polarisert. Hvem er egentlig den norske forbruker? Og kan vi putte hen i bås? Hvordan kan vi enes om veien videre? Er det riktig forskning som det baseres på, i både kostholdsråd og bærekraft? Dette er bare noen av de mange spørsmålene som Anne og Katrine fra MatPrat svarer på i denne episoden av Genopodden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Laila Aass er Dr. Scient og forsker ved NMBU, Norges miljø-og biovitenskapelige universitet. Hun har jobbet mye med forskning på både avl og kjøttkvalitet samt potensial for reduksjon av klimagasser fra drøvtyggere gjennom husdyravl – og utvikling av gårdsmodeller for klimagassutslipp. Under Storfe 2023 har hun holdt innlegg sammen med Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, hvor de har snakket om teamet "Avl og husdyrproduksjon i 
lys av klimautfordringene". Hvordan ser faktisk matproduksjonen vår ut? Hvilke forhold se våre gjester når det gjelder økonomi, utvikling og spørsmål knyttet til verdikjeden for norsk husdyrproduksjon? Vi tar praten her i Genopodden! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Genopodden fikk invitere Arne Bardalen sammen med Geno sin styreleder, Vegard Smenes, til en prat under konferansen Storfe 2023. Arne Bardalen, Spesialrådgiver i NIBIO, er en nestor i forskningen for norsk matproduksjon. Han åpnet Storfe 2023 med en samtale med vår mat- og landbruksminister, Geir Pollestad, med det store spørsmålet "Kan vi gi norske storfeprodusenter tro på ei framtid i norsk matproduksjon, når dagens fokus er at drøvtyggernes død er løsningen på klimakrisen?" I denne podepisoden tar Arne Bardalen og Vegard Smenes pulsen på fremtiden for norsk matproduksjon, med et særlig blikk på husdyrhold. Hva betyr egentlig bærekraft i landbruket? Og hva er løsningen for norsk matproduksjon? Er det positive briller eller negative briller som skal bæres? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva betyr egentlig avlspoengene? Hva er verdien av genetikken som vi jobber med i Geno, og avlsverdiene som helse, fruktbarhet og ytelse? NRF-kua er et resultat av et kontinuerlig avlsarbeid med å avle fram ei ku som er best mulig tilpasset norske mjølkeprodusenters behov. Avlsframgangen hos NRF har aldri vært høyere enn den er nå. Og hva betyr dette for deg som mjølkeprodusent?I studio har vi denne gangen fått besøk av mjølkeprodusent Lars Egil Lauten og avlsforsker Sigbjørn Eikje fra Geno. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Genopodden har tatt turen til andre siden av Mjøsa, og besøker Harald Børstad i Vardal. Harald og samboer Margunn Nummedal driver Alm gård, med både mjølkekyr og ammekyr, de har flere jeve priser for det gode arbeidet. Vi har tatt turen sammen med Hans Storlien fra Geno, for en prata med både Harald og Hans om eksteriør, og hva de synes er viktig .I gode gamle dager var det mange husdyrutstillinger rundt omkring i Norges land. Slike utstillinger ble også kalt dyrskuer eller fesjå, er arrangementer som tar sikte på å fremme interessen for en rasjonell husdyravl og består i offentlig fremstilling av husdyr til bedømmelse av fagkyndige dommere. Bedømmelsen omfatter en klassifisering av dyrene etter eksteriør i individbedømmelse. I dag er det ikke veldig mange slike utstillinger eller skuer lengre. Dyrsku´n i Telemark er den som fortsatt består trygt siden 1866. Her har vår utegående reporter Turi Nordengen tatt en prat med årets vinner av både beste NRF-ku og årets Dyrsku-pris.Geno skal også arrangere en digital vandreutstilling, så her er det bare å spisse ørene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne pod-episoden tar opp et alvorlig tema, og et tema som er viktig både enkeltdyr og besetning. Så viktig er dette at Helsetjenesten for storfe har utropt både 2023 og 2024 til Klauvas år. Det er økt søkelys på viktighet av god klauvhelse og hvordan oppnå god klauvhelse i storfebesetningene. Klauvas år er primært en informasjonskampanje, der vi vil benytte ulike kanaler for å nå ut med kunnskap, erfaringer og tips som gjelder tiltak for ivaretakelse og bedring av klauvhelsa. Det er utrolig viktig å bremse og helst stoppe spredningen av digital dermatitt, og det er nettopp det denne episoden tar opp.Digital dermatitt er en smittsom klauvsjukdom som øker hos norske kyr. Digital dermatitt medfører dårlig dyrevelferd, og dyr med sjukdommen produserer mindre effektivt. Sjukdommen må derfor tas på alvor både av produsenter, veterinærer, rådgivere, livdyrformidlere og klauvskjærere, sier Lina Ahlén, som har skrevet doktorgradsavhandling nettopp på digital dermatitt. I denne månedens episode av Genopodden forteller hun om hvordan det både kan forebygges og unngås. I tillegg har vi også fått en prat med avlsforsker Cecilie Ødegård Svihus, som har bidratt inn til forskningen rundt klauvhelse og som var med på å få klauvhelse som et av avlsmålene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Støl var opprinnelig en åpen plass i skog eller utmark hvor dyra lå og hvilte, og hvor kyrne ble melket. Seter og støl blir i dag sett på som samme driftsform. Støl går tilbake til gammelnorsk stǫðull, en plass der buskapen ble samlet og melket.For bare litt over hundre år siden var det over 100.000 støler og setre i drift. I dag er det under en prosent igjen. Genopodden har tatt turen til en av stølene. På Lisjordet Støl i Valdres ser melkeprodusent Lena Lisjordet gode fordeler med stølsdrifta. Sammen med datteren Marie sørger hun for både søtmat og saltmat for stølens besøkende. Og med det får du både kunnskap og historie på kjøpet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Genopodden har tatt seg en spennende reise til Trøndelag. Geno er inne i det tredje året i sitt forskningsprosjekt på fôreffektivitet. Her registreres reelt fôropptak registreres på kyr i norske fjøs. Bærekraftsaspektet ved avlsarbeidet på NRF er en viktig del av arbeidet med fremtidsløsninger for landbruket. - Gjennom et målrettet avlsarbeid kan vi bidra med reduserte kostander og et redusert karbonavtrykk per produserte enhet, sier prosjektleder i Geno, Eli Hveem Krogsti. Prosjektet hun leder skal bidra til å oppnå landbrukets mål om redusert klimagassutslipp. Hele 14 besetninger er nøye utvalgt til å bli med i prosjektet. I denne episoden av Genopodden får vi besøke fire av dem. Eli guider igjennom deler av Trøndelag, og tar Genopodden med til Åfjord, Steinsdalen, Verdal og Budal. Her får Eli og programleder Oda Christensen høre fra melkeprodusentene selv hva de tenker om å være en del av et viktig prosjekt for fremtida.Vi beklager at lydkvalitet er noe varierende. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Genopodden har Rasmus og Oda fått besøk av to dyktige og kunnskapsrike kuinfluensere. Nora Sandberg er melkeprodusent og Kirsti Winnberg har solid og god fagkunnskap om husdyrvitenskap og matproduksjon. Vi har invitert dem inn i studioet for å snakke noe om hvorfor de ønsker å bruke sosiale medier til å informere om norsk landbruk. For begge har de en solid følgerskare på Instagram, hvor de deler kunnskap og hverdag.Hvorfor det er viktig å fortelle alle om hverdagen på en gård og om fakta rundt produksjon? Hva slags kunnskapshull hos oss såkalte gjevne forbruker har de oppdaget? Hva er det som inspirerer dem til å fortsette om de får negative tilbakemeldinger? Hva er det største utfordringene i slike kanaler? Vi har mange spørsmål til influenserne. Lurer du på det samme som oss? Er du bruker av sosiale medier, og ønsker å lære mer? Da skal du høre på denne episoden! Og selvsagt bør du følge både Geno på Instagram og Facebook, med @genonorge, men også Kirsti @kunnskapomkua og Nora @noraasandberg Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er et økende problem i mange kommuner å ha nok veterinærer til en velfungerende vakt. Noen steder kan det være problem å få tak i veterinær til behandling av et sjukt dyr innenfor vanlig kontortid. Vi snakker litt om årsaker til at det har blitt slik og hva som kan gjøres. Her i studio har Rasmus og Oda fått besøk av Jorid Lybæk og Lill Frostad. Jorid er veterinær med mange år i stordyrpraksis og som nå jobber som veterinær i Geno. Lill er også veterinær, med dagpraksis i Nannestad kommune. I denne episoden snakker vi om hvordan situasjonen med veterinærdekning er, og hva som kan være årsakene til situasjonen med manglende veterinærer på vakt. Hvordan er rekrutteringen til veterinæryrket, og hvordan er interessen for stordyrpraksis? Hva er veterinærvaktordningen, og hvordan er den organisert. Ikke minst; hvem har ansvaret? Nesten 70 prosent av inseminasjonene blir gjort ved veterinær. Hvordan kan dette bidra til en løsning. Og hvilke vurderinger gjøres fra Geno når det gjelder eierinseminører?Oda har også tatt en prat med mjølkeprodusent Tore Kaldahl på Namdalseid. Han har gjort seg noen gode betrakninger fra sitt ståsted som produsent. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Genopodden har flytte seg til Stavanger, hvor programlederne Rasmus Lang-Ree og Oda Christensen fått besøk av semintekniker Anne Gladsø Wibe og regionansvarlig Cedric Øglænd fra Geno.Namsosingen Anne hadde en klar plan for livet allerede som 16-åring. Hun skulle jobbe i Geno!I fjor ble den drømmen virkelighet, og hun flyttet til Rogaland til jobbe som semintekniker i Geno. I studioet forteller hun om sin hverdag i den viktige jobben. Og Anne forteller om hva som rører seg der ute, og hun forteller om hva hennes ønsker er som semintekniker. - Det er et privilegium å få lov til å komme ut på gårdene til folk, og at de stoler på at vi gjør en god jobb, sier Anne. Cedric Øglænd er regionansvarlig i Rogaland, og dermed også ansvarlig for alle seminteknikerne i området. - Det er et samspill mellom bonden og tekniker som kommer, sier Cedric. Han forteller om viktigheten av smittevern og gode forhold i arbeidshverdagen for både seminteknikere og bøndene. - En semintekinker er en god samarbeidspartner, sier han. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I årets første podcastepisode har Rasmus Lang-Ree og Oda Christensen fått avlssjefen i Geno på besøk i studioet. Håvard Tajet forklarer fokuset for avlsmålene for fremtiden. Hva er det som vektlegges mer, og hva vil vektlegges mindre. Er det slik at "kombikua" er historie? Avlssjef Tajet forteller litt om hvilke krav produsentene har til avlsmålene, og hva er det resten av samfunnet ser på? Er det forskjell på hva produsentene her i Norge har behov for, og hvilke retninger det internasjonale markedet går? I tillegg har Oda tatt en prat med produsent Jon Einar Hulleberg fra Nes på Hedemarken. Jon Einar forteller om sine tanker om fremtiden for avlsmålene i besetningene, og har noen spørsmål til Genos avlssjef. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er urolige tider med økonomiske utfordringer som vises tydelig i alt fra strømpris til kraftforprisen. Hvilke grep bør du ta for å sikre driften? Hva er det viktig å investere i for fremtiden. Hvordan ser en økonomisk rådgiver fra TINE på mjølkedrift videre? Hvordan ser en tidligere produsent, og nå rådgiver Innovasjon Norge på fremtiden? Og hva med den unge nye generasjonen? Hva satses det på, og hvilke råd tar de unge med seg inn i drifta? Genopodden har denne gangen tatt turen til Mosjøen, hvor vi har noen gode samtaler med rådgiver Helge Øksendal i TINE SA, melkeprodusent Petter Sund, i tillegg til Petters far, Lyder Sund. Sammen sitter de tre med gode refleksjoner om hvordan fremtiden ser ut for en mjølkeprodusent. Med deres blikk fra forskjellige kanter i næringen, er dette verdt å lytte til. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er et tema vi vet at flere av Genopoddens lyttere har etterspurt; Om ku og kalv. På gårder med melkeproduksjon blir de aller fleste kalver skilt fra kua rett etter fødselen. Økt fokus på dyrevelferd har ført til interesse for driftsopplegg der kalven får være sammen med mora, samtidig som kua melkes på vanlig måte. Men hvilke fordeler finnes det i denne driftsvarianten? Og hvilke utfordringer har det? Vi er så heldig at vi har to dyktige fagpersoner i studioet, for å fortelle oss om akkurat dette. Cecilie Mejdell er senior forsker ved Veterinærinstituttet, og har vært leder av prosjektet SUCCEED Et prosjekt som skal bidra til at melkekyr kan få ha kontakt med kalven sin gjennom å utvikle vitenskapelig baserte og praktiske løsninger for dette tilpasset dagens og morgendagens fjøs og beitebruk. Sammen med Cecilie har vi også melkeprodusent og veterinær Hanne Amundsen, som sammen med ektemannen Ole Erik Dufseth driver en gård på Rena hvor de har løsdriftsfjøs med melkerobot, og hvor ku og kalv får går sammen de første seks til åtte ukene. Hør episoden her eller via Spotify, iTunes eller alle andre steder du finner podcasttjenester. Du kan høre episoden her: Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dyrevelferdsprogrammet (DVP) for storfe inkluderer alle storfeprodusenter med mer enn 10 storfe. Det omfatter ca. 99 prosent av alle storfe og ca. 93 prosent av alle besetninger. Fra 1. januar 2022 til 1. mai 2023 skal alle besetningene være innrullert i programmet. Så langt er over halvparten av besetningen registrert inn og i gang.Rasmus og Oda har fått besøk av spesialveterinær Åse Margrethe Sogstad fra Animalia, som forteller om hvilke fordeler programmet har for både produsenter, veterinærer og selvsagt; dyra. De snakker om hva dette programmet vil kunne bety for næringen. For det er nettopp en samlet næring som står bak. Hvilke utfordringer er det i programmet, og hvilke tilbakemeldinger har det kommet så langt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Genos internasjonale virksomhet er det mange som er nysgjerrige på. Og i denne episoden ser vi litt nærmere på hvordan Geno arbeider med eksporten, og litt hvordan noen av de viktigste markedene utvikler seg. Er det stor forskjell på hva de forskjellige markedene har fokus på, og hvordan jobber da Geno for å etterkomme de forskjellige ønsker og behov? For å fortelle litt om nettopp dette har vi invitert med oss Knut Ingolf Dragset som er leder teknisk støtte og support og regional sales manager i Geno . Han kan fortelle om hvor mange land vi eksporterer til, og litt om den økonomiske utviklingen de siste årene. Og vi får også en liten rapport fra Diego Galli i Italia. Diego Galli er salgsansvarlig i Geno for Europa og Afrika, og har god oversikt over trendene i markedene. Han har fått en hyggelig samtale med Giuseppe Nugara, som er en av selgerne for vår distributør i Italia, ABS. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Gjestene i denne 25. episoden av Genopodden er to av Genos egne genetikere. Håvard Melbo Tajet som er leder for avd. for FUI i Geno og Hanna Retzius Storlien som er avlsforsker og som også driver melkeproduksjon på hjemgården. Og vi snakker sammen om jurkvalitet og utforming. Hvordan data er viktig inn i arbeidet med avlsegenskapene og hvordan du som produsent kan aktivt bruke avlsplanen for å fremme egenskaper. Vår utegående reporter Turi Nordengen har denne gangen fått en vikar; Oda Christensen. Hun tok turen til en av sine naboer i Eidsvoll, og fikk noen minutter med mjølkeprodusent Bjørn Egil Baadshaug. Han har drevet gården Baadshaug i 35 år, og Oda lurte på hva slags tanker han gjør deg rundt jur og jurekstriøret. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er mye spennende som skjer rundt genteknologi for tiden. Og nettopp det handler denne episoden av Genopodden om. Hvor står forskningen? Hva skjer med reguleringen? Har det skjedd noe spesielt for storfe? Og hva skal landbruket mene?Gjesten vår er Sigrid Bratlie, som flere nok kjenner fra den aller første episoden Genopodden. Sigrid omtales som en av de mest kunnskapsrike personene vi har om bio- og genteknologi. Hun er flittig brukt som kommentator i media og foredragsholder. Molekylærbiolog, og nå spesialrådgiver om bioteknologi for Kreftforeningen og NCE Heidner Biocluster.Vår reporter, Turi Nordengen, har tatt en prat med Genos administrerende direktør, Kristin Malonæs, om Genos tanker om mulighetene og utfordringene rundt genteknologi og regulering. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne gangen har Genopodden flyttet seg fra Hamar til Stavanger. Sammen med våre gjester, avlsrådgiver Hilde Tveiten og melkeprodusent Lars Byberg Timpelen, tar vi en prat om hvordan drive en markedstilpasset besetning med avl. For å levere på samme nivå igjennom hele året har industrien har bruk for mer melk og kjøtt i sommerperioden, og tilpasning til priskurven betyr mye. Ved bruk av kjønnsseparert sæd gir det muligheter til for redusert kvigeoppdrett, med høyere kvalitet. Hilde og Lars gir sine betrakninger på avlsarbeid med fokus på bruk av REDX og utviklingen videre i næringen. I tillegg har vår utegående reporter, Turi Nordengen, tatt turen til Petter Siqveland på Vigrestad i Hå kommune på Jæren. Sammen med sin avlsrådgiver Torger Nærland, har har startet opp arbeidet med bruk av kjønnsseparert sæd i besetningen. Og han forteller oss hva som er bakgrunnen for beslutningen og hvilke fordeler han og avlsrådgiveren ser med bruk av REDX på de beste dyrene. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagens gjester i Genopodden er to av våre dyktige kollegaer i Geno. Hans Storlien er leder for Kunde og medlem i Geno, og er nok kjent for de aller fleste. Margrethe Nøkleby får vi muligheten til å bli bedre kjent med i denne episoden. Hun er fersk leder for forsyningskjeden, med hovedsete på Store Ree. Store Ree i Stange i Innlandet har vært hovedsetet for Geno sin produksjon i lang tid, og er både et kjent landemerke og sterkt symbol for norsk alvsarbeid. I denne episoden forteller Hans Storlien om endringene i fjøset, og litt om planene fremover. Margrethe Nøkleby deler gode nyheter fra kjønnsseparerings laboratoriet. Vi får høre hva disse endringene og nyhetene betyr for deg som produsent, og Hans kan også dele et godt økonomisk tips; det er en veldig bra kampanje på REDX på vei! Vi har også sendt vår utegående reporter Turi Nordengen til Store Ree, hvor hun har fått en prat med Nina Hårnes Tremoen som er fagleder på REDX lab. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Episoden er spesiallaget til kvinnedagen 8. mars. Vi har tatt en hyggelig prat om hvordan det er å være kvinnelig melkeprodusent, og om det er noen forskjell.I episoden har vi fått besøk av Anne Margrethe Solheim Stormo, som er nestleder i styret i Geno, og er veterinær, i tillegg driver hun gård sammen med mannen sin. Den andre gjesten i studio er Ingvild Haugom Amundgård, som har tatt over familiegården Nordre Sætrom på Dovre.I landbruket generelt, og da også i norsk melkeproduksjon er fortsatt veldig mannsdominert, og vi snakker litt om hvorfor det er slik, hva som kan få flere kvinner til å bli melkebønder og hva det kan bety for hele næringa. I tillegg tar vi en tur til Aurskog_Høland, hvor vi snakker med søstrene Silje og Synne, som har tatt over familiegården og startet opp igjen melkeproduksjonen etter åtte år uten. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagens tema er gjødsel og gjødslingGjester denne gangen er Oddbjørn Kval-Engstad, grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgivning. Oddbjørn er nok kjent for mange fra Buskap-spaltene. Han er en virkelig nestor innen rådgiving på grasdyrking, høsting og konservering. Den andre gjesten er Ole Paulsen som er mjølkeprodusent i Stange.Sammen deler de av sin gode kompetanse innenfor gjødsel og gjødsling, i disse tider hvor prisene på gjødsel har gått kraftig oppover. I tillegg har vi tatt en prat med kundeansvarlig i Yara Norge, Håvard Bjørgen., for å høre hva hans tanker er rundt dagens situasjon og kommende prognoser. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagens tema er hva som skal forberedes til kalving. Dagens gjester i Genopodden er ammekuprodusent Håkon Marius Kvæken og Solvei Cottis Hoff, som i tillegg til å være avlskonsulent i Tyr også er melkeprodusent. Ammekuprodusent Håkon Marius Kvæken forteller om sine erfaringer rundt forberedelser og tilrettelegging i forbindelse med kalving. Sammen med avlskonsulent Solveig Cottis Hoff gir Kvæken oss noen gode tips til kalvingssesong. I årets første pod går vi igjennom alt fra kuas adferd, foring av kalven, mosjon, kalvebinger og HMS i fjøset.De to erfarne produsentene deler sin beste råd. Og avlsforsker Solvei Cottis Hoff forteller også om avlsarbeidet Tyr gjør med fokus på avlsegenskap rundt kalving. I tillegg har hun en nyhet om oksekatalogen. Vi får også høre litt fra den nye lederen for Avl og FoU i TYR, Siri Furre, som forteller om hvor viktig det er å melde inn vekt på kalven og rapport fra selve kalvingen, slik at det kan tas med videre inn i avls- og genetikkarbeidet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Magnus Enderud på 29 år fra Aurskog-Høland har vel 40 kyr og 340 tonn i kvote og har drevet gården i åtte år. Han forteller om både gleder og utfordringer ved overgang fra gammelt og mørkt båsfjøs til nytt og lyst løsdriftsfjøs. Han har i samarbeid med veterinær Jorid Lybæk funnet gode løsninger. Jorid er nå veterinær i Geno og gir tips om brunst, hvordan observere og å finne riktig dag for inseminering på riktig dyr.Ekstragjest i dagens pod er Sander Hagen på 19 år som kjøpte egen gard for 11 millioner i fjor og er i full gang med ei melkekvote på over 300 tonn. Han har stor tro på framtida som bonde, og har gått sine barnesko i fjøset hos Magnus og hans far.Jorid forteller om brunstgrupper og kunsten å finne ut hvem som er brunstig og hvem som er med på leken. Du må se på både adferd, hevelser i kjønnsleppene og slimingen til kua, sier hun som ikke ville stole på aktivitetsmåleren alene. Du må observere brunst over tid, sier hun, og minner oss om at kyrne er enkeltindivider som er ulike. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hør hvordan Kari Lise Breivik som forpakter på Melsom har løst utfordringer med kalvehelsa i både gammelt og nytt fjøs. - Vi må tørre å endre oss, ikke legge igjen problematikken på kjøkkenbordet, sier hun, selv om det kan innebære tungt arbeid en periode. - Husk å gi kalven så gode vilkår som mulig. Har du fått smitte, bryt smittesyklusen, sier vår andre gjest Anne Hege Hunskaar Tajet som er veterinær i Geno.Vi har også vært innom i fjøset hos Hans Petter Aurstad på Jessheim der han forteller om sin kalvebarnehage.Gjestene i podden er enige om at kalvene må få vokse opp uten smittepress. Først da kan du gjøre alle de gode tiltakene for kalven og sørge forfødsel i ren bingeråmelkskvalitet og fôringtørt underlagly, ikke trekk fra underlagetkalven alene først, deretter i små grupper med mest mulig lik alder See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har holdt på i 5 år og føler at det er nå jeg egentlig kan starte. Det å få dyra hjematt til gården er noe helt annet enn å ikke ha dyr der, sier Marthe Bogstad, kubonde på Kløfta med 548 tonn i melkekvote og 65 årskyr. Da jeg fikk avlsrådgiver på garden, fikk jeg også høre at jeg har bedre besetning enn jeg tror, forteller hun.Ja, det er viktig å utnytte variasjonene og potensialet i besetningen og se markedsmulighetene som du gjør med sommermelk, sier også Hans Storlien i Geno. Benytt gjerne GS-testing så veit du hvilke av dyra du bør sette på etter. Da er det lettere å velge hvilke dyr du kan bruke REDX, kjønnsseparert NRF-sæd, på og hvilke det er lurt å benytte kjøttfe på.Arve Vignes på Finnøy forteller at han lager avlsplanen selv med fokus på kollethet, fettprosent og jur. Han sier at folk bør lage avlsplan for å bruke de genene som er på en best mulig måte. Slik sikrer han seg de beste framtidige medarbeiderne i besetningen, sier han. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hør på de beste rådene fra både bønder og rådgiver:-Start ute på jordet og se på graset ditt og ikke på om naboen har henta ut slåmaskina. Ha en rød tråd og plan gjennom hele sesongen, sier bonde Bjarne Ophus.- Du må forkaste de gamle melk-kraftfôrtabellene og fôre etter kvaliteten på grovfôret, legger rådgiver Erik Brodshaug i TINE til.Podden besøker også et par bønder i Agder, først Audun Stålesen og deretter Reinert Kjølleberg som begge er opptatt av å utnytte gårdens ressurser godt.Årets grovfôrsesong er god, det er mye godt grovfôr over hele landet, forteller Erik Brodshaug, så i år er det mulig for mange å teste mer ut grovfôrkapasiteten til kua. Spør om råd om du er usikker. Et godt grunnlag er fôranalyser og registrering av avling på de ulike skiftene. Det meldes om økning i innholdet råprotein i år, poddeltagerne utfordrer flere kolleger til å utnytte nettopp dette og våge seg på en liten dropp i produksjonen før kua viser hva den er god for med godt grovfôr og mindre og riktigere kraftfôr. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tips: Har du missa på en brunst og ser blødning; bruk embryo og spar 14 dager sammenlignet med å vente på neste brunst!Vegard Smenes er styreleder i Geno og forteller i denne podden at han tror det er stor gevinst å hente med å bruke embryo på de dyra en ikke vil ha med videre i besetningen og slik også få inn ny genetikk i fjøset.Vilde Granne Kvale er embryoveterinær i Geno og sier at kviger kan produsere embryo allerede når de er 7-8 måneder gamle, men disse tas da ut gjennom en egen plukke metode som Geno ikke benytter akkurat nå. Når kviga er inne i normal syklus, kan skyllemetoden som er den vanligste metoden for å ta ut embryo på, benyttes. Vilde kom glad og fornøyd fra embryofjøset på Store Ree og til Genopod-studio og kunne begeistret rapportere om 25 embryo fra to kviger denne dagen, mens det i snitt kan være 5-6 embryo per kvige.Anne Guro Larsgard i Geno er den som lager avlsplanen for embryokvigene, og hun sier det er en flott oppplevelse å vite at når hun lager avlplanen så sitter hun med en besetning med de aller ypperste kvigene i landet og i tillegg disponere sæd fra de ferskeste og beste oksene til inseminering, - det er klart det er ekstra morsomt å lage gode kombinasjoner da!Etter innføring av genomisk seleksjon i avlen på NRF, er hundyra blitt like viktige som handyra. Det plukkes og sorteres dyr for innkjøp til Geno, og vi setter stor pris på alle bøndene som bidrar med å selge beste genetikken sin til oss, sier Anne Guro. De fleste kjøper også tilbake sin kvige etter den er ferdig med embryoproduksjonen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.