Politikk og Røvere

Fotball. Verdens største sport. Hva kan samfunnsvitenskapen fortelle oss om hvilken effekt fotball har på samfunnet? Vi snakker om hva fotball har å si for sosial tillit i samfunnet vårt, fotball som religion og gangen da en fotballkamp utløste krig mellom to land. På veien diskuterer vi nasjonalisme, kjærlighet, stereotypier og fordommer.

USA og Kina er på vei mot en krig ingen ønsker. Det hevder Graham Allison i boken "Destined for War: Can America and China Escape Thucydides’s Trap?", som har hatt stort gjennomslag blant amerikanske politikere. Allison hevder at det er en historisk lovmessighet at det blir krig når en voksende makt utfordrer den gamle stormakten. Stemmer det? Bli med oss i et dypdykk i amerikansk utenrikspolitisk tenkning og en kritisk gjennomgang av datagrunnlaget for Allisons påstand.

Hevnens time for taperne har kommet. Tapere av hva? Globaliseringen, det liberale og det multikulturelle prosjektet. Mens høyrepopulistene stormer fram i USA og Europe har liknende konflikter boblet til overflaten verden over. Nøkkelbegrepet er sentrum-periferi. Hva vil dette munne ut i? Vil de eksisterende elitene og det liberale prosjektet byttes ut, eller vil utfordrerne bli integrert og systemet bestå? Bli med oss i en svipptur gjennom den pågående maktkampen som utspiller seg kloden over. Vi er innom Tyrkia, Thailand, Brazil, USA, Vest-Europa og selvfølgelig vårt lille Norge.

Hva har din personlighet å si for dine politiske standpunkt, hvor godt du trives og hvor lenge du lever? Er personligheten din forandelig over tid eller forblir den stabil? Ta testen og bli med oss i et dypdykk i vitenskapelige studier av personlighet! På veien er vi innom Harald Eias "Sånn er du" og snakker om våre egne resultat fra 2015 og 2018. IPIP-300 personlighetstesten (big 5/femfaktormodellen): https://www.personalityassessor.com/ipip300/

Stadig flere menn forblir barnløse livet ut, selv om de gjerne kunne ønske seg barn. Det samme gjelder ikke kvinner. Hvorfor? Og hva har det å si for samfunnet vårt? I vår diskusjon om den økende andelen ufrivillig barnløse menn er vi innom by og bygd, utseende, likestilling og kapitalisme, incel-bevegelsen og Jordan Petersons heltestatus. Vi gjør også et dypdykk og ser på hvordan dette har utartet seg i tidligere tider. Til sist - hva har dette å si for vår evolusjon som art?

Hva gjør at byer deles opp langs etniske og økonomiske skillelinjer? Tema er gentrifisering og segregering. Begge blir sett på som noe negativt. I USA har den kjente skribenten Ta-Nahisi Coates for eksempel kalt gentrifisering for "et mer behagelig navn for hvit makt". På veien er vi innom skyggesiden i Bergen, hvit flukt fra Groruddalen, hipsterne på Tøyen, overklassen i London og hippiene utenfor San Francisco.

ATOMKRIG. Hvorfor har det ikke blitt noe av etter USAs bombet Hiroshima og Nagasaki i 1945, og hva hindrer det fra å skje nå? Pluss, er atomvåpen egentlig noe bra hinder mot krig og invasjon? Dette er denne episodens tema. På veien er vi innom USA versus Nord-Korea, knuffing og grisetaklinger på fotballbanen, det iranske prestestyrets antatte irrasjonalitet, diktatorers fall og Argentinas krig mot atommakten Storbritannia. For ikke å nevne slagsmålsscenen i filmen Anchorman der den ene karen topper kransekaken med å ta med seg en håndgranat! Undrer hvordan det gikk…

I dagens politiske verden er det stort fokus på Trump, ytre høyre og autoritære holdninger. Ny forskning avdekker at høyresiden ikke har enerett på dette fenomenet. Det finnes også venstreautoritære. Ikke nok med det! Det er like mange som er autoritære på venstresiden som på høyresiden, og det er den autoritære venstresiden som gjør seg gjeldende i akademia og blant studentene. Vitenskapelig artikkel om venstreautoritære holdninger i USA: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/pops.12470

Den økonomiske ulikheten mellom folk Norge og andre vestlige land vokser stadig. Hvilke faktorer bidrar til å utjevne forskjeller? Selv om epidemier og krig er grusomme fenomen vi helst ikke vil ha tilbake, har flere hevdet at de har hatt den positive sideeffekten å skape større økonomisk likhet. Men er dette bare talltriksing? Vi diskuterer pest, krig, innvandring, og Erna Solbergs nyttårstale i dagens episode.

Synes du det er ekkelt å komme borti doringen på offentlige toalett, eller sitte tett inntil noen som har en sterk svettelukt? Da er det også større sannsynlighet for at du er negativ til innvandring. Forskning gjort av Aarøe, Petersen og Arceneaux viser at følsomhet for smitte er en viktig og ubevisst driver av innvandringsmotstand og fiendtlighet til fremmede. Mennesker med en sterk avsky-respons til potensielle smittekilder reagerer også negativt på innvandrere og fremmede. Denne følsomheten for mulig smitte gir sterkest utslag blant dem som er på venstresiden, ettersom mange på høyresiden allerede er mot innvandring av andre, ideologiske årsaker. Følg lenken for å lese forskningsartikkelen: http://pure.au.dk/portal/files/121656845/12_31_The_Behavioral_Immune_System_Shapes_Political_Intuitions_2017.pdf

Blir alle organisasjoner - rockeband såvel som politiske parti - til slutt til tyranniske enmannsvelder? Den tyske sosiologen Robert Michels, formulerte i 1911 “Oligarkiets jernlov”, som hevdet nettopp dette. Oligarkiets jernlov blir fremdeles brukt idag, men holder den egentlig mål? Vi diskuterer maktkonsentrasjon i alle former for organisasjoner: fra The Ramones til Arbeiderpartiet, fra suppenazien i Seinfeld til Sovjetunionen.

Jeremy Corbyn blir hyllet av venstresiden for å ta Labour tilbake til røttene, og å lytte til medlemmene. Her hjemme får Arbeiderpartiet kritikk for å ikke å være i kontakt med grasrota i partiet. Men bør egentlig politikere lytte til medlemmene? Sylvi Listhaug ble nylig beskyldt for å appellere til kristne velgere, ved kynisk bruk av et kors rundt halsen. Men spiller det egentlig noen rolle om politkerne innerst inne står for alt de sier? I ukens episode diskuterer vi statsviteren John May sin idé om forholdet mellom velgere, medlemmer, og parti. Kanskje er det bedre for demokratiet om partitoppene rett og slett overser medlemmene, og kommuniserer direkte med velgerne.

Hadde Carl I. Hagen rett hele tiden, da han omtalte NRK som ARK - Arbeiderpartiets rikskringkasting? Om bare journalistene fikk stemmerett ved neste valg, ville nemlig Stortinget sett ganske annerledes ut. Dette gjelder forresten akademikerne også. Anders Ravik Jupskås og Carl Henrik Knutsen spurte sine egne studenter på det Samfunnsvitenskapelige fakultetet på Universitetet i Oslo om hva de stemte på. Det viste seg at fakultetet deler mer enn bare navnet (SV) med et visst politisk parti. Hvorfor er det slik? Kan noe av forklaringen være at akademikere og journalister på høyresiden blir diskriminert og ikke får jobb? Hva kan det ha å si for hva som forskes på og hva som blir stående som uimotsagte sannheter? Man vet lite om slik ideologisk diskriminering i Norge. Derimot har det blitt gjort forskning som viser at dette er utbredt i USA. Dagens tema er ideologisk diskriminering i akademia.

Du lever et kuet liv i en autoritær stat gjennomsyret av korrupsjon. Hva kan du da gjøre for å ta kontroll over din egen skjebne? I Midtøsten er dette langt fra et tankeeksperiment, for der har autoritære ledere igjen festet grepet. I dagens episode snakker vi med Jacob Høigilt fra PRIO om ulike måter å yte motstand. For eksempel det å ha det gøy og feste i den islamske republikken, eller lage tegneserier i Egypt.

Sammen med mange av lytterne våre er vi det som kalles WEIRD - hvite utdannede personer, fra industrialiserte, rike, og demokratiske land. De aller fleste eksperiment fra samfunnsvitenskapene er gjort på folk som oss. Hvorfor det? Og betyr det at vi vet mye mindre om mennesket enn vi tror?

50 Ways to Leave Your Lover We Can Work it Out Stand by Your Man Hvem skal du høre på når forholdet skranter - Paul Simon, The Beatles, eller Tammy Wynette? Dette trilemmaet er det teorien til økonomen Albert Hirschman skriver om i boka "Exit, Voice, and Loyalty". Når det begynner å gå dårlig i et romantisk forhold, en bedrift, et politisk parti, eller til og med et land, står man ovenfor disse tre valgene. Skal en stikke av, klage på tingenes tilstand, eller være lojal? Vi bruker teorien til å forklare parterapi, lojalitet i militæret, absurd stemmegivning, og nazisympatier blant medlemmer i populistiske høyrepartier.

Hvorfor finnes det ikke et politisk parti som kombinerer det beste (eller verste) fra SV og FRP? Er det en sammenheng mellom Trump, Brexit, og den norske kommunereformen? Og stemmer det at FRP-velgere ikke forstår musikken til Madrugada? Vi svarer på noen av spørsmålene vi har fått inn fra lytterne.

Dette er fjerde og siste del av vår miniserie om kausalitet, altså årsak-virkning-sammenhenger. Vi ser først på et aktuelt og kjærkoment spørsmål: Hvor sterk rolle spiller henholdsvis arv og miljø i å forme hvem vi er som mennesker? Studier av tvillinger - både eneggede og toeggede - hjelper oss med å komme nærmere dette svaret. Men hva om vi ikke har muligheter for å gjennomføre et eksperiment eller få tak i tvillinger? Vi avslutter serien ved å foreslå en mer gjennomførbar tilnærming, som vi også kan bruke i våre daglige liv. Vi illustrerer dette med en gjennomgang av Diego Gambetta og Steffen Hertog sitt studie av hvorfor noen personer blir med i radikale islamistgrupper.

Dette er del tre av fire i en miniserie der vi diskuterer kausalitet, altså årsak-virkning-sammenhenger. I første del snakket vi om alle fallgruvene, og i andre del tok vi for oss eksperiment som en løsning. Men, noen ganger er det umulig eller fullstendig uetisk å utføre eksperimenter. Ta for eksempel terrorisme og hvordan det påvirker oss. Vi kan ikke dra rundt og bombe tilfeldige personer - andre kluter må til. I denne episoden tar vi for oss tre av disse: forskjell-i-forskjeller, instrumentelle variabler og regresjonsbrudd. Vi viser hvordan disse teknikkene kan hjelpe oss med å avklare hvilken påvirkning terrorisme faktisk har på våre politiske valg, om mer politifolk gjør at vi får mindre kriminalitet, hvorvidt lange fengselsstraffer funker og om røyking virkelig er skadelig for helsen vår.

Dette er del to av fire i en miniserie der vi diskuterer kausalitet, altså årsak-virkning-sammenhenger. Der den første episode handlet om alle fallgruvene. handler denne og de påfølgende om løsninger. Nå - eksperiment.

Dette er begynnelsen på en fire episoders miniserie der vi diskuterer kausalitet, altså årsak-virkning-sammenhenger. Første episode handler om alle fallgruvene som du, forskere, politikere og en og annen konspirasjonsteoretiker kan gå i.

NEDERLAG I ITALIA & JONAS KASTER SEG RUNDT. Mister de gamle elitene og politiske partiene grepet? I dagens spesial-episode tar Jonas for seg Italia og folkeavstemningen om grunnlovsendringer der. Statsminister Matteo Renzi gikk på et sviende nederlag. Noen framstiller dette som en ny BREXIT - et nytt knefall for EU. Hvorfor stemte folket ned de store endringene som skulle gjøre den italienske staten mer handlingsdyktig? Utfordrerne fra den populistiske Femstjerner-bevegelsen og høyreradikale Lega Nord ser sitt snitt. Hva blir konsekvensene for Italiensk og europeisk politikk? Studier peker på at forsøket på å personifisere avstemningen, knytte den statsministeren og gjøre det til et valg mellom den trygge eliten og ustabile populister slo grovt feil. Heri ligger kanskje en pekepinn på veien framover i kampen mellom de etablerte og utfordrerne i Europa. Les mer her om valget og forskningen i artiklene til Jonas på LSE-bloggen (engelsk): http://blogs.lse.ac.uk/…/italy-constitutional-referendum-h…/ http://blogs.lse.ac.uk/…/…/reaction-italian-referendum-2016/

Selv om vi lever i samfunn preget av frihet, materiell overflod og vitenskapelig framgang sliter mange. Depresjon og andre psykiske plager er utbredt. Er det noe som mangler? Og hvor nytt er egentlig dette? For hvorfor var det vanlig at hvite kolonister i Amerika rømte over til urbefolkningen mens det motsatte nesten aldri skjedde, til tross for at deres samfunn var langt mindre framgangsrike? Og hvorfor sliter så mange gjenvendte soldater med post-traumatisk stressyndrom, selv om de ikke har opplevd brutale krigshandlinger? Vi utforsker denne problematikken ved å se på skillet mellom moderne og tradisjonelle samfunn - individualisme og kollektivisme - med utgangspunkt i boken "Tribe" til Sebastian Junger.

Er det verdt det, all tid og penger som politikere og partier legger i kampanjer for å vinne velgernes gunst? I denne sendingen går vi gjennom forskningslitteratur på valgkamp og påvirkning. Hva skal til for å overbevise folk, og hvilken rolle spiller egentlig kampanjene til partiene og kandidatene før valget?

Vi fortsetter vår undersøkelse av problemene som rir forskningsverden. Denne gang ser vi på hjerneforskningen. Et felt som har kommet med viktige funn for å forklare alt fra kjærlighet til politiske preferanser. Som med studiene innen sosialpsykologi kan 70 % være feil. Noen hevder dette burde være kroken på døra for at samfunnsforskere skal leke vitenskap, og at vi istedet burde vektlegge fortolkende forskning.

Det er mindre forkastelig å spise sin påkjørte hund om du er vant med renslighet. Dette har psykologiske eksperiment vist. Eller har de egentlig det? Det stormer nemlig i psykologiverden. Klassiske studier som utgjør grunnmuren i psykologifaget og pensumslitteraturen blir slått bena under. Plutselig er det langt mer usikkert hva som er riktig. Eller foregår det simpelthen en heksejakt mot den gamle garden og deres pionerarbeid på samme måte som man så kommunister overalt under McCarthy-tiden i USA? I dagens episode tar vi for oss forsøkene på å gjenskape studier i psykologien, og konfliktene og usikkerheten dette har skapt.

Hvorfor er det lettere å snike på trikken i Oslo enn å være utro mot kjæresten sin? Og er italienere mindre moralske enn nordmenn fordi de snyter mer på skatten? I dagens episode diskuterer vi juks og løgnskap. Hva sier økonomer og psykologer om hvorfor vi jukser og lyver?

Visste du at Facebook har gjennomført et sosialt eksperiment for å påvirke folk sitt humør, og brukt brukerene som forsøkskaniner? Og hva er det egentlig regjeringen i Kina sensurerer på nettet? En ny studie med banebrytende metode har gitt oss svaret. I denne episoden tar vi opp tråden fra forrige episode om "Big Data", men nå vi tar for oss baksiden av medaljen i den digitale tidsalderen. Takket være rasende teknologisk utvikling kan man samle inn informasjon om tilnærmet alt, også våre liv på nett. Dette åpner opp for at etterettningstjenester, land og store bedrifter kan bedrive overvåkning, manipulasjon og sensur. Hva er det vi vet om denne aktiviteten i dag?

Big Data. Vi står ovenfor en revolusjonerende tilgang på informasjon, om alt fra nettvaner til fotballspillernes innleggsfot, innbruddstyvers handlingsmønster og faren for jordskjelv. Hva har dette å si for forskningen? Bli med oss når vi diskuterer de vitenskapelige mulighetene dette gir oss til å forklare, forutsi og endre samfunnet.

Ressursparadokset: Norge har vunnet lotto med oljen, men er denne rikdommen egentlig et gode? For det går etterhvert veldig dårlig med mange land som oppdager dyrebare naturressurser. Hvorfor? Og slipper vi i Norge unna? Tema er ressursenes forbannelse. Olje og andre naturressurser har tilsynelatende en ødeleggende langsiktig effekt på demokratiet og økonomien. Vi tar opp faktorene som ligger bakom denne forbannelsen, og hvorfor ikke alle land rammes. Dette er andre episode på rad hvor vi sammen med Ludvig Lundstedt diskuterer samspillet mellom natur og geografi på den ene siden og våre evner og institusjoner på den andre.

Hvorfor er det slik at hovedsakelig europeiske, nordamerikanske og enkelte asiatiske land er rike og velfungerende mens mange land i Afrika og Midtøsten sliter med fattigdom og korrupsjon? Hva kan forklare slike fundamentale og gjennomgripende skiller? I denne episoden drøfter vi to ulike perspektiver på dette: klima, naturen og geografi som skjebne kontra menneskelig handling og de institusjonene vi skaper. Med oss har vi Ludvig Lundstedt fra det Europeiske universitetsinstituttet i Firenze.

Kuppforsøket i Tyrkia har fått mye oppmerksomhet de siste dagene. Men det føyde seg bare inn i en lang rekke av over 500 kupp og kuppforsøk verden over siden 1950-tallet. Halvparten har klart å ta makten. Hvilke faktorer utløser egentlig et kupp, og hva skal til for at kuppmakerne lykkes? Vi ser på funnene fra forskningen.

Den italienske mafiaen: er den like sterk i dag som før? Blir forskjellene mellom nord og sør-Italia utviska? Og hvorfor plasserer Apple sitt nye europeiske kontor i Napoli? Denne episoden tok vi opp i radiolokalene i det internasjonale pressesenteret i Roma, sammen med forfatter og journalist Simen Ekern.

BREXIT. Kommer Storbritannia til å forlate EU, og hva vil utfallet av det kunne bli? I denne sendingen tar i for oss den politiske maktkampen i Storbritannia og anvender våre ferdigheter til å predikere utfallet.

Donald Trump blir USAs neste president - med 85.3 prosents sannsynlighet. Tema for dagens episode er prediksjon. Er det mulig å forutsi valg og andre viktige hendelser i samfunnet? Finnes det jernlover på lik linje med dem vi har i fysikkens verden? Med oss i studio har vi Hilmar Langhelle Mjelde. Vi snakker om hvem som kommer til å vinne valget i USA og hvordan vi kan predikere dette, hvilket lag som kommer til å vinne fotball-EM og science fiction-fortellingene til Isaac Asimov.

Hvem sammenligner du deg med? Tema for denne episoden er relativ deprivasjon og sosial ulikhet. Vi snakker om misunnelse, karrierevalg, valgkampen i USA, de svartes kamp for sosial rettferdighet og Russlands ønske om å forbli stormakt.

Dominerende og autoritær personlighet: kan vi allerede i sandkassen se hvem som blir den nye Hitler og Stalin? Er janteloven egentlig et uttrykk for autoritær konformisme? Hvorfor tror vi at Lars Mjøen digger Hadia Tajik? Og hvor autoritær er DU egentlig? Ta den klassiske testen her (personality-testing.info/tests/RWAS/), og hør på ukens episode for å finne ut hva dette betyr for samfunnet og verdenspolitikken.

Gjennomsnittlig levealder har økt drastisk de siste tiårene. Aldri har vi levd så lenge som nå. Likevel er det i visse tradisjonelle samfunn, der tiden har stått stille, at folk lever aller lengst. Hvordan kan vi forklare dette? I dagens episode tar vi for oss ulike forklaringer på hvordan vi kan leve lengst mulig. Vi snakker om forskjellene mellom Afrika sør for Sahara og vestlige land, mellom kvinner og menn, og mellom by og land. Vi snakker om såkalte "blå soner", områder der folk lever ekstra lenge. Vi diskuterer også forskjellen mellom samvarians og kausalitet, altså hvordan man kan vite hvilke faktorer som faktisk forårsaker lengre levealder.

I dagens episode tar vi for oss tippepunkt for å forstå historiens gang, etnisk segregering, spredning av ideèr, moteverden, demonstrasjoner og strategiske valg. Vi snakker om Alexander den stores seier over Persia, pornoindustriens innflytelse, hva som skjer i Groruddalen og andre bydeler i Oslo og hårsveisen som gikk fra å være for nynazister til å bli mainstream. Foto: Thea Snøfrid Bygjordet Sveen.

17. mai. Barnetog, iskrem og fest, men dagen har også en mørkere slagside. Bør vi avskaffe 17. mai, som enkelte i nabolandet Sverige nok vil mene? Eller er det heller Sverige som bør framheve sine nasjonale særtrekk for å buktes med feilslått integrering? I dagens episode snakker vi om nasjonalisme, tillit og etnisitet.

Vi har begrensede ressurser på kloden – rovdrift av verdens skoger og fisken i havet er et faktum. Hva driver oss til å overutnytte disse ressursene, når det går ut over oss selv på lang sikt? Finnes det noen gode løsninger på dette, eller er vi dømt til kollaps? I dag tar vi for oss allmenningens tragedie og nobelprisvinneren Elinor Ostrom’s løsningsforslag. Med oss i studio har vi Linn Sandberg, stipendiat fra Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO.

Høyreradikale partier har vokst fram over hele Europa. Hvorfor? Og er de et sunnhetstegn for demokratiet eller skaper de grobunn for hat og vold? Med oss i studio har vi Anders Ravik Jupskås, nestleder for det nye senteret for ekstremismeforskning (C-REX)

I denne episoden ser vi på hva som driver folk til å utøve politisk vold. Blir man nynazist fordi man er arbeidsledig eller arbeidsledig fordi man er nynazist? Og hvorfor er det slik at så mange ingeniører og leger blir jihadister når det samme ikke gjelder for høyreekstreme? Med oss i studio har vi professor Tore Bjørgo, leder for det nye senteret for ekstremismeforskning ved UiO.

Det europeiske fellesskapet og EU er i stor grad et eliteprosjekt. Truer flyktningekrisen og den økonomiske krisen deres makt? Og hvor sannsynlig er det at Storbritannia forlater unionen? Med oss for å besvare dette har vi førsteamanuensis Hakan Sicakkan fra Sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Bedrifter og private har stadig større innflytelse over samfunnet vårt. Hvilke konsekvenser har dette? For å forstå dette snakker vi med Niels Selling, som har skrevet om de private og lobbyistenes makt i det politiske spillet

Autokratiet har styrket seg i Russland, Tyrkia og Ungarn. Er dette et tegn i tiden, hvor en anti-demokratisk vind blafrer over verden? Er demokratiet på tilbaketog? I dagens episode tar vi for oss nettopp demokratiets utviklingen i verden de siste tiårene med professor Jan Teorell. Han er en av nøkkelpersonene bak V-Dem, et globalt prosjekt hvor man kartlegger og måler styresett i alle i verdens land fra år 1900 og framover.

Hva gjør at vi ser et voldsomt skifte i autoritære regimer, hvor alle går fra å støtte regimet til å gå i gatene for å demonstrere? Og hvorfor mener fortsatt Tony Blair at det var riktig å invadere Irak, selv om grunnlaget for invasjonen var feil? I dagens episode snakker vi om et psykologisk fenomen som kan gi svar på disse spørsmålene, nemlig kognitiv dissonans.

Vi europeere får ikke nok barn til å opprettholde folketallet. Men, hvorfor får sør-europeere færre barn enn oss skandinavere? Og er økt innvandring en løsning for å demme opp for de lave fødselstallene? I dagens episode snakker professor Gøsta Esping-Andersen med oss om befolkningsutvikling, likestilling og innvandring.

I dag har alle vestlige land en velferdsstat, men det er store forskjeller mellom dem. Hvorfor er det slik at USA ikke har et stort sikkerhetsnett slik vi har i Norge eller Danmark? Og hvilke velferdsstater er best egnet til å integrere innvandrere? I dagens episode med sosiolog Anders Juhl Aagaard snakker vi om tre ting: velferdsstatens utvikling i Skandinaviske land, Tyskland og USA, den pågående innvandringens effekt og til sist likestilling og kvinners livssituasjon i lys av den dalende fødselsraten.

Hva avgjør hvem du som velger stemmer på? Påvirker egentlig hva politikerne sier deg noe? Vi gir deg de fire viktigste forklaringene på valgresultat. To av disse sier at politikernes budskap ikke har betydning.

Partisystema i Vest-Europa vakler. Kan sosiale medier redde demokratiet? Dette snakker vi om med dagens gjest, Linn Sandberg fra Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO.