Podcasts about ulykke

Drukningsstatistikken for 2024 viser at fall fra land er fortsatt en betydelig årsak til drukningsulykker i Norge. Men å redde noen opp fra en elv kan fort bli noe av det mest krevende man må stå i som redningspersonell.  Det krever både kunnskap, styrke og utholdenhet. Så hvordan jobber man på et krevende skadested hvor fokus på høyrisiko og innsatsmetoder, sikkerhetsforståelse og ledelse er essensielt?Om denne episodenI denne episoden snakker vi blant annet om hvordan du skal forstå elva, hvor lett det er å feilbedømme farene og hvordan du kan kommunisere best mulig. Du vil få høre at du må tenke stort, for oppdaget kan fort bli helt annerledes enn du først hadde sett for deg. Det er store krefter du må jobbe mot og derfor må du ta med deg alle trumfkortene du har på basen. Gjestene våreTorstein Sande, redningsmann i 330 skvadronen i FlorøEirik Iversen, Instruktør og redningsmann i Norsk Luftambulanse HelikopterBegge har lang fartstid i redningskjeden og vil i denne episoden hjelpe deg til å forstå hvordan du kan håndtere det komplekse og risikofylte med vann i bevegelse, når viljen til å redde liv er veldig stor.NyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.

Hulk Haugen feiret, fansen slåss, fyrverkeriet sprutet. Dynamo Dresden på besøk hos Hansa Rostock ble kaos. Köln dro frem kniver og månelys for Fru Fortuna Düsseldorf. Tifoen vakte begeistring og forargelse. Historisk runde når Guirassy og Claude Maurice begge scorer ekte hattrick. AfD-lederen sier at to Bayern-spillere gratulerte henne med valgresultat. Hvem kan det være?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Antallet pasienter som blir vurdert med bildediagnostikk i Norge er betydelig, og i følge tall fra Folkehelseinstituttet er bildediagnostikken en vanlig del av diagnostisering i flere spesialistområder. I Vestre Viken har de gått litt lenger enn alle andre og koblet kunstig intelligens til røntgenanalyse. I løpet av et år med KI-løsningen i bruk har man vurdert 31 000 pasientbilder og frigjort ca. 5500 legekonsultasjoner.Er det utfordringer i bruk av kunstig intelligens i pasientbehandlingen, og hvordan bygger man tillit til en teknologi som skal ta avgjørelser av vesentlig betydning?I denne episoden snakker vi om hvordan KI er med å forenkler hverdagen og arbeidet med å tolke og forstå røntgenbilder, hvilke erfaringer man har opparbeidet seg i Vestre Viken med bruk av KI, og om veien videre. Vi skal også komme innom hvordan helseforetaket har blitt en spydspiss innen bruk av KI og arbeidet med å hjelpe andre sykehus i å ta i bruk kunstig intelligens.Gjestene våre i denne episoden:Elisabeth Askimdal Hersvik: Implementeringsleder KI ved Klinikk for medisinsk diagnostikkLine Tveiten: Radiograf og Implementeringsleder KI ved Klinikk for medisinsk diagnostikkNyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Vestre Vike HFKapittelinndeling(01:16) - Innledning til episoden (03:17) - Fra ide til implementering (07:21) - Hvordan KI brukes i dag (10:54) - Kvalitetsforbedring med KI (13:45) - Hvordan bygge tillit til KI-teknologien (18:06) - Hvor er utfordringene (20:37) - Look to Drammen (25:58) - Nye ting på gang (30:03) - Oppsummering

Tirsdag 17. oktober 2023 ble 7 år gamle Torjus Seland funnet omkommet, etter å ha vært savnet i to dager i Lindesnes kommune. Hvorfor ble ikke gutten funnet når 1500 mennesker var ute å lette etter han? I dag skal vi snakke om hvordan redningskjeden jobbet disse to dagene og hva som er lærdommen fra en av de mest komplekse leteaksjonene i senere tid.Om episodenAksjonen involverte et bredt spekter av ressurser, inkludert nødetater, frivillige redningsorganisasjoner, luftressurser og uorganiserte frivillige. Agder politidistrikt anmodet i etterkant Hovedredningssentralen om å evaluere leteaksjonen. Formålet med evalueringen er å bidra til å forbedre redningstjenestens evne til å håndtere lignende situasjoner i fremtiden ved å identifisere læringspunkter og behov for endringer i systemperspektiv, leser vi i sammendraget av evalueringsrapporten, som kom i sommer. Leteaksjonen etter Torjus var både omfattende og kompleks. Rundt 300 profesjonelle frivillige, og anslagsvis 1200-1500 uorganiserte frivillige var involvert i søket etter syvåringen og la ned over 7000 timer i søk over de to døgnene leteaksjonen varte. Søkstimer fra de uorganiserte frivillige og nødetatene kommer i tillegg. På det meste var det fire helikoptre og opp mot åtte droner i lufta samtidig.I denne episoden snakker vi med personer som var sentrale både under, og i forbindelse med evalueringsarbeidet, om hensikten med evalueringsrapporten, hvilke læringspunkter den avdekket og hvordan disse skal forankres inn i hverdagen til alle som har sitt virke i redningskjeden.Gjestene våre i denne episoden:Kjetil Lussand er avdelingsdirektør ved Hovedredningssentralen - Sør, og har vært sentral i arbeidet med evalueringsrapporten.Vidar Arnesen er stabssjef i Agder politi og organiserte politiressursene under selve leteaksjonen, og har vært sentral i arbeidet med evalueringsrapporten.Per Kristian Askland er beredskapsansvarlig i Norske Redningshunder Agder, og satt i ILKO under leteaksjonen og koordinerte hunderessursene som ble bruk i søk etter Torjus.NyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Wenche Alsand / Norske redningshunderKapittelinndeling(00:38) - Innledning til episoden (02:36) - Innledning til rapporten (06:10) - Bakgrunn for leteaksjonen (10:11) - Behovet for å evaluere leteaksjonen (13:55) - Evalueringsrapporten: Sen varsling av HRS (23:37) - Evalueringsrapporten: Bedre loggføring (28:02) - Evaluerignsrapporten: Stor arbeidsbelastning (32:17) - Evalueringsrapporten: Bruk av statusmøter (35:42) - Evalueringsrapporten: Bedre implementering av veiledere (43:14) - Evalueringsrapporten: Bedre luftkoordinering (50:49) - Oppsummering Link til evalueringsrapportenhttps://www.hovedredningssentralen.no/evaluering-etter-leteaksjon-i-lindesnes-er-klar/

Når ulykker skjer i menneskeskapte konstruksjoner står redningspersonell ovenfor noe av det mest komplekse de kan møte på jobb. Hvordan skal man forstå situasjonen man skal løse og farene som truer? Og hvordan samarbeider man best mulig når oppdraget krever kreativ tenkning utenfor boksen? Om denne episodenUrban søk og redning (USAR) innebærer å lokalisere og redde mennesker ut av raserte bygninger, broer, tunneler eller andre urbane eller industrielle konstruksjoner. Hvordan man skal jobbe på standplass er sjelden gitt og man må ofte tenke litt utenfor boksen for å lykkes med oppdraget. I denne episoden snakker vi blant annet om det å forstå situasjonen du står i, hvordan man skaper felles situasjonsforståelse og viktigheten av å forberede seg på farer man kan møte.Gjestene våreStein Møller, fagansvarlig opplæring i Norsk luftambulanse og leder av Narg HordalandTord Blom, brannkonstabel og fagansvarlig USAR-redningsgruppe i Bergen brannvesenNyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Marianne Wennesland / Stiftelsen Norsk LuftambulanseKapittelinndeling(01:23) - Hva handler Urban redning om? (07:08) - Om å forstå situasjonen du møter (09:30) - Hvordan bli god på urban redning (11:23) - Trening bygger erfaring (14:17) - Å skape fellessituasjonsforståelse (20:41) - Å forberede seg på farer man møter (25:40) - Samarbeid (31:59) - Oppsummering

En våbenhvile er trådt i kraft mellem Israel og Hizbollah i Libanon, men spørgsmålet er, om den kan holde? To mistede livet tirsdag aften i en voldsom arbejdsulykke ved en silo på Fyn. En jule-støttesang til hungersnødsramte i Etiopien kaldes for både racistisk og misvisende. Er tiden løbet fra Do They Know It's Christmas? Værter: August Stenbroen og Adrian Busk. Medvirkende: Isabel Bramsen, fredsforsker ved Lunds Universitet. Nanna Frank, musikjournalist i DR.

Om episoden:Blod er noe av det mest verdifulle man har i kroppen. Ved en alvorlig ulykke er blødning og blødningssjokk en av de viktigste dødsårsakene blant yngre pasienter. Hva har historien lært oss om bruk av blod, og hvilken nytte har vi i den akuttmedisinske kjeden av vandrende blodbanker? Behandlingen av alvorlig blødning etter sykdom og skade har de siste tiårene gjennomgått ett paradigmeskifte. Nå handler det om å benytte behandlingsmetoder som støtter kroppens evne til å stoppe blødninger ved å tilføre blodprodukter så tidlig som mulig. Og målet er å motvirke de negative konsekvensene av blodtap og øke de fysiologiske reserve, slik at pasienten vil tåle videre behandling.I denne episoden snakker vi blant annet om viktigheten av å skjønne problemet og konsekvensene av blødningsjokk, rasjonalet for bruk av fullblod prehospitalt, utfordringer knyttet til bruk av fullblod og om sårbarhet og hvordan bygge en god akuttberedskap.Gjestene våre i denne episoden:Christopher Bjerkvig er anestesilege på luftambulansen i Bergen, jobber i forsvaret og har brukt de siste ni årene på å skrive en doktorgradsavhandling om tematikken.Geir Strandenes har jobbet med toraxanestesi og hjerteanestesi på Haukeland sykehus siden 1990, har vært mange år i luftambulansen i Bergen, og innehatt rollen som forsvarsoverlege i anestesi for å endre blodprotokollen i forsvaret. Han regnes også som en nestor innen bruken av fullblod.Britt Larsen Mehmi er kommuneoverlege og distriktslege i Vadsø, og jobber daglig med problemstillinger knyttet til beredskap og medisinsk rådgivning.NyhetsbrevHold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Marianne Wennesland / Stiftelsen Norsk LuftambulanseKapittelinndeling(01:17) - Innledning (04:21) - Hvorfor blod er så viktig (08:47) - Bruk av blod oppigjennom historien (16:32) - Sårbarhet og akuttberedskap (22:42) - Bruk av fullblod (36:38) - Blod og beredskap (39:19) - Oppsummering

Om episodenI vel 5 år har ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet testet og utviklet mobile videoløsninger som verktøy til beslutningsstøtte i prehospitalt arbeid. Har løsningene gitt en bedre pasientopplevelse og en mer robust beredskap, og hvor nyttig er bildeinformasjon som blir levert fra hodekamera og ambulansen? PreViS er et Interreg-prosjekt med støtte fra EU-programmet Interreg Sverige-Norge, Innlandet Fylkeskommune og Västra Götalandsregionen, og hvor PICTA Lindholmen og Västra Götalandsregionen er med som partnere på svensk side av prosjektet. I denne episoden skal vi snakke om hvordan mobile videoløsninger gjennom PreViS-prosjektet brukes av Sykehuset Innlandet. Prosjektet har gitt positive resultater, og nå jobber man med å utforske hvordan video som beslutningsstøtte kan tilrettelegge for bedre samhandling i en utvidet akuttkjede – fra interkommunal samhandling mellom sykehjem og legevakt til samhandling i større hendelser som involverer både frivilligheten og forsvaret. MedvirkendeI denne episoden møter du:Nils H. Gryting, paramedic og norsk prosjektleder for PreViS.Peder Stokke, innovasjonsrådgiver i forsknings- og innovasjonsavdelingen, Sykehuset Innlandet.NyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(02:53) - Hva er PreVis-prosjektet (08:55) - Behovsutfordringene som skulle dekkes (15:22) - Fordeler og utfordringer med systemet (19:16) - Hvordan ambulansen skal brukes (25:12) - Slik er bilen teknologisk bygd opp (31:40) - Hva går vi i fremtiden

Omfanget av bratt friluftsliv og turisme i fri natur har økt eksponentielt de siste ti årene. Norsk Luftambulanse leter etter mer effektive måter å hente pasienter som befinner seg på steder helikopteret ikke kan lande. Kan heis være nyttig?Om episoden:I prosjektet «Tilkomst til pasient» ser man på ulike metoder for å nå frem til folk som ligger uveisomt til. Dette er på steder der helikopteret ikke kan lande, ofte på fjellet, men også i urbane områder. Et av målene er å belyse fordeler og ulemper ved innføring av heis på legehelikoptrene.I dag benytter legehelikoptrene et 60 meter langt tau, festet under helikopteret, når man må hente ut en pasient i ulendt terreng. Nå vil vi finne ut om bruk av heis er mer effektivt og sikkert.Medvirkende:I denne episoden møter du LA-lege William Ottestad og redningsmann Thomas Nordgaard Dahle som sammen leder forskningsarbeidet. I tillegg prater vi med pilot Geir Arne Mathisen, som har ansvaret for det redningstekniske arbeidet rundt forskningsprosjektet.NyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:36) - Innledning på episoden (02:30) - Status på forskningsprosjektet (03:22) - Møt William Ottestad (05:08) - Møt Thomas Nordgaard Dahle (07:01) - Historien om prosjektet (11:13) - Hva skal man finne svar på (21:50) - Hvordan gjennomføres forskningen (26:51) - Så nærme virkeligheten som mulig (28:48) - Hva er erfaringene så langt (34:37) - Hva om heis blir innført

ANNETTE HEICK - Hvad der ikke slår dig ihjel, gør dig mere sårbar! Men ikke nødvendigvis stærkere. Sådan ser sanger og entertainer Annette Heick på tilværelsen her næsten 10 år efter, at hendes mand Jesper Vollmer brækkede nakken under en badeulykke i Thailand. - Angsten for en ny ulykke forsvinder aldrig. Den venter altid lige rundt om hjørnet. Når man har prøvet at miste, så ved man godt, at det hele kan være væk på et splitsekund, siger 52-årige Annette Heick.Annette Heicks mand overlevede, men er i dag 2/3 invalid. Det betyder i sagens natur, at familiens liv måtte lægges om. - For mig og børnene var det et farvel til den mand og far, vi havde kendt. Nu har vi har fået en ny mand og far, fortæller Heick, der ser sig selv som troende kristen.

Defusing er en kortvarig støttesamtale som gjennomføres kort tid etter en traumatisk hendelse. Hvorfor er denne samtalen så viktig utover å få hjelp til å stabilisere følelsene, og hvem skal man ta samtalen med?  Om denne episoden:Den viktige samtalen er tema i fagpodkasten Akuttjournalen, og vi skal se nærmere på bruken av defusing og debriefing.Metodene er viktig innen krisehåndtering og hjelper personellet med å håndtere traumatiske opplevelser på en sunn måte, og bidrar til mental helse og organisatorisk læring. Å avdekke hvem som trenger ytterligere hjelp og støtte, samt å reflektere over hva som gikk bra, og hva som kunne ha vært gjort bedre, er avgjørende for å lære av erfaringene og forbedre fremtidige operasjoner.  Gjestene våre i denne episoden har vært en del av redningstjenesten i en årrekke, og snakker ut fra egne erfaringer og opplevelser, uten å ha en faglig utdanning på dette området. De vil dele sine råd og tips ut ifra hvordan de selv bruker defusing og debriefing i sitt daglige virke i redningstjenesten.MedvirkendeGjester i denne episoden er:Arnfinn Storli, Redningsmann på SAR Queen 330 Skv. ØrlandetHans Erik Kveum, Redningsmann SAR offshore i BristowEspen Rusten, Deltisbrannmann i Lesja og Dovre BrannvesenNyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:36) - Innledning til episoden (01:51) - Den viktige samtalen (07:38) - Å bygge en sunn kultur (10:10) - Hva skal vi snakke om (22:58) - Ærlighet (33:06) - Oppsummering

Mort1rulle, eller Morten Marius Skau som han egentlig heter, har mange roller; han er TikTok-stjerne, modell, artist, influencer, skuespiller, og – han er lam fra brystet og ned etter å ha tatt en baklengs salto på trampoline da han var 16 år. Han har kjørt i rullestol fra Oslo til Arendal for å samle inn penger til Sunnaasstiftelsen, og ble kåret til  “Årets forbilde” under Vixen Awards 2023. Han mottok også Skamløsprisen i 2023, hvor prisens formål er å løfte frem enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har oppmuntret til mot og åpenhet om skambelagte områder innenfor seksualitet.       Det er mye skam knyttet til det å sitte i rullestol, og mange kan slite med lav selvtillit. Morten Rulle har bevisst valgt å være åpen om sin egen situasjon. “Målet er å bryte isen og vise at dette ikke er noe å skamme seg over” sier Morten. Morten Rulle er også opptatt av å vise hvordan livet er når det er dårlig tilrettelagt for rullestolbrukere, og bruker mye humor for å få frem budskapet. Det er ofte ganske lite som skal til for å gjøre det bedre for oss, er hans budskap.

Når en ulykke inntreffer i bratt og ulendt terreng blir ofte NARG brukt for å klare og hente ut den forulykkede. Hvordan jobber de på skadestedet med egensikkerhet og pasientsikkerhet, og hvilken funksjon fyller de i den profesjonelle redningskjeden som en frivillig organisasjon?Om episodenNorske alpine redningsgruppe (NARG) er en sentral aktør innen fjellredning og akuttberedskap i Norge. Organisasjonen består av vel 250 spesialiserte frivillige og profesjonelle redningsarbeidere som er trent for å operere i krevende alpine miljøer. NARGs oppdrag er å utføre søk og redningstjenester i fjellområder og sikre rask medisinsk hjelp til skadde.I denne bonusepisoden snakker vi med Per Mundhjeld, en ihuga friluftentusiast og en rutinert NARG-instruktør, for å lære mer om den spisskompetansen gruppen besitter. Vi skal også ut i ulendt og bratt terreng i Lom for å trene sammen med noen av kursdeltagerne på ULENDT.Medvirkende i denne episoden:Per Mundhjeld, NARG-instruktør og medlem i Nord-Gudbrandsdal NARG-gruppeNyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:35) - Om episoden (02:04) - Hvem er NARG (04:23) - Hvordan brukes NARG (07:04) - Treningssenario 1 (09:53) - Hvordan man jobber på en hendelse (11:26) - Treningssenario 2 (14:51) - Trening og samhandling

Å bruke droner i søk og redningsaksjoner har blitt mer og mer vanlig, og med stor suksess. Men hvilken nytte kan dronene gi utover å søke etter savnede mennesker, og hvilke utfordringer får resten av redningstjenesten når stadig flere droner fyller luftrommet over et skadested. Om episodenI denne episoden snakker vi om bruk av ubemannede fartøy og deres plass i redningskjeden. Droner har for alvor inntatt tjenesten, og på fagsamlingen ULENDT møttes mange av droneaktørene som bistår i redningstjenesten i dag. En av de største dronene som brukes er "Cargo"-dronen til Midt-Norge 110-sentral IKS. Med en løftekapasitet på opp mot 40 kilo og lange rekkevidde har den blitt et viktig verktøy for å løse fraktoppdrag på steder det er vanskelig å komme til. Vi snakker også om sikkerhet og hvordan man skal få samspillet med de andre aktører til å fungere best mulig. Norsk Folkehjelp forteller om hvordan de bruker droner i søk og redning, og hvilke utfordringer de møter når de er ute på en aksjon.Gjester i denne episoden er:Sverre Hogstad, Basesjefpilot på 110 sentralen Midt-Norge.Mathias Weber, selger i Boston Group og frivillig dronepilot i Norsk Folkehjelp.Morten Hammeren, Paramedic og basesjef i Innlandet droneberedskap, Initiativtaker ULENDT.NyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:36) - Introduksjon til episoden (01:49) - Sverre Hogstad om Cargodronen (11:18) - Å bruke cargodronen (13:57) - Mathias Weber i Norsk Folkehjelp (20:36) - Morten Hammeren om utfordringer med droner (24:41) - Dronebruk i fremtiden

Om episodenI vel 50 år har profesjonelle og frivillige aktører i redningstjenesten rykket ut når mennesker trenger hjelp, og det står om liv og død. Men hvor god er tjenesten blitt på alle disse årene, og hvor godt lykkes vi med pasientens mayday når ulike aktører skal prøve å samhandle og samvirke? Nøkkelen til en god redningstjeneste ligger i samhandlingen mellom aktørene. I denne episoden snakker vi om verktøyene vi trenger for å lykkes, hvor viktig det er å ta utgangspunkt i ulykkeslastene, om aktørenes styrker og svakheter, og hvor utfordrende det er at over 80 prosent av redningsoppdragene handler om "slitne fotturister i fjellet". Episoden er spilt inn live på ULENDT med publikum i salen.MedvirkendeGjester i denne episoden er:Torgeir Espedal, redningsleder HRS-SørAlbert Lunde, professor og faglig leder hos Nasjonalt Kompetansesenter Fjellredning.NyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:36) - Presentasjon av gjestene (03:01) - Meld deg på nyhetsbrevet vårt (03:35) - Utgangspunktet må være ulykkeslastene (06:19) - Pasientens mayday (08:10) - Hater det når det haster? (13:56) - Nøkkelen er god samhandling (16:45) - Å jobbe på de riktige stedene (19:55) - Aktørenes styrker og svakheter (24:48) - Den nye veilederen (28:38) - De frivilliges plass (34:31) - På vei inn i fremtiden

Hør alle episodene i appen NRK Radio! Hør alle episodene i appen NRK Radio

Om episodenI dag skal det handle om Kunstig intelligens (KI), en evne datamaskiner og systemer har til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Dette innebærer at maskiner kan lære, rasjonelt resonnere, oppfatte, handle og til og med løse problemer på måter som ligner menneskelig atferd. KI-algoritmer kan trekke konklusjoner basert på store mengder data og identifisere mønstre som mennesker kanskje ikke kan oppdage på egen hånd.I denne episoden vil du lære mer om dype nevrale nettverk, og hvordan KI-baserte systemer kan bli fremtidens viktigste hjelper i mange redningsaksjoner. Vi snakker også om hvordan kunstig intelligens kan implementeres i norske redningsaksjoner for å forbedre responsen og effektiviteten til redningstjenestene, og hvilke konkrete bruksområder som kan dra nytte av KI-teknologier. Vi stiller også spørsmålet om hvordan kan man sikre at KI-systemer er sikre og pålitelige, følger etiske retningslinjer og brukes i samsvar med personvernet, samtidig som man opprettholder en nødvendig fleksibilitet og tilpasningsevne for å kunne håndtere varierte og dynamiske nødsituasjoner. MedvirkendeI denne episoden snakker vi med:Jørgen Hauge Skogmo, leder for kunstig intelligens i TiepointJørgen Ronge, Operativ leder for politets droneavdelingNyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:37) - Innledning om hva KI er (02:35) - Hva KI overordnet kan bistå med (05:06) - Dype nevrale nettverk (11:29) - Hvorfor endre på noe som fungerer bra (14:56) - Hvor fort går utviklingen (16:38) - Forbedret overvåkning og situasjonsforståelse (21:44) - Hvor går grensen for hva som er godt nok (32:44) - Oppsummering

Om episodenSepsis er en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp der det virkelig haster å bli diagnostisert og behandlet. Ofte har organsvikten sammenheng med en overdreven immunrespons. Sepsis hos barn kan – hvis den ikke behandles – gi rask forverring av tilstand som igjen kan føre til organsvikt, senskader og død. De fleste barn som dør, dør innen 48-72 timer etter oppstart av behandling.Det kan være vanskelig å gi eksakte tall på utbredelse og omfang, for det finnes ingen registere som samler inn disse dataene. Men studier har antydet at så mange som 4 % av innleggelsene på barneavdelinger har sepsis. Det er viktig å merke seg at symptomer på barnesepsis kan variere avhengig av barnets alder og den underliggende årsaken til infeksjonen.I denne episoden lærer du blant annet mer om når helsepersonell skal begynne å mistenke sepsis hos akutt syke barn, og hvor forskjellig behandlingen av barn og voksne er. Vi snakker også om hvor viktig det er å forstå pasienten, foreldrenes rolle og hva som vil være en god behandlingsstrategi.MedvirkendeI denne episoden snakker vi med:Håvard Trønnes, barnelege og seksjonsoverlege på avdeling for infeksjonssykdommer, lunge- og akuttmedisin på Haukeland universitetssykehus. Knut Anders Mosevoll, spesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin samt forsker på Universitetet i Bergen (UIB) med fokus på sepsis.Rune Aalvik, anestesilege ved Haukeland universitetssykehus og luftambulanselege i Norsk Luftambulanse.NyhetsbrevMeld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(01:33) - Bli kjent med fagpanelet (02:55) - Hvordan forstå sepsis (05:36) - Hvor vanlig er forekomsten av sepsis (09:31) - Symptomer på sepsis (17:20) - Å forstå pasienten (20:25) - Væskebehandling (27:16) - Bruk av varmt- og kaldt sjokk (30:31) - Mulige bakenforliggende infeksjoner (32:12) - Blodtrykksgrenser (34:45) - Bruk av intubasjon (39:14) - Foreldrenes rolle (41:05) - Piloten og redningsmannens rolle (43:16) - Tidsaspekt og leveringssted (46:59) - En god behandlingsstrategi

I weekenden blev Emilie Aaen chokeret, da hun med en personlig rekord kvalificerede sig til VM i længdespring. Det skete blot et år efter, at hun begyndte til sporten som paraatlet.I 2021 var Emilie elitegymnast, da en ulykke resulterede i, at hendes ene ben blev amputeret. I dagens Tyvstart kan du høre om hendes medaljechancer ved VM, muligheden for at kvalificere til De Paralympiske Lege og samtidig høre hendes livsbekræftende historie.Vært: Rikke Smed.

I denne episoden av Podcasten har vi nok engang fått besøk av Lucifher Daldorff, mannen bak "Stengt bar med gjest Podcasten". Denne nedtattoverte gærningen heter faktisk Lucifher i folkeregisteret. Han er også kjent for å ha sonet en dom for vold og norgeshistoriens største narkotikabeslag på en enkeltperson. Her forteller han om sin ville festing med dop og ladyboys i sydeligere strøk, og ulykken som nesten kosta han livet. En av våre lengste og mest crazy episoder pr dags dato! Støtt Mannegruppa Podcasten ved å bli Patreon på https://patreon.com/mannegruppaottar Sjekk også ut vår hovedsponsor https://game-on.no hvor lyttere får 15% avslag ved å bruke kodeord Ottar1234

En sjåfør har fått førerkortet sitt beslaglagt etter ulykke, Nord-Korea har igjen avfyrt kryssermissiler og verdens største cruiseskip har hatt sin jomfrutur.

Dagens podcastafsnit byder på de vildeste dyreredninger, fifs til det første kys og en forbogstavsleg. Og hvis du nu var et produkt på trustpilot, hvor mange stjerner, ville du så give dig selv? Vi slutter af med de ting, som vi ALDRIG vil låne ud

Siste nytt fra VG kl. 07.30.

Episodebeskrivelse:Den norske befolkningen har høy tillit til at man får kompetent og rask hjelp når man trenger det, ved akutt sykdom og skade. Men samfunnsutviklingen tvinger frem endringer også i helsevesenet. Hvordan skal vi organisere fremtidens akuttmedisinske kjede, slik at den møter behovene i befolkningen også i fremtiden?Norge ligger helt i verdenstoppen i behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag, og helsepersonell er raskt på plass og gir kvalifisert helsehjelp ved alvorlig sykdom eller skade, viser tall fra OECD. Det tegnes tilsynelatende et positivt bilde av den akuttmedisinske kjeden. Samtidig er signalene fra politisk hold at vi i fremtiden må organisere oss annerledes, jobbe smartere og bruke mindre penger. Dette skjer samtidig som at eldrebølgen skyller over oss og mangelen på friske hender er blitt merkbart større.Dagens struktur, innhold og dimensjonering av ambulansetjenesten er ikke utformet til å dekke behovet fram mot 2035.For å prøve å gi noen svar på det har vi invitert tre personer i studio med ulik helsefaglig bakgrunn, men med et felles brennende engasjement for å gjøre det norske helsevesenet bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.Gjester:Bjørn Morten Øen er avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Han er også tidligere beredskapssjef i Helse Førde og paramedic.Jon-Ola Wattø er ambulansearbeider og avdelingssjef for prehospitale fellestjenester Midt-Norge. Han har vært sterkt delaktig i prosessen med å utvikle neste generasjons AMK-operasjonssystem, og elsker tall. Jørn Einar Rasmussen er seksjonsoverlege ved akuttmottaket ved Drammen sykehus i Vestre Viken, og leder av Norsk forening for Akutt- og Mottaksmedisin. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:(01:07) - Innledning (03:11) - Vi er ikke dimmensjonert for å møte fremtiden (07:22) - Hva trenger vi av fremtidige ressurser (11:04) - Flere hender i fremtidens sykehus (13:03) - Manglende utdanningsmuligheter (15:41) - Det svake leddet (21:06) - Samhandling og beredskap (30:20) - Viktigheten av å triagere

En helt almindelig dag tog en helt anden drejning, end nogen havde forventet.Gyllegas slog tre mand omkuld - og det kunne have været endt meget værre end det gjorde.Hør fortællingen fra de landmænd, der oplevede både ulykken og dens efterfølgende konsekvenser.Medvirkende:Jesper ThomsenEskild SørensenVært:Erik Borup SuhrDenne podcast er produceret med støtte fra BAU Jord til bord.

Episodebeskrivelse:Når det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. For å stille en slagdiagnose og starte behandling så tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig. Kan et opplæringsprogram og en mobilapp gjøre det mulig for ambulansepersonell å undersøke hjerneslagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker; slagskalaen NIHSS? Og hva betyr det for pasientene? Dette har forskere sett på i den store norske slagstudien ParaNASPP, som er et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.  I dagens episode forteller forskerteamet om resultatene fra studien, som i høst ble publisert i The Lancet Neurology. Du møter også en av de 267 ambulansearbeiderne som var med og tok i bruk appen eSTROKE, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Gjester:Maren Ranhoff Hov er lege og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er leder for forskningsprosjektet ParaNASPP. Ranhoff Hov er også førsteamanuensis ved paramedisinerutdanningen ved OsloMet. Hun tok sin doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold. Mona Guterud er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er ambulansearbeider, og har jobbet i ambulansetjenesten siden 2005. Guterud har en mastergrad i Prehospital Critical Care fra Universitetet i Stavanger, og er også utdannet sykepleier. Helge Fagerheim Bugge er lege i spesialisering i nevrologi ved seksjon for hjerneslag ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Han er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.  Rune Trøftmoen har paramedicutdanning, og er i tillegg utdannet ambulansearbeider. Han har jobbet de siste tolv årene ved Ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus.Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:(01:04) - Hvorfor er tid så viktig (04:44) - Hva er ParaNASPP-studien (08:11) - Hva er de viktigste funnene i studien (11:47) - Appen bidrar til å spare tid (15:05) - Vil man bruke potensielt mer tid i ambulansen (16:29) - Stor internasjonal interesse (19:37) - Bruk av eStroke i ambulansen (22:57) - Eksempel på praktisk bruk (24:19) - Implementering av eStroke

Wolfgang Wee Uncut #437: Chase Alexander Jordal er lektor og politiker i Senterpartiet. 0:00 Bergen 5:00 Vestland vs. Østland 13:24 Selvforsyning 16:55 Politikernes ansvar 18:45 Arbeiderklassen 19:00 Ta fagbrev! 24:00 Senterpartiet 33:00 Norsk landbruk 37:28 Melkebøndene 39:06 Bygdas livsgrunnlag 47:00 Jakt 55:00 Ulv 55:19 Ulveproblemet 1:10:00 Drap på nettet 1:14:08 Ulykke i forsvaret 1:21:12 Fikk flashback i juleselskap 1:22:00 Forsvaret 1:30:00 Hallusinerte i skogen 1:31:41 Barnedebatten 1:33:31 Mat, energi og kjønn 1:42:00 Shitstorm i media 1:44:20 Tilrettelegge for flere barn 1:49:00 Odelstanken 1:51:00 Det siste mennesket 2:00:00 Samfunnstjeneste 2:06:00 Journalister 2:10:00 Asle Toje 2:15:30 Ungdomspartier og fylkespolitikere 2:24:20 Lobbyister 2:34:00 Energipolitikk ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Ler mer her: https://www.wolfgangweeuncut.no/sttt-wwu DONASJON: VIPPSOm du ønsker å donere via Vipps, kan du søke opp “Wolfgang Wee Uncut” eller bruke Vipps-nummer:#810608 ► WWU KLIPPKANALhttps://www.youtube.com/wwuklipp ► SOSIALE MEDIER:• Hjemmeside: http://www.wolfgangweeuncut.com• Instagram: https://www.instagram.com/wolfgangwee/• Facebook: https://www.facebook.com/wolfgangweeu...• Twitter: https://twitter.com/wolfgangwee• TikTok: https://www.tiktok.com/@wolfgangwee

Episodebeskrivelse:I over 25 år har nødetatene trent på samhandling, og denne sommeren har samarbeidet på tvers av ulike sektorer blitt satt på tidenes prøve. Men har vi kommet så veldig mye lenger på alle disse årene, når en av Totalberedskapskommisjonens anbefaler er at samarbeidet fortsatt må styrkes?  I denne episoden snakker vi om Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid, fra den spede begynnelsen til hva det har blitt og hva det må være i fremtiden. Og for første gang spiller vi inn en episode med publikum i salen, som en del av jubileumsmarkeringen for TAS, som fant sted på Hønefoss tidligere i høst.Mye av treningen kan skje i hverdagen, men hvor godt nødetatene lykkes med samhandling handler mye om vilje til å trene sammen, egen treningskultur og prioriteringer. Vi vet at når en krise inntreffer, så bruker man det som ligger i ryggmargen. Derfor er det viktig å øve ofte så man vet hva man skal gjøre for hverandre på skadestedet. Samvirke kan man etablere, men samhandling må man trene på.Gjester:I denne episoden møter du Bjørn Danielsen, politimannen som var med å starte TAS-konseptet og som de siste tre årene har ledet etterutdanningsprosjeket for nødetatene ved Politihøyskolen. Vi har også med Mattis Hamborg, innsatsleder i politiet og Håvard Larsen, paramedic i Vestre Viken. Begge er også TAS-instruktører. I tillegg møter du statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementetMeld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelindeling:(00:34) - Innledning (02:00) - Bjørn Danielsen (03:53) - Hans-Petter Aasen (06:34) - Mattis Hamborg og Håvard Larsen (08:41) - Fra den spede begynnelsen (14:46) - Hvor stort er behovet for å samhandle (17:30) - Bruker vi nok penger på å øve (21:29) - Hva hindrer nødetatene i å trene mer (24:08) - Nå er det alvor (32:04) - Oppsummering

Episodebeskrivelse:Når en person får hjerneslag handler det om minutter. I dag er det vanlig at diagnostisering og behandling gjøres inne på sykehus. Finnes det nye løsninger, som om å flytte CT-maskinen ut i den prehospitale tjenesten, i ambulansen og luftambulansen, for å stille diagnose og gi behandling der hvor pasienten er? Og hvor nærme er vi å få det til?  Dette arbeidet startet på veiene i Østfold. Her rullet slagambulansen fra 2014, utstyrt med CT-skanner og bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege. I slagambulanseprosjektet viste Karianne Larsen og medforskerne at vi kan flytte avansert diagnostikk med en CT ut og gi trombolysebehandling i en ambulanse: Det er effektivt og trygt, det sparer tid for pasientene, og vi får behandlet flere. Nå jobber fagfolkene for at det skal bli mulig å flytte CT-skanneren opp i lufta og inn i legehelikopteret. I denne episoden er vi på  innovasjonslab til Norsk Luftambulanses i Lommedalen utenfor Oslo.Gjester:Karianne Larsen er nevrolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Larsen tok doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med stiftelsen og Sykehuset Østfold. Hun er styremedlem i Pre-Hospital Stroke Treatment Organization (PRESTO), et internasjonalt forskernettverk med mål om å bedre slagbehandlingen utenfor sykehus. Hun har også vært med i ekspertpanelet som har utarbeidet europeiske retningslinjer for slagambulanser. Even Wøllo er prisvinnende industridesigner, utvikler og prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han har en Master fra Arkitekthøgskolen i Oslo, og bred erfaring med innovasjonsprosesser, produktutvikling og samarbeid med internasjonale og nasjonale partnere. Wøllo har vært utviklingssjef for Rottefella i mange år. Han har også lang erfaring med å utvikle sluttbrukerprodukter. Hans Morten Lossius er professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger og adjungert professor ved Universitetet i Aalborg. Han er generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Lossius har hovedsakelig forsket på organisering, dokumentasjon og effekt av tidlig avansert akuttmedisinsk behandling generelt, og spesielt innenfor områdene alvorlig skadde, luftveishåndtering, hjerneslag og legebemannet utrykningstjeneste/luftambulanse. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelindeling:(01:04) - Kort om hjerneslag (05:18) - Hva er slagambulansen (07:58) - Slagambulansestudien og interessante funn (12:08) - Det helseøkonomiske regnestykket (14:02) - Europeiske retningslinjer for slagambulanser (15:23) - Hva har vært den store utfordringen? (17:20) - CT i helikopter (21:09) - Vi må ta utgangspunkt i pasienten (25:05) - Er det praktisk mulig med CT i helikopter (30:00) - Hva gjør vi i mellomtiden

Episodebeskrivelse:Egensikkerhet for helsepersonell er et viktig og høyst relevant tema i en hverdag hvor stadig flere blir utsatt for vold og trusler. I denne episoden spør vi blant annet: Skal egensikkerhet komme foran helsehjelp, og hvordan sikre man seg mest mulig for at egensikkerheten blir best mulig?Økende voldsforekomst er et alvorlig problem, men i et debattinnlegg i Dagens Medisin kan vi lese at det er et skrikende fravær av verktøy og tiltak. I denne episoden vil du få gode råd og tips om hva som er viktig å tenke på for at du skal få en tryggere arbeidshverdag.  Gjester:Noen av de beste til å belyse denne problemstillingen er Roar Blyverket, operativ leder for ambulansetjenesten til Oslo universitetssykehus, Ola Græsli, amk-operatør, paramedic og universitetslektor ved fakultetet for helsevitenskap ved OsloMet og Jeanette Viggen Andersen, paramedic, medlem av den nasjonale revisjonsgruppa for PLIVO-prosedyren og Universitetslektor ved OsloMet. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse. Episodeinndeling(03:10) - Hvor er utfordringen størst (06:52) - Egensikkerhet som en del av opplæringsløpet (10:57) - Et case-senario (17:37) - Sambandet er livlinjen (20:06) - Rus og psykiatri (22:06) - Plivo (29:39) - Oppsummering

Episodebeskrivelse:De fleste pasienter tar det som en selvfølge at luftambulansen kommer når behovet er der, men rundt hvert tiende legehelikopteroppdrag blir avlyst eller avbrutt på grunn av dårlig vær. I denne episoden spør vi hvorfor norsk luftfart har bedre navigasjonssystemer for dem som skal på sydentur med fly, enn for dem som trenger livreddende behandling og må med helikopter til et sykehus.Det var først med inntoget av det GPS (Global Positioning System) på 90-tallet at luftambulansehelikopterene kunne begynne med avansert instrumentflyging. Men innflygingsrutene gikk bare mellom flyplassene, og var ikke til stor hjelp. Et avbrutt helikopteroppdrag en snøfull vinternatt fikk pilot Erik Normann til å begynne å tenke nytt.I denne episoden får du vite mer om behovet for rutene, utfordringene pilotene møter når de må ut å fly i dårlig vær, og vi skal være med ombord i helikopteret og testfly pinsrute nr. 100. Gjester:Du møter Erik Normann, flyger i Norsk Luftambulanse, og som har vært en av pådriverne for utviklingen av Pins-ruter. Du møter også hans kollega, Lars Amdal som testflyr alle rutene før de blir godkjent av Luftfartstilsynet.Meld deg på nyhetsbrevet vårt her!Creators & Guests Per Håkon Solberg - Host Lars Amdal - Guest Erik Normann - Guest Kapittelinndeling:(01:25) - Erik Normann om seg selv og behovet for Pinsruter (05:47) - Hva er en Pins-rute (10:36) - Vi flyr en pinsrute (14:54) - Når har man behov for en Pins-rute (18:52) - Sikkerhet og GPS-jamming (25:05) - Hva har vært drivkraften bak denne utviklingen (29:54) - Oppsummering av episoden

Siste nytt fra VG.

Et privatfly styrtet på vei mot Moskva, og mye tyder på at Jevgenij Prigozjin, Putins nye fiende, var ombord. Dersom det var et attentat, viser det helt nye takter fra Putin. Helene Skjeggestad forklarer hva vi kan lære av flystyrten.

Neuropsykologi Maria Ö fortæller om neuropsykologi, samt om forskellen fra så meget andet psykologi. Og hun fortæller om sit arbejde på Hvidovre Hospital med bl.a. at udrede hjerneskadede patienter. I podcasten nævner Maria bl.a. neuropsykologiske undersøgelser. Og om de neuropsykologiske test., som du læse om her på engelsk: neuropsychological tests. Du  kan også høre om Paul Broca; en pioner indenfor tidlig neuropsykologi. Ligesom han har lagt navn til Brocas område; de områder af hjernen der er knyttet til sproglig formuleringsevne. Maria nævner desuden: stimulus, samt komorbiditet der bl.a. handler om at undersøge, om der er tale om en eller flere sygdomme.Tjek også dette (danske!) link, hvis du vil vide endnu mere om neuropsykologi. Og hvis du virkelig vi give den gas, så tjek dette engelsksprogede link: om neuropsykologi og Paul Broca + neuropsykologiske tests og komorbiditet…Musik: Bach: Prelude til Cello Suite 1 og Suite No. 3 in C dur, Winter med Dana Boul, Battalion med Krackatoa og MIT Concert Choir: med Der Herbst Chorus Juhhe, Juhhe! Der Wein Ist Da af Joseph Haydn hentet fra freemusicarchive.org. Lydeffekter fra: BBC. Nalle Kirkvåg har interviewet, klippet, lyddesignet osv. på vegne af Polykrom Media

 Hermed lige en teaser podcast om: HVAD ER NEURO-PSYKOLOGI? Det er neuro-psykolog Maria Ö, der fortæller.  Nalle Kirkvåg har interviewet, klippet, lyddesignet osv. på vegne af Polykrom Media

Episodebeskrivelse:I tre år har 83 legevaktsentraler og 10 AMK-sentraler over hele landet brukt video i møte med innringer. Hva har de vel 160 000 videosamtalene fått å si for kvaliteten på samtalene og arbeidet til operatørene? I denne episoden besøker vi AMK-sentralen i Bergen. Dette er en av de travleste nødmeldesentralene i Norge, med 200 akuttsamtaler hver dag. Dette er også den første nødmeldesentralen som tok i bruk video i samtale med pasienter. Videoløsningen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) og Helsedirektoratet. Gjester:AMK-operatørene Shamini Murugesh og Brita Berg forteller i denne episoden om hvordan de bruker løsningen i det daglige, om utfordringer og etiske dilemmaer de daglig står i. Vi snakker også med Steinar Olsen i Helsedirektoratet om behovet i tjenesten for en slik løsning og hvordan ny teknologi vil få mer og mer innpass i helsevesenet.Du møter også prosjektleder Stine Ness som forteller om hvorfor Stiftelsen Norsk Luftambulanse gikk i spissen for å utvikle en videoløsning for redningstjenesten.Episodefordeling:(00:37) - Å være AMK-operatør (04:32) - Det å ta i bruk ny teknologi (07:55) - Når skal man bruke videoløsningen (14:37) - SNLA bak en av videoløsningene (18:37) - En fellesdugnad var starten (22:46) - Utfordringer til medtitt-funksjonen (26:17) - Operatørenes bruk av medtitt (32:30) - Etiske utfordringer (34:33) - Oppsummering

Siste nytt fra VG.

Hvis du skulle være så uheldig at være kommet ud for en voldsom ulykke, så behøver du i det mindste ikke at bekymre dig om, hvorvidt hospitalspersonalet ved hvad de skal gøre, når du kommer på hospitalet. Men sådan har det ikke altid været, og det er faktisk kun for relativt nyligt at der blev etableret universelle regler for hvordan man behandler en patient er blevet udsat for voldsomt trauma.I dag skal vi tale om Advanced Trauma Life Support (ATLS) og hvordan et nedstyrtet fly og inkompetent personale revolutionerede håndtering af fysiske traumer.Kilder:https://doi.org/10.7205/MILMED-D-15-00554 https://doi.org/10.3138/cbmh.33.1.174 https://doi.org/10.1067/j.cpsurg.2017.02.004https://doi.org/10.1007/s00268-003-6931-x https://doi.org/10.1016/S0749-0704(03)00097-6 https://doi.org/10.1016/S1479-666X(06)80087-9https://www.youtube.com/watch?v=xgoh6OXEnBwSupport the showHvis du vil være med til at optage live med os på Discord kan du støtte os på 10er og blive en af vores kernelyttere https://vudfordret.10er.appDu kan også tjekke vores webshop: bit.ly/vushop. Der er en hønsetrøje!Send os vanvittig videnskab eller stil et spørgsmål på facebook, Instagram eller vudfordret@gmail.comTak til Christian Eiming for disclaimer.Tak til Barometer-Bjarke for Gak-O-meteret.Husk at være dumme

Episodebeskrivelse:Smertebehandling er like viktig utenfor sykehus som inne på sykehuset, men kan være vanskelig å gi ute i felt. Er det nye måter å gjøre dette på? I PreMeFen-studien skal forskerne prøve å finne svar på dette. Det siste halvannet året har mer enn 270 pasienter blitt inkludert i PreMeFen-studien. Her ser forskerne på smertebehandling i ambulansen. I ambulansetjenesten er det vanlig å behandle sterke smerter ved å gi morfin intravenøst. Dette er god behandling, men i noen situasjoner kan det være vanskelig å legge inn en kanyle. Da kan det ta litt tid før pasienter får god smertelindring. Det finnes også andre måter å gi smertelindring på. I PreMeFen-studien ønsker forskerne å undersøke om fentanyl som nesespray og metoxyfluran som pustes inn med en pipe gir like god smertelindring i ambulansen som å gi morfin intravenøst hos pasienter over 18 år. Det er ambulansetjenesten ved Sykehuset Innlandet som er med.Forskningsprosjektet er et samarbeid med Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Innlandet HF, Universitetet i Oslo og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Gjester:Fridtjof Heyerdahl er seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og overlege ved Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han leder denne studien, og forsker sammen med Randi Simensen, som er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ved Sykehuset Innlandet, samt paramedic ved Oslo universitetssykehus.  Du møter også ambulansearbeider Lise-Sophie Hansen og paramedic Joakim Kolstad, begge fra Sykehuset Innlandet.  Episodefordeling:(00:00) - Introduction (00:56) - Hvorfor er smertelindring viktig? (03:49) - Bakgrunn for prosjektet (08:20) - Hva har vært utfordringene? (16:33) - Forskningsarbeidet ute i ambulansen (23:03) - Hvorfor forsker på noe som brukes i utlandet? (25:23) - I hvilke settinger kan medikamentene brukes? (29:37) - En titt inn i glasskula

Denne uken byr vi på både kjendis-ish-fest, en ulykke som kunne vært fatal-ish, svigerforeldre, og noen grundige kikk på innsiden av oss selv. Er vi like de vi dømmer? Hold deg fast.

Dagens episode:Når prehospital legebemannet ressurs ankommer en ulykke forventer folk på mange måter at den beste kompetansen er på plass. Men hvordan jobber man mest mulig effektivt når man er ute på et oppdrag?Hos 330 skvadronen på Rygge flystasjon har man i flere år jobbet med en ustrukturell forbedringsprosess for å prøve å finne en arbeidsform som gjør at de løser oppdragene så effektivt som mulig. Over tusen timer med trening er filmet og analysert, og svaret kaller de for Medisinsk operativ arbeidsflyt (MOA). I denne episoden forteller anestesilegene Sven Christjar Skaiaa og Per Olav Berve at det handler mye om å tenke team, om å bygge en høyprestasjonskultur og å plassere seg smartere rundt pasienten.(01:34) - Hvilke utfordringer utløste behovet for MOA (07:52) - Filmet flere tusen treningstimer (18:18) - Hvorfor har vi innført MOA (22:55) - Økt effektivitet (26:34) - Hva får MOA å si for resten av tjenesten Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.

Det her afsnit er en kæmpe fejl...Det kender du måske godt? Det der med at lave fejl? Så skulle du lytte til vores afsnit 57, hvor ALT går i fisk. Der er også en masse gode historier om fejl fra vores eget spejderliv, f.eks. historien om dengang vi brød ind i en bil, dengang vi hjalp Sex og Samfund med at få Kussomaten op at stå, og dengang vi dræbte en kromutter ved at råbe 'Bang!'Og du kan selv være med! Optag en historie om en fejl eller en ulykke, du selv har været ude for, og send den til spejderliv@kfumspejderne.dk. Så klipper vi dig ind.Vi regner med dig!Vi håber at det her afsnit bliver et monument over alle de skønne, frustrerende, fantastiske og allermest uudholdelige fejl, der bliver begået derude.Rigtig god fornøjelse.Det her er Spejderliv Podcast - spejder, som du aldrig har hørt det før!Hjemmeside: spejderliv.dkFacebook facebook.com/spejderlivpodcastInstagram: instagram.com/spejderlivet

En dømt racist, selv-erklærede homofober og bosættere vil presse religiøse hensyn ned over det israelske samfund - og gøre livet endnu sværere for palæstinensere. Israel har fået den mest højreorienterede og ultranationalistiske regering - nogensinde. Israel har ellers været et samlingspunkt, nærmest en identitet for jøder på tværs af kloden. Men er Israel selv i gang med at smadre det fællesskab? Martin Krasnik, chefredaktør på Weekendavisen og selverklæret superzionist, fortæller om Israels tragedie. Vært: Thomas Tjaerandsen.

Siste nytt fra VG Nyheter.

Vi har strippet ned podcast studio og i denne episoden møtes Lotte og Ragnhild for en drøy, intim og sårbar prat. Ragnhild forteller om sin opplevelse av eget bryllup, kjefter litt på BB-gjengen og forteller at hun nå er i gang med å lage barn! Ragnhild er superkåt og Lotte avslører når hun selv planlegger å få barn. De fortsetter med spørsmål hvor man blant annet finner ut av hvem som går med en kjønnssykdom, første ligg på en utekonsert, ufrivillig live sex-show, paranoia av hasj og vil man ha forplay eller ikke. Episoden avsluttes med et sårt tema hvor Lotte begynner å gråte, hvor hun forteller om at hun tidligere mistet en spesiell person som sto henne nær. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Der er et bekymrende antal ulykker med børn involveret i landbruget. Arlas eksport til højt prioriterede vækstmarkeder som Kina og Nigeria står i stampe og Ærteproducenten Ardo vil lukke sin fabrik i Danmark.

Siste nytt fra VG kl. 16.30.

Author : Wendy Nikel Narrator : Veronica Giguere Host : Ace Ratcliff Audio Producer : Peter Adrian Behravesh Artist : Yuumei Discuss on Forums PodCastle 565, ARTEMIS RISING: I Am Fire; I Am Tears is a PodCastle original. PG, for dragon-sisters and bones picked clean. Ulykke crouched in the darkness, just beyond the sunray's reach. […] The post PodCastle 565, ARTEMIS RISING: I Am Fire; I Am Tears appeared first on PodCastle.