Podcasts about griegs

Fluent Fiction - Norwegian: Whispers in Bergen: Mastering the Language of Whimsical Dreams Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.org/whispers-in-bergen-mastering-the-language-of-whimsical-dreams Story Transcript:Nb: Solstikkene tegnet lange skygger på plassen ved Bryggen i Bergen. I midten satt to fargerike personer, Ingrid og Magnus, begge med ordbøker i hendene.En: The sunbeams cast long shadows on the square by Bryggen in Bergen. In the middle sat two colorful figures, Ingrid and Magnus, both holding dictionaries in their hands.Nb: Ingrid, med brunfargede støvler og blått skjerf, var utlending. Hun hadde kommet fra England for å lære seg norsk. Magnus, kledd i en grønn parkas, var læreren henne - med eld i øye og en uendelig tålmodighet.En: Ingrid, wearing brown boots and a blue scarf, was a foreigner. She had come from England to learn Norwegian. Magnus, dressed in a green parka, was her teacher - with fire in his eyes and endless patience.Nb: "Ingrid, først og fremst...solstikk," Magnus pekte mot himmelen. Ingrid gjentok ordet, men klarte ikke å få lydene riktig.En: "Ingrid, first of all...solstikk," Magnus pointed towards the sky. Ingrid repeated the word, but couldn't get the sounds quite right.Nb: "Ikke bekymre deg, Ingrid." Magnus pekte deretter til et bilde i boken. "Hva om vi prøver 'hytte'?"En: "Don't worry, Ingrid," Magnus then pointed to a picture in the book. "How about we try 'hytte'?"Nb: Ingrid uttalte ordet nesten perfekt. Da var det Magnus sin tur til å forundre seg. Han klappet henne lett på skulderen og begge lo.En: Ingrid pronounced the word almost perfectly. It was then Magnus's turn to be amazed. He lightly patted her shoulder and they both laughed.Nb: Dagene ble til uker, og Ingrid kjempet mot de trange lydene i det norske språket. Magnus lærte henne om Bergen, om fiskehandlerne ved Bryggen, om Fantoft Stave Kirke, om Griegs villa på Troldhaugen, men den største kampen var mot de norske ordene.En: Days turned into weeks, and Ingrid struggled with the narrow sounds of the Norwegian language. Magnus taught her about Bergen, about the fishmongers at Bryggen, about Fantoft Stave Church, about Grieg's villa at Troldhaugen, but the biggest challenge was the Norwegian words.Nb: Motvillig forsøkte Ingrid å si ordet 'skjære'. Hennes tunge famlet med lydene, men ordspråket kom ut mer som 'kjære'. Magnus holdt seg for ikke å tulle mens Ingrid rødmet.En: Reluctantly, Ingrid attempted to say the word 'skjære'. Her tongue fumbled with the sounds, but the word came out more like 'kjære'. Magnus held back from teasing while Ingrid blushed.Nb: Så en dag skjedde det. De satt i kafeen ved den berømte Pepperkakebyen, og Ingrid sa ordet 'pepperkakebyen' med perfekt uttale. Magnus så på henne med brede øyne og klappet høyt.En: Then one day it happened. They were sitting in the cafe at the famous Gingerbread City, and Ingrid pronounced the word 'gingerbread city' perfectly. Magnus looked at her with wide eyes and clapped loudly.Nb: "Ingrid! Du gjorde det!" gratulerte Magnus. Ingrid brant rødt som en pepperkake, men hun smilte strålende.En: "Ingrid! You did it!" congratulated Magnus. Ingrid blushed as red as a gingerbread, but she smiled brightly.Nb: Historiens tid kom til en slutt, men suksessen med det vanskelige, norske språket ble hengende i luften mellom St. Mary's Church og Bryggen. Ingrid, nyslått norsk-talende, og Magnus, lykkelig lærer, delte deres triumf over en norsk språkklasse i Bergen - byen mellom syv fjell.En: The time of the story came to an end, but the success with the difficult Norwegian language lingered in the air between St. Mary's Church and Bryggen. Ingrid, newly proficient in Norwegian, and Magnus, a happy teacher, shared their triumph over a Norwegian language class in Bergen - the city between seven mountains. Vocabulary Words:front: frontmiddle: midltenbrightly: strålendeendlessly: uendeligweeks: ukersky: himmelforeigner: utlendingfumbled: famletdays: dagerbrownfargede: brunfargedethen: danarrow: trangepronounced: uttaltepatience: tålmodighetlaughed: lofamous: berømtelargely: nestenend: sluttteaching: lærerenthumbs: skyggerred: rødtsquare: plasseneye: øyeturned: bleword: ordsounds: lydenestory: historiebergen: bergenheld: holdt

Franz Liszt war begeistert, als Edvard Grieg ihn 1870 in Rom besuchte - das Manuskript seines a-Moll-Klavierkonzerts im Gepäck. Er spielt das Werk des 26jährigen Norwegers gleich mal vom Blatt. Nordisches Aroma trifft auf deutsche Romantik. Das Ergebnis ist ein ganz eigener Ton - und ein pianistischer Dauerbrenner in den Konzertsälen. Von Michael Lohse.

Musikudgivelser der er værd at lægge øre til og kunstnere der er værd at holde øje med. I denne uge bl.a. Griegs violinsonate nr. 1 med Benedikte Damgaard og Emil Gryesten. Vært: Claus Berthelsen.

Ob "Morgenstimmung" oder "In der Halle des Bergkönigs" - Griegs Musik zu Henrik Ibsens Sinnsuche-Drama enthält einige der bekanntesten Melodien der klassischen Musik. Sinnliche Klangzauberei zwischen Orient und der wilden Bergwelt Norwegens. Von Michael Lohse.

Es läuft nicht immer alles rund im Leben, sei es auf privater oder beruflicher Ebene. Das wusste auch Edvard Grieg, wie ein Blick in die Entstehungsgeschichte seines Streichquartetts in g-Moll op. 27 zeigt.

Grieg schreibt seine einzige Cellosonate 1883 in einer schwierigen Lebensphase: Probenstress im Orchester, die Ehe in der Krise und die Kritiker nörgeln, ihm falle nichts mehr ein. Das hört man dem Werk mit seinen effektvollen Kontrasten nicht an. Von Michael Lohse.

Norwegische Tänze im Schottenrock? Warum nicht? In Schottland, der Heimat von Garry Walker, Chefdirigent des Staatsorchesters Rheinische Philharmonie, sind Griegs Norwegische Tänze sehr beliebt. Denn sie ähneln den schottischen Volkstänzen, auch wenn diese vielleicht „etwas dunkler“ sind als die norwegischen, so Walker.

Edvard Grieg hadde mistet både sine foreldre og sin datter. Han var nedbrutt og måtte ut av byen. Den berømte komponisten fikk invitasjoner fra flere steder over hele Europa. Men han valgte Ullensvang i Hardanger. Det leget hans sinn samtidig som han skrev musikk som alltid vil leve. - Han syntes det var fantastisk å være i denne naturen og ikke minst blant fjordfolket. Ofte gikk han turer her på Lofthus. Hans besøkte folk og fikk inspirasjon gjennom sang og musikk de bød på, forteller Edmund Harris Utne. Utne er vertskap i fjerde generasjon på Hotell Ullensvang. Oldemora hans, Brita Utne ble en viktig samtalepartner for komponisten. Utnes Oldemor, Brita Utne, ble en viktig samtalepartner for Grieg under oppholdene i Ullensvang. Hun og mann drev Hotel Ullensvang, hvor Grieg også bodde. Familiene Grieg Utne var nære venner. Edmund Harris Utne forteller at Grieg komponerte mye musikk i Ullensvang. Store deler av Holbergsuiten ble til her. Et stort ras som Grieg opplevde, bidro til at han skrev om Dovregubbens hall. Strykekvartetten ble komponert her. I hagen utenfor Hotel Ullensvang står Griegs komponisthytte. Hytta har levd et omflakkende liv etter at Grieg solgte den til presten i bygda, men er nå en del av hotellkomplekset. Det er ungdomslaget i bygda som eier den. Han kom alltid til Hardanger sammen med sin kone Nina og hennes søster. «Det fruentimmeret» som Grieg karakteriserte henne.

I ukens episode møter vi Siren Steen, tidligere sjef på Musikkavdelingen og en formidler av rang. Langt under bakken på Bergen Offentlige Bibliotek finner vi et hvelv, et magisk sted hvor alle våre mest dyrebare skatter befinner seg. Bli med oss på en kulturhistorisk reise når vi tar en titt på hva som finnes av spennende historisk materiale. Her er alt fra Griegs handlelister, til dagboknotater om en sprøyte full Ibsen på 2. juledag, og brevet hvor han får tilbudet om han kanskje kunne tenke seg å lage musikken til Peer Gynt.

Victor Riakhin er konsertorganist med utdannelse fra byen Kazan i sitt hjemland Russland. Han jobber nå som kirkemusiker i Konnerud menighet i Drammen og har vært her i snart 20 år. Han kom til Norge sammen med sin kone Galina og to unge døtre fra Arkhangelsk der han var organist i symfonien. I Russland er orgelkonserter ettertraktet og Victor samler fulle hus når han turnerer. Victor forteller i denne samtalen om sin oppvekst og utdannelse og hvorfor han kom til Norge - og etter hvert til Drammen. Norges forhold til Russland går langt tilbake i historien med sterke og solide bånd. Det er ikke lenge siden vi feiret jubileet for den russiske frigjøringen av Finnmark under andre verdenskrig. I våre dager kan forholdet oppleves som mer anstrengt. Victor, som alle andre innvandrere, har sterke bånd til sitt hjemland. Men russisk skole legger stor vekt på kunst og kultur, og han leste Ibsen og spilte Griegs musikk fra tidlig i sine skoledager. Nå er han drammenser og solid etablert i Norge. -Jeg er russer og elsker Norge og norsk kultur med mitt russiske hjerte, sier han. Ypsilonsamtaler er en podkast av og med Ivar Flaten fra Kirkelig Dialogsenter Drammen. Ypsilon er den ikoniske gangbroen over Drammenselva. Drammen er elveby og en by for brobyggere. Som daglig leder og dialogprest inviterer Ivar mennesker til samtaler der kulturmøter, brobygging og samfunnsliv er tema. De inviterte har bidratt - og bidrar til at verden blir et bedre sted gjennom arbeidsliv, frivillig innsats og samfunnsengasjement på ulike måter.Drammen kommune har omtrent 100.000 innbyggere med røtter i over 150 nasjoner. Her lever mennesker med veldig mange ulike historier, kulturelle referanser og religiøse tradisjoner. Gjennom 15 års prestetjeneste og like lang dialogpraksis, har Ivar snakket med svært mange mennesker og fått et stort nettverk.Kulturmøtene i internasjonale Drammen er rammen for samtaler med livshistorier, kunnskap om forskjellige tenkemåter og levemåter - og mye materiale til refleksjon. Kort sagt vil Ypsilonsamtaler gi deg muligheten til lå bli litt mer kjent med mange fascinerende mennesker.Utgiver: Kirkelig Dialogsenter DrammenProdusent og programvert: Ivar FlatenMusikk: Ole Jørn MyklebustVignett/kjenning: Are Tågvold FlatenBildet på logoen er tatt av Per Ulleland See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Axel Hellstenius, forfatter Karen Kristine Blågestad, kulturredaktør, Fædrelandsvennen Silje Solstad, politisk kommentator, Nordlys Denne uken hørte vi at regjeringen ønsker å avvikle statens forsikringsgaranti - altså den som sikrer trygge lån av kunstskatter mellom norske museer og museer i utlandet. Det kan bli nesten umulig for norske museer å låne kunst fra utlandet, frykter direktøren ved Munchmuseet: Har kunstprisene nå blitt så høye at det blir FOR risikabelt for staten å være garantist for verdien? Sist lørdag tok blogger Kristin Gjeldsvik et hardt og kontant oppgjør med dobbeltmoralen blant influensermiljøet, og det under bransjens store prisutdelingen Vixen Awards. Kjernen var hvorledes bransjen generelt fremsto som gode forbilder med alt sitt fokus på kropp, skjønnhet, luksus og plastikkoperasjoner. Slike oppgjør: Hjelper det? Denne uken ble USAs president Donald Trump frikjent i riksrettssaken mot ham, og han "feiret" med en liten video på twitter der budskapet var at han skulle sitte som president til evig tid. Videoen var akkompagnert av Griegs musikk. Var det et godt musikkvalg?

Sigvart Dagsland ser på Griegs hårlokk. Sigurd Sverdrup Sandmo fra KODE inviterer til samtaler om utvalgte gjenstander fra museets store samlinger. I dag har vi hentet en liten skatt fra Troldhaugen: den sølvgrå hårlokken en bergensk frisør tok vare etter å ha klippet en syk og avkreftet Edvard Grieg for siste gang i 1907. Hva tenkte denne mannen da han så Grieg tusle ut døren mens han selv strakte seg etter kost og feiebrett? Hva slags små øyeblikk oppleves historiske i dag? Til den siste samtalen i denne serien har vi med oss artisten Sigvart Dagsland, som var i en alvorlig bilulykke sist vinter. Kan Griegs hårlokk si noe om skjørheten i våre egne liv, eller om hvordan vi husker andres? Serien er kuratert av Sigurd Sverdrup Sandmo og Line Daatland.

Nach seiner Uraufführung am 3. April 1869 sollte das Klavierkonzert Grieg zum entscheidenden Durchbruch als Komponist verhelfen. Susanne Herzog hat mit dem Pianisten Herbert Schuch über das einzige vollendete Konzert Griegs gesprochen. Und Schuchs Meinung nach klingt es - trotz Entstehung in dänischer Landschaft - durch und durch nach Norwegen.

Sådan kan du høre det er Grieg. Kom tæt på lyden og bliv klogere på lige netop dét, der kendetegner Griegs musik. Tilrettelæggelse: Svend Rastrup Andersen. www.dr.dk/p2

Med Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid. I 1935 var det urpremiere på Nordahl Griegs teaterstykke Vår Ære og Vår Makt på Den Nationale Scene. Handlingen er lagt til første verdenskrig og beskriver de ekstreme kontrastene mellom fattige sjømenn og spekulative redere i «jobbetiden». Aldri før hadde byen, og dens rike menn, blitt stilt i så grelt lys. Den nye forestillingen Vår ære/vår makt som har urpremiere på DNS 29. januar, bruker Nordahl Griegs stykke som en portal tilbake i tid. Teateret blir et mørkerom og forestillingen fremkaller en fortrengt side av byens kollektive hukommelse. Skuespillere og musikere er i den nye oppsetningen ”fremkallere” – de henter frem glemte sider ved bergensernes fortid som har vært med å prege dem de har blitt, og de konfronterer Nordahl Grieg selv, som plutselig er tilbake på DNS i 2016. Det er Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid som har skrevet Vår ære/vår makt. Løveid vant nylig Ibsenprisen og Tore Vagn Lid har også fått en rekke utmerkelser for sine forestillinger. Han er kjent for sitt skarpe blikk på aktuelle problemstillinger og for å bruke både film, foto og musikk i teaterproduksjonene. I Vår ære/vår makt gransker Lid og Løveid forholdet mellom Griegs manus, vår samtid og teaterkunsten, og denne kvelden vil de snakke om hvordan de har jobbet. Samtalen ledes av dramaturg Solrun Iversen.

Med Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid. I 1935 var det urpremiere på Nordahl Griegs teaterstykke Vår Ære og Vår Makt på Den Nationale Scene. Handlingen er lagt til første verdenskrig og beskriver de ekstreme kontrastene mellom fattige sjømenn og spekulative redere i «jobbetiden». Aldri før hadde byen, og dens rike menn, blitt stilt i så grelt lys. Den nye forestillingen Vår ære/vår makt som har urpremiere på DNS 29. januar, bruker Nordahl Griegs stykke som en portal tilbake i tid. Teateret blir et mørkerom og forestillingen fremkaller en fortrengt side av byens kollektive hukommelse. Skuespillere og musikere er i den nye oppsetningen ”fremkallere” – de henter frem glemte sider ved bergensernes fortid som har vært med å prege dem de har blitt, og de konfronterer Nordahl Grieg selv, som plutselig er tilbake på DNS i 2016. Det er Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid som har skrevet Vår ære/vår makt. Løveid vant nylig Ibsenprisen og Tore Vagn Lid har også fått en rekke utmerkelser for sine forestillinger. Han er kjent for sitt skarpe blikk på aktuelle problemstillinger og for å bruke både film, foto og musikk i teaterproduksjonene. I Vår ære/vår makt gransker Lid og Løveid forholdet mellom Griegs manus, vår samtid og teaterkunsten, og denne kvelden vil de snakke om hvordan de har jobbet. Samtalen ledes av dramaturg Solrun Iversen.

Den tyske pianisten Wilhelm Backhaus hade en fantastisk teknik. Han studerade piano för Eugen dAlbert 1898-99, men var efter det i stort sett självlärd. Wilhelm Backhaus gjorde 1909 den första inspelningen av en pianokonsert (Griegs a-mollkonsert) och 1928 den första kompletta inspelningen av Chopins etyder. Beethovens pianosonater spelade han in två gånger. När man frågade Backhaus om hans teknik, svarade han torrt att den byggde på skalor, arpeggion och Bach. Mer information på sverigesradio.se/p2

Som optakt til fejringen af 200-året for Norges grundlov og frigørelsen fra Danmark på lørdag sender vi en koncertoptagelse fra Diamanten 26. april, hvor et af Norges bedste kor synger norske folketoner i nyere arrangementer samt Griegs berømte 4 Psalmer for kor. Dirigent: Håkon Nystedt. Oslo Kammerkor. Vært: Max Fage-Pedersen.

MUSEUM besøkte Troldhaugen ved Nordåsvannet i Fana i 2001 og fikk møte ildsjelen og museumsguiden Eilf B. Løtveit. I programmet får vi en omvisning både i villaen fra 1885 og til Griegs dikterhytte.

Den tyske pianisten Wilhelm Backhaus hade en fantastisk teknik. Han studerade piano för Eugen dAlbert 1898-99, men var efter det i stort sett självlärd. Wilhelm Backhaus gjorde 1909 den första inspelningen av en pianokonsert (Griegs a-mollkonsert) och 1928 den första kompletta inspelningen av Chopins etyder. Beethovens pianosonater spelade han in två gånger. När man frågade Backhaus om hans teknik, svarade han torrt att den byggde på skalor, arpeggion och Bach. Mer information på sverigesradio.se/p2

Først i 1985 fikk musikkprofessor Hella Brock tillatelse fra myndigheten i det vaklende DDR til å reise til Norge for å studere Edvard Griegs musikk. Ti dager ble innvilget, men det ble starten på 20 år med intens lobbyvirksomhet for Edvard Grieg i Leipzig. Grieg kom til Konservatoriet i Leipzig 15 år gammel. Han ble der tre år, og kom ofte tilbake til vennen Max Abraham i Peter Verlag. Edvard og Nina Grieg hadde to rom i tredje etasje i Talstrasse 10, og der bodde de i lange perioder i musikksesongene helt til Edvard Griegs død i 1907. Her spilte også Grieg mange av sine klaverstykker for første gang, her instrumenterte han Peer Gynt-suitene, og her traff han Johannes Brahms og Peter Tsjaikovsky blant mange andre personligheter. Leipzig var Griegs andre hjem, og i dag er musikkrommet i Peter Verlag restaurert med støtte fra private sponsorer og blir brukt som samlingssted for Edvard Grieg Foreningen. Primus motor er utrettelige Hella Brock, født 1919. Hennes siste bragd er å få en stor allée i en park oppkalt etter Edvard Grieg. neste mål er en byste og en internasjonal konferanse i 2008. Programmet, som ble sendt første gang julaften 2006, starter med en vandring i Leipzigs julegater og inn i St.Nicolaykirken.