Podcasts about store norske leksikon

Send us a textThis year, I made it a New Years' resolution for the channel that we'd finally start an honest effort in expanding the Nordic Sound into new and more diverse genres, and what better way to bring classical music back into the picture than by chatting with one of my favorite music writers. Join me in welcoming Ola Nordal (Ballade Klassisk, Store Norske Leksikon) to talk about Norway's contemporary classical scene, the practice of active listening, and writing about music. Ola has long been a friend of the channel, often giving his own time to introduce me to composers and artists active in today's Norwegian classical music. 0:00 Introduction1:55 Ola's Musicology4:12 Getting into Classical music (from Bathory)9:59 Becoming a Music Writer13:34 Active Listening37:44 Writing About Music45:28 The Norwegian Classical Scene53:01 Why Write About Music?Support the showThe Nordic Sound is supported by its patrons over on Patreon.com/nordicsoundThe Nordic Sound is supported by its patrons:GeorgeBetsCarrieGenLeighMikeCindyClaytonDrakeEricJamieJuliaMaryMichaelMichaelSeanSimonTony

Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned.Kilder: Eirik Veum: “De kalte dem rottejegere - likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig”, Kagge forlag, 2022 Anita Krok: Eirik Veum i ny bok: – Mye er fortsatt ubesvart om likvideringen av NS-mannen Gustav Stømner i 1944, glomdalen.no, 08.11.2022, papir/eAvis 17.11 2022 "Med rett til å drepe”, NRK,  5. november i 1996, https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/1996/FALM12009696/avspiller Slekt og Data, https://slektogdata.no Reidar Venberget: Likvideringen av Gustav Stømner: Kunne vært unngått, Glåmdalen 23/11 1996, nb.no Feldmann-saken, snl.no, wikipedia.no Likvidasjon, Store Norske Leksikon, snl.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Historien om Fredsmonumentet i Fredsriket Morokulien handler like mye om to nabofolk og to nasjoner. Etter unionsoppløsningen gikk ikke Norge og Sverige lenger i takt. Nordmenn donerte raust til Fredsmonumentet, for å få det reist, men i Sverige var tonen kjølig. Etter innvielsen av Fredsmonumentet, fikk også visstnok den svenske arkitekten sparken fra det svenske forsvaret.Kilder:Vidar Nygårdseter: Rustes opp til jubileum, Glåmdalen, 7. januar 2014, glomdalen.noPer Håkon Pettersen: Grensekommunene Eda og Eidskog ber begge utenriksdepartementene om økonomisk støtte: Fredsmonumentet forvitrer, Glåmdalen 26. juni, 2017, glomdalen.noArnfinn Storsveen: Fredsmonumentet preget av vær og vind: Må bygges opp på ny, Glåmdalen, 5, februar 2019, glomdalen.noHedemarkens Amtstidende, fredag 7. august 1914, nb.noUnionsmonumentet restes år 1914 i Charlottenberg, digitaltmuseum.seFredsmonumentet: 16 augusti 1914 invigdes monumentet, digitaltmuseum.seEidskog kommunes hjemmesider, www.eidskog.kommune.noLars Johan Lehming, https://kulturnav.org/Mats Ahnlund: Kasernbyggnadsnämnden och dess arkitekter, 1990, DIVA-portalenVelferdsstat, Store Norske Leksikon, snl.noAnita Krok: Derfor lyser det rødt på grensen, Glåmdalen, 3. mars 2023, glomdalen.no"Historisk podkast": «Dronning Sophie – et likenes kvinnfolk på Skinnarbøl», Glåmdalen, 27. desember, 2023, glomdalen.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Postkort-ordningen kom til Norge i 1871 og det ble med tiden veldig populært. Den meget unge Eberhard Bredesen Oppi forlot plassen Oppi i Hof i Solør i det han sto og gikk i. Han dro inn til hovedstaden Christiania - og han ble til noe. Eberhard B. Oppi, som han nå kalte seg, svingte seg opp både med eget postkortforlag, kunstforlag og et boktrykkeri. Han ble en godt aktet borger i Christiania - senere Oslo - og latvisk konsul.Kilder:Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind 2, Gards- og slektshistorie for Sør-Jara og Mosogn, nb.noFra Norges Næringsliv: dets mænd og institutioner ved begyndelsen af det 20. aarhundrede. 4: Den grafiske branche, 1915, nb.noMorgenbladet, torsdag 15. desember 1921, nb.no“Norges musikhistorie”, Eberhard B. Oppi - kunstforlag, 1921, nb.noTrestjerneordenen, wikipedia.noHedemarkens Amtstidende, lørdag 17. november 1928, nb.noAkers-posten, 25. september, 1939, nb.noEberhard Bredesen Oppi, lokalhistoriewiki.noEberh. B. Oppi (forlag), lokalhistoriewiki.noKeysers gate, lokalhistoriewiki.noBlysats, Store Norske Leksikon, snl.noFolketellingen 1891, 1900, 1920, Arkivverket.noIvar Ulvestad, Miriam Edmunds: Norske postkort: Kulturhistorie og samleobjekter, Damm, 2005, nb.noNutta Haraldsen: Norske Postkort, Norgesforlaget, 2018www.begravdeioslo.no/Anita Krok: Derfor sender historiker Oskar (27) julekort i posten: – Fordi det virkelig er hyggelig!, Glåmdalen, 11.desember, 2022, glomdalen.noAnders Kristiansen: “Søndagssplitten – «Der var opdrift i ham» – Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk”, 26. november 2023, https://pennenermektigere.no

Har du noen gang lurt på noe relatert til anatomi og fysiologi og lett etter svar på Store Norske Leksikon? I svært mange tilfeller har nok artiklene blitt skrevet av Per Holck! Per Holck er lege og var professor i anatomi ved UiO. I denne episoden vil du få et innblikk på livet til Holck som medisinstudent, lege og professor. (I tillegg vil du få noen tips til hvordan du kan gjøre det bra på anatomi:) Intervju av medisinstudent Hivi Mamsar

Lussinatten, den 13. desember, ble i gamle dager kalt for årets lengste og farligste natt. Det var også en magisk natt, for da kunne dyrene snakke. Lussi Langnatt er en svært gammel og norsk markering. Da kom også Lussifæren, et selskap av menn og kvinner med hester, farende over himmelen. Disse var gjengangere og avdøde urostiftere fra det lokale bygdesamfunnet. Kilder:Kristin Støle Kalgraff: Lussi langnatt - den farligste natten i året, Universitetet i Stavanger, forskning.no, 2010Ørnulf Hodne: “Vetter og skrømt i norsk overtro”, Cappelen, 1995, nb.no Peter Nicolay Arbo: “Åsgårdsreien”, Nasjonalmuseet, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.B.06055Norske folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte ved Reidar TH. Christiansen. Norsk Folkeminnelag, Oslo 1925, nb.noLilit, Store Norske Leksikon, snl.noDemoner, Store Norske Leksikon, snl.noJólasveinarnir av Jóhannes frá Kötlum - http://notendur.snerpa.is/systaoggaui/jolasveinavisa.htm

Boerkrigen har kommet helt i skyggen av både den amerikanske borgerkrigen og første og andre verdenskrig. Skandinavien korps besto av frivillige og vervede menn fra Norge, Sverige og Finland. De hadde til Sør-Afrika og vervet seg til kamp på boernes side. Én av dem var Marius Stormoen fra Mo i Nord-Odal. Hva fikk ham til å dra fra en praktfull gård med både kone og åtte barn?Kilder: Bjørn Sverre Hol Haugen på Odalstunets Facebook-side 2. desember, 2015Oskar Aanmoen: “Skandinaviens Korps - boerkrigens norske soldater”, academia.edu Berit Brenna: “Her bodde Odalens store sønn”, Glåmdalen, 20. desember, 1997Gunnar Tanga: Fra Årsberetning angående landbrukets fremme”, 1876, Solør-Odal 1972 nr 4, nb.noGunnar Tanga: “Harald Stormoen – odølingen som vart ein av dei største scenekunstnarar Noreg har fostra”, Årbok for Glåmdalen, 1951 Vol 10, nb.noBoere, Store Norske Leksikon, snl.noOslo kommune, Gravplassetaten, begravdeiosloDigitalarkivet

Maren Elisabeth Bang var født på Skansgården i Vinger og kunne levd et så vanlig, stille og borgerlig liv at vi aldri ville ha hørt om henne. Men da mannen hennes begikk underslag - måtte hun forsørge familien. Hun skrev det som ble Norges aller første trykte kokebok.Kilder:Maren Elisabeth Bang: «Sex, løgn og matoppskrifter», Historiske henrykkelser, 2002, NRK TV, digitalt Kokebokforfatter Maren Elisabeth Bang, Norsk biografisk leksikon, nbl/snl.no Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913, Store Norske Leksikon, snl.noMaren Elisabeth Bang (1797-1884), Lokalhistoriewiki.noEyvind Lillevold, Vinger bygdebok, bind 1, nb.noKongsvingerbanen, Store Norske Leksikon, snl.no

Den unge distriktslegen Andreas Christian Bull identifiserte Norges aller første polioepidemi i Odalen allerede i 1868. Da toget fra Kristiania stoppet på Skarnes stasjon den sommeren, var det med en livsfarlig og usynlig last om bord. 14 mennesker ble smittet av sykdommen, 12 av dem var barn. Kilder:Eilert Sundt: Om sædelighetstilstanden i Norge, bind 1, Pax forlag, 1968, nb.noÅsne Stolpe: «Dr. Juells Park – Historien bak navnet», Kongsvinger-Vinger historielags hjemmesideN. R. Bull: «Stamtavle over den trønderske slægt Bull», Albert Cammermeyers forlag, Kristiania,1886, nb.noTorkel Bache: «Andreas Christian Bull (1840-1920) og hans kartlegging av poliomyelitt», Tidsskrift for Den norske legeforening, 10. november 2000, digitaltKongsvingerbanen, Store Norske Leksikon, snl.no Anita Krok: «Polioen kom til Odalen med toget», Glåmdalen, 2. mai 2020 (papirutgaven)Anne Gro Pedersen: «100 år med redusert spedbarnsdødelighet», SSB Samfunnspeilet 3/2003, digitalt FHI.no

I en liten by i Sverige skal Sinas forelskelse i Abbas få store konsekvenser, og det hele ender med et blodig drap. Hvem er død og hvem er ansvarlig for mordet? Tone forteller Gunnar om en æresdrapssak som rystet Sverige i 2005. Dessverre er dette vanligere enn man tror. Hvordan kan ære bety mer enn egen familie?Om æresdrap i det Store Norske Leksikon: https://snl.no/æresdrap Dokumentar om saken på Viaplay (mulig abo kreves): https://viaplay.no/player/default/serier/svenske-krimsaker/sesong-5/episode-4Kort artikkel i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/verden/i/1nzmJ/ti-aars-fengsel-for-aeresdrap-i-sverigeSveriges Radios artikler om mordet: https://sverigesradio.se/grupp/2943

Vi har besøk av agronom Finn Bjørnå som er fagansvarlig for temaet "gjødsel" i Store Norske Leksikon (snl.no). Til daglig jobber han med såvarer i Felleskjøpet. Hva er gjødsel? Hva står NPK for? Hva er forskjell på kunstgjødsel og naturgjødsel? Skal man gjødsle på høsten? Hvordan gi tomatene nok kalsium? Kan man bruke kunstgjødsel på grønnsaksplanter? Dette er noen få av spørsmålene vi snakker om.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/51-norsk-med-utenlandsk-aksent-holdninger-og-fordommer/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Norge er et interessant sted å studere holdninger til språk. Det er fordi man i Norge tradisjonelt har vært veldig tolerant til språkvariasjon, men også intolerant til noen minoritetsspråk. På den ene siden er det stor aksept for dialekter i Norge. Dialektene på norsk har uvanlig høy status sammenligna med andre europeiske land. I mange andre europeiske land forventer man gjerne at folk snakker en standardvariant av språket, for eksempel standaridsert fransk, spesielt i offentlige sammenhenger; på TV hører man gjerne mest en standardisert variant av språket. Slik er det ikke i Norge. På norsk TV kan man høre alle slags dialekter fra hele landet. En undersøkelse gjort av TNS Gallup viste at 75% av alle nordmenn har en positiv holdning til at programledere bruker sin dialekt, til og med på programmer som sendes i hele Norge. På den andre sida har kanskje ikke Norge vært det mest språktolerante landet. Historisk har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt undertrykka. Minoritetsspråk er språk som bare blir brukt av en liten del av befolkninga. Historisk har både kvensk og samisk blitt diskriminert i Norge. Kvensk er et språk som blei brukt av finske innvandrere til Norge, så det ligner mye på nord-finske dialekter. Jeg tror begge disse faktorene påvirker hvordan vi i Norge oppfatter norsk med utenlandsk aksent. I løpet av de siste tiårene har det kommet flere og flere til Norge med utenlandsk bakgrunn. Det har kommet folk fra store deler av verden. De aller fleste har kommet fra andre europeiske land, spesielt Polen, Litauen og Sverige. Mange har også innvandra fra land som Somalia, Pakistan, Syria, Irak og Eritrea. Disse gruppene er også høyt representert på innvandringsstatistikken i Norge. I 2020 bodde det 800 000 innvandrere i Norge. I hele Norge bor det litt over fem millioner personer, så det betyr at 14,7% av befolkningen i Norge har innvandringsbakgrunn. Det er altså en stor del av Norges befolkning som snakker norsk med en utenlandsk aksent. Som dere sikkert har merka selv, så vil ofte morsmålet påvirke hvordan vi snakker andre språk. «Utenlandsk aksent» er derfor ikke en variant av språket, men mange ulike varianter, ettersom folk kommer fra så mange forskjellige land. Så vi har sett at dialekter i Norge har veldig høy status sammenligna med mange andre land. På den andre sida har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt diskriminert. Vi har også sett at en stor del av befolkningen i Norge er innvandrere, nesten 15%. Det vi skal se på nå er hvilke holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i noen forskningsartikler som er publisert i norske tidsskrifter og artikler fra språkrådet og Store Norske Leksikon som handler om dette. Før vi gjør det er det viktig å definere hva språkholdninger egentlig vil si. Språkholdning er hvilke verdier folk setter på ulike språkvarianter. For eksempel ved å si at en språkvariant er «fin», «stygg», «morsom», «rar», «koselig», «merkelig» og så videre. Dette har du sikkert erfaring med fra hvordan man ser på dialekter på ditt morsmål. Rent språklig gir ikke disse karakteristikkene noe mening. De bygger ikke på det lingvistiske. For eksempel er det høy prestisje å uttale «r-lyder» i ord som «car» og «bird» på amerikansk engelsk, mens det er helt omvendt på britisk engelsk. Da er det høyere prestisje å uttale disse ordene som /'kɑ:/ og /'bɜ:d/.

Hvordan gjorde Ida og makkeren Wilhelm, digitaliseringen av det store norske leksikon om fra flopp til sukess? Det får vi høre om i ukens episode. Dette er DEL 1 av to episoder med Ida Jackson. Ida er kjent som blogger og forfatter, men lever samtidig av produktutvikling, konsulent-tjenster og foredrag. Hun har mange baller i luften men det som beskriver henne best er vel: feminist, tech-ekspert, forfatter for både voksen og barnebøker - pluss tegneserie-elsker. Hun sitter i styre på litteraturhuset, er med-eier i techbedriften Folio, som lager smartere betalingskort for små bedrifter. I tillegg er hun hun er fast spaltist dagbladet. i perioden 2007–2010 skrev hun Norges tredje best besøkte blogg «Revolusjonært Roteloft» under nettnavnet «Virrvarr» - hun blogger fremdeles og har vunnet masse priser for sine ytringer. Fra 2011 til 2014 var hun ansatt i Store norske leksikon AS som informasjonssjef. Og sammen med makkeren Wilhelm Joyce Andersen snudde de Det Store Norske leksikon fra å være en offesiell digital flopp og mislykket konsept - til å vinne priser! Hun har skrevet flere bøker, blant annet boka Morfar, Hitler og jeg som handler om bestefaren hennes, frontkjemperen og SS-mannen, Per Pedersen Tjøstland.[8] Som ble nominert til Brageprisen.   Det samme gjorde ungdomsboken hennes Danielle.  

Hvordan gjorde Ida og makkeren Wilhelm, digitaliseringen av det store norske leksikon om fra flopp til sukess? Det får vi høre om i ukens episode. Dette er DEL 1 av to episoder med Ida Jackson. Ida er kjent som blogger og forfatter, men lever samtidig av produktutvikling, konsulent-tjenster og foredrag. Hun har mange baller i luften men det som beskriver henne best er vel: feminist, tech-ekspert, forfatter for både voksen og barnebøker - pluss tegneserie-elsker. Hun sitter i styre på litteraturhuset, er med-eier i techbedriften Folio, som lager smartere betalingskort for små bedrifter. I tillegg er hun hun er fast spaltist dagbladet. i perioden 2007–2010 skrev hun Norges tredje best besøkte blogg «Revolusjonært Roteloft» under nettnavnet «Virrvarr» - hun blogger fremdeles og har vunnet masse priser for sine ytringer. Fra 2011 til 2014 var hun ansatt i Store norske leksikon AS som informasjonssjef. Og sammen med makkeren Wilhelm Joyce Andersen snudde de Det Store Norske leksikon fra å være en offesiell digital flopp og mislykket konsept - til å vinne priser! Hun har skrevet flere bøker, blant annet boka Morfar, Hitler og jeg som handler om bestefaren hennes, frontkjemperen og SS-mannen, Per Pedersen Tjøstland.[8] Som ble nominert til Brageprisen. Det samme gjorde ungdomsboken hennes Danielle.

Nora tar igjen for seg den gjentagende spalten om hva som leses mye og sørgelig lite på Store Norske Leksikon. Denne gangen med El Salvador, Kommunereform og Odontologisk re-inpantasjon på tallerkenen.

Denne uka har vi sett på serien «Else om: barn» S01E01 (Dplay/TVNorge). Malene har vært vikar i Å-kjendis, og du vil ikke tro hva som skjedde med henne etterpå. Niclas forteller flere fakta om Byrkjelo. Stikkord: - Malene ranter om pedagogikk. - Barnefilmer var bedre før. - Mye opp og ned. - Anbefaling av Store Norske Leksikon. - Åse Kleveland er en vampyr? - Hva om man angrer når man har fått barn? - «Vært i Danmark». - Malenes fortid i Baker Hansen. - Frode Berg tilbake fra korpstur. PS: Vi snakker om litt ekle ting i denne episoden, spising til pod anbefales ikke.

Store Norske Leksikon by Radio Nova

Bibelselskapets Hans Johan Sagrusten mener evangeliene er skrevet godt innenfor "manns minne" etter Jesu' død, og at det ikke er grunn til å tvile på sannhetsgehalten i fortellingene om Jesu' liv. Nå endres leksikonformulering om Jesus.

De aller fleste spiller brettspill i barndommen. Ludo, Monopol og Yatzy har fylt mange hytteturer gjennom tidene. Men stadig flere fortsetter, og finner nye spill. I episoden om brettspill har vi snakket med mannen som definerer brettspill i Store Norske Leksikon, en som har laget sitt eget spill og de som besøker Arcon spillfestival hvert år.

Velkommen til en ny episode av pastoren og psykologen. Rune har skrevet en kronikk i Fedrelandsvennen som toleranse. Det blir også utgangspunktet for dagens samtale. Her er hovedpoengene i Runes artikkel:“Toleranse er blitt en selvfølge for oss i dag, men kan det hende at vi tolererer oss i hjel? Med det mener jeg at vi ikke våger å være uenige, fordi vi er redd for å bli oppfattet som intolerante. Toleransebegrepet har endret seg de senere årene. Det eneste tolerante å si i dag, er at alt er like sant. Enhver er salig i sin egen tro. Dersom man sier at man har funnet Sannheten med stor S, er man intolerant overfor andre, siden man indirekte sier at de andre tar feil. Men dette er ikke rett forståelse av «toleranse». Toleranse er, i følge Store Norske Leksikon, «anerkjennelse av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelse av andres rett til å leve i samsvar med sine meninger.» Wikipedia utfyller: «Det klassiske uttrykket for en slik toleranseholdning er tillagt den franske filosofen Voltaire (1694-1778) som skal ha sagt: «Jeg er helt uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier.»Toleranse betyr ikke at vi må være enige. Det går jo ikke an å være tolerant overfor en person man er enig med, fordi du er enig med henne. Det er ingenting å tolerere. Toleranse handler om at man er uenig med noen, men gir dem likevel retten til å mene det de mener. Jeg som pastor har ikke tenkt å fortelle andre hvordan de skal leve, det skal de selv velge, men er det toleranse for mitt syn? Alle skal selvfølgelig få velge hva de selv vil tro på, men det betyr ikke at alles oppfatninger er sanne. Sannheten er i dag blitt relativ, hvor hver enkelt skaper sin egen virkelighet som passer for dem. 2 + 2 = 4. Det riktige svaret ekskluderer alle andre tall. På samme måte ekskluderer sannheten alle svar som ikke er sanne. Dette gjelder ikke bare matematikken, men også personlig tro. Gud kan ikke både finnes og ikke finnes på samme tid. Enten blir man reinkarnert eller så blir man det ikke. Begge deler kan ikke være sant.Finnes det noe som er objektivt sant for alle mennesker til alle tider? I dag tør mange ikke påstå det, for da sier man indirekte at andre tar feil.At sannheten er relativ er blitt den nye absolutte sannheten, og man ser ikke ironien i det. Den relative sannheten påtvinges alle mennesker som en absolutt sannhet. Er det objektivt sant at det ikke finnes noen objektiv sannhet? Er det relativt at alt er relativt? Det blir selvmotsigende. Vi kan snakke om toleransens intoleranse. Grunnen til at vi er kommet dit, er at vi ikke kan vite helt sikkert hva som er rett. Men konklusjonen om at alt er like sant, blir feil. Fordi vi ikke kan vite helt sikkert, trenger vi toleranse ovenfor annerledestenkende. Noen synes at mennesker ikke skal uttrykke sine personlige meninger, men er ikke klar over at de har gjort det selv, når de nettopp uttrykker dette som sin personlige mening.Kristne sier f.eks. at Jesus er eneste veien til Gud. Og hvis det er sant, kan det ikke være sant bare for de kristne. Dette er ikke intolerant å si, så lenge man ikke tvinges til å tro det. Hver enkelt er fri til selv å velge sitt livssyn og må bli respektert for det. Men vit at alle religioner og livssyn gjør like mye krav på å inneha sannheten, en sannhet som gjør krav på å være absolutt for alle, og som dermed blir like «intolerant» i sin natur.Vi trenger et tolerant samfunn som våger å ha ulike meninger. Dialogen trenger vi i det offentlige rom, så vel som ved postkassestativet.” (Fedrelandsvennen, torsdag 26. oktober 2017)Jeg er vel for så vidt rimelig enig med Rune på dette området, men vi finner likevel en del ting å snakke om. Blant annet er vi, og spesielt jeg, litt usikre på hvordan vi skal tenke om sannheter med stor S. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Supervikar Ingrid Gjessing Linhave stepper inn for en kvalm Pernille Sørensen. NATO og Tyrkia er også ganske kvalme, men kan på sikt få Nobelprisen av Carl I. Hagen, hvis Carl I. Hagen får det som han vil. Hennes & Mauritz brenner for miljøvern og Store Norske Leksikon ta vokabularet fra Sinte Hvite Menn. Uten å lykkes i særlig grad. Og først tar vi en titt på ukas viktigste saker. Hør episoden i appen NRK Radio

Kildekritikk, fake news og leksikon, det er hva denne ukens intervju handler om. Jeg snakker med Erik Bolstad, sjefredaktør i Store Norske Leksikon. Leksikonet vi alle husker at fylte både hyllemeter og CD-plater. Vi snakker om konkurransen med Wikipedia, kildekritikk, fake news, og fascinerende leksikonartikler.

Hva betyr "Norge"? Hvis du f.eks. slår opp i Store Norske Leksikon, står det at Norge og Noreg kommer fra det norrøne "norðrvegr" og betyr 'veien mot nord' eller 'landet mot nord'. Og dette er den vanlige forklaringen. Men nå må oppslagsverk og skolebøker skrives om, sier språkprofessor og runolog Michael Schulte ved Universitetet i Agder. Han lanserer en ny tolkning av navnet "Norge", nemlig veien langs de smale fjordene/sundene. Over to tusen nordmenn har blitt spurt om hva de assosierer med ordet "klimaendring". Språkprofessor Kjersti Fløttum ved Universitetet i Bergen leder LINGCLIM-prosjektet, som undersøker hvordan språk og retorikk påvirker klimadebatten. Hva kommer uttrykket "pailabban" av? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Sak fra Kulturnytt 1630 NRK radio

Oda Holm GulbrandsenTOPP: - De rødgrønne har gjort kultur-Norge mindre kritiske, sier sjefsredaktør i Store Norske Leksikon, og håper på mer nyskapning med en borgelig regjering. INN: KulturNorge trenger en ny blå regjering. Det mener Anne Marit Godal, sjefredaktør i Store Norske17:30 Oda Holm GulbrandsenHandlinger Til:MBeate Haugtrø 18. september 2013 17:30 TOPP: - De rødgrønne har gjort kultur-Norge mindre kritiske, sier sjefsredaktør i Store Norske Leksikon, og håper på mer nyskapning med en borgelig regjering. > KulturNorge trenger en ny blå regjering. Det mener Anne Marit Godal, sjefredaktør i Store Norske Leksikon. I en kronikk på NRK Ytring i dag tar hun til orde for mer private pengane til kulturlivet, i form av store privatkulturelle pengesekker.

Sak fra Kulturnytt 1630 28.11.2012

For rundt to uker siden ble nettutgaven av Store Norske Leksikon lansert i ny drakt. Nå får de kritikk for å ødelegge for muligheten til å samle kunnskapsnorge på nett.