Historisk podkast

Natt til 31. mars 1944 brøt statspolitiet seg inn på gården Erstad. Christian Fredrik Brinck var Milorg-leder i distriktet og hadde store våpenlagre gjemt på gården. Etter basketak, slåssing og skyting snek Astrid Brinck seg ubemerket vekk. Barbeint og bare i morgenkjolen skjøt hun stapo-folkene på dør. Kilder: Anita Krok: Rigmor Noer med bok om Astrid Brinck: Rigmor Noer måtte skrive Astrid Brincks historie: «Hun var ei flott dame!», Glåmdalen, 29.10 2018, glomdalen.no Rigmor Noer: «Astrid Brinck: Mor Bæreia - vestkantpike - grinifange - krigsinvalidenes mor», utgitt av Kongsvinger soroptimistklubb, 2018 Kongsvingerguiden 1. januar 2019, PDF, web Eirik Veum: Nådeløse nordmenn: Statspolitiet, Kagge forlag, 2012, bok Anita Krok: Skjønnheten og pistolen: Også vi, når det blir krevet, historien om Astrid Brinck, Glåmdalen, eavis, lørdag 24. november 2012 Torbjørn Tjernsberg: Astrid Brinck (80) minnes dramatiske år, Glåmdalen 29. juni 1992, nb.no Per Graah Friis, geni.com Oppland Arbeiderblad, onsdag 14. februar 1951, nb.no Dagbladet, tirsdag 13. februar 1951, nb.no Halden Arbeiderblad, 23. november, 1996, nb.no Dødsstraff under andre verdenskrig, lokalistoriewiki.no Politiets særdomstol, lokalhistoriewiki.no Samhold (Gjøvik), torsdag 15. februar 1951, nb.no Astrid Wiese Brinck, https://www.fanger.no/ See omnystudio.com/listener for privacy information.

23 år gamle Marie Braathen forsvant sporløst fra sitt hjem sommeren 1921. Folk lette og lette – og det ble organisert manngarder – men hun var sporløst borte. Marie var kjent i Kongsvinger som en dyktig syerske og for sin store kinofilm-interesse. Dette mysteriet fikk full mediedekning og pågikk i ti dager.Kilder: Kongsvinger-Vinger Historielag. (2023). Husmannsplasser i Kongsvinger: under gnr. 1 – 57. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger Historielag. Indlandsposten, torsdag 25. august 1921, nb.no. Indlandsposten, fredag 26. august 1921, nb.no Indlandsposten, lørdag 27. august 1921. nb.no. Indlandsposten, mandag 29. august 1921, nb.no Indlandsposten, torsdag 1. september 1921, nb.no Indlandsposten, fredag 2. september 1921, nb.no Kongsberg Dagblad, fredag 2. september 1921, nb.no. Posttraumatisk stresslidelse, Store medinske leksikon, sml/snl.no Innstilling fra den av Justisdepartementet 11. mai 1922 opnevnte komité til revisjon av Straffeloven. Del 1, nb.no Åsne Stolpe: Fra Verdensteatret til Rådhusteatret, Kongsvinger-Vinger historielag, udatert, nettside How were women treated unequally in the 1920s, eNotes.com See omnystudio.com/listener for privacy information.

Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned.Kilder: Eirik Veum: “De kalte dem rottejegere - likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig”, Kagge forlag, 2022 Anita Krok: Eirik Veum i ny bok: – Mye er fortsatt ubesvart om likvideringen av NS-mannen Gustav Stømner i 1944, glomdalen.no, 08.11.2022, papir/eAvis 17.11 2022 "Med rett til å drepe”, NRK,  5. november i 1996, https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/1996/FALM12009696/avspiller Slekt og Data, https://slektogdata.no Reidar Venberget: Likvideringen av Gustav Stømner: Kunne vært unngått, Glåmdalen 23/11 1996, nb.no Feldmann-saken, snl.no, wikipedia.no Likvidasjon, Store Norske Leksikon, snl.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anslagsvis hadde rundt 100.000 norske kvinner et forhold til tyske soldater og offiserer under den andre verdenskrig. Disse kvinnene ble på folkemunne ofte kalt for tyskertøser. Da krigen var over, ble de fleste av disse kvinnene både arrestert og internert i ulike leirer. Én av disse leirene lå her i vårt distrikt, det vil si i Solør. Dette er historien om tyskertøsene på Hovelsåsen.Kilder: Kari Sommerseth Jacobsen: Mangfold. Historier om kvinner i Hedmark, Flisa boktrykkeri, 1999, nb.no Egil Sørli: Fra småbyavis til distrikts-organ – Glåmdalen 1926-76, Kongsvinger: Glåmdalen Trykkeri, 1979, nb.no Karoline Hauge, Karoline: Kvinner, krig og forbudt kjærlighet: En studie av hvordan tyskerjentene ble behandlet i tiden like etter frigjøringen. Trondheim: NTNU, Masteroppgave i historie, 2016 Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Fangemapper Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Korrespondanse Statsarkivet i Hamar: Hovelsåsen interneringsleir: Politimesteren i Kongsvinger, Hamar Arbeiderblad 2. august 1945, nb.no Glåmdalen 5. juni 1945, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tragedier er en del av vår historie, også i vår lokale historie. Men ikke alle tragedier kommer i form av en krig. Noen tragedier er nære og preger en familie mer enn en kommune og landsdel. Natt til mandag 15. november 1932 var det ingen hyggelig natt på gården Langfoss i Eidskog. Kongsvinger Arbeiderblad beskrev dette som «et fryktelig hjemmebrent-drama.» Kilder:  Jorunn Engen: Eidskog bygdebok. Bind 3: Gnr. 34-52, Eidskog kommune, 1988, nb.no. Indlandsposten, fredag 8. mars 1907, nb.no Hedemarkens Amtstidende, torsdag 2. august 1917, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 21. januar 1928, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 13. juli 1931, nb.no Hedemarkens Amtstidende, mandag 14. november 1932, nb.no Indlandsposten, mandag 14. november 1932, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 15. november 1932, nb.no Østlendingen, tirsdag 15. november 1932nb.no Arbeiderbladet, onsdag 16. november 1932, nb.no Østlendingen, onsdag 16. november 1932, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 9. desember 1932, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 6. april 1933, nb.no Nationen, tirsdag 23. mai 1933, nb.no Dagbladet, tirsdag 23. mai 1933, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 26. mai 1933, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 15. september 1934, nb.no  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da Sverre Kaaten forlot Kongsvinger og Norge, tok han med seg noe av det kjæreste han eide: Det var en banjo, et par langrennski og et par hoppski. Da vi forlot ham i forrige episode, skulle han dra fra New Zealand og returnere til Australia. Her skulle han sikre seg et godt liv på den andre siden av kloden. Vi følger ham nå gjennom skisporten, forretninger, og en nær forestående verdenskrig. Kilder: Arvid Møller: Australia-farere: Nordmenn som tok en annen vei, Cappelen forlag, 1986, nb.noSverre Kaaten: 52 years of skiing in Australia through Norwegian eyes, David Boyce Publishing, Sydney,1981Fredrik Larsen: Nedenunder og hjem: nordmenn i Australia gjennom 400 år, Vega forlag, 2015, nb.noRagnhild Weidemann: Barna under festningen, Kvinnemuseet, 2004, nb.noHåvard Skirbekk: Garden Kaaten Søndre, Våler i Solør - bruks- ogslektshistorie: Minner og fragmenter, Flisa boktrykkeri. Privat utgitt, 1990, nb.noMatthew Higgins: Kaaten, Sverre Andreas (1908–1991). I: Australian Dictionary of Biography. Canberra: Australian National University`s National Centre of Biography, 2000Liv Toreng: Kongsvingergutten som tok en annen vei, Kongsvinger-Vinger Historielags nettside, udatert artikkelNational Archive of Australia: World War II army record, B883, Kaaten, Sverre AndreasNational Archive of Australia: World War II air force record, A9300, item Kaaten S.A.Glommendalens Social-Demokrat, mandag 23. januar 1922, nb.noHedemarkens Amtstidende, mandag 14. august 1922, nb.noIndlandsposten, mandag 17. mars 1924, nb.noHedemarkens Amtstidende, mandag 25. august 1930, nb.noHedemarkens Amtstidende, tirsdag 26. august 1930, nb.noHedemarkens Amtstidende, lørdag 19. september 1931, nb.noGlåmdalen, tirsdag 14. oktober 1986, no.noØstlendingen, lørdag 11. juni 1988, nb.noNå, tidsskrift, trykket utgave, nr 41 1969, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Den store depresjonen er gjerne navnet vi bruker på 1920- og 1930-tallet. Denne økonomiske kriseperioden tok knekken på mange familier her i vår del av landet. I 1928 hadde Sverre Kaaten, en 19-åring fra Kongsvinger, tatt sitt endelige valg. Han ville prøve lykken i utlandet. Men han reiste ikke til USA, eller Canada, som kanskje var det mest opplagte valget. Han dro til den andre siden av kloden.Kilder: Arvid Møller: Australia-farere: Nordmenn som tok en annen vei, Cappelen forlag, 1986, nb.noSverre Kaaten: 52 years of skiing in Australia through Norwegian eyes, David Boyce Publishing, Sydney, 1981Fredrik Larsen: Nedenunder og hjem: nordmenn i Australia gjennom 400 år, Vega forlag, 2015, nb.noRagnhild Weidemann: Barna under festningen, Kvinnemuseet, 2004, nb.noHåvard Skirbekk: Garden Kaaten Søndre, Våler i Solør - bruks- og slektshistorie: minner og fragmenter, Flisa boktrykkeri. Privat utgitt, 1990, nb.noMatthew Higgins: Kaaten, Sverre Andreas (1908–1991). I: Australian Dictionary of Biography. Canberra: Australian National University`s National Centre of Biography, 2000Liv Toreng: Kongsvingergutten som tok en annen vei, Kongsvinger-Vinger Historielags nettside, udatertNational Archive of Australia: World War II army record, B883, Kaaten, Sverre AndreasNational Archive of Australia: World War II air force record, A9300, item Kaaten S.A.Glommendalens Social-Demokrat, mandag 23. januar 1922, nb.noHedemarkens Amtstidende, mandag 14. august 1922, nb.noIndlandsposten, mandag 17. mars 1924, nb.noHedemarkens Amtstidende, mandag 25. august 1930, nb.noHedemarkens Amtstidende, tirsdag 26. august 1930, nb.noHedemarkens Amtstidende, lørdag 19. september 1931, nb.noGlåmdalen, tirsdag 14. oktober 1986, no.noØstlendingen, lørdag 11. juni 1988, nb.noNå, tidsskrift, trykket utgave, nr 41 1969, nb.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Historien om Fredsmonumentet i Fredsriket Morokulien handler like mye om to nabofolk og to nasjoner. Etter unionsoppløsningen gikk ikke Norge og Sverige lenger i takt. Nordmenn donerte raust til Fredsmonumentet, for å få det reist, men i Sverige var tonen kjølig. Etter innvielsen av Fredsmonumentet, fikk også visstnok den svenske arkitekten sparken fra det svenske forsvaret.Kilder:Vidar Nygårdseter: Rustes opp til jubileum, Glåmdalen, 7. januar 2014, glomdalen.noPer Håkon Pettersen: Grensekommunene Eda og Eidskog ber begge utenriksdepartementene om økonomisk støtte: Fredsmonumentet forvitrer, Glåmdalen 26. juni, 2017, glomdalen.noArnfinn Storsveen: Fredsmonumentet preget av vær og vind: Må bygges opp på ny, Glåmdalen, 5, februar 2019, glomdalen.noHedemarkens Amtstidende, fredag 7. august 1914, nb.noUnionsmonumentet restes år 1914 i Charlottenberg, digitaltmuseum.seFredsmonumentet: 16 augusti 1914 invigdes monumentet, digitaltmuseum.seEidskog kommunes hjemmesider, www.eidskog.kommune.noLars Johan Lehming, https://kulturnav.org/Mats Ahnlund: Kasernbyggnadsnämnden och dess arkitekter, 1990, DIVA-portalenVelferdsstat, Store Norske Leksikon, snl.noAnita Krok: Derfor lyser det rødt på grensen, Glåmdalen, 3. mars 2023, glomdalen.no"Historisk podkast": «Dronning Sophie – et likenes kvinnfolk på Skinnarbøl», Glåmdalen, 27. desember, 2023, glomdalen.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Storstreiken i 1921 var en av de største arbeidskonfliktene i Norges historie. Den involverte til sammen 120.000 fagorganiserte arbeidere - og den varte fra 8. mai til 10. junisamme år. Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann ved Kongsvinger festning ble lokalt en sentral skikkelse, for å holde kontrollen på hele det indre Østlandet. Kommandanten var for øvrig antikommunist.Kilder:Forsvaret: Kopibok. Kongsvinger festning, kommandantskap 1921-1924,  Riksarkivet.Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0008.Oskar Aanmoen: Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann, Medlemsblad for Kongsvinger-Vinger historielag, nr. 2/2023. s. 25-30.Nils P. Vigeland: Kongsvinger: 1854-1954. Andre utgave, Kongsvinger kommune, 2004, nb.noSynnøve A. Barder: Storstreiken i 1921. Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie nr. 1/1977, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, 1977Olaf Gjems-Onstad, Meglingsinstitusjonens virksomhet i 1921. Oslo: Riksmeklingsmannen, 1922, nb.no.Lars Borgersrud: Den hemmelige hæren - den hemmelige militære organisasjonen mot "indre uro" i Norge fra 1918 til 1940. Forlaget Oktober, 1978.Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.no.Halvor Noer: Skogbrukets historie i Kongsvinger, Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger, 1997, nb.no.Hedemarkens Amtstidende, tirsdag 23. juni 1896.Arbeidet, fredag 25. juli 1919.Aftenposten, tirsdag 6. juli 1920, nb.no.Indlandsposten, torsdag 26. mai 1921, nb.no.Indlandsposten, fredag 27. mai 1921, nb.no.Glommendalens Social-Demokrat, fredag 27. mai 1921, nb.no.Indlandsposten, mandag 30. mai 1921, nb.no.Indlandsposten, onsdag 1. juni 1921, nb.no.Arbeidet, onsdag 1. juni 1921, nb.no.Indlandsposten, torsdag 2. juni 1921, nb.no.Fosens Blad, torsdag 2. juni 1921, nb.no.Arbeidet, mandag 15. august 1921, nb.no.Indlandsposten, onsdag 29. februar 1928, nb.no.

Ikke alle vet at vi har hatt lokale hundeoppdrettere som skapte sine egne jakthunder. Hans Fredrik Hygen ble født på Odals Værk i 1808. Da harejakt ble mer og mer vanlig for folk flest på 1800-tallet, bestemte unge Hygen seg for å rekonstruere sin egen fars kjente og gode harehunder, kalt Odalshunder. Disse ble i sin tid skapt av Bernt Mathæus Hygen, fullmektig på Odals Værk. Odalshunden er borte for lengst, men rasen Hygenhund, etter Hans Fredrik Hygen, lever i beste velgående.Kilder:Familien Hygen: Folketellingen 1801, digitalarkivet.no og Geni.comEyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards- og slektshistorie. 1, 1972, nb.noOlaf Brynn: Kongsvinger en historisk oversikt 1682-1854-1929, nb.noBordtomtbrannen i Christiania 1819, lokalhistoriewiki.noØyvind Asp: «Hundene våre: “De 120 vanligste hunderasene”, Fredhøi forlag, 1992, nb.noFind a grave: Hans Fredrik Hygen, findagrave.com Odals Værk: odalsverk.no/historienNorsk kennel klubs tidsskrift. 1924 Vol. 24 Nr. 1-8, nb.noRingerikes Blad, tirsdag 10. august, 1897, nb.noNorske Harehundklubbers Forbund: Avlsstrategier for Beagle – Drever – Dunker – Finskstøver   Haldenstøver – Hamiltonstøver  Hygenhund – Luzernerstøver  Schillerstøver -  Schweizerstøver, Harehundrasene, RAS v1.1, PDF, nkk.noHygenhund: www.nkk.no/raser/hygenhundDunker, www.nkk.no/raser/dunkerHygenhund, wiki/Hygenhund, wikipedia.noNorsk Kennel Klubbs Hundedatabase, www.dogweb.no

Hans Stormoen var odelsgutt og arving til Stormoen gård i Nord-Odal. Derfor fikk han en påkostet utdannelse. Etter ti år i hovedstaden, valgte han en militær karrierevei. Hans var 22 år gammel etter fullført krigsskole og dro ut i verden. Han endte sine dager i belgisk tjeneste i kolonien Kongo. Dødsårsaken til nord-odølingen forblir omstridt. Hans Stormoen skal ha dødd av sykdom, men ingen grav er påvist. Odølingens dødsårsak kan også ha vært noe helt annet.Kilder:Bjørn Godøy: Solskinn og død: Nordmenn i kong Leopolds Kongo, Spartacus, 2010Harald Jenssen-Tusch: Skandinaver i Congo: Svenske, norske og danske maends og kvinders virksomhed i den uafhaengige Congostate, Nordisk forlag, 1905Aleksander Jæger: «I Civilisationens Navn!» Om norske avisers dekning av Fristaten Kongo, norske kongofarere og den internasjonale humanitære debatten, 1900-1908, masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2020.Kirkeby, Birger. (1973). Nord-Odal bygdebok, bind III: Gards og slektshistorie for Mo sogn I, Nord-Odal kommune, nb.noSteinar Sørensen: En Odøling i Kongostaten, Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Nr. 2/1977, Solør-Odal Historielag 1977Steinar Sørensen: Fra Kristiania til Kongo-staten, Byminner, nr. 2/1977, Oslo bymuseum, 1977, nb.noHans Marius Trøseid: Et apropos til «En Odøling i Kongostaten», Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Nr. 3/1977, Solør-Odal Historielag, 1977Folketidende, lørdag 21. oktober 1893.Romsdalsposten, torsdag 26. oktober 1893Aftenposten, onsdag 2. januar 1895Dagbladet, torsdag 3. januar 1895Dagbladet, fredag 4. januar 1895

Rett nord for politiskolen på Sæter - og like nord for Kongsvinger by på Glommas vestside, ligger Urmakerberget skanse, én av skansene fra 1905-urolighetene. Urmaker Hans Christian Kreutz ga berget sitt nåværende navn. Det finnes mange skanser i vår region, både fra 1905 og tiden før, men de er snart gjemt av naturen og glemt av folket. Historiker Oskar Aanmoen har gravd i arkivene og funnet historien om én av de nesten-glemte skansene: Urmakerberget skanse.Kilder:Glåmdalen, fredag 16. juni 1967Glåmdalen, mandag 3. juli 1967Glåmdalen, onsdag 30. juni 1982Glåmdalen, tirsdag 19. juni 1984Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0010. Kopibok 16 – 1915Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0044. Forsvaret 6. festningsbataljon – Kongsvinger festning 1903-1916Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0417Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0416/0001. (2267) Hemmelig: Dokumenter fra unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige – ForsvarsdepartementetRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0026/0002. Betenkinger fra KongsvingerkommisjonenRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0038/0001. Kongsvingerkommisjonen, betenkingRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0025. Forpleiningsplan for Kongsvinger festning 1920 – hemmeligstempletRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0028. Dokumenter tilknyttet artillerietRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0036. Saksarkiv 1916-1940Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0037. Skriv fra 19. artillerikompani og Kongsvinger festningRiksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0031. Kongsvingers sivile og militære luftvernRekrutering for den norske arme 1905, Forsvarsdepartementet, 1906Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie bind III: Fra skarpskytterregiment til heimevern, Kongsvinger festning, 1987, nb.noLars Erichson: Det svenske militæret og unionsoppløsningen, Forsvaret i 1905, Norges forsvarsforening, 2005Henrik Kristian Borchgrevink: Fra grensevakten ved Kongsvinger festning 1905, Aschehoug forlag,1929, nb.noKnut Werner-Hagen: Norske landmilitære planer i 1905, Krigsskolen, 2006Nils Vigeland: Kongsvinger 1854-1954, Kongsvinger kommune, 1954, nb.noGeneralstaben: Betækning af 31te August 1905 fra generalstabkommissionen angaaende grænsebefestningerne, Grøndahl & Søns bogtrykkeri, 1905

Vi drar over 200 år bakover i tid og møter bøndene på Magnor og den “ulveplagen” som de opplevde. Men de samme bøndene hadde neppe trodd at de selv, og deres hverdag, skulle leve videre i én spesiell reisedagbok. Professor Thomas Robert Malthus' nedtegnelser fra 1799 finner vi i  “Reisedagbok fra Norge 1799”. Den gir oss et unikt innblikk i hvem folk var, hvordan de tenkte og hvordan livet var ute på bygdene for 225 år siden.Kilder:Anita Krok: En professor i ulveland, Glåmdalen 18/2, 2017Anita Krok: Ulvejakt med åte og gevær, Glåmdalen 18/2, 2017 Anita Krok: Ny jaktforordning fra danskekongen i 1733, Glåmdalen 18/2, 2017Thomas Robert Malthus: “Reisedagbok fra Norge 1799”, Cappelen, 2005. nb.noNorges Bank priskalkulator, norges-bank.no/Grini gård, lokalhistoriewiki, lokalhistoriewiki.no Fidekomiss, Store Norske leksikon, snl.noNiels Quist Lasson, lokalhistoriewiki, lokalhistoriewiki.noDet Ankerske fideikomiss, lokalhistoriewiki, lokalhistoriewiki.noReisebrev fra Lisa Rokkan: Skottland - om villkatter og the most wonderful time of the year: Seal season, leienbiolog.noSSB: Folketallet, www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningenMiljødirektoratet: Små variasjoner i tap til rovvilt de siste år, www.miljodirektoratet.no

Vi dykker ned i fortida og finner ut alt du ikke trodde om påsken i gamle dager. Feiringen av påsken, slik vi kjenner, er ganske ulik den som våre forfedre hadde. Ikke alt er like delikat. Vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid før grøt med silde-smak var én av de mange spesielle retter som folk spiste under påsken. Mange av oss ville i dag sagt nei til en slik servering. Visste du også at det tidligere, da var helt normalt å bli banket og slått, fordi det var langfredag. Kilder:Lisbeth Chumak: Høytid med tradisjoner, Solør-Odal tidsskrift for lokalhistorie. Nr. 1/2006, Anno museum, 2006Jorunn Engen: Eidskog bygdebok. Bind 3: Gnr. 34-52. Eidskog: Eidskogkommune, 1988, nb.noJorunn Engen: Eidskog bygdebok. Bind 5: Gnr. 61-73. Eidskog: Eidskogkommune, 1996, nb.noPål Furuberg: Slekter på Mo i Grue på 1700-tallet, Slækt & slekt,  Solør slektshistorielags tidsskrift nr. 2/1995  Ørnulf Hodne: Påske - tradisjoner omkring en høytid, Grøndahl og sønn, 1988, nb.noØrnulf Hodne: Kjærlighetsmagi: Folketro om forelskelse, erotikk og ekteskap,  Cappelens forlag,1994, nb.noBirger Kirkeby: Nord-Odal bygdebok. Bind 5: Gards og slektshistorie for Mo sogn III og tillegg til bind I-IV. Nord-Odal: Nord-Odal kommune, 1977, nb.noGunnar Mandt: Brandval-boka. Bind 2: Gardshistorie, Kongsvinger kommune, 1968, nb.noInger Rønaasen: Grueboka: Gardsnr 22 Voll-Vollermoen, Solør slektshistorielag, 2001, nb.no.Håvard Skirbekk: Tru og tenkjemåte: Folkeminne frå Nordre Solør samla 1923-1930, Noregs boklag, 1980, nb.no.Knut Ola Storbråten: Påsketradisjoner i Odalen, Solør-Odal tidsskrift forlokalhistorie. Nr. 1/2005, Anno museum, 2005Ole Svendsen: Solør og Solørfolket, Indlandspostens trykkeri, 1926, nb.noRiksarkivet: Privatarkivet etter Andreas Faye. NFS Andreas Faye avskrift, s. 390. SIN1178.

Postkort-ordningen kom til Norge i 1871 og det ble med tiden veldig populært. Den meget unge Eberhard Bredesen Oppi forlot plassen Oppi i Hof i Solør i det han sto og gikk i. Han dro inn til hovedstaden Christiania - og han ble til noe. Eberhard B. Oppi, som han nå kalte seg, svingte seg opp både med eget postkortforlag, kunstforlag og et boktrykkeri. Han ble en godt aktet borger i Christiania - senere Oslo - og latvisk konsul.Kilder:Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind 2, Gards- og slektshistorie for Sør-Jara og Mosogn, nb.noFra Norges Næringsliv: dets mænd og institutioner ved begyndelsen af det 20. aarhundrede. 4: Den grafiske branche, 1915, nb.noMorgenbladet, torsdag 15. desember 1921, nb.no“Norges musikhistorie”, Eberhard B. Oppi - kunstforlag, 1921, nb.noTrestjerneordenen, wikipedia.noHedemarkens Amtstidende, lørdag 17. november 1928, nb.noAkers-posten, 25. september, 1939, nb.noEberhard Bredesen Oppi, lokalhistoriewiki.noEberh. B. Oppi (forlag), lokalhistoriewiki.noKeysers gate, lokalhistoriewiki.noBlysats, Store Norske Leksikon, snl.noFolketellingen 1891, 1900, 1920, Arkivverket.noIvar Ulvestad, Miriam Edmunds: Norske postkort: Kulturhistorie og samleobjekter, Damm, 2005, nb.noNutta Haraldsen: Norske Postkort, Norgesforlaget, 2018www.begravdeioslo.no/Anita Krok: Derfor sender historiker Oskar (27) julekort i posten: – Fordi det virkelig er hyggelig!, Glåmdalen, 11.desember, 2022, glomdalen.noAnders Kristiansen: “Søndagssplitten – «Der var opdrift i ham» – Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk”, 26. november 2023, https://pennenermektigere.no

I 1971 hadde Martin Bakåsmoen drevet Sønsterud Gjestgiveri i fire år og gitt det et meget godt rykte som bevertningssted. Lørdag 13. november i 1971 ble den populære og hyggelige vertshusholderen funnet død samme sted. Sønsterud lå og ligger litt øst for tettstedet Flisa. Da politiet kom til stedet denne dagen, var de raske med å konkludere at Martins død var en ulykke. Men så begynte ryktene i bygda å svirre. Kilder:Glåmdalen mandag 15. november 1971Glåmdalen torsdag 18. november 1971Arbeiderbladet fredag 19. november 1971Østlendingen lørdag 20. november 1971Glåmdalen lørdag 20. november 1971Arbeiderblad mandag 22. november 1971Østlendingen 23. november 1971Østlendingen onsdag 24. november 1971Glåmdalen tirsdag 30. november 1971Glåmdalen onsdag 10. mai 1972Glåmdalen lørdag 26. februar 1972Glåmdalen 25. mai 1972

Poteten reddet mange, fordi den ga folk sikre og gode avlinger. Samtidig som menneskene ble mindre sårbare for nød, lurte det en skygge: Da potetdyrkingen tok seg opp, gjorde også hjemmebrenning og drukkenskap det samme. Mye av potetavlingen gikk til å brenne sprit. Drukkenskapen skapte også sosial elendighet. Vi skal i dag tilbake da det var mer lovløse tilstander, det vil si forbudstid, hjemmebrenning og smugling.Kilder:Anita Krok: Ikke alle vet at Vinmonopolet er åpent på valgdagen: – Det er noen som har spurt, ja, Glåmdalen, 13. september 2021Christine Myrvang: «Et ekte vin-monopol», norgeshistorie.no, 2015Lars Ovlien:  De reiste gjennom Kongsvinger, Ovlien og sønn, 2014Olav Nærland Hamran: Det egentlige drikkeonde: Måtehold i etterforbudstida, Universitetet i Oslo, masteroppgave i historie, 2005Per Ole Johansen: Den illegale spriten: Fra forbudstid til polstreik, Unipub, Oslo, 2004Per Fuglum: Brennevinsforbudet i Norge, Tapir, Trondheim, 1995Per Ole Johansen: Brennevinskrigen: en krønike om forbudstidens Norge.Oslo: Gyldendal, 1985A.T. Kiær:  Edruelighetsforholdene i Norge i 1932 og 1937: på grunnlag av politiberetninger fra 1932 og oplysninger innhentet av Statens edruelighetsråd for 1936-37 samt offisiell statistikk. Oslo: Landsrådet for edruelighetsundervisning, 1939Aftenposten, tirsdag 29. mai 1934Aftenposten, onsdag 30. mai 1934Østlendingen, lørdag 8. november 1924Arbeider-Avisa, mandag 27. oktober 1924Arbeidets Rett, onsdag 3. desember 1924Wilhelm Keilhau: Det norske folks liv og historie gjennem tidene, Aschehoug, 1929, nb.no

Dagens historie starter med Ingeborg Dorothea Flor Aagaard på Grue vestside. Hun ble bortgiftet i en alder av 16 år. Historien hennes korte liv ble også utrolig nok funnet i noen få linjer i en gammel kokebok. Da Ingeborg satte sitt tredje barn til verden, som var det tredje på like mange år, ble hun syk og døde kort tid etterpå. Da var det bare én måned før hun selv skulle ha fylt 19 år. Men den vesle, nyfødte gutten hennes, han skulle én dag bli Eidsvollsmann.Kilder:Anita Krok: Historien bak historien, Glåmdalen, 31.05, 2015, www.glomdalen.noEidsvollsdamer: http://eidsvoldsdamene.net/xl-ingeborg-dorothea-aagaard/Fra hånd til hånd gjennom 300 år - https://kokekunst.tumblr.com/Eidsvoll1814.noHans Marius Trøseid, medforfatter Harald Hveberg: Grueboka: gards-, bosetnings- og slektshistorie: Gardsnr 81-90 : Svinøre – Fuglerud, Solør slektshistorielag, 2000, nb.noCamilla Collett: Amtmannens døtre, roman, opprinnelig utgitt i 1854 og 1855, innledning av Torill Steinfeld, Gyldendal 1992, nb.noOscar Wergeland: Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, maleri, 1885Jacob Munch: Portrett av Andreas Aagaard Kiöning, malt etter 1835, digitalmuseum.no

Et lik med skuddskader ble gravd opp fra ei myr på Magnor for over 100 år siden. De norske avisene slo saken stort opp og kalte det rovmord. Denne historien handler om dobbeltmorderen Karl Johan Johansson. Sykkelen han stjal, var verdifull. En ny sykkel kostet i 1919 den samme som en industriarbeider tjente i løpet av ett år. Drapssaken forteller også noe annet -  hvordan Norge og Sverige behandlet omstreifere og tatere for 100 år siden.Kilder:Anita Krok: Morderen som tok sykkelen, Glåmdalen, 6. juli, 2019“När järnvägen förendrade Sverige”, podkast, Historia.nu med Urban Lindstedt, episode 54, 12. juni 2019“Sykkelen er menneskets mest perfekte oppfinnelse”, Aftenposten, 22. november 2014Knut Kjeldstadli (red): “Norsk innvandringshistorie”, bind 2, Pax, 2003Hedemarkens Amtstidende 30. mai 1919, nb.noNya Wermlands tidningen fra 30. mai til 7. august 1919Glommendalens Social-Demokrat, 5. juni 1919, nb.noAkershus Social-Demokrat, 5. juni 1919, nb.noTeledølen, 7. juni 1919, nb.noKirkebok for Eidskog, 1919Stockholmskällan, https://stockholmskallan.stockholm.se/

Alf Olai Adorsen fra Våler og Rolf Erik Christoffersen fra Sør-Odal vokste opp her i skoglandet, som vi ofte kaller distriktet vårt. Da de to var blitt konfirmert, forlot de både skogen og barndomshjemmet, for å dra til sjøs. Nå skal vi møte dem som ble kalt skogsmatrosene - altså krigsseilerne. Til sammen seilte 30.000 krigsseilere i handelsflåten under den andre verdenskrig. Dette er historien om to av dem.Kilder:Det Norske Krigsseilerregisteret, https://www.krigsseilerregisteret.noDet Norsk-Amerikanske krigsseiler-prosjektet «Warsailors», https://www.warsailors.com/Hjalmar Svennevik: Norske gardsbruk: Hedmark fylke. 3, Forlaget Norske Gardsbruk AS, 1970Gabriel Berg: Norges skibsførere 1935-1953, Paul T. Dreyers forlag, 1954Sverre Hansen: Nortrashipflåtens skyttere 1941 til 1946, Rotatrykk, 1989Kjell-Ragnar Berge: Krigsseglarar, Selja forlag, 2008Ukjent: Krigsforliste norske skip: 3. september 1939 - 8. mai 1945, Sjøfartskontoret, Grøndahl & søn, 1949Ording, Arne. (1949-1951). Våre falne: 1939-1945. Oslo: Den norske stat. Bind 1-4Carlett, Ronald. (1992). Under Hazardous Circumstances: A register of awards of lloyd´s war medal for bravery at sea 1939-1945. Dallington: The Naval and Military PressRiksarkivet: Londonregisteret. S-2081 – Det norske innskudds- og trekkontor i Oslo, serie Fe – «Londonregisteret»Riksarkivet: Forsvarets dekorasjonsregistre. RA/RAFA-5156: Forsvaret, KrigsdekorasjonskansellietRiksarkivet: Døde 1951–2014Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 11. juni 1938Glåmdalen, tirsdag 14. april 1959Glåmdalen, fredag 20. juli 1990

Peder Sæther ble født i i 1810 og var yngste sønn på gården Nordstun Sæther på Disenå. Da han var 22 år, emigrerte han til USA. Han var kløktig og sto bak opprettelsen av det som skulle bli både Bank of California og Berkeley University i California i USA. Sæter var en samfunnsbygger. I delstaten California var han pioner for at like rettigheter skulle gjelde både slaver, kvinner og barn. Han brant også for å gi unge mennesker utdanningsmuligheter.Kilder:Peder Gammeltoft: Mysteriet Peder Sæther, På Høyden, Universitetet i Bergen, pahoyden.no, 14. april 2023Terje Sundby: Odølingen som grunnla et av verdens mest kjente universiteter, Glåmdalen, 31. desember 2019 Kari Gjerstadberget: Klassereisen fra Disi til California, Glåmdalen, 7. februar 2011Skrev bok om odølingen som var med å grunnla Berkeley,  NTB/NRK.no/innlandet, 13. januar, 2011Karin Sveen: “Mannen i Montgomery Street: Portrett av en norsk emigrant”, roman, Oktober forlag, 2011Thor Martinsen: I skyggen av Saether tower, Glåmdalen, 18. desember, 1999University of California, Berkeley, www.timeshighereducation.com

I forrige episode forlot vi et beleiret Kongsvinger anno 1808. Napoleon herjet ute på kontinentet, mens svenskene, de gravde skyttergraver og bygde skanser i traktene rundt Vingersjøen. Dette var Skinnarbøl-linjen, det vil si en svensk serie av forsvarsverk langs østsiden av Glomma. Målet var Kongsvinger festning og med det en norsk overgivelse. Men nordmennene hadde andre planer, de skulle jage svenskene ut, koste hva det koste vil. Dette er episode to av to.Kilder:Angell, Henrik. (1995). Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Kristiania, AschehougBergsgård, Arne. (1941). Folket og krigen i 1814, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219. Bergsgård, Arne. (1945). Året 1814, bind II. Oslo: Aschehoug.Lowzow, H. D. (1895). Kampene foran Kongsvinger. Kristiania: Bentzen boktrykkeri. Statsarkivet i Hamar. Arkiv: Fylkesmannen i Hedmark. Serie: Saksarkiv ordnet etter organets hovedsystem. Serie: Brev fra fogdene. Stykke: Brev fra fogden i Solør og Odalen. (L0633). Statsarkivet i Hamar. Arkiv: Fylkesmannen i Hedmark. Serie: Saksarkiv ordnet etter organets hovedsystem. Serie: Brev fra fogdene. Stykke: Brev fra fogden i Solør og Odalen. (L0634).

Stedsnavnet Skinnarbøl er kanskje mest i dag for "det rosa grenseslottet". I 1808 stod det ikke noe praktbygg på Skinnarbøl - for lokalt ble Skinnarbøl-navnet opphavet til det svenske kommandosenteret med samme navn: Skinnarbøl-linjen. Dette var en serie med ulike svenske forsvarsverk som gikk langs østsiden av Glomma. Disse skulle igjen sperre mot en norsk fremrykning og et norsk motangrep. Dette er episode én av to.Kilder:Angell, Henrik. (1995). Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Kristiania, AschehougBergsgård, Arne. (1941). Folket og krigen i 1814, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219. Bergsgård, Arne. (1945). Året 1814, bind II. Oslo: Aschehoug.Lowzow, H. D. (1895). Kampene foran Kongsvinger. Kristiania: Bentzen boktrykkeri. Statsarkivet i Hamar. Arkiv: Fylkesmannen i Hedmark. Serie: Saksarkiv ordnet etter organets hovedsystem. Serie: Brev fra fogdene. Stykke: Brev fra fogden i Solør og Odalen. (L0633). Statsarkivet i Hamar. Arkiv: Fylkesmannen i Hedmark. Serie: Saksarkiv ordnet etter organets hovedsystem. Serie: Brev fra fogdene. Stykke: Brev fra fogden i Solør og Odalen. (L0634).

Borghild Bryhn Langaard er Kongsvingers største operasangerinne gjennom tidene. Hun slo gjennom på Covent Garden i London, turnerte over hele Europa og sang på til sammen åtte språk. Hun var i sin tid en meget berømt grammofonstjerne. Borghild turnerte ute på de europeiske operascener i ti år før hun forsvant. I dag er en egen veg oppkalt etter henne i Marikollen i Kongsvinger. Borghild var gift tre ganger, vet vi, men hvem var hun?Kilder: Håndskriftsamlingen i NasjonalbiblioteketTeatermuseet, Oslo MuseumAftenposten 1906-1939, nb.noDagbladet 21/111939, nb.no, Norsk biografisk leksikon/Store norske leksikon, nbl/snl.no, Olaf Brynn: Kongsvinger, 1929, nb.noNils P. Vigeland: Kongsvinger,1954, nb.no Arkivverket, folketelling 1875 og 1900 JP Wearing: The London Stage 1900-1909: A calendar of plays and players, bok Finn Benestad-Dag Scheldrup-Ebbe: Edvard Grieg, mennesket og kunstneren, Aschehoug, 1980, nb.noRoald Amundsen: Sydpolen, 1912 i “Roald Amundsens dagbøker fra Sydpolsekspedisjonen 1910 – 1912”, Fram-museet, bok, 2011Anita Krok: Hun flammet opp, sang og forsvant, Glåmdalen, lørdag 6. januar 2018, e-avisaAnita Krok: – Jeg vil aldri synge offentlig mer, Glåmdalen, lørdag 6. januar 2018, e-avisaFru Borghild Bryhn Langaard Brunelli, begravdeioslo.noErmanno Gennaro Nicola Berniamino Brunelli, sveaas.net

Kongsvinger festning som en tysk fangeleir utpå høsten i 1939. Kommandant Hoch Nielsen på festningen hadde en relativt stor stab som var satt til  å passe på tyskerne. Allerede 1. desember 1939 var dette blitt formalisert. Meningene blant Kongsvinger-folk flest, på det tyske nærværet i byen, var mildt sagt delt. Vi er nå kommet fram til tiden da det var kun var måneder igjen før krigen kom til Norge og Kongsvinger. Dette er episode to av to.Kilder: Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 – Forsvaret, Kongsvinger festning kommandantskapets sakarkiv. Arkivet.Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Bind III. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, nb.no.Haarr, Geir. (2018). Nøytralitetens pris - Altmark-saken i februar 1940 og dens betydning for Norges nøytralitet. Oslo: Commentum.Eriksen, Henning. (1999). Vinger kirke 1699-1999: Fra garnisonskirke til soknekirke, Kongsvinger- Vinger menighetsråd, 1999, nb.noIndlandsposten 6. november 1939, nb.noIndlandsposten 16. november 1939, nb.noIndlandsposten 18. november 1939, nb.noIndlandsposten 22. november 1939, nb.noIndlandsposten 18. desember 1939, nb.noIndlandsposten 23. desember 1939, nb.noIndlandsposten 27. desember 1939, nb.no.Indlandsposten 20. januar 1940, nb.no. Hedemarkens Amtstidende 1. desember 1939.Hedemarkens Amtstidende 12. februar 1940.Hedemarkens Amtstidende 20. februar 1940.Kongsvinger Arbeiderblad 16. februar 1940.Kongsvinger Arbeiderblad 1. april 1940.Historiker Oskar Aanmoen vil rette en stor takk til Bremen Statsarkiv og Nederlands Krigshistoriske Samfunn. Begge har bidratt med opplysninger og bilder tilknyttet avsnittet om hva som skjedde med tyskerne etter at de forlot Kongsvinger.

Krigen kom til Norge den 9. april 1940 - og til Kongsvinger den16. april samme år. Men visste du at det allerede i 1939 kom tyske nazi-styrker til Kongsvinger? Det var til sammen hele 37 tyske soldater innom Kongsvinger festning, og disse var fanger i forkant av selve krigsutbruddet. 24 av soldatene forble internert her på festningen i mange måneder. Hvorfor skjedde dette, og hvem var disse soldatene? Dette er episode én av to.Kilder: Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 – Forsvaret, Kongsvinger festning kommandantskapets sakarkiv. Arkivet.Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Bind III. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, nb.no.Haarr, Geir. (2018). Nøytralitetens pris - Altmark-saken i februar 1940 og dens betydning for Norges nøytralitet. Oslo: Commentum.Eriksen, Henning. (1999). Vinger kirke 1699-1999: Fra garnisonskirke til soknekirke, Kongsvinger- Vinger menighetsråd, 1999, nb.noIndlandsposten 6. november 1939, nb.noIndlandsposten 16. november 1939, nb.noIndlandsposten 18. november 1939, nb.noIndlandsposten 22. november 1939, nb.noIndlandsposten 18. desember 1939, nb.noIndlandsposten 23. desember 1939, nb.noIndlandsposten 27. desember 1939, nb.no.Indlandsposten 20. januar 1940, nb.no. Hedemarkens Amtstidende 1. desember 1939.Hedemarkens Amtstidende 12. februar 1940.Hedemarkens Amtstidende 20. februar 1940.Kongsvinger Arbeiderblad 16. februar 1940.Kongsvinger Arbeiderblad 1. april 1940.Historiker Oskar Aanmoen vil rette en stor takk til Bremen Statsarkiv og Nederlands Krigshistoriske Samfunn. Begge har bidratt med opplysninger og bilder tilknyttet avsnittet om hva som skjedde med tyskerne etter at de forlot Kongsvinger.

Dronning Sophie tilbrakte til sammen 11 somre på «grenseslottet» Skinnarbøl utenfor Kongsvinger. Det var en sosial begivenhet av dimensjoner da hun kom til Kongsvinger: Innbyggerne stilte i finklæme, Kongsvinger stasjon var pyntet og Vinger Musikkforening spilte «Kongesangen». For hadde ikke dronning Sophie stått så trofast ved nordmennenes side i unionens siste ti-år, ville det trolig blitt et mye mer dramatisk brudd med Sverige i 1905.Kilder:Oskar Aanmoen: “Karl XV - den glemte monark”, 2020Kari Gjerstadberget: “Sanatoriet Gjøsegården - en pioners kamp mot tuberkulosen”, 2007Lisbeth A. Chumak: Dronningen som vernet om freden, Solør-Odal nr 2 2005Anita Krok: Dronninglist og kongemakt, Glåmdalen, 2. juni, 2005, nb.noOddbjørn Sørmoen: “Dronningsomre” temahefte, Tidsskriftet Solør-Odal, 1990Anne Riiber: “Dronning Sophie”, Lutherstiftelsen 1958, nb.noSophies Minde: “Vår historie”, hjemmesidenut.no: Dronningens utsikt

Julenissen er en hyggelig gammel mann, han har hvitt, langt skjegg, rød lue og deler ut gaver til de små. Men slik var det ikke før. Da hadde vi både skogsnisser, husnisser, låvenisser, kystnisser, bergenisser, skipsnisser og kirkenisser. Den aller verste av dem var bergenissen. Slik startet skikken med å sette ut grøt til nissen på låven. Folk satte ut mat i ren frykt, fordi de var redde for hva bergenissene kunne finne på av pøbel og ugagn.Kilder:Trude Monssen: Våre juletradisjoner, Cappelen forlag, 2002Vidar Bergset: Heim til jul: Juletradisjoner gjennom tidene, Blaksæter forlag, 2019Per Holck: Merkedager og gamle skikker, Cappelen forlag, 1993, nb.noØrnulf  Hodne: Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner, Cappelen forlag, 1996, nb.noRiksarkivet: Privatarkivet etter Magnus Brostrup Landstad.Eventyr og sagn. Norsk folkeminnesamling, Universitetet i Oslo, URL: https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?fylke=7

Lussinatten, den 13. desember, ble i gamle dager kalt for årets lengste og farligste natt. Det var også en magisk natt, for da kunne dyrene snakke. Lussi Langnatt er en svært gammel og norsk markering. Da kom også Lussifæren, et selskap av menn og kvinner med hester, farende over himmelen. Disse var gjengangere og avdøde urostiftere fra det lokale bygdesamfunnet. Kilder:Kristin Støle Kalgraff: Lussi langnatt - den farligste natten i året, Universitetet i Stavanger, forskning.no, 2010Ørnulf Hodne: “Vetter og skrømt i norsk overtro”, Cappelen, 1995, nb.no Peter Nicolay Arbo: “Åsgårdsreien”, Nasjonalmuseet, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.B.06055Norske folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte ved Reidar TH. Christiansen. Norsk Folkeminnelag, Oslo 1925, nb.noLilit, Store Norske Leksikon, snl.noDemoner, Store Norske Leksikon, snl.noJólasveinarnir av Jóhannes frá Kötlum - http://notendur.snerpa.is/systaoggaui/jolasveinavisa.htm

I gamle dager var det stor variasjon på hvordan man utøvde sine juletradisjoner i vårt distrikt. Det var for eksempel egne regler for hvordan man satte opp juleneket og hvor mange kakesorter du skulle sette på bordet. I dag er julen i stor grad preget av juletradisjoner som oppstod på 1800-tallet. De var mer tilpasset et by-liv og et langt enklere liv enn det våre forfedre levde.Kilder:Trude Monssen: Våre juletradisjoner, Cappelen forlag, 2002Vidar Bergset: Heim til jul: Juletradisjoner gjennom tidene, Blaksæter forlag, 2019Per Holck: Merkedager og gamle skikker, Cappelen forlag, 1993, nb.noØrnulf  Hodne: Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner, Cappelen forlag, 1996, nb.noRiksarkivet: Privatarkivet etter Magnus Brostrup Landstad.Eventyr og sagn. Norsk folkeminnesamling, Universitetet i Oslo, URL: https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?fylke=7

Norsk julemat er både smakfull og fettfullt, men noe av det som virkelig skriker jul. Det er for mange høydepunktet av julefeiringen. Men har du hørt om døler, tjælknøl, dugurd eller kanskje øllebrød? Visste du for eksempel at orientalsk te ble brukt som for-drink på julaften før i tiden? Vi har tatt et dykk ned i historien og smaker verbalt på gamle, lokale julemat-tradisjoner her i distriktet.Kilder:Trude Monssen: Våre juletradisjoner, Cappelen forlag, 2002Vidar Bergset: Heim til jul: Juletradisjoner gjennom tidene, Blaksæter forlag, 2019Per Holck: Merkedager og gamle skikker, Cappelen forlag, 1993, nb.noØrnulf  Hodne: Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner, Cappelen forlag, 1996, nb.noRiksarkivet: Privatarkivet etter Magnus Brostrup Landstad.Eventyr og sagn. Norsk folkeminnesamling, Universitetet i Oslo, URL: https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?fylke=7

En gang sto det en stavkirke i Hof, den var viet til Sankt Olav og lå langs pilegrimsvegen opp til Nidaros. Der lå helgenskrinet til Sankt Olav. Ifølge historiker Oskar Aanmoen var dette den fjerde stavkirken i rekken bygd på samme sted. Det som kunne vært én av distriktets største severdigheter - og den eneste stavkirken på Østlandet, ble revet i 1861. Her ble det i stedet bygd et kapell. Kilder:Oskar Aanmoen: Gamle Hof stavkirke - samfunn og folk, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 2/2016, digitalt på Acedemia.euStavkirke, Store norske leksikon, snl.noSnorre Sturlasson: Heimskringla, eller Norges kongesagaer: Olav den Helliges saga, nb.noIngegerd Olovsdotter - den hellige Anna av Holmgard, katolsk.noHellig Olav - en brobygger mellom Øst og Vest, stolavsmenighet.info

Slaget ved Lier under felttoget mot Norge var 2. august i 1814 mellom et svensk korps under kommando av oberst Carl Pontus Gahn og en norsk styrke under kommando av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs. Det svenske angrepet var resultatløst og Krebs besluttet å forfølge de svenske troppene til generalmajor Gahn og de svenske troppene først til Matrand - og deretter til Skotterud.Kilder: Per Erik Rastad: «Litt om mennesket Andreas Samuel Krebs», Kongsvinger-Vinger historielag, hjemmesidenPer Erik Rastad: «Kongsvinger festnings historie», nb.noKarsten Alnæs og Trond Hagerud: «Grunnlovens krigere» Kongsvinger festnings venner, 2014«Helten fra Lier, Matrand og Skotterud: Andreas Samuel Krebs 1766-1818, digitalfortelling, Glåmdalen/Gamle Øvrebyen vel, 2014Henrik Angell: «Syv-aars krigen for 17. mai 1807-14, Kristiania, 1914, nb.noLudvig Daae: «Det gamle Christiania», 1924, nb.noSengeteppe, uidentifisert artist, kjøpt av (fru) Else Krebs, trolig 1814, nasjonalmuseet.no«14 generationer med rod i marsken Herredsfoged Troels Winther og hans efterslægt - og andre sønderjyske slægter,  troelswinther.dkHenrik J. Krebs: Slægter af navnet Krebs, Fh. August Bangs Forlag Ejvind Christensen, København, 1935, slaegtsbibliotek.dk

Andreas Samuel Krebs er en av Norges mest kjente militære skikkelser fra svenskekrigene i årene 1808 til 1814. Oberst Krebs, som vi kaller ham, var kommandant på festningen fra 1810 – 14 og han er én av de få legendariske, militære skikkelsene fra 1814-krigen. Oberst Krebs har en minnebauta både på Matrand, Skotterud og på Krist kirkegården i Oslo. Vi møter en ung mann fra dagens Nord-Tyskland - som kanskje var ment til å bli prest, som faren sin.Kilder: Per Erik Rasta: «Litt om mennesket Andreas Samuel Krebs», Kongsvinger-Vinger historielag, hjemmesidenPer Erik Rastad: «Kongsvinger festnings historie», nb.noKarsten Alnæs og Trond Hagerud: «Grunnlovens krigere» Kongsvinger festnings venner, 2014«Helten fra Lier, Matrand og Skotterud: Andreas Samuel Krebs 1766-1818, digitalfortelling, Glåmdalen/Gamle Øvrebyen vel, 2014Henrik Angell: «Syv-aars krigen for 17. mai 1807-14, Kristiania, 1914, nb.noLudvig Daae: «Det gamle Christiania», 1924, nb.noSengeteppe, uidentifisert artist, kjøpt av (fru) Else Krebs, trolig 1814, nasjonalmuseet.no«14 generationer med rod i marsken Herredsfoged Troels Winther og hans efterslægt - og andre sønderjyske slægter,  troelswinther.dkHenrik J. Krebs: Slægter af navnet Krebs, Fh. August Bangs Forlag Ejvind Christensen, København, 1935, slaegtsbibliotek.dk

Birgitte Lure og Åse Bøler levde begge to en gang i vårt distrikt. Begge to ble dømt som trollkvinner og brent på bål. Birgitte og Åse ble dessuten henrettet av den samme bøddelen. En trolldomsprosess mot et menneske kunne ofte dra flere andre personer med seg i dragsuget. Påfallende ofte var også kvinnene som anga andre personer, selv blitt torturert på forhånd. Og dem som ble anklaget for trolldom, hadde også et påfallende fellestrekk: De var fattige, gamle kvinner.Kilder: Birgitte Lure År: 1619 Fylke Hedmark Sted: Grue Kilde: NDH 2. R. VI, 1622, s. 233-240, https://www.trolldomsarkivet.uio.no/Åse Bøler År 1637 Fylke: Akerhus Sted: Nes,Kilde: RK. Lr., Akershus len 1636-1638, pk. 132, https://www.trolldomsarkivet.uio.no/Harald Hveberg: Grueboka 1: Bygda, 1948, nb.noHans Eyvind Næss: Trolldomsprosessene i Norge på 1500-1600-tallet: En retts- og sosialhistorisk undersøkelse, Avhandling (dr. philos.), Universitetet i Oslo, 1981, nb.noGunnar W. Knutsen: Trolldomsprosessene på Østlandet: En kulturhistorisk undersøkelse”, Tingbokprosjektet, 1998, nb.no “Månedens dokument: Christian IVs Norske Lovbog” april 2004, riksarkivet.noTrolldomsprosessene i Norge, Store norske leksikon, snl.noVannprøven, Store norske leksikon, snl.noNes eskadron telthus, solgt i 2003, Landsverneplan for forsvaret, Forsvarsbygg, forsvarsbygg.no Anita Krok: “Forhekset fortid”, Glåmdalen 8/4, 2009

Jørgen Young fra Skansgården i Vinger var 20 år da han slo seg opp fra «kramboddreng» til kjøpmann i hovedstaden og tjente gode penger på bondehandel, brennevinsbrenning og utskjenking. Han var også en dyktig eiendomsinvestor og ble til slutt den mest formuende kjøpmann i hele hovedstaden. Det vil si Norges rikeste mann. Da han var død, ble formuen taksert til å være en million speciedaler.Kilder: Lars Ovlien: Fra Skansgården til Youngstorget, Mitt Kongsvinger, 16. oktober 2021Thor Holt: Profetisk utelivsbaron, Glåmdalen, lørdag 26. juli, 2014 Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards og slektshistorie 1, 1972, nb.no«Vaterlandskogen», St. Hallvard, 1958 Vol. 36, nb.no

Jørgen Young ble født på Skansgården i gamle Vinger kommune i 1781. Han dro tidlig fra hjembygda Vinger og svingte seg opp til å bli en meget vellykket eiendomsmagnat i hovedstaden. Derfor ble han også kalt Vaterlandskongen. Men hvem var Jørgen Young, i sin tid Norges rikeste mann? Ting tyder på at han skygget unna all fokus på seg selv som person.Kilder: Lars Ovlien: Fra Skansgården til Youngstorget, Mitt Kongsvinger, 16. oktober 2021Thor Holt: Profetisk utelivsbaron, Glåmdalen, lørdag 26. juli, 2014 Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards og slektshistorie 1, 1972, nb.no«Vaterlandskogen», St. Hallvard, 1958 Vol. 36, nb.no

Engebret Christophersen var husmannsønnen fra Odalen som gikk til fots til hovedstaden, for å søke arbeid. Den driftige, unge mannen gjorde karriere som en dyktig kelner og gründet Engebret Café i Oslo. I dag er dette Oslos eldste restaurant. Det har vært et kulturelt sentrum og et samlingssted siden Engebret Christophersen åpnet dørene. Du hører også restauratør Kay Johnsen, som driver Engebret Café i dag sammen med sin kone.Kilder:Birger Kirkeby: Nord-Odal bygdebok, bind V: Gards- og slektshistorie for Mo sokn III og tillegg til bind I-V, nb.noEngebret Café, engebret-cafe.no,Gamle Logen, gamlelogen.nowww.begravdeioslo.no/

Boerkrigen har kommet helt i skyggen av både den amerikanske borgerkrigen og første og andre verdenskrig. Skandinavien korps besto av frivillige og vervede menn fra Norge, Sverige og Finland. De hadde til Sør-Afrika og vervet seg til kamp på boernes side. Én av dem var Marius Stormoen fra Mo i Nord-Odal. Hva fikk ham til å dra fra en praktfull gård med både kone og åtte barn?Kilder: Bjørn Sverre Hol Haugen på Odalstunets Facebook-side 2. desember, 2015Oskar Aanmoen: “Skandinaviens Korps - boerkrigens norske soldater”, academia.edu Berit Brenna: “Her bodde Odalens store sønn”, Glåmdalen, 20. desember, 1997Gunnar Tanga: Fra Årsberetning angående landbrukets fremme”, 1876, Solør-Odal 1972 nr 4, nb.noGunnar Tanga: “Harald Stormoen – odølingen som vart ein av dei største scenekunstnarar Noreg har fostra”, Årbok for Glåmdalen, 1951 Vol 10, nb.noBoere, Store Norske Leksikon, snl.noOslo kommune, Gravplassetaten, begravdeiosloDigitalarkivet

Jourhavende historiker Oskar Aanmoen fikk en vanskelig nøtt å knekke da ingen kunne forstå den gammelmodige skriften. Dette var ingen fysisk nøtt, men en gammel stein. Skriften var heller ikke kyrilliske bokstaver. Løsningen kom den dagen en kollega fra Universitetet i Oslo så "ø"-en i Støbner-navnet.Kilde: Anita Krok: “Da historiker Oskar (26) gravde seg ned i kildene, fant han den som hadde ligget i en tom grav under en veldig mystisk gravstein”, Glåmdalen 15/8 2021

Carl August Grevesmöhlen, Britta Maria Nybelin og to døtre forlot Stockholm og slo seg ned i dagens Øvrebyen i Kongsvinger. Grevesmöhlen spant nye intriger før ulykken rammet hele familien. Grevesmöhlens drøm om et mer rettferdig samfunn,  slo ut i full blomst i datteren Caroline Grevesmöhlen. Del 2 av 2. Kilder: Anita Krok: Spionen som ble kastet ut i kulden, Glåmdalen, 31/3, 2010Herman Lindqvist: “Jean Bernadotte: Mannen vi valde”, Albert Bonniers Förlag, 2009Yngvar Ustvedt: “Henrik Wergeland - en biografi”, Gyldendal, 1994Kurt Johansson: “Det fria ordets martyrer” fra “Heroer på offentlighetens scen: Politiker och publicister i Sverige 1809-1914”, Tiden förlag, 1987Gunnar Ohrlander: “Det ska fan vara dörrvakt i Himlen”, roman, Norstedts, 1987Urd, 2. oktober 1936Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok VIII, 1807-1811, översatt av Cecilia af KlerckerDigitalarkivet, digitalarkivet.noNorsk Skoletidende, 1886. nb.noBooppgjør etter Overdirektør Carl August Grevesmöhlen, Statsarkivet, HamarBiografiske opptegnelser om familien Grevesmühl og Grevesmöhlen, riksarkivet.seOslo kommune, Gravplassetaten, begravedeioslo.noRiksarkivet, Stockholm, kopi av kirkebøker

Carl August Grevesmöhlen var en ypperlig jurist, sjef for det hemmelige politi og Karl Johans PR-mann i kronprins-valget i Örebro i 1810. Hans intriger, provokasjoner og feider ble til slutt nok for Karl Johan. Grevesmöhlen ble utviste på livstid fra Sverige. Hvor går ferden? Karl Johan sender ham til Kongsvinger som sin egen spion. Del 1 av 2.Kilder: Anita Krok: Spionen som ble kastet ut i kulden, Glåmdalen, 31/3, 2010Herman Lindqvist: “Jean Bernadotte: Mannen vi valde”, Albert Bonniers Förlag, 2009Yngvar Ustvedt: “Henrik Wergeland - en biografi”, Gyldendal, 1994Kurt Johansson: “Det fria ordets martyrer” fra “Heroer på offentlighetens scen: Politiker och publicister i Sverige 1809-1914”, Tiden förlag, 1987Gunnar Ohrlander: “Det ska fan vara dörrvakt i Himlen”, roman, Norstedts, 1987Urd, 2. oktober 1936Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok VIII, 1807-1811, översatt av Cecilia af KlerckerDigitalarkivet, digitalarkivet.noNorsk Skoletidende, 1886. nb.noBooppgjør etter Overdirektør Carl August Grevesmöhlen, Statsarkivet, HamarBiografiske opptegnelser om familien Grevesmühl og Grevesmöhlen, riksarkivet.seOslo kommune, Gravplassetaten, begravedeioslo.noRiksarkivet, Stockholm, kopi av kirkebøker

Denne presten var ikke bare prest, men det i dag kaller investor, han ble også historisk, fordi han skrev distriktets aller første kirkebøker. Presten Tanche hadde en helt egen evne i å skaffe seg inntekter. Derfor kaller vi ham Onkel Skrue personlig.Kilde:Oskar Aanmoen: «Prest Nils Hansen Tanche», Tidsskriftet Solør-Odal nr 3, 2021

Hvorfor forsvant gravhaugene. De var det aller siste fysiske ekko og minner fra sagatida. Gravhaugene ruvet i landskapet og i det ellers så flate omlandet. Årsake til at de forsvant, skyldtes både en akutt mangel på dyrkingsjord og en gammel overtro vi fortsatt bar med oss.  Kilder: Oskar Aanmoen: «Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», 2022Kenneth Mellem: «Fant hodeskalle for over 100 år siden - slik kan den kvinnelige krigeren Erika ha sett ut», Glåmdalen, 15/11 2019Dalya Alberge: «Meet Erika the Red: Viking women were warriors too, say scientists», The Guardian, 2/11 2019«Viking Warrior Women»: National Geographics, regi Stuart Strickson, dokumentar, 2019 Mailan Solly: «Researchers Reaffirm Remains in Viking Warrior Tomb Belonged to a Woman», Smithsonian, 21/2, 2019Inger Marie Margrete Boberg: «Sagn og overlevering om oldtidshøjene i Horns herred», Fredriksborg Amt Aarbog for 1936 

Den aller første skarpretter i familien Lædel her i Glåmdalsdistriktet var Anton August Lædel. Etter ham kom i rett nedastigende linje tre generasjoner i bøddel-slekten Lædel. Deres yrke var fryktet og deres sosiale status lav. Hvem var de?KilderAnita Krok: «Kari (40) fra Brandval fødte i smug, kvalte ungen og ble halshogd på Galgebakken», Glåmdalen nett, 9. april, 2023 David Stenerud: «Familien Lædel var norgeshistoriens blodigste», ABC Nyheter, 26. mars, 2023Anita Krok: «Han ville ha verdens verste yrke”, Glåmdalen, 20. mai 2015Anita Krok: «Fytte rakkern», Glåmdalen, 4. april 2012Arno Berg: «Litt om skarpretterne i Oslo», St. Hallvard, Vol. 23, 1945 «Ligfundet i Kongsvinger», Indlandsposten, 17. august 1907, nb.no

Christian Astrup fra Våler ble fylkesfører for NS i Bergen og Hordaland, men 25. oktober 1942 skjedde en veldokumentert drukningsulykke i Åndalsnes, rikspropagandasjef Gulbrand Lunde og hans kone satt i samme bil som Astrup. Del 2 av 2.Kilde: «Christian Astrup - fra Våler til Quislings bord», Oskar Aanmoen, 2018

Christian Astrup fra Våler gjorde under krigen karriere i partiet Nasjonal Samling. Astrup var i praksis også arbeidsminister i NS-regjeringens siste måneder inntil frigjøringen den 8. mai i 1945.  Del 1 av 2.Kilde: «Christian Astrup - fra Våler til Quislings bord», Oskar Aanmoen, 2018  

Krigssommeren 1814 sto secondløytnant Herman Bay med en tropp på 50 mann i vakttjenesten ved riksgrensen. Hans oppdrag var å skaffe underretning om fiendens stilling og planer. Han spilte høyt, men belønningen sto ikke i stil med hva han var blitt lovet.Kilder:Anita Krok: «Herman Bay: Spionen som kom fra Magnor», Glåmdalen 2. august 2014Karsten Alnæs og Trond Hagerud: «Grunnlovens krigere, Kongsvinger 1814», Kongsvinger festnings venner, 2014 Jorunn I. Engen: Eidskog Bygdebok, bind 5, 1996, nb.noPer Erik Rastad: «Kongsvinger festnings historie: Krigsårene 1807-1814», 1982, nb.noO. Delphin Amundsen: «Slektene Bay i Norge», Grødahl og sønn boktrykkeri, Oslo 1943, nb.noHalvdan Koht: «Løitnant Bay og affæren ved Matrand 1814», Historisk tidsskrift, Oslo, Universitetsforlaget, 1916, nb.no 

Maren Elisabeth Bang var født på Skansgården i Vinger og kunne levd et så vanlig, stille og borgerlig liv at vi aldri ville ha hørt om henne. Men da mannen hennes begikk underslag - måtte hun forsørge familien. Hun skrev det som ble Norges aller første trykte kokebok.Kilder:Maren Elisabeth Bang: «Sex, løgn og matoppskrifter», Historiske henrykkelser, 2002, NRK TV, digitalt Kokebokforfatter Maren Elisabeth Bang, Norsk biografisk leksikon, nbl/snl.no Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913, Store Norske Leksikon, snl.noMaren Elisabeth Bang (1797-1884), Lokalhistoriewiki.noEyvind Lillevold, Vinger bygdebok, bind 1, nb.noKongsvingerbanen, Store Norske Leksikon, snl.no

I dag feirer vi 17. mai med en egen podkast på dagen. Den 17. mai 1814 var den nye, norske Grunnloven erklært fullført og signert, men hva skjedde her i distriktet – og hvem var de første som feiret 17. mai? Selveste Henrik Wergeland hadde en viktig finger med i spillet lokalt. 17. mai 1945 var også den første feiringen etter fem år med okkupasjon. Vi har funnet ut hvordan folk feiret lokalt denne fredsvåren.Alle kildene til podkast-episoden er hentet fra artikler, aviser og nyheter hentet fra Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket, nb.no, digitalt,  Glåmdalen fra 8., 9., 18. og 19. mai 1945.

Den unge distriktslegen Andreas Christian Bull identifiserte Norges aller første polioepidemi i Odalen allerede i 1868. Da toget fra Kristiania stoppet på Skarnes stasjon den sommeren, var det med en livsfarlig og usynlig last om bord. 14 mennesker ble smittet av sykdommen, 12 av dem var barn. Kilder:Eilert Sundt: Om sædelighetstilstanden i Norge, bind 1, Pax forlag, 1968, nb.noÅsne Stolpe: «Dr. Juells Park – Historien bak navnet», Kongsvinger-Vinger historielags hjemmesideN. R. Bull: «Stamtavle over den trønderske slægt Bull», Albert Cammermeyers forlag, Kristiania,1886, nb.noTorkel Bache: «Andreas Christian Bull (1840-1920) og hans kartlegging av poliomyelitt», Tidsskrift for Den norske legeforening, 10. november 2000, digitaltKongsvingerbanen, Store Norske Leksikon, snl.no Anita Krok: «Polioen kom til Odalen med toget», Glåmdalen, 2. mai 2020 (papirutgaven)Anne Gro Pedersen: «100 år med redusert spedbarnsdødelighet», SSB Samfunnspeilet 3/2003, digitalt FHI.no